nødnett-kaos En ny utsettelse av det digitale nødnettet er dramatisk for redningstjenesten og vil vanskeliggjøre bekjempelsen av hverdagskriminalitet,

Transkript

1 nødnett-kaos løssalg kr 45,- Nr 11 En ny utsettelse av det digitale nødnettet er dramatisk for redningstjenesten og vil vanskeliggjøre bekjempelsen av hverdagskriminalitet, terror og organisert kriminalitet. Politiinspektør Johan Fredriksen side 5-9

2 RABATT AVTALE VI HAR GLEDEN AV Å TILBY ALLE SOM ER ANSATT I POLITIET FØLGENDE RABATTER PÅ UTSTYR I VÅR BUTIKK. NB! TILBUDENE GJELDER OGSÅ POLITISTUDENTER. 10% fra 200,- opp til 1.500,- 15% over 1.500,- Disse rabattene gis ikke på varer som allerede er nedsatt. De gis heller ikke på Everest sykler. DU KAN OGSÅ KJØPE VARER GJENNOM VÅR NETTBUTIKK. RABATTEN GIS AV OSS FØR VI SENDER VARENE. HUSK Å FORTELL OSS AT DU JOBBER I POLITIET OG DITT ANSATTNUMMER.

3 Villmarkens politimann Knut Egel Hessevik har gått Norge på langs. Han sliter litt med å forklare hvorfor. 34 Innhold 14. Stjålne pass skaper terrorfrykt 16. Bedre dataverktøy snart på plass 18. Misbruk av merkenavnet politiet 20. Dyrt å gjøre feil 21. Etterforsker politiet 24. Virkelighetens Waterworld 28. Norsk Politi lover godt 29. Utdanning utenfor PHS 30. Hyllest til norsk politi 46. Politiets responsetid Faste sider 36. Debatt 40. Arne meinar 46. PFFU 47. Politiets skjeve verden Kan ikke leve med situasjonen Hvorfor må politifolk jobbe i politiet? 8 En ny utsettelse av det digitale nødnettet er dramatisk for redningstjenesten og vil vanskeliggjøre bekjempelsen av hverdagskriminalitet, terror og organisert kriminalitet, sier Johan Fredriksen. 10 Politiets Fellesforbund mener at det ikke er noe logikk at politifolk må jobbe i politiet. Sånn kan det lett bli bråk av Meldte ikke fra om Nokas-drap Politiet meldte aldri fra om Nokas-drapet på Arne Sigve Klungland til Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det skulle de selvsagt ha gjort. Ikke problemer med integrering Ismail Adam Hindise fra Somalia kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at Politihøgskolen bedriver rasisme. n o v e m b e r t Politiforum t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel Mobil Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Den beste politisjefen Justisminister Storberget har med utnevnelsen av Arne Jørgen Olafsen til politimesterstillingen i Follo bekreftet at juristenes monopol på politimesterstillinger er opphevet. Det applauderes av Politiets Fellesforbund (PF). Utnevnelsen åpner for at den beste kandidaten utnevnes til politimester uavhengig av en spesifikk utdannelse. Trolig et hardt slag for Politiembetsmennenes landsforening (PEL). Det er mulig at det i politikretser har dannet seg en oppfatning av at det nå er to yrkesgrupper som konkurrerer om politimesterstillingene juristene og kandidater med eksamen fra Politihøgskolen. Det vil i så fall være feil. Prinsippet som både Storberget og PF har forfektet tilkjennegir en åpen konkurranse hvor målet er at den beste kandidaten skal utnevnes til politimester. Derfor vil det ikke overraske om vi kommer til å se at toppstillingene i politiet vil besettes av personer med kompetanse man tradisjonelt ikke har forbundet med lederstillinger i politiet. Helsevesenet har vært gjennom samme runde tidligere. Svært få av de nye store helseforetakene er nå ledet av leger, de som tidligere hadde tilnærmet monopol på lederstillinger i helsevesenet. Statsvitere og økonomer kan også være aktuelle kandidater til politimesterstillinger. I praksis har det nå blitt åpnet for et bredere tilfang til de øverste stillingene i politiet. Det gjør at konkurransen om å få interessante politimesterstillinger hardner til. Som i all annen konkurranse, er det treningsgrunnlaget som er viktig. Det betyr i praksis erfaring fra og kunnskap om politiet, formell lederutdanning toppet med relevant ledererfaring med gode resultater. Men i tillegg må det i større grad settes krav til evne og vilje til å samarbeid med kommunene ved siden av andre tradisjonelle lederegenskaper. I lys av Stortingets beslutning om å etablere et politiråd i kommunene, vil det være naturlig at politiet lokalt etablerer forpliktende samarbeid, og i større grad lytter til hva befolkningens tillitsvalgte lokalpolitikerne mener om politiets prioriteringer. De nye politirådene vil være en gylden mulighet til å skape en viktig alliansepartner for å oppnå forståelse i samfunnet for en utvidet satsing på politiet for samfunnets beste. Men det hjelper ikke med bare en forståelse for samarbeid. Gjennomføringskraft vil være vel så viktig. Politiforum ønsker lykke til, måtte politidistriktene i fremtiden få den beste politisjefen. Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Nødnett-kaos Foto: Thomas Berg ISSN: t Politiforum t n o v e m b e r

5 nødnett ROPER PÅ NYTT NØDNETT For to og et halvt år siden ble Østfold politidistrikt lovet nytt samband fordi Edacs-samband ikke holdt mål. Forsinkelsen av det nye digitale nødnettet betyr at sambandsansvarlig Petter Larsen fortsatt må leve med et ustabilt og dårlig nett. tekst og foto: THOMAS BERG Det hersker full forvirring i hva som skjer med det nye digitale nødnettet for nødetatene. Nå kan det se ut til at prosjektet kan bli utsatt i lang tid. Flere kilder som Politiforum har vært i kontakt med, tror til og med at hele prosjektet kan bli skrinlagt og at det må startes opp helt på nytt. To grupperinger har slåss om kontraktene i siste runde; den ene ledes av det fransk/ tysk/spanske konsernet Eads, mens det andre ledes av det tyskeide Siemens. Det har tidligere vært uttrykt frykt for at politiske føringer kan påvirke valget av hovedleverandør. I SV ønsker man at Eads ikke får kontrakten fordi selskapet inntil i vår hadde et datterselskap som blant annet produserte klasebomber og atomvåpen. Eads er også blitt kastet ut av Pensjonsfondet. Siemens heftes av at forsvarspersonell skal ha mottatt gaver og reiser i forbindelse med iktkontrakter til Forsvaret. Politiforum har prøvd å få en kommentar fra SV, uten å lykkes. Lite oppetid Politiet blir en uskyldig tredjepart i maktkampen som blir utkjempet på Stortinget og i regjeringskvartalene. I april 2004 ble Østfold lovet nytt samband. Men da det ble bestemt at distriktet skulle være med i fase 0 av nødnettet, ble prosjektet om et eget samband for Østfold skrinlagt. Da det nye nødnettet ble vedtatt, forsvant arbeidet med vårt eget nett. Dermed lever vi fortsatt med et samband som har dårlig oppetid og et samband som virker best når kapasiteten ikke er spesielt stor. Problemet et at det verken er spesielt god eller klar tale på sambandet, sier sambandsansvarlig, Petter Larsen. Ifølge Larsen er mye bruk av samband, kombinert med at enhetene forflytter seg, noe som trigger ustabilitet og problemer. Til syvende og sist er dette en sikkerhetsrisiko da meldinger ikke blir hørt og misforståelser oppstår. Og akkurat ustabiliteten er den store utfordringen, svakheten og sikkerhetsrisikoen. Historien er full av uønskede hendelser som har skjedd akkurat på grunn av kommunikasjonsproblemer. Det kan virke som vi prøver å holde liv i en gammel kjempe. Vårt problem er lite oppetid og dårlig stabilitet. Når det nye nødnettet nå drar ut i tid, betyr det at vi må fortsette å slite med dagens samband en god stund til. Det er meget uheldig, sier Larsen, og legger til: At noen fortsatt ønsker å arbeide med denne kjempen som for lengst tilhører geriatrisk avdeling er prisverdig, men jeg tror at mange nå ønsker seg overført til nyfødtintensiven for derved å kunne arbeide med noe som har en fremtid. Ikke akseptabelt Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, nærmest freser om ryktene om at det nye nødnettet kan bli lagt på is. Det som er helt klart er at vi som politi ikke kan akseptere en ny utsettelse. Vi er helt avhengig av å ha et samband som fungerer som det skal, sier Johannessen. Han frykter at en ny utsettelse vil medføre dyre kompensasjonsløsninger, som ikke er langt på nær gode nok. thomas.berg@pf.no n o v e m b e r t Politiforum t

6 FULL FORVIRRING RUNDT NYTT DIGITALT BAKKENETT Øvelse Oslo viste tydelig behovet for et nytt digitalt nødnett. I kaoset som oppsto under terrorangrepene, ble store deler av sambandet lammet. Dermed øker trykket på det nye vidundersambandet som ingen vet om blir noe av. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Etter det Politiforum kjenner til, er det store finansielle problemer som er hovedårsaken til at nødnettet fortsatt står uten leverandør. Under Øvelse Oslo brøt store deler av sambandet ned og det ble avdekket store mangler på sambandet siden trafikken var så stor som det den var. Mange måtte benytte mobiltelefoner med fare for å spre informasjon som er vidåpen for terrorister. Situasjonen var helt kaotisk. Vi måtte løpe opp og ned fra T-bane-perrongen ved Stortinget for å få kontakt med hverandre. Uten et samband som fungerte, ble alt mye mer tungvint. Dette gjaldt også for helsepersonell og brannvesen, uttalte flere politimenn som var med under Øvelse Oslo. Sett i gang Tidligere justisminister, Odd Einar Dørum, er urolig og bekymret over utsettelsen av det nye digitale nødnettet. Hans oppfordring til regjeringen er krystallklar: Skjær igjennom og kom i gang med det utbygging av fase 0 i nødnettprosjektet, sier Odd Einar Dørum og viser til at Øvelse Oslo virkelig var et bevis på at blålysetatene trenger et godt samband. Kulturminister Trond Giske, som har saken i sitt departement etter at justisminister Knut Storberget erklærte seg inhabil i saken, ønsker ikke å kommentere nødnettet før saken har vært oppe i Stortinget. Når det skjer, er foreløpig uklart. Bekrefter kaos Leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, bekrefter Politiforums observasjoner, og mener Øvelse Oslo er et ypperlig eksempel på hvordan et samband ikke fungerer i skarpe oppdrag. Det var fullstendig kaos på T-baneperrongen ved Stortinget. Sambandet fungerte ikke og viktige meldinger kom derfor aldri frem til de personene de skulle. Jeg mener det er katastrofalt dårlig og viser behovet for å få fortgang i prosessen med Foto: Roy Larsen - Øvelse Oslo avdekket store mangler på sambandet nødnettet. For dette kan ikke politiet leve med veldig mye lenger. Sambandet har ikke fungert tilstrekkelig, sier Sigve Bolstad. Allerede i fjor sommer skrev Teleavisen at over halvparten av landets veitunneler på over 500 meters lengde ikke vil bli omfattet av det nye nødnettet. Både fra brannvesen og politi ble det uttrykt bekymring over dette. Beregninger gjort av Zenitel, en underleverandør av utstyr til tunneldekning i Siemens/Motorola-konsortiet, viser at opp til 25 prosent av nødnettbudsjettet på 3,6 milliarder kroner kan gå med til tunneldekning. Kritiske brannmenn Det er ikke bare i politiet at kritikken til sambandet er stort. Oslo brann og redningssentral, som var sentral under Øvelse Oslo, har heller ikke spesielt mange godord å komme med på sambandssiden. Avdelingssjef for kommunikasjon i Oslo, Ragnar Kvennodd, stiller seg helt uforstående til Politidirektoratets taktiske vurderinger, om å legge dødt Sporveienes Tetra-nett. Øvelse Oslo er en av veldig få muligheter vi har for å få sett hvordan Tetra-sambanet fungerte. Men i og med at det ble satt ut av spill, fikk vi aldri den muligheten. Det forundrer meg. Hvorfor gjør de det under 6 t Politiforum t n o v e m b e r

7 nødnett Norgeshistoriens største terrorøvelse, spør Ragnar Kvennodd. Kvennodd mener Øvelse Oslo viste at dagens samband overhodet ikke har den kapasiteten som trengs for blålysetatene. Det er viktig å få fortgang i denne prosessen, men jeg vil også understreke at vi ikke må ha nytt nødnett for enhver pris, sier Kvennodd og legger til: En håndholdt radio vil i snitt koste mellom 5000 og kroner per enhet. (Dette er tall hentet fra land som allerede har Tetrasamband i Europa i dag red.anm.). For brann sin del, som i utgangspunktet skal ha 150 enheter, vil det dreie seg om en pris på én og en halv million kroner. For politiet sin del vil summene være enorme. Forstår frustrasjonen Statssekretær Terje Moland Pedersen avviser at nødnettet skal utredes på nytt. Men vi ser på store ubesvarte spørsmål, bekrefter han overfor Dagens it. Vi er i ferd med å se nærmere på noen store spørsmål som ikke er besvart. Dette er en stor investering, så vi må være sikre på at vi tar den rette avgjørelsen, sier politisk ansvarlig for nødnettprosjektet i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, til Dagens it. Jeg skjønner at nødetatene er utålmodige etter å få på plass nødnettet, den utålmodigheten deler vi. Jeg skjønner også at bransjen er opptatt av hvem som vinner kontrakten, men ikke noe av dette kan hindre oss i å gjøre det vi må gjøre, sier statssekretæren. Ifølge Moland Pedersen jobber de så raskt de kan. Men i og med at det er snakk om store summer rent økonomisk, vil ikke regjeringen forhaste seg. Til sjuende og sist er det regjeringen som tar risikoen. I mellomtiden blir nødetatene hindret i å hjelpe befolkningen i kritiske situasjoner. thomas.berg@pf.no n o v e m b e r t Politiforum t 7

8 nødnett En ny utsettelse av det digitale nødnettet er dramatisk for redningstjenesten og vil vanskeliggjøre bekjempelsen av hverdagskriminalitet, terror og organisert kriminalitet. tekst og foto: THOMAS BERG Dette hevder politiinspektør Johan Fredriksen, Fellesoperativ seksjon ved Oslo politidistrikt. Det nye nødnettet må snarest mulig realiseres. Hvis ikke det skjer kan alvorlige situasjoner oppstå. Vi er i en situasjon hvor kriminelle av alle slag, mulige terrorister og hvem som helst ellers kan lese politiet som en åpen bok, sier Johan Fredriksen. Som stabssjef har han nettopp vært ansvarlig for norgeshistoriens største rednings- og terrorøvelse, hvor Oslopolitiet fikk avdekket det de allerede visste på forhånd; at dagens samband Vi er i en situasjon hvor kr slag kan lese politiet som en ikke tilfredsstiller de grunnleggende behov. Ikke til å leve med Vi forholder oss til eksisterende situasjon, og hadde lagt opp til løsninger som kapasitetsmessig skulle avlaste sambandet, samtidig som man hadde alternative løsninger på formidling av vår operative taktiske tilnærming relatert til terroraspektet. At hvem som helst lovlig skal kunne sitte og høre på hva politiet formidler til enhver tid i 2006, burde være et ikke-tema. I mine øyne er det ikke en eneste god grunn til å vente med denne utbyggingen. Politiet kan ikke leve lenge med situasjonen slik den er i dag. Selv om politimesteren har tatt et tydelig ansvar på vegne av de ansatte, så er det operasjonssentralene som blir stigmatisert i forhold til avviksmeldinger og rapporter om uønskede hendelser. Dette er en stor belastning i det daglige, og skulle det skje at man får ytterligere utsettelser, så vil det bli en krevende Foto: Tom Erik Guttulsrød alvorlig: Det nye nødnettet må snarest mulig realiseres. Hvis ikke det skjer kan alvorlige situasjoner oppstå, sier Johan Fredriksen. øvelse for mange å forsvare dette, spesielt om utfallet skulle bli tragisk, sier Fredriksen, og legger til: Øvelse er en ting, men reelle hendelser skjer hele tiden, og skadefølgen kan fort bli fatal med dagens samband. Livsviktig Fredriksen mener at med dagens åpne samband, kan blant annet media være med på å avsløre politiets taktiske tilnærming og arbeidsmetoder. Ved å formidle lyd og bilde til en hel nasjon direkte, kan potensielle terrorister og kriminelle følge politiets disponeringer og posisjoner i detalj i sann tid, og ut fra dette gjøre sine mottiltak. Dette fører til dårlig sikkerhet for mannskapene og mindre mulighet for forebyggende og skadebegrensende tiltak under utførelsen av alle typer politioppdrag. Kort sagt ødeleggende for sikkerhet og effektivitet på alle plan, understreker Johan Fredriksen. Politiinspektøren presiserer at man forholder seg til sambandet slik det fungerer i dag og gjør det beste ut av situasjonen. Men i praksis betyr det at en del av løsningene som velges langt fra er ideelle. Formidling via mobiltelefon i enkelttilfeller gjør at alle ikke får nødvendig informasjon, man får tidstap og mister notoriteten i operasjonene. Alt dette går på bekostning av kvalitet, effektivitet, arbeidsmiljø og sikkerhet. Publikum og politiet blir begge tapere i et slikt bilde. Dette hadde vært historie med et nytt digitalt nødnett, sier Fredriksen. Johan Fredriksen tror også at fordelene ved å få på plass det nye nødnettet så raskt som mulig, kan være med på å gjøre noe med ressurssituasjonen i politiet. Sett opp mot flåtestyring, mobildata og geografiske informasjonssystemer som raskt synliggjør situasjonsbildet, vil dette samlet sett frigjøre personellressurser og man vil fremstå som et tidsriktig og effektivt politi for alle. 8 t Politiforum t n o v e m b e r

9 Konsulentselskap skal granske nødnettet Justisdepartementet har bestemt seg for en uavhengig gjennomgang av nødnettprosjektets innstilling om valg av leverandør. Direktør Tor Helge Lyngstøl (bildet) frykter ikke resultatet. iminelle av alle åpen bok Raskere responstid Politiet har i mange år blitt kritisert for lang responstid. Johan Fredriksen er fast bestemt på at et nytt digitalt bakkenett, sammen med gode operative helhetsløsninger for øvrig, kan være med på å få responstiden betydelig ned. Enhetene ute vil langt på vei være selvhjulpne med pakken som beskrevet, og situasjonsbildet inne på operasjonssentralene vil kunne bidra til at rett enhet sendes til rett sted til rett tid. Dette vil uten tvil publikum oppleve som bedre service og langt raskere responstid fra politiet, sier Fredriksen. Han peker også på at konsekvensene av å vente for lenge med utbyggingen av et nytt nødnett kan bli store. I initialfasen av en rednings- og terrorsituasjon er det nødetatenes oppgave å redde liv og stabilisere situasjonen. Innsatsen de to første timene er veldig avgjørende for resultatet, og samspill, koordinering og prioriteringer er essensielle suksesskriterier for å få et best mulig resultat. Parallelt, men i annen rekke, kommer etterretning, etterforskning og eventuelle pågripelser. De økonomiske aspektene ved å vente vil formentlig også materialisere seg i omfattende og kostnadskrevende oppgraderinger av eksisterende løsninger i nødetatene, mener Fredriksen. Oslo politidistrikt har mange ressurspersoner engasjert i arbeidet med et nytt nødnett, og Fredriksen ønsker alle som deltar i dette viktige arbeidet lykke til videre, og håper at alle gode krefter settes inn for å nå målet som planlagt. Øvelse Oslo er inne i en grundig evalueringsfase, og man vil komme tilbake til erfaringene fra øvelsen når disse foreligger. thomas.berg@pf.no AV THOMAS BERG Det skal nå gjennomføres en uavhengig gjennomgang av underlaget for nødnettprosjektets innstilling om valg av leverandør. Gjennomgangen skal være ferdig i første halvdel av november, og den skal utføres av konsulentselskapet Gartner. Tor Helge Lyngstøl føler seg trygg på den innstillingen de har levert og ser positivt på at Gartner nå går arbeidet nærmere etter i sømmene. Nei, jeg er ikke bekymret. Og jeg føler meg sikker på at det arbeidet vi har gjort er så bra at det vil forundre meg mye om Gartner finner store avvik, sier Tor Helge Lyngstøl. Hva betyr dette for fremdriften av prosjektet? Forhåpentligvis svært lite. Men vi må bruke en del ressurser på gi informasjon til konsulentselskapet Gartner, ressurser som vi ville brukt annerledes om departementet hadde fulgt vår innstilling direkte, sier Lyngstøl. Vil dere ha nok tid til å levere en evalueringsrapport til Stortinget neste år? Jeg tror vi får tilstrekkelig med tid. Vi må levere vår evaluering av fase 0 før vi skal gå videre med resten av prosjektet. Nødnettets fase 0 skal bygges i 2007 og prosjektet skal evalueres i Føler du at dette er en form for mistillit fra justisdepartementet? Nei, jeg vil ikke kalle det en mistillit. Jeg velger mer å tolke det som forsiktighet. Uavhengig vurdering av nødnettprosjektet Selv om nødnettprosjektet har lagt frem et godt grunnlag for beslutning er det viktig at vi får en uavhengig kvalitetssikring. Vi vil unngå å komme i en situasjon med kostnadsoverskridelser, slik staten har opplevd i tidligere større prosjekter. Det er grunnen til at departementet nå får en uavhengig gjennomgang, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. Justisdepartementet vil så gå til Stortinget med en proposisjon om utbyggingen av nødnettet. Det arbeides med sikte på at proposisjonen kan fremmes i løpet av Nødnettet er vedtatt utbygget i 54 kommuner på Østlandet. Videre utbygging vil være avhengig av evalueringen av dette trinnet. n o v e m b e r t Politiforum t 9

10 politilønn Må lønnes etter kvalifikasjoner Svein-Arne Kausland så på seg selv som den erketypiske politimannen som alltid skulle jobbe i politiet. Det skjedde aldri. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Hvorfor må politifolk alltid jobbe i politiet? Mange har stilt spørsmålet, men svært få har funnet svaret. Den negative fokuseringen på dårlig lønn og stor misnøye med lønnsoppgjørene de siste årene, har fått Politiets Fellesforbund til å stille følgende spørsmål: Hvorfor ikke finne seg en annen jobb hvis man er så misfornøyde med lønna? Litt nærmere forklart. Staten har ikke tatt inn over seg argumentene fra fagforeningen. Jobb nummer én for PF er å skaffe medlemmene bedre lønnsog arbeidsvilkår. Plutselig Svein-Arne Kausland var den typiske politimannen. Tok befalsskolen for å komme inn på politiskolen. For det var politi han skulle bli. Hele livet igjennom. Jeg hadde overhodet ingen planer om å slutte i politiet. Jeg jobbet som UEH-mannskap i tillegg til at jeg hadde mange nære venner i politiet. Det var politimann jeg skulle være. Til nød kunne jeg kanskje strekke meg til å gå tilbake til Forsvaret, sier Svein-Arne Kausland, soussjef i Gjensidige forsikring. For sju året siden skjedde det store endringer i politilivet til Svein- Arne Kausland. Han så en annonse i Bergens Tidende hvor Gjensidige forsikring søkte etter utredere. Kort fortalt søkte han på jobben, ble innkalt til intervju hvor han overbeviste stort og fikk jobben. Men jeg var veldig tydelig på at jeg bare skulle bli ett år i jobben, så jeg søkte om permisjon, sier Kausland. Kausland sier han forstår at de som jobber i politiet kan være misfornøyd med lønna, men understreker at han ikke forlot politiet fordi han tjente dårlig. Da han gikk over i forsikringsbransjen måtte han faktisk ned i lønn. Men han legger ikke skjul på at lønnsutviklingen har vært adskillig høyere enn om han hadde blitt værende i politiet. Lønn var aldri noen drivkraft i seg selv for meg å slutte i politiet. For meg handlet det om å levere varene i min nye jobb. Når jeg klarte det, fikk jeg mange positive tilbakemeldinger. Faktisk fikk jeg mer ros i løpet av mitt første år i forsikringsbransjen enn jeg gjorde i 13 år i politiet. Ta initiativ Svein-Arne Kausland er veldig tydelig på at de som ønsker bedre lønnsbetingelser må gjøre noe med det selv. Han blir småirritert på dem som syter og klager over dårlig lønn fremfor å ta saken i egne hender. Mulighetene utenfor politiet er mange. Jeg tipper flere som jobber i politiet i dag tror at de må være i politiet hele livet. I mine øyne bør politifolk være veldig attraktive for arbeidsgivere. De besitter en kompetanse som ikke mange andre har. I dag har Gjensidige 16 mann med bakgrunn fra politiet. Jeg tror det tallet kommer til å stige i årene fremover, sier Kausland. Ukentlig blir han oppringt av unge, sulte politifolk som gjerne vil inn i forsikringsbransjen. Fordelene ved å jobbe utenfor politiet, er ifølge Svein-Arne Kausland, mange. Men det kan virke som om politiet har fått øyne opp for at personell med spesialkompetanse blir tappet fra etaten. Nå gjør de noe med det. Det finnes flere eksempler på at flere dyktige folk som har arbeidet i denne bransjen har fått gode tilbud fra politiet og gått tilbake igjen. Det vitner om at flere ledere har skjønt at de må betale for å beholde kompetanse i etaten. Samtidig mener jeg politiet må bli mye flinkere til å belønne kompetanse enn det de gjør i dag. Personlig avlønning er et stikkord. I det moderne næringslivet må man betale for kompetanse, sier Kausland, og trekker frem følgende kriterier for å bli en god utreder: n 5 10 års erfaring som etterforsker i politiet n Nysgjerrig n Sulten n Målbevisst n Må ha politimannen i deg n Pliktoppfyllende n Allsidighet n Samfunnsengasjert n Ha etikken og moralen i orden thomas.berg@pf.no Politifolk må Hvorfor må politifolk bare jobbe i politiet? Politiets Fellesforbund kan ikke se at de er låst til å finne bedre lønns- og arbeidsbetingelser kun hos én arbeidsgiver; politiet. AV OLE MARTIN MORTVEDT Til tross for iherdig argumentasjon fra PF for å få løftet politilønna, er lønnsnivået fremdeles for lavt, ifølge mange politiansatte. Argumenter om at Staten må betale mer til politiansatte faller på stengrunn. Samtidig er det mangel på arbeidskraft generelt i arbeidslivet, og altfor få bransjer er oppmerksom på det verdifulle som ligger i politikompetansen. Det er grunn til å spørre: Hvis målet er mer lønn, hvorfor jobbe i politiet? 10 t Politiforum t n o v e m b e r

11 Kriminalreporter i nasjonale medier: POlitiforums Gjennomsnittslig lønnsbarometer Utreder i Skatteetaten: Utreder i Trygdeetaten: Utreder i forsikringsbransjen: Spesialenheten for politisaker: ETTERTRAKTET: Svein-Arne Kausland mener politifolk er attraktive for arbeidsgivere i det private næringslivet. De besitter en kompetanse som ikke mange andre har. ikke jobbe i politiet Andre bransjer I november samles Landsmøtet, det høyeste organet i Politiets Fellesforbund. Lønn til politiansatte vil være en av sakene som vil omfattes med størst interesse. Til politisk behandling for årsmøtet vil en mulig ny strategi bli drøftet. I stedet for en negativ tilnærming som flyvelederne har valgt med sykemeldinger og gå-sakte-aksjoner, vil Landsmøtet måtte ta stilling til om PF skal være med på å markedsføre politikompetanse til andre bransjer som betaler bedre. Lojalitet til medlemmene Tanken oppsto ut fra at vi som organisasjon skal arbeide for bedre lønns- og arbeidsbetingelser for våre medlemmer. Jeg kan ikke se at vi er låst til å finne bedre lønns- og Politimann med 10 års erfaring: arbeidsbetingelser kun hos én arbeidsgiver politiet. Våre medlemmer besitter en helt unik kompetanse, både faglig og etisk, som andre helt sikkert er villig til å betale godt for. Vår lojalitet er knyttet til våre medlemmer, ikke konkret til politiet som arbeidsgiver, sier PFs forhandlingssjef, Victor Bjørn Nielsen. Han mener at når Staten som arbeidsgiver ikke vil høre på PFs argumenter om at politiets lønnsnivå er for lavt, er PF pliktig til å finne frem til arbeidsgivere som vil konkurrere om særegne kompetansen som politiansatte besitter. Er du ikke redd for at politiet skal tappes for de beste folkene, og slikt sett ramme politiets mulighet til å hjelpe befolkningen? Vår jobb er å sørge for våre medlemmer. Statens personaldirektør Jørn Skille har sagt at det er uaktuelt å løfte enkeltgrupper i staten så lenge han ikke kan se at det rekrutteringsproblemer. Det er Statens ansvar å sørge for at politiet har et lønnsnivå som gjør at politifolk ser seg tjent med å være i politiet. Jeg spør bare, hvorfor skal politifolk bare jobbe i politiet? Er politifolk villige til å bytte beite, eller er det slik at politiet er en for god arbeidsplass til at det er bryet verdt å bytte til fordel for en annen jobb med høyere lønn, spør Nielsen. n o v e m b e r t Politiforum t 11

12 hms Politiet slurver med arbeids Da politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept ble dette meldt til Arbeidstilsynet av Rogaland politidistrikt. Men i et eget brev av august 2004 påpeker Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) at vi ikke har fått noen indikasjon på at saken etterforskes som arbeidsulykke. AV THOMAS BERG OG OLE MARTIN MORTVEDT I brevet finner DAT grunn til å minne Politidirektoratet om at alle arbeidsulykker skal etterforskes. alle arbeidsulykker skal etterforskes med særlig grundighet og høyt tempo samt forelegges for Arbeidstilsynet før det treffes påtalevedtak i saken. I brevet fra DAT begrunnes dette med at Arbeidstilsynet skal vurdere om Arbeidsmiljølovens bestemmelser er overholdt i forbindelse med drapet på Klungland. Direktør Ivar Leveraas i DAT minner i brevet stilet til politidirektør Killengreen om at det i lovverket ikke gis noe unntak for politiet fra nevnte varslingsplikt. Leveraas avslutter brevet med å be Politidirektoratet om å lage interne retningslinjer for politiet. Alle ulykkessaker fra politiet skal rutinemessig oversendes Arbeidstilsynet uten at vi ber om det, heter det videre i brevet. Saken parkert i POD Etter nærmere to år i saksbunkene finner Politidirektoratet grunn til å sende en forespørsel til riksadvokaten. I brevet heter det: POD er kjent med at riksadvokaten i nær fremtid vil sende ut et rundskriv om etterforskning av saker mot ansatte i politietaten. POD vil i den forbindelse anta at det kunne være hensiktsmessig å innarbeide bestemmelse om etterforskning av arbeidsulykker i politietaten i samme rundskriv. Brevet inneholder ingen opplysninger om hvordan POD stiller seg til henvendelsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet. Politiet skal automatisk følge Politiet følger ikke opp Politiet skal automatisk følge opp interne arbeidsulykker med melding til Arbeidstilsynet. Erfaringsmessig ser vi at politiet ikke i tilstrekkelig grad følger opp alvorlige hendelser internt i politiet, sier seniorrådgiver Trygve Dahl i DAT. Dahl forklarer at begrunnelsen for at Arbeidstilsynet skal inn å vurdere slike saker ligger ikke i å finne ut hva som opp interne arbeidsulykker med melding til Arbeidstilsynet. skjedde, men hvorfor. Det med tanke på å drive forebyggende arbeid, og eventuelt hvilke brudd på Arbeidsmiljøloven som etter tilsynets vurdering foreligger. Etter drapet av Arne Sigve Klungland har vi aldri sett noen politidokumenter i saken. Det har kun vært muntlighet, og vi har ikke fått tilgang til politidokumentene som vi rutinemessig får når andre arbeidsgivere er involvert. Det ser ut til at politiet svikter når det gjelder å sende over interne saker. Vi vet derfor heller ikke om politiet etterforsker sakene som en arbeidsulykke. Det medfører at man ikke får vurdert tiltak for å hindre at det samme skjer igjen, og politiet som arbeidsgiver må ikke stå til rette, sier Dahl. Han mener at riksadvokatens rundskriv er en forbedring, men at POD må ta tak i forhold til hvordan man organiserer og tar opp disse tingene. redaktor@pf.no thomas.berg@pf.no Rogaland: Vi varslet Vedrørende varsling av alvorlige ulykker i Rogaland politidistrikt gjelder vår hovedinstruks for HMS. Den gjaldt også , sier visepolitimester Arne Hammersmark ved Rogaland politidistrikt. Han viser til at det er på det rene at politidistriktet har overholdt kravene til varsling som Arbeidsmiljøloven setter, selv om politidistriktets strenge interne rutiner for varsling av Arbeidstilsynet ikke ble fulgt. Det skyldes det ekstreme presset som hele organisasjonen opplevde i timene etter drapet og ranet, og det gjør at vi ikke skriftlig kan dokumentere hva som ble gjort forklarer Hammersmark. Det er imidlertid på det rene at det tidlig var kontakt mellom oss og Arbeidstilsynet i saken. Arbeidstilsynets representant var her på en rekke møter i april og ut over sommeren og høsten 2004 hvor vi orienterte om fremdriften i de interne undersøkelser som var iverksatt. Hun gav uttrykk for at Arbeidstilsynet var tilfreds med dette, sier Hammersmark som viser til DAT s brev hvor det fremgår at Rogaland PD har meldt saken til Arbeidstilsynet Men Direktoratet for Arbeidstilsynet påpeker i brevet at de ikke har fått noen indikasjoner på at saken etterforskes som arbeidsulykke. Hva er din kommentar til det? Jeg forholder meg til at vi varslet SEFO ansvar: Visepolitimester Arne Hammersmark påpeker politiet ikke etterforsker seg selv. Arbeidstilsynet lokalt så snart det var praktisk mulig. Men når det gjelder etterforskningen er det klart at vi ikke etterforsker oss selv for å se om Rogaland PD har brutt Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det var SEFO som fikk etterforskningsansvaret for å se om politiet som foretak eller enkelttjenestemenn hadde forsømt seg. Den etterforskningen ble henlagt av Statsadvokaten i Rogaland. I og med at det var SEFO som hadde etterforskningsansvaret, må det i så fall være de som har ansvar for å sende etterforskningsdokumentene til Arbeidstilsynet, sier Hammersmark. 12 t Politiforum t n o v e m b e r

13 ulykkene Nokaskudd: Når politiansatte utsettes for ulykker og skader, skal Arbeidstilsynet varslet. Her svikter politiet, sier seniorrådgiver Trygve Dahl i Direktoratet for arbeidstilsynet. Riksadvokaten klar Riksadvokat Tor-Aksel Busch understreker at den konkrete henvendelsen fra Direktoratet for arbeidstilsynet var en enkelt sak med spørsmål om etterforsking skulle iverksettes. Alle typer etterforskingsskritt er under riksadvokatens ansvarsområde. Jeg fant det riktig at Spesialenheten for politisaker fikk saken til vurdering. Spesialenhetens avgjørelse var at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å undersøke om det forelå ytterligere straffbare forhold på bakgrunn av både tidligere SEFOS etterforsking og politiets omfattende etterforsking av Nokas-saken. Foreløpig er Spesialenhetens avgjørelse ikke påklaget til riksadvokaten av Direktoratet for arbeidstilsynet, eller andre, sier Busch I fremtidige saker som omfatter uhell og ulykker hvor politiansatte er involvert, hvem skal varsle Arbeidstilsynet? Dette er et arbeidsgiverspørsmål riksadvokaten ikke skal ta stilling til, sier Busch. Det er først når Arbeidstilsynet har anmeldt noen for lovbrudd at påtalemyndigheten får ansvaret for saken. Og da blir det Spesialenheten for politisaker som får ansvaret for selve etterforskingen. Spørsmål knyttet til iverksettelse av etterforsking kan ikke vurderes av Politidirektoratet, sier Busch. Klar tale: Det er først når Arbeidstilsynet har anmeldt noen for lovbrudd at påtalemyndigheten får ansvaret for saken, sier riksadvokat Tor- Aksel Busch. Skepsis i sentral politiledelse Bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidsgivers varslings- og meldeplikt i denne type saker er helt klar. Arbeidsgiver skal straks og på hurtigst måte varsle Arbeidstilsynet dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet, sier hovedverneombud Bjørn Egeli. Egeli sier han opplever skepsis i sentral politiledelse mot at eksterne aktører skal få innsyn som kan avdekke uheldige disposisjoner eller manglende prosesser. Politietaten er ikke god på systematisk forbedringsarbeid innen dette området, som bl.a forutsetter bred medvirkning og gode prosesser før og etter kritiske hendelser. Her må Politidirektoratet gå foran som et godt eksempel, og vise at politiet ønsker gode prosesser og faglig involvering, sier Bjørn Egeli, og legger til: La ikke denne saken bli et angrep på Rogaland politidistrikt. I blant politidistriktene, har de kanskje de beste rutiner på rapportering og risikokartlegging/- analyse på dette området. POD: Ikke etterforsket som arbeidsulykke Er det flaut at det tar nesten to år å håndtere en henvendelse fra Direktoratet for Arbeidstilsynet? Vi hele tiden har hatt en løpende dialog med Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) og riksadvokaten i denne saken. Forespørselen fra DAT berørte to forskjellige forhold. Det ene forholdet var spørsmål om drapet på Arne Sigve Klungland var etterforsket som arbeidsulykke, og det andre spørsmålet var om politiet hadde gode nok rutiner for å melde arbeidsulykker til Arbeidstilsynet, sier HMSsjef Egil Svartbekk i Politidirektoratet. Det viste seg at saken ikke var etterforsket av politiet som en arbeidsulykke slik som det skal gjøres. Men det var en intern gransking iverksatt av politimesteren i Rogaland, samt at SEFO hadde gjennomført en egen etterforskning, fremhever Svartbekk. Til spørsmålet om politiet hadde tilstrekkelige rutiner for å melde arbeidsrelaterte skader og ulykker til Arbeidstilsynet, så mener vi at vår HMS-håndbok i tilstrekkelig grad beskriver politidistriktenes plikter som arbeidsgiver, sier Svartbekk. n o v e m b e r t Politiforum t 13

14 organisert kriminalitet Stjålne pass skaper TERRORFRYKT norske pass er på avveie. Generalsekretær Roland K. Noble i Interpol er bekymret og frir til regjeringen med ønske om å bevilge penger slik at politiet får adgang til kommunikasjonssystemet I-24/7 for å bekjempe kampen mot terror. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG I Interpols internasjonale database ligger det i dag over 12,3 millioner stjålne pass, mens det i Norge er registrert bortkomne pass. Nå frykter den internasjonale toppsjefen i Interpol, Ronald K. Noble, at det bare er et spørsmål om tid før en terrorhandlingen blir gjennomført ved hjelp av pass som er stjålet eller som har kommet på avveie. Vi må få stoppet dette så fort som mulig. Og ja, jeg er bekymret over situasjonen. Ikke bare i Norge, men i verden generelt, sier Nobles eksklusivt i dette intervjuet med Politiforum. I dag er Sveits verdens ledende land når det gjelder bruk av kommunikasjonssystemet I 24/7. Totalt bruker 115 land systemet og i alt ligger det registrert nærmere 12,3 millioner pass i databasen. Dette er ekstremt vanskelige saker å arbeide med, og er et økende problem på verdensbasis. Vi må få stoppet dette, sier Noble. Frykt for terror I dag har ikke politidistriktene direkte tilgang til kommunikasjonssystemet I-24/7. Det mener Nobles må skje så raskt som mulig. Fordi: En av Interpols viktigste roller er å muliggjøre sikker og effektiv informasjonsutveksling mellom medlemslandene. Til dette har Interpol nå utviklet et globalt politikommunikasjonssystem; I 24/7. Politiet trenger tilgang til informasjon som kan brukes til forebygging og etterforskning av internasjonal organisert kriminalitet. Vi driver flere databaser som alle medlemsland i Interpol (186 land er medlemmer red. anm.) har tilgang til gjennom I-24/7. Disse inneholder informasjon om kriminelle og deres aktiviteter. Det registreres opplysning om mistenkte terrorister, overgrepsbilder av barn, personopplysninger, fingeravtrykk, DNAprofiler, opplysninger om tapt og stjålet godt, sier Roland K. Noble. Interpol Oslo har siden 18. mars 2003 benyttet I-24/ juni i år ble alle bortkomne pass i Norge overført til Interpols database for stjålne reisedokumenter. 5. juli ble det funnet et stjålet pass, 7. juli ett annet. Og et tredje pass ble funnet 29. august. Dette viser hvor effektivt dette systemet virker. I løpet av 14 dager ble det to hit på bortkomne pass, påpeker Nobles. Fordeler Når nasjonale grenser gjennomhulles av grensekryssende kriminalitet, er internasjonalt politisamarbeid enda viktigere enn tidligere. Hovedhensikten til I-24/7 er å knytte politimyndighetene i alle medlemslandene PS! Informasjonssjef i Justisdepartementet, Gunnar A. Johansen, har fått opplyst fra politiavdelingen om at norsk politi vil fra mars av neste år ha på plass et elektronisk system som overfører data on-line til Interpol ved registrering i Norge. Kripos deltar i et samarbeid med PDMT med utvikling og utplassering av systemet. sammen i et nettverk for sikrere og mer effektiv utveksling av politirelatert informasjon. Når ikke hele politietaten i Norge har denne tilgangen, mener Nobles sikkerheten svekkes og mulighetene for terrorangrep er langt større enn om hele politiet hadde hatt tilgang. Ved å bevilge et sted mellom og Euro ( til 2,5 millioner kroner red. anm.) vil alt norsk politipersonell få tilgang til denne databasen. Det er en liten sum å betale for å forhindre terror, mener Noble. Og han får støtte fra Petter Dyhre som leder internasjonal avdeling ved Kripos. Dette er et meget viktig arbeidsverktøy for å bekjempe all type alvorlig kriminalitet. Interpol Oslo har alltid hatt ansvaret for norsk politis kontakt med Interpol-systemet. Vi vil fortsatt være ansvarlig for utveksling av informasjon. Men ved en utplassering av I 24/7 ved flyplasser og grenseoverganger, vil norsk politi få mulighet til direkte søk i Interpols databaser, sier Petter Dyhre i Kripos. thomas.berg@pf.no PASSTERROR: Den internasjonale toppsjefen i Interpol, Ronald K. Noble, frykter at det bare er et spørsmål om tid før en terrorhandlingen blir gjennomført ved hjelp av pass som er stjålet eller som har kommet på avveie. 14 t Politiforum t n o v e m b e r

15 Jeg er bekymret over situasjonen. Ikke bare i Norge, men i verden generelt Sepura SRH3800 Verdens mest avanserte håndholdte TETRA-radio Verdens mest solgte TETRA-terminal Full kompabilitet i alle kjente TETRA-nettverk Innebygget ultra følsom GPS (opsjon) Høyoppløselig fargeskjerm 3 års garanti SEPURA med hovedkontor i Cambridge i England, er verdens ledende leverandør av TETRA-terminaler til Nødnett, miltære og kommersielle brukere. SEPURAs TETRA-terminaler brukes av krevende kunder i over 40 land i Europa, Asia, Australia, Syd- og mellom Amerika og Midt-østen. SEPURAs produktportefølje består av både håndportable, mobile og datastyrte TETRA-terminaler som er utviklet og produsert i Europa. VHF COMMUNICATION er et selskap i VHF GROUP AS. Vi er norsk distributør av SEPURA-terminaler, DAMM-basestasjoner, PROCOM og AERIAL antennesystemer, samt ICOM. Salg til forbruker skjer via vårt landsomfattende forhandlernett. Ta kontakt på telefon eller på post@vhf.no for mer informasjon. Våre WEB-sider finner du på n o v e m b e r t Politiforum t 15

16 internasjonal kriminalitet Bedre dataverktøy snart I en tid hvor en stadig økende del av politietterforskningen involverer kontakt med politi i andre land er, et nytt og kraftig forbedret dataverktøy under planlegging. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Jeg har store forventninger til det EU-baserte etterlysningssystemet SIS II, sier politioverbetjent Pål Inge Brekken på Kripos. De erfaringene vi har med bruk av SIS i dagens versjon er positive. Dette har vært et nyttig verktøy for norsk politi og påtalemyndighet i bekjempelse av internasjonal kriminalitet. Dette kan dokumenteres gjennom høy treffstatistikk, hvor vi kan si at fra 2001 og frem til i dag så har norsk politi fått pågrepet og utlevert 119 kriminelle med bakgrunn i treff i SIS. Norsk politi har pågrepet 56 kriminelle på utenlandske etterlysninger i Norge, sier Brekken. SIS (Schengen Information System) n meldinger lagret i systemet n 13 millioner stjålne ID dokumenter n 1,6 millioner stjålne kjøretøy n 1,2 millioner meldinger om personer n stjålne våpen Samarbeid: Knut Storberget og Ivan Bizjak, Direktør i Council of the European Union. 13 nye land I dag bruker politiet i 13 EU medlemsland + Island og Norge etterlysningssystemet SIS I til å etterlyse personer og gjenstander. En stor mengde etterlyste personer, stjålne kjøretøy, våpen og dokumenter er lagt inn i systemet. For Norges del ble vi en del av dette i 2001 da de nordiske landene kom med i Schengensamarbeidet. Med tiden er i ferd med å løpe fra det gamle systemet. 13 nye land banker på døren, og skal inn i systemet. Det er behov for å utvide både registrerings- og søkefunksjonene. Det gjør at det nå jobbes intens med ny dataløsning - SIS II. positiv: Jeg har store forventninger det EU-baserte etterlysningssystemet SIS II, sier politioverbetjent Pål Inge Brekken på Kripos. Nye muligheter I SIS II skal det blir mulig å legge inn foto og fingeravtrykk, og det skal utvides til å omfatte stjålne båter, påhengsmotorer, industrielt utstyr, luftfartøy, betalingsmidler i tillegg til ID-papirer som pass og verdipapirer, pengesedler og gjenstander. Dette skal gjøre det vanskeligere å drive med omsetning av stjålne varer på tvers av landegrensene, og det skal gjøre identifiseringsarbeidet raskere og enklere. Et viktig poeng er tilgjengelighet. Styrken med SIS II er at systemet skal være tilgjengelig i hvert politidistrikt, og få minutter etter at politiet lokalt har lagt inn en etterlysning, vil opplysningene være søkbare i hele Europa. Det er dette systemet vi bruker når grensene skal lukkes når norsk politi frykter at kriminelle skal stikke av til utlandet, sier Brekken. Han forklarer at SIS II blir totalt ombygd i forhold til dagens system, og at det skal være enkelt å bygge ut når nye behov melder seg. Brekken understreker at alle gamle opplysninger som ligger i dagens system blir overført inn i databasen for også det nye. redaktor@pf.no 16 t Politiforum t n o v e m b e r

17 på plass Foto: Thomas Berg Storberget leder internasjonalt politisk arbeid Det er ikke bare datatekniske utfordringer som skal løses når politisamarbeid over grensene skal bedres. Alle land har forskjellige rettssystem, og formelle vilkår som må oppfylles før de forskjellige etterforskningsmessige skritt skal tas. Dette må løses politisk i forhold til å få harmonisert lovverket i de forskjellige landene. I denne perioden er det justisminister Knut Storberget som leder de utvidede møtene i Schengensamarbeidet, hvor Island og Norge er invitert med sammen med de øvrige EUlandene til å få en felles politisk plattform for å få til en avtale. Storberget var ikke tilgjengelig for kommentar, men Politiforum er kjent med at det politiske arbeidet for å få harmonisert lovverket, er i rute. Faktisk så er det mer datatekniske utfordringer enn politiske utfordringer som må løses før SIS II kan tas i bruk, trolig i Foto: The Council of the European Union mangfold: Prosjektgruppen for mangfold fra venstre Geir H. Rydningen, Nina Card, Trine Hinna, Egil Svartbekk (prosjekteier), Bodhild Ferking og Bård Stensli (bak). Politidirektoratets mangfoldsfokus Politidirektoratet ønsker å sette søkelys på mangfoldet i norsk politi. 11. desember 2006 åpner politidirektør Ingelin Killengreen den første Mangfoldskonferansen i politi- og lensmannsetaten. Konferansen er en oppfølging av den statlige topplederkonferansen Mangfoldsløftet arrangert av Statskonsult tidligere i år, hvor statsråd Bjarne Håkon Hanssen oppfordret statlige etater til å satse på mangfold i arbeidslivet. Hensikten med konferansen er å gi opplæring, erfarings- og idéutveksling om de ulike arbeidsfeltene under mangfoldsparaplyen. Dette vil skje i form av plenumsforedrag og mindre samtalegrupper, sier Egil Svartbekk i Politidirektoratet. Målgruppen er ansatte i politi- og lensmannsetaten som har det faglige ansvaret for og/eller en rådgivende funksjon i forhold til mangfoldsarbeidet, og andre viktige samarbeidspartnere i mangfoldsarbeidet. Tema for foredragene og samtalegruppene vil være rettet mot kjønnslikestilling, etniske minoriteter, seniorpolitikk og LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Det vil blant annet bli lagt vekt på hvorfor mangfold er viktig også ut fra et politioperativt perspektiv, samt hva vi må gjøre innad i etaten for å beholde og utvide ressursmangfoldet i etatens personell. Foredragholderne kommer fra Nederland, Sverige og Norge, sier Egil Svartbekk. Ta med deg denne annonsen og få en gratis prøvetime på SATS Gyldig frem til Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned *Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. ** Prøvetimen gjelder kun på SATS. n o v e m b e r t Politiforum t 17

18 Merkenavnet politiet må ikke misbrukes Foto: Thomas Berg AVviser samarbeid: Denne tekstmeldingen mottok Politiforum fra politimannen som Etterlyst mener de har et samarbeid med. Politiforum har gjennom lang tid prøvd å komme i kontakt med daglig leder og styreleder Per Brubakken i Etterlyst. Til slutt inviterte han oss opp til Etterlyst sine lokaler. Vi fikk ikke lov til å ta notater under samtalen og fikk beskjed om at vi måtte stille våre spørsmål til Per Brubakken på mail. Her er svarene vi fikk: Hva er din kommentar til at politimannen har sendt SMS til Politiforum og sagt at han ikke har noe samarbeid med dere? Det er feil. Vi har samarbeidet med han og det lensmannskontoret han jobber ved siden Høsten 2005 endret samarbeidet seg og ble oppgradert med en ny avtale men da med organisasjonen PåRettSide. Siden da har PåRettSide og han har vært vår hovedsamarbeidspartner. En konflikt mellom lensmannen og politimannen har imidlertid forstyrret samarbeidet i høst, noe vi selvfølgelig beklager. Prosjektet har, så langt vi kan se, båret god frukt i Ringsaker og i tilgrensende områder, og derfor mener vi det er både viktig og riktig med et slikt samarbeid. Støtten som prosjektet har fått fra oss har resultert i at prosjektet har kunnet leve videre etter at det lokale lensmannskontoret trakk seg ut. Krimfor har fungert som en katalysator, og samarbeidet har derfor fortsatt. På Rett Side har ikke gitt oss noen grunn til å tro noe annet. Hvilke prosjekter samarbeider dere med/ om i dag? I 2006 har vi hatt følgende samarbeidsprosjekter: n Først og fremst PåRettSide prosjektet. Det meste av vår kapasitet og aktivitetsmidler har gått hit. n Krimfri Påske. Et prosjekt som Laksevåg lensmannskontor og MOLA-stiftelsen står bak. n Aktiv Elev og Kluss. Prosjektene har kommet litt på etterskudd og er i en foran- 18 t Politiforum t n o v e m b e r

19 tvilsomt samarbeid Bladet Krimfo Etterlyst hadde i fjor et overskudd på 1.4 millioner kroner. Inntektene kommer etter salgsprosesser hvor mange mener hovedhensikten er å få kunder til å tro at de støtter politiets arbeid. Virkeligheten er en helt annen. AV THOMAS BERG OG OLE MARTIN MORTVEDT Politiforum har fått en rekke henvendelser fra ulike annonsører, både i og utenfor politiet, som stiller store spørsmålstegn til måten Etterlyst selger seg inn på. Vil du støtte politiets arbeid? Dette er et vanlig spørsmål som stilles når selgerne fra bladet tar kontakt med potensielle kjøpere av annonseplass. Politiforum har vært i kontakt med flere annonsører og alle kan bekrefte at de har blitt møtt med en slik telefon. Mange beskriver fremgangsmåten som en skitten og meget tvilsom pengeinnsamling. Krimfo Etterlyst skryter på seg et ikkeeksisterende bånd til politiet og samler inn penger til forebyggende prosjekter for ungdom. Politiforum vet at mange internt i politiet har sett seg lei på den påståtte linken mellom Etterlyst og politiet. Ifølge bladet Kapital er sannheten at politiet har bedt Etterlyst om å slutte å kalle seg et politiblad. En rekke av prosjektene de samler inn penger til har ikke sett snurten av noen penger. Enkelte av prosjektene eksisterer ikke. Merkenavnet politiet må ikke misbrukes. Bladet har verken tilknytning til politiet eller til de ansattes fagorganisasjoner, og må være ryddig på dette i sin markedsføring, mener politidirektør Ingelin Killengreen. På lønningslista En politimann som tidligere har blitt kåret til årets politimann av bladet Etterlyst, vil ikke snakke med Politiforum, men skriver i en SMS at han har brutt samarbeidet med Etterlyst. Han har også tidligere stått på lønningslisten til bladet. Politiforum kjenner også til at en ekstern annonseselger ikke har mottatt betaling. Totalt dreier dette seg om minimum kroner. Politiforum kjenner også til at flere annonsører er meget misfornøyde med samarbeidet med Etterlyst, og overraskelsen var stor for Europeiske reiseforsikring da ble konfrontert med virkeligheten. Hvis dette stemmer, er det helt uholdbart. Vi vil ikke samarbeide med et slikt blad. Vi har hatt annonser inne i Etterlyst, men jeg er sikker på at vi ikke kommer til å gjøre det igjen, Grunnen til at vi sa ja, var at inntektene skulle gå til støtte til barn med rusproblemer. Hadde de sagt at pengene gikk til politiet, så ville vi ant at det var ugler i mosen. Vi ønsket å støtte det omtalte prosjekt, sier salgs- og markedsdirektør i Europeiske reiseforsikring, Ottar Sefland. Assosieres med politiet Jon Olav Eikenes er tidligere telefonselger i Etterlyst. Når man ringer og sier at man er fra politibladet Etterlyst, tror de fleste at dette har noe med politiet å gjøre, men det har det jo ikke, sier Eikenes. Han legger ikke skjul på at han mener det er kritikkverdig at store deler av annonsesalget går til driften av bladet og ikke til det gode formålet som de snakker om på telefon. Han anslår at mesteparten av salget gikk til driften av bladet. Jeg valgte selv å slutte som annonseselger fordi jeg skjønte at dette ikke var helt rent. Det var ikke min greie, sier Jon Olav Eikenes. Politimester advarer redaktor@pf.no thomas.berg@pf.no Politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt advarer mot at engasjerte politifolk skal være med på å gi inntrykk av at politiets forebyggende arbeid er avhengig av pengestøtte fra hvilken som helst aktør. Vil du advare politifolk mot å samarbeide med bladet Etterlyst? Er man i tvil om å bidra med oppmerksomhet til dette bladet, er det som regel ikke greit å bidra. Det er opp til den enkelte å vurdere om det de gjør er i samsvar med å arbeide i en så spesiell etat som politiet. Mitt råd er at politiansatte bør kontakte nærmeste overordnede for å drøfte om medvirkning er innenfor de retningslinjer politiet skal arbeide, sier Bakke. dringsfase, begge prosjektene vil bli drevet videre under andre former enn tidligere. n Rusfri Diil startet vi samarbeidet med 1. september og er ennå i startfasen. n Vålerenga mot rasisme. Her avsluttet vi samarbeidet i august. Hvorfor kaller dere Etterlyst for politibladet Etterlyst når dere tidligere har fått beskjed fra politiet om ikke å bruke dette navnet? Det er nytt for oss. Bladet har kommet ut siden 1993 og vi opplever oss selv som et populært politiblad, både innenfor etaten og blant publikum generelt. Vi fokuserer på politirelaterte saker og betrakter begivenheter i politiet fra utsiden. Bladet går ut til alle politistasjoner, lensmannskontorer, Justisdepartementet og Politidirektoratet. 90 prosent av stoffet i bladet er politistoff. Vi samarbeider med politi om forebyggende prosjekter og vi kårer også årets politimann hvert år. Vi har med andre ord så langt ikke funnet det uriktig av oss å bruke navnet, samtidig som vi forsøker å være tydelig i samtaler med kunder og abonnenter på at bladet er selvstendig og uavhengig. Hvordan ser du på kritikken som kommer utenfra? Når man jobber i media må man tåle litt kritikk. Vi får både positiv og negativ kritikk og det hjelper oss å bli bedre på det vi gjør. Vi forstår at enkelte røster ønsker tydeligere skillelinjer, det har vi stor respekt for, og ønsker å bidra til. Kriminalitet og politi er et område som interesserer mange mennesker. Det er i dette kryssningsfeltet vi har vår redaksjonelle profil, derav navnet. Men summen av den dialog vi har med mennesker på utsiden og i etaten har pr i dag ikke ledet til at vi har følt det nødvendig å endre på dette. Føler du at noen prøver å ta dere? Nei, hvorfor skulle noen det? Vi er åpne for dialog og konstruktiv kritikk. Hva har dere brukt overskuddet på 1,392 millioner kroner på? Da har du lest regnskapet feil. 1,392 mill. er ikke et normalt overskudd, men ettergivelse av gjeld. Derfor kommer det frem som et positivt tall i regnskapet. n o v e m b e r t Politiforum t 19

20 nytt regelverk Dyrt å gjøre feil Et nytt EU-regelverk kan føre til at politiet må ut med 15 prosent av den totale innkjøpsverdien hvis de gjør feil. Fra 1. januar neste år kan bommerter få fatale følger. tekst og foto: THOMAS BERG Trenden i Europa er at flere og flere leverandører klager på avgjørelsen hvor de taper anbudskonkurranser. I Sverige har det nesten blitt en vane at leverandører klager hvis de ikke vinner en stor kontrakt. Nå ruster også Norge opp for å gjøre seg klar til angrep som måtte komme. Politiets data og materiell tjeneste (PDMT) står i dag for de fleste innkjøp i politiet. Siden 2004 har PDMT inngått nærmere 250 avtaler og kontrakter på vegne av norsk politi. Med virkning f.o.m vil politiet ved ulovlige, direkte anskaffelser fra kun én leverandør til en verdi over kroner, risikere å få en bot på 15 prosent av hva produktet/tjenesten koster, sier Barbro Bottheim i PDMT. Ruster opp Nesten daglig kan man lese i aviser om episoder i offentlige anbudskonkurranser hvor regelverket er brutt. Spesielt har skandalen i Undervisningsbygg rystet samfunnet. I forrige uke holdt direktør Lars Bøhler et foredrag for ledere i Oslo kommune med utgangspunkt i temaet; vår etiske hverdag i organisasjonen. Punkter som ble tatt opp var: n n n Etikk Korrupsjon Forhold til leverandører Etiske retningslinjer i politiet er ikke annerledes enn andre arbeidsplasser. PDMT sitt fokus er å sørge for at politidistrikter som skal gå til offentlige innkjøp kan ta kontakt med oss for å bruke vår ekspertise på området. Hvis de gjør feil, kan det bli veldig dyrt, sier Lars Bøhler. PDMT skal ivareta anskaffelser i politiet som politidirektoratet beslutter og har, uavhengig av det nye regelverket som har kommet, bygd opp en helt ny avdeling med eksperter på området. 5 innkjøpsledere, 3 jurister, 1 økonom og 1 kontraktsadministrator arbeider fulltid med anbudsprosesser i politiet. Må kjenne regelverket PDMT tror store deler av politi-norge ikke kjenner anbudsregelverket godt nok til å inngå store avtaler uten profesjonell hjelp. Ved å benytte seg av ekspertisen kan politiet spare millioner, tror Lars Bøhler. Hvis et politidistrikt handler på egne vegne og det viser seg at de har gjort feil, vil det koste de dyrt. For eksempel hvis de går utenfor den nye bilavtalen og handler av en forhandler som ikke har avtale med politiet, må de ut med 15 prosent ekstra av NY lov: Hvis et politidistrikt handler på egne vegne og det viser seg at de har gjort feil, vil det koste de dyrt, sier Lars Bøhler, direktør i PDMT. kjøpesummen. Det er klart at det fort kan bli veldig dyrt. Vi kan gå inn som rådgivere og utforme anbudsdokumenter og kravspesifikasjoner for å gjøre prosessene enklere, sier Bøhler. Et eksempel. Gjennomføringen av det mye omtalte bilprosjektet kostet PDMT én million kroner bare å gjennomføre. Det er mye penger selv for et politidistrikt med solid økonomi. Det nytter ikke å gjøre endringer og omformuleringer i en kravspesifikasjon etter at dokumentene er levert ut. Da er du på tynn is, understreker Bøhler. Strengere krav Fra 1. januar har altså EU innført et nytt og strengere krav for å avdekke leverandører og innkjøpere som ikke følger regelverket. Spesielt har dette vært et stort problem i Italia, og PDMT er overrasket at det ikke finnes bedre rutiner på slike prosesser. I bunn og grunn koker dette ned til at vi må ha jusen i orden. Politiet har rett og slett ikke råd til å begå store feil. Derfor har vi strukturert oss som vi har gjort, sier Barbro Bottheim. Halvparten som bryter regelverket i forbindelse med anbudskonkurranser i dag, vet ikke at de gjør det. Akkurat det er et bevis at dette er et riktig og viktig satsingsområde, mener Lars Bøhler. thomas.berg@pf.no Foto: Norges bank 20 t Politiforum t n o v e m b e r