Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Publisert Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

3 Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

4 Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer 2 Tilstander for infeksjonssykdommer 2.1 Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning 2.2 Feber - ukjent årsak, minst 3 ukers varighet 2.3 Hepatitt - akutt virushepatitt, god allmenntilstand 2.4 Hepatitt B, kronisk 2.5 Hepatitt C, kronisk 2.6 Herpes simplex-infeksjon, residiverende 2.7 Hiv-infeksjon 2.8 Importfeber under 6 uker uten malariamistanke 2.9 Infeksjonstendens hos voksen ikke-hiv-pasient 2.10 Lymfeknutesvulst 2.11 Malariamistanke 2.12 Nevroborreliose 2.13 Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand 2.14 Posteksposisjons smitterisiko (hiv, virushepatitt, rabies, varicella med fler) 2.15 Resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) 2.16 SR - høy 2.17 Syfilis 2.18 Tuberkulose 2.19 Urinveisinfeksjoner - residiverende 2.20 Utmattelse 2.21 Vaksinering, profylakse og infeksjonsforebyggende råd i forbindelse med reise Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

5 1 Fagspesifikk innledning infeksjonssykdommer Pasienter som innlegges ved infeksjonsmedisinske avdelinger, lider i mer enn 95 % av tilfellene av akutt sykdom som krever øyeblikkelig hjelp. De fleste pasientene som overlever, blir helt friske av sykdommen etter endt behandling. Planlagte innleggelser etter søknad fra primærhelsetjenesten gjelder et mindretall som i mange tilfeller kunne vært behandlet ved en infeksjonspoliklinikk. De fleste tilstandene som omfattes av prioriteringsveilederen, vil derfor som regel bli håndtert ved de infeksjonsmedisinske poliklinikkene og sjelden i sengeavdelingene. Infeksjonssykdommer kan oppstå i alle organer. Infeksjonsmedisinfaget er derfor svært omfattende. Pasientenes helseproblemer er meget forskjellige alt etter hvilket organsystem som er rammet, og samarbeid med andre spesialister er viktig. Det er også viktig å utrede årsak til at infeksjonen oppstod, selv om behandling av de bakenforliggende sykdommene oftest hører til andre spesialiteter. Mer enn 90 % av pasientene som søkes til elektiv vurdering av infeksjonsmedisiner, hører til kategoriene hivinfeksjon, kronisk hepatitt C, kronisk hepatitt B og utredning av feber / høy CRP eller SR samt langvarig dårlig allmenntilstand. Pasientene med hiv-infeksjon, kronisk virushepatitt, tuberkulose og en rekke med mer sporadisk forekommende infeksjoner har allerede rett til helsehjelp gjennom smittevernloven. Behandlingen av kronisk virushepatitt endrer seg raskt, og det er sannsynlig at stadig flere med slik sykdom vil være aktuelle for antiviral behandling. Det er få sykdomskategorier der pasientene følges opp av infeksjonsmedisiner i årevis. Et eksempel er kronisk immunsvikt, i første rekke hiv-infeksjon, men også forskjellige typer primær immunsvikt. Antallet hiv- er økende siden leveutsiktene for disse pasientene er gode med dagens behandling, og antallet nydiagnostiserte er større enn antallet som dør med sykdommen. Pasienter med iatrogen immunsvikt er også en gruppe som øker i antall, og her er det nødvendig med et tett samarbeid mellom infeksjonsmedisin og de som håndterer pasientens primære lidelse. Tropesykdommer og andre importerte sykdommer er en utfordrende del av infeksjonsmedisinen. Økende reisevirksomhet og innvandring har gjort slike sykdommer mer alminnelige. Epidemier i andre deler av verden øker behovet for infeksjonsmedisinsk beredskap også i Norge. Profylaktisk infeksjonsmedisin håndteres i første rekke av helsestasjoner, primærleger, smittevernleger i kommunene og reisemedisinske poliklinikker. I noen tilfeller henvises disse pasientene også til infeksjonspoliklinikk, og i tilfeller der det er aktuelt med posteksposisjonsprofylakse og sanering av smittebærertilstander (for eksempel MRSA-bærere), vil infeksjonsmedisin som regel bli forespurt. Et godt samarbeid mellom infeksjonsmedisin og smittevernleger er nødvendig for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Feber, lymfeknutesvulst eller høy SR/CRP av ukjent årsak er klassiske infeksjonsmedisinske problemstillinger, selv om årsaken ofte viser seg ikke å være en infeksjon. Her blir samarbeid med hematologer, onkologer og revmatologer ofte aktuelt. De seinere årene har poliklinikkene også mottatt tallrike søknader om vurdering av med langvarige og sammensatte symptombilder uten objektive funn. Ofte er det reist spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom, selv om dette neppe er en infeksjonssykdom. Patogenesen for tilstanden er utilstrekkelig kjent, og ingen infeksjonsmedisinsk oppfølging eller behandling er aktuell per i dag. Årsaken til at infeksjonspoliklinikkene får disse pasientene til vurdering, kan være at symptomdebut gjerne kommer i tilslutning til en infeksjon. Det kan diskuteres om det er riktig at denne pasientkategorien utredes av infeksjonsmedisin. Tilstanden omtales likevel i veilederen fordi infeksjonspoliklinikkene mottar så mange slike henvisninger. 2 Tilstander for infeksjonssykdommer Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

6 2.1 Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning Diabetiske fotsår - infeksjonstruet, ved lokale infeksjonstegn uten allmennpåvirkning (veiledende frist 4 uker) Ved infiserte diabetiske fotsår er det viktig med rask tverrfaglig vurdering og behandling for å unngå Charcots fot og behov for amputasjon. 4 uker dårlig diabetesregulering risikofaktorer knyttet til livsstil udekket behov for fotpleie iskemiske smerter Øyeblikkelig hjelp ved allmennpåvirkning og ved sepsis. 2.2 Feber - ukjent årsak, minst 3 ukers varighet Feber - ukjent årsak, minst 3 ukers varighet (veiledende frist 4 uker) Utredning 4 uker smerter grad av temperaturforhøyelse vekttap alder allmenntilstand symptombilde Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

7 lymfeknutesvulst komorbiditet fremmedlegemer immunsvikt blodprøvepatologi Øyeblikkelig hjelp ved bilyd på hjertet eller andre tegn til endokarditt. 2.3 Hepatitt - akutt virushepatitt, god allmenntilstand Hepatitt - akutt virushepatitt, god allmenntilstand (veiledende frist 1 uke) Utdypende forklaring på tilstand Høy risiko for smittespredning/-utbrudd ved hepatitt A/E. Fulminant hepatitt er livstruende. Utredning 1 uke Øyeblikkelig hjelp ved alvorlig akutt sykdom eller graviditet. 2.4 Hepatitt B, kronisk Hepatitt B, kronisk - med patologisk forhøyede transaminaser eller alder over 30 år (veiledende frist 12 uker) Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

8 Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 12 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C HBeAg negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høye transaminaser og alfa-føtoprotein alder høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt B, kronisk - under 30 år med normale transaminaser og normal alfa-føtoprotein (AFP) (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 26 uker koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C HBeAg negativ kronisk hepatitt komorbiditet med kronisk alkoholoverforbruk høygradig viremi infeksjon oppstått ved fødsel (mor til barn smitte) graviditet (smitte kan forebygges ved umiddelbar behandling av nyfødt) Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

9 2.4.3 Hepatitt B, kronisk - tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap koinfeksjon med hiv og/eller hepatitt C kronisk alkoholoverforbruk høy alfa-føtoprotein (AFP) Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig 2.5 Hepatitt C, kronisk Hepatitt C, kronisk - med tegn til alvorlig leversvikt eller leverskade (veiledende frist 1 uke) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 1 uke koinfeksjon med hiv eller hepatitt B kronisk alkoholoverforbruk alder blødningstendens ascites nyresvikt cerebral påvirkning vekttap Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

10 høy alfa-føtoprotein (AFP) Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Hepatitt C, kronisk - normale transaminaser (veiledende frist 26 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 26 uker koinfeksjon med hiv eller hepatitt B kronisk alkoholoverforbruk mannlig kjønn høy alder ved smittetidspunkt genotype høy viremi Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Hepatitt C, kronisk - patologisk høye transaminaser (veiledende frist 12 uker) Informasjon, smittevern, diagnostikk og behandling. 12 uker koinfeksjon med hiv eller hepatitt B kronisk alkoholoverforbruk mannlig kjønn Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

11 høy alder ved smittetidspunkt høye transaminaser genotype høy viremi Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.6 Herpes simplex-infeksjon, residiverende Herpes simplex-infeksjon, residiverende - hos immunfriske (veiledende frist 26 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 26 uker smitterisiko Ved graviditet er fristen før svangerskapsuke 32. Tilstanden anses under tvil å være alvorlig Herpes simplex-infeksjon, residiverende - ved hiv og immunsvikt (veiledende frist 12 uker) Utredning, vurdering av profylakse og behandling. 12 uker Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

12 smitterisiko Ved graviditet er fristen før svangerskapsuke 32. Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.7 Hiv-infeksjon Hiv-infeksjon - gravid pasient (Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere er fristen 1 uke.) Vurdering av antiviral behandling. Veiledende frist for start behandling Pasienten skal ses før uke 20 i graviditeten. Ved henvisning senere er fristen 1 uke. Ved tidligere behandlet hiv-infeksjon skal pasienten tilses før uke 20 i graviditeten. Pasienter som tidligere ikke har fått antiviral behandling, bør vurderes tidligst mulig etter 12. svangerskapsuke. Ved symptomgivende hiv-infeksjon er fristen 1 uke Hiv-infeksjon - nyoppdaget, med klinisk sykdom (veiledende frist 1 uke) Antiviral behandling, diagnostikk og behandling av eventuelle komplikasjoner, informasjon og samtale, smittevern. 1 uke Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

13 mistanke om tuberkulose eller Pneumocystis jiroveci-infeksjon psykososiale forhold som kompliserer mulighet for utredning og behandling forventet complianceproblem Øyeblikkelig hjelp ved luftveissymptomer og tung pust og/eller nevrologiske symptomer Hiv-infeksjon - uten klinisk sykdom, kjent fra før med CD-4 tall under 200 celler/µl (veiledende frist 2 uker) Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og behandling. Veiledende frist for start behandling 2 uker psykososiale forhold compliance Hiv-infeksjon - uten klinisk sykdom, nydiagnostisert med CD-4-tall over 200 celler/µl (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Forutsatt at henvisende lege har tatt hånd om informasjon og smittevern. Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og behandling. 4 uker Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

14 psykososiale forhold compliance Hiv-infeksjon - uten klinisk sykdom, kjent fra før, med høyt CD4-celletall, og/eller under behandling og i stabil tilstand (veiledende frist 12 uker) Informasjon og samtale, smittevern, diagnostikk, profylakse og behandling. Veiledende frist for start behandling 12 uker psykososiale forhold compliance Hiv-primærinfeksjon (veiledende frist 2 uker) Informasjon/samtale, smittevern, diagnostikk, vurdering med hensyn til komplikasjoner og vurdering om eventuell behandling. 2 uker psykososial situasjon risiko for smitteoverføring Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

15 2.8 Importfeber under 6 uker uten malariamistanke Importfeber under 6 uker uten malariamistanke (veiledende frist 2 uker) Utredning 2 uker hiv-infeksjon eller annen immunsviktsykdom reiseanamnese symptomer tegn utover febersykdom Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært på landsbygda i Afrika eller Sørøst Asia over lengre tid. 2.9 Infeksjonstendens hos voksen ikke-hiv-pasient Infeksjonstendens hos voksen ikke-hiv-pasient (veiledende frist 12 uker) Utredning 12 uker Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

16 residiverende nedre luftveisinfeksjoner cytopenier tidligere alvorlige infeksjoner hypogammaglobulinemi 2.10 Lymfeknutesvulst Lymfeknutesvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning 4 uker forløp/progresjon av symptomer hiv-infeksjon immunsuppresjon etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder Lymfeknutesvulst - ved hiv-infeksjon eller tilsvarende immunsvikt (veiledende frist 2 uker) Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

17 Utredning 2 uker forløp/progresjon av symptomer etnisitet utenlandsopphold allmennsymptomer feber smitterisiko for tuberkulose høy alder 2.11 Malariamistanke Malariamistanke (øyeblikkelig hjelp) Utredning Øyeblikkelig hjelp symptomer tegn utover febersykdom Alvorligheten forsterkes dersom pasienten har vært i Afrika. Det meste av malaria importert til Norge fra Afrika er falciparum. Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

18 2.12 Nevroborreliose Nevroborreliose - akutt (veiledende frist 1 uke) Utredning og behandling. 1 uke klare fokalnevrologiske utfall tegn til radikulitt eller meningitt flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen Nevroborreliose - sannsynligvis disseminert (veiledende frist 4 uker) Utredning og behandling. 4 uker flåttbitt eller erythema migrans i anamnesen nevrologiske manifestasjoner artritt akrodermatitt Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

19 2.13 Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand Osteomyelitt - kronisk med og uten ortopedisk protese, lite påvirket allmenntilstand (veiledende frist 4 uker) Påvisning av infeksjon og agens. Antibiotikabehandling. 4 uker affeksjon av vektbærende knokler og ledd (columna, bekken, hofter, knær) Øyeblikkelig hjelp ved: sepsis akutt truet ortopedisk protese sterke smerter 2.14 Posteksposisjons smitterisiko (hiv, virushepatitt, rabies, varicella med fler) Posteksposisjons smitterisiko (hiv, virushepatitt, rabies, varicella med fler) (øyeblikkelig hjelp) Posteksposisjons profylakse samt avklaring og oppfølging med hensyn til smitte. Veiledende frist for start behandling Øyeblikkelig hjelp type eksposisjon for smitte voldtekt risiko for sykdom hos smittekilden ex i.v. medikamentmisbruk Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

20 bitt av rabiat dyr graviditet immunsvikt 2.15 Resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) Resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) - kolonisering uten aktiv infeksjon (veiledende frist 4 uker) Sanering av bærerskap. Vurdere behov for isolasjon og/eller smitteverntiltak. Veiledende frist for start behandling 4 uker potensial for smittespredning Resistensproblem (MRSA, ESBL, VRE) - pågående infeksjon (veiledende frist 1 uke) Adekvat antibiotikabehandling. Vurdering av behov for isolasjon og/eller andre smitteverntiltak. Veiledende frist for start behandling 1 uke alvorlighetsgrad av aktuell infeksjon potensial for smittespredning Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

21 2.16 SR - høy SR - høy (veiledende frist 4 uker) Utredning 4 uker grad av SR-økning alder feber vekttap symptombilde kliniske funn komorbiditet funksjonsnivå smerter allmenntilstand immunsvikt blodprøvepatologi 2.17 Syfilis Syfilis - latent eller sekundær/tertiær syfilis hos gravide (veiledende frist 1 uke) Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

22 Utredning og behandling. 1 uke hiv-infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptomgivende sykdom Syfilis - latent uten symptomer (veiledende frist 12 uker) Utredning og behandling. 12 uker hiv-infeksjon eller annen cellulær immunsvikt funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/aneurisme) Syfilis - ved symptomgivende sekundær/tertiær syfilis (veiledende frist 3 uker) Utredning og behandling. 3 uker Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

23 hiv-infeksjon eller annen cellulær immunsvikt symptombilde funn som gir mistanke om syfilitisk affeksjon av aorta eller aortaklaff (aortainsuffisiens, aortitt/aneurisme) graviditet 2.18 Tuberkulose Tuberkulose - latent infeksjon hos personer med økt risiko for aktivering av sykdommen (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Positiv IGRA-test hos immunsupprimerte, med beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal). Tilsvarer T3 i Tuberkuloseveilederen fra Folkehelseinstituttet. Utredning 4 uker vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

24 Tuberkulose - pulmonal/ekstrapulmonal, mistanke om aktiv sykdom (veiledende frist 2 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tilsvarer T1 og T2 i Tuberkuloseveilederen fra Folkehelseinstituttet. Utredning og behandling. 2 uker mistanke om MDR smittefare ved aktiv lungetuberkulose vekttap feber hoste tegn til fistulering ascites skjelettsmerter lymfeknutesvulst nevrologiske utfall resultater av undersøkelser (blodprøver, radiologi) Øyeblikkelig hjelp ved: sterk mistanke om lungetuberkulose (T1 i Tuberkuloseveilederen) tuberkuløs meningitt tuberkuløs spondylodiskitt andre manifestasjoner med risiko for varig funksjonstap Tuberkulose - sannsynlig latent, uten kjent økt risiko for utvikling av aktiv sykdom (immunkompetente, hiv-negative) (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Positiv IGRA-test, med beskjeden mistanke om aktiv tuberkulose (pulmonal/ekstrapulmonal) hos immunkompetente (hiv-negative) og symptomfrie med normal SR og normalt rtg toraks. Tilsvarer T4 i Tuberkuloseveilederen fra Folkehelseinstituttet. Utredning Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

25 12 uker Ved symptomer og kliniske funn, vurder om pasienten hører inn under deltilstand med kortere frist. Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.19 Urinveisinfeksjoner - residiverende Urinveisinfeksjoner - residiverende (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Disse pasientene vil som regel høre inn under urologi eller gynekologi. Utredning, profylakse og behandling. 12 uker alder infeksjonsfrekvens og alvorlighet vedvarende hematuri behov for kateterisering risiko for resistente mikrober medikamentallergi nyresvikt Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.20 Utmattelse Utmattelse - langvarig. Med feber over 38,2 C, vekttap, nattesvette eller Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

26 glandelsvulst (veiledende frist 4 uker) Utredning 4 uker smerter temperatur vekttap alder allmenntilstand kliniske funn symptombilde lymfeknutesvulst komorbiditet immunsvikt blodprøvepatologi Utmattelse - langvarig over 6 måneder (veiledende frist 26 uker) Utredning 26 uker alder allmenntilstand symptombilde kliniske funn komorbiditet psykiske belastninger immunsvikt blodprøvepatologi Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert

27 2.21 Vaksinering, profylakse og infeksjonsforebyggende råd i forbindelse med reise Vaksinering, profylakse og infeksjonsforebyggende råd i forbindelse med reise (ikke rett) Nei Vaksinering, forskrivning av medikamentprofylakse og generelle råd. gravide barn med immunsvikt (for eksempel HIV-infeksjon) interaksjonsproblemer med annen medikasjon reisemål varighet av reise aktivitet på reisemålet Tidspunkt for reise avgjør når helsehjelpen bør gis. for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Prioriteringsveileder infeksjonssykdommer Sist oppdatert