DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL*

Transkript

1 DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL* * OBS: SYNSPUNKTENE VÅRE ER IKKE NØDVENDIGVIS SAMMENFALLENDE MED NORGES BANKS!

2 DAGENS AGENDA Hva er penger? Digitale valutaer Betalingstrender Digitale sentralbankpenger

3 Bakgrunn Fra Tones bestilling: «Hensikten med kurset er å lære hvordan man kan bruke faget på aktuelle økonomiske problemstillinger. På seminarene trener de på å skrive fagtekst. Det legges vekt på presentasjon av gode økonomiske resonnementer mer enn å bruk av formell modellanalyse.» Noen fagtemaer vi kommer inn på: Pengers funksjoner i økonomien Insentiver Innovasjon/teknologiutvikling Konkurranse, «industrial organization» Rollefordeling privat/offentlig Litt om finansiell stabilitet Fagtemaer i praksis - ingen formelle modeller

4 Oppvarmingsspørsmål Hvilke egenskaper synes du penger bør ha? Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!)

5 HVA ER PENGER?

6 Pengenes funksjoner Betalingsmiddel Verdioppbevaring Verdimål

7 Pengenes historie Byttehandel Første penger (mynter) 700 BC Første sedler 1000 AD

8 Tre hovedformer av penger Varepenger Representative penger Fiatpenger

9 Tillit viktig i dagens pengesystem Liten kredittrisiko Stabil kjøpekraft Kan brukes overalt Byttes i andre typer penger én til én Beredskapssystemer

10 Hva betaler vi med i dag? Kontanter Kontopenger (bankinnskudd) Elektroniske penger (e-penger) Mobilpenger/kreditt Digitale valutaer

11 Pengemengdebegreper M0 basispengemengden Kontanter Bankenes innskudd i sentralbanken (reserver) M1 det smale pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto) M2 det litt bredere pengemengdebegrepet Kontanter Kontopenger (innskudd på transaksjonskonto, tidsinnskudd)

12 Pengemengder M0, M1 og M2 (mrd. kr.) M M M

13 DIGITALE VALUTAER

14 Digitale valutaer - generelt Både en egen valuta og et eget betalingssystem Privat utstedt valuta Desentralisert betalingssystem Helelektronisk og internettbasert Bitcoin først og størst Over 600 digitale valutaer

15 Oppgjør av betalinger Norges Bank A B Bank A Bank B E C A B D Sentralisert Desentralisert

16 Digitale valutaer (Bitcoin) Satoshi Nakamoto (2008): A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution. Eksisterende teknologi satt sammen på ny måte Teknologien gjør mellommenn overflødige

17 Bitcoin hovedtrekkene Deltakerne er knyttet sammen i et nettverk Transaksjonshistorien (Blockchain) er spredt ut i nettverket (Distributed Ledger) Bitcoin er knyttet til adresser i nettverket Disponeres med digitale nøkkelsett

18 Bitcoin hovedtrekkene (2) Minere samler nye transaksjoner i blokker og knytter dem kronologisk til resten av blokkjeden gjennom å løse et kryptografisk problem Nettverket godkjenner blokker som inneholder gyldige transaksjoner og som det ligger en bestemt mengde arbeid bak Utvinning av nye blokker belønnes med nyutstedte Bitcoin

19 Evaluering av Bitcoin og digitale valutaer Valutaen Bitcoin Betalingssystemet Bitcoin Digitale sentralbankpenger (DSP)

20 Oppvarmingsspørsmål - II Hvilke egenskaper synes du penger bør ha? Hvordan liker du å betale? (når du først må betale!) Er det viktig å kunne betale anonymt? Spiller det noen rolle hvem som utsteder pengene?

21 BETALINGSTRENDER

22 Betalingsmidler og -instrumenter Betalingsmiddel Bankinnskudd Kontanter E-penger Digitale valutaer (Bitcoin ) Betalingsinstrument Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett 22

23 Betalingsløsninger basert på kontopenger mange endringer nå! Apper på mobiltelefoner Vipps, MobilePay Underliggende betalingsinstrument? Stordriftsfordeler i felles underliggende infrastruktur Konkurranse på toppen, i grensesnittet mot kundene Men hva når bankene samles om et fåtall løsninger? Standardisering på flere måter også i butikkene Realtidsbetalinger

24 Betalingsløsninger basert på kontopenger mange endringer nå! EU-regulering åpner for nye betalingsaktører Betaling direkte konto-til-konto, utenom kortsystemer/banker Nye betalingsaktører: Globale plattformselskaper: Apple, Samsung, Google, Facebook, Amazon Hvordan blir konkurransen mellom dem og mer «lokale» apper av typen Vipps/MobilePay? Treffer kundene på flere måter, har mer data om dem? Hva gjør varehandelsaktørene?

25 DIGITALE SENTRALBANKPENGER

26 Sentralbanker og tillit Sentralbank garantist for pengeverdi Gullstandard/Bretton Woods I dag gjennom inflasjonsmål Holder det at alle er enige om at noe har verdi? Hvor stabilt er det? Mulig å få til tillit over tid, uten sentralbank? 26

27 Betalingsmidler hvem er fordringen på? Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Sentralbanken Kontanter E-penger E-pengeforetak Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Digitale vautaer (Bitcoin ) Ingen Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett 27

28 Sentralbankpenger og privatbankpenger Fordring på sentralbank har (normalt) ingen kredittrisiko Fordring på privat bank er i utgangspunktet ikke uten kredittrisiko Litt renteforskjell, men pari kurs en krone er en krone 28

29 Sentralbankpenger og privatbankpenger II Hvorfor pari kurs? Publikum har tillit Innskuddssikring. Privat fondert, men antar at staten backer Bankregulering Gir private banker anledning til å skape penger Banken kan fritt jekke opp saldoen på kontoene til låntakerne, så lenge den oppfyller reguleringer Ikke avhengig av å få inn kundeinnskudd først 29

30 Elektroniske/digitale sentralbankpenger «Elektroniske sentralbankpenger» Ikke-fysiske penger utstedt av en sentralbank Norske kroner i en annen form «Digitale sentralbankpenger» Egentlig ekvivalent med «elektroniske sentralbankpenger» Men virker som flere aktører tenker på det som en undermengde: Elektroniske sentralbankpenger basert på desentralisert teknologi 30

31 Elektroniske/digitale sentralbankpenger For hvem? Alle: privatpersoner, bedrifter, banker, Konto i sentralbanken? Oppladbare kort? Eller «bare» flytte bankoppgjøret til et desentralisert system? Resten av presentasjonen: Første varianten 31

32 Betalingsmidler og -instrumenter Betalingsmiddel Fordring på Betalingsinstrument Bankinnskudd Privat bank Giro, kort, kort via mobilapp Kontanter Sentralbanken Kontanter E-penger E-pengeforetak Oppladbare kort, Paypal-nettbetaling Digitale penger (Bitcoin ) Ingen Flytter digitale penger i desentraliserte nettverk på internett Elektroniske/digitale sentralbankpenger? Sentralbanken? 32

33 Hvorfor kommer dette opp nå? Kunne vel diskutert dette alt for år siden? Trolig to viktige drivkrefter Kontantene marginaliseres Teknologisk utvikling Det får oss i tenkeboksen Men for å endre må vi ha en begrunnelse 33

34 Hva vil vi oppnå? Først og fremst et spørsmål om hvilke egenskaper vi ønsker at betalingsmidlene og betalingssystemet skal ha Kan vi oppnå alt vi ønsker med utelukkende «private penger»? (ingen «markedssvikt») Hvis ja, er det da behov for/ønskelig med sentralbankpenger? Uansett behov for å hjelpe fra dårlige til gode likevekter (for samfunnet) med private løsninger? 34

35 Hva vil vi oppnå? II Er det noe viktig som går tapt hvis kontantene marginaliseres, som vi ikke får til med private penger? Noen kontantegenskaper: Anonymitet Umiddelbart og endelig oppgjør Ikke avhengig av teknologi eller tredjeparter «Alle» kan bruke dem Ingen kredittrisiko Tilbyr et alternativ, en «vei ut» av private systemer Tvungent betalingsmiddel 35

36 Potensielt viktige konsekvenser Hva ville konsekvensene være for Bankenes forretningsmodell (finansiering, kredittformidling) Finansiell stabilitet Skaper vi «the mother of all bank runs», og hva skjer da? Pengepolitikk Viktige og kompliserte spørsmål! 36

37 Mulige teknologier, hvis aktuelt Bruke dagens betalingsinstrumenter og -systemer? Lage noe eget? Størrelse ift parallelt (eksisterende) system? 37

38 Status Flere sentralbanker også Norges Bank analyserer nå problemstillingene Komplekst Vet ikke hva som kommer ut av dette, men verd å tenke på 38

39 Hvis du vil lese mer Kapittelet «Finansiell infrastruktur» i NB-memoet «Det norske finansielle systemet» Memo-/2016/Norges-Bank-Memo-22016/ Rapporten «Finansiell infrastruktur 2016»

40 DIGITALE PENGER FORELESNING UIO 27. FEBRUAR 2017 TERJE ÅMÅS OG KNUT SANDAL