Barnevernsinstitusjon møter skole og PPT. Ålesund 14. september Møre og Romsdal fylkeskommune
|
|
- Hildegunn Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barnevernsinstitusjon møter skole og PPT Ålesund 14. september Møre og Romsdal fylkeskommune
2 Dreieboken utvikling av ny praksis Hva er noen grunnleggende antakelser bak Trøndelagsprosjektet? - fra delt til felles ansvar - Etablere læringsmål krav og ambisjoner - Bygge elevrollen grunnleggende ferdigheter - Endrede målsetninger i knyttet til barn i institusjon
3 Overgangsomsorg støtte og kartlegge barnet for tilrettelegge for ny omsorgssituasjon Brutt omsorg Brutt skolegang «barn i krise» Institusjon Ny omsorg Ny skole
4 Overgangsomsorg Hva kan vi gjøre for å styrke barnet i forhold til overgangen til ny skole og ny omsorgssituasjon? Barnet er ikke en «vanlig elev»? Kartlegging av barnets behov i ny omsorgssituasjon i forhold til skole. (PPT, lærer, barnevernsinstitusjon) Skolens har en sentral rolle i overgangsomsorgen?
5 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern i Norge En longitudinell studie Standpunktkarakterer i grunnskolen og videre utdanning/arbeid (Falch og Nyhus 2010)
6 Utfordringene knyttet til barn som mottar hjelp fra barnevernet Gjennomføring av videregående skole Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Inkludering i arbeidsliv
7 Ungdom utsatt for omsorgssvikt hvordan presterer de på skolen? Kirsti Valset 2014
8
9
10
11 Årsak og/eller sammenheng Barnevernets arbeid/tiltak er ikke årsaken? Sammenhengen mellom prestasjoner og andre faktorer.
12 Barnevernsinstitusjon møter skole - problemområdet? Generelle utdanningsvitenskaplige problemområder Sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater i utdanningssystemet Fra industri samfunnets robuste integrerings dynamikk til kunnskapssamfunnets marginaliseringsprosesser Barndommen som kvalifisering Oppdragelse i kunnskapssamfunnet Skolens avgjørende rolle i kunnskapssamfunnet Utdanning/skole knyttet til barnevernets hjelpetiltak/kontekst Barnevernsinstitusjoner - utfordringer, ansvar, rolle Fosterhjem - utfordringer, ansvar, rolle Tiltak i hjemmet - utfordringer, ansvar, rolle Statlige familiehjem - utfordringer, ansvar, rolle
13 To sentrale områder/spørsmål for feltet skole og barnevern Et sentralt område for feltet er utdanningssystemets utfordringer med å inkludere barn med en svak omsorgssituasjon. Et sentralt spørsmål er hvilken rolle og ansvar barnevernstjenesten skal ha knyttet til grunnskoleopplæring.
14 Fra generell del (barnevernet i foreldres sted) Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.
15 Sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater i utdanningssystemet (et kjernetema innen utdanningsvitenskaplig forskning) Svake elever gjør det svakere enn i andre land Hvordan forklarer vi sammenhengen? Foreldrenes innsats er avgjørende
16 fortsettelse Årsaken til sammenhengen mellom resultater i skolen og sosial bakgrunn kan også være manglende kvalitet ved opplæringen og ikke bare et resultat av sosial ulikhet utenfor skolen. Jo sterkere korrelasjon mellom sosial bakgrunn og resultater i skolen, desto svakere er kvaliteten i opplæringen, altså skoleeffekten. At barnevernsbarn er tapere i det norske utdanningssystemet kan ikke utelukkende forklares med sosial bakgrunn, men også hvordan denne gruppen elever blir ivaretatt innenfor fellesskolen. Tiltak fra barnevernet er ikke i selv skadelig for barns skolegang. Når majoritet av elever i fellesskolen har en forventet faglig utvikling blir de som faller utenfor normalutviklingen ofte forklart på individnivå og ikke som et resultat av manglende kvalitet på opplæringen.
17 Fra industri samfunnets robuste integrerings dynamikk til kunnskapssamfunnets marginaliseringsprosesser Betydningen av utdanning for inklusjon Utdanning som eneste port inn i voksenlivet
18 Barndommen som kvalifisering Foreldre investerer tid og ressurser for å sikre kognitiv utvikling av sine barn Sosial bakgrunn blir enda mer avgjørende (utvikling av ikke-kognitive egenskaper; verdier, motivasjon, selvbilde, verdier og holdninger) De ikke-kognitive egenskapene viser seg å ha stor betydning for faglig utvikling på samme måte som individuelle kognitive forutsetninger. Hvor foreldrenes innsats er avgjørende truer sjanselikhet like muligheter
19 Oppdragelse i kunnskapssamfunnet Dominerende verdier i oppdragelsen i kunnskapssamfunnet er knyttet til å kvalifisere barn inn i et arbeidsliv som realiserer egne verdier og behov selvrealisering Arbeid som har verdi knyttet til inklusjon og ansvar i arbeidsfellesskapet har liten oppmerksomhet/verdi ingen motkultur mot skolens dominerende verdier, arbeid kanskje forstått som undertrykkende og fremmedgjørende. Marginalisering gjennom «dropout» fra videregående skole Deltakelse i det ikke kompetansekrevende arbeidslivet blir sett på som mislykket utdanning/barndom/voksenliv? Ta en jobb er realisering av en taperidentitet
20 Barnevernsinstitusjon endring av funksjon Hva er hensikten/målsetningen med oppholdet? Innholdet i oppholdet? Fra «omsorg» til «behandling»? Fra «beskyttelse» til «eksponering»? Miljøterapi i endring kognitiv miljøterapi?
21 Hva er skolens rolle i overgangsomsorgen? Ikke en «vanlig elev» - barnet skal videre Skolen møter ofte barn med en svært utfordrende skolehistorie Kartlegge barnets faglige utfordringer Styrke barnet som elev Nyttig informasjon til ny skole og fosterforeldre.
22 Til gruppediskusjon Hvordan forstår skolen sin rolle i «overgangsomsorgen»? Hva er hovedfokus i samarbeidet mellom skolen og institusjonene? Hva er hovedutfordringene for barn i overgangsomsorg?
23 Miljøterapien Beskytte barnet framfor å stille krav? Kommunisere faglige ambisjoner og krav ovenfor et barn i krise? Skolen som noe mer en normalisering Fokusere på grunnleggende ferdigheter i møte med barnet
24 Dreiebok
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern
DetaljerTrøndelagsprosjektet - Visjon/mål
Trøndelagsprosjektet - Visjon/mål Barn og unge i deltakende barneverninstitusjoner opplever større mestring og oppnår bedre resultater på skolen. Flere gjennomfører videregående opplæring Det miljøterapeutiske
DetaljerDREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.
DREIEBOK En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon. 2 SAMFUNNSOPPDRAGET 3 BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSMODELLEN FORSKNING, MARGINALISERING OG ØKT FOKUS PÅ SKOLE Flere longitudinelle
DetaljerDREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.
DREIEBOK En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon. 2 SAMFUNNSOPPDRAGET 3 BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSMODELLEN FORSKNING, MARGINALISERING OG ØKT FOKUS PÅ SKOLE Flere longitudinelle
DetaljerBarna i barnevernsinstitusjonene og skole. Statistikk og litt fra forskning
Barna i barnevernsinstitusjonene og skole. Statistikk og litt fra forskning Langvarig samarbeid siden 2007 Felles prioriterte oppgaver i 2016 og 2017, herunder Videreføre erfaringer fra «Trøndelagsmodellen»
DetaljerTjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017
Tjenester til unge 17 23 år med barnevernerfaring Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tema for timen Unge med barnevernerfaring hva vet vi? Kommunens ansvar for å yte tjenester til de unge Krav til samarbeid
DetaljerA8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet
A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet Christian Madsen NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus 19 september 2014 Forbehold Analysene av gode overganger
DetaljerSkoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte? Fagdag Skole og Barnevern Møre og Romsdal 19. november 2015 Marginalisering og ekskludering - Samfunnsmessige og menneskelige
DetaljerKontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland
Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden
DetaljerFolk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør
Folk først verksted 6 Barnevern og skole Randi Segtnan, utdanningsdirektør Mål for verkstedet Pågående arbeid på feltet Status Motta innspill som kan tas med i videre arbeid God skole er godt barnevern
DetaljerFelles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd
Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Fagsamling Namsos 29.september 2016 Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn
DetaljerSkoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte? Fagdag Skole og Barnevern Møre og Romsdal 19. november 2015 Marginalisering og ekskludering - Samfunnsmessige og menneskelige
DetaljerHvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke
Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale
DetaljerSKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet
SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,
DetaljerTVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER»
TVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER» Janne Hauge, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Baard Johannessen, Utdanningsdirektoratet Ålesund, 21. september 2016 TEMA
DetaljerORKDAL BARNEVERNSENTER
SKOLE mer enn lekser Erfaringer fra praksis, skoleansvarlige i S-T Linda Berg Jansen Gilantunet ungdomshjem Silje Aursand Ranheim Vestre Hilde Eriksen Orkdal barnevernsenter ORKDAL BARNEVERNSENTER Korttidsinstitusjon
DetaljerUtdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerRegelverk, samarbeid skole-hjem
Regelverk, samarbeid skole-hjem 14.6.2018 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Vi skal snakke om Skole-hjem samarbeid Hvem skal skolen forholde seg til? - når det fattes vedtak - i forhold til «daglig oppfølging»
DetaljerFagsamling skole, PPT og barnevern i Ålesund 14. og 15. september. Jonny Berg Regiondirektør
Fagsamling skole, PPT og barnevern i Ålesund 14. og 15. september Jonny Berg Regiondirektør Side 1 Navn på seminar / 19.09.2016 Fagsamling skole- PPT og barnevern Bakgrunn langvarig samarbeid siden 2007
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerSAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst
DetaljerInklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerSKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom
SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom Faglig forum for helse- og sosialtjenesten/ mars 2015 Foredragsholder: Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -
DetaljerSAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK
SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK 1 Samlet oversikt over mål for hvert drøftingskapittel i stortingsmeldingen om fosterhjem, komplett med tiltakene som foreslås iverksatt for å nå målene: (Sidetallene referert
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerFagdag for ansatte i barneverntjenestene i Sør-Trøndelag
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagdag for ansatte i barneverntjenestene i Sør-Trøndelag 31.03.2016 2 Plan for dagen Tidsrom Tema 10.00-10.15 Åpning, Fylkesmannen orienterer 10.15-12.00
DetaljerIntegrering gjennom kunnskap
Integrering gjennom kunnskap Mona Dia og Synne Nordmark Børstad Tromsø, 25. april 2019 Regjeringens strategi Hovedbildet: Lav sysselsetting, kompetansegap og utenforskap Regjeringen vil: Gjennomføre et
DetaljerMadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett
Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett MadeToGrow sissel@humanpotential.no I www.humanpotential.no I Tlf: +47 922 90902 Mange føler de ikke mestrer
Detaljer26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år
26 organisasjoner støtter krav om ettervern til og med 25 år Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) har henvendt seg til ulike aktører å på barnevernfeltet med spørsmål om
DetaljerOpplæring i barnevernsinstitusjon
Opplæring i barnevernsinstitusjon Kontrollutvalget 22.2.19 Opplæringsloven 13-2 fastslår at fylkeskommunen der institusjonen ligger har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerVed behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.
Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerVurdering av norsk skole (OECD)
Vurdering av norsk skole (OECD) Områder som vurderes som gode: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerKvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder
Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,
DetaljerIntegrering gjennom kunnskap
Integrering gjennom kunnskap Hege Hov Eggen, Integreringsavdelingen i KD Dialogkonferanse ffkf 4. april 2019 6 hovedutfordringer i Jeløya-plattformen Omstille økonomien Oppfylle klimaforpliktelsene Et
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerBarn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring
Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring INNHOLD INNLEDNING...4 Overordnede rammer...4 Verdisyn...5 Mål...6 Delmål...6 Indikatorer...6 HOVEDUTFORDRINGER...7 Psykisk helse
DetaljerModell for samarbeid skole, PPT og barnevernsinstitusjon
Modell for samarbeid skole, PPT og barnevernsinstitusjon Hvordan har samarbeidsmodellen endret fokus i arbeidet på skolene og barnevernsinstitusjonene Prosjekt samarbeid skole- barnevern- felles innsats
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerFylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga
Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga Om økten: Tilpasset opplæring Spesialundervisning Minoritetspråklige Veileder om samarbeid mellom skole og barnevern Tilpasset opplæring Tilpasset
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerObligatorisk erklæring
Obligatorisk erklæring Kandidatnummer: 9073 Navn på studiet: Bachelor i sosialt arbeid Navn på eksamen: Eksamen i emne 10 Marginalisering og antidiskriminerende sosialt arbeid og emne 11 Sosialt gruppearbeid
DetaljerForeldremøte - høst 2014 HORDVIK SKOLE
Foreldremøte - høst 2014 HORDVIK SKOLE 1 Samarbeid hjem /skole Felles mål og felles ansvar: Elevene skal ha et godt læringsmiljø, samt sosialt og faglig utbytte på skolen. 2 Hvilke forventninger har læreplanen
DetaljerIllustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge
Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerDirektoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen
Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen Og litt om kvalitets- og strukturreformen Foredragsholder: Jan Faller Disposisjon Fosterhjemsmeldingen Kvalitets- og strukturreformen aktuelle
DetaljerSKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE
SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE 1. Bakgrunn Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole
DetaljerFOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER
FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerSentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerGruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerProsjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger
Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
Detaljer«Familier i utetjeneste»
«Familier i utetjeneste» Norsk Luthersk Misjonssamband 22.juni 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Ansvar... 2 3. Rekruttering av misjonærfamilier... 3 4. Langsiktig planlegging for barna...
DetaljerLast ned Fellesskolen - Erling Lars Dale. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fellesskolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fellesskolen - Erling Lars Dale Last ned Forfatter: Erling Lars Dale ISBN: 9788202283629 Antall sider: 347 Format: PDF Filstørrelse:32.50 Mb Representerer skolens utdanning et samfunnsproblem?
DetaljerDeres ref: 16/7829- Vår ref: /ØBE Dato:
Deres ref: 16/7829- Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 16.01. 2017 Akademikernes høringsuttalelse om endringer i opplæringsloven Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring
DetaljerSamarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring
Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerProsjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015
Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal 10. november 2015 Prosjektansatte lokalt: NAV-Veileder Kristine Heggvik NAV-Veileder Frode Bøe Hatlelid NAV, 11.11.2015 Side 2 Hva er «Forsøk
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/4139-3 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: "NY GIV" OG "LOS"
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-3 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: "NY GIV" OG "LOS" Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerNoen viktige resultater. Elisabeth Backe-Hansen
Noen viktige resultater Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Rapportens temaer Kort om datagrunnlaget Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet Hvordan går det som unge voksne? Hva
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.
RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-
DetaljerFamiliens hus i Levanger. Prosessleder Dina von Heimburg
Familiens hus i Levanger Prosessleder Dina von Heimburg Forslag til prosessplan Politisk behandlet i Driftskomiteen 15.03.2017, Sak 10/17. Mandat: Planlegging og etablering av Familiens hus i Levanger
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
Detaljer«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen
«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerNAV og barnevern til Barns beste?
NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerRektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG
Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Foredrag av: Stein A. Røssaak Kontorsjef i FUG 2 Hva handler det egentlig om? Barnas skolegang /rektors ansvar. Barnas faglige læring og mestring Barnas sosiale utvikling
DetaljerPLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE
PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende
DetaljerMOBBEOMBODET I MØRE OG ROMSDAL
Alle barn og unge har rett til å ha det trygt og godt i barnehagen og på skolen MOBBEOMBODET I MØRE OG ROMSDAL Kva kan mobbeombodet bidra med ut mot barn, unge, føresette, tilsette og andre i kommunane?
DetaljerFlyktningsituasjonen og NAV Kommunekonferanser i regi av IMDi og fylkesmannen
/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Lisbeth Fransplass // Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
Detaljer