Overvekt og fedme blant barn og unge
|
|
- Knut Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overvekt og fedme blant barn og unge Evaluering av en sykehusbasert intervensjon rettet mot barn og unge med sykelig overvekt og veien videre. Sara-Rebekka Færø Linde, helsesøster Master i klinisk sykepleie-helsesøsterutdanningen Helsesøsterkongressen 2015 Bergen
2 Innledning 1 av 6 barn har overvekt eller fedme i Norge Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste ti årene, men det er tegn til at utviklingen har flatet ut hos barn Folkehelserapporten 2014.
3 Bakgrunn Barneklinikken (BKB) systematisk utredet og fulgt opp tilbudet var spesielt rettet mot barn med sykelig overvekt, hvor barnet hadde eller var i ferd med å utvikle komplikasjoner pga. sin overvekt. Det generelle kunnskapsgrunnlaget for valg av behandlingsmetode er mangelfullt.
4 Hensikt med studien Gjennomføre en systematisk evaluering av data fra pasientgruppen som har gått gjennom oppfølging på Barneklinikken Gi et viktig kunnskapsbidrag i forhold til å utvikle et evidensbasert behandlingstilbud til barn og unge med overvekt.
5 Hensikt med studien Undersøke effekten av en 2 års sykehus basert intervensjon for barn og unge med sykelig overvekt. Se på BMI som prediktor for behandlingsutfall. Se om kjønn eller alder er avgjørende for behandlingsutfallet hos den enkelte pasient.
6 Problemstilling Fører intervensjonen til en reduksjon av BMI SDS i løpet av en 2 års periode? Kan alder og kjønn predikere et behandlingsutfall?
7 Hva er sykelig overvekt? Overvekt og fedme hos voksne defineres ut fra kroppsmasseindeks (KMI=kg/m 2 ) For barn mellom 2 18 år er det nødvendig å bruke kjønns- og aldersjusterte grenseverdier (iso-kmi) (1). Klassifisering KMI Normalvekt KMI < iso-kmi 25 Overvekt KMI iso-kmi 25 Fedme KMI iso-kmi 30 Alvorlig fedme KMI iso-kmi 35
8 Hva er sykelig overvekt? Overvekt og fedme hos voksne defineres ut fra kroppsmasseindeks (KMI=kg/m 2 ) For barn mellom 2 18 år er det nødvendig å bruke kjønns- og aldersjusterte grenseverdier (iso-kmi) (1). Klassifisering KMI Normalvekt KMI < iso-kmi 25 Overvekt KMI iso-kmi 25 Fedme KMI iso-kmi 30 Alvorlig fedme KMI iso-kmi 35
9 Barn: Tiltak ved ulike vektkategorier Tiltaksnivå Klassifisering KMI Hovedtiltak 1 Normalvekt KMI< iso-kmi 25 Systemarbeid med fokus på strukturell og individuell helsefremmende og forebyggende virksomhet i kommunen 2 Overvekt KMI iso-kmi 25 Som nivå 1 med tillegg av: Individuell kartlegging og veiledning hos helsesøster 3 Fedme KMI iso-kmi 30 Som nivå 2 med tillegg av: Tverrfaglig samarbeid og ansvarsgruppe. Utredning hos fastlegen. Evt. henvisning til spesialisthelsetjenesten 4 Alvorlig fedme KMI iso-kmi 35 Som nivå 3 med tillegg av: Henvisning til spesialisthelsetjenesten (21)
10 Inklusjon kriterier Barn og unge med alvorlig fedme Barn med ett eller flere tilleggs sykdommer (i tillegg til BMI kriteriet) Barnet/familien måtte samtykke om de var motivert for og ønsket et 2 års-oppfølgingsprogram for å endre livsstil.
11 Eksklusjonkriterier Dersom vektnedgangen sannsynligvis kan forklares av andre faktorer enn behandlingen.
12 Intervensjonen Bestod i utredning og oppfølging poliklinisk Innebar en somatisk utredning av barnet Individuell samtale med lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom, fysioterapeut og psykolog. BEHANDLINGSPLAN
13 Behandlingsplan Vokse seg inn i normal vekstkurve for barn i vekst. Vektreduksjon på 1-2 kg/mnd for ferdigutvokste Aktivitetsmål Begrense skjermtid Kostholdsråd
14 Oppfølging Måling av høyde og vekt hver måned av sykepleier Barnelege hver 6.mnd Blodprøver hvert år
15 Kontrollgrupper? BMI SDS data 2 år ble innhentet via journalsystemet før oppstart intervensjon og 4 år etter oppstart (2 år etter avsluttet intervensjon) Kompensere for manglende kontrollgruppe og kvalitetssikre intervensjonen ytterligere.
16 46 barn startet behandlingen 36 gjennomførte hele intervensjonen 8 droppet ut BMI måling 2 år etter intervensjonen (n 26) BMI måling 2 år før intervensjonen (journalsøk) (n 34) 2 pas. gjennomført bariatrisk kirurgi 6 pas. ikke funnet data på 2 år etter 2 ble ekskludert fra datasettet grunnet annen sykdom
17 Data analyser og statistiske metoder Paret T-test 1) For å se om BMI SDS forandret seg for hele gruppen og for spesielle aldersgrupper 2) Ble beregnet på to tidsperioder: -2-0år og 0-2år Multiple regresjonsanalyse 1) For å vurdere en eventuell sammenheng mellom BMI SDS forandringer som utfall, og kjønn og alder som prediktor 2) Forandringer i BMI SDS før, under og etter behandling
18 Resultater Gjennomsnittlig BMI SDS ble redusert fra 3.06 (SD 0.6) fra oppstart intervensjon til 2.97 (SD 0.9) ved avsluttet 2 års intervensjon. Barn under 12 år viste signifikant reduksjon i BMI SDS gjennom hele den 2 års lange intervensjonen. De over 12 år hadde ingen signifikant reduksjon. Det er ikke vist signifikant sammenheng mellom behandlingsutfall og kjønn.
19 Resultater
20 Resultater Mean difference SE (standard error) Time period p-value All patients Before treatment Under treatment < 10 years at treatment start Before treatment Under treatment years at treatment start Before treatment Under treatment
21 Resultater Fedmedagen 2013 Pétur B. Júlíusson
22 Konklusjon Studien indikerer at intervensjonen har behandlingseffekt på hele pasientgruppen, men er mest effektiv for pasienter under 12 år ved behandlingsstart. Det er behov for mer effektive behandlingsalternativer Det er behov for mer forskning for å finne gode behandlingsalternativer til de over 12 år.
23 Veien videre?
24 Startet opp Poliklinikk for overvekt Grunnbehandling bortimot lik den som pågikk på BKB mellom I tillegg FABO studie
25 Hva er FABO? Randomisert kontrollert studie (RCT) Family-based Behavioral Treatment for Obesity Den type behandling som pr. i dag har mest evidens i forskning
26 FABO-logistics PB JULIUSSON 2014
27
28
29
30 Hva gjør vi? 17 ukentlige familiesamtaler inkludert vektmåling Per idag: 6 stk fullført behandling, 9 stk i behandling og 11 venter på behandling Ønsker å rekruttere ca. 120 familier til prosjektet ( ) Oppfølging i 2 år etter avsluttet behandling
31
32 Tema Søker å endre livsstils atferd, familien jobber som et team Rød, gul og grønn mat Rød, gul og grønn aktivitet Søvn Sosiale arenaer
33
34
35
36 Kostholdet i FABO Hovedmål: Holde seg under 15 røde matvarer per uke Være innenfor kalorimålet 5/7 dager Bevissthet rundt valg av matvarer Trafikklys system Maten er inndelt i ulike kategorier Utgangspunkt i hvor familien er
37 Veien til målet Registrering, øke bevisstheten rundt mengde av rød, gul og grønn mat Gradvis endring, fokus på å erstatte grønn mat med rød mat Notere ned alt de spiser og mengder Etter fire uker maks 15 røde matvarer i uken og økt bevissthet hva som er mat i hverdagen og hva som er til kos.
38
39 Atferdsterapeutiske teknikker brukt i FABO Problemløsning og løsningsfokus, STEG STEG- Problemløsning i 5 trinn Stopp Stopp og få oversikt over problemet Tenk Tenk- prøv å komme fram til alle mulige alternativer for løsning av problemet Evaluer Evaluer positive og negative sider ved de ulike løsningene Gjør Gjør gjør handling av og prøv ut den mest nyttige og sunne av løsningene og deretter ROS Ros deg selv for det som gikk bra! Kartlegg det som skjedde Virket planen? Vurder om du må gå tilbake til et tidligere STEG. Hva kan du gjøre annerledes neste gang?
40 Atferdsterapeutiske teknikker brukt i FABO (forts.) Kognitiv restrukturering Dysfunksjonelle familieregler «Alt må være perfekt. Enten må vi ha et helt sunt kosthold ellers kan like gjerne gi opp»
41 Negative automatiske tanker (BUGS)
42 Følelsesregulering Kart over ulike følelser Her er noen vanlige følelser som du kanskje opplever.lag en plan for å håndtere følelser på sunne måter og som ikke involverer mat. Sunne ideer for å håndtere følelser Her er noen måter du kan takle ulike følelser på i stedet for å spise. Hvor mange egne ideer har du å legge til listen? Uttrykk følelsene dine Prøv å takle følelsene ved hjelp av å bruke disse strategiene. Snakk med noen du stoler på om hvordan du føler deg. Bruk følelseskartet til å finne ut hvilken følelse du har. Hvis du er lei deg er det ok å gråte. Gjør en aktivitet (som å gå en tur eller spille et spill). Gjør noe fint eller morsomt som du har hatt lyst til lenge. Uttrykk deg gjennom kunst (tegne, male, musikk) Skriv om følelsene dine i en dagbok, et brev eller en fortelling. Belønn deg selv Finn morsomme, kreative måter å feire på når du har jobbet godt; noe som ikke involverer mat. Spill et spill eller gjør en aktivitet sammen med familie eller venner. Spør foreldrene om å gjøre en av dine husplikter Reis til lekeland eller et museum Gå til en park eller lekeplass. Gå i butikker Slapp av Det å finne måter en slapper av på gjør det lettere å takle følelser og stressende situasjoner som kommer. Gå en tur Pust dypt og rolig inn o gut. Hør på en CD med avslapningsøvelser. Lukk øynene i sekunder. Tenk deg at du er på et av favoritt stedene dine Hør på musikk Gå til et sted du opplever som beroligende (ut, på fjellet, sjøen, en fontene). Møt en venn Klem på stressballen din.
43 Kjøkken Stue Foreldres soverom Barnets soverom Soverom #3 Soverom #4 Annet rom Annet rom Ikke i et spesielt rom Stimulus kontroll «Gjøre sunne valg til enkle valg» Kartleggingsskjema for hjemmet Det er mange triggere i omgivelsene som kan oppmuntre til RØD aktivitet hjemme. Bruk dette kartleggingsskjemaet for å gjøre en gjennomgang av huset deres. Fokuser på de følgende elektroniske artikler i omgivelsene dine og skriv ned antallet pr.rom, uavhengig av om barnet pleier å bruke den eller ikke. Elektroniske artikler Totalt TVer DVD-spiller e.l Mobiltelefon Digitale TV opptakere (F.eks., TiVo) Stasjonær PC med internettilgang Stasjonær PC uten internetttilgang Videospill (Play station, Xbox) Telefon (utenom mobil) Bærbar DVD spiller Elektroniske spill (Game boy, DS) Bærbar PC Totalt Var du overrasket over hvor mange elektroniske artikler av denne typen dere hadde i huset? Hvordan påvirker det å ha disse elektroniske artiklene i huset RØD aktivitet? Hvordan kan du endre omgivelsene dine for å oppmuntre til mer GRØNN aktivitet?
44 Hovedmål Fysisk aktivitet (FA) i FABO 90 minutter FA minst 5 av 7 dager per uke for barn 60 minutter FA minst 5 av 7 dager per uke for voksne Maks 14 timer med stillesittende aktivitet per uke (Ikke jobb/skole) Veien til målet Økt kunnskap om FA, referanseguide for fysisk aktivitet Trafikklysinndeling Intensitetsnivå Fokus på både trening og hverdagsaktivitet 1. Blaak,EE, 2009
45 Veien til målet Registrering, øke bevisstheten rundt tidsbruk på rød, gul og grønn aktivitet Planlegging av ukens FA Gradvis økning, fokus på å erstatte rød med grønn aktivitet:
46 Å sette mål og forsterke positiv atferd Belønningsliste for barn I dette behandlingsprogrammet vil du tjene poeng når du når målene dine for sunne vaner! Hver uke har du sjansen til å tjene 5 poeng hvis du når målene. Du kommer til å jobbe hardt for å nå målene dine for sunne mat- og aktivitetsvaner, og jo flere mål du når desto flere poeng får du! Når du har tjent 5 poeng kan du bruke disse på en liten belønning. Du kan også velge å spare poengene til en mellomstor belønning (10 poeng) eller en stor belønning (20 poeng). Sett ett kryss ved siden av de belønningene du kunne tenke deg. Foreldrene dine kan sette et kryss ved siden av dersom de er enige i at dette er en grei belønning. Foreldrene dine vil også bestemme hvilke belønninger som er verdt 5, 10 og 20 poeng. Barn kryss Foreldre kryss Belønning Aktiviteter eller sportsarrangementer Gå på et sportsarrangement Aketur Sykkeltur Bowling Dra på telttur Kjøre go cart Fisking Båttur Gå i badebasseng Spille golf Gå fjellltur Ridetur Gå på skøyter Karate Gå i aktivitetslekeland Minigolf Padle kano Paintball Spille squash Gå på rulleskøyter/rollerblades Stå på ski/snowboard (sesong) Kjøpe en treningsvideo Ha en venn på overnatting Ha en pysjamasfest Ta en tur til byen Bygge en hytte Kokkekurs Ha et kunstprosjekt Lære en ny hobby/håndtverk Lære en ny sport Spille et brettspilll Leke en aktiv lek sammen Spille kort Lese sammen Gjøre hobbyarbeid sammen Gå på et kurs sammen Jobbe I hagen/lage mat/annet prosjekt Skyte pil og bue med en av foreldrene Bli klødd på ryggen I 10 minutter Annet: Annet: Med hvem? Poengverdi (5, 10 eller 20)
47 Fem mål hver uke Mål for vektkontroll Kosthold, fysisk aktivitet og sosial miljø Vektmål Gå ned 0,25 kg per uke Barn under 10 år, holde stabil vekt Klarer de dette samler de opp poeng til belønningsliste
48
49 Hvor står vi nå?
50 Videre oppfølging hos helsesøster
51 Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten!
Fedme hos barn: Endring av livsstilsatferd i familien
Brann Stadion Bergen, 29.09.2014 Fedme hos barn: Endring av livsstilsatferd i familien Premisser for mestring i aktivitet Yngvild Sørebø Danielsen, Post doc UiB/Psykolog HUS Hanna Flækøy Skjåkødegård,
DetaljerTilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning
Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Henvisning Poliklinisk vurdering Behandling Oppfølging Senter for sykelig
DetaljerOvervektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold
Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke
DetaljerFamiliebasert atferdsbehandling av fedme hos barn og unge?
Familiebasert atferdsbehandling av fedme hos barn og unge? Folkehelseinstituttet, Bergen, 2015 Yngvild Sørebø Danielsen PhD The Bergen Group for Treatment Research University of Bergen Psykolog Seksjon
DetaljerUtgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme
KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT
DetaljerBarn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes
Barn med overvekt eller fedme Overvekt og fedme blant barn - en familiebasert intervensjon Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013 Det starter tidlig Tracking 1-7 år 3771 barn MoBa
DetaljerSLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?
SPØRSMÅL OM KURSET? SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring? OPPFØLGINGSENHETEN FRISK HOVEDKONTOR: Postboks 14 2391 Moelv 62 33 01 33 post@oppfrisk.no oppfrisk.no OPPFØLGINGSENHETEN FRISK AVDELING
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerOVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT
OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK
DetaljerDagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik
Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå
DetaljerLivsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken
Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk
DetaljerTidlig psykose og levevaner
Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS Tidlig psykose og levevaner Nina Bergmann, Psykologspesialist Siv Bond, Psykiatrisk sykepleier Utviklingstrekk Oversykelighet Mennesker med alvorlige
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerSammen for bedre livskvalitet
Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt
Detaljer- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike
Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerDen vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:
Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,
DetaljerProsjekt Friskliv 2-12
Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,
DetaljerSosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerOvervektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013
Overvektspoliklinikken SØ Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvekt og fedme hos voksne Retningslinjer Definisjoner Overvektspoliklinikken SØ Utredning Vurdering Behandling Oppfølging Samhandling
DetaljerHverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009
Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerMIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
DetaljerHvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn
Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerBariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig
Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004
DetaljerLEK - Livsstilendringskurs
LEK - Livsstilendringskurs LEK - livsstilendringskurs Tverrfaglig samarbeid mellom Helsestasjonstjenesten og Fysio og ergoterapitjenesten i Sandnes kommune Støtte fra Rogaland Fylkeskommune i form av RUP-
DetaljerAktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.
Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerPoliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME
Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,
DetaljerBrukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme
Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
DetaljerPå topp i egen kropp. Gruppetilbud for personer med PUH og overvekt; Et pilotprosjekt HAVO Stavanger
På topp i egen kropp Gruppetilbud for personer med PUH og overvekt; Et pilotprosjekt HAVO Stavanger Bakgrunn Økende antall henvisninger til HAVO Fokus i media Individuell vs gruppe tilnærming Inklusjonskriterier
DetaljerOvervekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.
Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Regionalt Brukerutvalg 31.01.11 MSc Ingrid S. Følling Prosjektet kort fortalt: Bakgrunn Vi mangler pålitelig oppsummert
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerOvervektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss
Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerRyggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5
Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerVi vurderer vår årsplan Reipå barnehage
Vi vurderer vår årsplan 2013-2014 Reipå barnehage Vi vurderer vår årsplan 2013-14 Grunnlag for å vurdere om vi når mål vi har satt oss og om vi klarer å gjennomføre planlagte aktiviteter jfr periodeplanene.
DetaljerCamilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA
Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme
DetaljerVi vurderer vår årsplan 2013-2014. Reipå barnehage
Vi vurderer vår årsplan 2013-2014 Reipå barnehage Vi vurderer vår årsplan 2013-14 Grunnlag for å vurdere om vi når mål vi har satt oss og om vi klarer å gjennomføre planlagte aktiviteter jfr periodeplanene.
DetaljerPresentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010
Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon
DetaljerSKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester
God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler
DetaljerPasientforløp - overvekt. For pasient. Oppfølging Kontakter. Utredning Behandling Kontroll. For henviser. Administrative opplysninger
- overvekt Oppfølging Kontakter Administrative opplysninger Nasjonale retningslinjer Mål og resultatoppfølging - overvekt Overvekt Overvektspoliklinikken Kosthold og ernæring Beregn din BMI Overvekt og
DetaljerHvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)
Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerPBU i EBU. Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge
PBU i EBU Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge Energisenteret for Barn og Unge Bakgrunn Studier har vist at fysisk aktivitet gir bedring
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Kvam
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Tidspunkt: Uke 13-14 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 326 Svarprosent: 87% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerKurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet
DetaljerI denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:
HVORDAN HOLDE KOKEN http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Det er mange årsaker til at vi mennesker ikke lykkes på ulike områder i livet. For noen er hovedproblemet at de ikke vet nok om hvordan
DetaljerLivsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerTrenger du hjelp til en friskere hverdag?
BEDRE HELSE MED OPPTRENINGSSENTERET I FINNMARK (OiF) - VI ER HER FOR DEG Trenger du hjelp til en friskere hverdag? Tverrfaglig dag- og døgnrehabilitering for voksne, barn og unge Bedriftshelsetjeneste
DetaljerTil rett tid samarbeid mellom ulike instanser for å sikre god fysisk og psykisk helse
Til rett tid samarbeid mellom ulike instanser for å sikre god fysisk og psykisk helse Unni Mette Stamnes Köpp Phd, overlege Camilla Bæck Hennig, klinisk ernæringsfysiolog Barne- og ungdomsavdelingen, Sørlandet
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerPersondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?
Persondata Navn Adresse Navn foresatte Far: Mb: Hvem bor barnet hos til daglig? Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr Postnr/Sted Mor: Mb: Viktige hendelser /belastninger nå Hvem følger barnet
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerFedmeoperasjon for å endre spiseadferd?
Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerFRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80
FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
Detaljer5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerVektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!
Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt! PT Ned kan gjennomføres individuelt, eller i gruppe på opptil fire personer. All trening foregår sammen med personlig trener. PTNed hjelper deg
DetaljerSkoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
DetaljerAKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.
AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. leo k s for 0 1 1 i barn n! trin AKTIV OG GLAD - gjør skoledagen bra - AKTIV (fysisk aktivitet) bidrar til
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerKOMPASS for livet: Å holde stø kurs
KOMPASS for livet: Å holde stø kurs Gratulerer! Du og barnet ditt har jobbet hardt for å innøve nye vaner som er nødvendig for langsiktig vektkontroll og god helse. I dette heftet beskriver vi ulike ferdigheter
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerSkolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid
Skolefravær/skolevegring - tverrfaglig samarbeid Formålet: Å komme tidligst mulig inn for å få barnet raskest mulig tilbake på skolen. Bekymringsfull skolefravær kan forklares som: «Fravær fra undervisning
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerVelkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne
Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
Detaljer«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen
«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerEnda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte
Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være
Detaljer