Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. Oseberg

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2006 Oseberg

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG Utslippsstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP - OSEBERGFELTET Bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet Produksjonskjemikalier - Osebergfeltet Injeksjonsvannkjemikalier - Osebergfeltet Rørledningskjemikalier - Osebergfeltet Gassbehandlingskjemikalier - Osebergfeltet Hjelpekjemikalier - Osebergfeltet Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Osebergfeltet Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Osebergfeltet Reservoarstyring - Osebergfeltet Vannsporstoffer - Osebergfeltet FORBRUK OG UTSLIPP FRA OSEBERG C Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Produksjonskjemikalier Oseberg C Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Hjelpekjemikalier Oseberg C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Reservoarstyring Oseberg C Vannsporstoffer Oseberg C FORBRUK OG UTSLIPP FRA OSEBERG FELTSENTER Bore- og brønnkjemikalier Oseberg B Produksjonskjemikalier Oseberg A Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg A Rørledningskjemikalier Oseberg A Gassbehandlingskjemikalier Oseberg A Hjelpekjemikalier Oseberg A og B Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg A Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg A Reservoarstyring Oseberg A Innhold

3 Side Vannsporstoffer Oseberg A FORBRUK OG UTSLIPP FRA DEEPSEA DELTA Bore- og brønnkjemikalier Deepsea Delta Hjelpekjemikalier Deepsea Delta FORBRUK OG UTSLIPP FRA BIDEFORD DOLPHIN Bore- og brønnkjemikalier Bideford Dolphin Hjelpekjemikalier Bideford Dolphin EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE- OSEBERGFELTET Bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet Produksjonskjemikalier - Osebergfeltet Injeksjonsvannkjemikalier - Osebergfeltet Rørledningskjemikalier - Osebergfeltet Gassbehandlingskjemikalier - Osebergfeltet Hjelpekjemikalier - Osebergfeltet Kjemikalier som går med eksportstrømmen - Osebergfeltet Kjemikalier fra andre produksjonssteder - Osebergfeltet Reservoarstyring - Osebergfeltet MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ OSEBERG C Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Produksjonskjemikalier Oseberg C Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Rørledningskjemikalier Oseberg C Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Hjelpekjemikalier Oseberg C Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Reservoarstyring Oseberg C MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ OSEBERG FELTSENTER Bore- og brønnkjemikalier Oseberg B Produksjonskjemikalier Oseberg A Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg A Rørledningskjemikalier Oseberg A Gassbehandlingskjemikalier Oseberg A Hjelpekjemikalier Oseberg A og B Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg A Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg A Reservoarstyring Oseberg A MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ DEEPSEA DELTA Bore- og brønnkjemikalier Deepsea Delta Hjelpekjemikalier Deepsea Delta MILJØVURDERING AV KJEMIKALIENE PÅ BIDEFORD DOLPHIN Bore- og brønnkjemikalier Bideford Dolphin Hjelpekjemikalier Bideford Dolphin BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT Innhold

4 Side 4 9 AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG Innhold

5 Side 5 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Fase1 ble godkjent Feltet ble satt i produksjon Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent og tatt i bruk i oktober Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Vest, Tune og Vestflanken. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipesystemet via Heimdal-innretningen. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass-, vann- og VAG-injeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert fra Troll-feltet (TOGI). TOGI ble nedstengt i 2002 i henhold til avtale om leveranse av gass. Injeksjonsgass importeres også fra Oseberg Vest (brønn B-51). Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gassinjeksjon og VAG, har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Feltets status

6 Side 6 Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C Deepsea Delta (Boring på Vestflanken) Bideford Dolphin 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Feltets status

7 Side 7 September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB07, Ressurs 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta Sm3 olje Mill Sm3 gass Oljeproduksjon, Sm3 Prognose oljeproduksjon, m3 Gassproduksjon, Mill Sm3 Prognose gass, mill m Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet På Oseberg forventer man at gassproduksjonen flater ut kommende årene. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i 2006 Utslippstillatelse Dato NH Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på NH Feltets status

8 Side 8 Osebergfeltet 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 57 Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 57 Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Oljeinnhold i vann som slippes til sjø skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Operatøren må ha tillatelse etter forurensingsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier. Operatøren må ha tillatelse etter forurensingsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier. Oseberg Feltsenter, produsert vann Februar: 51 ppm Mai: 113 ppm Juni: 43 ppm August: 85 ppm Oktober: 42 ppm November: 61 ppm Desember: 46 ppm Oseberg Feltsenter, drenasjevann: April: 48 ppm Mai: 48 ppm August: 78,2 ppm Desember: 62,2 ppm Oseberg C, drenasjevann: April,: 105 ppm August: 147 ppm November: 44 ppm Oseberg Feltsenter, jetvann: Januar: 577 ppm Februar: 240 ppm April: 475 ppm Mai: 1467 ppm Juni: 458 ppm Juli: 244 ppm August: 1298 ppm Oktober: 329 ppm November: 254 ppm Oseberg C, jetvann: Jnauar: 348 ppm April: 138 ppm Oseberg C; Bruk av kjemikalie i svart kategori (diesel) uten tillatelse Oseberg Feltsenter; Bruk av kjemikalie i svart kategori (EB-8091) uten tillatelse Ref. vedlegg (tabell Oseberg Feltsenter søke 15/6-06 (vår ref NH/SFT-B-4203/06) om unntak fra aktivitetsforskriftens 55a. OSF mottok tillatelse til utslipp av 6 tonn olje i produsert vann pr år, 21/12-06 (deres ref. 2002/ ) Ref. vedlegg (tabell ) Ref. vedlegg (tabell ) Ref. vedlegg (tabell ). 13/2-06 sendte OSF og OSC søknad om unntak fra aktivitetsforskriften 55a, utslipp av olje i vann i forbindelse med jetteoperasjoner (vår ref. NH/SFT-B-4068/07) Ref. vedlegg (tabell ) 13/2-06 sendte OSF og OSC søknad om unntak fra aktivitetsforskriften 55a, utslipp av olje i vann i forbindelse med jetteoperasjoner (vår ref. NH/SFT-B-4068/07) Oseberg C søke 17/7-06 (vår ref NH/SFT-B- 4289/06) om tillatelse til bruk av diesel. Tillatelse mottatt 21/12-06 (deres ref. 2002/ ) Produktet er faset ut i løpet av Feltets status

9 Side 9 Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Alle grenseverdier skal Ref. vedlegg (tabell overholdes innenfor de ) fastsatte midlingstider. Utslippstillatelse for Oseberg. SFTs ref. 2002/ Oseberg Feltsenter: Overskridelse av utslipp av svarte stoff, Castrol Brayco Micronic SV/200. Utslipp: 92 kg svart stoff. Tillatt utslipp: 89 kg Bideford Dolphin AF 61 For drenasjevann, fortrengningsvann og injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller estimeres Det er i 2006 ikke rapportert drenasjevann til sjø. Det er nå lagt til rette for rapportering i 2007 Utslipp av drenasjevann, over 40 ppm, er behandlet internt i synergi sak nr og Ettersom Oseberg Feltsenter er et knutepunkt for innfasing av oljerørledninger både fra Oseberg Sør, Oseberg Øst, Oseberg C og Tune er det generelt en utfordring å oppnå god kvalitet på produsertvannet. I februar 2006 startet Oseberg Feltsenter opp et nytt produsert vann re-injeksjonsanlegg (PVRI). Oppetid på PVRI-anlegget har i siden oppstart i slutten av februar 2006 vært på 96,8 %. Dette medfører stor reduksjon i utslipp av oljeholdig vann. Oseberg Feltsenter har planlagt fullskalatest med Epcon-anlegg i løpet av Dette for å forbedre vannkvaliteten når PVRI anlegget er nede. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Oseberg Feltsenter Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Frist Q DF Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Frist Q EB Q EB Er faset ut i 2006 EB-8528 Castrol Brayco Micronics SV Alternativt kjemikalie under kvalifisering. Testresultater klare Q3 2007, og evt. utskifting kan starte Q Brønnbehandling CC Q Ultralube II Faset ut i 2006 EMI-1017 Gjengefett Feltets status

10 Side 10 Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Bestolife 2000 NM Er faset ut i 2006 Bestolife 2010 NM Ultra Er faset ut i 2006 Jet Lube Kopr Kote Brukes kun i forbindelse med påsmøring fra topdrive. Oseberg C Q4/2008 Jet Lube API Modified Benyttes kun på stålkvaliteten superkrom på casingrør. Mercasol 633 SR New Multimake White Intern vurdering Borekjemikalier Bentone Q4/ Versatrol Q4/2007 VG Supreme Q4/2007 Versapro P/S Q4/2007 Ecotrol Q4/2007 Flowzan Liquid Q4/2007 Beredskapskjemikalie Versapac Q4/2007 Driftskjemikalier Frist: Q Er reklassifisert til gult i Faset ut i DF Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Jet-Lube Seal- Gard ECF Planlegger å teste nytt gult produkt (DF- 9076) i løpet av Frist Q EB-8528 Intern vurdering Q Ikke prioritert utfasingsarbeid da rød komponent er oljeløselig. Leverandør har ikke fungerende alternativ til aktiv komponent. T Testkjemikalie. Faset ut i 2006 T Testkjemikalie. Faset ut i 2006 Brønnbeh.kjemikalier Diesel Dielsel er i svart kategori pga fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Tollog Avgiftsdirektoratet. MS Faset ut i Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske). Gjelder fra Bentone 128 til Flowzan liquid i tabell 1.5. Feltets status

11 Side 11 Innretning Deepsea Delta Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Ultralube II Faset ut i 2006 EMI-1017 Gjengefett Bestolife 3010 Ultra Faset ut i 2006 Jet-lube NSC 30 ECF Jet Lube Kopr Kote Q4/2007 Jet-Lube NSC 30 ECF. Jet-Lube Kopr-Kote brukes kun ved bruk av brine. Mercasol 633 SR New Multimake White Er reklassifisert til gult i Boring Bentone Q4/2007 Versatrol Q4/2007 Flowzan Liquid Q4/2007 Versavert PE Utfaset i Endret fargekategori fra rød til gul. Versavert SE Utfaset i Endret fargekategori fra rød til gul. Jet-Lube Seal- Guard ECF Parawet Paramul Boring Bentone Q4/2007 Bentone Q4/2007 Ecotrol Q4/2007 Erifon 818 Vurderes Q2/07 Ultralube II Utfaset EMI 1017 Versapro P/S Versatrol Q4/2007 Versavert F Q1/2006 Versatrol Versavert PE Utfaset i Endret Parawet fargekategori fra rød til gul. Versavert SE Utfaset i Endret Paramul fargekategori fra rød til gul. Gjengefett Bestolife 3010 Ultra Utfaset Bestolife 3010 NM Special Bestolife Q4/2007 Jet Lube API Modified Utfaset Benyttes kun på stålkvaliteten superkrom på casingrør. Normalt ikke Mercasol 633 SR New Multimake White Q4/2007 Endret fargekategori fra rød til gul. OCR 325 AG Q4/2007 brukt Bideford Dolphin Beredskapskjemikalie Versapac Q4/2007 MS Delvis utfaset. Brukes fortsatt for lekkasjedeteksjon. Bestolife 3010 Ultra Vurderes innen Q2-07 D 157 brukes ved farging av sementsystemer Feltets status

12 Side 12 Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) OCR 325 AG Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Jet-Lube Seal Guard ECF 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Ledelsesmøte i Boring konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i Væskeprosessen ble i 2006 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO ). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 2003, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 2005, med følgende kommentarer for 2006: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 2005 : Forpliktelsene oppfylt i Ny teknologi / Nye teknikker innen 2005: Forpliktelsene oppfylt i For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for Tabell 1.7 gir tiltak knyttet til Oseberg C. Tabell 1.7 Tiltak knyttet til Oseberg C Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Konklusjon Besluttet implementert Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Kontinuerlig Reduksjon av vedheng på kaks ved å sende kaks over shaker og sentrifuger Deponering Injeksjon av borekaks og slop Implementert Implementert Feltets status

13 Side 13 Tiltak Rensing Separatorinnmat Online overvåkning OiV Studie av optimalisering av hydrosyklondrift Allerede implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet og gassbehandlingskapasitet Det er gjennomført flere tester av hydrosykloner i 2005 som har medført endringer på drift av syklonene Konklusjon Besluttet implementert Videre arbeid, mulighetsstudier Status Pågår testing på Troll C og Brage. Erfaringsoverfør ing på tvers av Hydro. Gjennomført. Har redusert OIV med >50% Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter er listet i Tabell 1.8. Tabell 1.8 Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Kjemikalieutfasing Avvasking av lagringsdop på land og ikke offshore for borerør og foringsrør Deponering Reinjeksjon av produsert vann til Utsira formasjonen Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Allerede implementert Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kontinuerlig Implementert, reduserer utslipp av tungmetaller til sjø Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet Besluttet implementert Konklusjon Videre arbeid, mulighetsstudier Status Tabell 1.9 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.9 EIF informasjon EIF, OSF * EIF, OSC * EIF modellering gjort for perioden april til desember 2006 for OSF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Feltets status

14 Side 14 Det ble implementert reinjeksjon av produsert vann på Oseberg feltsenter fra månedskiftet februar-mars EIF modelleringen er gjort for perioden april til desember 2006 for å belyse reduksjonen i miljøskadelige utslipp som følge av omleggingen. Fra januar til februar 2006 kan en anta at EIF tallet var som for Mars var regnet som en innkjøringsperiode, men det ble oppnådd en høy reinjiseringsgrad også i denne måneden, 95 %. Fra april til desember ble det oppnådd en reinjeksjonsgrad på 97 %. EIF er som ventet blitt vesentlig redusert etter innføring av reinjeksjon av produsert vann på Oseberg Feltsenter, og kommer ut med en verdi på 1. EIF bidraget fordeler seg med 60% på kjemikalier og 40% på naturlige komponenter. Av kjemikalier er det biocid, korrosjonsinhibitor og avleiringshemmer som står for hovedbidragene. Beregnet EIF for Oseberg C er tilsvarende som i tidligere år, og som i fjor er det biocid som utgjør hovedandelen av miljørisikoen. Mengden produsert vann til sjø er også på samme nivå som de siste årene. Feltets status

15 Side Brønnstatus Tabell 1.10 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.10 Brønnstatus 2006 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 3 -injektor Oseberg Feltsenter Oseberg C Vann, Alternerende Gass 4 De fire Tune-brønnene er ikke inkludert. 5 Inkl. B-16, reinjeksjon av produsertvann i Utsiraformasjonen (PVRI). 6 B-48 kan koples om mellom vann og gassinjeksjon. Den går for tiden bare med gassinjeksjon. Feltets status

16 Side 16 2 Boring Det er påbegynt 1 brønn på Oseberg Feltsenter i 2006, 1 ble ferdigstilt i løpet av året. På Oseberg C er det påbegynt 1 brønn i 2006, 1 ble ferdigstilt i løpet av året. Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Deepsea Delta har boret to brønner i Bideford Dolphin sin aktivitet på Oseberg i 2006 var skifte av et ventiltre på brønn nr 30/6-B- 51. Bideford Dolphin har derfor rapportert forbruk av kjemikalier, men har ikke utført boreaktivitet. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/6-G-43 Y1H DEEPSEA DELTA 30/9-B-16 B OSEBERG B 30/6-C-8 C OSEBERG C Boring

17 Side m Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Forbruk av vannbasert borevæske i 2005 skyldes boring av topphull på Vestflanken og boring av brønn B-16 på Oseberg B. I 2006 er det boret mindre med vannbasert borevæske enn i Både Oseberg Feltsenter og Oseberg C injiserer avfall fra boring med vannbaserte systemer. Det rapporterte utslippet tilhørende brønn 30/9-B-16 B er relatert til utslipp av forurenset vannbasert slam 30. desember 2005, ref. brev sendt til SFT 20. januar 2006 (vår ref. NH/SFT- B-4024/06). For brønn nr 30/6-G-43 Y1H for Deepsea Delta er det ikke rapportert borelengde for vannbasert boring. Dette skyldes at det ble tilrettelagt for bruk av vannbasert borevæske, men pga høy friksjon måtte en gå tilbake til oljebasert væske. Det er derfor registrert forbruk av vannbasert borevæske på denne brønnen. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/6-G-43 Y1H DEEPSEA DELTA 30/9-B-16 B OSEBERG B 30/6-C-8 C OSEBERG C Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Boring

18 Side 18 Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/6-G-41 H DEEPSEA DELTA 30/6-G-43 Y1H DEEPSEA DELTA 30/9-B-19 A OSEBERG B 30/6-C-8 A OSEBERG C 30/6-C-8 B OSEBERG C 30/6-C-8 C OSEBERG C Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Det har vært jevn bruk av oljebasert borevæske de siste 3 årene. Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/6-G-41 H 30/6-G-43 Y1H DEEPSEA DELTA DEEPSEA DELTA 30/9-B OSEBERG B Boring

19 Side 19 A 30/6-C-8 A OSEBERG C 30/6-C-8 B OSEBERG C 30/6-C-8 C OSEBERG C Det er sendt oljeholdig kaks til land fra Oseberg B og Oseberg C, se tabell 9.4 og 9.2 (farlig avfall fra henholdsvis Oseberg B og Oseberg C). Dette er ikke rapportert i tabell 2.4. Vi vil ha en gjennomgang av våre rapporteringsrutiner som en følge av dette. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker, ( ref BO04.03 Fluid-process). Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden Boring

20 Side 20 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer til å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Avløpet fra flotasjonspakkene går via ratemålere til Utsiraformasjonen. Deler av vannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke fast måling av mengde avløpsvann til sjø. Jetting av 2.trinnsseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere andel produsertvann som går til sjø med jettevannsreturen. Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn. Renseanlegget består av hydrosykloner og avgassingstank. 100 % av den totale produserte vannmengden blir sluppet til sjø. Oseberg C har installert online olje-i-vann analysator som er et godt hjelpemiddel i den daglige drift mtp. å optimalisere prosessen (driftsbetingelser på hydrosykloner, kjemikaliedosering, etc) for å oppnå best mulig vann. Oseberg C har en del brønner med høyt vanninnhold som belaster vannrensesystemet mye ifm oppstart. I slike tilfeller blir vannet sendt sammen med oljestrømmen til Sture. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som dumpes til sjø logges manuelt ved hver dumping. På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift ifm jetting. Utslipp av oljeholdig vann

21 Side Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontrollprøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann En gang pr år gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS/Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS/Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Innretningsspesifikt: Tabell 3.1 gir en oversikt over vannsystemer, måle- og prøvetakingspunkter. Tabell 3.1 Analyse av olje i vann Innretning System Måle- og prøvetakingspunkter OSF 44 Produsert vann fra Oseberg Døgnprøve 7 tas fra prøvepunkt etter gassflotasjonstankene TA44001 A/B/C (avhengig av hvilken som er i bruk). Mengde renset vann til 56 Åpent drenasjevannssystem OSA Utsiraformasjonen (evt. sjø) måles kontinuerlig via 44FT351/352/353. Mengde av drenasjevann fra tanker for drenering fra eksplosjonsufarlig område estimeres. Prøver av dette vannet blir tatt fra utløpsrøret fra dumpebrønn. For avløpsvannet tas det en månedlig 7 For produsert vann til sjø tas det prøver av utslippsvannet flere ganger daglig. Prøvene blandes og analyseres som en døgnprøve. Utslipp av oljeholdig vann

22 Side 22 Innretning System Måle- og prøvetakingspunkter spotprøve som sammen med estimert rate gir samlet utslipp av olje i vann. 56 Åpent drenasjevannssystem OSB Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø OSC 44 Produsert vann Døgnprøve tas etter avgassingstanken VD ved det angitte prøvetakingspunktet (PP). Døgnprøver samles for en uke og sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig via 44-FE Åpent drenasjevannssystem 14 Drenasjevannssystem for boreområder Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent drenasjevannssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Prøve tas fra prøvetakingspunktet som er plassert etter sentrifugeenheten X Vannprøve sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles via FE Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Jetting For Bideford Dolphin er ikke drenasjevann rapportert i Dette er nå tilrettelagt for rapportering for Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.2 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Denne vannmengden skulle vært gitt i kolonne 11, men er gitt i kolonne 9 for å oppnå riktig vannbalanse fra EW. Norsk Hydro gikk over til GC (NS-EN ISO ) som standardmetodikk for oljei-vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IR-metoden (NS-9803). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 2003 i forhold til 2002 for de fleste felt. Dette skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 2003 og 2004 ble det valgt å benytte det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. Utslipp av oljeholdig vann

23 Side 23 Hydro har i 2005 uført en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO ). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO ) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ 4.5. Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsert vannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO ) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-9803). For Oseberg Feltsenter er en faktor på 1,98 benyttet og for Oseberg C en faktor på 1,87. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Tonn olje m3 produsert vann sluppet ut Oljemengde m3 prod vann Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø Reduksjon i utslipp av produsert vann er redusert som følge av produsert vann reinjeksjonsanlegget til Oseberg Feltsenter. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Utslipp av oljeholdig vann

24 Side 24 Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 363 Xylen Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* 0.01 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 7.27 Dibenzotiofen 8.33 C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* 0.01 Acenaften* 4.54 Fluoren* Fluoranten* 1.12 Pyren* 0.42 Krysen* 1.79 Benzo(a)antrasen* 0.86 Benzo(a)pyren* 0.01 Benzo(g,h,i)perylen* 0.21 Benzo(b)fluoranten* 0.23 Benzo(k)fluoranten* 0.04 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.04 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) Utslipp av oljeholdig vann

25 Side 25 NPD Utslipp (kg) Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA- (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD- (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 0.07 C7-Alkylfenoler 0.04 C8-Alkylfenoler 0.06 C9-Alkylfenoler Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell 3.10 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Tabell 3.12 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Utslipp av oljeholdig vann

26 Side 26 Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra Osebergfeltet BTEX, [kg] , [kg] NPD, [kg] EPA-, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] Fenol, [kg] Organiske Syrer, [Tonn] Alkylfenol C1-C3, [kg] Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Osebergfeltet 8 Det har i rapporteringsåret vært halvering i utslipp av produsert vann på Osebergfeltet i forhold til foregående år. Figurene viser en nedgang i utsluppet mengde av BTEX, fenoler og organiske syrer. Disse komponentene bidrar mest til utslippene. Figurene viser en liten økning i utsluppet mengde av de andre forbindelsene fra 2005 til Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell Tabell 3.13 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.13 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) 8 Metaller inkluderer arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Utslipp av oljeholdig vann

27 Side 27 Andre Arsen 0.29 Bly 0.07 Kadmium 0.14 Kobber Krom 1.58 Kvikksølv 0.73 Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 400 kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Utslipp av tungmetaller (historisk), Y-akse satt til 400. Faktisk verdi for krom i 2005 er 897 kg I analysene av tungmetaller i rapporteringsåret er følgende metaller oppgitt med resultater under deteksjonsgrensen: Cd, Co, Cu, Pb og Hg. I disse tilfellene rapporteres analyseverdien som halvparten av deteksjonsgrensen. Analysene fra 2006 viser høye verdier for sink sammenlignet med tidligere år, dette gjelder for alle Hydros felt. Årsaken kan være måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. Generelt sett ser man at utslippsverdiene av metaller hovedsakelig sammenfaller med endret vannproduksjon. 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Analyseresultatet av 210-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 210-Pb i de fire analyserundene på radioaktive nuklider i Tabell 3.14 viser utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann. Utslipp av oljeholdig vann

28 Side 28 Tabell 3.14 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Utslipp av oljeholdig vann

29 Side 29 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 9 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Osebergfeltet (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier - Osebergfeltet Det har vært en liten økning i forbruk og injeksjon av kjemikalier på Osebergfeltet. Økning i injiserte kjemikalier skyldes PVRI anlegget på Oseberg Feltsenter. Dette medfører samtidig en reduksjon i utslipp av kjemikalier. 9 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

30 Side 30 Øvrige kommentarer til kjemikaliebruk er gitt under figur for samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier for henholdsvis Oseberg C, Oseberg Feltsenter og Deepsea Delta (fig ) Bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier - Osebergfeltet (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Voksinhibitor Fargestoff Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Bruk og utslipp av kjemikalier