Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter

Transkript

1 Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter Johan Lund, dr. philos, direktør, Skadeforebyggende forum, Norge Årsmøde 2006 Nyborg, Danmark, 2. februar 2006

2 Disposisjon 1. En modell for ulykkesforebygging, fire tiltaksgrupper. Definisjoner 2. Litteraturstudie over evaluering av 332 intervensjonsstudier, fordelt på tiltaksgruppene 3. Oppsummering: Hva virker godt og hva virker mindre godt innenfor ulykkesforebyggelse? 4. Kulturelle aspekter 5. Holdningsendrende tiltak bør få nye roller å spille Referanse: Lund J, Aarø LE: Accident prevention. Presentation of a model placing emphasis on human, structural and cultural factors. Safety Science 42 (2004):

3 Del I Modell for ulykkesforebygging med søkelys på menneskelige, strukturelle og kulturelle faktorer (Lund og Aarø, 2003) Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Prosess faktorer Individ Holdninger og oppfatninger Samfunn Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

4 Definisjoner Holdning er definert og målt på en rekke ulike måter. Felles er at holdninger betraktes som lærte disposisjoner til å tenke, føle og handle på bestemt vis overfor kjente objekt (konkrete og abstrakte). Holdning er evaluerende. Atferd: måte å handle eller oppføre seg på Kultur: Et normativt system som foreskriver atferden i en gitt sammenheng eller omgivelser ( måten vi oppfører oss på her ). 4

5 Del II Litteraturstudie: 332 intervensjoner ble til 249 intervensjoner Litteratursøk: 332 forskjellige ulykkesforebyggende intervensjoner, enkeltstående og metastudier/ systematiske analyser, alle aldre, alle ulykkestyper. Fjernet studier med lav kvalitet, sto igjen med 249 studier, derav 19 meta-/systematiske studier av 166. Dessuten fant vi 24 review-artikler over 347 andre intervensjonsstudier på ulykkesforebyggelse Totalt var 596 forskjellige ulykkesforebyggende intervensjonsstudier involvert i vår litteraturstudie. 5

6 249 intervensjoner fordelt på aldersgruppe, land, ulykkestype Barn Ungdom Voksne Eldre Hele befolkningen 50 % fra USA 26 % fra Can, UK, Aus/NZ 16% fra Norden 5% fra øvrig Europa 3% fra Asia/Afrika 87% trafikk, inkl sykkeluly 9% hjem, fritid, sport 2% arbeidsulykker 2% alle typer 6

7 249 intervensjoner fordelt på de 4 tiltaksgruppene i modellen (antall i parentes) 1 Holdningsendrende tiltak (27): 1a Massemedia, brosjyrer, filmer ( 17) 1b Rådgivning (10) 2 Atferdsendrende tiltak (32): 2a Trening, utdanning (24) 2b Belønning (8) 3 Strukturendrende tiltak (156): 3a Lover, forskrifter (86) 3b Miljø/produktendring (70) 4 Orkestrerte tiltak, flere tiltak samtidig fra 1, 2 og/eller 3 (34): 4a Orkestrerte tiltak (22) 4b Lokalsamfunnsbaserte tiltak (12) 7

8 Effektmåling Vi målte %-endring hos intervensjonsgruppen i forhold til endring i kontrollgruppen av enten: atferdsendring, for eksempel å bruke sykkelhjelm eller ikke (19% av studiene) antall ulykker/ skader (81% av studiene) De fleste studier var før-etter studier i forhold til en kontrollgruppe eller før-etter i intervensjonsgruppen med mange målinger etter, noen få RCT (randomised controlled trials) eller CC (casecontrol) 8

9 1. Holdningsendrende tiltak alene Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Prosess faktorer Individ Holdninger og oppfatninger Samfunn Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

10 1a. Effekter av massemedia kampanjer, brosjyrer, filmer Effekt % 5 1 TV-film 5 uker, setebelte 2 TV-film 8 mnd, setebelte 3 Brosjyre i posten, trafikkulykker 4 Massemedia 8 mnd, brannskader 5 Plakater/brosjyrer, arbeidsulykker 6 Brosjyre, kasett, slalåmulykker 7 Massemedia, 5 år, trafikkulykker 8 og 9: 5 min film, brosjyre, bilsete for nyfødte, 8 etter 6 uker, 9 etter 6 mnd 10 Forbedringsbrev til bilkjørere med mange feil 11 Massemedia 6 uker, stoppe for fotgjengere, etter 3 mnd. gjentak 12 Meta-analyse av 6 studier på å endre 10 bilkjøreres atferd via massemedia

11 1b. Effekter av rådgivning, to-veis samtaler Effekt % min info fra lege til mødre om sikring i bil for nyfødte 2 10 min info og brosjyrer om å senke vanntemperatur hjemme 3 Rådgivning, brosjyre, demo for bilsete for nyfødte 4 20 min info og brosjyre for å fjerne farer i hjemmet 5 Info/brosjyre av lege, sykkelhjelm 6 Overtale barn til å bruke sykkelhjelm 7 Deltakelse i trafikklubb 8 3 min film og 15 min gruppedisk om setebelte 9 Info i smågrupper om setebelte 11

12 2. Atferdsendrende tiltak alene Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Individ Samfunn Prosess faktorer Holdninger og oppfatninger Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

13 2a. Effekter av trening, utdanning Effekt % 1 1 time sykkeltrening barn 8 år timer sykkeltrening, barn 10 år 3 Sykkeltrening i skoler 4 3t. trening i å krysse gaten 5 70 timer kjøretrening på skole for åringer 6 Meta av 13 studier mc/mopedtrening 7 20 min info i uken i 4 måneder, barnesanger, for bruk av bilbarnesete 8 20 min trening daglig i 30 dager for færre kneskader i fotball 9 3 timer trening ukentlig i 4 uker for færre kneskader i fotball 10 3 timer trening i løfteteknikk 11 Ett år trening og feedback på forebygging av arbeidsulykker 13

14 2b. Effekter av belønninger I 4 studier av bruk av belønninger til foreldre: gavekort og oppfølging (1 studie) og til barn (3 studier): klistremerker, bøker og premier dersom riktige barneseter var brukt ved ankomst skoler eller barnehager. Alle 4 ga positiv effekt (+11, 15, 16 og 48%) 2 uker - 4 måneder etter at belønningene opphørte. 14

15 2b. Effekter av belønninger II 4 studier av belønninger til arbeidere: gavekort, premier dersom setebelte var brukt (3 studier) eller hørselvern (1 studie). 3 studier ga positiv effekt (+9, 12, og 83%) 4-8 måneder etter at belønningene opphørte. 1 studie viste ingen effekt, arbeiderne mente at premien var for liten (kunne vinne en jakke). 15

16 3. Strukturendrende tiltak alene Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Individ Samfunn Prosess faktorer Holdninger og oppfatninger Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

17 3a. Effekter av lover/forskrifter 11 meta- og systematiske (m/s) analyser av 76 studier om effekt av lover for å sikre barn i bil, bruk av setebelte, motor- og sykkelhjelm, promille, øke skjenkerettsalder reduserte antall dødsfall og skader fra 7 til 35%. 2 enkeltstudier av lov om røykvarslere og lov om barnesikker medisinemballasje reduserte antall dødsfall og skader 19 og 46%. 2 m/s analyser av 6 studier og 1 enkeltstudie av effekten når lov senket skjenkerettsalder og økte fartsgrenser ga alle økning av dødsulykker med 8-17%. 1 studie om effekt av lov om sykkelhjelm ga ingen endringer av atferd (hevdes å være grunnet i manglende politiovervåkning). 17

18 3b. Effekter av produkt/miljøendringer Effekt % 1 Utløserbase på softballbane 2 Utbedre lekeapparater og underlag på lekeplasser 3 Meta-analyse av 33 studier av trafikkseparering 4 Meta-analyse av 4 studier av opphøyde gangfelt 5 Meta-analyse av 13 studier av merking av gangfelt 6 Antilåsbremser på bil 7 Hoftebeskytter på eldre i sykehjem 18

19 4a Orkestrerte tiltak Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Individ Samfunn Prosess faktorer Holdninger og oppfatninger Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

20 4a. Effekter av orkestrete tiltak Effekt % 1-5 Informasjon + gratis eller billig sikkerhetsutstyr, hjemme og trafikk 6-7 Info + hjemmebesøk, ident. av farer 8-9 Eldre: hjemmebesøk, trening, sikkerhetsutstyr Info + utdanning + lovgivning sykkelhjelm Info, lovgivning, kontroll, setebelte Info + kontroll av eksisterende lov, setebelte 19 Utdanning, lov, fysisk endring, farer i hjemmet 20 Utdanning, fysisk endring av busstopp 21 Informasjon og feedback på arb. plass 22 Multifaktorielt sikkerhetsarbeid på arbeidsplasser 20

21 4b. Effekter av orkestrerte tiltak i lokalsamfunn 10 av 12 studier viste reduksjon av dødsulykker 14-35%, av legebehandlede skader 20-89%. 1 studie viste en liten positiv effekt, men ikke signifikant. 1 studie viste 22% økt bruk av sikkerhetsutstyr. Disse prosjektene var karakteriserte ved: hele befolkningen var målgruppe for intervensjonene prosjektene varte mange år (2-16 år) mange aktører var involvert forebyggende tiltak var brukt i kombinasjon: informasjon, utdanning, miljøendring 21

22 Del III Oppsummering: Hva virker godt og hva virker mindre godt? Andel studier med signifikant positiv effekt i hver tiltaksgruppe Antall studier i parentes (totalt 249 studier) 1a Massemedia, brosjyrer, filmer ( 17) 1b Rådgivning (10) 2a Trening, utdanning (24) 2b Belønning (8) 3a Lover, forskrifter (86) 3b Miljø/produktendring (70) 4a Orkestrerte tiltak (22) 4b Lokalsamfunnsbaserte tiltak (12) a 1b 2a 2b 3a 3b 4a 4b % positiv effekt 22

23 Review-artiklene støttet konklusjonene i oppsummeringen 24 review-artikler over 347 andre intervensjoner bekreftet våre oppsummeringer: Informasjonskampanjer alene har liten eller ingen effekt på endret atferd og reduksjon av ulykker, unntatt når målgruppen er meget motivert. Effektene er sterkere når budskapet blir repetert, er mer skreddersydd til situasjonen, blir gitt i to-veis kommunikasjon eller endra bedre i små diskusjonsgrupper. Utdannings- og treningsprogram bør konsentrere seg om en konkret atferd istedenfor om å mestre en rekke farer. De kan skape en falsk trygghet. Lover, reguleringer, fysiske endringer og orkestrerte tiltak gir oftest sterke positive effekter. 23

24 Del V Kulturelle aspekter Tiltak Atferdsendrende trening, belønning Holdningsendrende informasjon, overtalelse, massemedia Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Individ Samfunn Prosess faktorer Holdninger og oppfatninger Sosiale normer (sikkerhets) kultur Risiko faktorer Atferd Fysiske og organisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

25 Kulturelle aspekter I Etter år med aktive orkestrerte program mot alkohol og bilkjøring, bruk av setebelter og barneseter i bil, er gruppe og nasjonale normer blitt endret (Evans 1990). Kan gruppepress forandre sikkerhetskulturen hos tenåringer (Schieber and Olson 2002)? Hvorfor hadde danske arbeidere fire ganger så stor hyppighet av fraværsskader i Øresundprosjektet enn svenske arbeidere? (Spangenberg et al 2003) 25

26 Kulturelle aspekter II Det er dynamiske forhold mellom kultur og andre faktorer i modellen, påvirkninger synes å gå i begge retninger. Forandringer i kulturelle dimensjoner kan, i alle fall på lang sikt, vise seg å være blant de mest effektive forebyggende tiltak. Utfordring er å kunne identifisere tiltak som kan påvirke sikkerhetskulturen i positiv retning 26

27 Del V Holdningsendrende tiltak bør få nye roller I Jo mer vi satser på ensidige holdningsendrende tiltak via massemedia kampanjer og en-veis kommunikasjon, jo mindre sannsynlig er det at vi lykkes i å forandre ulykkesrelatert atferd. Vi skal imidlertid ikke la være å drive kampanjer, men de bør få endrede roller å spille: overbevise publikum om nytten av passive tiltak, for eksempel å installere sikkerhetsutstyr 27

28 Holdningsendrende tiltak bør få nye roller II bidra til å mobilisere sosial støtte for å hindre ulykkesrelatert atferd, som å kjøre bil i påvirket tilstand bidra til å danne en offentlig mening for å få frem en mer positiv holdning til bruk av fysiske tiltak, lovverk. Politikere kan ikke vedta lover uten støtte i folket. bidra til å forandre sosiale normer. Individet blir meget påvirket av sosiale normer, av kulturen ulykkesrelevante aspekter av kulturen kan influeres av kampanjer som virker over lang tid, helst sammen med andre tiltak. Derved vil holdningsendrende tiltak gi viktige bidrag til å utvikle en mer sikkerhetsorientert 28 kultur.