Adopsjon som barneverntiltak

Transkript

1 Adopsjon som barneverntiltak Prof. Marit Skivenes UiB Barnevern17: Når de minste og mest sårbare barna trenger samfunnets hjelp og beskyttelse. Tvangsadopsjon.

2 4-20.Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.. Når det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Samtykke kan gis dersom a) det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og b) adopsjon vil være til barnets beste og c) adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og d) vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede. Når fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon skal departementet utstede adopsjonsbevillingen.

3 Fra et barneperspektivt innebærer en adopsjon: at barnet hører til et sted for alltid at barnet er en del av familien, uansett at barnet er adoptivforeldrene sitt ansvar at barnet ikke er under offentlig omsorg

4 Adopsjon i nemndene I snitt behandler fylkesnemndene 47,5 adopsjonssaker per år ( ) 94% av sakene ender med vedtak om adopsjon I perioden dreier dette seg om samlet 281 fosterbarn Nær alle adopsjonsvedtakene har vært enstemmige Om lag 1 av fire adopsjoner er såkalt åpen adopsjon 4

5 Antall barn Aldersfordeling på adopterte fosterbarn (n=267) Under 1 år år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år

6 To hovedspørsmål: 1. Er 47 adopsjonssaker årlig et høyt eller et lavt tall? 2. Er det bra eller dårlig?

7 Lavt eller høyt? Men, ikke bare England og USA Mange land I Europa har barenvernsadopsjon.

8 Høyt eller lavt? 9080 barn var plassert med omsorgsovertagelsesvedtak De fleste av disse barna bor i fosterhjem Norge har et bra fosterhjemsystem; betaler rimelig godt, gir opplæring, støtte og tiltak. Vi har enormt mange dedikerte og flinke fosterforeldre som gjør en kjempejobb. Nøkternt anslått skal av de plasserte barna bo i fosterhjem til de blir voksne 47 saker i året virker lavt med så mange barn som vokser opp under offentlig omsorg

9 Et godt kjent problem i barnevernet er at barn under omsorg opplever flyttinger, og det kan bli mange flyttinger Det er ikke ansett bra for barn.

10 Ayla (17 år.), er i barnevernet, hun sier til beslutningstakerne: dere sitter på hele livshistoria mi og har makta til å ta ganske alvorlige valg i mitt liv, så jeg fortjener i det minste å kjenne på at dere bryr dere og er glad i meg.... Kilde: Kronikk Dagbladet, 23 august, 2017.

11 Et annet kjent problem for barn i barnevernet er voksenlivet Voksenlivet blir ikke så lett for disse barna, og det er grunn til å spørre om barnevernet har lykkes med - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. (bvtl 1-1)

12 Forskningen viser at barnevernsbarn (i Norge og internasjonalt) sliter: - De har dårligere helse som voksne - De har ustabile relasjoner - De har mer familieoppløsning - Det er flere som blir tenåringsforeldre - Det er flere aborter - Flere opplever såkalt voldelig død - Flere tar selvmord - De har laver utdanning - Dårlig tilknytning til arbeidslivet - Flere som er arbeidsledige - De er oftere avhengig av velferdstjenester (sos.stønad, arb.led.trygd) Kilder: Bohmann & Sigvardsson, 1979 & 1985; Christoffersen, 1996 & 1999; Heino & Johnsson, 2010; Kristofersen, 2005; Clausen & Kristofersen 2008a, 2008b; Clausen, 2005; Soothill, Christoffersen, Hussain & Francis, 2010, Backe- Hansen m.fl., 2014.

13 I Norge er det NOVA som har studert barnevernsbarns overgang til voksenlivet. Stort populasjonsmaterialet som inkluderer alle barn og barnevernsbarn over en lengre periode. De måler hvordan barna som unge voksne skårer på følgende variabler: - arbeidsledighet - sosialhjelp - utdanning - inntekt Positiv overgang er eksempelvis at det er fravær av arbeidsledighet og sosialhjelp og at personen er i utdanning (skårer positivt på tre av fire måleindikatorer) Sammenligner personer fra barnevernet med personer som ikke har vært i barnevernet. NB: dette er enormt komplekst å studere, og mange, mange variabler som spiller inn.

14 84% av barn i Norge har en positiv overgang til voksenlivet

15 42% av barna fra barnevernssystemet har en positiv overgang til voksenlivet Kilde: Bache-Hansen et al 2014.

16 Vi lykkes ikke spesielt godt med de barna som vi skal beskytte, og som vi har som uttalt ambisjon å ivareta deres beste interesse. Vi bruker også enormt med ressurser på barneverent. Spørsmålet vi må stille er om dette er godt nok for den norske velferdsstaten og for det norske barnevernsystemet. Mye som kan bedres i barnevernet. Vårt fokus er nå tiltakssiden og i hvilken grad adopsjon som barneverntiltak kan gi bedre resultater for barna.

17 Spørsmålet vi stiller er om adopsjon er bedre enn fosterhjem. Enormt vanskelig forskningsfelt, og det er mange, mange feilkilder når vi skal studerer barns utvikling over lengre tid og hva som er effekter.

18 STUDIE I: Dansk metastudie Gått gjennom all forskning om tema i 11 land i perioden Entydig funn. Når man måler adopterte barn opp mot barn i fosterhjem/institusjon ift til: barns fysiske og kognitive utvikling, barnets oppfatninger om egenverd, og oppførsels- og følelsesmessige problemer, så scorer adopterte barn bedre på samtlige av disse variablene Kilde: Christoffersen, et al, 2007, p. 155.

19 STUDIE II: Engelsk studie (Triseliotis 2002 ) Adopterte barn ift barn i langvarige fosterhjemplasseringer Adopsjon gir: Høyere grad av emosjonell trygghet En sterkere opplevelse av tilhørighet En mer permanent psykososial base Kilde: Triseliotis 2002, s. 31.

20 Problemet med fosterhjem The main limitation of long-term fostering is its upredictability and theuncertain and ambiguous position in which thechildren find themselves Kilde: Triseliotis 2002, s. 31.

21 STUDIE III: Svensk studie (Vinnerljung and Hjern 2011 ) 3951 barnevernsbarn som er holdt sammen med familier og barn som ikke har vært barnevernet, og som har samme karakteristikka og sosial klasse som barnevernsforeldre og barn. Resultat: barna som ble adoptert gjorde det bedre på alle målet variabler: - ift grunnskolen, - på kognitive tester, - utdanningslengde og - bruk av velferdstjenester.

22 The results from our study indicate that adoption does have stronger compensatory traits over time compared to long term foster care Kilde: Vinnerljung and Hjern 2011 s

23 Barn fra barnevernet er likevel mer utsatt adoptert eller ikke sammenlignet med andre barn. Hjern og Vinnjerlung (2011) har holdt sammen barnevernsbarna med familier og barn som ikke har vært barnevernet, og som har samme karakteristikka og sosial klassesom barnevernsforeldre og barn. Crude outcomes for both groups (foster children and adoption children) were substantially weaker than for majority population peers. The foster children fell clearly short of adoptees on all outcomes; school performance at 15, cognitive competence at 18, educational achievement and self-support capability in young adult years, also after adjustments for birth parent related confounders and age at placement in substitute care Kilde: (Vinnjerlung & Hjern, 2011, s. 1902, vår tilføyelse i parentes).

24 På spørsmålet om det er bra eller dårlig med adopsjon, så er det solid forskning som viser at adopsjon er bedre for plasserte barn enn fosterhjem. Vi vet imidlertid svært lite om hvorfor vi knapt bruker adopsjon som barneverntiltak i Norge. Vi har derfor fått et oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å undersøke nettopp bruken av adopsjon i norsk barnevern.

25 Forskningsprosjekt: «Adopsjon som barneverntiltak» ved studerer hvordan lovgivningen om adopsjon som tiltak i barnevernet blir implementert og praktisert i førstelinjetjenesten og i nemndene / domstolene. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og ledes av professor Marit Skivenes. Medarbeidere er Hege Helland og Øyvind Tefre. Prosjektperioden er fra 01. november 2016 til 31. desember Les mer her:

26 Fire overordnede hovedproblemstillinger skal studeres i prosjektet: 1. Hva er beslutningsgrunnlaget i adopsjonssakene? 2. Hva kjennetegner de instansene som benytter seg av adopsjon? 3. Hva er utfordringene/ barrierene for bruk av adopsjon? 4. Hvordan kan funnene i forskningsprosjektet brukes i faglige anbefalinger?

27 Våre hovedhypoteser: Trekk ved individet, slik som utdanning, erfaring, verdisyn, spiller en rolle for adopsjonspraksis Strukturelle forhold, slik som lovverk, retningslinjer, organisering av beslutingsprosesser, spiller en rolle Kulturelle forhold, slik som verdigrunnlag i samfunnet, kulturer på arbeidsplassen, politisk aksept og oppmerksomhet, har betydning Kildegrunnlag: Analyse av alle nemndsavgjørelser i adopsjonssaker perioden Survey til barnevernsarbeidere i 15 største kommunene Survey tilnemndsledere og fakkyndige Intervjuer med beslutningstakere i barneverntjenester og nemnder Offentlige dokumenter, statistikk Norsk og internasjonal forskning

28 Vi kan imidlertid foreløpig ikke rapportere fra undersøkelsene før prosjektslutt, jf. avtale med Bufdir. Vi kan imidlertid viser dere noen interessante funn fra andre undersøkelser som gir noen indikasjoner på bruken av adopsjon som barneverntiltak i Norge - Hva mener befolkningen? - Førstelinjetjenesten? - Fosterforeldre - Høyesterett?

29 Benjamin, en to år gammel gutt Benjamin ble født syv uker for tidlig, og tilbrakte fire uker på sykehuset før foreldrene kunne ta ham med hjem. Da Benjamin var ti måneder gammel, ble han innlagt på sykehus. Undersøkelsene indikerte at han hadde vært offer for gjentakende fysisk mishandling. På bakgrunn av mistankene om fysisk mishandling, og foreldrenes narkotikamisbruk, flyttet barnevernet Benjamin fra foreldrene. Når Benjamin fyller to år, misbruker foreldrene hans fremdeles narkotika. Barnevernet mener det ikke er realistisk at Benjamin kan gjenforenes med foreldrene, og vurderer dermed enten adopsjon eller plassering i fosterhjem. Adopsjon innebærer at de biologiske foreldrenes foreldreansvar termineres, og overføres til adoptivforeldrene. Et fosterhjem kan være langvarig, men er ikke permanent, og fosterforeldrene kan si opp en avtale om et fosterbarn. Basert på denne korte saksfremstillingen, ville du, slik du ser det, foreslått adopsjon eller fortsatt plassering i fosterhjem for Benjamin? (1) q Adopsjon (2) q Fosterhjem

30 Representativt utvalg av befolkningen i fire land ble presentert for saken om Benjamin, og ble spurt om de ville forelsått adopsjon eller fortsatt fosterhjem for gutten. Kilde: Skivenes & Thoburn 2017

31 Barnevernarbeidere i tre land sin vurdering: Adopsjon eller fosterhjem? 98% 96% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 41% 59% Norge England U.S. 40% 30% 20% 10% 2% 4% 0% Foster Care Adoption Kilde: Skivenes & Tefre, 2012.

32 I Norge er det 41% av barnevernsarbeiderne som IKKE foreslår adopsjon (data fra 2008). Grunnene de oppgir er: - Vil ikke beslutte adopsjon mot mors vilje - I Norge er det ikke vanlig med adopsjon - Spiller ingen rolle for gutten om han er adoptert eller ikke Kilde: Skivenes & Tefre 2012.

33 Hva tror barnevernsarbeiderne om befolkningens synspunkter om adopsjon? Vi vet at 68% velger adopsjon i saken om den 2 år gamle gutten. En av fire barnevernsarbeidere vurderer befolkningens holdninger som positive til adopsjon, dvs svarer at 70% el flere vil velge adopsjon. Dette kan bety at majoriteten av barnevernsarbeiderne har en feilaktig forståelse av hvordan folk flest tenker om adopsjon som barnevernstiltak.

34 Nærmere om befolkningens synspunkter og verdigrunnlag. Vi har spurt et representativt utvalg av befolkningen (n= 1000) om å vurdere følgende påstander. De biologiske båndene mellom barn og biologiske foreldre veier tyngre enn fordelene ved adopsjon Adopsjon av fosterbarn bør kun skje når biologiske foreldre samtykker Adopsjon er å foretrekke framfor langvarig fosterhjemsplassering Adopsjon er det riktige for barn som har sin primære tilknytning til sine fosterforeldre

35 Resultat: Populasjonsholdninger og adopsjon (n=1000) Andelen i befolkningen som er «ENIG» i følgende påstander: De biologiske båndene mellom barn og biologiske foreldre veier tyngre enn fordelene ved adopsjon 20% Adopsjon av fosterbarn bør kun skje når biologiske foreldre samtykker 40% Adopsjon er å foretrekke framfor langvarig fosterhjemsplassering 74% Adopsjon er det riktige for barn som har sin primære tilknytning til sine fosterforeldre 63% Prosent

36 Vil fosterforeldre adoptere eller ikke? Trekk som korrelerer med at fosterforeldrene vurderer adopsjon: - fosterforeldrene har ikke egne barn - fosterbarnet var under tre år da det kom til fosterforeldrene. Trekk som korrelerer med at fosterforeldrene IKKE vurderer adopsjon: - besøkshjemtiltak og veiledningstiltak - fosterplassering hos slekt Kilde: Havik, T. (2007). Slik fosterforeldrene ser det II Resultat fra en kartleggingsstudie i 2005

37 Høyesterett har avsagt 5 dommer om barnevernsadopsjon etter at lov om barneverntjenester av 1992 trådte i kraft ikke adopsjon 2001 ikke adopsjon 2007 adopsjon 2015 A adopsjon 2015 B ikke adopsjon Høyesterett har en rekke ganger lagt til grunn at det skal være særlig tungtveiende grunner for en adopsjon.

38 Høyesterett 2007 Adopsjon av 9 årig gutt Førstevoterende uttaler: Som det har gått frem, er mitt syn at fylkesnemndas vedtak om å frata foreldrene foreldreansvaret og gi samtykke til adopsjon må opprettholdes. Jeg vil gjengi den sakkyndiges avslutningsord om hva samfunnet kan formidle til C (gutten) gjennom dommen i Høyesterett; et samtykke til adopsjon innebærer «å anerkjenne hans fulle rett til å være barn av sine foreldre».

39 Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen Adopsjonsdommen fra 2007 behandlet i Strasbourg. Dommen blir ikke kritisert, og det slåes fast at avgjørelsen er: supported by relevant and sufficient reasons and proportionate to the legitimate aim of protecting A`s (gutten på 9 år) best interests Kilde: Aune mot Norge, klagenr /07, dom av 28. oktober 2010

40 Rt s 1107 spørsmålet om adopsjon av en jente på 6 år. Det ble ikke adopsjon. Prof. dr. juris, Kirsten Sandberg er kritisk: Etter mitt syn viser dommen av 2015 for liten forståelse for hva det betyr for et barn å få de faste båndene som en adopsjon innebærer, og for tidsdimensjonen i en barndom. Sandberg, 2016.

41 Oppsummering: Gitt kunnskapen som foreligger om effektene av adopsjon, barneperspektivet, situasjonen for barna som er og har vært i systemet, og befolkningen syn, så er det allerede nå grunnlag for å slå fast at det er for få adopsjoner av barnevernsbarn i Norge. Hva som forklarer dette, er mer usikkert, og som vi har sett så gir kunnskapsdimensjonen, holdninger og verdier hos beslutnignstakere, rettslige føringer noen indikasjoner på hva vi kan forvente å finne.

42 JUSTICE IS WHAT THE JUDGE ATE FOR BREAKFAST! Berømt israelsk studie gjort av Danziger og kollegarer (2011). De viser en sammenheng mellom matpausene og avgjørelser. We find that thepercentage of favorable rulings drops gradually from 65% to nearly zero within each decision session and returns abruptly to 65% after a break. Kilde: Danziger et al 2011, Extraneous factors in judicial decisions, PNAS, vol 108, no 17, pp

43 Les mer om Senteret og forskningen: