Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2011

Transkript

1 fra Oseberg - Årsrapport AU-DPN OE OSE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 99

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 99

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg av olje av løste komponenter i produsert vann av tungmetaller av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet Forbruk og utslipp fra Oseberg C Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Produksjonskjemikalier Oseberg C Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Hjelpekjemikalier Oseberg C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Brannskum Oseberg C Forbruk og utslipp fra Oseberg Feltsenter Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter Reservoarstyring Oseberg Feltsenter Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 99

4 Vannsporstoffer Oseberg Feltsenter Brannskum Oseberg Feltsenter Evaluering av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede system Oppsummering av kjemikaliene - Osebergfeltet Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Produksjonskjemikalier Oseberg C Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Rørledningskjemikalier Oseberg C Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Hjelpekjemikalier Oseberg C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Reservoarstyring Oseberg C Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter Reservoarstyring Oseberg Feltsenter Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 99

5 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 99

6 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Fase1 ble godkjent Feltet ble satt i produksjon Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent og tatt i bruk i oktober Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i En enkelt satellittbrønn på Tune Sør knyttet opp mot havbunnsrammen på Tune ble satt i drift i juli Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Vest, Tune/Tune Sør og Vestflanken. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass-, vann- og VAG-injeksjon (vann- /alternerende gassinjeksjon). Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert fra Troll Øst (TOGI). TOGI ble nedstengt i 2002 i henhold til avtale om leveranse av gass. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 99

7 Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gassinjeksjon og VAG, har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 99

8 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2012 (RNB2012, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 99

9 Sm3 olje Mill Sm3 gass Oljeproduksjon, Sm3 Prognose oljeproduksjon, m Gassproduksjon, Mill Sm3 Prognose gass, mill m Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet ; Utvidet ramme for utslipp av oljeholdig vann Oseberg Feltsenter Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 99

10 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tre avvik er registrert for rapporteringsåret, hvor hendelse med sending av vaskevæske via Sture er vurdert å være den mest alvorlige. Sakene er nærmere beskrevet under tabell 1.4. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Synergisak (15.08.) sstillatelse, bruk/utslipp kjemikalier, Oseberg C Vaskevæske etter RS sendt til Sture via oljeeksport. Brev sendt Klif Synergisak (31.12.) Synergisak (31.12.) sstillatelse svarte kjemikalier, Oseberg Feltsenter sstillatelse, utslipp av røde kjemikalier, Oseberg C Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i svart kategori - Subsea hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/200. Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i rød kategori - Emulsjonsbryter EB Synergisak Vaskevæske etter RS sendt til Sture via oljeeksport. I forbindelse med 2-årlige revisjonsstanser på Oseberg C (OSC) er det de siste årene utført en såkalt CIPvask av prosess-systemet (CIP: Cleaning in place). CIP-vask er en kjemisk rengjøring av prosessanlegget i stor skala hvor hensikten er å fjerne avleiringer og rengjøre dunker og separatorer før mekanisk vedlikehold blir utført. På bakgrunn av gode erfaringer fra tidligere ble det planlagt for CIP-vask av prosess systemet i forbindelse med revisjonsstansen i mai (RS). CIP-væske/vaskevann (til sammen 180 m3) ble mellomlagret på egnede tanker om bord på OSC inntil injeksjonsbrønn kunne være operativ igjen eller at vaskevann med kjemikalier skulle tas til i retur til egnet og godkjent mottak i land. Totalvolumet besto av 100 m3 med vann inneholdende oppløste avleiringer (scale) og oljerester, samt CIP-kjemikaliene IC-Clean 1 (40 m3, gul miljøfare) og IC-Dissolve 1 (40 m3, rød miljøfare). Den planlagte operasjonen for å klargjøre injeksjonsbrønn C-04 ble ikke gjennomført høsten. Resultatet var at injeksjonsbrønnen C-04 ikke var operativ når OSC gikk inn i perioden for oppgradering av boreanlegget (DFUP), og mulighetene for deponering av vaskevæske til brønn falt bort på kort sikt. Transportmuligheter for vaskevæske ble heller ikke funnet i løpet av sommeren. I august startet boreoppgraderingsprosjektet opp om bord på OSC og medio august ble det gjort forberedelser til sveising av støttestag/bracing inn mot struktur/dekk som var en del av metanoltanker. I forberedelsene til denne jobben ble det konstatert oljeholdig væske/hc-gass i toppen av metanoltanker og sveising kunne dermed ikke gjennomføres som planlagt. Etter flere forsøk på å skimme av det tynne oljelaget og HC-frie atmosfæren i tankene, ble det tilslutt iverksatt tømming via oljeledning til Sture for å kunne gjennomføre sveising av støttestag til boreoppgraderingsprosjektet. I kommunikasjon med Sture ble innholdet i tankene benevnt som vann med innhold av oljerester, hvor det da ikke ble opplyst at det var kjemikalier/vaskevæske tilstede. Da vi undersøkte saken i desember måned ble det klart for oss at nevnte kjemikalier var sendt fra OSC til Sture i august. Hendelsen er klassifisert etter UPN sin kategoriseringsmatrise og vurdert å være en middels alvorlig hendelse i kategori gul-3 og en overskridelse av utslippstillatelsen til Oseberg C. De røde komponentene i IC-Dissolve 1 er lavt nedbrytbare/ikke-nedbrytbare, men er ikke giftige eller bioakkumulerbare. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 99

11 De røde stoffene er 100% vannløselige og vil følge vannstrømmen gjennom oljeeksporten og inn i kavernene på Sture. På Sture vil stoffene blandes med vannfasen i kavernene og slippes til sjø lokalt. I perioden når videresending av kjemikaliene fra OSC ble utført var vannrenseanlegget på Sture ute av drift og utslipp til sjø var stoppet. Mot slutten av oktober ble vannrenseanlegget satt i drift igjen og utslipp av vann til sjø fra Sture har siden foregått som normalt. av røde stoffer fra CIP-kjemikalie på OSC forventes dermed å ha gått via utslippspunktet til Sture og inn i en kystnær resipient. Konservativt anslås det at alt innhold av rødt stoff i IC-Dissolve 1 (ca 8,5 tonn) har gått til sjø nært Sture. Oljerester og oljeløselige komponenter forventes å være skilt ut i kavernene på Sture og oljeinnhold til sjø sjekkes ved daglige analyser. Oppløst scale kan være skilt ut i oljeeksportledning og i kaverner på Sture grunnet endringer i ph når vaskevæske er tynnet ut med større volumer vann. Ved en gjennomgang av ordinære, daglige analyseresultater av utslippsvann ut fra Sture i oktober/november, er det ikke noe som tyder på at tilførsel av vaskevann med kjemikalierester har påvirket rensegrad eller at videresending av kjemikalier skulle kunne blitt oppdaget tidligere. Hendelsen er fortsatt under utredning og tiltak er iverksatt for å vurdere miljøeffekt av utslippet. Basert på iboende egenskaper til det røde stoffet og stor fortynning ut fra kavernene på Sture er det ikke forventet noen akutt, negativ miljøeffekt i nærområdet til Sture eller lenger ut fra utslippspunktet. Dette er likevel gjenstand for en nærmere vurdering og det vil bli ekstra fokus på dette i en resipient-undersøkelse (ordinær og/eller ekstraordinær). Stureorganisasjonen har ikke hatt informasjon som tydet på at mottak av ekstra vannvolumer med oljerester skulle være problematisk, og er i prinsippet skadelidende part i saken. Synergisak Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i svart kategori - Subsea hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/200. Oseberg Feltsenter har overskredet utslippsgrensen for svart stoff til sjø med svart hydraulikkolje. Totalt er det registrert 89 kg svart stoff til sjø mot en tillatt mengde på 60 kg. Overskridelsen på 29 kg svart stoff tilsvarer utslipp av 735 liter Castrol Brayco Micronics SV/200. Dette er volum som tilsvarer et akuttutslipp fra TOGI brønnramme som ble meldt til Ptil av LWI-fartøyet Island Wellserver ifbm P&Aoperasjon på brønnene. Saken ble dermot ikke registrert i Synergi, hverken av fartøy eller Oseberg Feltsenter (som opererte brønnsikringsventilene på TOGI). Siden volumet ikke er registrert som et akuttutslipp i internt system, blir dette volumet ført som et ordinært forbruk i miljøregnskapet og en overskridelse av utslippstillatelsen. Hydraulikklinjene på TOGI-template har vært operert med utslipp av returolje til sjø, men hydraulikklinjene er nå tømt og renset for hydraulikkolje i årsskiftet /2012. Synergisak Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i rød kategori - Emulsjonsbryter EB OSC har tillatelse til årlig utslipp av inntil 197 kg rødt stoff, faktisk utslipp for er 413 kg rødt stoff. 410 kg av denne mengden kommer fra bruk av emulsjonsbryter EB For er det benyttet noe mer emulsjonsbryter enn det som har vært forutsatt opprinnelig og omsøkt mengde rødt stoff fra forbruk/utslipp av EB-8528 er basert på en annen beregning enn det som faktisk benyttes av Statoil i dagens modellering (KIV-modellering, se kapittel 5 for mer info). Substitusjon av rød emulsjonsbryter vil bli prioritert for Oseberg C og en søknad om oppdatering av utslippstillatelse vil bli sendt for å ta høyde for riktig forbruk/utslipp av nåværende emulsjonsbryter inntil den er skiftet ut. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 99

12 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Oseberg Feltsenter Oseberg C Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. EB Test av gule emulsjonsbrytere har ikke gitt ønsket resultat (økning i OIVverdier) og EB-8528 videreføres inntil videre. Castrol Brayco Micronics SV / Ny hydraulikkolje etterfylles i linjene, ingen forbruk av miljømessig svart olje. TOGI-systemet uten returlinje stanset i, andre Oljebaser borevæske Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert Versapro P/S Grønt erstatningsprodukt identifisert Versatrol M Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Versatrol Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Driftskjemikalier DF Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Castrol Brayco Micronics SV/B Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. EB-8528 Intern vurdering Ny test av gule emulsjonsbrytere planlegges for EB-8528 videreføres inntil videre. Gir størst bidrag til utslipp av rødt stoff. Oljebaser borevæske Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert Emul HT Erstatningsprodukt Handelsnavn på gult alternativ ikke klart. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 99

13 Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) identifisert Versapro P/S Grønt erstatningsprodukt identifisert Versatrol Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 99

14 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Oseberg har arbeidet med nullutslipp i mange år og en rekke tiltak er implementert. De viktigste referansene til Statens forurensningstilsyn (KLIF) med tilknytning til nullutslippsarbeidet: Nullutslippsrapport til KLIF, 28.mai 2003 (Norsk Hydro, Drift og Utvinning Norge) Oppdatert status på nullutslippsarbeidet, 2005 Status i årsrapportene til KLIF for 2003, 2004, 2005, 2006 og Nullutslippsrapport 2008 Oseberg (September 2008) Forpliktelser mht nullutslippsarbeidet for Boring i tidligere Hydro er oppfylt og rapportert i årsrapportene for Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter er listet i Tabell 1.6. Tabell 1.6 Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Besluttet implementert Konklusjon Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Kontinuerlig Avvasking av lagringsdop på land og ikke offshore for borerør og foringsrør Deponering Reinjeksjon av produsert vann til Utsira formasjonen Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Vannrenseanlegg generelt Implementert, reduserer utslipp av tungmetaller til sjø Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet Pågående studie for å etablere strategi for håndtering av produsert vann. Forbedringstiltak for eksisterende anlegg identifisert. Andel vann reinjisert: 2007: 98,1 % 2008: 99,1 % 2009: 95,3 % 2010: 96,0 % : 86,0 % Injeksjon av slop stoppet høst 2010 grunnet barriereutfordringer med brønn. Pågående for flere separatorer. Prioritering og implementering av tiltak pågående. Ref. også møte med Klif Det ble implementert reinjeksjon av produsert vann på Oseberg feltsenter fra månedskiftet februarmars Oseberg Feltsenter har i hatt en regularitet på reinjeksjonsanlegget på 86,0 %. Hovedårsaken til dette er havari på PVRI-pumpe i september som medførte utfall av PVRI i ca. 2 måneder. Eget møte med Klif er avholdt i februar 2012 for å informere om status og videre gang. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 99

15 Videre veivalg og vurderinger rundt renseanlegg vil bli meddelt Klif i løpet av 2012, da i forbindelse med en søknad om fortsatt unntak fra Aktivitetsforskriften mhp. konsentrasjon i oljeholdig utslippsvann ved utfall av PVRI. Tabell 1.7 viser tiltak knyttet til Oseberg C. Tabell 1.7 Tiltak knyttet til Oseberg C Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Konklusjon Besluttet implementert Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Pågående, Reduksjon av vedheng på kaks ved å sende kaks over shaker og sentrifuger Deponering Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Online overvåkning OiV Studie av optimalisering av hydrosyklondrift Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet og gassbehandlingskapasitet Det er gjennomført flere tester av hydrosykloner i 2005 som har medført endringer på drift av syklonene kontinuerlig. Ny brønn boret, men foreløpig ute av drift grunnet utfordring med brønnen. Online overvåking OIV benyttes som støtteverktøy i drift og prosessoptimalisering. Gjennomført. Har redusert OIV med >50%. Tabell 1.8 viser status for EIF (Environmental Impact Factor) for Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Tabell 1.8 EIF informasjon EIF, OSF * EIF, OSC * EIF modellering gjort for perioden april til desember 2006 for OSF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 og 1.3 viser enkelt-komponenters bidrag til EIF i utslippsvannet fra henholdsvis Oseberg Feltsenter og Oseberg C i EIF-beregninger for 2008 ble utført høsten For -data planlegges det å utføre nye EIF-beregninger i løpet av Det forventes ikke Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 99

16 store endringer i de allerede dokumentert lave EIF-bidragene som kommer fra Oseberginstallasjonene, men utfall i produsert vann injeksjon på Oseberg Feltsenter i perioden septembernovember vil trolig kunne gi et EIF bidrag i størrelsesorden Brønnstatus Tabell 1.9 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.9 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 - injektor Oseberg Feltsenter Oseberg C Vann, Alternerende Gass 3 De fem Tune-brønnene er ikke inkludert. 4 Inkl. Omega Nord (2 brønner) og Subsea Delta (2 brønner), Inkluderer ikke brønner som ikke har blitt produsert i 2010 av ulike årsaker (gjelder 7 brønner) eller som er under sidestegsboring (1 brønn) 5 Inkl. B-16, reinjeksjon av produsertvann i Utsiraformasjonen (PVRI). 6 B-48 og B-19 kan koples om mellom vann og gassinjeksjon. Begge er pr gassinjektorer 7 Inkluderer ikke brønner som er innestengt pga integritetsproblemer pr 31/12 (2 brønner) eller som er under sidestegsboring (2 brønner) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 99

17 2 Boring På Oseberg Feltsenter er det i boret og komplettert på 2 brønner. I tillegg er det utført en P&A jobb og brønnbehandling på ni brønner. På Oseberg C er det i boret og komplettert på 1 brønn. I tillegg er det utført brønnbehandling på seks brønner. Oseberg C har hatt borestans f.o.m i forbindelse med et oppgraderingsprosjekt som vil vare frem til august I tillegg har det vært en lenger vedlikeholdstans i perioden I disse periodene er det ikke utført bore- og brønnaktiviteter Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. På Oseberg har det i vært boret relativt få ny seksjoner, men mye av aktiviteten har bestått av brønnbehandling, plugging og komplettering. Disse jobbene generer ikke kaks, og det forklarer de små mengdene kaks i. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabellen nedenfor gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. På 30/9-B-12 ble vannbasert borevæske brukt i forbindelse med plugging (P&A) av brønnen, men det på 30/9-B-44 C ble brukt i forbindelse med en komplettering. På 30/6-C-27 AH ble det gjennomført en plugging fra boreriggen Bideford Dolphin. Ingen av disse operasjonene genererer kaks og derfor er det ingen data i tabell 2.2. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/6-C-27 AH /9-B-12 B /9-B-44 C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 99

18 m Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske i perioden Endringer fra år til år reflekterer i hovedsak endringer i boreaktiviteten. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/6-C-27 AH /9-B-12 B /9-B-44 C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 99

19 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Oljebasert borevæske er blitt brukt i forbindelse med boring av 8 1/2"-seksjoner på 30/6-C-20 CY1 30/9-B-44 C og 30/9-B-12, 12 1/4"-seksjon på 30/9-B-44 C og i forbindelse med komplettering av 30/9-B-44 C. Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/9-B /9-B-12 B /9-B-44 C /6-C-20 CY Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Det reduserte forbruket av oljebasert borevæske skyldes lavere boreaktivitet. I 2010 ble det bore meter med oljebasert borevæske, mens en i kun har blitt boret meter. Tabell 2.4 Total gjenbruksprosent for boring med oljebaserte borevæsker Innretning Borevæskesystem Gjenbruk Oseberg B Versatec 70,7 % Oseberg C Versatec 80,7 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 99

20 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/9-B /9-B-12 B /9-B-44 C /6-C-20 CY Bruke av oljebasert borevæske på 30/9-B-12 B er knyttet til plugging av brønnen (P&A) og dette generer ikke kaks. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 99

21 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.5 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Feltsenter og Oseberg C Innretning Brønnbane Type OSEBERG C NO 30/6-C-12 B Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-18 AT2 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-2 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T3 12 1/4" x 13,5" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T3 8 1/2" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 8 1/2" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 Komplettering OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-25 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-3 A Brønnbehandling Bideford Dolphin NO 30/6-C-27 AH Plugging (P&A) OSEBERG B NO 30/9-B-12 B Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-12 B Plugging (P&A) OSEBERG B NO 30/9-B-12 C 8 1/2" OSEBERG B NO 30/9-B-12 C Komplettering OSEBERG B NO 30/9-B-15 T2 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-18 A Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-25 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-28 T4 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-30 CT3 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-35 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-44 CT2 8 1/2" OSEBERG B NO 30/9-B-44 CT2 Komplettering OSEBERG B NO 30/9-B-45 T4 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-6 A Brønnbehandling Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 99

22 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer til å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Deler av vannet fra drenssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 1.trinn A, 2.trinnsseparatorer og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn. Renseanlegget består av hydrosykloner og avgassingstank. 100 % av den totale produserte vannmengden blir sluppet til sjø. Oseberg C har installert online olje-i-vann analysator som er et godt hjelpemiddel i den daglige drift mtp. å optimalisere prosessen (driftsbetingelser på hydrosykloner, kjemikaliedosering, etc) for å oppnå best mulig vann. Oseberg C har en del brønner med høyt vanninnhold som belaster vannrensesystemet mye ifm oppstart. I slike tilfeller blir vannet sendt sammen med oljestrømmen til Sture. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift ifm jetting. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 99

23 Tabell 3.1 gir en innretningsspesifikk oversikt over vannsystemer, måle- og prøvetakingspunkter. Tabell 3.1 Analyse av olje i vann Innretning System Måle- og prøvetakingspunkter OSF OSC 44 Produsert vann fra OSA 56 Åpent drenasjevannssystem OSA 56 Åpent drenasjevannssystem OSB 44 Produsert vann 56 Åpent drenasjevannssystem 14 Drenasjevannssystem for boreområder Døgnprøve 3 tas fra prøvepunkt etter flotasjonspakkene. Mengde renset vann til Utsiraformasjonen (evt. sjø) måles kontinuerlig via 44FT351/352/353. Mengde av drensvann til sjø fra tanker for drenering fra ikke eksplosjonsfarlig område estimeres. Prøver av dette vannet blir tatt månedlig fra utløpsrøret fra dumpebrønn som sammen med estimert rate gir samlet utslipp av olje i vann. Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø Døgnprøve tas etter avgassingstanken VD ved det angitte prøvetakingspunktet (PP). Døgnprøver samles for en uke og sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig via 44-FE-010. Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent drenasjevannssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Prøve tas fra prøvetakingspunktet som er plassert etter sentrifugeenheten X Vannprøve sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles via FE Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø. 3 For produsert vann til sjø tas det prøver av utslippsvannet fire ganger pr døgn. Prøvene blandes og analyseres som en døgnprøve. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 99

24 Tonn olje m3 produsert vann sluppet ut 3.2 av olje Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Jetting Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.2 er gitt i Statoils produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø 0 Oljemengde, tonn m3 prod vann av produsert vann er sterkt redusert som følge av produsert vann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Feltsenter, som ble tatt i bruk mars I har Oseberg Feltsenter hatt utfordringer med reinjeksjon av produsert vann i perioden september - november grunnet havari på PVRI-pumpe. Totalt er det sluppet ut 9,66 tonn olje med produsert vann fra OSF i. Oseberg C redusert oljekonsentrasjonen i produsertvannet ytterligere i forhold til 2010 og vannmengden til sjø er også redusert. Totalt 7,7 tonn olje er sluppet ut med produsert vann fra OSC i. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 99

25 3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell oratorier, metoder, akkreditering og instrumentering som inngår i miljøanalysene tatt i er gitt i tabellen under. oratorier, metoder og instrumentering som inngår i miljøanalyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle- Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR AS BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia For metodeendringer o.l. henvises det til årsrapport for 2010 og tidligere årsrapporter. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 118 Xylen Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 99

26 Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 931 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 99

27 Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 12.4 Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 71.2 C5-Alkylfenoler 10.6 C6-Alkylfenoler 0.7 C7-Alkylfenoler 0.4 C8-Alkylfenoler 0.3 C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.9 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.10 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.64 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 99

28 Tabell 3.11 av løste komponenter, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 772 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Figur 3.3 gir en oversikt over utslipp av løste komponenter i produsert vann fra Osebergfeltet BTEX, [kg] PAH, [kg] NPD, [kg] EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [Tonn] Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Osebergfeltet 4 Figurene viser en generell nedgang i de fleste naturlige komponentene i produsert vann, noe som sammenfaller med reduserte mengder utslipp av produsert vann og reduserte oljemengder til sjø. 4 Metaller inkluderer arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 99

29 3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter to halvårlige analyser av produsert vann (ref 3.3). Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 3.17 Bly 0.54 Kadmium 0.10 Kobber 0.93 Krom 0.66 Kvikksølv 0.04 Nikkel 0.85 Zink 9.17 Barium Jern Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller (Y-akse satt til 250. Faktisk verdi for krom i 2005 er 897 kg) 250 kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) Analysene fra 2007 og senere viser generelt lavere verdier sammenlignet med tidligere år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 99

30 3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Analyseresultatet av 210-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 210-Pb i analyser av radioaktive nuklider i eller de foregående årene. Tabell 3.15 viser utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann. Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 99

31 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 5 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Osebergfeltet (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 5 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 99

32 Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier - Osebergfeltet For er det en markant reduksjon i forbruk/utslipp av kjemikalier totalt for Osebergfeltet. Grunnen til dette er stopp i boring fra OSB og OSC grunnet planlagte boreoppgraderingsprosjekter som startet opp vår/sommer. Øvrige kommentarer til kjemikaliebruk er gitt under kapitlene 4.2 og 4.3 som omhandler forbruk og utslipp av kjemikalier for henholdsvis Oseberg C og Oseberg Feltsenter. stillatelsen sine rammer for kjemikalieforbruk/utslipp er fordelt på hhv. Oseberg C og Oseberg Feltsenter og historisk totalforbruk for Osebergfeltet vil være en sum av tallene i kapittel 4.2. og 4.3. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 99

33 Tonn 4.2 Forbruk og utslipp fra Oseberg C Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier fra feltet utenom riggakktivitet. Tabell 4.2b gir oversikt over samlet forbruk/utslipp av kjemikalier ifbm. P&A-operasjon på subsea-brønn 30/6-C-27AH. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg C Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen K Reservoar styring Tabell 4.2b Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bideford Dolphin Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier F Hjelpekjemikalier Figur 4.2 gir en oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier de siste årene (inkl. rigg ) Forbruk Reinjeksjon Figur 4.2 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Oseberg C I er ikke ny injeksjonsbrønn kommet i drift før boreoppgraderingsprosjektet startet sommer. Andel reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier er derfor sterkt redusert for rapporteringsåret i forhold til foregående år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 99

34 Tonn Tonn Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Figur 4.3 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier fra Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Oseberg C har hatt borestans f.o.m i forbindelse med et oppgraderingsprosjekt som vil vare frem til august I tillegg har det vært en lenger vedlikeholdstans i perioden I disse periodene er det ikke utført bore- og brønnaktiviteter og dette forklarer reduksjonen i forbruket av bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Oseberg C Figur 4.4 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier fra Forbruk Reinjisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Oseberg C Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 99

35 Tonn Tonn Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Oseberg C Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C Hjelpekjemikalier Oseberg C Figur 4.5 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier fra Forbruk Reinjisert Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Oseberg C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Figur 4.6 viser historisk forbruk av eksportstrømkjemikalier fra Forbruk Figur 4.6 Forbruk av eksportstrømkjemikalier Oseberg C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 99