Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland

Transkript

1 Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6070 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/63 Komite for plan, næring og miljø Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland Sammendrag Nordland fylkeskommune skal utarbeide nye strategier for marin verdiskaping i Nordland som skal behandles i Fylkestinget i desembermøtet. De mest sentrale forhold som trekkes frem i forslag til kommunens uttalelse, er økt dokumentasjon, areal og bærekraft, rekruttering, kompetanse og FoU og videre vekst. Saksopplysninger Bakgrunn Fylkeskommunen har bedt regionrådene vurdere ulike rammevilkår som er av betydning for å styrke den marine verdiskapingen i regionen. Saltenkommunene er bedt om å komme med innspill til saken som skal opp i regionrådsmøtet september. Fristen for kommunens innspill er satt til 6. september og uttalelsen behandles i PNM-komiteens septembermøte. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider nå med en melding til Stortinget om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Norges havområder er syv ganger større enn landområdene, og inneholder noen av verdens rikeste fiskebestander. I tillegg har vi en lang kystlinje som egner seg meget godt til fiskeoppdrett. Det har gjort Norge til verdens nest største eksportør av sjømat, med en eksportert på 33 millioner sjømatmåltider til verden hver dag, hele året. Norsk sjømatnæring omfatter den havbruks- og fiskeribaserte verdikjeden, med kjerneaktivitetene fiske og fangst, akvakultur, foredling og eksport. I tillegg inngår alle direkte og indirekte leverandører av kompetanse, varer og tjenester til de ulike delene av næringene. Denne saken er bygd opp med en status av sjømatnæringen på nasjonalt nivå, kort beskrivelse av regionalt og lokalt nivå, vurderinger av de mest vesentlige forhold og forslag til uttalelse. Status på landsbasis Sjømatnæringen har over flere år hatt en vekst som er høyere enn andre næringer og norsk sjømat setter stadig ny eksportrekord. Den årlige økningen i verdiskapingen for fiskeri og havbruk var 5,5 % i perioden Mens bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 1,9 % og industriens verdiskaping med 1,5 % i samme periode. Innen sjømatnæringen står havbruk for den største volumveksten. Det er begrensede muligheter til å øke det langsiktige uttaket av fisk gjennom fangst. Lønnsomheten er god i betydelige deler av verdikjeden. Gode økonomiske resultater gir signaler om ekspansjonsmuligheter og finansieringsmuligheter. Den landbaserte bearbeidingsindustrien har imidlertid en svakere lønnsomhet. Leverandørindustrien er bredt sammensatt i form av ulike varer og tjenester. Noen av leverandørene kan karakteriseres som klassiske leverandører til sjømatnæringen, mens andre er leverandører som Side613

2 trengs i enhver forretningsvirksomhet. De spesialiserte leverandørene til sjømatnæringen spiller en sentral rolle for innovasjon og produktivitetsvekst i fiskeri, havbruk, bearbeiding og transport. Spesielt innenfor havbruk har Norge en verdensledende leverandørnæring. Sintef har nylig foretatt en analyse av sjømatnæringens bidrag til verdiskaping og sysselsetting regionalt og nasjonalt, og fått frem sjømatnæringens innvirkning på leverandørindustrien. Nord- Norge er den største sjømatregionen i Norge målt etter verdiskaping og sysselsetting, med en produksjonsverdi på 47,4 mrd kr og ca årsverk. Deretter følger Midt-Norge og Vestlandet. Når en måler den geografiske fordeling av ringvirkninger i egen region, skaper Vestlandet mest og Nord-Norge minst. Fordelingen av ringvirkningene er hovedsakelig avhengig av hvor leverandørindustrien befinner seg geografisk og hvordan sammensetningen av næringslivet for øvrig er i regionen. Havbruksnæringen i Salten Havbruk er en av motorene i fylket. Næringen har fotfeste i alle kommunene i regionen unntatt én. Eierforhold og aktivitet går over kommunegrensene. Det er derfor hensiktsmessig å betrakte næringen fra et regionalt perspektiv. Som i resten av landet er laks den dominerende oppdrettsarten. Salten har i tillegg en av de få gjenværende torskeoppdrettsfirma med blant annet settefiskanlegg i Mørkvedbukta. Omsetningen for Saltens havbruksnæring inklusiv slakteriene og eksportbedrift var ca 2,8 mrd kr i Direkte sysselsatte utgjorde ca 350 årsverk. Den indirekte verdiskapingen fra næringen er ikke tallfestet, men ut fra nasjonale undersøkelser vet en at den er betydelig. For hver krone som skapes i sjømatnæringen, fører til en verdiskaping på 1 krone i andre norske næringer. For hvert årsverk i kjerneaktiviteten skapes ca 1 årsverk i annet næringsliv, viser den årlige landsomfattende undersøkelsen fra Sintef. Dette innebærer at det skapes ca 350 årsverk i indirekte næringer på bakgrunn av oppdrettsaktiviteten i Salten. Strukturen i næringen har utviklet seg i retning av større og færre aktører. I tillegg er det tette driftssamarbeid mellom de minste selskapene. Strukturendringene og dagens driftsform har medført at næringens lokale forankring er svekket i mange kommuner. Bodø har fortrinn med universitet hvor fakultet for biovitenskap og akvakultur er en av søylene. Her er et stort fagmiljø som utdanner nye studenter og betydelig forskningsaktivitet innen sjømatnæringen. Bodø har administrasjon til det eneste Norwegian Center of Expertice (NCE) som er lokalisert i Nord-Norge. Programmet NCE skal forsterke innovasjons-aktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. NCE Akvakultur samarbeider også med Universitetet i Nordland, og de har kjørt flere desentraliserte kurs for havbruksnæringen på landsbasis. Fiskerinæringen i Bodø Bodø er stor aktivitet innen pelagisk sektor, med sildeleveranser til mottaksanlegget. Bodø er et av de største landingsstedene i fylket, målt etter levert kvantum. I Bodø er det 119 personer som har fiske som hovedyrke og det er 52 registrerte fiskefartøy. Det største kvantum kommer fra leveranse fra fremmedflåten, dvs de som ikke registrerte i kommunen. Båter som leverer fangst her gir lokale bedrifter økt omsetning av varer og tjenester. Ett av Bodøs fortrinn er lokalisering av en av de få sildoljefabrikkene i landsdelen. I tillegg finnes frysekapasitet og annen nødvendig infrastruktur for å ta imot og ekspedere fisk. En av Norges største fiskematprodusenter ligger på Rønvikleira med ny fabrikk og stor markedsvekst nasjonalt. Krabbefisket har vært en nyttig inntekt for den mindre lokale flåten i Bodø. Imidlertid har problemer med tungmetaller i krabbe bidratt til at det ikke er fanget krabbe kommersielt de siste årene. Fylkesmannen er koordinator for arbeidet med å kartlegge situasjonen for tungmetaller i krabbe. Side614

3 Den tradisjonelle fiskerinæringen er omfattet av en nasjonal forvaltning som forvalter og ivaretar hensynet til langsiktig bærekraft. Fangstgrunnlaget blir fastsatt ut fra det biologiske og ressursmessige forutsetninger. Fiskerinæringen har et begrenset potensial for å øke fangstvolumet. Tiltak og innovasjoner for å heve prisen på produktene, vil kunne gi økt verdiskaping. Havet som dyrkbart område for matproduksjon Våre komparative fortrinn i sjø er knyttet til store muligheter for sjømatproduksjon; så vel vill som oppdrettet fisk. I tillegg ligger et framtidig potensial for å hente ut marine ressurser som i dag ikke er kjent eller utnyttet. De naturgitte områder for produksjon av mat er av en spesiell karakter og bør i så måte gjenspeiles i forvaltningen av dem. Med tanke på å utvikle konkurransekraft og verdiskaping, er egnede produksjonsområder av stor betydning. De områder som er egnet til å produsere mat, bør også i et nasjonalt perspektiv ha en spesiell status. Til sammenligning er dyrka og dyrkbart areal på land sikret med jordvern. Sjømat er betydelig større enn landbruket og potensialet med tanke på produksjon og ikke minst markedet er betydelig. Marin sektor har de siste årene fått en større betydning for norsk økonomi. I forbindelse med fremtidsrettet forvaltning, reises herved spørsmålet om de produktive matområdene i sjø også bør sikres og beskyttes også med tanke på fremtidig matproduksjon. Dette er i tråd med Bystyrets vedtak i PS 11/118 fra september 2011 hvor kommunen ba om at det gjøres en vurdering med hensyn til å sikre dyrkbare sjøområder på linje med ordningen som eksisterer for dyrkbart jord på land. Vurderinger Kystsonen er den viktigste økonomiske sonen og har stor betydning for samfunns- og næringsutviklingen lokalt. Bodø har - gode naturgitte forhold for sjømatnæringen med lokalisering nært fiskefeltene og egnet areal til oppdrett. - etablert infrastruktur og komplett knutepunkt med sjø, bane, fly og vei - bredt og allsidig leverandørtilbud av varer og tjenester - utdannings- og forskningsinstitusjoner - offentlige myndigheter Sjømatnæringen har grunnlag for ytterligere verdiskaping. For kommunen er det viktig å gjøre det attraktivt å lokalisere og videreutvikle arbeidsplasser og selskaper innen sjømatnæringen. Ringvirkningene av sjømataktiviteten i egen region er lavere i nord enn for andre deler av landet. En styrking av leverandørindustrien vil kunne virke positivt for å øke verdiskapingen av sjømatnæringen. Vi har komparative fortrinn innen sjømatproduksjon. Muligheten til å være verdensledende innen teknologi, kompetanse og verdiskaping fra havet er til stede. Dette bør tjene som utgangspunkt for å prioritere de marine næringene. Sjømat omfatter både matproduksjon og leverandørnæringene. Tiltak for å øke verdiskapingen antas i noen sammenheng å ha karakter av å være bransjespesifikk, mens andre vil være mer generelle rettet mot næringsvirksomhet. Mesteparten av sjømaten eksporteres. Verdikjedene må derfor være konkurransedyktige på den internasjonale arenaen for å kunne bringe inn mer lokalt. Rammebetingelsene bør både være forutsigbar slik at bedriftene ønsker å satse, samtidig må det være en fleksibilitet som tar høyde for endringer i marked og produksjonsbetingelser. Økt videreforedling har i flere år vært en politisk ambisjon for sjømatnæringen, - uten at foredlingsandelen har økt betraktelig. Ytterligere bearbeiding av fisk antas å kunne gi økt verdiskaping uten at volumet må økes. Fylkeskommunen bør identifisere hvilke faktorer som utgjør de største hindringer for å få utløst mer bearbeiding av sjømat i fylket og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes. Side615

4 Bodø er et komplett knutepunkt og dette for muligheter for gode transportmuligheter for sjømat. De nye gassdrevne fergene vil snart settes inn i sambandet Bodø-Moskenes, Værøy og Røst. Fergene er større og raskere og kan gi et bedre tilbud med frakt av fisk fra Lofoten og videre med bane til sørover til markedet. Rekruttering til sjømatnæringen og til disses utdanningsveier, har vært fallende og er for svak. Hvis ikke ungdommen velger å ta relevant utdanning, vil næringen slite med å sikre seg ny kompetanse, arbeidskraft og øke verdiskapingen. Det er sentralt at det fra ulike miljø opprettholdes og styrkes innsatsen på dette området. Innenfor havbruk har Bodø en fordelaktig posisjon med universitets senter for etter- og videreutdanning. Dette gir mulighet for å bli nasjonalt og internasjonalt ledende. Havbruksnæringens konkurransekraft avhenger av å sikre tilgang på kompetanse og tilpasse seg nye krav og behov. Et nasjonalt næringsrettet senter kan rette seg mot et sammensatt kompetansebehov fra en næring i vekst. Et tettere samspill mellom næringen og FoU kan gi kortere vei fra forskningsresultat til kommersiell anvendelse. I sum vil dette kunne styrke universitetets posisjon både lokalt og nasjonalt. Videre satsing må utdypes og avklares mellom hovedaktørene NCE Akvakultur og Universitetet i Nordland. Sjømatnæringen, spesielt havbruk, har stort fortrinn ved sterke og næringsorienterte FoU-miljøer. Flere tilfeller viser felles problemløsning og hurtig implementering av FoU-resultater. Styrket satsing på sjømatrelatert FoU vil kunne være avgjørende for bærekraftig vekst og økt aktivitet. Aktiviteten innen sjømatproduksjon er stor i mange kommuner. Likevel mangler det i dag en dokumentasjon på den lokale verdiskapingen. Sjømatnæringen bør settes sammen i en helhetlig regional sammenheng hvor dokumentasjon på lokal og regional verdiskaping fremkommer. Salten Regionråd og Nordland Fylkeskommune bes bidra til å få utvikle statistikk og dokumentasjon på verdiskapingen og ringvirkningene slik at det legges et ens tilnærming til grunn og en får sammenlignbare tall. Kystkommunene spiller gjennom arealplanlegging i sjø en nøkkelrolle i forvaltningen av sjøareal. Havbruk, i motsetning til fiskerinæringen, er avhengig av en positiv planmessig tilrettelegging fra kommunen. Strukturendringene innen oppdrett har på mange måter medført en større avstand mellom kommunene og oppdrettsaktørene. I tillegg kan anleggene flyttes til andre kommuner dersom oppdretterne ønsker det. En arealavgift vil kunne motivere til ytterligere positiv tilrettelegging for næringsutvikling i sjøområdene. I tillegg vil den kunne gi kommunene en direkte inntekt når sjøområdene tas i bruk. Arealavgiftens størrelse vil være et sentralt område. Avgiften må være så stor at den gir økonomisk bidrag til kommunene. Dette er i tråd med vedtak fra Bystyret sept 2011, i PS 11/118. Bystyret ba også om at ordningen med eiendomsskatt for oppdrettsanlegg blir evaluert. Strukturen i havbruksnæringen bør ivareta hensynet til å kunne være selvforsynt med settefisk og ha tilstrekkelig slaktekapasitet til den lokale oppdrettsproduksjon. Dette for å redusere mulig smittespredning ved transport og øke den regionale verdiskapingen. For Saltens del er ikke regionen pr i dag selvforsynt med settefisk eller slaktekapasitet. Kapital er en utfordring for næringer i vekst. Nord-Norge er mer kapitalfattig enn andre regioner. Det er derfor viktig å sikre finansielle muligheten til vekst og videreutvikling. Dette omfatter både eksisterende aktivitet og ikke minst ny og gryende virksomhet basert på å utnytte marine ressurser, som algeproduksjon. Norsk havbruk er en effektiv matprodusent, som på de fleste bærekraftsindikatorer skårer langt bedre enn annen husdyrproduksjon. Det er imidlertid en utfordring at det mangler tydelige og forståelige definisjoner av hva bærekraftig produksjon innebærer. Behovet for Side616

5 kunnskapsformidling om påvirkningen fra oppdrett på miljøet, framkom blant annet i forbindelse med lokalitetsbehandling i Skjerstadfjorden. Økt satsing på å klargjøre og dokumentere bærekraft, vil gi bedre forståelse og beslutningsgrunnlaget tilknyttet lokalitetssøknader. Siden havbruk foregår i en allmenning, vil informasjonsbehovet og mulige konsekvenser av en lokalisering berøre mange interesser. Bærekraftvurderinger er også relevante med tanke på vurdering av samspill og påvirkning mellom fiskeri- og havbruksnæringen. En videre oppfølging av Bodø kommunes initiativ med en fjordstandard, vil kunne gi nyttig informasjon om blant annet Skjerstadfjorden. Sjømat representerer en fornybar ressurs. For å sikre langsiktig utnytting av ressursene, bør det stilles spesielle miljømessige krav som ivaretar et rent hav. Eksempler fra krabbefangst, har visst at negative utslipp innebærer at sjømat ikke kan benyttes til menneskemat. Fokus på å bevare havet som en ressurs, og ikke en dumpings- eller utslippsplass, bør prioriteres. Forslag til uttalelse 1. Bodø kommune synes det er positivt at Nordland fylkeskommune har igangsatt et strategisk arbeid med marin verdiskaping. Våre komparative fortrinn innebærer mulighet til å være verdensledende innen teknologi, kompetanse og verdiskaping. Det må imidlertid tas grep for å styrke og sikre at disse mulighetene ivaretas og at sjømatnæringen prioriteres. Tiltak og innovasjoner for å heve prisen på produktene, vil kunne gi økt verdiskaping. Det samme gjelder styrking av leverandørindustrien. Kommunen, i samspill med andre offentlige aktører, ønsker å bidra til at det er attraktivt å etablere og videreutvikle arbeidsplasser og selskaper innen sjømatnæringen. 2. Dokumentasjon: Salten Regionråd og Nordland Fylkeskommune bes bidra til å få utvikle statistikk og dokumentasjon på verdiskapingen og ringvirkningene. Fylkeskommunen bør identifisere hvilke faktorer som utgjør de største hindringer for å få utløst mer bearbeiding av sjømat i fylket og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes. 3. Areal og bærekraft: De produktive matområdene i sjø bør sikres og beskyttes også med tanke på fremtidig matproduksjon. Fylkeskommunen anmodes om å bidra til at det gjøres en vurdering med hensyn til å sikre dyrkbare sjøområder på linje med ordningen som eksisterer for dyrkbart jord på land. Videre vil en ivaretakelse av sjømat som næring og ernæring, stille betingelser til et rent hav. Å sikre havets mulighet for matvareproduksjon, bør ha høy prioritet med tanke på å unngå negativ påvirkning og utslipp. Økt satsing på å klargjøre og dokumentere bærekraft, vil gi bedre forståelse og beslutningsgrunnlag tilknyttet lokalitetssøknader. Oppfølging av arbeidet med fjordstandard, vil bidra med hensiktsmessig informasjon om de faktiske forhold lokalt. En arealavgift vil kunne motivere kommunen til ytterligere positiv tilrettelegging for næringsutvikling i sjøområdene 4. Rekruttering, kompetanse og FoU: Rekruttering til sjømatrelaterte studier og til næringen må fortsatt vies stor oppmerksomhet. Utvikling av et nasjonalt og internasjonalt ledende senter for havbruksbasert etter- og videreutdanning ved Universitetet i Nordland, er spennende og fremtidsrettet. Styrket satsing på sjømatrelatert FoU vil være sentralt for videre bærekraftig vekst og økt aktivitet. 5. Vekst og struktur: Kapital er en utfordring for næringer i vekst. Dette gjelder både eksisterende aktivitet og ikke minst ny og gryende virksomhet basert på å utnytte marine ressurser. Side617

6 Saltenregionen bør kunne være selvforsynt med settefisk og ha tilstrekkelig slaktekapasitet til den lokale oppdrettsproduksjon. De nye gassdrevne fergene gir mulighet til å korte ned transporttiden av sjømat til markedene Saksbehandler: Kari Henriksen Rolf Kåre Jensen rådmann Per Gaute Pettersen daglig leder Team Bodø Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side618

7 PS12/64Referatsaker: Side619