Tilskot til skjøtsel av kystlynghei Landbruk og Miljø

Transkript

1 Tilskot til skjøtsel av kystlynghei Landbruk og Miljø Det er nå om lag da kystlynghei under organisert skjøtsel etter skjøtselsplan på ulike tilskotsordningar i Rogaland. Det er etter kvart viktigare å sikra god kvalitet på skjøtselen enn å utvida arealet. Me håpar likevel at det blir tilstrekkelege budsjettmidlar til at brukarar som har areal som kvalifiserer og ynskjer å vera med på denne kombinasjonen av berekraftig matproduksjon og skjøtsel av kulturlandskapet kan få nyta godt av tilskotsordningane. Alle tilskotsordningane har atterhald om tilgang på budsjettmidlar. Opplysningane gjeld for 2017 der ikkje anna er sagt. Regionalt miljøprogram (RMP) Tilskotet er omtalt under Biologisk mangfald I RMP rundskrivet. Det er krav om at arealet er kartlagt som kystlynghei (D07) i Naturbasen med verdi Svært viktig (A) eller viktig(b), at det er utarbeidd skjøtselsplan og at skjøtselen skjer i samsvar med denne. Det vil normalt seia gjødslingsfri, ikkje for hard beiting med lang beitesesong, og brenning, men ikkje for ofte. Sidan heiane i Rogaland er sterkt utsette for nitrogennedfall gjennom tørr og våtavsetningar og gjennom nedbøren, er det ein fare for at heiane går over til «grasheiar» dominerte av bjønnskjegg og finnskjegg ved hard beiting og brenning, dette gir dårlegare beite både sommar og vinter. Av same grunn blir mange av fuktheiane dominerte av det store graset blåtopp, den beste måten å hindra dette er at storfe (ungdyr/ammekyr) er med i beitinga. Ein legg vanlegvis til grunn at vanleg vedlikehaldsbrenning i samsvar med skjøtselsplanen blir dekka av dette arealtilskotet i RMP. Eit hovudkriterium for verdisetjinga (A/B) er at området er velskjøtta. Eit område prega av tilgroing og forfall kan få høgare verdi ved ny kartlegging etter nokre år med god skjøtsel. Kode Verdifull kystlynghei (B verdi) Kode Særleg verdifull kystlynghei (A verdi) Førebels sats: 40 kr /da Førebels sats: 60 kr/da Maksimalt tilskot per føretak er kr. Det er ein liknande tilskotsordning for ugjødsla beiting og skjøtsel av Naturbeitemark (A verdi) og Hagemark (A eller B verdi ) sjå under «Beite av biologisk verdifulle areal «i RMP rundskrivet: Kode Beite av biologisk verdifulle areal 50 kr /da Maksimalt tilskot per føretak er kr. Brukarar som tilfredsstiller krav til produksjonstilskot, kan søka elektronisk på og teikna inn aktuelt areal på elektronisk kart her før 15. oktober. Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Brukarar kan søka kommunen om tilskot over denne ordninga for større investeringar og eingongstiltak. Det kan og gjevast tilskot til kartlegging dersom denne har som klart mål å koma i gang med skjøtsel. Kommunane skal laga eit strategidokument for SMIL ordninga som slår fast kva

2 tiltak kommunen vil prioritera. Ordninga blir derfor praktisert noko ulikt i dei ulike kommunane. Gjerding og større omfang av rydding /restaurering av gamle kulturmarkstypar er døme på slike tiltak. Lyngbrenning kan/bør vera del av slik restaurering dersom heia er prega av tilgroing og gammal lyng. Kvar kommune får tildelt ei ramme frå Fylkesmannen, m.a. ut frå om prioriteringane til kommunen samsvarar med dei sentrale måla for ordninga. Tiltak for kulturlandskap og naturmangfald som nemnt her er i samsvar med desse måla. Tilskot frå Miljødirektoratet til trua naturtypar Tilskot til naturforvaltningstiltak i 2018 går fram av Rundskriv T 1/17, Tilskot til naturforvaltningstiltak. Kystlynghei er ein sterkt trua naturtype som dessutan har ein eigen status etter naturmangfaldlova som Utvald naturtype. Det kan derfor søkast om tilskot til alle tiltak for å ta vare på kystlynghei eller andre trua naturtypar. Søknadsfristen på Elektrionisk søknadssenter (ESS) er Fylkesmannen får tildelt ei ramme, og fordeler denne til søkarane, normalt før Det er laga ein eigen handlingplan for kystlynghei. Fylkesmannen nyttar denne tilskotsordninga til å stimulera til skjøtsel innanfor 4 større, særleg prioriterte område i denne handlingsplanen som er omtalt i notatet under. Me tilbyr her opp til 100 kr pr da nyttbart beite (sjå under) RMP medrekna. For areal utover RMP taket på pr føretak reknar me berre skilnaden mellom 100 kr og RMPsatsen, det vil seia 40 kr. Brukarar kan og søka på denne ordninga til tiltak for kystlynghei utanom dei 4 utvalde områda, men desse blir oftast lågare prioritert. I nemnte rundskriv kan også fylgjande tilskotsordningar vera aktuelle for å ta vare på kystlynghei: Tilskot til tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket Tilskot til tiltak i prioriterte kulturlandskapsområde Tilskot til tiltak for ville pollinerande insekt Tilskot til tiltak mot framande, skadelege organismar (Kap post 76) Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Kontaktar: Landbruksavdelinga: Monica Dahlmo, fmromda@fylkesmannen.no, Nono Dimby, fmroara@fylkesmannen.no, Kontaktar, Miljøvernavdelinga: Audun Steinnes, fmrosas@fylkesmannen.no, Einar Heegaard, fmroehe@fylkesmannen.no Erik Steen Larsen, fmroesl@fylkesmannen.no,

3 Handlingsplan for kystlynghei i Rogaland utvalde område Rogaland er med klar margin det fylket som har registrert mest kystlynghei, denne er i høg grad svært viktig(a). Det er samstundes det største husdyrfylket der ein vesentleg del av husdyra kan nytta slikt utmarksbeite. Kystlyngheiane er sterkt trua av vindkraftutbygging, oppgjødsling, oppdyrking, nitrogennedfall og tilgroing, og er vedteken som utvald naturtype etter naturmangfaldlova. Aktiv skjøtsel (beiting og brenning) er avgjerande for å stoppa tilgroing, men truleg og eigna til å dempa negative verknader av nitrogennedfallet. Det hastar derfor med å koma ut med å stimulera og motivera til å ta vare på, bruka og skjøtta desse heiane. Fylkesmannen har i samråd med skjøtselsgruppa for kulturlandskap i fylket vald ut 4 større kystlyngheiområde som ein vil prioritera i handlingsplanen for kystlynghei i Rogaland. Ein har lagt stor vekt både på reint naturfaglege kriterium som verdi for trua artar som klokkesøte (sårbar) og hubro(sterkt trua). Det er også lagt vekt på utsiktene til å ta vare på større område og kvar det er størst behov for aktiv stimulering for å koma i gang med omfattande skjøtsel. Nr 1 og 3 er framheva i det nasjonale faggrunnlaget for Handlingsplan for kystlynghei (HPK) utarbeidd av Lyngheisenteret og Universitetet i Bergen. 1. Sør Karmøy Omfattar områda i Naturbase sør for Blikshavn (Blikshavn Hovdastad Dale Tjøstheim), sør for Burmavegen vest for dette (Natterhuksmyr Ytre Holmavatn) og rundt Mjåvatn og Reiarsvatn (Sør Stokke Blikshavn Mjåvatn). Det første området er peika ut som referanseområde i faggrunnlaget for HPK, omtalt som Blikshavn/Dale Området nord for Burmavegen og vest for Stiklene er i hovudsak og ope, ugjødsla og klausulert som drikkevatn, men noko tilgrodd med einer og buskfuru. Det er nå kartlagt som «Stolvarden Rossafjellet Stiklevarden», men arealet er ikkje med i denne omgangen. Store, lågtliggande, lausmasserike heiareal med uvanleg stort innslag av tørrheiar, purpurlyngheiar, ofte utrerike, og myr, frå fattig til ekstremrik. Innslaget av raudlisteartar er og uvanleg stort, med purpurlyng, solblom ( sårbar), bustsevaks og dverglin (begge sterkt trua). Særleg viktig område for hubro (sterkt trua), siste området med orrfugl på Karmøy. Serpentinberg fører til spesielle vegetasjonstypar, m.a. sig dominerte av brunskjene (sårbar). Det meste av området er etter kvart i aktiv bruk med lyngbrenning og beiting med sau og storfe. Delar er framleis ute av bruk, særleg i nord. 2. Ognaheia (nord og sør) Søre del av det største kartlagte kystlyngheiområdet i landet, omtalt som Lakssvelafjellet Ognadalen Hellvik i Naturbasen. Faggrunnlag HPK vurderer det som aktuelt å velja ut delar av dette store området som referanseområde. Det er gitt konsesjon til vindkraftutbygging i 25 km2 sentralt i området slik at det blir delt i to om utbygginga blir gjennomført. Ognaheia utgjer store lågtliggande areal med anortositt berggrunn og utlauparar ut mot kysten og Jærstrendene. Fuktheiar dominerer, dels tidlegare utslåttar med mykje blåtopp. Viktig område for klokkesøte (sårbar) og hubro (sterkt trua). I sørhellingar finst nokre stader vindsliten eikeskog, både rik (Smøråsen) og gammal (Raballia naturreservat). Delar av området er beita med sau og ungdyr, andre og

4 delar er for lite beita. Den korte avstanden til dei viktige sanddyneområda i Ogna Brusandområdet og våtmark i Bjårvatnet kan gjera området særleg verdifullt for mange artar. 3. Søre Eigerøy Referanseområde i faggrunnlaget HPK. Typisk anortositthei der anortosittplanet nærmar seg havflata slik at kysten ikkje er bratt. Dominert av fukthei med klokkesøte (sårbar), men også med fattigmyr og tørr røsslynghei. Bustsmyle (sårbar) ved tjørn. Offentleg friluftsområde i søraust, elles ein del hytter med veg. Det meste er velskjøtta med utegangarsau, kvit sau og storfe. 4. Sokndal sør Typisk anortositthei sør for Jøssingfjord mellom RV44 og sjøen. Omfattar «Regsheia Sandheia ved Stora Mjelkevatnet» og «Malbergsheia». Anortosittplanet ligg på rundt 200 m. slik at det blir ein bratt, urørt kyst mot ope hav. Fukthei rik på klokkesøte dominerer, medan open anortosittgrus og tørrhei med skogfiol skaper variasjon. Viktig område for hubro. Noko bjørke pionerskog og restar av gammalskog (Målsjuvet naturreservat). Solblom og den sterkt sørlege arten firtann finst i heia, kanskje i tidlegare utmarksslåtter. Nedlagde gardar, Reg og Mål, med engsamfunn, på Reg er engskjøtselen teken opp frå 2010 og det blir gjennomført forsøk med utmarksslått i fukthei. Andre område Faggrunnlaget HPK nemner Synesvarden landskapsvernområde som eit aktuelt referanseområde. Det er stor interesse for å beita her, og statusen som verneområde bør vera tilstrekkeleg for å sikra kvalitet på skjøtsel, overvaking og anna forvaltning. Det er derfor ikkje teke med handlingsplanen. Førland Sletthei landskapsvernområde som truleg er representativt for dei indre heiane i Dalane og Vest Agder, har og ein tilfredsstillande status gjennom vern, aktiv skjøtsel og ein særleg tilskotssat i RMP. Kystlyngheiane på Rennesøy har og ei god oppfylgjing og finansiering som utvald kulturlandskap i jordbruket/rmp og skjøtselsplanar med avtalar. Arealomfang. Areal og markslag frå AR5 i dei fire utvalde kystlyngheiområda, to av dei med to delområde. Teljande beiteareal er summen av open fastmark og myr. Bart fjell og ope vatn er ein vesentleg del av totalarealet i nokre område. Totalareal Open Teljande fastmark Myr beiteareal Skog Sør Karmøy sør/vest (1) Sør Karmøy Nord (1) Søre Eigerøy (3) Sokndal sør (4) Ognaheia sør (2) Ognaheia nord (2) Sum

5