DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 5. FEBRUAR 2018 KNUT SANDAL, NORGES BANK*

Transkript

1 DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 5. FEBRUAR 2018 KNUT SANDAL, NORGES BANK* * TAR FORBEHOLD OM AT MINE SYNSPUNKTER IKKE NØDVENDIGVIS SAMMENFALLENR MED NORGES BANKS SYN

2 TEMAER Hva er penger? Digitale valutaer og desentralisert teknologi Endringer i betalingslandskapet Digitale sentralbankpenger

3 Relevans for økonomistudier? Pengers funksjoner i økonomien Insentiver Innovasjon, teknologiutvikling Konkurranse, «industrial organization» Rollefordeling privat/offentlig Litt om finansiell stabilitet Fagtemaer i praksis - ingen formelle modeller

4 Oppvarmingsspørsmål Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!) Hvorfor det?

5 Oppvarmingsspørsmål Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!) Hvorfor det? Spiller det noen rolle hvem som utsteder pengene?

6 HVA ER PENGER?

7 Pengenes funksjoner Betalingsmiddel Verdioppbevaring Verdimål

8 Tillit er nøkkelen Mottaker må ha tillit til at pengene vil beholde sin verdi og at de kan benyttes til å betale med Tillit til pengeverdi kan oppnås på forskjellige måter: Edelt metall Sedler - «I owe you» Sentralbanker som garantist for pengeverdien Ikke kredittrisiko på utsteder Jobber for at penger skal ha stabil kjøpekraft? Holder det at alle er enige om at noe har verdi? Stabilt? 8

9 Penger/betalingsmidler Pengeenhet Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Off. valuta Kontanter Sentralbank Kontanter Off. valuta Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Off. valuta E-penger E-pengeforetak Oppladbart kort, Paypal, 9

10 Penger/betalingsmidler Pengeenhet Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Off. valuta Kontanter Sentralbank Kontanter Off. valuta Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Off. valuta E-penger E-pengeforetak Oppladbart kort, Paypal, Egen Kryptovalutaer (Bitcoin ) Ingen Wallet etc Off. valuta Digitale sentralbankpenger? Sentralbank? 10

11 Sentralbankpenger vs privatbankpenger Fordring på aktører med ulik kredittrisiko Hvorfor pari kurs? Tillit til bankinnskudd Innskuddsgaranti (med begrensninger) Bankregulering Mulighet til å veksle til kontanter Banker skaper penger 97-98% av pengemengden M1 11

12 Pengemengdebegreper M0 basispengemengden Kontanter Bankenes innskudd i sentralbanken (reserver) M1 det smale pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto) M2 det litt bredere pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto, tidsinnskudd)

13 Pengemengder M0, M1 og M2 (mrd. kr.) M M M

14 DIGITALE VALUTAER OG DESENTRALISERT TEKNOLOGI

15 Bitcoin mv Både en egen valuta og et eget betalingssystem Privat utstedt valuta Desentralisert betalingssystem Helelektronisk og internettbasert 1400 ved siste telling Bitcoin størst/mest kjent Litecoin, Etherum, Ripple

16 Bitcoin Satoshi Nakamoto (2008): A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution. Eksisterende teknologi satt sammen på ny måte Teknologien gjør mellommenn overflødige

17 Oppgjør av betalinger Oppgjør Avregning Norges Bank, NBO NICS A B Kundes bank Bank X Bank Y E C Kunde A B D Sentralisert Desentralisert

18 Bitcoin hovedtrekkene Deltakerne er knyttet sammen i et nettverk Transaksjonshistorien er spredt ut i nettverket (Distributed Ledger Distribuert hovedbok/register) Bitcoin er knyttet til adresser i nettverket Disponeres med digitale nøkkelsett

19 Bitcoin hovedtrekkene (2) Minere samler nye transaksjoner i blokker og knytter dem kronologisk til resten av blokkjeden («Blockchain») gjennom å løse et kryptografisk problem Nettverket godkjenner blokker som inneholder gyldige transaksjoner og som det ligger en bestemt mengde arbeid bak («Proof of work») Utvinning av nye blokker belønnes med nyutstedte Bitcoin

20 Evaluering av Bitcoin Valutaen Bitcoin Verdi? Tillit? Betalingssystemet Bitcoin Kostnader, hurtighet, utbredelse, finalitet? Skeptisk til dagens versjon av Bitcoin som betalingssystem for et bredt publikum Primært spekulativt investeringsobjekt Fornuftig at advares om risikoen bl.a. ved ICOs

21 Digitale valutaer/kryptovalutaer i fremtiden? «Kryptovaluta 2.0» Den desentraliserte teknologien benyttes som tjenesteplattformer, og en kryptovaluta i bunn (coin/token) understøtter tjenestene Bedre personvern Alternative blokkvalideringsmekanismer Blant annet mindre energisløsing Alternativer til blokkjedeteknologi er også utviklet Kan potensielt bidra til effektivitet i betalingssystemet 21

22 Digitale valutaer og finansiell stabilitet noen spørsmål Finansieres kjøp med gjeld? Har finansinstitusjoner digitale valutaer på balansen? Forsterkes eksponeringen av derivater? Kan slike valutaer svekke effektiviteten og sikkerheten i betalingssystemet? Valutasubstitusjon? 22

23 Hva kan staten gjøre? Identifisere Markedssvikt eller eventuelle andre behov som tilsier regulering eller andre offentlige inngrep Øke kunnskapen Vurdere Hva er omfanget av markedssvikten eller hvor sterkt er behovet for offentlig inngrep av andre grunner? Regulatorisk respons Hvis regulering: Hvilket virkemiddel er mest effektivt Offentlige inngrep er ikke nødvendigvis bare å motvirke risiko Teknologien kan ha positive sider og staten kan legge til rette for innovasjon og produsere fellesgoder 23

24 Desentralisert teknologi (DLT) Potensial i underliggende teknologi ift kostnader, hurtighet, sikkerhet Systemer for innenlandske betalinger neppe den lavest hengende frukten Dette er enkle transaksjoner i stort volum Moderne sentraliserte systemer ganske effektive Systemer for autentisering mv mindre ressurskrevende Trolig mer å hente med DLT ved Mer kompliserte transaksjoner (med mer info) i mindre volum Typisk kjente deltakere Der det som finnes i dag ikke er bra 24

25 Desentralisert teknologi (DLT) - II Mye investeringer internasjonalt i «Proof of concepts» for ulike lukkede løsninger, dvs hvor deltakerne er kjent Dokumentregistrering/arkiv Eiendomsregister Handel/register for diamanter, gull «Know your customer»-systemer Lånesyndikering Trade finance Internasjonale betalinger Verdipapiroppgjør/register/pantsetting Smarte kontrakter 25

26 Status desentralisert teknologi (DLT) - III Stort potensial, men teknologien er ennå umoden Viktig at det ikke blir et svar på jakt etter et spørsmål Verste hype-fasen over Ser nå mer konkrete ideer, mye lukkede løsninger Fortsatt mye på utviklingsstadiet 26

27 ENDRINGER I BETALINGSLANDSKAPET

28 Mobilbetalinger (Benytter primært bankinnskudd, til nå via kort) Mobilapp med «aliasregister» som kobler telefonnr og kort/kontoinfo Bankdrevet utvikling Først både Vipps, MobilePay, MCash og Eikasafe Nå samling rundt Vipps

29 Mobilbetalinger Vipps først P2P/vennebetaling, ambisjon om de fleste betalingstyper Til nå et brukergrensesnitt på toppen av en vanlig Visa-betaling I ferd med å legge om underliggende betalingsløsning til BankAxept for brukerstedsbetaling Konto-til-konto med straksfunksjonalitet P2P (Penger umiddelbart på mottakers konto, 24/7)

30 Mobilbetalinger Foreslått fusjon mellom Vipps, BAX og BankID Oppgitt motivasjon: Bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse Vipps i Norge, MobilePay i Danmark, Swift i Sverige Noen har foreslått nordisk løsning

31 Nye betalingsaktører Drivkrefter Ny teknologi Internasjonalisering Regulering PSD2: Betalingsfullmakt og kontoopplysning Bankenes kontosystemer for kunder åpnes for nye tilbydere av betalingstjenester og andre banker Utfordrer bankenes posisjon

32 Nye betalingsaktører Nettverksfordeler og plattformkonkurranse i betalingsmarkedet Store internasjonale teknologibedrifter er aktuelle tilbydere av betalingstjenester: Facebook Messenger, Google, Apple, Samsung Utnytter posisjon overfor kundene og kontroll over plattform

33 Nye betalingsaktører Betalingsmessig Kun grensesnitt mot kundene på toppen av en «vanlig» betalingsløsning eller går de ned i betalingskjeden? Kan en tenke seg en situasjon der vi holder en betydelig del av pengene våre hos store internasjonale fintech-selskaper? Hva er risikoen? Norske kroner?

34 Nye betalingsaktører Hvor mye makt får de? Kan de stenge andre ute fra plattformen? Eksempel: Apple tillater bare ApplePay på iphones NFC-funksjon for kontaktløs betaling. Utfordring for bl.a. Vipps Hva gjør aktørene i handelsnæringen? Tradisjonelle vil de tilby betaling gjennom egen mobilapp? Internettselskaper som Alibaba (AliPay) og Amazon Kobling med andre tjenester

35 DIGITALE SENTRALBANKPENGER

36 Digitale sentralbankpenger (DSP) Utstedt av en sentralbank Elektronisk Allment tilgjengelig I offisiell valuta 36

37 37

38 Hvorfor kommer DSP opp nå? Kunne vel diskutert dette alt for år siden? Trolig to viktige drivkrefter Kontantene marginaliseres Teknologisk utvikling Det får oss i tenkeboksen Men for å endre må vi ha en god begrunnelse 38

39 Hvorfor DSP? Er DSP nødvendig og ønskelig for å sikre et effektivt og robust betalingssystem i fremtiden? Er det viktige egenskaper som private penger ikke kan levere? Eksempelvis dersom kontantene skulle forsvinne? Hvis ja, er «markedssvikten» stor nok til å forsvare myndighetstiltak? Hvis ja, er DSP korrekt respons? Har DSP noen uønskede egenskaper? Kan DSP bl.a. føre til ustabilitet i bankenes innskuddsfinansiering og slik svekke kredittformidlingen? 39

40 Noen DSP-modeller drøftet internasjonalt a) Kontobasert Sentralbanken operatør eller «kontrollør»? Aktører tilbyr kundetjenester på toppen av en kontostruktur? b) Verdibasert («oppladet verdi» i kort eller app, evt med register) c) DLT-elementer Formål med evt DSP bør styre modell Viktige valg innenfor hver modell 40

41 Status Flere sentralbanker også Norges Bank analyserer nå problemstillingene Komplekst Vet ikke hva som kommer ut av dette Norges Bank planlegger å publisere en rapport om problemstillingene 41

42 Hvis du vil lese mer Kapittelet «Finansiell infrastruktur» i Norges Bank-memoet «Det norske finansielle systemet» /2016/Norges-Bank-Memo-22016/ Rapporten «Finansiell infrastruktur 2017» Tale av visesentralbanksjef Jon Nicolaisen : «Hva skal våre penger være?» Tale av visesentralbanksjef Jon Nicolaisen : «Utfordringer i betalingssystemet»

43 DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 5. FEBRUAR 2018 KNUT SANDAL, NORGES BANK* * TAR FORBEHOLD OM AT MINE SYNSPUNKTER IKKE NØDVENDIGVIS SAMMENFALLENR MED NORGES BANKS SYN