Av Audun Steinnes og Torborg Berge, Fylkesmannen i Rogaland

Transkript

1 PA og UN i kulturlandskapet. Erfaringar med trua artar og naturtypar i kulturmark og kulturlandskap i Rogaland Innlegg på Fagsamling om biologisk mangfald, Oppdal, september 2013 Av Audun Steinnes og Torborg Berge, Fylkesmannen i Rogaland Det er ein lysarkpresentasjon knytt til innlegget. Nye lovverktøy som prioriterte artar (PA) og utvalde naturtypar (UN) kan bli viktige forbetringar for naturmangfald, men også eit slag i lufta om praktiseringa kjem skeivt ut. Det gjeld å finna PA/UN der verktøyet har viktige fortrinn framfor anna verktøy. Me må ikkje vera konfliktskye, men bør unngå å renna hovudet i veggen. Det er inga ulempe om PA/UN er lette å marknadsføra, men det må ikkje bli berre orkidear og sommarfuglar. Ikkje minst, eit regelverk som let seg fylgja opp og som verkar i praktisk forvaltning. Det er derfor viktig å oppsummera og utveksla erfaringar. Som landbruksfylke nr. 1 er det naturleg at Fylkesmannen i Rogaland (FMRO) legg fram våre erfaringar med PA/UN i kulturlandskapet. Er det særlege problemstillingar som gjer seg gjeldande her og som gjer PA/UN meir eller mindre aktuelt enn elles? Me har gjort eit omfattande arbeid med PA/UN i jordbrukslandskapet; frå å laga faggrunnlag og vera ansvarleg fylkesmann, til å gje innspel til andre framlegg. Nokre verdiar er her på grunn av landbruket, medan andre er her på grunn av andre økologiske faktorar, trass i landbruket. Me har valt ut svarthalespove, kystlynghei/klokkesøte, jærtistel og sanddynemark med sanddyneartar som eksempel. Me har mange spørsmål, få låste konklusjonar. Svarthalespove Er ein etter tilhøva ny hekkeart i Noreg- byrja å hekka på 60-talet. To underartar: islandica i Nordland og Troms, og nominatrasen limosa i Rogaland. Nominatrasen har vist nedgang stort sett i heile utbreiingsområdet og er lista som VU på IUCN si raudliste. Han finst på eit svært avgrensa areal i Klepp kommune eit område med svært intensivt jordbruk og store spenningar mlm. pga. verneområde og grågåsbeite. Bakkehekkande reirflyktar vanskeleg å føresei kor dei er når det skal slåast. Vedtaket om PA var for dårleg utreidd og førebudd kom skeivt ut og eskalerte konflikten o Sendt på høyring utan økologiske funksjonsområde (ØF), vedtatt med ØF o Vedtaket kom omlag ei veke før slått kort tid til å informera og førebu bønder o Ingen føringar for korleis funksjonsområda skulle vera (innhald/utforming/storleik me famla med korleis dette skulle gjerast) o Uferdig forslag til handlingsplan lagt ut på nett med uheldige formuleringar dette provoserte Avgrensing ØF: DN kravde at ØF skulle kartfestast og inn i Naturbase dette er veldig lite fleksibelt, og umogleg å følgja opp i løpet av sesongen. Ordninga er ikkje eigna på svarthalespove, kor ØF varierer innan år og mellom år, men er betre eigna for planter og artar som held seg meir i ro. Det er viktig å finna ei løysing på dette for nyte artar. 1

2 Kanskje er det leveområda som burde vore kartfesta? Kanskje hadde det vore betre med ei heilt anna ordning. Økonomi: o Då svarthalespoven vart vedtatt som PA var det ikkje avklart middel til tilskot, eller erstatning for utsett slått (finanisering, satsar, etc) - lite gjennomtenkt korleis bøndene skulle gå med på dette. Det vart mykje att og fram og lang prosess for å avklara finansiering. o I 2013 fekk ein gjort om på bruken av posten slik at bøndene kunne søka om tilskot for tilpassa drift (utsett slått). o Tiltak for svarthalespoven vart også innlemma i Regionalt miljøprogram (RMP) Lovverk: Det er i strid med naturmangfaldloven å gje erstatning dvs. at bøndene kan påropa seg vesentleg skade og dermed ha krav på dispensasjon, dersom dei søkjer om dette. o No har me ei ordning der alle søknader om tilskot er frivillige, og ingen kan påleggast å utsetja slåtten. Alle som vil ha det, kan få dispensasjon med bakgrunn av vesentleg vanskeleggjering av igangverande drift og økonomisk tap. I praksis er det frivillig å gjennomføra tiltak for svarthalespoven, eller ikkje. Ordninga liknar ordninga for åkerriksa, som ikkje er PA, og kor alle tiltak er frivillige og utløyser tilskot. Bøndene opplever det derimot ikkje slik. Dei ønskjer ikkje å driva landbruk på dispensasjon. o Lokale sosio-kulturelle tilhøve ville truleg uansett gjort prosessen særs krevjande. o I 2013 søkte alle aktuelle bønder om dispensasjon (6-7) eller tilskot (1), men kva gjer me den dagen dei eventuelt berre slår, utan å søka dispensasjon? o Intensjonen med forskrifta vert ikkje møtt, og det har vore utruleg mykje ståhei for ingenting. Framtida: o Svarthalespoven treng framleis vern og tiltak for å bli tatt vare på. Det er viktig at me ikkje gjer opp, heller ikkje for krevjande artar! o Det krev store ressursar for å halda dette systemet oppe. Fylkesmannen driv oppsøkande verksemd for å få sett i verk tiltak. Kontinuiteten i arbeidet er viktig, men me må venta at resultata ikkje kjem før om mange år (jf. 25 års erfaring frå NL). o Det er eit stort behov for tilstrekkelege juridiske og økonomiske verktøy for å gjennomføra prosjektet. Kanskje krev dette ei ending i forskrift og naturmangfaldlov. Kystlynghei og klokkesøte Det er rimeleg at andre samfunnsinteresser innrettar seg etter dei BM-/landskapsverdiane landbruket har vore med å skapa - at dei vidarefører og ikkje øydelegg desse. Dette var ein viktig premiss for at FMRO støtta kystlynghei som utvald naturtype, trass i at næringa i høg grad ønskjer å gjødsla opp og nydyrka slike areal. Men det krev og at landbruket sjølv tek ansvar for desse verdiane vidare. Vesentleg og aukande del av Regionalt miljøprogram (RMP) går til skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemark 2

3 UN-status og MD-tilskot har gjort det mogleg å nytta ein høgare arealsats for å styrka skjøtselen særleg viktige kystlyngheiområde, gjerne der det så langt har skjedd for lite, og få til skjøtsel over større, samanhengande område. Kystlynghei og naturbeitemark og RMP har blitt ein arena for samarbeid med landbruket. Viktig for fleire PA-kandidatar som klokkesøte. Fylkesmannen og DN har vore i tvil om framlegg om klokkesøte som PA. Arten er kulturavhengig med nordisk hovudutbreiing i ultrafattige anortosittheiar i Sør- Rogaland. Her greier han neppe å frø seg utan sår i torvdekket, mest realistisk frå husdyrbeite, helst storfe. Klokkesøten kan bli 25 år og er framleis ganske talrik, men kan mange stader stå på gravens rand. Handlingsplanen peikar derfor på rett kystlyngheiskjøtsel med storfebeite og brenning som det viktigaste tiltaket for arten. Det er derfor lagt særleg vekt på klokkesøte ved val av område med høg sats i Handlingsplan-kystlynghei. Eit argument mot PA er at det kan bli arbeid og politisk støy knytt til klokkesøte som står i dødsdømte leveområde som hyttefelt og pionerskog. Då heller legga kreftene inn på å utvida leveområde med framtidsretta skjøtsel. Målretting av landbruksverkemiddel for å ta vare på UN/PA er vanskeleggjort av ei nasjonal tvangstrøye for RMP. Lova slår fast at UN/PA skal leggast til grunn for offentlege tilskot. Ei løysing kunne vera å laga samlekategoriar for ulike tiltak med eit liknande tap/krav til kompensasjon for å ta vare på PA/UN, t. d. utsett slått for åkerrikse og svarthalespove. Dette som døme på den grunnleggande utfordringa med tilsynelatande begrensa semje om rollar, ansvar og effektive verkemiddel mellom landbruks- og miljøstyresmaktene. Tidlegare har FMRO og Statens landbruksforvaltning (SLF) vore samkjørte i å arbeida for betre spissing og målretting av RMP, men her dreg hestane ujamt i draget. Jærtistel Jærtistel finst berre i eit avgrensa område på Haver i søre enden av Hå kommune på Sør- Jæren. Om lag 90 % av bestanden finst på to småbruk i tidlegare slåttemark som dels har vore beita dei siste 50 åra, men som i 2010 hadde vore ute av vanleg landbruksdrift i lengre tid. Arten er med i handlingsplanen for 7 karplanteartar i Rogaland. Den lokale avdelinga av Norsk landbruksrådgiving (NLR, forsøksringen ) har laga skjøtselsplan i samsvar med denne innan Handlingsplan for slåttemark. Denne tilrår slåttemarkskjøtsel med særleg sein slått. Eigarane var ikkje interesserte i å driva med MD-tilskot, men godtok munnleg planen og at Nærbø bygdeservice vart leigd inn til arbeidet. I juni 2013 vart det sleppt på sauer som på eit par veker åt opp om lag halve den norske bestanden av jærtistel. Det har ikkje lykkast FM /kommunen å få eigarane med på å driva vidare etter skjøtselsplanen på heile enga på omlaf 5 da, men dei godtek at fylkesmannen gjerder av det viktigaste jærtistel-området på om lag 1,4 da og vidarefører slåttemarksjøtselen her. Ein må kunna seia at dei økonomiske konsekvensane innanfor ramma av LNF-formålet av PA-status for jærtistel er små, sjølv med økologisk funksjonsområde. Det er ingen menneskerett å få bygga i LNF-område eller endra status til byggeområde. Men dersom ein eigar/brukar ser for seg at førekomst av PA er eit argument mot endring frå LNF til byggeformål, t.d. hytter, vil eigaren vurdera at konsekvensane er store. Me har ikkje særleg grunn til å tru at dette er særleg aktuelt i dette tilfellet, men jærtistel har vore motsegnsgrunn i ei hyttesak i denne delen av kommunen. 3

4 Det er særlege vanskar knytte til juridisk vern av skjøtselskrevjande naturverdiar då ein normalt ikkje verken prinsipielt eller i praksis kan pålegga ein privat eigar ein bestemt aktiv skjøtsel mot sin vilje. Reglar som hindrar nedbygging og andre inngrep må kombinerast med frivillige avtalar. Dette vil gjelda både verneområde og PA-leveområde. Dette kan likevel opna for at eigar ser seg tent med at verdien blir borte og derfor stiller seg likegyldig til eller går mot at den aktuelle skjøtselen blir gjennomført. Ein kan då enda opp med at det offentlege må eiga og skjøtta eller tilby/kjøpa skjøtsel for å ta vare på verdien. I ein tilspissa konfliktsituasjon kan det krevja ekspropriasjonsheimel. Me kjenner ikkje til om NML har ekspropriasjonsheimel for økologisk funksjonsområde for PA. Der verdien blir raskt borte om skjøtselen ikkje blir gjennomført, vil det krevja at ekspropriasjonen kan gjennomførast raskt. Normalt ville me vera skeptiske til at staten eller det offentlege elles skulle driva skjøtsel av kulturavhengige naturtypar utover det me må ta oss av i sikra friluftsområde og på annan offentleg eigedom. Sjølv på slike areal prøver me i størst mogleg grad å få til avtalar med private brukarar. Når det gjeld slåttemarksskjøtselen på Haver, har det vist seg å vera heilt realistisk å kjøpa skjøtselstenester av Nærbø bygdeservice administrert av NLR. Spørsmål om statleg sikring, regulering til spesialområde naturvern, ekspropriasjonsheimel direkte etter NML, mellombels vern må etter vår vurdering avklarast om så eksklusive naturverdiar som jærtistelen skal kunna takast vare på. Det har vore nemnt som aktuelt med forbod mot intensiv sauebeiting innanfor økologisk funksjonsområde for jærtistel. Me er i tvil om korleis me kan forsvara dette og eventuelt handheva det i eit kulturlandskap der sauen har vore med i fleire tusen år. Sanddynekyst og sanddyneartar Framlegget til sanddynekyst behandlar denne naturtypen i hovudsak som kulturmark med ekstensiv beiting som hovudstrategi. Me er kritiske til dette sjølv om det historisk har mykje for seg. På Jæren har stort sett dei beita områda av naturtypen blitt øydelagt, dette skjer dels fordi vernereglane er for svake, dels fordi det krev knallhard kontroll og oppfyljing for å sikra forsiktig, ekstensiv beiting. Dei store verdiane m.a. knytt til raudlisteartar er stort sett knytt til dei ubeita områda. Desse er i høg grad nytta til friluftsliv som pressar verdiane. Dei ubeita områda er sterkt trua av invaderande artar, både framande, som sitkagran, buskfuru, jærlupin og rynkerose, men og av heimlege som takrøyr, geitrams og åkertistel. Konsentrasjonen av raudlisteartar og PA-kandidatar er svært høg. Det er/blir utarbeidd handlingsplanar/faggrunnlag for strandtorn, jærflangre, strandmurarbie, islandsgrønkurle, myrflangre, sodaurt, jærsøte og austersjøsøte. Dei to viktigaste områda med naturtypen, Jærstrendene og Listastrenden er verna. Me har derfor reist spørsmålet om det er den rette kandidaten for UN-status. UN kunne vera ein fordel for strendene på Karmøy, men vern ville her og vera betre eigna. Sidan me ikkje har oversyn over potensialet elles, er me på ingen måte skråsikre. Av artar er strandmurarbie berre kjend frå verna område, 2 av 4 lokalitetar i Jærstrendene. Jærflangre, islandsgrønkurle og jærsøte er berre kjende frå Jærstrendene. 4

5 FM er ansvarleg fylkesmann for strandmurarbie og er i sluttfasen med utarbeiding av eit høyringsframlegg. Vi er i tvil om PA-status fordi: Det er usikkert kva som truar arten. Den største populasjonen er i det mest populære friluftsområdet i Rogaland, Solastranda, medan det på Jomfruland ser ut til at friluftsliv er uheldig for arten. Handlingsplanen gjer framlegg om tiltak for å auka arealet med open sand i sanddyneområda som har blitt for tette. På Jæren kan dette utan vidare gjennomførast då dei aktuelle områda og fleire potensielle områd er verna og i offentleg eige. PA-status kunne likevel gjera det lettare å få forståing for tiltak mot friluftslivbruken om det skulle krevjast. Det er ut frå fleire raudlisteartar avgjerande å innføra ekstensiv, forsiktig beiting i sanddyneområde, m.a. for å kontrollera takrøyr i fuktige bakland. Meir kunnskap om status er eit hovudelement i handlingsplanen. Om dette vart gjennomført først, kunne det avklara behovet for PA-status betre. I det siste har presset for å tilrettelegga den smale strandstripa for intensivt friluftlliv/reiseliv reist seg att med stor styrke med vandringslei/pilgrimslei langs heile Jærkysten. Dette vil trua prinsippet om differensiert tilrettelegging som er lagt til grunn så langt, og som prøver å skjerma delar av strendene for sterk uroing og slitasje. Sjølv om vernet burde vera tilstrekkeleg for å sikra verdiane, er det ein fare for at det ikkje er slik men at alle raudlisteartane og dei trua naturtypane langs Jærstrendene treng alle verktøy og all tyngde som NML kan gje. Konklusjonar: Stoda for svarthalespove er i dag ei forskrift der FM har sagt at alle som søker om dispensasjon vil få, og ei tilskotsordning som nesten ingen søkjer. Denne stoda truar PA-regelverket. Me meiner det trengst opnare og grundigare prosessar for å velja ut kandidatar for å utarbeida handlingsplanar/faggrunnlag. Dette for å sikra at artane er veldefinerte, har tilstrekkeleg kjend status, og at PA/UN vil vera særleg eigna framfor andre verktøy. Verknadene for berørte må vera klarlagde tidlegast råd og før høyring, t.d. kriterium for avgrensing av økologisk funksjonsområde. Dette er ein føresetnad for gode prosessar. Det er avgjerande å få PA til å virka effektivt for artar som endrar leveområde og for å hindra inngrep i leveområdet. For skjøtselsavhengige PA/UN bør ein først og fremst satsa på romslege tilskot for skjøtsel etter skjøtselsplan i samsvar med frivillige avtalar, men det trengs hasteverktøy der ein har særleg lite å gå på. Juridiske og økonomiske konsekvensar i landbruksområder må klargjerast og sterkare samkjørast MD/LMD Krevjande UN/PA må ikkje unnvikast på ein måte som undergrev NML som verktøy i så måte. 5

6 6

7 Prioriterte artar og utvalde naturtypar i kulturlandskapet. Erfaringar med trua artar og naturtypar i kulturmark og kulturlandskap i Rogaland Torborg Berge og Audun Steinnes BM-samling, Oppdal,september

8 Korleis kan PA/UN slå rot i arealforvaltninga? Særlege problemstillingar i kulturlandskapet? Svarthalespove, PA som endrar leveområde Jærtistel, kulturmarksart som ikkje tåler sau Kystlynghei, delvis med klokkesøte, RMP og p82 Sanddynemark, mykje verna, mange PA-kandidatar Konklusjonar? 2

9 Svarthalespove For dårleg utreidd og førebudd som PA - høyring vs. vedtak, tidspunkt, innhald, påverknad Avgrensing økologiske funksjonsområde Økonomi finansiering, satsar Lovverk kan ikkje gje erstatning Framtida behov for vern og tiltak også for krevjande artar 3

10 Svarthalespove definisjon funksjonsområde 4

11 5

12 6

13 7

14 8

15 9

16 Jærtistel PA-status Små direkte økonomiske verknader Juridisk vern av skjøtselskrevjande naturverdiar vanskeleg Offentleg skjøtsel-/eigarskap? Ekspropriasjonsheimel? 10

17 Kystlynghei og klokkesøte Stadig meir av RMP går til skjøtsel av kystlynghei UN-tilskot- høgare arealsats til utvalde område Viktig for HP-artar som klokkesøte og hubro Kystlynghei /RMP viktig arena miljøvernlandbruk Nasjonal RMP-tvangstrøye vanskeleggjer måtretting av RMP UN-planar har så langt ikkje stoppa vindkraftverk 11

18 Klokkesøte PA? I hovudsak kulturavhengig, treng bar torv. Finst knapt i verneområde Blir 25 år, går ut utan frøforynging Viktigste tiltak i HP: God kystlyngheiskjøtsel med storfe og brenning Ganske talrik, mykje arbeid og støy om dødsdømte klokkesøtar? Godt nok sikra av UN/RMP? 12

19 Sanddynemark UN? Dei to viktigaste områda verna Nasjonalt viktige område på Karmøy treng og vern etter NML Endå sterkare press frå reiseliv/friluftsliv framover i Jærstrendene LVO- vil UN vera ei hjelp mot presset? 13

20 Handlingsplanartar i sanddynemark Strandtorn Strandmurarbie Sodaurt Purpurmarihand Myrflangre Jærflangre Islandsgrønkurle Jærsøte (Austersjøsøte) 14

21 15

22 Strandmurarbie PA? Berre kjend i verna område der tiltak bør gjerast i alle høve Usikkert kva som truar arten Trengst betre kunnskap om status argument for å venta med PA-framlegg? 16

23 Konklusjonar Svarthalespove-miljøforvaltninga pressa i hjørne Betre prosessar for å finna PA/UN-kandidatar Verknader for berørte avklara tidleg, betre prosessar PA særleg viktig der leveområde varierer over tid Skjøtselsavhengige PA/UN: Romslege tilskot, frivillige avtalar Juridiske og økonomiske verknader må avklarast betre, samkjøring MD/LMD 17

24 18