Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune. Forslag til planprogram

Transkript

1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune Forslag til planprogram Tromsø

2 2 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» Tittel: Forfatter(e): Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya forslag til planprogram Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: 9167 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: North Cape Minerals AS Rapport Åpen Tom Langeid Guri Ugedahl 37sider \\Ba-fil\ba-arkiv\9167STJE\Dokumenter\Avd-PU\Stjernøya Planprogram.doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS BARLINDHAUG CONSULT AS

3 Planprogram 3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Bakgrunn Beskrivelse av dagens virksomhet Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av området og aktuelle problemstillinger Friluftsliv og rekreasjon Naturmiljø Landskapsforhold Kulturminner Utslipp til sjø Utslipp til luft Støy Reindrift Geologiske ressurser Landbruk Fiskeri og oppdrett Maritime forhold Planer og tillatelser Offentlige og private tiltak Forslag til planprogram Referanser...37 BARLINDHAUG CONSULT AS

4 4 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 1. Forord North Cape Minerals AS har planer om å utvide dagbruddet utover det som gjeldende reguleringsplan åpner for. Alta kommune har konkludert med at utvidelsen vurderes som et vesentlig tiltak, som utløser krav om reguleringsplan ihht plan- og bygningslovens 23. Utarbeidelse av reguleringsplan for et slikt dagbrudd fanges opp av 2 d) i Forskrift om konsekvensutredninger, kfr vedlegg I pkt 2, og utløser således automatisk plikt til utarbeidelse av konsekvensutredning. Saksgangen kan oppsummeres slik: 1. Forslagsstiller (North Cape Minerals AS) utarbeider forslag til planprogram. Forslag til planprogram skal gi en beskrivelse av planen og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som vil bli vurdert. 2. Forslag til planprogram sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Samtidig varsles planoppstart på vanlig måte. 3. På bakgrunn av forslaget og innkomne merknader fastsetter Alta kommune planprogrammet. 4. Forslagsstiller utarbeider planforslag med konsekvensutredning på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planforslaget skal være tilpasset plannivået og problemstillingene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Så langt som mulig skal vurdering av konsekvenser baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. 5. Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. North Cape Minerals AS legger med dette fram forslag til planprogram. Alta kommune er ansvarlig myndighet for planarbeidet BARLINDHAUG CONSULT AS

5 Planprogram 5 2. Bakgrunn 2.1 Kort om forslagsstiller North Cape Minerals AS er en ledende mineralbedrift. Hovedkontoret er plassert i Oslo, mens produksjonen foregår på Stjernøy i Alta, på Åheim, i Raubergvik ved Ålesund, i Lillesand og på Bryggja ved Måløy. Bedriften har i alt omlag 400 ansatte, hvorav ca 100 ved produksjonsstedet på Stjernøy. Konsernets årsomsetning er omlag 1,0 milliard NOK. I 1994 ble navnet endret fra North Cape Nefelin AS til North Cape Minerals AS, etter at det amerikanske selskapet Unimin Corporation overtok bedriften. Unimin Corporation eier i dag 89 % av bedriften, mens Franzefoss Bruk AS eier 11 %. 2.2 Historikk Den aktuelle forekomsten av nefelinsyenitt på Stjernøya ble funnet i Christiania Spigerverk startet i 1957 nærmere undersøkelser av forekomsten og besluttet deretter å sette igang utbygging. Produksjonen startet i De første åra var preget av problemer både på produksjons- og markedssiden. I tillegg skapte klimatiske forhold store problemer for driften. I årene gikk det flere store snøras som skadet produksjonsutstyr og satte arbeidsfolk i fare. Det ble gjennomført store tiltak for å sikre anlegget mot ytterligere ødeleggelser ble det produsert 8000 tonn ferdige produkter ved anlegget. Det første året bedriften gikk med overskudd var i 1969 da det ble produsert tonn. Utover 70- tallet økte produksjonen sterkt, og en foreløpig topp ble nådd i 1979 med tonn. På 80-tallet gikk produksjonen noe ned, samtidig som det ble arbeidet med å utvikle et høykvalitetsprodukt siktet inn mot et høykvalitets-marked. Det ble oppnådd kostnadsreduksjoner ved utbygging av silokapasiteten, som muliggjorde skipninger med større båter. Mot slutten av 80-tallet gikk produksjonen opp. En ny topp ble nådd i 1992 med tonn ferdige produkter. Nye markeder i Australia og det fjerne østen bidro til denne utviklingen. I og med vedtatt reguleringsplan ble det i 2000 åpnet for etablering av dagbrudd på Nabbaren. Produksjonen har de siste årene ligget stabilt på godt over tonn/år, med 2001 som toppår med tonn. 2.3 Dagens drift North Cape Minerals AS driver uttaksvirksomhet på en forekomst av nefelinsyenitt på Stjernøya. I henhold til konsesjonsvilkårene som Næringsdepartementet har fastsatt, skal «driften foregå på en bergmessig forsvarlig måte og således at mest mulig nyttbart råstoff kan komme til utnyttelse». Det er følgelig North Cape Minerals AS sin oppgave å sørge for at gruvedriften foregår på en slik måte at ressursen ikke tar slutt før det er nødvendig. Råstoffutnyttelsen ved den opprinnelige underjordiske driften var relativt lav. Årsaken til dette er at % av rågodset måtte settes igjen som pillarer for å opprettholde stabiliteten i fjellgrunnen. Gruvene måtte avsluttes omlag 45 m under fjelloverflaten. BARLINDHAUG CONSULT AS

6 6 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» For å legge til rette for økt utnyttelse ble det igangsatt et planarbeid for etablering av et dagbrudd på forekomstens utgående oppe på fjellet. Etter en omfattende planprosess ble nåværende dagbrudd åpnet og begynt etablert i juli Deretter ble dagbruddet sesongdrevet somrene 2001, 2002, 2003 og 2004 i kombinasjon med tradisjonell underjordsdrift. Uttaket fra bruddet i disse sommersesongene varierte mellom og tonn/år, resterende nødvendig tonnasje ble hentet fra underjordsgruva (årlig samlet rågodsbehov fra gruve/brudd ligger på mellom og tonn). Denne type kombinasjonsdrift var imidlertid kostnadskrevende og tungvint både med hensyn til mannskaper og maskinelt utstyr. Når dagbruddsdrift i tillegg gjør at utnyttelsen av Nefelinforekomsten kan økes til opp mot 100 %, og muliggjør uttak av den øvre delen av forekomsten som har en bedre kvalitet enn den nedre delen, var grunnlaget lagt for å stenge underjordsgruva og etablere full drift i dagbruddet. Gruva ble stengt den Drift i dagbruddet er sesongstyrt etter dialog med reindriftsnæringen, og foregår i perioden 20. juni til 1. halvdel av desember, med opphold i 3 uker i september pga reinhenting. Oppredning og utskipning foregår hele året. Med et årlig uttak på vel tonn rågods, legger gjeldende reguleringsplan til rette for å opprettholde drift i om lag 30 år. 2.4 Virkninger av dagens drift Dagens virksomhet foregår i tråd med gjeldende kommunale planer, dvs kommuneplanens arealdel og reguleringsplan fra Som grunnlag for gjeldende reguleringsplan ble det gjennomført et omfattende konsekvensutredningsarbeid i perioden Virkninger knyttet til kombinert gruveog dagbruddsvirksomhet ble således utredet i denne fasen. Som en del av den etterfølgende godkjenningen av virksomheten, jfr utslippstillatelse datert , framsatte SFT krav om gjennomføring av miljøundersøkelser. 2.5 Formål med planarbeidet Produktene som produseres ved anlegget på Stjernøy, transporteres og selges nesten utelukkende i et stadig mer konkurranseutsatt internasjonalt marked. Som en eksportbedrift med et langsiktig perspektiv på all virksomhet, er North Cape Minerals kontinuerlig på jakt etter forbedringer som bidrar til en mer rasjonell og kostnadseffektiv drift ved anlegget. Erfaringene etter å ha drevet et full-skala dagbrudd i hele 2005-sesongen og i halve 2006-sesongen, er så positive at selskapet ønsker å bevare og sikre virksomheten ved å legge til rette for å etablere en dagbruddsløsning hvor en opererer i et 100-års perspektiv. Forenklet vil dette innebære at en har behov for et større areal enn dagens reguleringsplan tillater, og at en må kunne gå dypere ned i fjellet Nabbaren med bruddet enn hva dagens løsning muliggjør. Totalt sett krever en slik løsning et areal som er nesten 3 ganger større enn det arealet som dagens reguleringsplan beskriver. Det meste av det arealet som denne nye løsningen krever tilgang til, ligger mellom dagens dagbrudd og den svært bratte fjellsiden mot Lillebukt BARLINDHAUG CONSULT AS

7 Planprogram 7 3. Beskrivelse av dagens virksomhet 3.1 Beliggenhet North Cape Minerals AS sin gruve på Stjernøya i Alta kommune i Vest-Finnmark, ligger på øyas sørlige side, ved Stjernsundet, omlag 45 km nordvest for Alta sentrum. Gruveanlegget ligger i kort avstand fra kommunegrensene til Loppa og Hasvik kommuner, Avstanden til Øksfjord i Loppa kommune er ca. 10 km, og til Hasvik på Sørøya ca. 30 km. 3.2 Forekomst av nefelinsyenitt Forekomsten på Stjernøya er linseformet og har et fall på ca. 70 mot sørvest. Den har utgående i dagen fra ca. 200 til ca. 700 m.o.h. på fjellet Nabbaren. På overflaten er forekomsten omlag 1700 meter lang og på det meste 300 meter bred. Kfr avsnitt 5.6. Nefelinsyenitten fra gruvene knuses til pulver med varierende kornstørrelser, og brukes som tilslag i produksjon av glass, keramikk og som fyllstoff i maling og glasur. Fram til i dag er omlag 10 mill. tonn rågods brutt ut av fjellet, mens forekomstens størrelse er på i overkant av 350 mill. tonn. At forekomsten er på over 350 mill. tonn betyr ikke at det er mulig å utvinne nefelinsyenitt i mange hundre år på Stjernøya. Malm er i dag et økonomisk begrep, ikke et teknisk. Betegnelsen malm brukes bare på det som ut fra økonomiske betraktninger er utvinnbart. Forekomster av nefelinsyenitt er forholdsvis sjeldne. I dag brytes mineralet i relativt stor målestokk på forekomster i henholdsvis Canada og USA. Det skjer også utvinning i andre land, men utvinningen her skjer enten i liten målestokk (Brasil, Sør- Afrika, Nord-Korea og Kina) eller har en kvalitet som gjør at den brukes til andre formål (Russland). BARLINDHAUG CONSULT AS

8 8 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» I verdensmålestokk er produksjonen av nefelinsyenitt på Stjernøya forholdsvis stor. 3.3 Eiendomsforhold og konsesjonsforhold Staten ved Finnmarkseiendommen eier grunnen der tiltakshaver driver sin virksomhet (gnr. 60, bnr. 1, festenr. 1). Ved avtale av er grunnen bortleid til tiltakshaver som har fått enerett for drift av kjente og framtidige forekomster av nefelinsyenitt i fjellet Nabbaren med omkringliggende områder. Avtalen gir også tiltakshaver rett til å disponere det eksisterende havneområdet, samt å bygge veger og anlegg for driften. I området Storebukt vest for gruveanlegget ligger flere private ubebygde eiendommer. En bekk som fører overvann fra fjellet Nabbaren og ned til Storebukt berører to av disse eiendommene. Gruvedriften foregår i samsvar med konsesjon gitt av Næringsdepartementet den i forbindelse med at det amerikanske selskapet Unimin Corporation overtok bedriften. 3.4 Dagens bryting av malm Som beskrevet foran ble gruvedriften avviklet i 2005, til fordel for ren dagbruddsvirksomhet, se skisse på side 11. Pr var det tatt ut ca tonn ved dagbruddsdriften (tilsvarende ca m 3 ). Hvor mye av den gjenværende forekomsten som kan utvinnes er som nevnt i stor grad et økonomisk spørsmål. Pr i dag legges til grunn at uttaksperioden innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan strekker seg over ca 30 år, gitt nåværende produksjon. Kfr avsnitt BARLINDHAUG CONSULT AS

9 Planprogram 9 Selv om gjeldende reguleringsplan legger føringer for dagbruddsvirksomheten, vil det imidlertid være mulig å fortsette uttaket på Stjernøya utover dette, dersom en velger å gjenoppta virksomheten under jord. 3.5 Oppredningsverket Oppredning er et samlenavn på de prosesser som har til hensikt å foredle rågodset eller malmen til et salgbart konsentrat. I oppredningsverket knuses rågodset videre ned og tørkes. Tørking skjer i en roterende oljefyrt trommel. Etter tørking knuses godset videre ned i lukkede kretser med sikter og knusere. Største kornstørrelse etter disse prosessene er 0,5 mm. Etter knusing går godset til magnetseparasjon. Separasjonen foregår i 10 trinn, med stadig sterkere magnetfelt. For hvert trinn dannes det et avgangsprodukt som ikke brukes videre. Deretter blir godset siktet på nytt for å sikre seg mot at det finnes grove partikler i materialet som kan skape problemer i kundenes produksjonsprosesser. Det ferdig siktede materialet er nefelinsyenitt-konsentrat av glasskvalitet som selges under navnet Matrix 350. Produktet går videre på transportbånd til siloanlegg på kaia. Kornene som ikke passerer siktene blir malt videre ned i et system med 3 møller og vindsikt. Etter prosessen har materialet en midlere kornstørrelse på 0,01 mm, Dette er nefelinsyenittkonsentrat av keramikk-kvalitet som selges under navnet Spectrum. Av avgangen fra magnetseparasjonen klarer en å utnytte en mindre andel. Ved å ta avgangen fra de to siste trinnene i separasjonen og separere denne på nytt, får en et produkt med noe større jerninnhold enn glass-kvaliteten. Dette selges som Matrix 364. I tillegg til disse produktene lages også et produkt av den mest finmalte andelen av keramikk-kvaliteten. Dette er et fillerprodukt som selges under navnet Minex S. 3.6 Anlegg i dagen I tillegg til selve dagbruddet med tilhørende verkstedbygg finner en følgende anlegg (se figur på side 11): Anlegget i Lillebukta omfatter bygninger for administrasjon, verksted, oppredning og utskipning, Disse anleggene er konsentrert om den vestlige delen av bukta. Lenger mot øst ligger messebygning, som rommer kjøkken, kantine, vaktrom, TV-stuer osv. Bygningsmassen omfatter også 4 boliger på Finneset. Disse er i dag lite i bruk, men ble før benyttet til funksjonærboliger da folk bodde på øya i kortere eller lengre perioder. I tillegg finnes det veger i området som forbinder anleggene og de tre inngangsnivåene i gruva. På fjellet Nabbaren er det satt opp en rekke snøskjermer for å rassikre anleggene i Lillebukt. I tillegg finnes ventilasjonshus for den underjordiske gruven samt brakke som tidligere ble brukt i forbindelse med vedlikeholdsarbeider. 3.7 Kaianlegg, transport og utskipning Hovedmengden av produktene blir skipet i bulk. Vanligvis brukes skip på tonn, men både større og mindre skip forekommer. Før skipning tilsettes produktene normalt noe vann for å hindre støving og å sikre lastens stabilitet. Ca. 15 % av produktene blir pakket i sekker og transportert på pall. BARLINDHAUG CONSULT AS

10 10 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» Utskipningshavna med lagersiloer ligger helt vest i Lillebukta. Skipningskaia er på 75 meter, med 10 meter vanndyp og har kapasitet for fartøy inntil tonn. I dag gjennomføres skipninger pr år. Transporten av arbeidsstyrken skjer i hovedsak med firmaets egen båt (Nefelin IV). Båten trafikkerer strekningen Alta - Stjernøy tre ganger hver dag, og tar ca. 70 minutter hver veg. En innleid båt sørger for transporten Øksfjord - Stjernøy. 3.8 Vann- og strømforsyning Vannforsyning skjer fra eget vannverk, med inntak i bekken fra Lillebuktvatnet rett ovenfor anleggene i Lillebukta. Strøm føres til anlegget med sjøkabel over Stjernsundet fra fastlandet. 3.9 Utslipp til sjø Utslipp til vann fra virksomheten er regulert gjennom utslippstillatelse av fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Utslippstillatelsen setter krav til utslipp til sjø av avgangsmasser, sanitæravløpsvann og oljeholdig avløpsvann, bruk av kjemikalier m.v. og dagens utslipp ligger innenfor fastsatte grenser. Se også avsnitt Utslipp til luft 3.11 Støy Utslipp til luft fra virksomheten er regulert gjennom utslippstillatelse av fra Statens forurensningstilsyn (SFT), og dagens utslipp ligger innenfor fastsatte grenser. Se også avsnitt 5.5. Støy fra virksomheten er regulert gjennom utslippstillatelse av fra Statens forurensningstilsyn (SFT), og dagens utslipp ligger innenfor fastsatte grenser. Se også avsnitt Reindrift Dagens virksomhet er i samråd med reindriftsutøverne tilpasset kalvingsperioder m.v. Drift i dagbruddet foregår i perioden 20. juni til 15. desember, med opphold i 3 uker i september pga reinhenting BARLINDHAUG CONSULT AS

11 Planprogram 11 BARLINDHAUG CONSULT AS

12 12 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 4. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både mht årlig uttak, utskipningsmåte og -frekvens, samt utslipp til luft og vann. Endringene består i at selve dagbruddet utvides som vist i skissen under, med de virkninger dette gir for omgivelsene. I og med at pågående virksomhet er blitt grundig konsekvensutredet og klarert gjennom plangodkjenning og enkeltvedtak, vurderes behovet for ytterligere utredninger å være begrenset til enkelte problemstillinger. 4.1 Bruddets utforming Dagbruddets fysiske utforming er nærmere beskrevet i avsnitt Bruddvinkel og stabilitetsforhold Undersøkelser for å bestemme maksimal bruddvinkel er ikke gjort, det er planlagt gjennomført et SINTEF-prosjekt i Bruddutformingen vil derfor senere justeres i henhold til anbefalinger angående stabilitet for gruve og dagbrudd. I de innledende vurderingene er benyttet konstant bruddvinkel på ca 50 º Adkomst Ingen av bruddløsningene er planlagt med veiadkomst. Under hele driftsperioden er det planlagt adkomst fra gruva, dvs at det ikke føres fram nye anleggsveger BARLINDHAUG CONSULT AS

13 Planprogram Deponi Det er ikke planlagt deponi i noen av bruddløsningene. Gråberg (eksternt og internt) er planlagt deponert i de gamle gruverommene Oppredning Oppredningen foregår i samme anlegg og med samme omfang som i dagens situasjon Utskipning Utskipningen foregår på samme måte og med samme omfang som i dagens situasjon. 4.2 Avslutningsfasen Etter avsluttet drift vil bruddet bli sikret etter de krav myndighetene stiller, slik at mennesker og dyr ikke kan komme inntil bruddkanten. Rehabilitering av uttaksområdet vil skje ved at fjellskråninger og paller renskes for løs stein. Berørte arealer rundt bruddkanten vil bli tilført deponerte overdekningsmasser, slik at stedlig vegetasjon kan reetableres. BARLINDHAUG CONSULT AS

14 14 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 4.3 Beskrivelse av alternativer Forutsetninger knyttet til volumberegninger: Benyttet blokkstørrelse i blokkmodell: 15x15x15 m. Tettheten er satt til 2,65 for alle bergartsvariantene (både malm og gråberg). Alle estimater er angitt i metriske tonn. Merk at det vil være mulig å fortsette uttaket på Stjernøya utover det som blir angitt nedenfor, dersom en velger å gjenoppta virksomheten under jord alternativet En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvikles innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan. Bruddet vil ikke komme i konflikt med eksisterende gruverom. Laveste punkt i bruddet ligger på kote Berørt overflateareal: ca m 2. Totalt uttaksvolum (kun malm) på ca tonn, tilsv ca m 3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 30 år. Lillebukta Lillebuktvatnet Ill: North Cape Minerals AS BARLINDHAUG CONSULT AS

15 Planprogram Hovedalternativet En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvides utover begrensningene som følger av gjeldende reguleringsplan. Likeledes vil dagbruddet utvides utenfor eksisterende gruverom i fjell. Hovedalternativet er utformet på en slik måte at det registrerte feltet med Stjernøyvalmue ikke blir berørt. Bruddet snor seg forbi eksisterende gruvemagasiner, men berører noen av adkomstortene. Østre delen av bruddet (kote +600) går ikke så dypt som den vestre delen (kote +510). Berørt overflateareal: ca m 2. Totalt uttaksvolum på ca tonn / tilsv ca m 3, hvorav uttaksvolum (malm) på ca tonn, tilsv ca m 3. Uttaksperiode gitt nåværende produksjon: ca 120 år. Lillebukta Lillebuktvatnet Ill: North Cape Minerals AS 4.4 Planområdet I utgangspunktet legges hovedalternativet til grunn for planens avgrensning. BARLINDHAUG CONSULT AS

16 16 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5. Beskrivelse av området og aktuelle problemstillinger Det legges til grunn at forholdet til omgivelsene er relativt godt avklart som følge av tidligere konsekvensutredning og løpende kartlegging av utslipp til sjø. Som nevnt foran, vurderes behovet for ytterligere utredninger å være begrenset til enkelte problemstillinger. 5.1 Naturmiljø Inngrepsfrie områder Det har over lang tid funnet sted spredt utbygging i strandsonen på Stjernøya, først og fremst på nordsida av øya (Kvalfjord og Pollen) og ved utbygging av gruveanlegget i Lillebukt. Forøvrig finnes det enkelte inngrep andre steder på øya i form av fraflyttede boliger (Nerdalen vest på øya). Som det framgår av skissen under, som er basert på data fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk, var nærområdene omkring Lillebukt klassifisert som inngrepsfrie områder i En realisering av gjeldende reguleringsplan vil medføre at avgrensningen av inngrepsfrie områder i ulike kategorier endres. INON Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ingen endring i forhold til omliggende inngrepsfrie områder, utover gjeldende reguleringsplan BARLINDHAUG CONSULT AS

17 Planprogram Dyreliv I konsekvensutredningen fra 1998 ble det oppgitt at det finnes rype og hare i området, og at det fra tid til annen observeres ørn. Under feltbefaringen til NORUT IT høsten 1996, ble det observert både fjellrype og hare. Det beitemessige potensiale som uttaksområdet representerer for disse to arter, ble vurdert som marginalt i forhold til beitene på resten av øya. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å få noen vesentlig betydning for dyrelivet på øya Vegetasjon I konsekvensutredningen fra 1998 framgår at floraen i uttaksområdet og tilliggende områder er artsrik og variert. Vanligst er vidt utbredte fjell- og heiplanter, derav noen plantegeografisk interessante arter som kantlyng (Cassiope tetragona), snøsoleie og issoleie. Totalt sett må likevel floraen karakteriseres som forholdsvis vanlig med unntak av stjernøyvalmuen, som fortjener en nærmere beskrivelse. I nordvestre del av tiltaksområdet er det en bratt vestvendt rasmark m.o.h., hvor stjemøyvalmuen vokser spredt. Rasmarkarealet som ble undersøkt av NORUT IT på feltbefaringen er omlag 200 m langt og 40 m bredt, derav ett mindre område i nedre kant av dagbruddet. Rasmarka strekker seg videre nedover, men dette området ble ikke befart da det var for bratt. Innenfor det undersøkte området ble det talt 100 individer av stjernøyvalmuen, derav omkring en tredjedel av individene med frøkapsler. Det er altså snakk om en høyst livskraftig populasjon. Lokaliteten er vist med rødt på alternativ-skissene under avsnitt 4.3. Valmuen er konkurransesvak og derfor avhengig av en ustabil rasmark. Den ble funnet i områder med 5-30 prosent vegetasjonsdekke, og resten var enten grus, sand, stein eller berg. Slik utvidelsen er utformet, er det tatt hensyn til forekomst av Stjernøyvalmue. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes således ikke å få noen vesentlig betydning for floraen på øya. BARLINDHAUG CONSULT AS

18 18 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5.2 Landskapsforhold I konsekvensutredningen fra 1998 framgår at landskapet på sørsida av Stjernøya er dramatisk, med høye fjell som stiger bratt opp fra sjøen. Strandsone og fjellfot er svært smal eller mangler. Dette gjør at Stjernøya som helhet framstår som en kraftig vertikal form som forsterkes av den skarpe overgangen mot havoverflata. Mot Stjernsundet danner terrengformasjonene på Stjernøya en kompakt vegg, som brytes opp av bukter som skjærer seg inn i terrenget. Mens inntrykket av øya totalt sett er goldt og øde som følge av at overordnet vegetasjon mangler, framstår disse buktene som grønne og frodige. Vegetasjonen i buktene består delvis av lyng og urter, men også buskvekster og lavere trær enkelte plasser. Lengre opp i fjellsidene forsvinner vegetasjonen helt eller delvis, og fjellet går over i topper. Noen av disse toppene, f.eks. Nabbaren er spisse og dramatiske, mens andre er mer avrundet. Nabbaren kan observeres fra båt i hele Stjernsundet og fra fastlandet sør og vest for Stjernøya. På fastlandet er områdene langs Stjernsundet stort sett ubebygd, og kun et fåtall bolighus vil få innsyn til dagbruddet. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører at uttaksområdet blir mer synlig enn gjeldende reguleringsplan legger opp til, både fra vest og fra øst BARLINDHAUG CONSULT AS

19 Planprogram Kulturminner I forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid, uttalte Samisk kulturminneråd i brev datert blant annet: «Samisk kulturminneråd har befart området uten at det ble registrert automatisk freda samiske kulturminner i feitet som reguleringen omfatter. Vi har derfor ingen merknader til reguleringsplanen.» Fylkesrådmannen i Finnmark Fylkeskommune viste i brev av til at samisk kulturminneråd ikke har gjort funn av kulturminner ved befaringen. Videre heter det i brevet: «Fra fylkeskommunens side regner vi kulturminneinteressene som avklart i dagbruddet. Dersom prosjektet innebærer andre terrenginngrep, må det avklares at disse ikke kommer i konflikt ned kulturminneinteressene.» Som det fremgår av kartskissen under, som er basert på oppdaterte Geovekst-data, er det registrert to områder med automatisk fredede kulturminner i Ytre Simavik. Det er ikke registrert andre kulturminner på denne delen av Stjernøya, verken når det gjelder bosetninger, aktivitetsområder, gravminner e.a. Det foreligger ingen indikasjoner om at planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vil berøre automatisk freda kulturminner. BARLINDHAUG CONSULT AS

20 20 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5.4 Utslipp til sjø I 1997 ga SFT tillatelse til utslipp av gruveavgang på tonn pr. år. Gruveavgangen består av finknuste, uorganiske partikler som ikke er tilsatt kjemikalier, og slippes ut i strandsonen i Lillebukta. Mesteparten av partiklene har en kornstørrelse mellom 45 og 212 μm. Som et ledd i å oppfylle framsatte pålegg fra SFT har North Cape Minerals engasjert Akvaplan NIVA til å gjennomføre omfattende marinbiologiske undersøkelser i Stjernsundet, både i 1993, 2000 og I sistnevnte framgår bl.a.: Mer enn 40 års utslipp av uorganiske partikler til Lillebukta har medført betydelige synlige forandringer i hardbunnsflora og fauna i og utenfor Lillebukta. Tangvegetasjonen er tydelig nedslammet på grunt vann inntil 2 km øst og vest for Lillebukta. Miljøundersøkelser i 1993, 2000 og 2004 har vist at miljøpåvirkningen har tilnærmet konstant geografiske utstrekning, og at tilførslene av uorganiske partikler har medført at det er dannet et kompakt, næringsfattig bunnsediment i Lillebukta, noe som har medført at bløtbunnfaunaen er utarmet, fåtallig og består av opportunistiske arter som tåler høy sedimentasjon. (..) Sedimentpartiklene utgjør en lokal miljøpåvirkning, men synes ikke å ha medført irreversible miljøpåvirkninger utenfor Lillebukta. (..) Miljøpåvirkningen karakteriseres som betydelig i Lillebukta, men marginal i Stjernsundet. Det er ikke avdekket forhold som tyder på at fiskefaunaen i Stjernsundet påvirkes negativt av utslippet. Tre overvåkingsundersøkelser har vist at miljøpåvirkningene fra utslippet hovedsakelig er begrenset til Lillebukta. (..) Utslippet vurderes å gå til en robust hovedresipient (Stjernsundet) med stort volum og god vannutskiftning; uten at det har oppstått uakseptable miljøforhold. Undersøkelsene har ikke avdekket forhold som tyder på at det vil oppstå behov for opprydding/sanering av de berørte områder etter opphør av gruvedriften. Når aktivitetene en gang opphører vil det skje en naturlig rekolonisering av de berørte områder, som ventelig vil være relativt rask ettersom det berørte området er av begrenset geografisk utstrekning. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ikke at de årlige utslippene til sjø endres BARLINDHAUG CONSULT AS

21 Planprogram Utslipp til luft Utslipp til luft fra gruvevirksomheten regulert gjennom utslippstillatelse av fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Utslipp til luft kommer fra tørkeavdelingen i oppredningsverket, fra bruk av fyringsolje og fra lasting av ferdig foredlet nefelinsyenitt til båt, i tillegg til støv og småstein som frigjøres ved boring og sprengning i forbindelse med rågodsuttak. I konsekvensutredningen fra 1998 ble det konkludert med at det årlige utslippet av støv og avgasser fra tørkeavdelingen ikke vil økes, ettersom det årlige produksjonsvolumet ikke vil bli økt. Det ble likevel antatt at området i og rundt dagbruddet i driftsperioden vil anta en lysere farge som følge av nedfall av støv/småstein fra sprengning/boring. Sterk vind vil også kunne gi støving dersom det er svært tørt i området. Ved avslutning av driften vil området rundt bruddet raskt få samme farge som det omkringliggende terrenget. Dette fordi opprinnelig terreng som omgir dagbruddet i hovedsak består av forvitret nefelinsyenitt, og finere støv vil raskt bli vasket vekk av nedbør. Videre gir nefelinsyenittstøv god grobunn for plantevekster der disse har vekstvilkår. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ikke at de årlige utslippene til luft endres. 5.6 Støy Støy fra virksomheten regulert gjennom utslippstillatelse av fra Statens forurensningstilsyn (SFT). De arbeidsoperasjoner som medfører mest støy (sprengning og grovknusing av rågods) foregår fortsatt inne i fjellet. Oppredningen av rågodset foregår i bygning som skjermer for støy. Ellers er det bore- og anleggsvirksomheten i dagbruddet som gir støy. Det benyttes en borerigg, en gravemaskin, en hjullaster og 2 dumpere. Andre maskiner vil tidvis være i bruddet, men ikke i permanent drift. Støyen fra sprengning anses å være en momentan hendelse, og er ikke tatt med i støyberegninger. Sprengning vil forøvrig skje omlag en gang hver 14. dag. I den første driftstiden vil det være behov for å sprenge noe hyppigere. I konsekvensutredningen fra 1998 ble det konkludert med at det ikke finnes boligbebyggelse i nærheten av dagbruddet, og at støy fra virksomheten i bruddet dermed ikke antas å skape problemer for menneskers opphold i og bruk av de tilliggende områdene. Det ble pekt på at støyen vil kunne påvirke reinsdyrenes beiteopptak i nærheten av bruddet. Selv om planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren skulle medføre at støysituasjonen endres noe, vurderes dette å få marginal betydning. BARLINDHAUG CONSULT AS

22 22 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5.7 Reindrift Som det fremgår av kartskissen under, som er basert på oppdaterte Geovekst-data, er store deler av Stjernøya definert som vår- og sommerbeite. Nabbaren og området nordover er angitt som oppsamlingsområde. I tillegg går en trekklei/drivlei øst-vest gjennom området. I konsekvensutredningen fra 1998 ble det konkludert med at beitetapet innenfor gjeldende reguleringsområde og i støysonene vil være minimalt i forhold til Stjernøyas samlede beitepotensial. Imidlertid ble det pekt på at uttaksvirksomheten vil medføre driftsmessige konsekvenser, som kan reduseres ved implementering av nærmere beskrevne avbøtende tiltak. Dagens virksomhet er i samråd med reindriftsutøverne tilpasset utsetting av rein, kalvingsperioder m.v. ved at drift i dagbruddet foregår i perioden 20. juni til 15. desember, med opphold i 3 uker f.o.m. 5. september hvert år. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren berører områder som i utgangspunktet har betydning for reindriftsnæringen BARLINDHAUG CONSULT AS

23 Planprogram Geologiske ressurser Stjernøya ligger innenfor en kaledonsk provins av basiske, ultrabasiske og alkaliske bergarter. Nefelinsyenitten har magmatisk opphav, og antas å være et resultat av den siste delen av den alkalisk magmatiske aktiviteten i området. Undersøkelser tyder på at nefelinsyenitten ble dannet for omlag 520 millioner år siden. Tiltakshaver kjenner ikke til at det innenfor gjeldende reguleringsområde finnes andre utnyttbare mineraler. Det er ved befaring/grunnboring ikke registrert verneverdige geologiske formasjoner eller forekomster innenfor bruddområdet. I konsekvensutredningen fra 1998 ble det konkludert med at uttaksvirksomheten ikke ble vurdert å medføre at verdien av andre økonomisk utnyttbare geologiske ressurser i området reduseres. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å medføre at verdien av andre økonomisk utnyttbare geologiske ressurser i området reduseres. BARLINDHAUG CONSULT AS

24 24 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5.9 Landbruk Som det framgår av kartskissen, som er basert på digitalt markslagskart (DMK), er dagbruddområdet og omkringliggende områder dekket av hhv fjell i dagen/grundlendt mark/annen jorddekt mark. Utover at Stjernøya benyttes som sommerbeite for rein, kfr avsnitt 5.7, ble det i konsekvensutredningen fra 1998 konkludert med at det ikke foreligger opplysninger om at det i dagbruddområdet eller omkringliggende områder finnes annen vegetasjon eller beiteland av næringsmessig interesse. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å berøre landbruksmessige verdier BARLINDHAUG CONSULT AS

25 Planprogram Fiskeri og oppdrett Som det framgår av kartskissen, som er basert på oppdaterte Geovekst-data, er det registrert laksesett ved hhv Brenneset og rett vest for Storbukta, men ingen oppdrettslokaliteter. I konsekvensutredningen fra 1998 framgår at Stjernsundet er et viktig fiskeriområde for fiskere i Alta og omegn. Ut fra Akvaplan-NIVA s miljøundersøkelser blir det konkludert med at den registrerte partikkeltettheten i vannmassene i Stjernsundet er såvidt lav at den i liten grad vil påvirke fisk. Av denne grunn ble heller ikke tiltaket ihht gjeldende reguleringsplan vurdert å gi merkbare virkninger for fiskeriene. Det er bare i nærområdet til utslippsstedet (dvs. i selve Lillebukta) at partikkeltettheten kan bli så høy at skadevirkning på fisk kan oppstå. Det antas imidlertid at fisken vil svømme vekk når partikkeltettheten blir høy. Ellers vil overflatevann som dreneres fra dagbruddet bli renset i henhold til myndighetenes krav før det slippes ut i Storebukt, og det antas at dette utslippet vil være uten betydning for fiskeriene. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ikke at de årlige utslippene til sjø endres. BARLINDHAUG CONSULT AS

26 26 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 5.11 Maritime forhold Som det framgår av kartskissen under, som er basert på data fra Kystverket, går hovedled 1198 gjennom Stjernøysundet, mens biled 2929 stikker seg inn til Lillebukta. I Den Norske Los bind 6 (1999), gis følgende beskrivelse: Stjernsundet, som er innløpet til Altafjorden fra W, har bratte kyster, hvor det hist og her finnes litt tynn bjørkeskog. Bebyggelsen er heller sparsom. (..) Vinden i Stjernsundet er meget uberegnelig, men stort sett faller den enten inn eller ut sundet. Den kan komme i voldsomme byger. Stjernsundet er beryktet for sin ustø og voldsomme vind. Strømmen i sundet kan bli ganske sterk og går inn (E-over) på stigende og ut (W-over) på fallende vann. (..) På N-siden av sundet, ved Lillebukta (..) har «North Cape Mineral» et gruveanlegg hvor det utvinnes Nefelinsyenitt. Utskipningskaien ligger på W-siden av bukta, og er en 75 m betongkai, dybder fra S 12,6-11,6-10,3 m. Kaien er utstyrt med lasteapparat for bulklasting, kapasitet 1000 tonn/time. Anlegget er beregnet til å kunne ta imot fartøyer på opptil tonn dw. NE i bukta er det en 31 m betongkai, dybder fra E 7,1-6,1-2,1 m, kran, rutebåtanløp. Litt E for denne, en liten trekai, dybde 3,4 m. Ved Ytre Simavik og Indre Simavik kan det ankres på ca 25 m dybde, leirbunn. (..) Transporten til og fra Stjernøya består i hovedsak av daglig båttransport av ansatte samt transport av utgående nefelinsyenitt-konsentrat til markedene i inn- og utland over nevnte kaianlegg. I konsekvensutredningen fra 1998 ble det konkludert med at uttaksvirksomhet ihht gjeldende reguleringsplan ikke vil medføre økt behov for transport av personer eller ferdige produkter, men transportvirksomheten vil selvsagt foregå i flere år, tilsvarende den økte driftstiden som dagbruddet representerer. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ingen endringer når det gjelder de maritime forhold BARLINDHAUG CONSULT AS

27 Planprogram Friluftsliv og rekreasjon I konsekvensutredningen fra 1998 ble det oppgitt at fjellet Nabbaren er lite benyttet som friluftsområde. Områdene i nærheten av dagens gruveanlegg brukes noe som jaktterreng (rype) av de ansatte på anlegget. I tillegg kommer 5-10 privatpersoner i året til gruveområdet med tiltakshavers båt, for å benytte det tilliggende terreng til jakt/friluftsformål. Nerdalen Pollen Kvalfjord Nabbaren I sin uttalelse til melding om konsekvensutredning (1997) uttalte utmarksutvalget i Alta kommune at det ikke kjente spesielt viktige vilt- eller friluftsinteresser i det aktuelle området. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes å ha marginal betydning i forhold til rekreasjon og friluftsliv. BARLINDHAUG CONSULT AS

28 28 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 6. Planer og tillatelser 6.1 Statlige og fylkeskommunale planer Forslagsstiller er ikke kjent med at det foreligger statlige eller fylkeskommunale planer som er av betydning for en realisering av planen. 6.2 Kommunale planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Alta kommune ble sist vedtatt av kommunestyret den Mens et område i Lillebukt er avsatt som område for gruvedrift, er en del av fjellet Nabbaren avsatt som dagbrudd i egen reguleringsplan. Øvrige deler av Stjernøya er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, naturog friluftsområde Reguleringsplaner Området som er avsatt som dagbrudd i arealdelen, omfattes av Reguleringsplan for dagbrudd for nefelinsyenitt på Nabbaren, vedtatt BARLINDHAUG CONSULT AS

29 Planprogram Utslippstillatelse Uttaksvirksomheten foregår i henhold til utslippstillatelse gitt av SFT i brev av Tillatelsen gjelder for en produksjon på tonn nefelinsyenitt og utslipp av inntil tonn avgang i sjøen pr år. 6.4 Andre nødvendige tillatelser Før tiltaket kan iverksettes må det foreligge følgende tillatelser fra offentlige myndigheter: Godkjenning av reguleringsplan med konsekvensutredning for dagbruddet. Driftsplan godkjent av Bergvesenet Nødvendige tillatelser i henhold til forurensningsloven BARLINDHAUG CONSULT AS

30 30 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» 7. Offentlige og private tiltak Gjennomføringen av tiltakshavers planer vil ikke kreve noen offentlige eller private investerings- eller driftstiltak BARLINDHAUG CONSULT AS

31 Planprogram Forslag til planprogram Formålet med utredningen er å kartlegge konsekvenser av det planlagte tiltaket. Resultatet av konsekvensvurderingene vil danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan. Plan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastlagt planprogram, og i nødvendig utstrekning omfatte følgende: 8.1 Beskrivelse av dagens virksomhet Beskrivelsen skal omfatte en redegjørelse for dagbruddvirksomheten, herunder tilhørende virksomheter. 8.2 Beskrivelse av tiltaket Beskrivelsen skal omfatte: Begrunnelsen for tiltaket Beskrivelse av 0-alternativet Beskrivelse av alternative løsninger Sikring i driftsfasen og etter avslutning Tidsplaner for gjennomføring Type og mengde utslipp Arbeidskraft 8.3 Offentlige og private tilleggstiltak Oversikt over offentlige og private tilleggstiltak som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket skal beskrives. 8.4 Offentlige planer og tillatelser Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer. Det skal også gis en oversikt over tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. 8.5 Aktuelle utredningstema Ved vurdering av hvilke tema som er aktuelle i forbindelse med planarbeidet, er følgende dokumenter benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger. Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger, T-1381 Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. I hht forskriftene skal problemstillingene være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. I tabellen under foreslås hvilke tema som skal vurderes eller utredes i forbindelse med planarbeidet. For hvert deltema skal gis en kort beskrivelse av dagens situasjon, samt en vurdering av tiltakets konsekvenser knyttet til alternativer, både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av influensområdet, som vil variere etter hvilket tema det dreier seg om. BARLINDHAUG CONSULT AS

32 32 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» Videre tas med en omtale av datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene. I tråd med forskriften skal vurdering av konsekvenser så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. I tillegg skal det fokuseres på miljøoppfølging, ved at det redegjøres for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper (avbøtende tiltak). Videre gis en vurdering av behovet for, og evt. forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering / utredning Miljøtema: Naturmiljø Landskap Kulturminner Utslipp til sjø Store deler av Stjernøya er preget av urørt natur. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører at omliggende inngrepsfrie områder blir berørt. Området er preget av generell fauna og flora, med unntak for forekomst av Stjernøyvalmue. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å få noen vesentlig betydning, verken for vegetasjon eller dyrelivet på øya. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører at uttaksområdet blir mer synlig enn gjeldende reguleringsplan legger opp til, både fra vest og fra øst. Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vil berøre automatisk freda kulturminner. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vil ikke medføre økning i det Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for flora og fauna i området, samt for undervannsfauna. Herunder forekomsten av Stjernøyvalmue. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998 og Akvaplan Niva s rapporter (1993, 2000 og 2004). Det gjennomføres oppdaterte synlighetsvurderinger. Som en del av dette utarbeides fotomontasjer (før/etter-analyse) fra representative ståsteder. Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning i forhold til evt kulturminner i området. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, sammen med digitale temadata fra kulturminneforvaltningen. Det gis en beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning i forhold til utslipp i til sjø BARLINDHAUG CONSULT AS

33 Planprogram 33 Utslipp til luft Støy årlige utslippet til sjø, ettersom det årlige produksjonsvolumet ikke vil øke. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vil ikke medføre økning i det årlige utslippet av støv og avgasser fra tørkeavdelingen, ettersom det årlige produksjonsvolumet ikke vil bli økt. Dagens virksomhet berører verken boliger eller fritidsbebyggelse. Selv om planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren skulle medføre at utbredelse av støy endres noe, vurderes dette å få marginal betydning. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i Akvaplan Niva s rapporter (1993, 2000 og 2004). Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning i forhold til utslipp i til luft. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, og utførte målinger. Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning i forhold til støyutslipp. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, og nytt regelverk. Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering / utredning Naturressurs-tema: Reindrift Geologiske ressurser Store deler av Stjernøya er definert som vår- og sommerbeite. Nabbaren og området nordover er angitt som oppsamlingsområde. I tillegg går en trekklei/drivlei øst-vest gjennom området. Dagens virksomhet i dagbruddet er i stor grad tilpasset reindrifta, ved at man har driftstans ved utsetting, kalving og innhenting. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren berører områder som vil kunne ha betydning for reindriftsnæringen. Tiltakshaver kjenner ikke til at det innenfor dagbruddområdet finnes andre utnyttbare mineraler. Planlagte utvidelse av Det gis en vurdering av utvidelsesplanenes betydning for reindriftsnæringen, relatert til beitetap og driftsforstyrrelser. Det tas utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, sammen med digitale temadata fra reindriftsforvaltningen, samt erfaringer fra dagens tilpassede drift. Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning i forhold til geologiske ressurser. Beskrivelsene gjøres med BARLINDHAUG CONSULT AS

34 34 North Cape Minerals AS «Utvidelse av dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya» Landbruk Fiskeri og oppdrett dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å medføre at verdien av andre økonomisk utnyttbare geologiske ressurser i området reduseres. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes ikke å berøre landbruksmessige verdier. Stjernsundet er vurdert som et viktig fiskeriområde for fiskere i Alta og omegn. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vil imidlertid ikke medføre økning i det årlige utslippet til sjø. utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, sammen med digitale temadata fra NGU. Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for landbruksnæringen. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998, sammen med digitale temadata fra NIJOS. Det gis en vurdering av utvidelsesplanenes betydning for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det tas utgangspunkt i Akvaplan Niva s undersøkelser (1993, 2000 og 2004). Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering / utredning Samfunnmessige tema: Næringsliv og kommunal økonomi Transport inkl maritime forhold Friluftsliv North Cape Minerals AS er den største industribedriften i Alta kommune, og anses å ha stor betydning for lokalsamfunnet. Omlag 93 av selskapets ansatte er bosatt i Alta kommune, mens ca. 7 er hjemmehørende i Loppa kommune. Ingen av bruddløsningene er planlagt med vei i brudd. Under hele driftsperioden er det planlagt atkomst fra gruva. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren medfører ingen endringer når det gjelder de maritime forhold. Stjernøya er relativt lite benyttet som Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for næringsliv og sysselsetting. Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for transportmessige forhold. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes BARLINDHAUG CONSULT AS

35 Planprogram 35 Endret bruk av utmark Helse rekreasjonsområde. Planlagte utvidelse av dagbruddet på Nabbaren vurderes å ha begrenset betydning i forhold til rekreasjon og friluftsliv. I saker om endret bruk av meahcci/utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. De helsemessige konsekvensene for personer som har vært eksponert for støv fra nefelinsyenitt er undersøkt ved flere anledninger, uten at det er rapportert om at det kan påvises lungeskader som følge av denne eksponeringen alene. betydning for friluftsliv. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra Hvorvidt planlagte utvidelse av dagbruddet vil kunne medføre endret bruk av utmark, skal vurderes i tråd med gjeldende retningslinjer. Med utgangspunkt i vurderinger i KU fra 1998 gis en enkel beskrivelse av evt helsemessige konsekvenser av utvidelsesplanene. 8.6 Sammenstilling av konsekvenser Konsekvensene man er kommet fram til under de ulike deltema sammenstilles, gjerne i tabells form. 8.7 Forslag til miljøoppfølging Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som kan redusere, eventuelt fjerne, negative virkninger beskrives. Oppfølgende undersøkelser Det gis en vurdering av behovet for oppfølgende undersøkelser for gjennomføring av planen. Overvåkning Det gis en vurdering av behovet for program for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av planen under gjennomføring, i driftsfasen og ved evt. nedleggelse. BARLINDHAUG CONSULT AS