Familiebasert atferdsbehandling av fedme hos barn og unge?
|
|
- Ann-Kristin Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Familiebasert atferdsbehandling av fedme hos barn og unge? Folkehelseinstituttet, Bergen, 2015 Yngvild Sørebø Danielsen PhD The Bergen Group for Treatment Research University of Bergen Psykolog Seksjon for spiseforstyrrelser HUS
2 Oversikt over forelesningen Konsekvenser av overvekt og fedme Årsaker og modeller for utvikling av fedme hos barn Fedme hos barn og psykisk helse Familebasert kognitiv atferdsterapi i behandling av fedme hos barn Ulike teknikker brukt i kognitiv atferdsbehandling
3 Fedme utgjør også en risiko for å utvikle spiseforstyrrelser
4 Yngre barn med overvekt trenger mindre vekttap for å nå normalvekt Weight change necessary to achieve normal weight (BMI <85 th percentile) using observed longitudinal growth patterns BOYS Age 90th 95th 97th 8-9 years 9-10 years years years years GIRLS Age 90th 95th 97th 8-9 years 9-10 years years years years Goldschmidt, Wilfley, Paluch, Roemmich & Epstein, 2013, JAMA Peds
5 Årsaker og intervensjoner for fedme hos barn Genetikk Miljø Familie Atferd Tanker Emosjoner/ Motivasjon ELEMENTER Fedme hos barn FENOMEN Sosioøkologisk behandling Familebaserte behandlinger/ Familieterapi Atferdsterapi Kognitivterapi Jobbet med i ulike tilnærminger/ Motiverende samtaler INTERVENSJON ER
6 Arvelig vekt settpunkt
7 Familepåvirkning på livsstilsatferd Autoritativ oppdragerstil (Sleddens et al. 2011; Stang & Loth, 2011) Større foreldrekontroll over matinntak (Wardle & Carnell, 2006) Foreldre og søskens modellering av sunne mat og aktivitetsvaner (vanhala et al.2012; Cislak et al., 2011; Stang & Loth, 2011) Foreldrestøtte (emosjonelt og Tilgjengelighet av sunn mat (Stang & Loth, 2011) Mors psykiske helse (Surkan et al., 2008) praktisk)(cislak et al. 2011; Crossman et al., 2006)
8 Autoritativ oppdragerstil Kontrollere/påvirke barnets atferd på en varm og konsekvent måte Omsorg og varme Ros til barnet for anstrengelser Faste regler og forventninger Disse blir håndhevet konsekvent og rolig Foreldre og barn er likeverdige-men ikke likestilte
9 En sosioøkologisk modell for fedme hos barn Denne modellen fremhever familiekarakteristikker og oppdragerstil som sentralt i utvikling av fedme hos barn Plasserer familien i en større samfunnsmessig setting Davison, K. K., & Birch, L. L. (2001). Childhood overweight: A contextual model and recommendations for future research. Obesity Reviews, 2(3), doi: /j x x
10 Psykisk helse hos barn med fedme Opplever oftere stigmatisering Vekten gjør det vanskeligere å få gode mestringsopplevelser på mange av barns mest sentrale arenaer Mer depressive symptomersammenhengen går i begge retninger Mer isolerte og perifere i sosiale nettverk Mange har helt normalt selvbilde Generelt lavere selvbilde i forhold til utseende, sport og sosiale relasjoner Er dette foreldre uttrykker mest bekymring for når de oppsøker behandling for overvekt hos sine barn
11
12 Forstyrret spiseatferd hos barn med fedme Få har spiseforstyrrelser (1-3 % BED) Vansker med å skille mellom sult og andre fysiologiske responser i kroppen Emosjoneltstyrt spising Ytrestyrt spising Restriktiv spising Overspisingsepisoder
13 Overspisingsepisoder hos barn og ungdom Følger hovedsakelig to veier: 1) Strategi for å regulere følelser 2) Konsekvens av underspising i forkant Allen, Byrne, La Puma, McLean, & Davies (2008). The onset and course of binge eating in 8- to 13-year-old healthy weight, overweight and obese children. Eating Behaviours, 9,
14 Modeller for sammenheng mellom emosjoner, overspising og fedme Kognitiv modell Sammenheng mellom negativ affekt, lavt selvbilde og overspising hos en del barn med fedme De som har overspisingsepisoder har også generelt mer spiseforstyrrelsespatologi og har større grad av overvekt
15 Hvilke behandlingsformer virker? Familiebasert atferdsterapi Familiebasert kognitiv atferdsterapi Familieterapi Løsningsfokusert terapi Motiverende samtaler
16 Familebasert atferdsterapi Epstein og kolleger i USA Epstein, L. H., Paluch, R. A., Roemmich, J. N., & Beecher, M. D. (2007). Family-based obesity treatment, then and now: Twentyfive years of pediatric obesity treatment. Health Psychology, 26(4), doi: / Figure 1. z-body mass index (z-bmi) change (M ± SEM) for younger ( years of age) or older (> years of age) children in Studies 1 8 of Epsteins Family-based behavioural therapy for childhood obesity.
17 Lifestyle Interventions: The Influence of Family Involvement and Age Targeting family Targeting children (-0.88, -0.39) (-0.40, 0.05) Majority 8 years or less Majority aged 9-18 years (-1.00, -0.40) (-0.81, -0.18) McGovern et al., 2008, J Clin Endocrin Meta
18 Hva synes foreldre er viktig i behandling? Å sette mål Få støtte i å bruke en autoritativ oppdragerstil Aktiviteter som øker mestring og bedrer barnas selvbilde Helsepersonell som oppleves emosjonelt støttende Støtte fra andre i gruppeterapi Praktiske og konkrete tips for kosthold og aktivitet «Føle seg bedre» mer viktig enn vekttap Langtidsoppfølging Staniford et al.(2011). Key stakeholders perspectives towards childhood obesity Treatment: A qualitative study.j Child Health Care, 15:230 Woolford, et al. (2012). Eat, play, love: Adolescent and parent perceptions of the components of a multidiciplinary weight management program. Clinical pediatrics, 51:678 Stewart, et al. (2008). The use of behavioural change techniques in the treatment of peadiatric obesity: qualitative evaluation of parental perspectives on treatment., J Hum Nutr Diet, 21,
19 Implementering av familiebasert atferdsterapi (FBBT) i primærhelsetjenesten FBBT nyttig verktøy: To hovedutfordringer: Enkle prinsipper Strukturert tilnærming Tid Opplæring Effekt kan evalueres
20 Familiebasert atferdsbehandling mot fedme hos barn Søker å endre livsstilsatferd (fysisk aktivitet, stillesittende aktivitet, kosthold, søvn) Bruker atferdsterapeutiske og kognitive teknikker i en familiesetting
21 Atferdsterapeutiske teknikker brukt i fedmebehandling Psykoedukasjon Øvelse i å håndtere /informasjon vanskelige Målsetting situasjoner/følelser Selvmonitorering Rollemodellering Hjemmeøvelser og Innøve ny atferd oppgaver Kognitiv Planlegging av restrukturering regelmessige måltider Øvelse på å Positiv forsterkning gjenkjenne og tolke ulike kroppslige Stimuluskontroll signaler Problemløsningsøvelser Positivt selvsnakk
22 Psykoedukasjon Traffikklys planen for matvarer Hvordan beregne energiinnhold i matvarer og passelige porsjoner Sunne matvalg Referanseguide for energibruk ved ulike aktiviteter Hvordan få en god søvn Her er noen tips for å etablere sunne og gode søvnrutiner slik at du kan våkne opp og være opplagt og uthvilt! Gode søvnrutiner og å sove godt og lenge nok er viktig for å klare å holde på sunne mat- og aktivitetsvaner. Gjør rommet ditt komfortabelt og avslappende Temperatur og lys (kaldt og mørkt). Skru av eller legg vekk alt som kan hindre deg i å falle i søvn (ha få ting som kan distrahere). Ha faste rutiner før leggetid Foreldrene lager rutiner for legging (f.eks., pusse tennene, velge klær for neste dag, lese en bok, si god natt). Legg deg til å sove med en gang du har lagt deg i sengen. Legg deg til samme tid hver dag; i ukedager, helger og ferier. Lag noen regler for legging Ha en regel om at TV, PC, mobil osv. ikke skal brukes rett før leggetid (1-2 timer før). Lag deres egne regler for ting som må gjøres i dette tidsrommet. Se mindre på TV om kvelden Ikke ha TV på soverommet Sett begrensning for hvor mye du kan se på TV om kvelden. Reduser koffeininntaket Koffein er et stoff som kan gjøre det vanskeligere å sovne og kan være i kroppen i 6 timer! Det finnes i kaffe, te, varm kakao, sjokolade, brus, energidrikker og noen medikamenter. Ikke innta koffein om kvelden Reduser fysisk aktivitet før leggetid Vær fysisk aktiv tidligere på dagen. Det fremmer god søvn!. Hvis du trener for sent på dag kan det gjøre det vanskeligere å sovne fordi kroppen er aktivert og kroppstemperaturen hevet. Gjør rolige aktiviteter Lese, synge, høre på musikk, meditere, snakke om hyggelige ting som har skjedd om dagen, tenke på noe du skal gjøre neste dag. Å legge seg Legg deg i tide: Ikke for tidlig, men absolutt ikke for sent! Hvis du har problem med å sove; tenk gjennom hva som plager deg. Snakk med en av foreldrene dine om det eller skriv det ned. Prøv å tenke at det ikke altfor ille eller fokuser på noe som er positivt. Tenk på noe gøy eller beroligende for å hjelpe deg å slappe av og å sovne. Noen liker å tenke på stranden, å reise på ferie eller å gå en tur i fine omgivelser. Pust dypt, tell til 10 pust og begynn deretter på nytt til du faller i søvn. Prøv å få kroppen til å slappe av. Start med tærne og arbeid deg oppover til hodet. Spenn musklene og slapp deretter av. Hver enkelt del av kroppen hver for seg helt til du er fullstendig avslappet og sovner.
23 Lunsj Mellommåltider Selvmonitorering: Vanebøker Self-monitoring Planlegge og registrere Atferd, tanker, følelser Regelmessig spising av passelig mengde mat viktig for å unngå overspisingsepisoder Daglig vaneregistrering Dato: Søn Middag Frokost Man Ti Ons Tors Fre Lør Tidspunkt Mat Mengde Kalorier Tidspunkt Mat Mengde Kalorier Tidspunkt Mat Mengde Kalorier Måltider med RØD mat Måltider med RØD mat Måltider med RØD mat Tidspunkt Mat Mengde Kalorier Måltider med RØD mat RØD MAT BANK RØD mat spist Totalt: GRØNN Frukt og grønnsaker Man Tirs Ons Tor Fre Lør Søn Total RØD mat denne uken
24
25 Å sette mål og forsterke positiv atferd Belønningsliste for barn I dette behandlingsprogrammet vil du tjene poeng når du når målene dine for sunne vaner! Hver uke har du sjansen til å tjene 5 poeng hvis du når målene. Du kommer til å jobbe hardt for å nå målene dine for sunne mat- og aktivitetsvaner, og jo flere mål du når desto flere poeng får du! Når du har tjent 5 poeng kan du bruke disse på en liten belønning. Du kan også velge å spare poengene til en mellomstor belønning (10 poeng) eller en stor belønning (20 poeng). Sett ett kryss ved siden av de belønningene du kunne tenke deg. Foreldrene dine kan sette et kryss ved siden av dersom de er enige i at dette er en grei belønning. Foreldrene dine vil også bestemme hvilke belønninger som er verdt 5, 10 og 20 poeng. Barn kryss Foreldre kryss Belønning Aktiviteter eller sportsarrangementer Gå på et sportsarrangement Aketur Sykkeltur Bowling Dra på telttur Kjøre go cart Fisking Båttur Gå i badebasseng Spille golf Gå fjellltur Ridetur Gå på skøyter Karate Gå i aktivitetslekeland Minigolf Padle kano Paintball Spille squash Gå på rulleskøyter/rollerblades Stå på ski/snowboard (sesong) Kjøpe en treningsvideo Ha en venn på overnatting Ha en pysjamasfest Ta en tur til byen Bygge en hytte Kokkekurs Ha et kunstprosjekt Lære en ny hobby/håndtverk Lære en ny sport Spille et brettspilll Leke en aktiv lek sammen Spille kort Lese sammen Gjøre hobbyarbeid sammen Gå på et kurs sammen Jobbe I hagen/lage mat/annet prosjekt Skyte pil og bue med en av foreldrene Bli klødd på ryggen I 10 minutter Annet: Annet: Med hvem? Poengverdi (5, 10 eller 20)
26 Måter å rose og oppmuntre barnet ditt på Effektiv verbal ros er: Spesifikk Kommer nært i tid til atferden du vil rose Bare gitt når den er fortjent Ekte Inneholder ikke råd eller kritikk Blir gitt ofte Du kan rose barnet for: Matvalg, f.eks. valg av GRØNNE matvarer, og redusert inntak av RØDE matvarer At de er fysisk aktive At de ser mindre på TV og spiller sjeldnere elektroniske spill Nøyaktighet når de fører matdagbok Ærlighet når de rapporterer mat de har spist Positiv innstilling, f.eks. villighet til å prøve nye grønnsaker Å gjøre det de har sagt de skal gjøre, følge avtaler Ikke-verbal ros Ansiktsuttrykket ditt eller fysisk berøring kan også være gode måter å oppmuntre barnet på. Ved å bruke disse metodene viser du barnet at du bryr deg om det og at dere står sammen om dette prosjektet. Vanlige måter å gi fysisk oppmuntring:
27 Problemløsning og løsningsfokus STEG- Problemløsning i 5 trinn Stopp Stopp og få oversikt over problemet Tenk Tenk- prøv å komme fram til alle mulige alternativer for løsning av problemet Evaluer Evaluer positive og negative sider ved de ulike løsningene Gjør Gjør gjør handling av og prøv ut den mest nyttige og sunne av løsningene og deretter ROS Ros deg selv for det som gikk bra! Kartlegg det som skjedde Virket planen? Vurder om du må gå tilbake til et tidligere STEG. Hva kan du gjøre annerledes neste gang?
28 Eksempel løsningsfokusert samtale Mamma- «vi nådde dessverre ikke målet om å spise grønnsaker til middag hver dag denne uken» Gutt- «Jeg synes det er vanskelig å spise alle disse grønnsakene når jeg ikke liker grønnsaker» Terapeut- «Jeg ser at her på tirsdag spiste du en del grønnsaker. Hva hendte da?» Gutt- «Vi hadde taco og grønnsakene lå i skåler hver for seg» Terapeut- «Så du liker grønnsakene bedre når de er hver for seg» Gutt «ja» Terapeut- «kanskje det er en ide for dere til flere middags retter? Ville det gjøre det lettere å spise mer grønnsaker?»
29 Kjøkken Stue Foreldres soverom Barnets soverom Soverom #3 Soverom #4 Annet rom Annet rom Ikke i et spesielt rom Stimulus kontroll- lettere å unngå ytrestyrt spising Kartleggingsskjema for hjemmet Det er mange triggere i omgivelsene som kan oppmuntre til RØD aktivitet hjemme. Bruk dette kartleggingsskjemaet for å gjøre en gjennomgang av huset deres. Fokuser på de følgende elektroniske artikler i omgivelsene dine og skriv ned antallet pr.rom, uavhengig av om barnet pleier å bruke den eller ikke. Elektroniske artikler Totalt TVer DVD-spiller e.l Mobiltelefon Digitale TV opptakere (F.eks., TiVo) Stasjonær PC med internettilgang Stasjonær PC uten internetttilgang Videospill (Play station, Xbox) Telefon (utenom mobil) Bærbar DVD spiller Elektroniske spill (Game boy, DS) Bærbar PC Totalt Var du overrasket over hvor mange elektroniske artikler av denne typen dere hadde i huset? Hvordan påvirker det å ha disse elektroniske artiklene i huset RØD aktivitet? Hvordan kan du endre omgivelsene dine for å oppmuntre til mer GRØNN aktivitet?
30 Følelsesregulering Kart over ulike følelser Her er noen vanlige følelser som du kanskje opplever.lag en plan for å håndtere følelser på sunne måter og som ikke involverer mat. Sunne ideer for å håndtere følelser Her er noen måter du kan takle ulike følelser på i stedet for å spise. Hvor mange egne ideer har du å legge til listen? Uttrykk følelsene dine Prøv å takle følelsene ved hjelp av å bruke disse strategiene. Snakk med noen du stoler på om hvordan du føler deg. Bruk følelseskartet til å finne ut hvilken følelse du har. Hvis du er lei deg er det ok å gråte. Gjør en aktivitet (som å gå en tur eller spille et spill). Gjør noe fint eller morsomt som du har hatt lyst til lenge. Uttrykk deg gjennom kunst (tegne, male, musikk) Skriv om følelsene dine i en dagbok, et brev eller en fortelling. Belønn deg selv Finn morsomme, kreative måter å feire på når du har jobbet godt; noe som ikke involverer mat. Spill et spill eller gjør en aktivitet sammen med familie eller venner. Spør foreldrene om å gjøre en av dine husplikter Reis til lekeland eller et museum Gå til en park eller lekeplass. Gå i butikker Slapp av Det å finne måter en slapper av på gjør det lettere å takle følelser og stressende situasjoner som kommer. Gå en tur Pust dypt og rolig inn o gut. Hør på en CD med avslapningsøvelser. Lukk øynene i sekunder. Tenk deg at du er på et av favoritt stedene dine Hør på musikk Gå til et sted du opplever som beroligende (ut, på fjellet, sjøen, en fontene). Møt en venn Klem på stressballen din.
31 Prinsipper fra familiebasert kognitiv atferdsbehandling av fedme Øve inn nye mer adaptive måter å takle stress og skuffelser på Strategier for å unngå emosjonelt styrt spising
32 Prinsipper fra familiebasert kognitiv atferdsbehandling av fedme Skille mellom ulike fysiologiske responser i kroppen Atferdssubstitusjon
33 Negative automatiske tanker Negative automatiske tanker (BUGS) Negative tanker om deg selv kan ligne på insekter. De er ofte rundt oss Noen ganger sniker de seg innpå og biter eller skader oss Hvis de skader oss kan vi vifte dem vekk aller kaste dem ut! Jeg er ille- bille Akkurat som med insekter kommer negative selvtanker i ulike versjoner: Du tenker noe negativt om deg selv generelt bare på grunn av en ting som skjedde. Eksempel: Jeg spiste for mange kalorier; jeg er mislykket Måter å kaste dem ut: Husk at hver dag er en ny dag! Du står alltid fritt til å gjøre et nytt og bedre valg. Klarer ikke- vepsestikket Dette insektet stikker deg med tanken om at du ikke får noe til. Du kan ikke gjøre noe eller klare nå et mål. Eksempler: Jeg klarer ikke å spise frukt og grønnsaker eller Det går ikke an å gå ut å leke i dette været Måter å kaste dem ut: Husk å prøve! Det kan være vanskelig eller slitsomt i starten, men blir ofte bedre etter hvert. Ikke min feil- snegl Når du synes synd på deg selv og tenker, Hvorfor meg? om det å spise sunt og være mye fysisk aktiv. Du tenker at andre ikke må gjøre de samme tingene Eksempler: Jeg spiste mye RØD mat, men det gjorde de andre også eller Det er ikke rettferdig at jeg må spise en sunn lunsj når alle de andre spiser boller og cola Måter å kaste dem ut: Husk at du alltid har et valg! Å velge sunt her gjør det lettere for meg å nå målene mine. En gi opp- edderkopp Noe negativt du tenker om deg selv som gjør at du tenker at du aldri kommer til å endre deg. Du kan like godt gi opp! Eksempler: Jeg spiste for mye RØD mat denne uken, jeg kommer aldri til å klare målene eller Jeg klarte ikke å skåre i fotballkampen. Jeg kan like godt slutte på laget Måter å kaste dem ut: Husk å ikke gi opp! Mange små endringer gir tilsammen store resultater.
34 Prinsipper fra familiebasert kognitiv atferdsbehandling av fedme Kognitiv restrukturering Dysfunksjonelle familieregler «Alt må være perfekt. Enten må vi ha et helt sunt kosthold ellers kan vi like gjerne gi opp»
35 Kommunikasjon Kommunikasjonsstrategier Disse kommunikasjonsstrategiene kan hjelpe deg å snakke med familie og venner. Spesielt kan de være nyttige når du prøver å lage planer, jobbe med et problem eller diskutere de sunne endringene du holder på å gjøre i livet ditt. Tips for å snakke med andre foreldre om sunne spisevaner og fysisk aktivitet Som forelder i dette behandlingsopplegget vet du allerede at sunne mat- og aktivitetsvaner er viktig. Dette skrivet vil gi deg noen tips om hvordan du kan snakke med andre foreldre om sunn livsstil. o Jeg føler/opplever - utsagn: Jeg føler Når du føler jeg at. Fordi Jeg kunne tenke meg at du / Det hadde vært fint for meg om du. o Sett deg selv i den andre personens sted: Tenk på hvordan den andre personen har det o Start med å snakke med en nær venn eller en du er trygg på. Når du snakker med noen foreldre du ikke kjenner så godt kan det være naturlig å begynne samtalen med å diskutere hvordan de organiserer mat og aktivitet i sin familie og spørre om han/hun har noen gode ideer/tips for å være mer aktive spise sunt. o Forklar at du er på jakt etter flere sunne alternativer og tips. Dette kan gjøre forelderen mer åpen for å høre på hva du har tenkt i forhold til mat/aktivitet når barna er sammen. Hvordan ville du ha oppført deg hvis du var i hans/hennes sko? Kan du forstå hvorfor den andre tenker/gjør slik som han/hun gjør? o Tenk gjennom hvor vanskelig dette temaet kan være for mange og uttrykk takknemmelighet for endringer som andre foreldre er villig til å gjøre for å hjelpe dere (uansett hvor små de måtte virke). Husk på at selv små forandringer utgjør en forskjell! o Kompromiss o Fortell den andre forelderen om livsstilsendringene dere jobber med. La han/henne få vite hvor mye dere kunne ha nytte av hans/hennes støtte for å få til disse endringene. Understrek hvor mye han/hun faktisk kan være til støtte. Tenk på hva du virkelig ønsker deg eller trenger og hva du ønsker deg men som ikke er så viktig. Prøv å møt den andre på halvveien: Hver av dere gir opp noe slik at dere begge får noe og dere beveger dere fra hver deres side mot midten sammen. Bruk de tingene som ikke er så viktig for deg til å finne ut hvilke ting du kan være villig til å gi opp eller forhandle om. o Bruk problemløsning sammen for å se hva som kan gjøres for å ha mer sunn aktivitet og mat når barna er sammen. Du kan for eksempel foreslå at barna kan få vann til drikke og frukt til snacks når de er sammen og at de kan leke ute i stedet for å se på TV eller spille elektroniske spill osv. o Og husk: Dette blir enklere når du har gjort det noen ganger! o Andre ideer:
36 Teasing the tease Ideer for å gjøre narr av den ertende kommentaren, ikke den som erter Please! Takk skal du ha. Jeg forstår ikke Hva så? Kjekt å vite. Og hva? Tegn inn dine knapper, eller hva som får deg til å reagere følelsesmessig. Diskuter måter å reagere på erting som gjør at du kobler ut knappene til de følelsesmessige reaksjonene dine og kan være nyttige for å stoppe de som erter. Mine knapper Akkurat som om noen bryr seg?! Helt sikkert Den der er så gammel at den har rynker! Og poenget er? Liksom! Du lærer så lenge du lever. Snakker du til meg? Riktig. «Seriøst!?» (Til noen andre): Hørte du noe? Takk for at du delte dette. Fortell det til noen som bryr seg. Haha morsomt. Hva sa du? Her er 10 kroner: Ring noen som bryr seg. Og poenget er? Og det er viktig for deg? Og så? Duh Fortell meg noe nytt da! «Jeg ler meg i hjel»
37 Selvfølelse Å være fornøyd med meg selv Det er viktig å finne sider ved deg selv som får deg til å føle deg glad og stolt. Når du har gode følelser for deg selv er det lettere å gjøre sunne og gode valg. For å minne deg selv på dine gode sider og ting som er bra med deg selv, fyll ut skjemaet under med ting du er flink til eller sider ved deg selv som du er stolt av. Skriv også ned hvorfor du er stolt av disse kvalitetene. Hva får meg til å føle godt om meg selv? Hvorfor gir dette meg en god følelse?
38 Takk for oppmerksomheten!
Fedme hos barn: Endring av livsstilsatferd i familien
Brann Stadion Bergen, 29.09.2014 Fedme hos barn: Endring av livsstilsatferd i familien Premisser for mestring i aktivitet Yngvild Sørebø Danielsen, Post doc UiB/Psykolog HUS Hanna Flækøy Skjåkødegård,
DetaljerOvervekt og fedme blant barn og unge
Overvekt og fedme blant barn og unge Evaluering av en sykehusbasert intervensjon rettet mot barn og unge med sykelig overvekt og veien videre. Sara-Rebekka Færø Linde, helsesøster Master i klinisk sykepleie-helsesøsterutdanningen
DetaljerBehandling av fedme hos barn
Behandling av fedme hos barn Undervisning Stord, 2012 Yngvild Sørebø Danielsen PhD The Bergen Group for Treatment Research University of Bergen Outline of the lecture Årsaker og modeller for utvikling
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerFamiliebasert atferdsbehandling med fokus på sosialt miljø. Møte 3 Vanebok for foreldre. Navn:
Familiebasert atferdsbehandling fokus på sosialt miljø Møte 3 Vanebok for foreldre Navn: Startdato for registrering: Sluttdato for registrering: Mål for vektkontroll Hva du skal gjøre: Klare vektmålet:
DetaljerKOMPASS for livet: Å holde stø kurs
KOMPASS for livet: Å holde stø kurs Gratulerer! Du og barnet ditt har jobbet hardt for å innøve nye vaner som er nødvendig for langsiktig vektkontroll og god helse. I dette heftet beskriver vi ulike ferdigheter
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerMIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerHjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?
Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerNavn: with Timon and Pumbaa:
Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber
DetaljerFOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no
7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerAIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon
AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.
DetaljerFamiliebasert atferdsbehandling med fokus på sosialt miljø. Møte 1 Vanebok for barn. Navn:
Familiebasert atferdsbehandling med fokus på sosialt miljø Møte 1 Vanebok for barn Navn: Startdato for registrering: Sluttdato for registrering: Mål for vektkontroll Hva du skal gjøre: Følg med på vekten
DetaljerMIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at
DetaljerHvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerSMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?
SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerKognitiv atferdsterapi i grupper. En kort oversikt
Kognitiv atferdsterapi i grupper En kort oversikt Hva er kognitiv terapi? S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 2 Avspenning, kroppsbevissthet detached mindfulness (frakoblet oppmerksomhet) S. Schüler,
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
Detaljer5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
DetaljerKostvaner hos skolebarn
september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerActionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:
Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009
Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,
DetaljerI denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:
HVORDAN HOLDE KOKEN http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Det er mange årsaker til at vi mennesker ikke lykkes på ulike områder i livet. For noen er hovedproblemet at de ikke vet nok om hvordan
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerOVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT
OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerMann 42, Trond - ukodet
Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,
DetaljerBarn og overvekt, møte med pasientgruppen. Undervisning Alta og Kirkenes oktober 2017
Barn og overvekt, møte med pasientgruppen Undervisning Alta og Kirkenes 11-12 oktober 2017 Barn og unge med overvekt Regional funksjon for voksne Møte med barn/ unge Stigmatisering Holdinger Verdier Forklaringsmodeller
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerPersondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?
Persondata Navn Adresse Navn foresatte Far: Mb: Hvem bor barnet hos til daglig? Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr Postnr/Sted Mor: Mb: Viktige hendelser /belastninger nå Hvem følger barnet
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerKrypende post for februar
Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul
DetaljerMeningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:
Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerRøykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerDen motiverende samtalen
Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
Detaljernr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!
nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi
Detaljer