Bilde: Lars Pedersen, Avfall Sør. Om Avfall Norge

Transkript

1 Å r s r a p p o rt

2 Innhold: Om Avfall Norge...3 Året da Avfall Norge ble en avfallspolitisk organisasjon...4 Avfall Norge i 2010: Fremtidsrettet, helhetlig og verdiskapende avfallspolitikk...5 Viktige saker Fjerning av forbrenningsavgiften...7 Strategi for biogass i Norge...8 Produsentansvar...9 Organisasjonsutvikling...11 Avfall Norges fem innsatsområder...12 Generalforsamlingen Hovedstyret...12 Fagstyret...12 Helse, miljø og sikkerhet i sekretariatet...13 Medlemsstatus og utvikling...13 Interessearbeid...14 Nasjonalt interessearbeid...14 Internasjonalt interessearbeid...15 Fagutvikling...16 Prosjekter...17 Rapporter...17 Arbeidsgrupper...18 Kompetanseutvikling...22 Avfallskonferansen i Lillehammer rd Nordic Biogas Conference...22 Kurs og seminarer...22 Avfall Norge satser på kommunikasjon...24 Økt bemanning...24 Kommunikasjonsstrategi...24 Målrettet kommunikasjon...24 Nasjonal kommunikasjonskampanje...24 Økonomi...26 Kommentarer til regnskapet...26 Revisors beretning...27 Årsberetning Resultatregnskap...30 Balanse...31 Regnskapsprinsipper...33 Noter...34 Bilde: Fotopikene Avfall Norge har i arbeidet med denne årsrapporten engasjert Fotopikene UB til å ta en del bilder. Fotopikene er et skoleprosjekt og et foretak. Bedriften er opprettet og drives av fem jenter som går på Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo. Vi takker: Hege Skjønhaug Arnesen, Caroline Fayen, Johanne Grøndahl Klausen, Monica Cecilie Rekkedal, Michelle Cheung for godt samarbeid og ønsker lykke til videre. 2

3 Bilde: Lars Pedersen, Avfall Sør Om Avfall Norge Avfall Norge samler den kommunale delen av avfallsbransjen. 96% av landets befolkning bor i en kommune som direkte eller indirekte, via et kommunalt eller interkommunalt avfallsselskap, er medlem i foreningen. I tillegg har vi medlemmer fra den private delen av avfallsbransjen, leverandører til sektoren og andre som er interessert i avfallsfeltet. Vi er medlemmenes talerør og jobber daglig for bedre rammevilkår for hele bransjen. Dette gjør vi blant annet ved å arbeide målrettet mot beslutningstakere i både inn- og utland. I tillegg er kompetanseheving blant medlemmene en av våre viktigste oppgaver. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for læring og erfaringsutveksling. Vi arrangerer en rekke kurs, seminarer, work-shops og konferanser i løpet av året. Årets høydepunkt er Avfallskonferansen som avholdes i begynnelsen av juni hvert år. De siste årene har den samlet omkring 800 deltakere. Avfallskonferansen har etter hvert blitt betegnet som avfallsbransjens viktigste møteplass, og det er vi stolte av! Medlemmene bevilger hvert år ca. 2.3 millioner kroner til faglig utvikling. Midlene brukes til ulike forskningsog utviklingsprosjekter. Avfall Norge har tatt initiativet til og er sekretariat for Avfallsforsk som skal stimulere til økt forskning på avfallsområdet. Administrasjonen består av åtte ansatte og holder til i Øvre Vollgt. 6 i Oslo sentrum. Syv arbeidsgrupper bidrar i det daglige arbeidet. Gruppene er sammensatt av dyktige fagfolk som representerer medlemmene våre. Det er vår tette kontakt med medlemmene som gjør at vi til enhver tid kan posisjonere på den avfallspolitiske agendaen. For mer informasjon om Avfall Norge, se våre nettsider: Avfall Norge Årsrapport

4 Året da Avfall Norge ble en avfallspolitisk organisasjon Bilde: Avfall Norge 2010 løftet Avfall Norge frem som den ledende interessepolitiske organisasjonen på avfallsområdet. Avfall Norge har alltid vært en faglig fundert organisasjon. Dette året klarte vi for alvor å komme i posisjon ovenfor Storting, Regjering og departementer. Avfall Norges avfallspolitiske seire Vi oppnådde betydelige resultater i følgende avfallspolitiske saker: Vi fikk gjennomslag for at forbrenningsavgiften ikke kunne opprettholdes når svenskene fjernet sin avgift. Vårt arbeid gjennom flere år for å få en gjennomgang av avfallspolitikken munner ut i en stortingsmelding. Finansiering av arbeid med forsøpling og herreløst avfall vil bli vurdert av Regjeringen gjennom en endring av forurensningsloven. Krisen i systemet for EE-avfall vil føre til revidering av Avfallsforskriftens kap. 1, slik Avfall Norge har tatt til orde for. Håkon Jentoft, direktør, Avfall Norge Suksessen kommer ikke av seg selv Til tross for godt arbeid og gode resultater det siste året er det viktig at Avfall Norge evaluerer seg selv for å sette nye mål for videre virksomhet. Suksessen i 2010 mener jeg bygger på flere ulike elementer: Støtte fra medlemmene - vi forankrer alt interessepolitisk arbeid blant medlemmene gjennom arbeidsgrupper og i Hovedstyret. Faglig etterrettelighet - Avfall Norges forslag og standpunkter skal underbygges med faglig dokumentasjon. Dedikasjon - vi må ville en politisk endring 100 %. Halvhjertet innsats blir tolket som at dette ikke er viktig, og politikere vil ikke gjøre endringer. Samarbeid - i arbeidet med avgiften var det avgjørende at vi laget en allianse med KS Bedrift, Norsk Fjernvarme og Energi Norge. Vi jobbet sammen som en, og tydeliggjorde bredden av aktører og miljøer vi representerte. Mediestrategi - det er avgjørende å sette dagsorden gjennom mediene. Denne erfaringen skal Avfall Norge bruke i det videre arbeidet for å fremme medlemmenes interesser. Vi er i dag synlige for politikere både på Stortinget og i Regjeringen. Media er interessert i de sakene vi arbeider med. - Og som direktør Ellen Hambro i Klif sa under innvielsen av de nye lokalene våre: Hvis Avfall Norge fortsetter med en faglig grundighet som grunnlag for dialogen med oss, vil vi alltid lytte til dere. Et godt økonomisk år 2010 har også vært et godt økonomisk år for Avfall Norge. Kurs, seminar og konferansevirksomheten gir et solid økonomisk bidrag og sikrer at Avfall Norge nå har en sunn økonomi. De gode resultatene har også gitt grunnlag for å utvide sekretariatet med en medarbeider med hovedoppgaver knyttet til Avfallskonferansen og medlemskommunikasjon. Håkon Jentoft direktør, Avfall Norge 4

5 AVFALL NORGE I 2010: FREMTIDSRETTET, HELHETLIG OG VERDISKAPENDE AVFALLSPOLITIKK Årsrapporten for 2010 viser det omfattende og imponerende arbeidet administrasjonen og medlemmene sammen har gjennomført i denne perioden. Bilde: Renovasjonsetaten Oslo kommune Avfall Norges kommunikasjonssatsing Medlemmene i Avfall Norge har gitt klart uttrykk for et ønske om økt satsing på interesse- og holdningsskapende arbeid. Etter vedtak på Generalforsamlingen i Lillehammer i juni 2010, har alle medlemmene satt av midler til en felles kommunikasjonskampanje. Grunnet manglende støtte fra Miljøverndepartementet har kampanjegjennomføringen blitt skjøvet fra 2011 til første halvår Vi håper da å få støtte fra myndighetene over Statsbudsjettet Dette er spennende nybrottsarbeid og et felles løft for kommunikasjonsarbeidet i bransjen. Talerør for bransjen Kommunikasjonsstrategien satt som mål at direktøren i Avfall Norge skal oppfattes som og ha rollen som avfallsbransjens ansikt utad. Det har vi i stor grad lykkes med i 2010! Avfall Norge har vært vesentlig mer synlig både internt i bransjen, blant våre samarbeidspartnere og i nasjonale medier. Dette skal vi bygge videre på i Avfall Norge med tydeligere profil Basert på Avfall Norges verdigrunnlag: Kunnskap, åpenhet og samarbeid ønsker vi å fremstå som troverdige og seriøse premissleverandører i avfallsfaglige spørsmål. Motstridende interesser og ønsker blant medlemmene i Avfall Norge oppleves til tider som utfordrende for administrasjonen og hovedstyret. Vi har inneværende periode tatt initiativ til en prosess med sikte på å revidere posisjonsnotatet Dette mener Avfall Norge. Posisjonsnotatet vil fortsatt være et ledende grunnlagsdokument for administrasjonen og hovedstyret når vi skal fremme medlemmenes forskjellige interesser, saker og synspunkter. Det gjør det enklere for Avfall Norge å fremstå samlet og med en klar profil i viktige diskusjoner om nasjonal avfallspolitikk. Avfall Norges tydelige standpunkter har blant annet bidratt til at vi sammen med KS, Norsk Fjernvarme og Energi Norge har klart å fremstå troverdig overfor Storting og Regjering i arbeidet med å fjerne forbrenningsavgiften. Avgiften ble fjernet i 2010 til glede for mange av våre medlemmer. Pål A.Sommernes styreleder, Avfall Norge Helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken EUs rammedirektiv for avfall (2008) viderefører avfallshierarkiet som styrende prinsipp for avfallspolitikken. Avfall Norge har over tid arbeidet for en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken. Regjeringen ved miljøvernminister Erik Solheim har nå forpliktet seg til å legge frem en stortingsmelding om avfallspolitikken. Dette takket være det solide og langsiktige arbeidet utført av administrasjonen med støtte fra Hovedstyret i Avfall Norge. Regjeringens lovnad om en stortingsmelding har bred støtte i Stortinget. En slik melding vil kunne sette rammene for vår bransje både under sittende Regjering og ved eventuelt regjeringsskifte i Avfall Norge må nå i posisjon ovenfor Miljøverndepartementet og Klif for å bli antatt som medspiller i det videre arbeidet. Dette arbeidet vil kreve at vi som bransje klarer å forenes om de innspill som skal gis myndighetene i utformingen av fremtidens avfallspolitikk. Jeg takker styremedlemmer, medlemmer i arbeidsgruppene og ikke minst administrasjonen i Avfall Norge for innsatsen i Pål A. Sommernes styreleder, Avfall Norge Avfall Norge Årsrapport

6 Bilde: Fotopikene Viktige saker i 2010 Avfall Norge arbeidet i 2010 med en rekke avfallspolitiske saker, men tre av disse preget agendaen betydelig mer enn de andre: Fjerning av forbrenningsavgiften: I løpet av et drøyt års intenst arbeid medvirket Avfall Norge til at forbrenningsavgiften ble fjernet fra 1. oktober Produsentansvar og EE-avfall: Til tross for at det enda er et stykke igjen til vi har nådd det endelige målet om mer forutsigbare og hensiktsmessige henteordninger for EE-avfall har Avfall Norge medvirket til å få Klif på banen. Biogass: Avfall Norge jobber målrettet mot en norsk strategi for biogass. Hensiktsmessige og langsiktige rammebetingelser er en forutsetning for at det skal lønne seg å satse på bioindustri i fremtiden. Avfall Norge samler ulike aktører i bransjen og jobber interessepolitisk får å nå målet. 6

7 Fjerning av forbrenningsavgiften Den største interessepolitiske seieren for Avfall Norge i 2010 var at Regjeringen vedtok å fjerne sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall fra 1.oktober. Saken startet opp sommeren 2009 og ble populært omtalt som forbrenningsavgiften. Frykt for avfallslekkasje Man så at restavfall ble eksportert til Sverige for å bli energiutnyttet til en lavere kostnad enn i Norge. Dette var en konsekvens av at avfallsbesittere (kommuner), som forberedte seg på deponiforbudet fra 1. juli 2009, gikk ut i markedet for å kjøpe forbrenningstjenester. Det var på dette tidspunktet også kjent at den svenske forbrenningsavgiften skulle fjernes fra 1. oktober Konsekvenser bransjen fryktet ved en fortsatt avfallslekkasje var på kort sikt stengning av eksisterende forbrenningsanlegg. På lang sikt fryktet man stopp i satsningen på utbygging av nye anlegg. Overordnede konsekvenser kunne blitt mangel på nasjonal kapasitet og beredskap for håndtering av eget avfall. I tillegg kunne en slik lekkasje hindret initiativ til utbygging av fjernvarme og annen fornybar energiproduksjon fra avfall. For like vilkår Avfall Norges standpunkt i saken er at like rammebetingelser og konkurransevilkår for aktørene i det norsksvenske markedet er bedre for å sikre en sunn konkurranse enn å bruke restriktive virkemidler. Målet om å få fjernet forbrenningsavgiften ble derfor til i en strategi for likere konkurransevilkår og rammebetingelser i et norsk-svensk marked. Resultater Prosjektet har vært en suksess og målet om å fjerne forbrenningsavgiften ble nådd. Gjennom dette arbeidet har Avfall Norge oppnådd å bli mer synlig som interesseorganisasjon i politiske- og myndighetsorganer. Avfall Norge har også fått økt oppmerksomhet på andre viktige saker foreningen arbeider med. Veien videre Bortfallet av forbrenningsavgiften utgjorde et viktig bidrag til å øke konkurranseevnen til norske anlegg, men retter ikke alene opp forskjellene i konkurransevilkår mellom landene. I 2011 arbeides det derfor videre med å se på andre relevante virkemidler. Det er også innledet en dialog med de andre nordiske landene om omforente standpunkt til eksport/import av avfall. Bilde: Norske Skog Fokus på kommunikasjonsarbeid Arbeidet ble organisert som et prosjekt i allianse med Norsk Fjernvarmeforening, KS Bedrift Avfall og Energi Norge. Torbjørn Leidal, lobbyist og partner i Strategisk Kommunikasjon AS, ble engasjert som prosjektleder. Påvirkningsarbeidet har generert medieoppslag i TV, radio og aviser, møter med stortingsrepresentanter og departementer samt en Stortingshøring. I tillegg ble det produsert utredninger og fakta til Finansdepartementet og dets interdepartementale arbeidsgruppe. Avfall Norge Årsrapport

8 Bilde: Avfall Norge Strategi for biogass i Norge! Uforutsigbare rammebetingelser og mangel på insentiver hemmer satsing på biogass i Norge. Dette ønsker Avfall Norge å gjøre noe med. Langsiktige rammebetingelser Avfall Norge arbeider for at rammebetingelsene for behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg skal bli best mulig. De bør blant annet gjenspeile de miljømessige fordelene produksjon av biogass og biorest kan gi. Dette innebærer også at det må legges til rette for å utnytte synergier der det er hensiktsmessig å sambehandle matavfallet fra husholdninger med næringsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Det er også viktig å få en langsiktig avklaring på avgiftsfordelene biogass skal ha sammenlignet med fossile drivstoff. Biorest fra biogassanlegg kan være et fullverdig gjødsel, og må også kunne verdsettes som dette. Eksport til utlandet Det foreligger en rekke planer om biogassanlegg i Norge. Likevel har biogassanleggene fått svært lite av de ekstra mengdene nedbrytbart avfall som må håndteres etter innføringen av deponiforbudet. I mellomtiden går kontrakter for behandling av kildesortert matavfall til biogassanlegg i Sverige. I dag eksporteres i størrelsesorden tonn kildesortert matavfall og biprodukter fra fiskeoppdrett til Danmark og Sverige for produksjon av biogass. Eksporten skyldes i hovedsak ulike rammebetingelser og manglende insentiver for produksjon og avsetning av biogass i Norge. Eksporten innebærer at produksjon av miljøvennlig energi tilsvarende ca. 250 Gwh årlig foregår utenfor Norge. Sammen for en norsk biogass strategi For å bidra til en sunn biogassindustri i Norge har Avfall Norge tatt til orde for at Regjeringen lager en strategi for biogass i Norge. Administrasjonen har hatt møter med politiske partier og fraksjonsgrupper fra Stortingets Energi- og miljøkomité. Det har også blitt laget redaksjonelt stoff til en avisreportasje i Aftenposten, innslag på NRK Dagsnytt og TV2 Nyhetene. Avfall Norge har også inngått samarbeid med andre aktører som Norsk Vann, Norges Bondelag, Norsk Energigassforening og Bellona. Alle jobber videre mot en norsk strategi for biogass. 8

9 Produsentansvar Avfall Norges engasjement vedrørende produsentansvarsordninger har primært vært knyttet til EE-avfall, men også til plastemballasje, emballasjekartong, og gipsavfall og PCB-holdige isolerglassruter. Avfall Norges mål og delaktighet Målsettingen i forbindelse med EE-avfall har vært å redusere de ulempene medlemmene har hatt i forbindelse med hentestopp fra returselskapene. Videre har man ønsket å påvirke Klif til å ta grep for å endre forskriften slik at rammebetingelsene for medlemmer og returselskap blir mer forutsigbare og hensiktsmessige. Når det gjelder plastemballasje har målet vært å øke gjenvinningen og synliggjøre material-gjenvinningsgraden gjennom LCA-analyse. I tilknytning til emballasjekartong ble det opprettet et forhandlingsutvalg, etter invitasjon overfor medlemmene, for avklaring av prismekanismer og leveringsforhold. Med hensyn til gipsavfall har engasjementet vært knyttet til utarbeiding av en veileder for riktig håndtering. For PCBholdige isolerglassruter har Avfall Norge vært delaktige i synspunkter om endring av innsamlingsstruktur og grunnlag for direkte avtaler med kommunene og Ruteretur AS. Full stopp i henting av EE-avfall Avfall Norges administrasjon har i løpet av 2010 jobbet overfor returselskap og Klif for å påvirke midlertidige løsninger for medlemmene i tiden frem til en forbedret Avfallsforskrift foreligger. Høsten 2009 ble henting av EE-avfall stoppet i deler av landet. Våren 2010 tok Avfall Norge initiativ til å opprette en kontaktgruppe som var delaktig i utvikling av en ny kommuneavtale med samme struktur for alle returselskap. Avtalen skulle gi medlemmer større forutsigbarhet om hvilket returselskap som til enhver tid ville hente EE-avfallet, for å unngå ytterligere hentestopp. Avfallsforskriften virket ikke etter sin hensikt. Klif på banen For tre av de fire returselskapene som hentet EE-avfall ble det i løpet av sommeren/høsten forhandlet frem kommuneavtaler. Returselskapene tilbød selv disse avtalene til Avfall Norges medlemmer. Imidlertid valgte noen medlemmer å ikke skrive under, da de av forskjellige grunner mente at avtalene ikke var gode nok. Flere medlemmer valgte i stedet å forholde seg til bestemmelsene i forskriften. Dette forholdet, samt returselskapenes manglende samarbeid for å hente alt mottatt EE-avfall, resulterte i hentestopp utover høsten. Situasjonen forårsaket til dels store opphopninger av EE-avfall på kommunale mottaksplasser. Avfall Norge klarte i tett samarbeid med enkelte medlemmer å påvise returselskapenes manglende innfrielse av henteplikten. Dette medførte at Klif innkalte returselskapene til krisemøte i november. Her ble returselskapene presset til å øke mengden EE-avfall som skulle innhentes. Formålet var å redusere opphopning av EE-avfall innen utgangen av Et stykke igjen Fremover kommer Avfall Norge til å jobbe for at forskriften for EE-avfall blir gjennomgått i sin helhet, slik at man igjen oppnår stabile og kontinuerlige henteforhold. Samtidig tar Avfall Norge sikte på å oppnå full kostnadsdekning for det arbeidet kommunene gjør for produsentansvarsordningene. Dette gjelder både for EE-avfall, emballasjekartong, plastemballasje, PCBholdige isolerglassruter og eventuelle nye produsentansvarsordninger. Prisforhandlinger vedrørende plastemballasjeavtalen er planlagt i Videre ser Avfall Norge for seg at man kommer nærmere i dialog med Norsk Glassgjenvinning. Bilde: Avfall Norge Avfall Norge Årsrapport

10 10 Bilde: Fotopikene

11 Organisasjonsutvikling Avfall Norge legger vekt på å utvikle en organisasjon med stor grad av medlemsmedvirkning. Medlemmene deltar aktivt gjennom eierforumet Generalforsamling, deltakelse i Hovedstyret, Fagstyret og i arbeidsgruppene. Totalt har ca. 60 personer verv i foreningen. I tillegg holder Avfall Norge to medlemsmøter i året. Vi arrangerer også en rekke workshops for å utvikle fagområder eller for å gi innspill til viktige interessepolitiske saker. For å styrke organisasjons arbeid med kommunikasjon til og mellom medlemmer ble Lisbeth Åsgård ansatt som ny kommunikasjonsrådgiver fra 1. oktober Totalt medførte dette at våre lokaler i Nedre Vollgate ble for små. 1. oktober flyttet vi til nye, lyse og moderne lokaler i Øvre Vollgate 6. De nye lokalene gir tilgang til to møterom, som vi gjerne deler med våre medlemmer. Generalforsamling Hovedstyret Styreleder Pål A. Sommernes Håkon Jentoft Direktør Fagstyret Fagstyreleder Rune Dirdal Lisbeth Åsgård Kommunikasjonsrådgiver Medlemskommunikasjon Avfallskonferansen Anniken Grundt Kommunikasjonsansvarlig Arb. gr. kommunikasjon Interessepolitisk arbeid Stein Lorentzen Rådgiver Arb. gr. deponering Arb. gr. farlig avfall Karin Halvorsen Kurssekretær Kurs og seminarer Administrasjon Henrik Lystad Ass. dir. Arb. gr. biologisk behandling Arb. gr. juridiske spørsmål Roy Ulvang Rådgiver Arb. gr. energiutnyttelse Figuren viser organisasjonskart for Avfall Norge pr Avfall Norge Årsrapport

12 Avfall Norges fem innsatsområder Avfall Norge har fem innsatsområder. Ansvaret for disse områdene er fordelt mellom Hovedstyret, Fagstyret og administrasjonen. Generalforsamling Hovedstyret Styreleder Pål A. Sommernes Direktør Håkon Jentoft Interessepolitikk Ansvar Håkon Jentoft Fagutvikling Fagstyret Rune Dirdal Håkon Jentoft Kommunikasjon Ansvar Anniken Grundt Kurs og konferanser Ansvar Henrik Lystad Adm. Karin Halvorsen Administrasjon Ansvar Håkon Jentoft Energiutnyttelse Leder Rune Dirdal Fagansvarlig Roy Ulvang Deponering Leder Bjørn E. Berg Fagansvarlig Stein Lorentzen Biologisk behandling Leder Britt G. Iversen Fagansvarlig Henrik Lystad Farlig avfall Leder Olav Bye Fagansvarlig Stein Lorentzen Kommunikasjon Leder Reidar Hansen Fagansvarlig Anniken Grundt Juridiske problemst. Leder Øystein Ihler Fagansvarlig Henrik Lystad Inns. sort. og gjenvinning Leder Rudolf Meissner Fagansvarlig Helge Mobråthen Figuren viser fordeling av ansvar for Avfall Norges fem innsatsområder. Generalforsamling 2010 Generalforsamlingen 2010 ble avholdt 8. juni i forbindelse med Avfallskonferansen på Lillehammer. Til sammen var 38 stemmeberettigede medlemmer til stede. Generalforsamlingen vedtok regnskap, budsjett og foretok valg av foreningens tillitsverv. Generalforsamlingen vedtok også en egen kontingent for 2010 på 50 øre per innbygger. Den skal finansiere deler av Kommunikasjonskampanjen Hovedstyret har vært spesielt opptatt av foreningens interessepolitiske arbeid vedrørende fjerning av forbrenningsavgiften, produsentansvar knyttet til EE-avfall og for å få en stortingsmelding om helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken. Hovedstyret Generalforsamlingen valgte følgende styre for å lede foreningen: Pål A. Sommernes, Oslo kommune Renovasjonsetaten styreleder (gjenvalg) Sigurd Tvedt, RKR nesteleder (gjenvalg) Øyvind Brevik ROAF (ny, vara 2009) Line Dalhaug, HRS (gjenvalg) Knut Bakkejord, Trondheim kommune, (gjenvalg) Elisabeth Haugaas Bjerke, GLØR (ikke på valg) Kjell Øyvind Pedersen, IVAR (ny, vara 2009) Som varamedlemmer ble følgende valgt: 1. Bente Daazenko, BIR Privat AS (ny) 2. Berit Pettersen, RenoVest (ny) 3. Leif Magne Hjelseng, IRIS (ny) Hovedstyret gjennomførte seks møter i Ett av møtene ble gjennomført i samarbeid med RenoSam fra Danmark og ble avholdt i Brussel. 12

13 Bilde: Finnmarken Fagstyret Fagstyret i Avfall Norge består av lederne for de syv arbeidsgruppene. I 2010 har dette vært: Navn Rudolf Meissner, Stavanger kommune Rune Dirdal, Forus Energigjenvinning Olav Bye, RIR Bjørn E. Berg, GLT-Avfall Britt G. Iversen, Avfall Sør Reidar Hansen, ØRAS Øystein Ihler, EGE og Toralf Igesund, BIR Arbeidsgruppe Innsamling, sortering og gjenvinning Energiutnyttelse Farlig avfall Deponering Biologisk behandling Kommunikasjon Juridiske spørsmål Rune Dirdal har vært leder for Fagstyret og har møtt på de fleste møter i Hovedstyret. Fagstyret har gjennomført tre møter i Fagstyret bevilget ca. 1.7 millioner kroner i støtte til 14 prosjekter. Totalt budsjett for disse prosjektene er ca. 9 millioner kroner. Se nærmere omtale av dette under området Fagutvikling. Helse, miljø og sikkerhet i sekretariatet Per besto sekretariatet av syv faste stillinger. Avfall Norge virksomhet bidrar i liten grad til påvirkning av det ytre miljø. Foreningen har imidlertid en stor reisevirksomhet, både i Norge og i utlandet. For å redusere reisevirksomheten, brukes telefonmøter som et alternativ til å samles. Avfallskonferansen er foreningens største enkeltaktivitet. Konferansen i Lillehammer er Miljøfyrtårnsertifisert. Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefraværet har i 2010 vært på 4,7 %. En stor del av dette skyldes sykemeldinger med redusert arbeidstid for en medarbeider. Utover dette er sykefraværet normalt. Medlemsstatus og utvikling Den hyggelige trenden med at stadig flere selskaper ønsker å være C-medlemmer i Avfall Norge fortsatte i Antall medlemmer pr Totalt Kommunale og interkommunale medlemmer (A-medlemmer) Private og offentlig eide selskaper med 8 12 stemmerett (B-medlemmer) Private og offentlig eide selskaper uten stemmerett (assosierte C-medlemmer) Prosent av befolkningen 95,6 96,6 Æresmedlemmer 3 3 Avfall Norge Årsrapport

14 Interessearbeid Avfall Norge skal øke kjennskapen til norsk avfallshåndtering blant rammesettere og fremme medlemmenes interesser ovenfor nasjonale og internasjonale myndigheter. Dette innebærer både direkte høringsarbeid og mer langsiktig interessearbeid som kontaktmøter med politikere og bransjens fagmiljøer. Nasjonalt interessearbeid I både 2009 og 2010 har Avfall Norge lagt ned store ressurser i arbeidet for bedre rammebetingelser for energiutnyttelse av restavfall. Vi lyktes i å fjerne forbrenningsavgiften fra Avfall Norge har også jobbet målrettet for en strategi for biogass i Norge og engasjert seg arbeidet vedrørende produsentansvar, (se sidene 7-9). I tillegg til ovennevnte saker har administrasjonen også gjort en stor innsats i arbeidet for en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken. Det har blitt gjennomført møter med miljøvernministeren, politikere på Stortinget og andre bransjeorganisasjoner. Tabellen nedenfor gir en oversikt over øvrige interessepolitiske saker som var på dagsorden i Navn Type/Myndighet Mnd. Kommentar Innspill til gjødselvareforskriften Mattilsynet 1 Brev med høringsuttalelse Klimakur Klima- og forurensningsdirektoratet(klif) 2 Brev med høringsuttalelse Forslag om innføring av høydebegrensning av Vegdirektoratet 3 Brev med høringsuttalelser kjøretøy Klimatilpasning og avfallsbransjen Klif 3 Brev med høringsuttalelse Kommentarer til Klimakur Miljøverndepartementet 6 Utfyllende kommentarer blant annet om biogass Rammevilkår for Mekanisk Biologisk behandling Klif 6 Oppstart av dialog for å vurdere MBT i Norge (MBT) Veileder for håndtering av avfall fra helse Helsedirektoratet 6 Høringsuttalelse og veterinær institusjoner Lyskilder Klif 6 Brev Finansiering av arbeid med forsøpling Miljøverndepartementet 7 Brev med anmodning om å følge opp anbefaling fra Klif Situasjonen for henting av EE-avfall fra kommunale mottak Klif 7 Bekymringsmelding Situasjonen for henting av EE-avfall fra kommunale mottak Klif 10 Brev med dokumentasjon om at EE-avfall ikke blir hentet av returselskapene Notat om Gjenvinningssamfunnet Miljøvernminister Erik Solheim 10 Oppfordring til Miljøvernministeren om å engasjere seg i avfallspolitiske spørsmål Innspill til risikovurdering av hygienekrav i Mattilsynet 10 Brev gjødselvareforskriften Innspill til rapportutkast: Biogass fra sambehandling Klif 11 Brev av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Søknad om nasjonal metode for behandling av Mattilsynet 12 Brev animalske biprodukter Evaluering farlig avfall Riksrevisjonen 12 Møte med Klif Varmeenergipakken, generelt om varme Olje- og energidepartementet 12 Møte og brev Om varmeenergi Olje- og energidepartementet 12 Møte I tillegg til disse innspillene har Avfall Norge hatt en rekke formelle og uformelle møter. 14

15 Bilde:istockphoto.com Internasjonalt interessearbeid EU har stor innvirkning på norsk avfallspolitikk. Avfall Norge har derfor gjennom medlemskap i flere europeiske organisasjoner ønsket å samle informasjon og påvirke de endelige resultatene av pågående lovarbeid og andre prosesser. Avfall Norges medlemskap i internasjonale organisasjoner Den viktigste organisasjonen er Municipal Waste Europe som Avfall Norge tok initiativ til å stifte i Organisasjonens hovedmål er å fremme rammebetingelser for lokalt ansvar for håndtering av husholdningsavfall. ECN, European Composting Network, er et fagnettverk for organisasjoner og selskaper innenfor kompostering. Vi har de senere år tatt sikte på å jobbe mer målrettet mot ECN. Inneværende år har det særlig blitt arbeidet med å utvikle en europeisk kvalitetssikringsordning. Også arbeidet med biogass har blitt løftet opp med en egen undergruppe som Avfall Norge leder sammen med Avfall Sverige. CEWEP, Confederation of European Waste-to-Energy Plants, vil styrke arbeidet med energiutnyttelse av avfall. Samtidig tilbyr CEWEP et stort faglig nettverk som er interessant for Avfall Norges medlemmer. NAF, Nordisk Avfallsforening, er et møtepunkt for de nordiske avfallsforeningene. I 2010 fant det årlige møtet sted i Finland. Det nordiske samarbeidet er nært og Avfall Norge har prioritert dette høyt. I 2010 arrangerte vi blant annet et felles styremøte med RenoSam fra Danmark. Flere av Avfall Norges arbeidsgrupper har hatt samarbeid med tilsvarende arbeidsgrupper i Finland og Sverige. Studiebesøk i Brussel Høsten 2010 jobbet direktør Håkon Jentoft for Municipal Waste Europe i Brussel i fire uker. Bakgrunnen for oppholdet var å styrke kunnskapen om prosessene i EU-systemet og bedre kontakten med våre bransjeorganisasjoner i EU hovedstaden. Viktig erfaring fra oppholdet er at påvirkningsarbeid overfor EU krever en annen arbeidsmetode enn den vi bruker nasjonalt. Det er en utfordring å få nasjonale medlemsorganisasjoner til å arbeide sammen. Man har ikke media til å støtte seg i arbeidet for å få oppmerksomhet. Arbeidet må derfor gjøres i direkte dialog med politikere og representanter for EU-kommisjonen. Dette er et svært viktig arbeid da stadig flere av de rammebetingelser vi skal arbeide etter innen avfallssektorene blir fastsatt i Brussel. ISWA, International Solid Waste Association. Sammen med de andre nordiske landene har Avfall Norge alltid vært et aktivt medlem av ISWA. Organisasjonen gir våre medlemmer muligheten til å delta i et internasjonalt faglig nettverk gjennom deltakelse i organisasjonens arbeidsgrupper. I dag er det medlemmer fra Avfall Norge i ISWAs arbeidsgruppe for forbrenning og biologisk avfall. Avfall Norge Årsrapport

16 Bilde: Fotopikene Fagutvikling Avfall Norge har i 2010 hatt større aktivitet innen fagutvikling enn året før. Arbeidet er i hovedsak organisert gjennom Avfall Norges syv arbeidsgrupper (se sidene 18-21). I arbeidsgruppene er det initiert og gjennomført en rekke prosjekter og det er utarbeidet rapporter og veiledere som publiseres på våre hjemmesider. Fagstyret bevilget kr til gjennomføring av prosjekter i Alle prosjektene er forankret i arbeidsgruppene. Det kan også komme initiativ til prosjekter fra eksterne kompetansemiljøer. Prosjektforslagene vurderes innledningsvis i de relevante arbeidsgruppene og videresendes til Fagstyret, som prioriterer og bevilger midlene til prosjektene. 16

17 Prosjekter Følgende prosjekter ble gjennomført i 2010: Prosjekt Vedtak i Fagstyret Spleiselag medlem (inkl egeninnsats) Andre aktører Total i kr. Utvikling av Biogass i Norge II Forskningssamarbeid med SINTEF CenBio Veileder for renovasjon av fritidseiendommer Opplæringsvideoer VGS/10.trinn u.skole Sortere.no Kartløsning LOOP miljøskole Avfallets historie MBT Mechanical Biological Technology fase I (år 2 av 2) MBT Mechanical Biological Technology fase II, praktiske forsøk Bunnaske fra forbrenning av avfall egenskaper og anvendelsesområder Avfallsforsk Utredning av tekniske grensesnitt for stasjonære avfallsug Sum i kr I tillegg til gjennomførte prosjekter er Holdningsanalysen vedrørende kildesortering og Konkurransenøytral innsamling påbegynte prosjekter i I regnskapet for 2010 er det i tillegg avsatt midler til videreutvikling av benchmarking prosjektet for avfallsbransjen. Prosjektet Kvalitetskriterier for fraksjoner til produsentansvarsordninger ble utsatt. Prosjektet Miljøkostnader ved deponering ble ikke gjennomført og midlene trukket tilbake. I tillegg til midler bevilget i Fagstyret deltok Avfall Norge i et felles prosjekt med NVE om fornybar andel i restavfall til forbrenning. Det ble også bevilget penger til et felles prosjekt med Norsk Vann og KS Bedrift om statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene. Rapporter Følgende rapporter er publisert på bakgrunn av prosjekter i 2010: Rapport nr Navn Elektronisk henteregistrering Operasjon Duppeditt småelektronikk kampanjen Utvikling av biogass i Norge et forprosjekt Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg i 2009 Statlige gebyrer og avgifter på VAR-tjenestene (Norsk Vann- rapport) Alle rapportene er tilgjengelig på De tre kommunikasjonsprosjektene Sorter.no, Ungdomsskole og videregående skole og LOOP miljøskole ble gjennomført i samarbeid med LOOP og resultatet kan finnes på Avfall Norge Årsrapport

18 Bilde: Norske Skog Arbeidsgrupper Biologisk behandling Arbeidsgruppen fremmer kunnskap blant medlemmene om biologisk behandling av organisk avfall i Norge. Den tar opp problemstillinger knyttet til innsamling, behandling og avsetning av organisk avfall. Leder i 2010 var Britt G. Iversen i Avfall Sør. Avfall Norges sekretær var Henrik Lystad. Hvilke saker sto på agendaen i 2010? De viktigste sakene som ble påbegynt i 2010 omhandlet utvikling av biogass og oppfølging av regelverk, herunder animalske biprodukter og revidering av gjødselvareforskriften. Arbeidsgruppen har også arbeidet med videreføring av pågående prosjekter på disse områdene. Gruppen har gjennomført fire møter og et vellykket seminar i Drammen i september med 107 deltakere. Det ble også arrangert et driftsforum for kompostering i Odda med 26 deltakere. I mars var Avfall Norge vertskap for the 3rd Nordic Biogas Conference i samarbeid med flere norske og nordiske organisasjoner. Konferansen var en stor suksess med 326 deltakere fra over 15 land. Dette var trolig den største biogasskonferansen i Norden noensinne. Landbruks- og Matdepartementet og Mattilsynet innledet i 2010 en revidering av gjødselvareforskriften som regulerer bruk av kompost, biorest og andre gjødselvarer av organisk opphav. Høsten 2010 gjennomførte ESA en inspeksjon av håndtering av animalske biprodukter i Norge. I etterkant ga Mattilsynet bransjen melding om at det ikke finnes en nasjonal metode for behandling av matavfall fra husholdninger og husdyrgjødsel. Arbeidsgruppen satte deretter i verk arbeidet som ledet til en søknad om godkjenning for to komposteringsmetoder og to metoder på biogassanlegg. Søknaden ble sendt til myndighetene i desember Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? Revideringen av gjødselvareforskriften er forsinket og arbeidet med denne vil fortsette utover i Biproduktregelverket vil også oppta arbeidsgruppen. Det er stort fokus på biogass både blant Avfall Norges medlemmer og i samfunnet. Avfall Norge vil fortsette å jobbe målrettet for å være en viktig bidragsyter til utvikling av dette fagfeltet. Vi skal bidra til at rammevilkårene for biogass blir best mulig for våre medlemmer og like god som i våre naboland. 18

19 Deponering Arbeidsgruppen jobber med erfaringsutveksling innenfor fagfeltet deponering. Den initierer og gjennomfører prosjekter som kan utvikle medlemmenes kompetanse innen drift av deponier. Leder i 2010 var Bjørn E. Berg i GLT-Avfall. Avfall Norges sekretær var Stein Lorentzen. Hvilke saker sto på agendaen i 2010? Gruppen har i 2010 gjennomført fire møter. Viktige arbeidsoppgaver har vært rammevilkår for MBT og behandling og disponering av aske fra forbrenningsanlegg. Det ble utviklet og gjennomført en workshop om sigevannsbehandling og en workshop om MBT. MBT er en kombinasjon av mekanisk sortering og biologisk behandling av avfall. Metoden brukes som regel i forbindelse med restavfall fra husholdninger. Deponiseminaret hadde rekordmange deltakere i Hele 111 personer deltok. Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? I 2011 vil arbeidsgruppen følge opp pågående FoUprosjekt om MBT og behandling av aske. Arbeidsgruppen vil gi innspill til pågående utredning om landfill mining og planlegger å videreføre dette med deltakelse i planlagt EU prosjekt om samme tema. Vi vil i 2011 også jobbe aktivt for å få en evaluering av rammevilkårende for avfallsdeponering. Herunder en evaluering av myndighetenes virkemidler. Energiutnyttelse Arbeidsgruppen arbeider for å fremme energiutnyttelse fra avfall som en miljømessig og effektiv gjenvinning av avfall i Norge. Den tar opp problemstillinger knyttet til forbrenning av avfall som spesielle tekniske utfordringer, miljøproblemer knyttet til utslipp, kontakt mot forurensningsmyndighetene og mot energisektoren. Leder i 2010 var Rune Dirdal i Forus Energigjenvinning KS. Avfall Norges sekretær var Roy Ulvang. ning høsten 2010 som skal identifisere andre effektive virkemidler og effekten av disse. Formålet er å bedre konkurranseevnen til anlegg med energiutnyttelse fra restavfall i Norge. Utredningen er ventet ferdig i løpet av første kvartal 2011 og vil gi et grunnlag for videre arbeid med rammebetingelser for avfallsforbrenning. Mepex Consult AS leverte en oppdatert rapport til Avfall Norge på fornybar andel i avfall til energiutnyttelse. Rapporten ble bestilt på oppdrag fra NVE, som et ledd i forberedelsene til et felles elsertifikat marked mellom Norge og Sverige. I partnersamarbeidet med CenBio (senter for forskning på bioenergi ledet av Sintef og UMB) ble det gitt innspill til nye forskningsrelevante aktiviteter til annual working plan Gruppen bidro også med innspill til industrirettede prosjekt- og master oppgaver for studenter på hhv NTNU og UMB. Arbeidsgruppen har i tillegg bidratt økonomisk og med informasjon til askeprosjektet i regi av arbeidsgruppen for deponering. Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? En utredning fra Xrgia om konkurransesituasjonen for avfallsforbrenning vil danne grunnlaget for videre initiativ på forbedring av rammebetingelser. Planlagte prosjekter i 2010 er et landfill-mining prosjekt, som blant annet skal kartlegge erfaringer med og potensialet/egnetheten i deponert avfall som brensel til energiutnyttelse. Dette vil være et FoU-prosjekt og et samarbeid mellom gruppene for energiutnyttelse og deponi. Prosjektet har også en visse relevans for MBT-prosjektet som deponigruppa vil gjennomføre i 2011, for MBT som forbehandlingsmetode for landfillmining og restfraksjonens egnethet for forbrenning. CenBio samarbeidet fortsetter i sitt tredje år i Utover ovennenvte planlegger arbeidsgruppen å arrangere seminaret om energiutnyttelse på Hamar med Eidsiva Trehørningen energisentral som vertskap. Bilde: Fotopikene Hvilke saker sto på agendaen i 2010? Arbeidsgruppens medlemmer representerer de største avfallsforbrenningsanleggene i landet. Gruppen har i 2010 gjennomført fire møter med til sammen 52 saker. Det årlige seminaret om energiutnyttelse samlet 101 deltakere i Kristiansand. Det lokale vertskapet var Returkraft. Gruppens hovedfokus i 2010 har vært arbeidet med forbrenningsavgiften og rammebetingelser for avfallsforbrenning i Norge. Det ble påstartet en utred- Avfall Norge Årsrapport

20 Farlig avfall Arbeidsgruppen utveksler erfaringer innenfor fagfeltet spesialavfall. Den initierer og gjennomfører prosjekter innenfor fagfeltet som er av interesse for Avfall Norges medlemmer. Leder i 2010 var Olav Bye i Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap RIR. Avfall Norges sekretær var Stein Lorentzen. Hvilke saker sto på agendaen i 2010? Gruppen har i 2010 gjennomført fire møter og en studietur til UK. Viktige arbeidsoppgaver har vært å utvikle nye kurs og konferanser. I 2010 ble det utviklet og gjennomført et trinn to kurs for driftsoperatører på mottaksanlegg for farlig avfall og en workshop om kompetanseutvikling og læring i farlig avfallsbransjen. Arbeidsgruppen har gitt innspill til Klif om effektiv innsamling og levering av lysrør og sparepærer, behovet for revisjon av avfallsforskriften kap.11 og tilhørende veiledningsmateriell. Likeledes har den gitt innspill til Helsedirektoratet om Veileder om håndtering av avfall fra helseog veterinærinstitusjoner. Arbeidsgruppen startet også forarbeidet til FoU-prosjektet Utarbeidelse av veileder for mottaksanlegg og husholdninger. Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? I 2011 vil den følge opp tidigere initiativ ovenfor myndighetene og prosjektet om utarbeidelse av veileder for mottaksanlegg og husholdninger. Det vil i tillegg sannsynligvis bli initiert arbeid med flere nye FoU-prosjekter. Juridiske problemstillinger Arbeidsgruppen jobber med ulike juridiske problemstillinger av allmenn karakter for avfallsbransjen. Den arrangerer blant annet seminarer, samt at den initierer utredninger og prosjekter. I 2010 var gruppens leder Øystein Ihler i Oslo EGE. Avfall Norges sekretær var Henrik Lystad. Hvilke saker sto på agendaen i 2010? Arbeidsgruppen for juridiske problemstillinger har avholdt tre møter i Det ble også arrangert et seminar om avfall og juss i Bergen med 40 deltakere. Arbeidsgruppen har fortsatt med å arbeide for mulighetene for kommuner og interkommunale selskaper til å realisere avfallsbehandlingsanlegg. Bruk av enerett er under press fra flere hold og i EU er det stadig nye regelverk og domsavsigelser som virker inn på dette området. Arbeidsgruppen har også satt i gang et prosjekt for å utrede konkurransenøytral innsamling av avfall. Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? Regelverket for avfallshåndtering og juridiske problemstillinger knyttet til dette blir stadig viktigere for bransjen. Blant saker som vil stå høyt på agendaen for gruppen i 2011 er: Fullføre prosjektet om infrastruktur for konkurransenøytral innsamling av avfall. Utviklingen vedrørende egenregi og enerett i Norge, Norden og EU generelt. Forhold knyttet til offentlige anbud, miljøkriterier og lignende Finansiering av opprydningsarbeid fra forsøpling i kommunen. Kommunikasjon Arbeidsgruppen arbeider med å styrke kommunikasjonsarbeidet blant medlemmene gjennom kurs, seminarer, fagprosjekter og initiativ til felles kommunikasjonskampanjer. Leder i 2010 var Reidar Hansen i Øras. Avfall Norges sekretær var Anniken Grundt. Hvilke saker sto på agendaen i 2010? Arbeidsgruppen for kommunikasjon har gjennomført fem møter. Kommunikasjonsseminaret i Drammen i april var svært vellykket og samlet omkring 90 deltakere. Gruppen har samarbeidet med LOOP om LOOPs Miljøskole med Avfallets historie og Gjenvinningsskolen og Sortere.no. I januar 2010 var arbeidsgruppen på studietur til Avfall Sverige. Målet med turen var å lære hvordan Avfall Sverige arbeider med nasjonale kommunikasjonskampanjer, og hvordan de finansierer sine felles kommunikasjonsaktiviteter. Gruppen jobbet frem et forslag til en felles kommunikasjonskampanje for Avfall Norges medlemmer som ble fremmet og vedtatt på Generalforsamlingen i juni. Videre søkte den FoU-midler på restpotten for 2010 til et forprosjekt som skulle kartlegge nordmenns holdninger til kildesortering og avfallshåndtering. Dette prosjektet fikk navnet Holdningsanalysen og skal videreføres i 2011 med støtte også fra FoU-potten for Hva skal arbeidsgruppen jobbe med i 2011? Arbeidsgruppens hovedfokus i 2011 blir å følge opp prosjektet Holdningsanalysen og bidra i utviklingen av kommunikasjonskampanjen som skal gjennomføres i Videre skal den arrangere et kommunikasjonsseminar i Alta i mars, som har temaet Målrettet kommunikasjonsarbeid kunnskap om målgrupper. Det planlegges også et kurs i mediehåndtering for medlemmene. 20