Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin"

Transkript

1 Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer Pasienter som innlegges ved infeksjonsmedisinske avdelinger, lider i mer enn 95 % av tilfellene av akutt sykdom som krever øyeblikkelig hjelp. De fleste pasientene som overlever, blir helt friske av sykdommen etter endt behandling. Planlagte innleggelser etter søknad fra primærhelsetjenesten gjelder et mindretall pasienter som i mange tilfeller kunne vært behandlet ved en infeksjonspoliklinikk. De fleste tilstandene som omfattes av prioriteringsveilederen, vil derfor som regel bli håndtert ved de infeksjonsmedisinske poliklinikkene og sjelden i sengeavdelingene. Infeksjonssykdommer kan oppstå i alle organer. Infeksjonsmedisinfaget er derfor svært omfattende. Pasientenes helseproblemer er meget forskjellige alt etter hvilket organsystem som er rammet, og samarbeid med andre spesialister er viktig. Det er også viktig å utrede årsak til at infeksjonen oppstod, selv om behandling av de bakenforliggende sykdommene oftest hører til andre spesialiteter. https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 1/39

2 Mer enn 90 % av pasientene som søkes til elektiv vurdering av infeksjonsmedisiner, hører til kategoriene HIV infeksjon, kronisk hepatitt C, kronisk hepatitt B og utredning av feber / høy CRP eller SR samt langvarig dårlig allmenntilstand. Pasientene med HIV infeksjon, kronisk virushepatitt og en rekke pasienter med mer sporadisk forekommende infeksjoner, har allerede rett til helsehjelp gjennom smittevernloven. Behandlingen av disse virusinfeksjonene endrer seg raskt, og det er sannsynlig at stadig flere pasienter med kronisk virushepatitt vil være aktuelle for antiviral behandling. Det er få sykdomskategorier der pasientene følges opp av infeksjonsmedisiner i årevis. Eksempler på slike kroniske immunsviktsykdommer er i første rekke HIV infeksjon, men også enkelte med primær immunsvikt. Antallet HIVpasienter er økende siden leveutsiktene for disse pasientene er gode med dagens behandling, og antallet nydiagnostiserte er langt større enn antallet som dør med sykdommen. Pasienter med iatrogen immunsvikt er også en gruppe som øker i antall, og her er det nødvendig med et tett samarbeid mellom infeksjonsmedisinere og dem som håndterer pasientens primære lidelse. Tropesykdommer og andre importerte sykdommer er en utfordrende del av infeksjonsmedisinen. Økende reisevirksomhet og innvandring har gjort slike sykdommer mer alminnelige. Epidemier i andre deler av verden øker behovet for infeksjonsmedisinsk beredskap også i Norge. Profylaktisk infeksjonsmedisin håndteres i første rekke av helsestasjoner, primærleger, smittevernleger i kommunene og reisemedisinske poliklinikker. I noen tilfeller henvises disse pasientene også til infeksjonspoliklinikk, og i tilfeller der det er aktuelt med posteksposisjonsprofylakse og sanering av smittebærertilstander (for eksempel MRSA bærere) vil infeksjonsmedisinere som regel bli forespurt. Et godt samarbeid mellom infeksjonsmedisinere og smittevernleger er nødvendig for å hindre spredning av smittsomme sykdommer https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 2/39

3 Feber, lymfeknutesvulst eller høy SR/CRP av ukjent årsak er klassiske infeksjonsmedisinske problemstillinger, selv om årsaken ofte viser seg ikke å være en infeksjon. Her blir samarbeid med hematologer, onkologer og revmatologer ofte aktuelt. De senere årene har poliklinikkene også mottatt tallrike søknader om vurdering av pasienter med langvarige og sammensatte symptombilder uten objektive funn. Ofte er det reist spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom, selv om dette neppe er en infeksjonssykdom. Patogenesen for tilstanden er utilstrekkelig kjent, og ingen infeksjonsmedisinsk oppfølging eller behandling er aktuell pr i dag. Årsaken til at infeksjonspoliklinikkene får disse pasientene til vurdering, kan være at symptomdebut gjerne kommer i tilslutning til en infeksjon. Det kan diskuteres om det er riktig at denne pasientkategorien utredes av infeksjonsmedisinere. Tilstanden omtales likevel i veilederen fordi infeksjonspoliklinikkene mottar så mange slike henvisninger. Tilstander for infeksjonsmedisin Akutt virushepatitt, god allmenntilstand Akutt virushepatitt, god allmenntilstand (veiledende frist 1 uke) Utdypende forklaring på tilstand Høy risiko for smittespredning/ utbrudd ved hepatitt A/E. Fulminant hepatitt er livstruende. Utredning Veiledende frist for start utredning https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 3/39

4 1 uke Øyeblikkelig ved alvorlig akutt sykdom eller graviditet. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning (veiledende frist 4 uker) Ved infiserte diabetiske fotsår er det viktig med rask tverrfaglig vurdering og behandling for å unngå charcotfot og behov for amputasjon. 4 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 4/39

5 dårlig diabetesregulering livsstil risikofaktorer udekket behov for pleie iskemiske smerter Øyeblikkelig hjelp ved allmennpåvirkning/sepsis. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Feber - ukjent årsak, langvarig minst 3 uker Feber - ukjent årsak, langvarig minst 3 uker (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker smerter https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 5/39

6 temperatur vekttap alder allmenntilstand symptombilde lymfeknutesvulst komorbiditet immunsvikt blodprøvepatologi Øyeblikkelig hjelp ved bilyd på hjertet eller andre tegn til endokarditt. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt B, kronisk Hepatitt B, kronisk - pasienter for øvrig (veiledende frist 12 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 6/39

7 12 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C hbeag negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høye transaminaser og AFP alder høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt B, kronisk - pasienter under 30 år med normale transaminaser og AFP (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 7/39

8 26 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C hbeag negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt B, kronisk - tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 8/39

9 blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C kronisk alkoholoverforbruk høy AFP for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt C, kronisk Hepatitt C, kronisk - med tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 9/39

10 koinfeksjon med hiv eller hepatitt B Kronisk alkoholoverforbruk alder blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap høy AFP for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt C, kronisk - normale transaminaser (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 26 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 10/39

11 koinfeksjon med hiv eller hepatitt B kronisk alkoholoverforbruk mannlig kjønn høy alder ved smittetidspunkt høye transaminaser genotype høy viremi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt C, kronisk - unormale transaminaser x 2-3 over øvre referanseområde (veiledende frist 12 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 12 uker koinfeksjon med hiv eller hepatitt B https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 11/39

12 kronisk alkoholloverforbruk mannlig kjønn høy alder ved smittetidspunkt høye transaminaser genotype høy viremi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Herpes simplex infeksjon, residiverende Herpes simplex infeksjon, residiverende - ved hiv og immunsvikt (veiledende frist 12 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 12 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 12/39

13 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Herpes simplex-infeksjon, residiverende (veiledende frist 26 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 26 uker smitterisiko ved graviditet: Før svangerskapsuke 32 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Hiv-infeksjon https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 13/39

14 Hiv-infeksjon - gravid pasient (Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere, frist 1 uke.) Vurdering av antiviral behandling. Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere, frist 1 uke. Ved behandlet hiv infeksjon fra før: Bør være tilsett før uke 20 i graviditeten. Pasienter som ikke får antiviral behandling fra før, bør vurderes mhp. dette tidligst mulig etter 12. svangerskapsuke. Ved symptomgivende hiv infeksjon: frist 1 uke. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - kjent fra før, med høyt CD4-celletall, og/eller under behandling og i stabil tilstand (veiledende frist 12 uker) https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 14/39

15 Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og eventuelt behandling. 12 uker psykososiale forhold compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - nydiagnostisert eller kjent fra før, ved CD-4 tall under 200 (veiledende frist 2 uker) Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og behandling. 2 uker psykososiale forhold https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 15/39

16 compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - nydiagnostisert eller kjent fra før, ved nyoppdaget hiv uten sykdom (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Dersom henvisende lege har tatt hånd om informasjon og smittevern. Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og eventuelt behandling. 4 uker psykososiale forhold compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 16/39

17 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon, nyoppdaget - med klinisk sykdom (veiledende frist 1 uke) Antiviral behandling, diagnostikk og behandling av eventuelle komplikasjoner, informasjon og samtale, i tillegg til smittevern. 1 uke mistanke om tuberkulose eller Pneumocystis jiroveci infeksjon psykososiale forhold som kompliserer mulighet for utredning og behandling forventet complianceproblem Øyeblikkelig hjelp ved luftveissymptomer og tung pust og/eller nevrologiske symptomer. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 17/39

18 Hiv-primærinfeksjon (veiledende frist 2 uker) Informasjon/samtale, smittevern, diagnostikk, vurdering mhp komplikasjoner og vurdering mhp. behov for behandling. 2 uker psykososial situasjon risiko for smitteoverføring for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Importfeber under 6 uker uten malariamistanke Importfeber under 6 uker uten malariamistanke (veiledende frist 2 uker) https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 18/39

19 Utredning Veiledende frist for start utredning 2 uker Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært på landsbygda i Afrika eller sør øst Asia over lengre tid. Hiv infeksjon eller annen immunsviktsykdom, reiseanamnese, symptomer og tegn utover febersykdom. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Infeksjon med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) Infeksjon med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) (veiledende frist 1 uke) Adekvat antibiotikabehandling, adekvat isolasjonsregime og/eller adekvate smitteverntiltak. 1 uke https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 19/39

20 aktuelle infeksjons alvorlighetsgrad potensiale for smittespredning for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Infeksjonstendens hos voksen non-hivpasient Infeksjonstendens hos voksen non-hiv-pasient (veiledende frist 12 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker residiverende nedre luftveisinfeksjoner cytopenier https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 20/39

21 tidligere alvorlige infeksjoner hypogammaglobulinemi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Kolonisering med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) Kolonisering med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) (veiledende frist 4 uker) Adekvat antibiotikabehandling, adekvat isolasjonsregime og/eller adekvate smitteverntiltak. 4 uker potensiale for smittespredning https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 21/39

22 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Lymfeknutesvulst Lymfeknutesvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker forløp/ progresjon av symptomer hiv infeksjon immunsuppresjon etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 22/39

23 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Lymfeknutesvulst - ved hiv-infeksjon eller tilsvarende immunsvikt (veiledende frist 2 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 2 uker forløp/ progresjon av symptomer etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 23/39

24 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Malariamistanke Malariamistanke (Øyeblikkelig hjelp ) Utredning Veiledende frist for start utredning Øyeblikkelig hjelp Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært i Afrika. Det meste av malaria importert til Norge fra Afrika er falciparum. Symptomer og tegn utover febersykdom. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Nevroborreliose https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 24/39

25 Nevroborreliose - akutt (veiledende frist 1 uke) Utredning Veiledende frist for start utredning 1 uke klare fokalnevrologiske utfall tegn til radikulitt eller meningitt flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Nevroborreliose - sannsynligvis disseminert (veiledende frist 4 uker) Utredning, behandling. Veiledende frist for start utredning 4 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 25/39

26 flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen nevrologiske manifestasjoner artritt akrodermatitt for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand (veiledende frist 4 uker) Påvisning av infeksjon og agens, samt antibiotikabehandling. 4 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 26/39

27 affeksjon av vektbærende knokler og ledd (columna, bekken, hofter, knær) Øyeblikkelig hjelp ved sepsis, akutt truet ortopedisk protese, og ved sterke smerter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Posteksposisjons smitterisiko (HIV, virushepatitt, rabies, varicella m.fl.) Posteksposisjons smitterisiko (HIV, virushepatitt, rabies, varicella m.fl.) (Øyeblikkelig hjelp ) Posteksposisjonsprofylakse samt avklaring og oppfølging mhp. smitte. Veiledende frist for start utredning Øyeblikkelig hjelp type eksposisjon for smitte voldtekt risiko for sykdom hos smittekilden https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 27/39

28 ex i.v. medikamentmisbruk bitt av rabiat dyr graviditet immunsvikt for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen forventes å være nyttig Helsehjelpen anses som kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten SR - høy SR - høy (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker grad av SR økning alder feber vekttap https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 28/39

29 symptombilde kliniske funn komorbiditet funksjonsnivå smerter allmenntilstand immunsvikt blodprøvepatologi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis Syfilis - latent uten symptomer (veiledende frist 12 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 12 uker https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 29/39

30 hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/ aneurisme) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis - mistanke om latent og/eller sekundær/tertiær syfilis hos gravide (veiledende frist 1 uke) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 1 uke hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptomgivende sykdom for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 30/39

31 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis - ved symptomgivende sekundær/tertiær lues (veiledende frist 3 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 3 uker hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptombilde funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/ aneurisme) graviditet for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 31/39

32 Tuberkulose Tuberkulose - immunkompetente (hiv-negative) og symptomfrie pasienter med normal SR og normalt rtg toraks (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tuberkulose aktiv, beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal) hos immunkompetente (hiv negative) og symptomfrie pasienter med normal SR og normalt rtg. toraks Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker Ved symptomer og kliniske funn: Vurder om pasienten hører inn under deltilstand med kortere frist. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 32/39

33 Tuberkulose - immunsupprimerte og ved funn/symptomer som øker tbc-mistanken (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tuberkulose mistanke med beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal): Hos immunsupprimerte og ved funn/symptomer som øker tbc mistanken. Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 33/39

34 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Tuberkulose - pulmonal/ekstrapulmonal, sterk mistanke (veiledende frist 2 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 2 uker mistanke om MDR smittefare ved aktiv lungetuberkulose vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst: nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) Øyeblikkelig hjelp ved sterk mistanke om lungetuberkulose, tuberkuløs meningitt og/eller tuberkuløs spondylodiskitt. https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 34/39

35 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Urinveisinfeksjoner, residiverende Urinveisinfeksjoner, residiverende (veiledende frist 12 uker) Utredning, profylakse og behandling. 12 uker alder infeksjonsfrekvens og alvorlighet vedvarende hematuri behov for kateterisering risiko for resistente mikrober medikamentallergi https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 35/39

36 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Utmattelse Utmattelse - langvarig over 6 mnd. (veiledende frist 26 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 26 uker alder allmenntilstand symptombilde kliniske funn komorbiditet psykiske belastninger immunsvikt blodprøvepatologi https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 36/39

37 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utmattelse - langvarig over 6 mnd. Feber over over 38,2 grader, vekttap, nattesvette eller glandelsvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker smerter temperatur vekttap alder allmenntilstand kliniske funn symptombilde lymfeknutesvulst komorbiditet https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 37/39

38 immunsvikt blodprøvepatologi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Vaksinering/profylakse, problemer ifm. reise Vaksinering/profylakse, problemer ifm reise (Tidspunkt for reise avgjør når helsehjelpen bør gis) Nei Vaksinering, forskrivning av medikamentprofylakse og generelle råd. Tidspunkt for reise avgjør når helsehjelpen bør gis gravide barn pasienter med immunsvikt (ex HIV infeksjon) interaksjonsproblemer med annen medikasjon https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 38/39

39 reisemål varighet av reise aktivitet på reisemålet for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig https://red-data.helsedirektoratet.no/preview/#/1101/print 39/39

Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer

Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Infeksjonssykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Infeksjonssykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Infeksjonssykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - infeksjonssykdommer 3 HIV-infeksjon uten klinisk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Prioriteringsveileder - Onkologi

Prioriteringsveileder - Onkologi Prioriteringsveileder - Onkologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning onkologi Fagspesifikk innledning onkologi De aller fleste henvisningene til onkologiske avdelinger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Det

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Prioriteringsveileder - Karkirurgi Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fagspesifikk innledning fysikalsk

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Prioriteringsveileder onkologi

Prioriteringsveileder onkologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder revmatologi

Prioriteringsveileder revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder revmatologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Prioriteringsveileder barnekirurgi

Prioriteringsveileder barnekirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder barnekirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 21.6.2016 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder karkirurgi

Prioriteringsveileder karkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi 3 Amputasjon underekstremiteter 4 Ankelinstabilitet

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi

Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning urologi 3 Cancer testes 4 Ca vesica (Histologisk verifisert

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)

CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer