Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin
|
|
- Per-Arne Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prioriteringsveileder - Infeksjonsmedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer Pasienter som innlegges ved infeksjonsmedisinske avdelinger, lider i mer enn 95 % av tilfellene av akutt sykdom som krever øyeblikkelig hjelp. De fleste pasientene som overlever, blir helt friske av sykdommen etter endt behandling. Planlagte innleggelser etter søknad fra primærhelsetjenesten gjelder et mindretall pasienter som i mange tilfeller kunne vært behandlet ved en infeksjonspoliklinikk. De fleste tilstandene som omfattes av prioriteringsveilederen, vil derfor som regel bli håndtert ved de infeksjonsmedisinske poliklinikkene og sjelden i sengeavdelingene. Infeksjonssykdommer kan oppstå i alle organer. Infeksjonsmedisinfaget er derfor svært omfattende. Pasientenes helseproblemer er meget forskjellige alt etter hvilket organsystem som er rammet, og samarbeid med andre spesialister er viktig. Det er også viktig å utrede årsak til at infeksjonen oppstod, selv om behandling av de bakenforliggende sykdommene oftest hører til andre spesialiteter. 1/39
2 Mer enn 90 % av pasientene som søkes til elektiv vurdering av infeksjonsmedisiner, hører til kategoriene HIV infeksjon, kronisk hepatitt C, kronisk hepatitt B og utredning av feber / høy CRP eller SR samt langvarig dårlig allmenntilstand. Pasientene med HIV infeksjon, kronisk virushepatitt og en rekke pasienter med mer sporadisk forekommende infeksjoner, har allerede rett til helsehjelp gjennom smittevernloven. Behandlingen av disse virusinfeksjonene endrer seg raskt, og det er sannsynlig at stadig flere pasienter med kronisk virushepatitt vil være aktuelle for antiviral behandling. Det er få sykdomskategorier der pasientene følges opp av infeksjonsmedisiner i årevis. Eksempler på slike kroniske immunsviktsykdommer er i første rekke HIV infeksjon, men også enkelte med primær immunsvikt. Antallet HIVpasienter er økende siden leveutsiktene for disse pasientene er gode med dagens behandling, og antallet nydiagnostiserte er langt større enn antallet som dør med sykdommen. Pasienter med iatrogen immunsvikt er også en gruppe som øker i antall, og her er det nødvendig med et tett samarbeid mellom infeksjonsmedisinere og dem som håndterer pasientens primære lidelse. Tropesykdommer og andre importerte sykdommer er en utfordrende del av infeksjonsmedisinen. Økende reisevirksomhet og innvandring har gjort slike sykdommer mer alminnelige. Epidemier i andre deler av verden øker behovet for infeksjonsmedisinsk beredskap også i Norge. Profylaktisk infeksjonsmedisin håndteres i første rekke av helsestasjoner, primærleger, smittevernleger i kommunene og reisemedisinske poliklinikker. I noen tilfeller henvises disse pasientene også til infeksjonspoliklinikk, og i tilfeller der det er aktuelt med posteksposisjonsprofylakse og sanering av smittebærertilstander (for eksempel MRSA bærere) vil infeksjonsmedisinere som regel bli forespurt. Et godt samarbeid mellom infeksjonsmedisinere og smittevernleger er nødvendig for å hindre spredning av smittsomme sykdommer 2/39
3 Feber, lymfeknutesvulst eller høy SR/CRP av ukjent årsak er klassiske infeksjonsmedisinske problemstillinger, selv om årsaken ofte viser seg ikke å være en infeksjon. Her blir samarbeid med hematologer, onkologer og revmatologer ofte aktuelt. De senere årene har poliklinikkene også mottatt tallrike søknader om vurdering av pasienter med langvarige og sammensatte symptombilder uten objektive funn. Ofte er det reist spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom, selv om dette neppe er en infeksjonssykdom. Patogenesen for tilstanden er utilstrekkelig kjent, og ingen infeksjonsmedisinsk oppfølging eller behandling er aktuell pr i dag. Årsaken til at infeksjonspoliklinikkene får disse pasientene til vurdering, kan være at symptomdebut gjerne kommer i tilslutning til en infeksjon. Det kan diskuteres om det er riktig at denne pasientkategorien utredes av infeksjonsmedisinere. Tilstanden omtales likevel i veilederen fordi infeksjonspoliklinikkene mottar så mange slike henvisninger. Tilstander for infeksjonsmedisin Akutt virushepatitt, god allmenntilstand Akutt virushepatitt, god allmenntilstand (veiledende frist 1 uke) Utdypende forklaring på tilstand Høy risiko for smittespredning/ utbrudd ved hepatitt A/E. Fulminant hepatitt er livstruende. Utredning Veiledende frist for start utredning 3/39
4 1 uke Øyeblikkelig ved alvorlig akutt sykdom eller graviditet. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning (veiledende frist 4 uker) Ved infiserte diabetiske fotsår er det viktig med rask tverrfaglig vurdering og behandling for å unngå charcotfot og behov for amputasjon. 4 uker 4/39
5 dårlig diabetesregulering livsstil risikofaktorer udekket behov for pleie iskemiske smerter Øyeblikkelig hjelp ved allmennpåvirkning/sepsis. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Feber - ukjent årsak, langvarig minst 3 uker Feber - ukjent årsak, langvarig minst 3 uker (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker smerter 5/39
6 temperatur vekttap alder allmenntilstand symptombilde lymfeknutesvulst komorbiditet immunsvikt blodprøvepatologi Øyeblikkelig hjelp ved bilyd på hjertet eller andre tegn til endokarditt. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt B, kronisk Hepatitt B, kronisk - pasienter for øvrig (veiledende frist 12 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 6/39
7 12 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C hbeag negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høye transaminaser og AFP alder høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt B, kronisk - pasienter under 30 år med normale transaminaser og AFP (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 7/39
8 26 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C hbeag negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt B, kronisk - tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke 8/39
9 blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C kronisk alkoholoverforbruk høy AFP for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt C, kronisk Hepatitt C, kronisk - med tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke 9/39
10 koinfeksjon med hiv eller hepatitt B Kronisk alkoholoverforbruk alder blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap høy AFP for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hepatitt C, kronisk - normale transaminaser (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 26 uker 10/39
11 koinfeksjon med hiv eller hepatitt B kronisk alkoholoverforbruk mannlig kjønn høy alder ved smittetidspunkt høye transaminaser genotype høy viremi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt C, kronisk - unormale transaminaser x 2-3 over øvre referanseområde (veiledende frist 12 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 12 uker koinfeksjon med hiv eller hepatitt B 11/39
12 kronisk alkoholloverforbruk mannlig kjønn høy alder ved smittetidspunkt høye transaminaser genotype høy viremi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Herpes simplex infeksjon, residiverende Herpes simplex infeksjon, residiverende - ved hiv og immunsvikt (veiledende frist 12 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 12 uker 12/39
13 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Herpes simplex-infeksjon, residiverende (veiledende frist 26 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 26 uker smitterisiko ved graviditet: Før svangerskapsuke 32 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Hiv-infeksjon 13/39
14 Hiv-infeksjon - gravid pasient (Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere, frist 1 uke.) Vurdering av antiviral behandling. Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere, frist 1 uke. Ved behandlet hiv infeksjon fra før: Bør være tilsett før uke 20 i graviditeten. Pasienter som ikke får antiviral behandling fra før, bør vurderes mhp. dette tidligst mulig etter 12. svangerskapsuke. Ved symptomgivende hiv infeksjon: frist 1 uke. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - kjent fra før, med høyt CD4-celletall, og/eller under behandling og i stabil tilstand (veiledende frist 12 uker) 14/39
15 Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og eventuelt behandling. 12 uker psykososiale forhold compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - nydiagnostisert eller kjent fra før, ved CD-4 tall under 200 (veiledende frist 2 uker) Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og behandling. 2 uker psykososiale forhold 15/39
16 compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon uten klinisk sykdom - nydiagnostisert eller kjent fra før, ved nyoppdaget hiv uten sykdom (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Dersom henvisende lege har tatt hånd om informasjon og smittevern. Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og eventuelt behandling. 4 uker psykososiale forhold compliance for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 16/39
17 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Hiv-infeksjon, nyoppdaget - med klinisk sykdom (veiledende frist 1 uke) Antiviral behandling, diagnostikk og behandling av eventuelle komplikasjoner, informasjon og samtale, i tillegg til smittevern. 1 uke mistanke om tuberkulose eller Pneumocystis jiroveci infeksjon psykososiale forhold som kompliserer mulighet for utredning og behandling forventet complianceproblem Øyeblikkelig hjelp ved luftveissymptomer og tung pust og/eller nevrologiske symptomer. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 17/39
18 Hiv-primærinfeksjon (veiledende frist 2 uker) Informasjon/samtale, smittevern, diagnostikk, vurdering mhp komplikasjoner og vurdering mhp. behov for behandling. 2 uker psykososial situasjon risiko for smitteoverføring for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Importfeber under 6 uker uten malariamistanke Importfeber under 6 uker uten malariamistanke (veiledende frist 2 uker) 18/39
19 Utredning Veiledende frist for start utredning 2 uker Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært på landsbygda i Afrika eller sør øst Asia over lengre tid. Hiv infeksjon eller annen immunsviktsykdom, reiseanamnese, symptomer og tegn utover febersykdom. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Infeksjon med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) Infeksjon med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) (veiledende frist 1 uke) Adekvat antibiotikabehandling, adekvat isolasjonsregime og/eller adekvate smitteverntiltak. 1 uke 19/39
20 aktuelle infeksjons alvorlighetsgrad potensiale for smittespredning for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Infeksjonstendens hos voksen non-hivpasient Infeksjonstendens hos voksen non-hiv-pasient (veiledende frist 12 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker residiverende nedre luftveisinfeksjoner cytopenier 20/39
21 tidligere alvorlige infeksjoner hypogammaglobulinemi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Kolonisering med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) Kolonisering med resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) (veiledende frist 4 uker) Adekvat antibiotikabehandling, adekvat isolasjonsregime og/eller adekvate smitteverntiltak. 4 uker potensiale for smittespredning 21/39
22 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Lymfeknutesvulst Lymfeknutesvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker forløp/ progresjon av symptomer hiv infeksjon immunsuppresjon etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder 22/39
23 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Lymfeknutesvulst - ved hiv-infeksjon eller tilsvarende immunsvikt (veiledende frist 2 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 2 uker forløp/ progresjon av symptomer etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 23/39
24 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Malariamistanke Malariamistanke (Øyeblikkelig hjelp ) Utredning Veiledende frist for start utredning Øyeblikkelig hjelp Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært i Afrika. Det meste av malaria importert til Norge fra Afrika er falciparum. Symptomer og tegn utover febersykdom. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Nevroborreliose 24/39
25 Nevroborreliose - akutt (veiledende frist 1 uke) Utredning Veiledende frist for start utredning 1 uke klare fokalnevrologiske utfall tegn til radikulitt eller meningitt flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Nevroborreliose - sannsynligvis disseminert (veiledende frist 4 uker) Utredning, behandling. Veiledende frist for start utredning 4 uker 25/39
26 flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen nevrologiske manifestasjoner artritt akrodermatitt for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand (veiledende frist 4 uker) Påvisning av infeksjon og agens, samt antibiotikabehandling. 4 uker 26/39
27 affeksjon av vektbærende knokler og ledd (columna, bekken, hofter, knær) Øyeblikkelig hjelp ved sepsis, akutt truet ortopedisk protese, og ved sterke smerter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Posteksposisjons smitterisiko (HIV, virushepatitt, rabies, varicella m.fl.) Posteksposisjons smitterisiko (HIV, virushepatitt, rabies, varicella m.fl.) (Øyeblikkelig hjelp ) Posteksposisjonsprofylakse samt avklaring og oppfølging mhp. smitte. Veiledende frist for start utredning Øyeblikkelig hjelp type eksposisjon for smitte voldtekt risiko for sykdom hos smittekilden 27/39
28 ex i.v. medikamentmisbruk bitt av rabiat dyr graviditet immunsvikt for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen forventes å være nyttig Helsehjelpen anses som kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten SR - høy SR - høy (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker grad av SR økning alder feber vekttap 28/39
29 symptombilde kliniske funn komorbiditet funksjonsnivå smerter allmenntilstand immunsvikt blodprøvepatologi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis Syfilis - latent uten symptomer (veiledende frist 12 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 12 uker 29/39
30 hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/ aneurisme) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis - mistanke om latent og/eller sekundær/tertiær syfilis hos gravide (veiledende frist 1 uke) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 1 uke hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptomgivende sykdom for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 30/39
31 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Syfilis - ved symptomgivende sekundær/tertiær lues (veiledende frist 3 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 3 uker hiv infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptombilde funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/ aneurisme) graviditet for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 31/39
32 Tuberkulose Tuberkulose - immunkompetente (hiv-negative) og symptomfrie pasienter med normal SR og normalt rtg toraks (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tuberkulose aktiv, beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal) hos immunkompetente (hiv negative) og symptomfrie pasienter med normal SR og normalt rtg. toraks Utredning Veiledende frist for start utredning 12 uker Ved symptomer og kliniske funn: Vurder om pasienten hører inn under deltilstand med kortere frist. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 32/39
33 Tuberkulose - immunsupprimerte og ved funn/symptomer som øker tbc-mistanken (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tuberkulose mistanke med beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal): Hos immunsupprimerte og ved funn/symptomer som øker tbc mistanken. Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 33/39
34 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Tuberkulose - pulmonal/ekstrapulmonal, sterk mistanke (veiledende frist 2 uker) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 2 uker mistanke om MDR smittefare ved aktiv lungetuberkulose vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst: nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) Øyeblikkelig hjelp ved sterk mistanke om lungetuberkulose, tuberkuløs meningitt og/eller tuberkuløs spondylodiskitt. 34/39
35 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Urinveisinfeksjoner, residiverende Urinveisinfeksjoner, residiverende (veiledende frist 12 uker) Utredning, profylakse og behandling. 12 uker alder infeksjonsfrekvens og alvorlighet vedvarende hematuri behov for kateterisering risiko for resistente mikrober medikamentallergi 35/39
36 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Utmattelse Utmattelse - langvarig over 6 mnd. (veiledende frist 26 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 26 uker alder allmenntilstand symptombilde kliniske funn komorbiditet psykiske belastninger immunsvikt blodprøvepatologi 36/39
37 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utmattelse - langvarig over 6 mnd. Feber over over 38,2 grader, vekttap, nattesvette eller glandelsvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning Veiledende frist for start utredning 4 uker smerter temperatur vekttap alder allmenntilstand kliniske funn symptombilde lymfeknutesvulst komorbiditet 37/39
38 immunsvikt blodprøvepatologi for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Vaksinering/profylakse, problemer ifm. reise Vaksinering/profylakse, problemer ifm reise (Tidspunkt for reise avgjør når helsehjelpen bør gis) Nei Vaksinering, forskrivning av medikamentprofylakse og generelle råd. Tidspunkt for reise avgjør når helsehjelpen bør gis gravide barn pasienter med immunsvikt (ex HIV infeksjon) interaksjonsproblemer med annen medikasjon 38/39
39 reisemål varighet av reise aktivitet på reisemålet for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig 39/39
Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerInfeksjonssykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Infeksjonssykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - infeksjonssykdommer 3 HIV-infeksjon uten klinisk
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerFagspesifikk innledning - smertetilstander
Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
DetaljerPrioriteringsveileder - Kvinnesykdommer
Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerPrioriteringsveileder - Onkologi
Prioriteringsveileder - Onkologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning onkologi Fagspesifikk innledning onkologi De aller fleste henvisningene til onkologiske avdelinger
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPrioriteringsveileder - Barnekirurgi
Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Det
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerTUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus
TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerPrioriteringsveileder - Karkirurgi
Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerPrioriteringsveileder lungesykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerLungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerSjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog
Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerPrioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering
Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fagspesifikk innledning fysikalsk
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerPrioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerBarnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerPrioriteringsveileder kvinnesykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og
DetaljerFysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009
Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerPrioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerPrioriteringsveileder urologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder barnekirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder barnekirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 21.6.2016 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder revmatologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerFagspesifikk innledning - øyesykdommer
Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene
DetaljerPrioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerOrtopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009
Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi 3 Amputasjon underekstremiteter 4 Ankelinstabilitet
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerPrioriteringsveileder karkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerINFEKSJONSSYKDOMMER (INF)
Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerPrioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerHud- og veneriske sykdommer
Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerUrologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning urologi 3 Cancer testes 4 Ca vesica (Histologisk verifisert
DetaljerØyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009
Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling
DetaljerPrioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerPrioriteringsveileder ortopedi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerTuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad
Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser
DetaljerLatent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerCFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)
CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerAlle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.
1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1
DetaljerPrioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerInnherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.
Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerGonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital
Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerPrioriteringsveileder geriatri
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
Detaljer