VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC

Transkript

1 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC evalueringsrapport 1 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT UTVIKLINGSENHETEN SKAP GODE DAGER

2 Rapporten er skrevet av Bjørg Th. Landmark, Utviklingsenheten Skap gode dager VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for rapporten 4 2. Skoleringsopplegget i Velferdsteknologiens ABC 6 3. Resultater av skoleringsopplegget i Velferdsteknologiens ABC Resultat Erfaringsutveksling mellom kommuner som har deltatt i velferdsteknologiens ABC (Kongsbergregionen, Øvre- og Nedre Eiker og Drammen) Anbefalinger for videre skolering i Velferdsteknologiens ABC Referanser 27 Vedlegg: Vedlegg 1: Oversikt over datoer for skoleringen Vedlegg 2: Mentors funksjon Vedlegg 3: Loggskjema Vedlegg 4: Områder for evaluering 3 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

4 C A B 1 Bakgrunn for rapporten De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i endring, og stadig flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Hvordan kan vi utnytte de mulighetene ny teknologi gir? Hva trenger ansatte av informasjon og opplæring for å kunne utnytte mulighetene fullt ut? I Norge definerer Helsedirektoratet velferdsteknologi til «Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene» (hentet fra ). I NOU 2011:11 gis det et utvidet innhold på hva som ligger i begrepet velferdsteknologi: Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon ( contentassets/5fd24706b bec e3964a/no/pdfs/nou dddpdfs.pdf) Flere prosjekter har pekt på gevinster og positive erfaringer med velferdsteknologi. Det nasjonale velferdsteknologiprosjektet har lansert to gevinstrealiseringsrapporter, og anbefaler elektroniske medisindispensere, lokaliseringsteknologi (GPS), elektroniske dørlåser (Første gevinstrealiseringsrapport, 2015), digitalt tilsyn, sykesignal i institusjon, logistikkløsninger for optimale kjøreruter i hjemmetjenesten og avstandsoppfølging av ulike kroniske sykdommer, som f.eks. KOLS-kofferten (Andre gevinstrealiseringsrapport, 2017). Disse rapportene peker på gevinster både for tjenestemottaker og for tjenesteutøvere, og kan oppsummeres som økt kvalitet på tjenestene, spart tid, og unngåtte kostnader. Drammen kommune har vært en ressurskommune i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet og har vært en foregangskommune i forhold til utprøving av lokaliseringsteknologi siden 2012 (Holthe et al. 2015). Velferdsteknologi er, og vil i fremtiden være en viktig tjeneste som helse, sosial og omsorg vil yte til innbyggerne i Drammen kommune som er i behov av nødvendig og faglig forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Velferdsteknologiske løsninger kan, hvis de anvendes rett til riktige bruker til rett tid, være et verdifullt hjelpemiddel som kan bidra til kvalitetsforbedring av tjenesten. Det er i samsvar med kommunens visjon om å skape gode dager for så vel brukere, pårørende som medarbeidere. (Behovsanalyse for helse- og omsorgsdistriktene, s. 15). I kommunens temaplan for helse sosial og omsorgstjenestene ( ) fremkommer det eksplisitt at velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet, legge til rette for sosial kontakt og aktivitet, samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie ( dokumenter/om-drammen-kommune/planer-og-retningslinjer/helse--sosial-og-omsorg/hso-plan pdf). I tillegg understreker Helse- og omsorgstjenesteloven kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid ( A VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 4

5 Med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om hva som trengs for å lykkes med å ta velferdsteknologiske løsninger i bruk, ble det besluttet å starte en skolering. En valgte å følge Velferdsteknologiens ABC som er en opplæringspakke til kommunene. Det er en virksomhetsintern og tverrfaglig opplæringspakke. Den er utviklet av Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge. Helsedirektoratet har vært oppdragsgiver og finansiert opplæringspakken ( velferdsteknologi/velferdsteknologiens-abc/) 5 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

6 C A B 2 Skoleringsopplegget i Velferdsteknologiens ABC 2.1 Generelt om ABC opplæringen I ABC opplæringen forstås velferdsteknologi som et virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester på nye måter. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Bakgrunnen for at Helsedirektoratet ønsket å fokusere på velferdsteknologi er den demografiske utviklingen som tilsier at vi blir flere eldre og færre yngre i arbeidsfør alder som kan gå inn i omsorgsyrker. Velferdsteknologi kan bidra til tryggere hverdager og økt selvstendighet for eldre og for personer med demens (NOU 11, 2011). Målet for kommunene er å inkludere velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene. Det vil medføre flere nye oppgaver og ansvar for medarbeiderne, og kreve nye samarbeidsformer mellom ulike aktører (Helsedirektoratets anbefalinger, 2014a). Denne satsningen vil også kreve kunnskap om hvordan velferdsteknologiske løsninger kan muliggjøre at eldre med kognitiv svikt/ demens fortsatt kan bo hjemme og klare seg i hverdagen. Videre er kunnskap om teknologiens funksjonalitet, robusthet og om den oppleves meningsfull for tjenestemottakeren en forutsetning for at den skal bli del av en forsvarlig tjeneste (Fagrapport om implementering av velferdsteknologi, 2012). Velferdsteknologien ABC består av fem emner som bygger på hverandre. Innenfor hvert av emnene er det definert læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. De ulike emnene henger sammen, men må ikke gjennomføres kronologisk. Det anbefales likevel at ansatte gjennomfører hele opplæringspakken ettersom emnene bygger på og utfyller hverandre. 2.2 Overordnet mål Målet for kommunene er å inkludere velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene 2.3 ABC opplegget i Drammen kommune Beslutningen om å gjennomføre ABC opplæringen, som en pilot, ble drøftet internt i Utviklingsenheten, SGD, og med fagrådgivernettverket. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende ressurspersoner: Petter Wolden, Fiona Loan Bich Le, Herdis Schultzen, Mona Jensen, Heidi Kleven, Arild Stegen (deltatt på deler av programmet) og Bjørg Th. Landmark, alle fra Drammen kommunen. I tillegg har Eli Sofie Berg fra Røyken kommune deltatt. Lier kommune var invitert og deltok i første planleggingsmøte, men trakk seg og begrunnet det med usikkerhet i forhold til målgruppe og utbytte. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 6

7 2.3.1 Mål for den enkelte deltaker Har kunnskap om velferdsteknologi generelt og om spesielle velferdsteknologiske løsninger Har kunnskap om behovskartlegging og kan foreslå, iverksette og følge opp løsninger i tråd med pasienter/brukere og pårørendes behov Tar ansvar for å veilede, undervise og følge opp teknologiske løsninger både til bruker og pårørende Er en ressurs i egen enhet/avdeling knyttet til bruk av velferdsteknologi Anvender kunnskap om samtykkevurdering Har kjennskap til lovverket som regulerer bruk av velferdsteknologiske løsninger Er bevisst og reflektert på forhold av etisk karakter ved bruk av velferdsteknologi Målgruppe I følge oppsettet i ABC er målgruppen for opplæringen medarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Arbeidsgruppen drøftet hvem det ville være mest hensiktsmessig å invitere som deltagere til utprøvingen av ABCen og kom frem til følgende kriterier: Medarbeidere fra HOD områdene, primært medarbeidere fra hjemmetjenesten I tillegg bør medarbeidere fra forebyggende team, kontor for tjenestetildeling og fra Drammen helsehus være representert. Interesserte medarbeidere som er motivert for nylæring Fast tilsatte medarbeidere, helst i tilnærmet full stilling Medarbeideren må ha brukerkontakt Totalt ble det besluttet å starte opp med 30 medarbeidere for å pilotere opplæringen. I utgangspunktet hadde en ønsket at virksomhetene selv skulle valgt ut deltakerne i tråd med kriteriene. Imidlertid skjedde det en misforståelse slik at påmeldingen ble lagt ut åpent og interesserte medarbeidere kunne melde seg på. Arbeidsgruppen besluttet å ikke gjøre endringer. Totalt fikk 26 medarbeidere fra Drammen og 4 fra Røyken tilbud om å delta i piloten. Tabell 1 viser en oversikt over hvor deltakerne kom fra. 7 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

8 Tabell 1 oversikt over antall deltakere og hvor de kom fra Åssiden HSO 6 personer har deltatt, inkludert leder for den ene hjemmetjenestebasen Hamborgstøm HSO 4 personer, 1 har trukket seg Gulskogen HSO 2 personer Konnerud HSO 2 personer Tilrettelagte tjenester 4 personer, 1 har trukket seg Helsetjenesten 5 personer Kontor for tjenestetildeling og samordning 3 personer, 1 har trukket seg Røyken kommune 4 personer, 2 har trukket seg Struktur Planleggingen startet medio august I drøftingen kom det fram synspunkter i forhold til innhold, metoder og hvordan følge opp hele Velferdsteknologiens ABC, som ble vurdert som meget omfattende. Det ble presisert at opplæringen må være praktisk og håndfast. Deltakerne vil ha svært ulike forutsetninger og forkunnskaper/ erfaringer. Det ble besluttet å dele opp skoleringen med totalt ni samlinger, fire dager høsten 2016 (to hele- og to halve dager) og fem dager våren 2017 (to hele- og tre halve dager). (Vedlegg:1). Temaene har stort sett fulgt opplegget slik det fremkommer i ABC med noen justeringer underveis. Da vi besluttet å gjennomføre skoleringen med relativt kort tid mellom kursdagene ble oppgaver og refleksjonsspørsmål drøftet på samlingene. Deltakerne ble anmodet om å forberede seg til gruppesamlingene, dvs. lese aktuelle kapitler og gjøre sine refleksjoner før samlingene Metode Arbeidsgruppen drøftet også hvordan en metodisk skulle forberede deltakerne på å være oppdatert til temaene. Gruppen hadde en felles holdning om at deltakerne måtte ansvarliggjøres. Det ble referert til erfaringer der medarbeidere kvier seg til å ta i bruk teknologi. Skyldes det utrygghet på hvordan den fungerer og usikkerhet på hvilken verdi den har? Det ble også fokusert på betydningen av å erkjenne at velferdsteknologi kommer til å bli en del av de arbeidsoppgavene det forventes at medarbeiderne skal mestre i et fremtidsperspektiv. Videre drøftet arbeidsgruppen om det ville være hensiktsmessig å trykke opp ABC i sin helhet og dele den ut til deltakerne, eller skulle en forvente at de selv søkte opp informasjonen på nettet og anvendte den digitale løsningen. Det siste forslaget ble vurdert som det som hadde størst læringsverdi. Deltakerne fikk utdelt nettadresse til Velferdsteknologiens ABC og underveis i læringsløpet ble det gitt informasjon om hva de skulle forberede seg på til samlingene. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 8

9 Metodene som ble benyttet i løpet av kursdagene var en kombinasjon av: individuelt arbeid, gruppearbeid, ressursforelesninger, plenumsfremlegg og praktiske demonstrasjoner og en dag med studiebesøk til Høgskolen i Sørøst Norge (Bakkenteigen innovatoriet). Det ble videre besluttet å ha «faste grupper» med en mentor som ledet gruppen. Mentorens rolle ble drøftet og ansvaret avklart (Vedlegg: 2). Gruppen hadde samme mentor gjennom hele utprøvingen. I tillegg til å følge strukturen i ABC- en ble det i ressursforelesningene lagt spesielt vekt på å belyse: Betydningen av å kartlegge brukerbehov: Hvilke instrumenter er relevante å anvende og ikke minst kartleggerens relasjonskompetanse. Samtykkevurdering, hvem har ansvar, hvordan går en konkret fram, hva skal dokumenteres Etiske/juridiske aspekter ved bruk av velferdsteknologiske løsninger Selve teknologien opplæring i hvordan den fungerer Tjenesteforløp Grupper og gruppeprosesser hvordan fremmes læring Økonomi Fylkesmannen i Buskerud bevilget kr ,- til å gjennomføre piloten. Arbeidsgruppen besluttet å gi en sum på kr. 3000,- pr deltaker pr semester til virksomhetene. Pengene skulle dekke vikar innleie. Virksomhetsledere ble orienteres om dette i eget notat. Pengene ble utbetalt i to puljer, desember 2016 og etter endt gjennomføring våren VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

10 C A B 3 Resultater av skoleringsopplegget i Velferdsteknologiens ABC 3.1 Metode for evaluering/vurdering Arbeidsgruppen drøftet ulike fremgangsmåter for å vurdere nytteverdien av piloten. Det ble besluttet å innhente både kvantitative og kvalitative data. Spørreskjema til deltakere via Questbackundersøkelse ved oppleggets start (baseline-evaluering). Arbeidsgruppen ønsket at deltakerne skulle gi tilbakemelding på følgende: Yrke/Kjønn/Alder/Ansiennitet i kommunen Har du gjennomgått kurs/opplæring i velferdsteknologi, evnt. hva Anvender du velferdsteknologi i dag - eksempler Opplever du velferdsteknologi nyttig i din arbeidsdag? For pasient/ for pårørende/ for helsearbeideren. Velferdsteknologi deles inn i 4 kategorier. Er du kjent med disse? Kryss av: o mestringsteknologi o trygghetsskapende teknologi o helseteknologi o velværeteknologi Hvilke etiske utfordringer mener du kan forekomme ved bruk av velferdsteknologi? Hvilke forventninger har du til VT ABC? Arbeidsgruppen skulle teste ut spørreskjemaet i forkant før det ble sendt deltakerne som hadde meldt seg til ABC- skoleringen. På grunn av korte tidsfrister og andre uforutsette hendelser ble ikke dette gjennomført. En kan vurdere om denne informasjonen, i forkant, hadde gitt arbeidsgruppen bedre forutsetninger for å tilpasse ABC opplæringen til deltakernes behov. Loggskjema deltakerne ble bedt om å fylle ut loggskjema etter hver samling (Vedlegg:3). Loggskjemaet utfordret deltakerne til å reflektere over eget læringsutbytte og ikke minst hva den enkelte deltaker selv kan bidra med for å fremme læringsverdien. Prosessevaluering i forbindelse med hvert tema/samling. Deltakerne ble invitert til å si noe om læringsutbyttet i plenum VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 10

11 Spørreskjema til deltakere via Questbackundersøkelse ved oppleggets slutt. Deltakerne ble invitert til å svare elektronisk (mobiltelefon). Deltakerne fikk informasjon om hvilke områder de skulle evaluere i god tid før siste samling (Vedlegg: 4). Hensikten var at de skulle være forberedt. Arbeidsgruppen vurderte det som særdeles viktig da ABC- opplæringen er en pilot. For å sikre oss høy svarprosent, kunne deltakerne også levere spørreskjemaet i papirformat. 3.2 Resultat Som det fremkommer i oversikten over antall deltakere, var det noen som trakk seg allerede i starten av skoleringen. Den enkelte deltaker gav ikke selv noen begrunnelse, men vi hørte fra andre deltakere at opplegget ikke var i tråd med det de hadde forventet. Blant annet kom det fram at noen trodde dette var et endagskurs og ikke noe de måtte forplikte seg til å delta på og aktivt forberede seg på til samlingene. Oppmøte var noe varierende fra gang til gang, men en «hard kjerne» på 22 deltakere møtte til alle samlingene. De elektroniske resultater er basert på 22 deltakere (det var de som deltok på siste dag). I tillegg har ni av dem også levert en papirutgave. Tabell 1. Deltakernes yrkesbakgrunn Navn fysioterapeut 4,5% ergoterapeut 18,2% sykepleier 9,1% helsefagarbeider 22,7% annet 45,5% N 22 Oversikten viser at et stort flertall krysser for annet enn de tradisjonelle yrkesgruppene i helse, sosial og omsorg. Noen pleiemedhjelpere deltok og det deltok også annet personell fra Hjelpemiddelteamet. 11 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

12 Tabell 2. Ledelsesforankret 68,2% Hvem bestemte at du skulle delta? 36,4% leder du selv 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nærmere 70 % av deltakerne har forankret sin deltakelse i ledelsen Tabell 3. Informasjon om opplegget på forhånd ved oppstart underveis 13,6% 40,9% 31,8% 13,6% 27,3% 4,5% 36,4% 4,5% 59,1% 68,2% svært god god mindre god dårlig 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at deltakerne har ulike erfaringer med i hvor stor grad de ble informert om opplegget både i forkant og underveis. En refleksjon en kan gjøre seg er om de som mente at informasjonen var mindre god underveis i opplegget, var tilstede når den ble gitt. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 12

13 Tabell 4. Vurdering av innhold 36,4% Emne A 59,1% 4,5% 23,8% Emne B 66,7% 9,5% 22,7% Emne C 72,7% 4,5% 18,2% Emne D 81,8% 22,7% Emne E 77,3% 0% 20% 40% 60% 80% 100% svært godt godt mindre godt dårlig Resultatene viser at deltakerne i stor grad er godt fornøyd med innholdet. Tabell 5. Vurdering av tema A introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi svært godt godt mindre godt dårlig 4,5% 36,4% 59,1% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at det var kun en deltaker som vurderte tema A som mindre godt Tabell 6. Vurdering av tema B fra brukerbehov til ny løsning svært godt godt mindre godt dårlig 9,5% 23,8% 66,7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at det bare var to deltakere som vurderte tema B som mindre godt 13 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

14 Tabell 7. Vurdering av tema C lovverk og etikk svært godt godt mindre godt dårlig 4,5% 22,7% 72,7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at det også her var kun en deltaker som vurderte tema C som mindre godt Tabell 8. Vurdering av tema D utprøving og vurdering ved bruk svært godt godt mindre godt dårlig 18,2% 81,8% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at emne D ble vurdert som godt og svært godt Tabell 9. Vurdering av tema E overgang til drift svært godt 22,7% godt 77,3% mindre godt dårlig 0% 20% 40% 60% 80% 100% Resultatene viser at emne E også ble vurdert som godt og svært godt VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 14

15 Tabell 10. Kommentarer til innholdet 1 Synes det er kjempe spennende! Og lærerikt. 2 Kunne fint ha følgt vanlig opplegget fra a til e uten at det ble et eget drammens opplegg. 3 Litt gjentakende 4 Veldig bra lagt opp 5 Nei 6 Mye gjentagelser! 7 Var en del gjentakelser men ser at det lærer jeg mye på 8 Litt rotete oppsett,i forhold til å finne frem til oppgavene i abc en. De ni som har gitt skriftlige innspill, direkte på papir, synes å være mer detaljerte i sin tilbakemelding enn den som fremkommer elektronisk. Eksempler på utsagn: «Noe var veldig bra, men synes mye gikk igjen i de samme emnene, det lærer vi jo mye av» «Noe dobbelt opp, noen selvfølgeligheter, slik må det nok være for å dekke alle faggrupper» «Det synes jeg var lærerikt. Måtte lese litt av gangen da det var veldig tungt stoff og noe tørt. Men jeg syntes det var interessant» «Godt utbytte og rette fokus for meg. Har lært mye, spesielt ang. hvordan få fokus, planlegge osv» «Kjempespennende og innholdsrikt» «Mye på prosjekt, men nyttig for å forstå prosessen. Lovverk er vanskelig» «Mye av tematikken henger veldig tett sammen, så det er litt vanskelig å skille temaene fra hverandre» «Veldig mye gjentagende ord gjennom ABC og E. Mye bra faglig innhold» «Interessant faglig innhold, men nivået/vanskelighetsgraden er nok noe for lav /lite utfordrende. Mye av stoffet er godt kjent fra før» 15 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

16 Tabell 11. Oppbyggingen av ABC-en 100% 80% 60% 40% 20% 0% 5 27,3% 22,7% svært god god mindre god dårlig Resultatene viser at deltakerne, bortsett fra to, vurderer oppbyggingen av ABC som god Tabell 12. Vurdering av arbeidsoppgaver knyttet til ABC-en 100% 80% 60% 40% 20% 0% 63,6% 13,6% 22,7% svært gode gode mindre gode dårlige Resultatene viser at et overveiende flertall er fornøyd med arbeidsoppgavene. Tabell 13. Vurdering av refleksjonsoppgaver 100% 50% 0% 31,8% 36,4% 31,8% svært gode gode mindre gode dårlige Resultatene viser en noe jevnere fordeling mellom de tre nivåene (svært gode, gode og mindre gode). I kommentarene fra de ni fremkommer det at arbeids- og refleksjonsoppgavene noen ganger går over i hverandre. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 16

17 Tabell 14. Kommentarer til arbeids- og refleksjonsoppgavene 9 Føler at noen av arbeidsoppgavene/refleksjonsoppgavene går i hverandre 10 Sklir litt over i hverandre, kunne vært mer spesifikke eller varierende 11 Alt for mange «like» oppgaver 12 Litt uklare og sammenfallende 13 Mye like oppgaver, mye repeterende 14 Noen ganger gikk de litt i hverandre 15 Ikke alle egner seg til refleksjon. Noen var veldig raske å gjennomføre, men andre tok lang tid. Opplevdes dem også som noe gjentagende og overlappende. 16 Mye går i ett mellom oppgavene 17 Litt like, diskusjon rundt tema ble mye de samme 18 Kunne vært ordlagt litt bedre og lettere å finne frem til Tabell 15. Vurdering av ressursforelesningene 100% 80% 60% 40% 47,6% 52,4% 20% 0% svært verdifulle verdifulle mindre verdifulle ingen verdi 17 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

18 Ressursforelesningene vurderes som verdifull. Følgende kommentarer er gitt: «Lært mye og fått mye å tenke på ved å tilby velferdsteknologi» «Vært gode forelesninger. Fint med variasjon i ressursforelesninger kontra gruppeoppgaver» «Det har vært veldig spennende og lærerikt. Her føler jeg at jeg fikk veldig godt utbytte» «Informativt, gitt mange aha opplevelser ved siden av studier på høgskolen» «Synes det har vært lærerikt, spennende og ny informasjon» «synes det er viktig med de forelesningene, får innspill på annen måte enn bare ved å lese. Bra forelesere» «Variert, spennende og nyttig. Skaper helhet i hva velferdsteknologien innebærer og hvordan teknologi knyttes opp mot arbeidshverdagen» «Tungt, men mye bra forelesninger» «Ressursforelesningene har vært veldig bra, gjerne mer av det» Tabell 16. Vurdering av første dag med demonstrasjon av aktuelle hjelpemidler 100% 80% 60% 40% 45,5% 45,5% 20% 0% 4,5% 4,5% svært verdifull verdifull mindre verdifull ingen verdi Resultatene viser at de aller fleste opplevde det nyttig. Noen mente at plassen var for liten og andre hadde ønsket noe mer, men de fleste opplevde at det var fint å se utstyr. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 18

19 Tabell 17. Vurdering av studiebesøk til Bakkenteigen 100% 80% 60% 40% 6 35,0% 20% 0% 5,0% svært verdifull verdifull mindre verdifull ingen verdi Resultatene viser at et overveiende flertall opplevde studiebesøket som positivt. Det ble gitt kommentarer som: «Kjempebra å samtidig oppleve hva som er på markedet» «Bra, ønsket meg enda mer fra teori/praktiske forsøk» «Skulle ønsket meg mer tid til innovatoriet» «Bra med praktisk dag, gir mer inspirasjon enn bare å snakke. Mer tid» «Supert» «Ble litt mye forelesning i forhold til tid med teknologihjelpemidlene» «Spennende og aktuelt» Tabell 18. Vurdering av gruppene 100% 80% 60% 40% 20% 0% 77,3% 22,7% svært verdifulle verdifulle mindre verdifulle ingen verdi Resultatene viser at deltakerne er godt fornøyde med gruppene Resultatene viser at deltakerne er godt fornøyde med gruppene 19 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

20 Tabell 19. Vurdering av mentors funksjon 100% 80% 60% 40% 59,1% 36,4% 20% 0% 4,5% svært verdifullt verdifullt mindre verdifullt ingen verdi Resultatene viser at et overveiende flertall er godt fornøyde med at gruppene har hatt en mentor. Gitte kommentarer: «Veldig bra, Fått oss i gang. Supert» «Veldig aktiv gruppe som har gått mye av seg selv. Mentor har holdt tiden» «Det synes jeg har vært veldig godt, å en veldig trygghet og lærerikt. Må si at X er veldig flink til å lytte til oss før X kommer med innspill. X er også veldig flink til å stille gode spørsmål og forklare slik at man forstår» «Har vært deltagende og interessert. Kunne ha jobbet enda mer med stoffet på egen hånd» «Jeg synes det har vært bra, veldig glad for at det ble delt opp og liker også hele dager» «Tror jeg har bidratt med kunnskaper på bakgrunn av kartlegging i hjelpemiddelkunnskap og aktivitetsanalyse. Tatt del i arbeidsgruppene og i refleksjonene» «Størst læringsutbytte i gruppene» «Lært mye i gruppene, men ikke klart å henge helt med pga. rot i oppgavene «mentor har gjort en god jobb, men vi har hatt for god tid og reflektert mer enn vi har behov for. Nyttig og trygt å diskutere og reflektere i grupper» VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 20

21 Tabell 20. Praktisk gjennomføring 100% 80% 60% 40% 20% 0% 77,3% 22,7% svært god god mindre god dårlig Resultatene viser at den praktiske gjennomføringen har fungert godt Tabell 21. Vurdering av egen innsats 100% 80% 60% 40% 20% 0% 59,1% 27,3% 13,6% svært god god mindre god dårlig Resultatene viser noe variasjon, men i store trekk synes deltakerne å være fornøyde med egen innsats. Flere kommentarer er sammenfallende, her er noen: «Har møtt på alle samlingene og lest før hver samling» «Vært forberedt med å ha lest og gjort oppgaver» «jeg synes jeg burde vært litt mer forberedt til kursdagene i starten. Men jeg synes jeg ble mye flinkere Jeg savnet veldig det å ha tid til å lese og forberede meg, det var ikke så lett å sette seg med det hjemme» «har vært deltagende og interessert. Kunne ha jobbet enda mer med stoffet på egen hånd» «Jeg har vært kjempeengasjert tross kanskje litt dårlig hjemmearbeid inni mellom» «Engasjert, men kunne vært bedre forberedt til forelesningene» 21 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

22 Tabell 22. Vurdering av eget læringsutbytte 100% 80% 60% 40% 31,8% 59,1% 20% 0% 9,1% svært godt godt mindre godt dårlig Resultatene viser at deltakerne i store trekk vurderer læringsutbyttet som godt Tabell 23. Innspill på hva som kunne vært endret ved ny oppstart Sette av mere tid til fordypning selv Jeg synes dette var et godt opplegg, og veldig glad for at vi har fått mulighet til å påvirke kursdagene. Kortere dager også dagen er lettere å stille til dagene. Litt mere informasjon At dere brukte mikrofon hele tiden, dette bør være en prinsippsak, ikke avhengig av den ene personen som har sagt den har dårlig hørsel. Bedre informasjon om hva kurset gikk ut på og hvor mye man skulle gjøre før hver samling. Dårlig kommunikasjon på mail om dato og informasjon. Mail er sendt veldig sent. Kan anbefale til neste kurs at det alltid er minst 2 fra hver avdeling Samme opplegget som vi har gjennomgått Mer informasjon i forkant Hele dager med undervisning. Noe mer adskilte arbeidsoppgaver, ble mye de samme diskusjoner angående arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver. Bedre informasjon før kursstart En bedre gjennomarbeidet ABC men det samme opplegget forøvrig Flere hele dager. Masete med halve dager. Synes det er vanskelig å komme inn på temaene når man kommer etter lunsj. mer praktisk eksempel i lovverk / etikk /kartlegging Færre halve dager, hele dager med foredrag først og gruppediskusjoner etterpå mest hensiktsmessig. Praktiske eksempler og utprøving av hjelpemidler bra. En mer oversiktlig ABC og E kurshefte. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 22

23 Resultatene synes å sprike noe både hva angår planlegging i forkant og hvordan gjennomføringen har vært. Gitte kommentarer: «Hele dager og mer refleksjon» «Ikke noe spesielt. Anbefaler til neste kurs at det er minst to fra samme avdeling som går samtidig» «Det har vært bra. Men det er litt dumt å ha torsdager og fredager da man jobber helg og har fri disse dagene. Savner også å ha hele dager, enn fra kl for det er ikke så lett å være ute på liste å få pause før man starter kurs» «Fint med at undervisningen har blitt strukket over tid. Kunne vært fint med noen praktiske oppgaver der vi fikk brukt hjelpemidler fra teori til praksis, f. eks: ipad. Memoplaner, pilledispensere, GPS osv» «Samme opplegg som nå med varierte dager. Møte et sted hvor det er enklere å få parkert i all fall når en ikke har noe annet valg og må kjøre» «Mer eksempel på lovverk» «Samarbeid med andre velferdsteknologi kontakter for å komme godt i gang» «At ABC- E hadde vært mer oversiktlig og ikke så mye gjentakelser og at jeg hadde blitt informert mer fra min daværende leder. At jeg på forhånd hadde visst at det var så krevende å sette seg inn i alle/noen av emnene» «Mer ressursforelesninger, mer praktisk gjennomgang av ulike hjelpemidler. Mindre refleksjon, særlig mindre i plenum 23 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

24 Muntlig tilbakemelding siste kursdag ( ): Innholdet i ABC: Positive erfaringer: o Lært mye. Gode forelesere o Godt opplegg av dagene o Bakkenteigen var veldig bra, noe lite tid til å ta og føle på o Grupper har vært veldig bra, da pga diskusjonene o Hele dager: har hatt god erfaring med hele dager (subjektivt), deles av flere. Kanskje bedre med flere hele dager enn halve (til ettertanke). Mens andre synes kombinasjonen av hel og halv dag har vært bra o Mentorordning har vært bra o Lært mer om prosjektarbeid (subjektivt), kan tas med i praksis og overføres til tjenestene (tankesettet) o Godt tatt imot av arrangørene- og hatt de samme gruppene o Lekseplan har vært bra, bør gjøres o Lært mye av refleksjoner o At flere kommuner går i samarbeid er bra o Noen har blitt pekt ut til å bare delta o Har bidratt til inspirasjon o Har vært en god oppbygging o At det har strekt seg utover har vært positivt da noen trenger å fordøye og sette i sammenheng o Bidratt til at noen har endret fokuset i arbeidshverdagen o Godt behandlet o Variasjon i undervisningen har vært positivt Forbedringspunkter til kursarrangører: o Kontinuitet i arbeidsgrupper har vært bra o Noen har vært i gjennom noe lignende før, blitt repetisjoner fra praksis. Mye fletting av tidligere erfaringer (subjektivt) o Barnesykdommer mtp mailer og kommunikasjon o Ønske å ha mer struktur på pauser o Mikrofon brukes konsekvent o Litt rot i kompendiene- bør struktureres bedre noe som påvirker utbyttet av kurset o Mer tid til utprøving av løsningene o Dårlige arbeidsoppgaver o Innholdet overlapper hverandre i kompendiene o Innkalling til kursene bør bedres (informasjon og innholdet) o Utskrift av kompendiet hadde vært bra o Anbefales at minst to fra hvert distrikt melder seg på kurset fremover o Subjektiv vurdering: Mer forberedt når man kommer til kurset Forbedringspunkter til VT ABC: o Arbeidsoppgavene og refl. oppgavene har vært repetitive og overlappende (kompendiene) o Kompendiet har vært gjentagende, man kan miste motivasjonen, men er lettlest. Uklarheter i arbeids- og refleksjonsoppgavene o E-Læringsmoduler er savnet i kombinasjon med fysisk kurs; samt bedre deling av kunnskapen opp til ledere og hva ansatte har deltatt på VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 24

25 C A B 4 Erfaringsutveksling mellom kommuner som har deltatt i velferdsteknologiens ABC (Kongsbergregionen, Øvre- og Nedre Eiker og Drammen) De fire kommunene har hatt gjensidig erfaringsutveksling to ganger i løpet av piloteringsfasen. Første gang, 27. januar 2017, ble benyttet til å dele erfaringer etter «halvgått» løp. Hvem som er rekruttert til skolering er noe ulikt i de fire kommunene. Kongsbergregionen har en blanding av «treåringer» og medarbeidere med helsefagutdanning. Øvre- og Nedre Eiker har primært rekruttert helsefagarbeidere og i Drammen er det en blanding av både «treåringer», helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere og annet personell. I Kongsbergregionen meldte deltagerne seg selv på skoleringen, i Øvre- og Nedre Eiker valgte lederne ut deltakerne som de mente var egnet. I Drammen ble det, som beskrevet i rapporten, en åpen påmelding hvor de som hadde lyst kunne melde seg på. Øvre- og Nedre Eiker har praktisert ordningen med at deltakere som har tre fravær fra kursdager, ikke lenger kan delta i skoleringen. I Drammen falt noen deltakere fra allerede tidlig i programmet, men en kjerne på 22 deltakere har møtt til samtlige samlinger. Andre møte var 22. mai Drammen kommune hadde evaluert skoleringen. Kongsbergregionen og Øvre- og Nedre Eiker var i avslutningen av sine opplegg. Felles for kommunene er at de har fulgt temaene i ABC, men med ulike tilpasninger. Øvre- og Nedre Eiker har utarbeidet kartlegging ift hver teknologi som vurderes hos brukere individuelt. De har også utarbeidet vedtaksmaler, rutiner, sjekklister, informasjonsfolder, kartleggingsskjemaer, gevinster, samtykkevurderinger. Dette er «skjemaer» som er lagt inn i deres kvalitetssikringssystem. Kongsbergregionen har hatt et tilnærmet likt opplegg. Drammen kommune har ikke relatert arbeidet i grupper/plenum direkte til kvalitetssystemet, som for øvrig er under revisjon. Imidlertid er deltakere som har gjennomgått skoleringen involvert i arbeidet med å utarbeide konkrete retningslinjer for bruk av ulike teknologiske løsninger. Det er kun Drammen kommune som har praktisert mentorordningen knyttet til prosesser i gruppene. Antallet samlinger/timer har variert noe i de fire kommunene. Kongsbergregionen har hatt 52 deltakere, 7 samlinger fra kl Hele dager har vært begrunnet i lange avstander mellom deltakerkommunene. Øvre- og Nedre Eiker har hatt 48 deltakere, 14 samlinger fra kl Drammen kommune har, som det fremkommer av rapporten, hatt 9 samlinger, fordelt på hele og halve dager. Timeantall har variert fra 33 til 48 timer. I erfaringsutvekslingen fremkommer det at både Kongsbergregionen og Øvre- og Nedre Eiker vil gjennomføre samme opplegg høsten Øvre- og Nedre Eiker vil redusere til 12 samlinger. Øvre- og Nedre Eiker planlegger et skoleringsopplegg for lederne. Det er fortsatt ønske fra alle å dele erfaringer og utveksle utarbeidet materiell. 25 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

26 C A B 5 Anbefalinger for videre skolering i Velferdsteknologiens ABC Med utgangspunkt i evalueringen som foreligger fremmes følgende anbefalinger: Rekrutteringen må besluttes av virksomhetsledelsen. Med det menes at de må bestemme hvem det er som skal delta i skoleringen, antall deltakere fra hver enhet/avdeling, hvilke forventninger, roller og ansvar virksomheten har til deltakerne etter at skoleringen er avsluttet. Det anbefales minst to deltakere fra hver enhet/avdeling Antall samlinger reduseres fra 9 til 7(3 hele dager fra kl til 15.30, en ved start, en midtveis og en til slutt og 4 halve dager fra kl til kl , to i løpet av høsten 2017 og to i løpet av våren 2018). Det bør vurderes om læringsutbyttet kan fremmes ytterligere ved at deltakerne møtes til gruppedialog mellom samlingene. Studiebesøk, hel dag, i løpet av skoleringen. Lengden på skoleringen utvides til ca. 8 mnd. Temaene i Velferdsteknologiens ABC er relevante, men noen arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver kan slås sammen. I tillegg må det legge opp til at deltakernes kliniske praksis relateres til oppgavene i ABC-en, eksempelvis ved at deltakerne anvender teori fra ABC til egen kunnskapsbygging som i neste omgang kan formidles (autentisk/deltakerstyrt læring). Ressursforelesninger knyttet til relevante tema Faste grupper gjennom hele opplegget med en mentor knyttet til hver gruppe som bidrar til å strukturere/fremme læring. Det må være en leder som har et spesifikt ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere skoleringsopplegget. Leder og mentorene danner en arbeidsgruppe som sørger for den praktiske gjennomføringen. Eget skoleringsopplegg for lederne. Det bør vurderes om det kan være et interkommunalt samarbeid, gjerne i regi av USHT. For å øke den generelle forståelse for hva velferdsteknologi handler om, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en halv dags samling for alle medarbeiderne i HSO området. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 26

27 C A B 6 Referanser Velferdsteknologi - løsninger på morgendagens utfordringer. Hentet fra NOU 2011: 11Norges offentlige utredninger: Innovasjon i omsorg.hentet fra ( contentassets/5fd24706b bec e3964a/no/pdfs/nou dddpdfs.pdf) Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (2015): Nasjonalt velferdsteknologiprogram helsedirektoratet. Rapport IS Hentet fra F%C3%B8rste%20gevinstrealiseringsrapport%20-%20Nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (2017). Helsedirektoratet, Oslo. Hentet fra rapport 20-%20Nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf Holthe, T., Øderud, T., & Landmark, BT. (2015). GPS til personer med demens i regi av kommunal demensomsorg hva må til? Ergoterapeuten nr. 1. Behovsanalyse for helse- og omsorgsdistriktene, Drammen kommune, utgave Hentet fra helse--sosial-og-omsorg/behovsanalyse-hod_interactivpdf.pdf Temaplan for helse, sosial og omsorg Drammen kommune. no/globalassets/dokumenter/om-drammen-kommune/planer-og-retningslinjer/helse--sosial-og-omsorg/hsoplan pdf Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). ( dokument/nl/lov/ ). Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området. (2014a). Helsedirektoratet Oslo. Kompetansestrategi HSO. Drammen kommune Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (2012). Helsedirektoratet, Oslo. 27 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

28 C A B Vedlegg VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 28

29 Vedlegg 1 Velferdsteknologiens ABC Velkommen til kurs Utviklingssenter for hjemmetjenester inviterer til undervisning knyttet til Velferdsteknologiens ABC. Deltakere er medarbeidere fra kommunene Drammen og Røyken. Du er velkommen til samlinger ved Skap gode dager, Wergelandsgt. 13, 3019 Drammen, høsten 2016: 30.sept kl okt. kl nov. kl nov. kl Velferdsteknologiens ABC er et e-læringsprogram fra KS ABC-programmet er delt inn i fem emner ABCDE. I høst planlegges gjennomføring av emne A. De andre emnene gjennomføres våren Samlingene er en blanding av undervisning og gruppesamtaler med refleksjonsspørsmål. Ta med deg PC eller Ipad. Mellom samlingene leser du aktuelle kapitler i ABC n. Til første samling må alle ha lest kapitlet om læring og læringsteori, s 1-19 Har du spørsmål, ta kontakt med: Bjorg.landmark@drmk.no 29 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

30 Velferdsteknologiens ABC Informasjon om vårens program Riktig godt nytt år! Nå er programmet for kursdagene våren 2017 klart 12.januar kl Innhold: Emne B kapittel 1 og 2 Fra bruker behov til ny løsning Oppgave: Refleksjons oppgave s januar kl Innhold: Emne B kap 2 Mulig teknologi, formålet med teknologi Oppgaver: s februar kl Ekskursjon Innovatoriet, Bakkenteigen. Innhold: Emne D Utprøving og vurdering av bruk - kapittel 1-3 s Oppgave s mars kl Innhold: Emne E Overgang til drift, Risikoanalyse. kapittel 1-3 analyse. Oppgaver: refleksjonsoppgave s.14, arbeidsoppgave s mars kl Innhold: Emne A kapittel 4-5 Gevinstrealisering og bruk av veikart + Emne E Oppgave: s.71 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 30

31 Gruppeleder/Mentor Deltakerne deles inn i grupper med en blanding av ulike profesjoner og arbeidssteder. Gruppesamlingene høsten 2016 gjennomføres som del av de oppsatte samlingene. Gruppen ledes av en mentor som har ansvar for å Lede samlingene Styre tiden Legge til rette for erfaringsdeling Bidra til at alle kommer fram med sine synspunkter Bidra til at gruppen holder fokus på refleksjonsspørsmålene Stille oppfølgingsspørsmål Registrere deltakelse Vedlegg 2 Mentor er ikke ment å skulle kunne svare på alle spørsmål, men bidrar til at svar kan finnes, f. eks til neste samling. 31 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

32 Vedlegg 3 Refleksjonslogg Dato: Hva gjorde du? Hvilken rolle hadde du? Hva tenkte du: Jeg tenkte... Hva følte du? Jeg følte... Hvordan opplevde du det? Jeg opplevde... Hva har du oppdaget? Jeg oppdaget... Hva er det lurt å gjøre? I fremtiden mener jeg det vil være lurt å. Fritt etter modell av Kjartan Skogly Kversøy Etikk en praktisk vinkling. VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 32

33 Vedlegg 4 Evaluering av skolering i velferdsteknologi Siste samling er 29. mars. Da skal skoleringen i velferdsteknologi evalueres. Vi ber om at du tenker gjennom læringsutbytte og forbereder deg til evalueringen både muntlig og skriftlig. Følgende områder ønskes det innspill til: Vedr. programmet Informasjon vedr. ABC programmet, både i forkant og underveis. Dine innspill, kommentarer, erfaringer Det faglige innholdet i velferdsteknologiens ABC - emne: A, B; C, D og E Strukturen og organiseringen av innholdet i emnene Arbeidsoppgavene knyttet til de ulike emnene Refleksjonsoppgavene knyttet til de ulike emnene Ressursforelesningene som har vært holdt til de ulike emnene (velferdsteknologi, behovskartlegging, etikk, samtykkekompetanse, lovverk, etc) Informasjon og visning av hjelpemidler (første dag) Studietur til Bakkenteigen Drøfting i grupper og at gruppene har hatt mentor (leder) Hvordan har opplegget vært organisert og planlagt fra Skap gode dager? Hvordan vurderer du egen innsats i ABC opplæringen? Hvis du skulle startet opp nåhva ville du ønsket da? Drammen 25. febr. 2017, Bjørg Th. Landmark 33 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

34 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT 34

35 35 VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC EVALUERINGSRAPPORT

36 Drammen kommune Helse, sosial og omsorg Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf: