Pamflett nr. 1 februar det sømmer seg. Å ta med Vitar gir mange fordeler. Les hvorfor.

Transkript

1 Pamflett nr. 1 februar 2007 det sømmer seg Å ta med Vitar gir mange fordeler. Les hvorfor.

2 2

3 HUSK: Aktbos årsmøte 5. mars 2007: kl i flerbrukshallen på Hausmania. Seminar 24. februar 2007: Seminar om brukerstyrte boliger. Vi får besøk fra Tyskland som forteller om sine erfaringer fra okkupasjon til egen bolig. Det blir i tillegg presentasjon av Aktbos lokallag. kl i flerbrukshallen på Hausmania. Aktbo som drøm I aktivitetshuset Stampen snakker man om ting som har skjedd i det offentlige vi stanser dem ut sut sant dette som trykker oss ned i søla ødelegger det gode fellesskapet som ikke fins lenger i det forborgne samfunn som bare er et stort kjøpesenter vi veit det. Bror Wyller 3

4 Hva er Aktbo? I Aktbos formålsparagraf kan en lese at formålet til Aktbo er å prøve ut, etablere og konkretisere alternative boløsninger for hjemløse og boligtrengende som har behov for andre boløsninger enn det markedet i dag klarer å tilby. Aktbo bygger sin virksomhet på brukerstyring, selvhjelp, likestilling, integrasjon og miljøhensyn. Aktbo ønsker å skape muligheter for en bolig som er tilpasset enkeltindividet i alle aspekter og i samhandling til felles beste. Formålet søkes oppnådd gjennom: å utvikle og etablere selvstyrte og brukerorienterte bomiljøer og arbeidskollektiv, sammen med og for medlemmene i Aktbo. at leieforholdet baserer seg på en balanse mellom økonomi og egeninnsats, med utgangspunkt i medlemmenes behov for trygghet. at medlemmene selv organiserer seg ut fra egne behov og ønsker. å drive non-profit i den betydning at de midler og verdier Aktbo blir i besittelse av, skal gå til videre drift av Aktbo, herunder anskaffelse av nye boliger, oppstart av nye boligprosjekter og sikring av eksisterende boformer. samarbeid med ressursmiljøer lokalt, nasjonalt og internasjonalt om boligløsninger, boligutvikling, gjenbruk og økologi. å bistå medlemmene med å utvikle strategier for boligløsninger bygget på Aktbos formål, verdiskaping og bærekraft, både økologisk og sosialt. Vi arbeider for at Aktbo skal utvikle seg til å bli en mer solid og samordnende organisjon for alle som har interesse av utviklingen av flere alternative boløsninger ved å aktivt støtte lokale tiltak som bidrar til en sunnere samfunnsutvikling. Vi ønsker å sette de ulike eksisterende bofellesskapene i nærmere kontakt med hverandre og å øke den kollektive bevisstheten om hvilken samfunnsomveltning vi etterstreber. 4

5 Vi tror det er vitalt å utveksle de ulike erfaringer de forskjellige bofellesskapene opparbeider. Kortsiktig for å overbevise myndighetene om fortreffeligheten av brukerstyrte bomodeller, langsiktig for å utprøve framtidens boligorganismer. I praksis betyr det at Aktbo vil jobbe for å styrke lokallagene, og for å styrke rettighetene til alternative boliger. I løpet av våren vil vi gjennomføre flere seminarer med tema innen alternative boliger. Det første seminaret har intern organisering av brukerstyrte boliger som tema, og foredragsholderne kommer fra Berlin. Videre ser vi for oss at lokallagene skal komme med ønsker om tema til seminarer. Seminarer under planlegging er bla.a. om økologisk renovasjon, miljøvennlig husholdning og samarbeid med kommunen. I tillegg vil vi jobbe for å øke bevissthet om alternative boliger og om boligpolitikk gjennom kampanjer og fanziner. Vi vil også jobbe med ferdigstilling av xafad.no, som du kan lese om lenger bak i bladet. 5

6 ALTERNATIVE BUSTADAR Oslo ein europeisk miljøby utan miljøvennlege bustadar I hovedstaden er er det dårlege kår for alternative og ressurssparande bustadar. Oslo kommune vann i 2003 den europeiske miljøbyprisen. I tillegg har bystyret i Oslo vedteke sitt eige byøkologiske program, og kommuna er tilknytta Agenda 21 gjennom LA21. På ProSus (statleg finansiert organ for oppfølgjing av LA21-arbeidet) sine heimesider, kan ein lese at reduksjon av dei ressurs-og miljømessige konsekvensane av det private forbruket i hushaldningane, er eit svært viktig aspekt ved bærekraftig utvikling. Eitt av aspekta ved LA21-arbeidet er å auke kunnskapen og bevisstheita om ressurssparande bustadar. For å sikre eit meir bærekraftig forbruk, som det så fint heiter. I tillegg er det tilrettelagd for alternative bustadar i Husbankens finansieringsordningar. Ting burde altså liggje til rette for fleire alternative bustadar i hovedstaden. Oslo treng ikkje sjå lenger enn til Svartlamon i Trondheim for å finne gode døme. Og det er mange fleire byar enn Trondheim som satsar på miljøvennlege og ressurssparande forsøksprosjekt; fleire og fleire europeiske storbyar har sine eigne slike alternative bustadsområder der det satsast på økologi, brukarmedvirking, ressurssparing og dugnadsarbeide. I Stockholm, Gøteborg og København kan ein finne hundrevis av byøkologiske byggeprosjekt. Det fins gode dømer på byøkologiske bustadar i Oslo også, mellom anna Enebakkveien 37, ein kommunal bygård der bebuarane samarbeider med kommuna og ulike ressursmiljø for å bu mest mogleg ressurssparande og miljøvenleg. Men det er langt mellom slike døme i Oslo, og bebuarane må ofte slite seg gjennom unødvendig lange byråkratiske prosessar for å få gjennomført prosjekta sine. Eitt år etter at bystyret vedtok at den kommunalt eigde trevillaen i Ormsundsvegen 14 skulle bli byøkologisk pilotprosjekt, står huset framleis tomt. Kvifor er det så vanskeleg å gjennomføre slike prosjekt i Oslo? Er det mogleg at politikarane ikkje ser nytjeverdien av slike forsøksprosjekt? I artikkelen Byutvikling hvem bestemmer, og for hvem?, skriv Chris Butters frå Gaia-arkitektene at Vi må skaffe plass til det spesielle. Derfor er Hausmania og Svartlamon viktige. Det er ikke bare for demokratiets skyld - det er livsviktig for samfunnsutviklingen. Slik var det også med solenergi. En flokk av både geniale og sprøe systemer utviklet seg. Gradvis falt de mest unyttige fra. Gradvis påvirket marginene den etablerte forskningen. Gradvis påvirket 6

7 radikalene hele debatten om fornybar energi. Og så begynte det å bli mainstream.det er bare slike miljøer som investerer kreativiteten sin på en såpass intensiv (og for samfunnet billig) måte. Like viktig er at det er her en finner det politiske samfunnsengasjementet, som etter hvert kan bli en konstruktiv vaktbikkje i forhold til den kommersialiseringen som uunværlig preger utviklingens neste stadie. Opp imot 50% av jordas befolkning bur i byar. Frå og med 2007 er eit nytt EU-direktiv som påleggjer kraftige kutt i energiforbruk i bustadar, innført. Samstundes har regjeringa innført nye reglar for byggjing av nye bustadar, med krav om 25% reduksjon i straumforbruket. Det er behov for nytenkjing for å utarbeide nye metodar for energisparing. Stat og kommune bør sjå til dei alternative miljøa for å finne nye løysingar. AKTBO SOM VERKTY Aktbo vart stifta i 2002 som ei ideell forening. Stiftarane var boligaksjonistar som ville byggje opp ein organisasjon som kunne brukast som eit verkty for boligaksjonisme med fokus på alternative og ressurssparande buformer. Aktbo har vore deltakande i Prosjekt Bostedsløse, og har motteke støtte frå Husbanken. Aktiviteten har vore variert, og organisasjonen har ikkje alltid vore like populær. Etter at den store ok- 7

8 kupasjonen i Mor GoHjertas vei på Bjølsen i Oslo vart avslutta i 2004, vart fleire av okkupantane engasjerte i organisasjonen. Aktbo kan ta opp enkeltmedlemmar eller lokallag. Eksisterande alternative buprosjekt kan mellom anna bruke organisasjonen som hjelp til samarbeid med kommuna, til å søkje midlar, delta eller arrangere seminar og konferansar og til å få dekkja kursavgifter og liknande.i tillegg kan ein bruke Aktbo som eit verkty, eit hjelpemiddel til å planleggje oppretting av nye bustadar. I dag har Aktbo 6 lokallag. Eitt av dei er MMIV. På Bysætra utanfor Gjøvik, busette 4 tidlegare UFB-arar frå Oslo seg på ein 550 mål stor gard i juni Bebuarane hadde bakgrunn frå boligaksjonsarbeide i Oslo, og brukte eit par år på å planleggje og realisere prosjektet. Gjennom Aktbo hadde bebuarane jobbe med ulike alternative bustadar, og eitt av prosjekta, MMIV, var ein økologisk gard, fortel Bosse Petterson, ein av bebuarane. Prosjektet har vakse fram i løpet av dei åra Aktbo har eksistert, og ei rekkje av Aktbos medlemmar har delteke i planleggjinga. Ettersom ideen utvikla seg, auka behovet for å realisere prosjektet. Aktbo gjorde dette mogleg gjennom å støtte prosjektet på ulike vis. Kunnskap og pengar behøvdes for å få MMIV realisert, og Aktbo hadde det som behøvdes. MMIV-folket hadde vilja, og Aktbo hadde kunnskapen og midlane. Gjennom å støtte MMIV, opna det seg moglegheiter, og då Bysætra vart eit alternativ, fantest det som behøvdes for å skape den økologiske garden som låg i linje med våre tankar og behov. Idag er det fem bebuarar på garden, og ikkje plass til fleire i hovedhuset. Ulike idear om korleis garden skal kunne romme fleire bebuarar diskuterast. Brakker, byggjing av halmhus eller tømmerhus er nokon av ideane. Bebuarane lærer om økologisk gardsdrift frå nabogarden, og MMIV satsar på å komme igang med å dyrke jorda i løpet av Bysætra har hatt besøk i form av kombinerte arbeids- og rekreasjonsopphald, og ein av visjonane er at det skal vere mogleg for folk som er interesserte å komme til garden i kortare og lengre periodar for å jobbe og bu på garden. Aktbo ynskjer fleire aktive medlemmar som vil jobbe for oppretting av ressurssparande bustadar. Rent nytt år, er Oslo kommune sitt nyttårsforsett for La oss vone at kommuna forstår nødvendigheita av å satse på andre tiltak enn nulltoleranse mot graffitti og forbod mot plakatoppheng for å gjere hovedstaden reinare. 8

9 9

10 Hvordan og hvorfor okkupere hus til boligformål Hvorfor: -For å motvirke at offentlig eiendom blir ytterligere privatisert -For å bevare hus og forhindre forfall -For å eksponere eiendomsspekulanter -For å skaffe folk utenfor det pengesterke boligmarkedet tak over hodet -For å vise at det finnes organisert motstand i samfunnet mot å la brukbare hus stå tomme -For å eksponere myndighetenes egentlige funksjon; å beskytte den private eiendomsretten -For å skape kollektive og brukerstyrte aktivistsentra og møtesteder hvor alle er like betydningsfulle -For å teste ut anarki i praksis og bli kjent med egne grenser -For å forsvare bruksrett framfor eiendomsrett HUSOKKUPASJON ER SIVIL ULYDIGHET MOT EIENDOMSRETTEN OG BIDRAR TIL Å SENKE MARKEDSVERDIEN OG PRESSET PÅ BO- LIGMARKEDET. I PRAKSIS ER DERFOR HUSOKKUPASON SOLIDA- RITET MED DE SVAKESTE PÅ FLERE NIVÅER. Hvordan: Den stille varianten Finn tomt hus, finn ut av eierforhold hos PBE. Finn ut om det finnes planer for huset (salg, riving etc.). Så er det bare å flytte inn hvis man bare leter etter et midlertidig tak over hodet. Dette kalles snik-okkupasjon. 10

11 Man bor i huset/leiligheten til man blir oppdaget. Eller til man trives så godt at man ønsker å kontakte eieren for å inngå leieavtale, f.eks. mot å gjenyte oppussing. Eks. RATKESGATE (m/ inngang fra loftet). Den organiserte varianten Finn tomt hus, finn ut av eierforhold og plantegninger hos PBE. Finn ut om det finnes planer for huset (salg, riving etc.). Ligger det søknader inne om omregulering eller riving så betyr det likevel ikke at huset IKKE kan okkuperes med hell. Men det krever god planlegging i forveien. Det tryggeste er å finne et par hus å ha i back-up i tilfelle brann, oversvømmelse, uholdbare sanitære forhold, sopp- og råteskader, fraksjonering innad i den opprinnelige gruppen o.l. Lag et forråd av vanndunker, pulverapparater, frysetørka mat, sambandsutstyr, verktøy, tegneserier, bøker, kjeks, musikkanlegg med radio, politiradio, godteri, piratflagg, bannerstoff, maling, sjablonger, kanskje EN kasse med øl, festemidler, materialer, bestikk, madrasser, hauger med kaffe, dopfrie folk, penner, tusjer, skrivepapir, møtebøker, vaktlister, kinaputter, speil, kikkerter, dasspapir, rørleggere, tømrere, elektrikere, brettspill, kortstokker, vannkokere, tau, to typer teip (gaffa og vanlig), førstehjelpsutstyr, brannvarslere, batterier, oppvaskkoster, Pia Zawakoster, svabere, søplesekker, kluter, lamper, lyskastere, termoser, slagvåpen, lomme- eller hode-lykter, batterier, osv. osv. 11

12 Lag en mediastrategi og definer et charter av formål med okkupasjonen. Det kan være lurt å ha en kortfattet pressemelding klar for utsendelse til tidspunktet når det okkuperte huset er inntatt og sikret. Det viktigste er å pirre nysgjerrigheten til journalistene og å la dem tro at de kan være med å skape en ny innfallsvinkel som kommer til å selge. Å gi dem ufortjent ros kan være et virkemiddel på tomannshånd. Utarbeid en presseliste, gjerne med direktenummer til enkelte journalister. Husk alltid på at pressa er en svikefull venn som har solgt alle fire bestemødre på anbud og som gjerne ville ha gjort det igjen om kloning var tillatt her i landet. Det kan også være hensiktsmessig å lage en mobiliseringsliste for sympatisører til bruk ved politiutkastelse. En tradisjonell mobiliseringsliste av papir kan være kronglete og treig å bruke og det er alltid en mulighet for at den kan havne i feil hender. Hos politi og i verste fall nazister og telefonintervjuere. Dette bør man alltid tenke på ved all informasjonsinnhenting. Enkelte mobilleverandører har for sine abonnenter et tilbud om masseutsendelse av sms (HELT OPP TIL TO HUNDRE ABONNENTER) og ved å sende et selvbestemt kodeord til tjeneren kan man da når noe er på ferde, nå ut med det samme budskapet til veldig mange. Et par vennligsinnede politikere kan også være greit å ha for hånden ved mobilisering, men husk på at desto større partiet er, desto mer vinglete og upålitelige blir de. Det er dessuten kjempeviktig at alle som deltar i planleggingsfasen på forhånd er inneforstått med hvem som skal bo på huset. Sørg for 12

13 opptaksmuligheter under visse kriterier av nye kollektivmedlemmer når huset endelig er okkupert Skal man barrikadere det planlagte okkupasjonsobjektet, så skal man alltid tenke barrikade-løsninger som vil vinne TID ved en politirydning. Både for de som er inne i huset og fordi man evt. vil mobilisere sympatisører, presse, dokumentører og denslags. Å forsvare huset direkte mot politiets rydningsforsøk frarådes, ettersom man historisk sjelden kan vinne over dem i militær styrke. En god løsning på et verneverdig og ærverdig hus er å lage en såkalt BOKS. Det vil si et, eller flere, forsterkede innvendige rom med stemplingsmuligheter for 2 4 og bygningsplater. Da er det bestandig matnyttig å ha forståelige prinsipptegninger som funker under arbeidspress. Det er uansett av kritisk betydning å ha velfungerende verktøy under utførelsen. En passiv motstandsstrategi er at alle i huset planlegger og følger opp å gjemme seg individuelt når politiet entrer huset, for deretter å la seg bære livløse ut. En kombinasjon av passiv og konstruktiv motstand har vist seg å være optimalt ved rydningsforsøk. En husokkupasjon er som en krigssituasjon og man bør alltid være på nattevakt inntil man har oppnådd en avklart juridisk status til gavns for innbyggerne på huset. Organiser nattevakter med to og to i tre timers bolker. Både for brannsikkerhet og for å låse folk inn og ut bør nattevaktene gå nogenlunde faste runder med sambandsutstyr. Hva gjelder politiet, så pleier de vanligvis å komme om mårran, men de har jo som de fleste bekjent ubetimelig døgnservice og liker dessverre å overraske. Eddie Rørvig 13

14 MMIV Bysätra Gård ligger cirka 12 mil norr om oslo, rätt utanför Gjövik. Vintern 2005/2006 startade Lokalaget MMIV sitt bo- och arbetskollektiv där, med att leie gården av Erik Evenrud, leder för Biodynamiska föreningen i Norge. I samarbete med honom och i henhold till MMIV s vedtekter är planen att under de följande fyra åren odla ekologiskt/biodynamiskt till eget bruk och i mindre skala till det lokala nätverket kring Aktbo i Oslo. Intentionen är även att i framtiden när vi fått bygga ut boningshuset eller ev. byggt fler hus, fungera som rekreaktionsplats för människor i nätverket som behöver ladda upp sig eller ladda ner sig komma vekk från byen och ta del i arbetet på gården eller i skogen som hör till, för kortare eller längre perioder. Per dags dato är vi fyra vuxna och ett barn. Nu närmast väntar våren med såning av grödor och bearbetning av jordene. Till sommaren väntas flera dugnader då vedförråd ska fyllas, fasadarbeten utföras och eventuellt tillbygge av halmhus sättas i verk. Den glädjen som följer av vissheten om att verka i en helhet, både socialt och i arbetet stärker oss som människor. Särskilt nu i vår tid som domineras av näringslivets makt, där arbetet ställs helt i näringslivets tjänst och näringen i sin tur styrs av marknaden där den starkastes rätt regerar. Ingen lämmnas någon mognads-ro längre, pressen utifrån att passa in, att prestera, börjar i allt tidigare ålder. Därför skapar många av oss ett 14

15 skyddande hölje. Järn härdas för att bli starkt, men blir då samtidigt också sprött. Detta hölje gör vissa av oss förhårdade för att skydda oss och till att hjälpa oss klara av kraven i vår vardag. Andra spricker, känner avsaknaden av denna meningsfullhet. Prövar kanske å fylla denna tomhet med ett behov av flyckt i t.ex. droger eller framför TV n. Vad händer om människan istället försöker hålla sin mjukhet vid liv? Det är vad vi säkert skulle må bäst av, men det kan vara tufft när du upplever att du står ensam, eller utan ett samanhang och i en tid när medier och marknad hyllar en frihet på människans bekostnad. För oss är detta helhetstänkande att leva,bo, och arbeta tillsammans någonting vi efterlyser, som vi ser som en möjlighet till att motverka denna uppsplittrade vardag, som i dag är flertalets verklighet. Där du lever i lyxen att bo för dig själv och arbeta för någon annan. Där tiden inte räcker till för de gamla, för barnen, skapandet, den sociala samvaron och andra livskvalitéer som fyller livet med innehåll, som fyller det med känslan av meningfullhet. Vi prövar på vår gård Bysätra uppe på Gjövik, med vårat bo- och arbetskollektiv MMIV, vara ett alternativ till denna moderna livsstil, där t.ex. begrepp som familj får chans att omprövas. Där vi tillsammans med andra vill förändra och synliggöra konsekvenserna och det pris vi får betala av denna moderna livsstil och tidsålder. 15

16 Inte bara klimatet och den psykiska hälsan har blivit sämre. Allt fler sociala skillnader uppstår, och utan dom gamla nätverken (som vi i våra nordiska länder för länge sen började avskaffa i jakten på våra självständiga drömmar) så har vi bara Staten att falla tillbaks på när vi faller. Här ges istället en möjlighet att bygga upp nya nätverk att ta hjälp ifrån, samanhanget finns i det ekologiska gårdsbruket som ger mening åt arbetet. Ett levande socialt klimat och känslan av att verka i en helhet inspirerar till aktivitet och idéer. Där förhållandet mellan samhället och det jag som medborgare kan bidra med lyfts fram. Nu är det upp till oss att fylla detta med liv. Samarbetet med Aktbo (som är MMIV s Moder vart initiativet sprungit utifrån), står som en väsentlig knutpunkt som ligger till grund för uppbyggandet, och till att tillvarata dessa erfarenheter som processerna ger, att ta tillvara på den kompetens som uppstår och förvalta den vidare. Det är inte pengakapitalen som förändrar världen, utan kapital i form av idèer. Därför är det så viktigt att vårda det männskliga. Avslutningsvis ett citat: Socialitet och ansvarsmedvetenhet kan inte läras utifrån, det är egenskaper som måste växa fram innifrån. Det kan ske därsom människan får anledning till att utveckla sina inneboende förmågor, och på så vis fostras till fria människor. Jessica Wiklund,

17 Pepperkakehus 150 kg farin 250 kg sirup 1000 ts ingefær 3000 ts kanel 750 ts malt nellik 150 kg smør 1000 egg 2000 ts natron 600 kg hvetemel Putt sukker, sirup og krydderier i en stor sementblander. Ha i natron og rør til det hele er som skum. Smelt smør og bland det i det øvrige. Tilsett eggene forsiktig, og når deigen er avkjølt tilsettes melet litt etter litt. La gjerne deigen stå kaldt til neste dag. Mønster må lages på forhånd. Kjevl ut deigen jevnt til ca 3 cm tykkelse. Legg mønsteret på deigen og skjær ut med skarp kniv. Stekes ved ca 200ºC i ca 8 min. La delene bli helt kalde på platen. Lag lim ved å smelte ca 250 l sukker i en enorm stekepanne. Dypp de enkelte delene i det smeltede sukkeret og hold dem sammen til sukkeret er stivnet. Tegn på vinduer og dører med glasur laget av melis og eggehvite. Flytt huset til et relativt øde sted og flytt inn sammen med dine venner og alle de du kjenner. (Lag husregler!) 17

18 Ovelevelsesjakke på Norsk Form OVERLEVELSESKUNST - quite fucked up Ryktene om en overlevelsesjakke for hjemløse har nådd oss og vi piler av sted. På veien passerer vi en 20 m lang kø utenfor Blåkors der det er matutdeling på gang. Foran trappa på kulturkirken ligger en mann i fosterstilling og sover. Det ser kaldt ut. Han kunne ha bruk for en overlevelsesjakke, tenker vi. Hjelpen er nær, tenker vi. KARAKTER (1-10) Funksjonalitet: 2- Komfort: 3+ Holdbarhet: 3- Brannsikkerhet: 1- Materialvalg: 2+ Fargevalg: 3+ Snitt: 4- Utforming totalt: 3- Brukervennlighet: 2- Kvalitetsinntrykk: 3+ Totalkarakter: 2 Pris: kr Importør: Norsk Form Hette. Uklart budskap. Stygg. Norsk Form ligger som et glassmonter på en pidestall i omgivelser media har stemplet som skummelt og som angivelig befolkes av taggere, husokkupanter, pushere, alkiser, junkiser og andre som truer de pene i en pen by. Men har man først kommet seg i sikkerhet og gjennom dørene på Norsk Form, kikker to lunchtyggende berter med designbevisste blikk opp bak en skuddsikker skranke med telys. Lengre inne i lokalet finner vi nok en skranke med nok en berte av samme kaliber. Overlevelsesjakke? spør vi, og hun svarer med tittelen på utstillingen i innstudert oxfordenglish: So fucked up, og peker oss videre inn til høyre. Og der henger vidunderet. Jakken er signert av den svenske designeren Jan Borchies. Den er utformet som en slags parkas i de karakteristiske svenske flaggfargene knallblå bevernylon, med sitrongule effekter og sitrongult plysjfor. Den er påmontert en håndfull funksjonelle effekter: 18

19 En sprøytelomme, en injeksjonsklaff og en årestrammer, en vinkartongkran og en innbruddsverktøylomme. Vi blir indignerte. Jakka ser ut til å være en designvariant av den klassiske stigmatiseringen av hjemløse som alkoholiserte, narkomane innbruddstyver. Og på jakkeryggen finner vi et femsifret nummer som lett assosieres til numre på fangedrakter i amerikanske filmer. Vi blir enda mer indignerte. Men her tipper det også over. Dette er for drøyt. Designeren kan ikke ha gjort dette uten ironi. Gjør han narr av uteliggeres levesett eller av våre fordommer mot dem? Av akutt behov for klarhet begynner vi febrilsk å bla i en brosjyre der følgende forklaring er å finne: Ideen til jakken startet med et ubehag i ham selv. Han likte ikke det han så. Hvordan kunne disse menneskene som hadde mistet alt, barn, familie, til og med hjemmet sitt, være så provoserende for meg? Jeg gjorde en indre reise i meg selv og kom frem til at jeg ble provosert fordi de viser hvor jeg hadde havnet hvis jeg hadde mistet alt. De speiler svakheten i meg som menneske. Og slikt vil man ikke bli minnet om klokken åtte om morgenen på vei til mitt perfekte arbeid i mitt perfekte liv. Fortsatt er vi usikre på om designeren har laget jakka for å radikalisere seg oppover karrierestigen under merkelappen Konseptdesign, som skal være en ny, debattskapende, samfunnskritisk designtendens. Muligens skyldes dette agget til utstillingsstedet eller snevet av ureflektert arroganse i Borchies utsagn. Men hvis vi legger godviljen til, må vi innrømme at det tross alt er prisverdig at Borchies vier de hjemløse en tanke. Og at han påminner den designinteresserte utstillingsbesøker om at de finnes. H&P 19

20 HUSLY et kunst- og forskningsprosjekt Husly har gjennom en søknadsprosess blitt utvalgt for å gjennomføres under Generator, et større kunstprosjekt sommeren 2007 i Trondheim. Generator setter fokus på kunst i det offentlig rom generelt, og forholdet mellom kunst og samfunn spesielt. Husly skal bli en standardisert bolig, en godkjent oppskrift til et minimalistisk hus. Vi skal jobbe for å få det godkjent av byråkratiet. Den godkjente byggeplanen vil legges ut på internett, og skal kunne benyttes av alle som ønsker å sette opp et hus etter denne modellen. Et av hovedprinsippene i byggeprosessen er å prøve ut og å få godkjent europaller som byggestein for små hus. Pallene er mer tilgjengelig i en by, framfor halm som må fraktes inn til byen. Vi ønsker å bygge et hus der alt materiale er tilgjengelig innen bygrensen. Prosessen vil bli en synliggjøring av minimal resursbruk for maksimal utvinning. 20

21 Husly bygges fullstendig etter økologiske prinsipper når det gjelder materialbruk og utforming. Utseende på huset vil bli bestemt ut fra disse prinsippene. Veggene er superisolert og diffusjonsåpne. Strøm vil genereres av alternative energikilder, oppvarmingen av huset skjer ved hjelp av en høyeffektiv vedovn og huset skal ha et komposttoalett. Huset skal bygges mest mulig av gjenbruksmaterialer som finnes i byrommet, og vi vil utforske om alternative materialer fungerer like godt som de tradisjonelle, og som vil gjøre huset rimeligere. I september skal Husly flyttes til det økologiske forsøksområdet Svartlamon, hvor det blir med på å utvide mangfoldet av økologiske forsøksprosjekt i bydelen. 21

22 Huset legger rammer for et levesett som setter fokus på basale behov, og åpner for en bevisstgjøring av økologi. Målet med prosjektet er å lage en modell som kan benyttes i de områder disse byggelementene er tilgjengelige, og inspirere der de ikke er det. solcellepanel og vindmølle på taket hems arbeidsrom oppholdsrom grunnmuren settes sammen av gamle bildekk som fylles med en masse som drenerer fuktighet grunnflate ca. 30 m2 Boligen er et innspill i samfunnet, hvor utviklingen av markedet setter standarden. Jan de Gier og Vigdis Haugtrø Trondheim, januar

23 23

24 DET ER IKKE HUS I HVER BUSK EN MORALISERENDE FOTONOVELLE 24

25 25

26 26

27 27

28 Skarpe Kanter Beboerforening Hausmannsgate 42 Skarpe Kanter har vore lokallag i Aktbo sidan hausten Beboerforeninga held til i Hausmannsgate 42, som er del av Hausmannskvartalet. Etter at huset hadde stått tomt i ei årrekkje, vart det okkupert av boligaksjonistar sommaren Sidan har huset vore bebudd. I dag husar Hausmannsgate 42 rundt 20 bebuarar. Foreninga samarbeidar for tida med Oslo kommune for å utarbeide husleigekontraker. Samstundes samarbeidar bebuarane med naboane på Vestbredden om planleggjinga av hage i ein felles bakgård. Påsan 28

29 29

30 30

31 Ormsundsvegen Byøkologiske Buforening Ormsundsvegen 14 er ein eldre trevilla i kommunal eige. Huset hadde stått tomt eit år då det vart okkupert i mai Bebuarane stifta OBB, og 9 månadar etter at dei vart kasta ut av huset, fekk dei fleirtal i bystyret for at det skal startast eit byøkologisk bustadsprosjekt der. Målet er at huset skal pussast om med økologiske og miljøvenlege metodar, i samarbeid med Gaia-arkitektene. Etter bystyrevedtaket har byrådet vore lite villige til å setje i gang prosjektet, og huset står framleis tomt i påvente av at byråkratiet skal gå sin gang. Interessert? ormsundsvegen@gmail.com 31

32 32

33 Vestbredden Hausmannsgate 40, H40, Vestbredden, Bo- og Arbeidskollektivet Vestbredden - et hus med med mange navn -ble okkupert i september Bu- og arbeidskollektivet Vestbredden Vel Vel er eit av Aktbos eldste lokallag. Hausmannsgate 40 har vore bebudd i snart åtte år, og husar i dag 14 bebuarar. Huset var tidlegare eigd av Statsbygg, men vart kjøpt av Oslo kommune for nokre år sidan. Bebuarane er i dialog med kommuna om utarbeiding av husleigekontrakter. Så langt har bebuarane sjølve utført det naudsynte restaureringsarbeidet. Vestbredden er eit pilotprosjekt på korleis større alternative kollektiv kan organiserast. Bebuarane samarbeider no med naboane i Hausmannskvartalet om å byggje ein stor, felles bakgårdshage. Samstundes er det stadig nye renovasjonsprosjekt på gang. 33

34 Brakkebygrenda Brakkebygrenda i Gamlebyen er et lite bofellesskap bygd på byøkologiske og energibesparende prinsipper. Et pressa boligmarked har resultert i at grenda vår har eksistert i sju år allerede. Før dette var det ca 170 år gamle, halveis nedbrente huset overlatt til forfall etter to mistenkelige branner i Brannene førte til at eieren ble etterforsket for forsikringssvindel. Etterforskningen ble avsluttet da eieren reiste til Kina, hvor hun har oppholdt seg siden. Eiendommen har to ganger vært lagt ut for tvangssalg og hver gang har eieren kjøpt opp eiendommen på nytt. Plassen har tidligere vært fredet, men Byantikvaren har seinere endret eiendommens status slik at det nå av arkeologiske grunner ikke kan graves dypere enn en halv meter. Dette betyr at hvis huset rives, må det bygges opp på den opprinnelige grunnmuren. Byantikvaren krever videre at bygningen skal anvendes til sosiale og allmenne formål. Dette er nettopp hva vi forsøker å gjennomføre med vår virksomhet. Med begrensa midler har beboerne vedlikeholdt og gitt plassen liv. Det synes vi plassen fortjener. Innbyggertallet er på et gjennomsnitt på 10 folk + hunder og katter. Boenhetene består av campingvogner, brakker, trehus og bobiler. Vi har felleskjøkken og stue, mørkerom og scene brukt til filming. Målet med okkupasjonen er å skape alternative boplasser hvor vi utnytter potensialet til å leve så økologisk som mulig i bymiljøet, med et lavt strøm- og vannforbruk. Framtidige planer omfatter gratis folkekjøkken, film- og dokumentarframvisning, konserter og kurs i økologisk livsstil. Gjenbrukslager med evt. gjenbrukssjappe er også under utvikling. Som så mange andre steder i Gamlebyen foregår det nå store utbygginger på alle kanter. Dette gjør at forholdet til vår grunneier blir ytterligere tilspissa. Men strategier blir lagt og vi drar ikke frivillig. La Gamlebyen få beholde sitt mangfold og støtt Brakkebygrenda! 34

35 Husokkupant søkes Bedrift: Vitar Stillingstype: Heltid Arbeidssted: Oslo Søknadsfrist: Snarest Antall stillinger: 20 det sømmer seg Bransjer: Eiendom OM STILLINGEN VITAR søker husokkupant til vår virksomhet i Oslo. For å styrke teamet søker vi aktivist med lokal forankring! Arbeidsoppgaver: Hovedoppgaven er okkupasjon av boliger. Du vil arbeide mye med å få inn oppdrag på selvstendig basis og sammen med dine kolleger. Du vil ha utstrakt kontakt med så vel eiere som utkastere og politi. Aksjoner og oppgaver som følger med et oppdrag innebærer at stillingsinnehaver må påberegne jobbing utover normal arbeidstid. Kvalifikasjoner: Du må først og fremst være en dyktig aktivist og vi forventer at du kan vise til gode resultater. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Egenskaper: Initiativrik og målbevist Selvstendig og ambisiøs Nøyaktig og med god orden Full av godt humør og stå-på-vilje Offensiv og engasjert Ydmyk Vil DU være med på vinnerlaget? Aktuelle kandidater har erfaring innen: Aksjonsvirksomhet Aktuelle kandidater har erfaringsnivå: Annet (se stillingsbeskrivelsen) SØKNADSINFO Søknad sendes: VITAR v/aktbo. Hausmannsgate Oslo Tlf: Fax: aktbopost(ætt)gmail.com 35

36 ET AKTBOPROSJEKT Begrepet Xafad (uttales hafad) er somalisk og betyr både hjem, nærområde og forstad. Målet med nettstedet er å hjelpe innvandrere, bostedsløse og andre trengende som sliter i boligmarkedet til å skaffe seg egen bolig gjennom økt kunnskap om boligmarkedet. Rage Hussein sitter i Aktbos styre og er prosjektets leder. Han har tidligere arbeidet for Leieboerforeningen hvor han holdt kurs for nyankomne innvandrere, hovedsakelig i Oslo, men også i flere kommuner i Norge. Gjennom dette arbeidet innså han behovet for en slik nettsted. Nettstedet er fortsatt under oppbygging. Har du lyst til å være med teamet som skal utvikle Xafad.no, og er du interessert i boligmarkedet, ta gjerne kontakt med Rage. Rage Hussein rage@xafad.no Oslo,

37 37

38 38