NÆRINGSOMRÅDE NORD FOR EIDSBERGVEIEN OG VEST FOR TØMMERÅSVEIEN, GNR/BNR 46/1, 60/2 M.FL.

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE NORD FOR EIDSBERGVEIEN OG VEST FOR TØMMERÅSVEIEN, GNR/BNR 46/1, 60/2 M.FL. Askim kommune, Byggesak og regulering, dato: Planområdet ligger i den østre delen av tettbebyggelsen i Askim, ca 600 meter nordvest for E18 ved Sekkelsten.

2 INNHOLD 1. INNLEDNING..Side Bakgrunn og hensikt 1.2 Planavgrensning 1.3 Områdebeskrivelse 1.4 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger 2. FØRINGER I OVERORDNEDE PLANER..Side Fylkesplan Østfold mot Kommuneplanen for Askim Visjonsplan for Askim Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner 2.5 Strategisk næringsplan for Indre Østfold 2.6 Kommunedelplan for næring Kommunedelplan for by- og sentrumsutvikling 3. UTVIKLING AV PLANOMRÅDET...Side Visjon 3.2 Alternative utviklingsretninger 4. STATUS OG UTFORDRINGER...Side 8 5. UTREDNINGSPROGRAM Side Vernehensyn Kulturminner og -miljø Natur, grønnstruktur og landskap Lokalklima 5.2 Forurensning, risiko og sårbarhet Støy- og luftforurensning Geotekniske undersøkelser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 5.3 Teknisk infrastruktur Transportbehov og trafikkøkning Kollektivdekning Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur Overvannshåndtering 5.4 Stedsutvikling, bebyggelse og byrom Områdets rolle i Askim, næringskategorier og tettstedsfunksjoner Bebyggelsesmønstre og typologi Grønnstruktur, møteplasser og uteområder Energi i bygninger 5.5 Samfunn Klimavennlig utbygging Næringsliv og sysselsetting Folkehelse Dagens beboere og grunneiere 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT.Side Planprosess 6.2 Organisering 6.3 Medvirkning 7. OMRÅDEREGULERINGSPLAN Side 12 Plandokumenter 1

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt Ved rullering av kommuneplanens arealdel ble området nord for Eidsbergveien og vest for Tømmeråsveien foreslått som fremtidig byggeområde for næring. Dette forslaget ble møtt med innsigelse fra Fylkeslandbruksstyret. Området ble som en følge av dette unntatt fra rettsvirkning i samsvar med plan- og bygningsloven av Senere tok Fylkeslandbruksstyret innsigelsen opp til ny vurdering med det resultat at innsigelsen ble trukket den Forslag til nytt byggeområde for næring nord for Eidsbergveien og vest for Tømmeråsveien ble deretter sluttbehandlet av Bystyret i møte den , sak 15/09. Ved denne behandlingen ble det besluttet at byggeområdet skulle gis rettsvirkning i kommuneplanens arealdel Det ble videre besluttet at Askim kommune skulle ta initiativ til en samarbeidsavtale mellom grunneierne og Askim kommune om utarbeidelse av reguleringsplan for området. En slik avtale ble undertegnet den Utviklingsselskapet Hoen Utvikling AS har på vegne av eier av Hon Nordre bedt om å få vurdert en omregulering av gjeldende byggområde for kontor/industri med tilhørende parkbelte på Hon Nordre og Hon Søndre. Rådmannen mener at det kan være en fordel å se hele det ubebygde arealet, benevnt 2.2 i kommuneplanen, under ett. Planområdet er derfor utvidet slik at det omfatter både den regulerte og uregulerte delen av dette området. Formålet med planarbeidet er å klargjøre nye næringsområder for utbygging. 1.2 Planavgrensning Planområdet er i hovedsak avgrenset i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det foreslås noen mindre avvik fra dette. Langs Eidsbergveien er plangrensen lagt i byggegrensen mot næringsområdene i Sagveien. Dette for at det skal være tilstrekkelig areal til å vurdere plassering og utforming av nytt kryss. Sekkelstenkrysset er utelatt fra planområdet da krysset omfattes av en nyere reguleringsplan. Langs Tømmeråsveien ligger plangrensen øst for eksisterende veikant. I vest er regulert byggeområde for kontor/industri med tilhørende parkbelter tatt med. Med denne avgrensningen blir planområdet ca 357 daa. Kart: Planområdets avgrensning 2

4 1.3 Områdebeskrivelse Planområdet er i dag et landbruksområde hvor det meste av arealet er fulldyrket mark. Følgende eiendommer har areal innenfor planområdet: Gnr/Bnr Beskrivelse 46/1 Sekkelsten, Landbrukseiendom 46/2 Sekkelsten, Landbrukseiendom 60/1 Hon Søndre, Landbrukseiendom 60/2 Hon Nordre, Landbrukseiendom 60/21 Management Training Laboratory AS 46/4 Sagveien 17 AS 46/19 Gresvik Bygg ANS 46/8 Erling Rød Eiendom AS 60/17 Erling Rød Eiendom AS 46/24 Veigrunn Sekkelsten 46/39 G/S-vei Kroa-Sekkelsten 60/9 Veigrunn, Sagveien 524/5 Veigrunn, Tømmeråsveien 524/18 Veigrunn, Eidsbergveien Kart: Eiendommer som ligger innenfor planområdet 1.4 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger I følge plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd skal det gis en konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hvilke reguleringsplaner som skal konsekvensutredes går frem av forskrift om konsekvensutredninger 2 og forskriftens vedlegg I. I dette tilfellet blir behovet for konsekvensutredning utløst av områdets utbyggingspotensial som samlet anses å være større enn m². For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det også utarbeides planprogram jf pbl

5 2 FØRINGER I OVERORDNEDE PLANER 2.1 Fylkesplan Østfold mot 2050 Fylkesplanen har som hovedmål for verdiskapingen at «Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling». Et av hovedgrepene i fylkesplanen er en langsiktig arealstrategi som angir forutsetninger for arealbruk og tettstedsutvikling fram mot Til arealstrategien er det utarbeidet regionale kart som viser nåværende bebygd og ubebygd tettstedsareal i vedtatte kommunale arealplaner, ytre grense for vurdering av framtidig tettstedsareal, regionale næringsområder, avlastningsområder for handel og LNF-områder. I fylkesplanens arealstrategi er det gitt regionvise begrensninger på maksimalt nytt tettstedsareal som skal tas i bruk fram mot Kommunevis fordeling av nye tettstedsareal skal avklares regionalt. Når det gjelder kommunene i Indre Østfold er dette regionale arbeidet igangsatt. I første omgang skal arealgrunnlaget som er lagt til grunn for fylkesplanens arealstrategi gjennomgås og oppdateres. Planområdet som nå tas opp til regulering inngår som nåværende tettstedsareal i det regionale kartet for Indre Østfold, som hører til fylkesplanens arealstrategi. Kart: Fylkesplan Østfold, arealstrategi mot Utsnitt av regionalt kart for Indre Østfold 4

6 Fylkesplanen legger opp til at lokalisering av næringsvirksomheter skal skje etter ABCprinsippet. For å sikre lokalisering av handelsvirksomheter i by- og tettstedsområdene og for å begrense omdisponeringen av jordbruksarealer peker Fylkesplanen ut regionale næringsområder til arealkrevende virksomhet og avlastningsområder for handel. Fylkesplanen anbefaler at lager og industri lokaliseres med nær tilgang på bane eller havn. I Indre Østfold er Løvestad/Knapstad, Hoen/Sekkelsten og Slitu/Brennemoen definert som regionale næringsområder. Slitu/Brennemoen er definert som avlastningsområde for handel som ikke passer å ha inne i sentrumsområder. Fylkesplanens retningslinjer omfatter også forutsetninger for kjøpesenteretablering, som en oppfølging av den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesenter vedtatt den 27. juni Dette medfører at fylkesplanens retningslinjer under pkt 5.9 sammen med den rikspolitiske bestemmelsen fastsetter rammer og juridisk bindende begrensninger for behandling av søknader om etablering og utvidelse av kjøpesentre. Retningslinjene i fylkesplanen og den rikspolitiske bestemmelsen gjelder foran tidligere vedtatte kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Fylkesplanens retningslinjer og den rikspolitiske bestemmelsen gir grunnlag for innsigelser fra regionale myndigheter. Ved regulering av nye områder er det fylkesmannen og fylkeskommunen som vurderer om planforslag er i samsvar med retningslinjene i fylkesplanen og de rikspolitiske bestemmelsene. 2.2 Kommuneplanen for Askim - Visjonsplan I følge visjonsplanen skal Askim være et regionalt senter ved å være attraktiv for næringsetablering og bosetting. Dette målet skal blant annet nås ved at det sikres nye næringsarealer, at det legges til rette for kunnskapsbaserte arbeidsplasser og at det arbeides aktivt for å få statlige og regionale institusjoner til Askim. 2.3 Kommuneplanen for Askim Kommuneplanens arealdel Planområdet er vist som framtidige næringsområder (erverv) i kombinasjon med skravur som angir at området er unntatt fra rettsvirkning på grunn av innsigelse. Plankartet er imidlertid ikke oppdatert etter at innsigelsen ble frafalt og området ble gitt rettsvirkning. Den planlagte reguleringen vil derfor være i samsvar med kommuneplanens arealdel. Skogsområdene nord for planområdet er vist med en retningsgivende skravur som angir at områdene er LNF-F område hvor friluftsliv er dominerende interesse. Vest for Tømmeråsveien viser arealdelen en fremtidig gang- og sykkelvei. Kart: Utsnitt av kommuneplanens arealdel

7 2.4 Strategisk næringsplan for Indre Østfold I den strategiske næringsplanen er det gitt en nærmere funksjonsinndeling for de 5 regionale næringsområdene. For Hoen/Sekkelsten er det angitt at området i framtiden skal bli det mest attraktive og arealeffektive området i regionen for kompetansevirksomheter og tjenesteytende næringer. 2.5 Kommunedelplan for næring Kommunedelplanen for næring legger opp til at kommunen skal bidra til utvikle Hoen/Sekkelsten som regionalt næringsområde i samsvar med strategiske næringsplan for Indre Østfold. Samarbeid med grunneierne på Sekkelsten om utarbeidelse av reguleringsplan og utbyggingsavtale er ett tiltak for å oppnå dette. 2.6 Kommunedelplan for sentrum En utvikling med et høyt antall arbeidsplasser på planområdet som nå reguleres vil kunne ha betydning for utviklingen i sentrum. Noen hovedpunkter fra planen er derfor tatt med her. I følge sentrumsplanen bør en fremtidsrettet strategi for utvikling av Askim sentrum som by også omfatte en ambisjon om å tiltrekke seg kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Bortsett fra å kunne tilby lokaler og byggemuligheter, er den viktigste faktor for å lykkes med dette, å kunne fremby et urbant miljø med service- og kulturtilbud og sosiale møteplasser. Sentrumsplanen dokumenterer at det er et stort utbyggingspotensial i sentrum og anbefaler at dette utbyggingspotensialet tas i bruk før en tenker på å ekspandere ut i boligområdene omkring sentrum. (Lokalisering av arbeidsplass intensive og/eller kunnskapsbaserte arbeidsplasser andre steder i kommunen er ikke drøftet i sentrumsplanen.) 2.7 Reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner grenser opp til eller ligger delvis innenfor planområdet: Reguleringsplan for industriområde på Hon, planid , vedtatt Reguleringsplan for et område ved gnr 60, bnr 8, Sagveien 3, planid , vedtatt Reguleringsplan for en del av industriområdet på Hoen/Sekkelsten, planid , stadfestet Reguleringsplan for området langs Rv. 105, sørvest for Sekkelstenkrysset, alt. B., planid , vedtatt Reguleringsplan for næringsområde på Sekkelsten/Eiebakke, planid , vedtatt Den nye reguleringsplanen vil erstatte eldre reguleringsplaner der det er overlapping. 6

8 3 UTVIKLING AV PLANOMRÅDET 3.1 Overordnet mål Det er et overordnet mål at Askim skal være et regionalt senter som er attraktivt for næringsetablering og bosetting. For å lykkes med denne målsettingen er det avgjørende at det skjer en vekst i antall arbeidsplasser som igjen bidrar til å gjøre det mer attraktivt å bo i Askim. Veksten i arbeidsplasser bør skje innenfor et bredt spekter av virksomheter, men arbeidsplassintensive virksomheter og kunnskapsintensive virksomheter vil i særlig grad kunne bidra til måloppnåelsen. Økt befolkning vil igjen gi behov for mer varehandel og offentlige tjenester. Askim kommune har også behov for næringsarealer for lokale produksjons- og lagerbedrifter, industri- og transportnæringer, forretninger for plasskrevende varer og andre plasskrevende næringer. Planarbeidet må avklare hvilken rolle planområdet skal ha i Askim. Utvikling av området til arbeidsplassintensiv næring må vurderes opp mot ønsket utvikling i Askim sentrum. Det må også vurderes hva en slik utvikling vil kreve av infrastrukturtiltak. Ut fra erfaringer de senere årene synes det pr i dag enklere å få etablert varehandel, lager og industribedrifter i Askim enn arbeidsplassintensive og/eller kunnskapsintensive virksomheter. På kort sikt synes det naturlig å anta at sentrum vil være det mest attraktive området for slike virksomheter. På lengre sikt kan dette endres. 3.2 Alternative utviklingsretninger Hvordan planområdet kan bidra til næringsutvikling i Askim foreslås belyst gjennom utredning av to alternativer. Alternativ 1 Fylkesplan (Arbeidsplassintensive næringer) Alternativ 1 skal beskrive hvordan og eventuelt hva som skal til for å utvikle planområdet i samsvar med fylkesplan. Aktuelle virksomhetstyper og funksjoner må vurderes. I Oslo og Akershus er det foretatt en beregning av dagens arealproduktivitet for ulike næringer. For tjenestenæringer er det funnet at det i dag forbrukes om lag 50 m² tomteareal pr sysselsatte, mens det går med over 300 m² pr sysselsatte i industri- og transportbedrifter. Beregningen avspeiler neppe dagens situasjon i Indre Østfold, men tallene kan gi en indikasjon på hvor mange arbeidsplasser en fremtidig utbygging kan gi. Dersom ovennevnte tall legges til grunn vil en utbygging av planområdet til tjenesteytende næringer kunne gi opp mot 5355 arbeidsplasser, forutsatt at 75% av planområdet blir tomteareal. Alternativ 2 - Plasskrevende næring og handel med plasskrevende varer Området utvikles i samme retning som eksisterende næringsområder ved Sagveien, Hoen og Sekkelsten. Aktuelle næringstyper antas å være industri, produksjonsbedrifter, lager, transportbedrifter, forretninger for plasskrevende varer, andre plasskrevende næringer. Forutsatt at denne type utbygging krever 300 m² tomteareal pr sysselsatt og at 75% av planområdet blir tomteareal, så vil planområdet kunne gi ca 900 arbeidsplasser. 7

9 4 STATUS OG UTFORDRINGER Arealer i og nær byene er et knapphetsgode og effektiv arealutnytting og riktig plassering av ulike virksomheter er viktig for miljøvennlig utvikling. En miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger kan bidra til å redusere biltrafikk og miljøproblemer knyttet til transport. I Nederland utviklet planleggingsmyndighetene på 1990-tallet det såkalte ABC-prinsippet. Eksisterende og potensielle områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C- områder etter hvor godt tilgjengelige de er med bil, kollektiv transport og for gående og syklister. Virksomheter som tiltrekker mange mennesker ønskes lokalisert i A-områder, dvs. områder med god tilgjengelighet med kollektiv og ikke-motorisert transport og lav tilgjengelighet med bil. Virksomheter med få ansatte eller besøkende, men høy avhengighet av bil for godstransport osv., kanaliseres til C-områder. B-områdene kjennetegnes av å være relativt godt tilgjengelige både med kollektiv transport og med bil. I B-områdene er det gunstig å lokalisere virksomheter som har forholdsvis mange ansatte eller besøkende pr arealenhet, men som samtidig er avhengig av en del varetransport, f.eks. møbelvarehus, sykehus og sportsarenaer. (Tiltakskatalog.no, Transportøkonomisk institutt TØI) Den framtidige veksten i arbeidsplasser i Norge vil først og fremst skje i kunnskapsintensive næringer. Hvert år skapes nye jobber i Norge og nesten like mange legges ned. Flertallet av de nye jobbene som skapes har imidlertid høyere kompetansekrav enn de som blir lagt ned. Som en konsekvens av dette vokser de kunnskapsintensive næringene på bekostning av mindre kunnskapsintensive næringer. (NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet) Bedriftenes, institusjonenes og menneskenes lokaliseringsvalg gjør at kompetansearbeidsplasser i stor grad vokser frem i større arbeidsmarkeder. Større fagmiljøer og et større mangfold av arbeidsgivere er attraktivt både for bedrifter som ønsker å ekspandere og for høyt utdannede arbeidstakere med behov for karrieremuligheter for seg selv og andre familiemedlemmer. Utvikling av attraktive regionale sentra bidrar til å gjøre regionale bo- og arbeidsmarkeder mer robuste. Med attraktivitet menes ofte evne til å tiltrekke seg bosetting, utover det som skyldes vekst i arbeidsplasser. (NOU 2011:3) Kommuneplanen og andre planer i Askim kommune har som målsetting at sentrum skal utvikles som by med et urbant og levende miljø. Dette er viktig for at sentrum skal være attraktivt for tilreisende, som bosted og som sted for lokalisering av arbeidsplasser. Sett ut i fra ABC-prinsippet og ønsket om byutvikling kan det være riktig å kanalisere arbeidsplassintensive virksomheter og kunnskapsintensive arbeidsplasser mot sentrum. Det forhold at arbeidsplassintensive virksomheter genererer mye persontransport taler for en lokalisering ved kollektivknutepunkt. I Askim er byens kollektivknutepunkt Askim stasjon. Avstanden fra planområdet til Askim jernbanestasjon er ca 2,5 km. Siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2008 er noen forutsetninger blitt endret. En ny fylkesplan som har retningslinjer for lokalisering av ulike typer næringsvirksomhet er vedtatt. Fylkesplanen har også en arealstrategi som begrenser hvor store arealer kommunene kan ta i bruk til utbyggingsformål og som medfører at kommunen må planlegge og prioritere arealbruken frem mot Ved utarbeidelsen av kommuneplanen ble det forutsatt at Gresvig hadde behov for 150 daa til etablering av nytt lager. Dette er ikke lengre aktuelt og en ny utvikler arbeider nå for å få til etablering av annen virksomhet på denne tomten. 8

10 5 UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Vernehensyn Kulturminner og kulturmiljø Det vil bli utført en arkeologisk registrering i den uregulerte delen av planområdet for å avklare om, og hvordan tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Eventuelle andre kulturminner skal beskrives og virkning av en utbygging for disse skal vurderes Natur, grønnstruktur og landskap Det finnes en dam i planområdet som inngår i kommunens plan for biologisk mangfold. Naturverdier knyttet til denne og andre naturområdet skal beskrives. Det skal vurderes om og eventuelt hvordan disse naturverdiene kan ivaretas. Kommuneplanen har bestemmelser om oppfølging av grønnstrukturplanen, og om etablering av grøntområder og korridorer. Eksisterende grønnstruktur i planområdet skal beskrives og behov for fremtidig grønnstruktur innenfor og gjennom planområdet vurderes. Det utføres en landskapsanalyse som omfatter planområdet og samspillet mellom planområdet og omkringliggende landskap. Det skal vurderes hvordan planområdet på best måte kan integreres i landskapet Lokalklima Det skal redegjøres for utbyggingsvirkninger i forhold til vindeksponering og turbulens. 5.2 Forurensning og sårbarhet Støy- og luftforurensning Utbygging i planområdet vil føre til økt trafikk på Eidsbergveien og det må foretas en støyberegning for området. Effekt på fremtidig bebyggelse og utearealer dokumenteres og behov for avbøtende tiltak vurderes. Det må vurderes hvilken type virksomhet som kan etableres i området med hensyn til hva som er akseptabel støy og forurensning for omgivelsene Geotekniske undersøkelser Det skal utføres en grunnundersøkelse for den uregulerte delen av planområdet som redegjør for områdets bebyggbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Aktuelle farer skal beskrives og det skal redegjøres for sannsynligheten for de ulike ulykkene og konsekvensene av dem skal beskrives. 5.3 Teknisk infrastruktur Transportbehov og generering Type bebyggelse og utbyggingsvolum har betydning for fremtidig transportbehov i området og hvor mye trafikk av ulike kjøretøytyper som området vil generere. Det skal utføres en trafikkanalyse som viser økning i ulike kjøretøy og trafikantgrupper. Konsekvenser for kryssutforming og dimensjonering av internt vei- og kollektivanlegg skal vurderes. 9

11 5.3.2 Kollektivdekning Eksisterende anlegg skal beskrives og behov for nye anlegg skal vurderes Vann- og avløp og annen teknisk infrastruktur Eksisterende vann- og avløpsanlegg, eventuelt anlegg for fjernvarme, el- og IT og avfallshåndtering skal beskrives. Det må redegjøres for behov for nyanlegg og valg av ulike løsninger ved alternative utbyggingsvolum. Kapasitet for vannforsyning og brannvann skal inngå i redegjørelsen Overvannshåndtering Det må redegjøres for løsninger for lokal overvannshåndtering (LOH) og tilpasning til framtidige klimaendringer. 5.4 Stedsutvikling og bebyggelse Områdets rolle i Askim - næringstyper og tettstedsfunksjoner Planområdet har et areal på ca 350 daa. Til sammenligning omfatter sentrumsplanen et område på ca 340 daa. Det må drøftes hvilke funksjoner og næringstyper som kan tillates i planområdet og i hvilken grad arbeidsplassintensive virksomheter kan tillates uten at utviklingen i sentrum påvirkes negativt. Disse forholdene må også vurderes opp mot målsettinger om å redusere transportbehovet og øke kollektivandelen på reiser Bebyggelsesmønstre og typologi Planforslaget skal redegjøre for totalt utbyggingsvolum, bebyggelsesstruktur, utnyttelse og byggehøyder. Det skal gjøres rede for hvordan hensynet til estetikk ivaretas i planforslaget Grønnstruktur og uteområder Behov for grønnstruktur og uteområder i tilknytning til fremtidig bebyggelse på næringsområdet skal vurderes og sikres gjennom bestemmelser til planforslaget. Interne gangforbindelser og tilknytning av disse til overordnet nett for gang- og sykkelveier skal prioriteres Energi i bygninger Det skal vurderes ulike energiløsninger for bebyggelsen, slik som fjernvarme og kjølig, solenergi og jordvarme, passivhus, mm. 5.5 Samfunn Klimavennlig utbygging Det skal vurderes hvilke konsekvenser utbyggingen har for klimagassutslipp. Vurderingen skal omfatte foreslått arealbruk og transport, forbruk og avfall og energi i bygg Næringsliv og sysselsetting Det må gjøres rede for forventet antall arbeidsplasser innenfor planområdet. Konsekvenser for øvrig næringsliv i kommunen skal vurderes Folkehelse Mulige helsemessige og sosiale konsekvenser av framtidig utbygging skal beskrives. Tilrettelegging for fysisk og sosial aktivitet, trygghet i forhold til trafikk og kriminalitet og tilgjengelighet for alle Dagens beboere og grunneiere Det må gjøres rede for konsekvenser for dagens beboere og grunneiere ved ulike utbyggingsalternativ 10

12 6 PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT PLANPROSESS Det tas sikte på å få områderegulering med utbyggingsavtale vedtatt i juni Tidsplanen er imidlertid stram og forutsetter blant annet at det ikke er behov for vesentlig endring av planen etter offentlig ettersyn og at antall merknader til planen er begrenset. Aug 2012 Sep 2012 Okt 2012 Nov 2012 Des 2012 Jan 2013 Feb 2013 Mar 2013 Apr 2013 Mai 2013 Juni 2013 Utarbeide forslag til planprogram Varsle planoppstart og offentlig høring av planprogram Vedta planprogram i Bystyret Kjøp og utarbeidelse av utredninger Utarbeide reguleringsplan og utbyggingsavtale Reguleringsforslag vedtas til offentlig ettersyn av FUP Offentlig ettersyn Merknadsbehandling Ferdigbehandling i FUP Plan vedtas av Bystyret Administrativ aktivitet Offentlig ettersyn Politisk behandling ORGANISERING Samarbeid med berørte grunneiere Det er inngått en samarbeidsavtale om utarbeidelse av områderegulering mellom Askim kommune og de berørte grunneierne. Avtalen definerer partenes ansvar for oppgaver og kostnader, og hvordan informasjon og dialog med grunneierne skal foregå. Grunneierne skal 11

13 gis anledning til å delta aktivt i arbeidet med områdereguleringen. I følge avtalen skal Askim kommune invitere grunneierne til møter ved oppstart og avslutning av administrative aktiviteter slik som utarbeidelse av planprogram og utarbeidelse av planforslag. Ytterligere detaljer om dette fremgår av avtalen. Tverrfaglig plangruppe er satt sammen av de kommunale enhetene som er sentrale i arbeidet med områdereguleringer og byutvikling. Tverrfaglig plangruppe involveres underveis i utarbeidelsen av planforslaget. Arbeidet i gruppen vil bli ledet av Byggesak og regulering (leder+arealplanlegger). Eksterne konsulenter vil bidra med delutredninger. MEDVIRKNING Medvirkning er viktig for å bidra til offentlig debatt om planleggingen og er viktig for planarbeidets resultat. Samarbeidet med grunneierne er sikret gjennom avtale med kommunen. For å legge til rette for offentlig debatt om planarbeidet vil det bli holdt et åpent møte tidlig i planprosessen der berørte interesseorganisasjoner og andre interesserte kan delta. Mulighet for medvirkning og innsyn i planprosessen er ellers sikret gjennom følgende offentlige ettersyn: Forslag til planprogram legges ut på høring i 6 uker samtidig med varsel om oppstart av planarbeid. Forslag om områderegulering med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Informasjon om planarbeidet vil også bli lagt ut på kommunens nettsider. 7 OMRÅDEREGULERING Planforslaget skal inneholde Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning I planforslaget skal det redegjøres for gjennomføring av prosjekter, herunder beskrivelse av mulige utviklingstrinn. Behov for rekkefølgekrav skal vurderes. 12