Fortsetter side 5. Digitalt medlemsblad nr. 2 - mars Trenger du hjelp til din slektsgransking? DIS-Østfold har et tilbud til nybegynnere

Transkript

1 Østfolddis Digitalt medlemsblad nr. 2 - mars 2011 Slektsforskning i vinden SLEKTSCAFÉ Trenger du hjelp til din slektsgransking? DIS-Østfold har et tilbud til nybegynnere og andre som trenger hjelp til slektsforskning, som vi kaller SLEKTSCAFÉ. Onsdag 30. mars er vi tilstede i Bøndenes hus i Råde fra kl til for å hjelpe den som trenger det med å komme i gang med slektsgransking, eller å bistå med hjelp til den som står fast i sin gransking. Det vil bli servert kaffe og kringle. Pris: Kr pr person. Vår forening opplever i disse dager gode tider. Medlemstallet øker for hver dag og taler sitt tydelige språk: Slektsforskning er aktuelt som aldri før. Dette setter vi stor pris på, og vi gleder oss over å kunne dele for slektsforskerinteresse og våre kunnskaper om dette med flere. Her er ingen aldersgrenser unge, middelaldrende og gamle interessen er (nesten) like stor hos alle. Selv hos den yngre årsklassen er nå interessen stigende, og det er veldig gledelig. Fortsetter side 5

2 Windowshjørnet Ved OLE MONSØ Pynte opp Windows Personalisering er en måte å pynte opp skrivebordet på, bakgrunner og bilder som er det samme over lengre tid, kan jo bli litt kjedelig. For å kunne endre på dette, høyreklikker vi på ett åpent felt på skrivebordet, og klikker på «Tilpass» i bunnen av menyen som kommer frem. (Bilde 1) I det nye vinduet som kommer frem, har du en del valg, som har med utseendet av skrivebordet å gjøre. Du vil se en del bakgrunnstemaer, og nederst i dette vinduet er det en meny, hvor vi kan gjøre endringer i utseendet på skrivebordet. Vi klikker først skrivebordsbakgrunn: (Bilde 2) Ett nytt vindu åpnes, og nå kan du velge skrivebordsbakgrunn. Ved siden av teksten «Bildeplassering» oppe på venstre side, er det en rullegardinmeny, klikk på den lille trekanten til høyre på denne menyen, og klikk for eksempel «Windows skrivebordsbakgrunner» Du vil se en del bilder i feltet under, Bilde 1 dette er bakgrunnene som er standard i Windows 7. På høyre side kan du klikke «Merk alt» for å få med alle bakgrunnene. Hvis du har egne bilder du heller vil ha som bakgrunn, kan du velge «Bla gjen- Bilde 2 SIDE 2 ØSTFOLDDIS - NR

3 Bilde 3 Bilde 4 nom» gå til mappen «Mine bilder» og velge bildene du vil bruke som bakgrunn. (Bilde 3) Så flytter vi oss til nedre del av vinduet, og finner «Bildeplassering» på venstre side, klikker på det lille bildet, og velger «Strekk» Dette vil få bildene til å dekke hele skrivebordet, uten svarte kanter. Her kan du også velge om du vil at bakgrunnen skal byttes etter en viss tidsperiode, og om du vil at de skal byttes i en tilfeldig rekkefølge. Etter at du har gjort disse valgene, klikker du på «Lagre endringer».- (Bilde 4) Dette sender oss tilbake til forrige vindu, hvor du også kan gjøre en del andre endringer, skifte fargeoppsettet på vinduene, hvilke lyder du vil bruke, og hvilken skjermbeskytter du vil bruke, og når denne skal starte. I menyen på venstre side har du en del andre muligheter, for eksempel endre skrivebordsikoner, skifte til en annen musepeker, eller endre kontobildet ditt. Prøv deg fram, skrivebordet behøver ikke være kjedelig. I de fleste av menyene har du en knapp som det står «Bruk standard» på, klikker du på den, går du tilbake til standardoppsettet, og kan begynne på nytt, hvis du ikke er fornøyd. E-post: ole.monso@getmail.no ØSTFOLDDIS - NR SIDE 3

4 - Ingen grunn til å vente Alle tre bildene er fra vårt oppfølgingsmøte, onsdag 2. mars i Råde. Tidligere var det mange som sa at de skulle vente til de ble pensjonister med å starte sin slektsforskning. Da ville de få bedre tid, mente de. Dette er nå en sannhet med modifikasjoner. Dagens pensjonister er sprekere og mer aktive enn noensinne, og mange av dem har fortsatt ikke tid til slektsforskning. Det er nå en ting, en annen ting er at når vi selv blir gamle, da har vi ikke noen eldre i familien som vi kan spørre, de er døde og med dem er verdifull informasjon om slekta borte for alltid. Det er ingen grunn til å vente til man blir pensjonist. Man kan forske på slekt i sin egen stue. Egentlig er det bare å skru av TV-knappen og skru PÅ PC-en, komme seg på nett, og brått så er man i gang. TV-serien Hvem tror du at du har bidratt til å skape ny interesse for slektsforskning hos mange. DIS- Østfold har tatt konsekvensen av dette; i februar arrangerte vi et møte spesielt myntet på nybegynnere. Frammøte var stort, og det ga støtet til nok et tiltak: Onsdag 2. mars arrangerte vi enda en kveld for nybegynnere, denne gang for å bistå hver og en til å komme i gang. Vi serverte kaffe og kringle, det var stort frammøte, og alle som kom fikk hjelp. Det var en hyggelig og utbytterik kveld for oss som jobbet med dette, og på tilbakemeldingene vi fikk fra de frammøtte forstår vi at dette var en suksess. Vi håper å kunne fortsette med dette tilbudet, og vil legge ut informasjon om dette på hjemmesidene våre. Det er en stor fordel å være medlem av en slektsforskerorganisasjon, da har man lett tilgang til hjelp og informasjon, man får adgang til et miljø som har samme interesse som deg selv, og man får anledning til å få detaljert kunnskap om kilder, PCbruk, nettsteder, debattfora osv. osv. Og ikke minst sendes vår digitale avis «Østfolddis» ut til alle medlemmer. Vi har den siste tiden fått mange nye medlemmer, som vi også i fremtiden må ta oss godt av, slik at de vil trives i vår forening og i vårt slektsforskermiljø. Vi tror dette er starten på en fremgangsrik og hektisk periode for DIS, og ønsker hver og en av dere spesielt velkommen i foreningen. SIDE 4 ØSTFOLDDIS - NR

5 Vellykket møte med Georg Apenes 12. februar holdt vi medlemsmøte på Bøndernes Hus i Råde. Medlemmene fikk høre Georg Apenes foredra om «Tanker rundt personvern». Det ble en spennende runde om hvordan myndigheter og næringsliv innhenter personopplysninger om oss alle. Dette er opplysninger som blir samlet i store databaser som i gitte situasjoner kan bli brukt mot oss. Slektsgranskernes innsamling av personopplysninger kan være problematisk hvis de blir langt ut på internett. Apenes ville vi skulle bruke sunn fornuft i slike tilfeller. Da går det som regel bra, sa han. Georg Apenes er en fin taler og han krydrer med et par historier som gir liv i salen. Georg Apenes i kjent positur. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 5

6 Vi presenterer våre medlemmer - i dag: Alex Kverneland - Jeg må si at DIS har vært til stor inspirasjon for meg Tekst: Kjell Lisland Vi ble introdusert for «lodd til salgs, store muligheter for gevinst!» Vi har fått lure, men gode blikk, replikker og hilsener fra ham. Vi snakker om Alex Kverneland, fra Råde og er gift med Wenche. De har 2 døtre og 3 barnebarn. Faren til Alex var fra Stavanger, men hadde rømt landet under krigen for å slutte seg til de norske styrkene i England. Moren ble født i Rhodesia SIDE 6 (nåværende Zimbabwe) og flyttet til England som tenåring. Alex ble født i byen og badestedet Bexhill-on- Sea, i fylket East Sussex, på kanalkysten, sør i England. - Når fikk du interessen for slektsforskning og hvordan ble den tent? - Det var ved å høre da min mor og mormor pratet sammen. Jeg begynte å spekulere på hvordan det hele hang sammen. Min far hadde også mye å fortelle om sin familie. Dette syntes jeg var veldig spennende å høre om, samtidig som det var vanskelig å holde tråden i alt dette her, så jeg begynte som tenåring å skrive ned det jeg hørte i en kladdebok. I begynnelsen var det absolutt flere spørsmål enn svar. Kladdebøker og løse lapper har nok forfulgt meg siden. Det er først i voksen alder jeg har begynt å få et system på dette. Da innføring av datateknologien kom, ja om ikke helt fra starten av, så fikk jeg gjennom jobben i Forsvaret være med fra tidlige tider. Da bruken av pc ble mer vanlig, startet jeg med en DOSbasert utgave av slektsprogrammet PAF, noe som gjorde mye med hensyn til oversikten. Mye har skjedd på utviklingen av slektsprogram siden. I starten var det nok like mye jobb som det manuelle papirarbeid, men muligheten for redigeringer og variasjonen i utskrifter ble jo formidabel. Etter hvert har flere program blitt testet og jeg har endt opp som bruker av Legacy. - Forsker du bare på din slekt? ØSTFOLDDIS - NR

7 - Jeg begynte med å forske på min mors slekt. Mormor ble født i London i Hun traff min morfar som deltok i 1. verdenskrig. Han var fra Sør Afrika og var med i skyttergravskrigen i Frankrike. Mine foreldre giftet seg i England i Jeg ble født i 1944 og i 45 flyttet vi til Norge. Min far sluttet i Forsvaret og begynte i Braathen S.A.F.E. Han fikk en stilling i Amsterdam og da flyttet familien dit ett års tid. Senere fikk han jobb i Forsvaret igjen og vi flyttet rundt i Norge etter som det var militære behov. Da jeg var 8 år flyttet vi til Rygge og her vokste jeg opp. Selv flyttet jeg fra Rygge i 1964 da jeg dro i militæret og tok befalsutdanning. Min militære karriere førte meg til inn- og utland og nord og sør i landet og ble avsluttet som pensjonist i Jeg fortsatte etter hvert på min fars slekt som er norsk og fra Stavanger og Jæren. Her kunne jeg forske og benytte de vanlige, kjente kildene. - Forsker du også på andre slekter? - Jeg gikk videre med min kones slekt. Det har nok vært med på å tenne hennes interesse for slektsgransking så mye at jeg nok nå vil si at hun er ivrigere enn meg. Hun har familiegrener i både Norge, Sverige, Finland og helt inn i nåværende Russland. Vi prøver å se for oss familietreets geografiske spredning og får i latteren høre at vi her ikke må snakke om snevre grenser. - Har du annen form for granskning utenom reine slekta, eller samler du på noe annet? - Jeg har opp igjennom tiden tatt vare på en del gjenstander som har en eller annen familietilknytning. Jeg har sett på dataprogrammet Tingene forteller. Her kan jeg ta bilder og registrere gjenstander systematisk. Det er en av drømmene jeg ønsker å komme i gang med. - Vært med i DIS lenge? - Det kan ha vært rundt 2000 at jeg ble med. Jeg var noen år varamedlem i styret i DIS Østfold. - Hvordan har DIS hjulpet deg? - Jeg må si at DIS har vært til inspirasjon for meg. I tillegg har jeg jo snappet opp noen praktiske tips og Slik ser etterlysningen jeg har lagt ut på nettet: «William Conrad Morris b. 26 May 1863, was my great-grandfather. His ancestors, I have some data of. William Conrad Morris married my great-grandmother Lucy Mary Wright on 27th Oct 1884 in Graaff-Reinet, Cape Of Good Hope, South Africa. She was a 17 years old spinster (born about 1867?). Lucy Mary Wright I know little or nothing about? Grateful for any tip! kvernkall@hotmail.com» ideer fra våre møter og arrangement uten at jeg klarer å fremheve detaljer. Alex er noe beskjeden av natur, så vi legger til at det nok har vært mange DIS-medlemmer som har fått hjelp av ham. Dette smiler Alex bekreftende til og sier at det fortsatt ringer medlemmer som står fast, og at han fortsatt er på noen hjemmebesøk for å løse slekts- og datarelaterte problemer. Vi fikk det hele bekreftet under dette intervjuet, da det kom medlemmer bort til Alex og spurt om tekniske finurligheter som de lurte på og Alex kom med mulige løsninger. TIPS FRA DEG: - Hvilke kilder benytter du mest som slektsgransker - Til forskning på både min norske og engelske familie tar jeg gjerne utgangspunkt i DIS-Norge sine Geneologiske Ressurser (flotte ord!) Der er det direkte lenker til bl.a. Digitalarkivet med skannede og digitaliserte kirkebøker, folketellinger etc. På den engelske familiesiden er det mer spredt. Noen lenker fra DIS- Norge og fra Mormon-kirken kan være ok. De er gratis, men det alt vesentlige av øvrig søkbart materiale på nettet er betalingstjenester. Jeg fikk et stort gjennombrudd vinteren 2010, da jeg prøvde å finne forfedrene til min morfar. Min morfars far døde da morfar var to år gammel. Enken, min morfars mor, var bare 19 år gammel og falt snart for en ny mann. Han ville imidlertid ikke ha noe med morfar å gjøre. Min morfar vokste derfor opp hos sine besteforeldre og ble i svært ung alder sendt på kostskole langt hjemmefra. Denne siden av familien har vært nokså ukjent. I flere år har jeg søkt på diverse nettsider i Sør Afrika. Omsider fikk jeg kontakt med en kvinne som bor utenfor Cape Town. Det viste seg at hun er min firmenning og hun kjente godt til både min morfar og slekta i flere ledd bakover. Slike gjennombrudd blir til store oppdagelser når man driver med slektsforskning og er høyst motiverende for videre forskning. Men jeg er fortsatt på jakt etter opplysninger om den unge enken, - min morfars mor. Ta vare på historien om tingene dine Alle familiemedlemmer får opp igjennom tiden gjenstander de får spesielle forhold til eller som har en egen historie. «Tingene forteller» er et dataprogram hvor du kan dokumentere historien til gjenstander. Fordi gjenstander også har en pengeverdi, kombinerer «Tingene Forteller» historie- og kulturbevaring med forsikring. Rapporter samler all informasjon om eiendom, hus, rom, gjenstander og personer, - i tillegg til rapportene som dokumenterer forsikringsmessige verdier. Alle rapporter kan eksporteres til fil for videre bearbeidelse i for eksempel en slektsbok, ifølge tilbyder. Spesialpris til medl. av DIS- Norge: kr 495,- inkl mva (ord.pris kr 990,-), portofritt. Bestill på hjemmesiden og husk å oppgi ditt medlemsnummer i DIS-Norge i kommentarfeltet på bestillingssiden. Det er også mulig å laste ned en gratis demoversjon (begrenset til registrering av 20 objekter) for å prøve programmet. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 7

8 Hvordan betale kontingenten via nettsidene våre Som dere sikkert har fått beskjed om, kan vi nå betale koningenten vår via nettstedet vårt. For å kunne gjøre dette, må vi være pålogget, og påloggingen gjør du på venstre side på nettsiden vår Gå først gjennom de personlige opplysningene, og gjør eventuelle rettelser her, hvis det er noe som er nytt i forhold til det som står der. Når det er unnagjort, kan du klikke på «Kontingent», og du får opp en ny side: Skriv inn brukernavnet og passordet som står på siste side av Slekt og data, og klikk «Logg på». Påloggingingsfeltet forsvinner, og brukernavnet ditt står nå med uthevet tekst i dette området, og der finner du også teksten «Min medlemsside». Klikk på denne teksten, og du får opp en oversikt over de opplysningene som er lagt inn om deg og ditt medlemskap. På toppen av opplysningsdelen finner du to faner, hvor det står «Personlige opplysninger» og «Kontingent». Her får du får en oversikt over kontingentinnbetalingene dine. Hvis du ikke har betalt den siste, får du opp en knapp der hvor du ser den røde pilen peker, som det står «Betal» på. Vil du betale, så bør du ha bankontonummeret klart, samt de kodene du bruker til dette. Når du er klar, klikker du på «Betal» knappen, følg instruksjonene som blir gitt underveis. Du får en kvitteringsbeskjed når du har betalt. Knappen «Betal» forsvinner, og vil ikke dukke opp før det er på tide med neste års innbetaling. Av Ole E. Monsø Omrokkering i styret I forbindelse med at nestleder Ole E. Monsø ikke lenger er med i DIS-Østfolds styre har vi flyttet Odd Marthinsen inn som ny nestleder. Videre har varamedlem Kjell Lisland gått inn som nytt styremedlem. Vi prøver oss videre med bare ett varamedlem som da er Liv Berger. Någon som känner igen damen? Damen på bilden är för mig helt okänd, men med tanke på att bilden är tagen i Sarpsborg av en fotograf Larsen så hoppas jag att det finns någon av DIS- Østfolds medlemmar som känner igen henne. Jag hittade bilden i ett av min morfar och mormors fotoalbum. De bodde i Svarteborgs Socken i Bohuslän men om damen har någon koppling dit vet jag inte. Det är inte alls säkert att det är en släkting till mig. Jag vore väldigt tacksam om ni kontaktade mig om ni känner igen damen eller om ni tycker hon liknar någon, det kan ju bli en ledtråd för mig i mitt vidare sökande. Susann susann@comhem.se SIDE 8 ØSTFOLDDIS - NR

9 Folketelling for 1885 I Digitalarkivet ligger en godt gjemt «skatt»: Den blå linja i åpningsbildet i Digitalarkivet forteller oss at her ligger folketellinger for 1801, 1865,1875,1900 og Men den sier ikke noe om folketellingen i Men den er der. I 1885 ble det bestemt at det skulle foretas folketelling i år der årstallet sluttet med 0 og den neste tellingen skulle holdes i Likevel ble det holdt folketelling i 1885 i noen byer i Norge. Tellingen skulle gjennomføres mellom 31. desember 1885 og 1. januar Alle, inkludert midlertidig bortreiste, hjemmehørende og besøkende, skulle telles på tellestedet. Hvor finner man så denne i Digitalarkivet? Klikk på Databaseveljaren. Velge Fylke. Her kan du velge et spesifikt fylke, eller velg Alle område. I feltet Kjeldekategori velger du Folketeljingar og Manntal. Underkatagori: Det er alt du trenger å fylle ut. Har du valgt Alle område, får du opp de byene som 1885-tellingen ligger inne for. Som dere raskt vil se, så er det bare HYGGELIG MELDING enkelte byer, dvs den er ikke landsomfattende. Her er en oversikt over 1885-tellingen i Digitalarkivet: Østfold: Fredrikshald (Halden), Fredrikstad, Moss, Sarpsborg Akershus : Soon, Hvidsten, Drøbak, og Hølen ladested Oslo: Kristiania Hedmark: Hamar og Kongsvinger Oppland: Gjøvik Buskerud: Hønefoss, Drammen, Holmsbu og Kongsberg Vestfold: Svelvig, Holmestrand, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Larvik og Fredriksværn Telemark: Langesund, Stathelle, Brevik og Skien Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand Vest-Agder: Mandal og Farsund Hordaland: Bergen Sogn og Fjordane: Florø Hei! Takk for sist, og takk for veldig koselig i forbindelse med DIS. Kurset var virkelig inspirerende, så det gir lyst til å fortsette. Jeg kommer gjerne til Råde onsdag 2.mars. Mvh. Anne-Britt Kolberg. Gjør Windows 7 til en fryd å jobbe med Live justering av ikonstørrelsen Du kan justere størrelsen på ikonene i de aktive vinduene dine ved å benytte scroll-hjulet på musa samtidig som du holder ctrlknappen nede. Skroller du oppover blir ikonene større og større, skroller du nedover forminskes de. Enkel og praktisk dagbok Når du sitter ved maskinen og jobber lønner det seg å ha noe å notere på. Hvem har ringt, hvem har du kontaktet, hva gjorde du, og så videre. Til dette finnes det applikasjoner med mange funksjoner, men som til gjengjeld ofte blir så kompliserte at man ikke bruker dem. En latterlig enkel, men svært praktisk variant finnes allerede på maskinen din, nemlig Notepad. Du får opp Notepad ved å velge Tilbehør på Start-menyen. Her lagrer du en fil, som du for eksempel kaller Dagbok og skriver inn.log. Så lagrer du filen. De neste gangene du henter den opp igjen, kommer automatisk klokkeslett og dato under teksten ovenfor. Enklere blir det ikke, og for mange kan dette være dagbok god nok. Mindre oppgavelinje Synes du oppgavelinjen i Windows 7 tar litt stor plass? Da kan du høyreklikke på oppgavelinjen og velge «Egenskaper». Her krysser du av for valget «Bruk små ikoner». Da «kryper» oppgavelinjen noen millimeter. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 9

10 Tips om böcker Av Susann Sannefjäll Jag har tidigare berättat om vad vi i Sverige har för olika cd skivor, nu har turen kommit till de svenska släktforskningsböckerna. «Släktforska steg för steg», «Börja släktforska» och «Släktforska vidare», ja det är böcker som är intressanta för den som vill lära sig släktforska i Sverige. Den första släktforskningsboken som jag köpte var «Släktforska steg för steg» och den tyckte jag var helt fantastiskt, boken lotsade mig igenom hur jag skulle söka i födelseböcker, husförhörslängder, vigselböcker, dödböcker. De många bilderna i boken gjorde att jag på ett mycket enkelt sätt lärde mig att läsa och leta i de olika kyrkoböckerna på ett korrekt sätt. Boken tar även upp hur man går tillväga för att leta i domböcker, bouppteckningar, mantalslängder och jordeböcker. «Släktforska vidare» är en fortsättningsbok till «Släktforska steg för steg» här ger man lite förslag på vilka ytterligare källor det finns att forska i utöver de vanliga kyrkoböckerna som till exempel skola, värnplikt och sjukdom. Man skriver även om vilka källor det finns när det gäller adel, präster, sjöman, soldater och så vidare. För ett par år sedan kom det ytterligare en bok, Börja släktforska, den tar bland annat upp hur man släktforskar på 1900-talet och vilka olika databaser/cd skivor som finns. Två böcker som jag använder ofta är «Ordbok för släktforskare» och «Svenska sjukdomsnamn i gångna tider». Ordboken är uppdelad i flera delar störst är naturligtvis den allmänna ordlistan, där hittar man förklaringar på det mesta, det finns även en del i boken där man förklarar yrken. Vidare finns det lite information om bland annat svenska regenter, latinska personnamn och bibelutgåvor. Ordboken är ett makalöst bra hjälpmedel i släktforskningen. SIDE 10 ØSTFOLDDIS - NR

11 «Sjukdomsboken» är väl egentligen mer ett häfte på cirka 140 sidor och precis som ordboken har den kommit i flera olika upplagor. När man sitter och läser i dödböckerna så kommer det lite då och då en dödsorsak som jag inte riktigt vet vad det innebär och då är det bara att plocka fram boken. Ytterligare en bok som jag tycker är bra är «Släktforskarens ordbok, nyckeln till bouppteckningar», detta är helt enkelt en liten ordbok om vilka ord man kan tänkas hitta när man läser bouppteckningar. Böckerna som jag har nämnt kan man köpa i bokhandeln hos Sveriges Släktforskarförbund, eller hos någon av de bokbutiker som finns på nätet. På tal om släktforskarförbundet, de har börjat ge ut handböcker den första kom under släktforskningsdagarna i Falköping år 2009 och handlade om emigrantforskning och i början av året som kom andra handboken, fader okänd. Man ger lite tips och råd hur man skall gå till väga för att komma vidare i sin släktforskning, när det gäller emigrantboken så tycker jag den är enkel och bra. Boken fader okänd fick jag får någon dag sedan så den har jag inte öppnat ännu. Sen finns det naturligtvis väldigt många böcker, småhäften och avskrifter av lokal karaktär och ytterligare ett antal böcker som gäller för hela Sverige men det finns ingen möjlighet att jag kan skriva om allt här. När det gäller det lokala materialet så känner jag bäst till det som rör min socken, på sina håll i Sverige finns det oerhört mycket lokala böcker, småhäften och dylikt. För att få reda på om det finns böcker och skrifter för den socknen som du letar i, så är det nog bäst att ta kontakt med närmaste hembygdsförening, släktforskarförening eller dylikt, de har förhoppningsvis koll på vad som är utgivit. Vi har även «bygdeböcker» och precis som i Norge så är kvalitén i böckerna mycket skiftande, men det kan vara ett hjälpmedel om man har kört fast i sitt letande. epost: susann@comhem.se Jobber du med å finne Oslo-slekt? Da kunne en tur på Oslo Byarkiv den 24. mars være en nyttig ting å bruke dagen på! Det arrangeres en slektsforskerdag i Oslo Byarkiv i samarbeid med DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk forening, men foredrag og åpen lesesal med personlig veiledning i Maridalsveien 3. Byarkivet sine sider om slektshistorie. Det er gratis adgang, ingen påmelding. Det blir enkel servering. Lesesalen er åpen fra kl. 13:00 og foredragene starter kl. 15:00 Byarkivet holder åpent til kl. 19:00 på Slektsforskerdagen. Programmet kan du også få fram ved å klikke på lenken her. Program: 15:00 Velkommen ved Tore Somdal-Åmodt, byarkivar, Oslo byarkiv 15:10 Personhistoriske kilder i Oslo byarkiv ved Lars Rogstad, Oslo byarkiv 16:00 Om DIS-Norge ved Mette Gunnari, kontorleder, DIS-Norge 16:10 Norsk slektshistorisk forening ved Rune Nedrud, styreleder Norsk slektshistorisk forening 16:30 Pause åpent for lesesalsbesøk og spørsmål 17:15 Historien om en Risløkkafamilies triste skjebne og de gode hjelperne på Byarkivet ved Anne Fikkan, lokalhistoriker og slektsforsker 17:45 Folketellingen 1923 for Kristiania og Aker på nett. Bli kjent med Digitalarkivet ved Lars Nygaard, DIS-Oslo/Akershus Av Liv Ofsdal ØSTFOLDDIS - NR SIDE 11

12 Referat fra årsmøtet 2011 Tid: Lørdag 12. mars 2011 kl Sted: Bøndernes hus, Råde. Dagsorden: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden. 3. Valg av møteleder og referent. 4. Årsberetning for Regnskap/revisors beretning for Innkomne forslag. 7. Budsjett. 8. Valg, følgende velges i år: a. Leder for DIS-Østfold (velges hvert år). b. Nestleder (velges for 2 år). c. Kasserer (velges for 2 år). d. Ett varamedlem (velges for 2 år). e. Revisor (velges hvert år). f. Valgkomité. 9. Avslutning. Saksdokumenter (regnskap og årsberetning) ligger på vår hjemmeside ÅRSMØTET 1. Åpning av møtet Åpningen ble foretatt av leder Anne Marie Sandhaug som ønsket alle velkommen. 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden Det fremkom ingen bemerkninger til innkalling eller dagsorden. 3. Valg av møteleder og referent Som møteleder ble valgt Odd Marthinsen. Som referent ble valgt Peter Sæter. 4. Årsberetning Årsberetningen var på forhånd lagt ut på foreningens nettsted. Årsmelding og regnskap var også bekjentgjort medlemmene gjennom mail og Østfolddis. Møteleder gjennomgikk årsberetningen. Årsberetningen for 2010 ble enstemmig godkjent. Peter Sæter avsluttet årsmøtedagen med et fint foredrag om «Lagring av bilder nyheter i Photoshop Elements 9, Raw bilder». (Foto: Odd Marthinsen) Nyvalgt styre i DIS-Østfold. Fra venstre Odd Marthinsen (styremedlem), Peter E. Sæter (sekretær), Anne Marie Sandhaug (leder), Ole E. Monsø (nestleder), Jan Moen (kasserer) og Liv Berger (varamedlem). Varamedlem Kjell Lisland var ikke tilstede da bilde ble tatt. (Foto: Alex Kverneland) 5. Regnskap med revisors beretning Møteleder gikk igjennom regnskap og balanse. Regnskapet var på forhånd lagt ut på vår hjemmeside. Revisors rapport ble fremlagt. Regnskapet for 2010 ble enstemmig godkjent. 6. Innkomne forslag Ingen forslag var innkommet. 7. Budsjett Møteleder gjennomgikk budsjettet for 2011 som viser et overskudd på kr Budsjettet for 2011 ble enstemmig godkjent. 8. Valg Formannen i valgkomitéen, Alex Kverneland, la frem komitéens forslag til nytt styre. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det nye styret er da som følger: Leder Anne Marie Sandhaug, 1632 Gamle Fredrikstad. Gjenvalg. 1 år. Nestleder Ole E. Monsø, 1738 Borgenhaugen. Gjenvalg. 2 år Sekretær Peter Sæter, 1639 Gamle Fredrikstad. Ikke på valg. Kasserer Jan Moen, 1783 Halden Nyvalg. 2 år. Styremedlem Odd Marthinsen, 1659 Torp. Ikke på valg. Varamedlem, Liv Berger, 1597 Moss Nyvalg. 2 år. Varamedlem Kjell Lisland, 1598 Moss. Ikke på valg. SIDE 12 ØSTFOLDDIS - NR

13 Revisor Jan Bjerketvedt, 1517 Moss Gjenvalg. 1 år. Valgkomite Torild Lund Karlsvik, 1639 Gamle Fredrikstad Nyvalg. 3 år. Leder Steinar Rasmussen, 1664 Rolvsøy. Ikke på valg. Marius Hellerud, 1860 Trøgstad. Ikke på valg. 9. Avslutning Anne Marie takket for tilliten fra medlemmene og gledet seg til et nytt år som leder av DIS-Østfold. Hun benyttet anledningen til å takke valgkomiteen for godt og konstruktivt arbeide. De avtroppende styremedlemmer og den avtroppende formannen i valgkomitéen ble takket og overrakt blomster. Antall frammøtte: 30 Møtet ble avsluttet med foredrag av Peter Sæter: «Lagring av bilder, nyheter i Photoshop Elements 9, Raw bilder». Råde 12. mars 2011 Peter Sæter referent Ole E. Monsø trekker seg fra styret Dagen etter årsmøte fikk vi melding om at Ole går ut av styret. Ole har i mange år hatt verv i styret, og han finner nå at han trenger en pause fra dette. - Jeg håper ikke dette lager for store problemer for styret, og ønsker dere lykke til i det videre arbeidet, sier Ole E. Monsø. - Dette kom overraskende på oss i styret, man vi respekterer hans avgjørelse. Vi synes det er trist, men vi takker Ole for stor innsats gjennom mange år, sier DIS-Østfolds leder, Anne Marie Sandhaug. Folk på vidvanke - STRAYS «Strays» er en engelsk betegnelse som ikke kan oversettes med ett enkelt ord. Man kan kalle dem «omstreifere», «villfarne», «forsvunne», «bortrømte» eller «leilighetsfunn». I vår sammenheng er sistnevnte det mest dekkende; «strays» er personer som dukker opp i kilder og litteratur på steder og i sammenhenger hvor man ikke venter å finne dem. Tanken med «Folk på vidvanke - strays» er å notere slike leilighetsfunn, og med det hjelpe andre med å finne aner eller slektninger «på vidvanke». En setning og et navn fra en fjern kirkebok, rettsprotokoll eller andre kilder kan være det lille som skal til for å nøste opp i et ellers uløselig problem. I mars 2007 startet Norsk slektshistorisk forening (NSF) og DIS- Norge samarbeidet om Folk på vidvanke. Konklusjonen fra foreningene er at samarbeidet er en suksess. NSF opprettet databasen «Strays» for godt over ti år siden. Hensikten var å samle «tilfeldige funn» av personer slektsgranskere kom over på uventede plasser i kildene. Det endelige formålet var selvsagt at andre brukere skulle kunne finne nyttig tilleggsinformasjon om sine aner i denne databasen. I mars 2007 ble DIS-Norge involvert i «nye» Strays, eller «Folk på vidvanke». I løpet av 10 måneder ble det lagt inn nye 65 personer på vidvanke. Selv om mye av økningen skyldes stor innsats fra noen få - slik er det alltid - ser vi at mange nye bidragsytere har kommet til, mange med bare ett eller noen få innlegg. Det betyr at den samlede annonseringen og brukerfordelene ved å legge databasen under DIS-Norges Slektsforum har virket etter hensikten, skriver NSF på sine nettsider. Folk på vidvanke er tilgjengelig for alle, enten de er medlem eller ikke av Norsk Slektshistorisk Forening eller DIS-Norge. Og: Folk på vidvanke er fullstendig brukerstyrt. Databasen blir verken bedre eller dårligere enn du og jeg lager den. Finner du noe du mener hører hjemme der, så nøl ikke. Legg det inn, skriver NSF på foreningens nettsider. Finner du noen strays på din jakt i kirkebøkene, skriv det inn på Slektsforum på DIS-Norges hjemmeside: gå til slektsforum slektsfaglige diskusjoner folk på vidvanke,strays, og registrer ditt funn der, til glede og forhåpentligvis nytte for andre slektsgranskere. Eks. på strays: a. En soldat fra Sogn blir gravlagt i Fredrikstad. b. En «gevorben soldat» fra Kiel får en datter døpt i Oslo. c. Ole Olsen fra Bergen blir gift i Vågan. d. Et lite barn dør under for eldrenes reise til Bergen og blir gravlagt i Setesdalen. Kilder: Norsk slektshistorisk forenings hjemmeside. DIS-Norges slektsforum. Slekt.no. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 13

14 STYRET Leder: Anne Marie Sandhaug, Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf E-post: Konst. nestleder: Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Kasserer: Jan Moen, Billebakken terrasse 71, 1783 Halden Tlf E-post: Sekretær: Peter Elias Sæter, Løvli Terrasse 24, 1639 Gml. Fredrikstad Tlf E-post: Styremedlem: Kjell Lisland, Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss Tlf E-post: Kjlisland@c2i.net Varamedlem: Liv Berger, Krapfossveien 59, 1597 Moss Tlf E-post: liv.berger@tele2.no Redaktør for Østfolddis: Odd Marthinsen Peter Sæter foredrar om lagring av bilder. (Foto: Kjell Lisland)