Vann, luft og gener. - Nye miljøregler i EØS INNHOLD. Av Morten Harper. Nei til EU September INTRODUKSJON 1 STATUS

Transkript

1 Vann, luft og gener - Nye miljøregler i EØS Av Morten Harper Nei til EU September 1998 INNHOLD 0 INTRODUKSJON 1 STATUS 1.1 BIOTEKNOLOGI HORISONTALT: UTSETTING AV GENMODIFISERTE ORGANISMER HORISONTALT: MERKING AV GENMODIFISERTE ORGANISMER SEKTOR: MARKEDSFØRING OG MERKING AV NYE NÆRINGSMIDLER SEKTOR: MERKING AV SOYA OG MAIS PATENT PÅ LIV INNESLUTTET BRUK 1.2 MATVARER, TILSETNINGSSTOFFER OG JORDBRUK FARGESTOFFDIREKTIVET SØTSTOFFDIREKTIVET DIREKTIVET OM ANDRE TILSETNINGSSTOFFER VITAMINSJOKK FOR BARNA BESTRÅLING AV MAT SPESIELLE ERNÆRINGSMESSIGE BEHOV RESTMENGDER AV VETERINÆRPREPARATER TILSETNINGSSTOFFER DYREFôR

2 1.2.9 ØKOLOGISK PRODUKSJONSMETODE - GJØDSEL OG PLANTEVERNMIDLER ØKOLOGISK PRODUKSJONSMETODE - HUSDYR ORGANISK GJØDSEL 1.3 LUFTKVALITET RAMMEDIREKTIV GRENSEVERDIER FOR SVOVELDIOKSID, BLY, PARTIKLER OG NITROGENOKSIDER AUTO OIL-PROGRAM DRIVSTOFF PRIVATBILER BILER I NÆRING LASTEBILER MOBILE, IKKE-VEIGÅENDE MASKINER UTSLIPP FRA FLY UTSLIPP AV VOC 1.4 BEHANDLING AV AVFALL AVFALLSFYLLINGER SLUTTBEHANDLING AV KJØRETØY FORBRENNING AV SPESIALAVFALL TRANSPORT AV AVFALL ELEKTRONISK AVFALL 1.5 VANN RAMMEVERK FOR FORVALTNING AV VANN KVALITET På DRIKKEVANN 1.6 STØV UTENDØRS UTSTYR 1.7 TRANSPORT POSTTJENESTER INTERNASJONAL PERSONTRANSPORT KONKURRANSE PÅ SKINNENE KOMBINERT GODSTRANSPORT ØKOPUNKTER

3 1.8 MILJØVURDERINGER MILJØKONSEKVENSVURDERINGER AREALPLANLEGGING 1.9 ENERGIMERKING KOMBINERTE VASKE-/TØRKEMASKINER VASKEMASKINER 1.10 MERKING OG EMBALLASJE FARLIGE PREPARATER EMBALLASJEMERKING 2 EU SOM REGEL-REGIME 2.1 UTVIKLING AV EU-REGLER: KAMP OM GENENE PATENT På ELLER FOR LIV RETNINGSLINJER FOR LOBBY MAIS TIL BESVÆR 2.2 GJENNOMFØRING AV REGELVERKET EUS HARMONISERING SOM NASJONAL BARRIERE MILJØGARANTIEN ETTER AMSTERDAM MILJØGARANTIEN - EN OVERSIKT NASJONAL OPPFØLGING AV MILJØREGLENE 2.3 PRINSIPPER OG PROSEDYRER I EØS SAKSGANGEN HANDELSREGLENE I EØS MILJØBESKYTTELSE 3 EU I KONTEKST MED ANDRE INTERNASJONALE REGIMER 4 KILDER

4 0 INTRODUKSJON Denne oversikten omhandler de viktigste, mest omfattende og i enkelte tilfeller problematiske nye EUreglene på miljøområdet. Oversikten - statusen - er avgrenset til endringer av regelverk, og gir ikke noen vurdering av den generelle utviklingen i EU på miljøområdet. Dessuten er utvalget av ny lovgivning avgrenset til hva Norge som EØS-medlem må ta stilling til. Oversikten er således ment som et varslingskart over det som skal behandles i EØS-organene i de nærmeste årene. De mest sentrale prinsippene i EUs miljøpolitikk omhandles kort i kapittel 2 "EU som regel-regime", som dessuten går nærmere inn på hvilke (politiske og økonomiske) interesser som påvirker regelutformingen i EU. Kapitlet undersøker også forholdet mellom de sentrale EU-myndigheter (anført av Kommisjonen) og medlemslandene. Avslutningsvis i kapittel 3 sammenlignes EUs miljøregelverk med tilsvarende i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og NAFTA. Miljø er sektorovergripende. Store deler av EUs regelverk har virkninger for miljøet. Denne oversikten identifiserer ikke alle disse virkningene eller regelverkets beskyttelsesnivå på tvers av sektorer. Hovedsakelig behandles regelverk som ligger til Kommisjonens miljødirektorat (DG XI). Men også sentrale direktiver eller forordninger lagt frem av andre i 1997 og hittil i 1998 er tatt med. Det er ikke gjort noen forsøk på å avklare hva som er under utarbeidelse i fagkomiteer - utover det Kommisjonen selv har antydet i sine programmer, eller som på annen måte er kommet offentlig frem i EU-landenes medier. I midten av juli i fjor vedtok Kommisjonen "Agenda 2000", som er en overordnet plan for å samle politikkfeltene under en felles overskrift. Dette har også preget Miljødirektoratets forslag. Listen over foreslått nytt regelverk i 1998 er i all hovedsak lagt frem som oppfølging av denne planen. En slik samlende plan kan gjøre det lettere å se nye regler på ulike områder i sammenheng. Miljøkommissær Ritt Bjerregaard hevder i sitt nyhetsbrev i september 1997 at "the adoption of Agenda 2000 paved the way for the environment's becoming more prominent within the EU, since, broadly speaking, it has been possible to incorporate environmental policy into the entire spectrum of European policy." Formelt - i traktatgrunnlaget - er det imidlertid ikke noe nytt at miljøpolitikken skal være sektorovergripende, og verken tidligere eller i de nye forslagene har dette medført synlig høyere prioritet for miljøbeskyttelsen. Bjerregaards utsagn er således mer en påstand enn en konstatering. En siste avgrensning som er gjort i statusen, er oppfølging av EUs internasjonale forpliktelser (for eksempel en ny strategi for biodiversitet som Kommisjonen la frem tidlig i 1998), som ikke tas med. Dette er forpliktelser som også Norge må forholde seg til uavhengig av EØS-medlemskap eller annen tilknytning til EU. 1 STATUS Dette er en status for nye miljøregler som enten er vedtatt eller under utarbeidelse / foreslått i EU, og som skal behandles i EØS. Det er nå fast praksis at Utenriksdepartementet lager halvårlige oversikter (vår og høst) for Stortinget, som viser de vedtatte og de foreslåtte EF-rettsaktene som skal behandles i EØS (uten å presisere når). Her fremgår det flere miljørelevante reguleringer som ikke behandles nærmere i denne statusen - i hovedsak fordi de enten er endringer av teknisk/faglig art eller fordi de vedrører områder av bredere økonomisk og prinsipiell art. Det første er tilfellet for regelverk for farlige stoffer, hvor EU har vedtatt og foreslått en

5 rekke endringer på grunn av såkalt "teknisk utvikling". Dette er i hovedsak endringer og tilføyelser i lister over hvilke stoffer direktivene gjelder for. UDs kommentarer gir ikke grunnlag til å påpeke svekkelser ved disse endringene. I de fleste tilfellene er det nye stoffer som legges inn under regulering, altså en naturlig utbygging av regelverket. I og med at norske regler allerede er tilpasset EUs regelverk, skjer utviklingen av nye regler ved tilpasninger til EUs endringer. Det samme gjelder regler for kosmetikk og regler for arbeidsmiljø. Mer omfangsrike og dynamiske prosesser med miljøvirkninger er utviklingen av transeuropeisk nettverk for transport og energi, og likeledes liberalisering av postsektoren. Disse forholdene er bare berørt overfladisk. Statusen evaluerer ikke EØS-avtalens virkninger per dags dato. I stedet viser den nye regler som skal behandles i årene som kommer, og antyder dermed mulige virkninger av EØS-avtalen på miljøområdet fremover. Vurderingen av hvordan EØS-avtalen påvirker norsk (miljø)politikk er i hovedsak et treleddet spørsmål: 1. Hvorvidt EØS-medlemskapet medfører miljøforbedringer som vi ikke kunne/ville gjennomføre nasjonalt; 2. Hvorvidt avtalen medfører nye regler som svekker det eksisterende norske regelverket; 3. Hvorvidt avtalens forpliktelser blokkerer for forbedringer som vi ønsker å foreta. ad pkt 1: Premisset for problemstillingen er miljøproblemenes internasjonale (grenseløse) karakter, og at løsninger forutsetter et forpliktende internasjonalt samarbeid med oppfølgingsmuligheter (sanksjoner). De internasjonale avtaleverk på miljøområdet - som forpliktelser av reduksjon av nitrøse gasser og svoveldioksid som fører til sur nedbør - er imidlertid ikke etablert med EU som ramme. Her er FNs miljøprogram UNEP og ECE mer betydningsfulle. Samtidig har norske myndigheter på 90-tallet vært stadig mer bremsende i internasjonale forhandlinger. Nyligst så vi under klimakonferansen i Kyoto, Japan, i fjor at EUs forhandlingsdelegasjon (Kommisjonen) arbeidet for sterkere utslippskutt enn den norske regjeringens representanter. Et eksempel blant reglene som er omtalt nedenfor er krav til luftkvalitet (pkt ). EUs krav er strengere enn eksisterende norske regler, men svakere enn fagmyndighetenes anbefalinger. Norske myndigheter har brukt svært lang tid på å innføre reglene, og resultatet ble krav med et lavt ambisjonsnivå. Det er særlig hensynet til biltrafikken som har ført til svake regler. Men norske myndigheter/politikere kunne på egen hånd innføre strengere krav, og i og med presset fra miljøorganisasjoner, fagmyndigheter og opinion - tydeligst i tørre vinterperioder - burde det også være vilje tilstede. Det må tilføyes at EUs direktiv er en minimumsregulering slik at Norge vil kunne innføre strengere krav. ad pkt 2: Dette er for så vidt den enkleste måten for å vurdere miljøvirkningene. Utbyttet av en slik statisk sammenligning er imidlertid blitt stadig magrere, ettersom regelverkene er tilpasset på flere områder. Dels er både norske og EUs reguleringer preget av internasjonalt fagarbeid - selv om EUs felles reguleringer ofte ender på et lavere ambisjonsnivå - og dels foregår et kontinuerlig standardiseringsarbeid i Vest Europa i og utenfor EU. Likevel finnes det områder hvor eksisterende norske regler gir markant bedre beskyttelse enn EUs regelverk. Blant regelverkene som er omtalt i denne statusen gjelder det ikke minst adgang til patent på genmodifiserte organismer (pkt ) og tilsetningsstoffer i matvarer (pkt ). Statusen er systematisert i 40 ulike regelverk. I tabellen nedenfor er regelverkene (angitt etter pkt. i fremstillingen) noe forenklet ordnet etter hvorvidt de (overveiende) innebærer en svekkelse eller skjerpelse av norsk miljøregelverk, eller har nøytral virkning.

6 Svekkelse: 15 Skjerpelse: 13 Nøytral virkning: 12 pkt , 1.1.2, 1.1.3, 1.1.4, 1.1.5, 1.2.1, 1.2.2, 1.2.3, 1.2.4, 1.2.7, 1.2.8, , 1.7.1, 1.7.2, pkt , 1.3.1, 1.3.2, 1.3.3, 1.3.4, 1.3.5, 1.4.3, 1.4.4, 1.6.1, 1.7.4, 1.8.2, 1.9.1, pkt , 1.2.5, 1.2.6, , 1.4.1, 1.4.2, 1.5.1, 1.5.2, 1.7.5, 1.8.1, 1.9.2, ad pkt 3: EUs politikk er innrettet på utbedring mer enn forebygging, selv om føre var-prinsippet ligger inne i unionstraktaten. Selv om man ikke skal overdrive forskjellen, står føre var-hensyn sterkere i Norge. Slik legger EUs regler gjennom EØS-avtalen en barriere for utviklingen av strengere regler. Det fremgår av EF-retten - som regulerer EØS-avtalen - at norske myndigheter må påvise særlige nasjonale behov for å kunne innføre egne krav der EU har felles regler. Tydeligst er denne barrieren når EØS-avtalen kan hindre innføring av regler som det er (politisk) flertall for i Norge. For eksempel har Stortinget vedtatt at alle genmodifiserte produkter skal merkes, men EUs forordning for ny mat har ikke et slikt absolutt krav (se pkt ). Mindre synlig er den bevisste selvsensur og mer eller mindre tvungne prioriteringen som forvaltningen må gjøre. Etter hvert som EUs regelverk omfatter flere områder, vil nasjonale myndigheter i stadig større grad avvente forslag fra Kommisjonen, i stedet for å endre det nasjonale regelverket (og ta arbeidet med begrunnelse for Kommisjonen og i ytterste konsekvens sak for EF-domstolen fordi man avviker fra de felles regler). Dessuten hevder forfatterne Andersen og Eliassen i boken Det nye Europa (1993) at det er en utbredt oppfatning i det danske industriministerium at EU-samarbeidet er så arbeidskrevende at man ikke har kapasitet til særlig annet enn å behandle forslag og vedtak fra EU. Omfanget av EØS-avtalen er mer avgrenset og krever ikke tilsvarende ressurser av det norske byråkratiet ved utarbeidelse av EUs regler, men vurderingen tyder på at forvaltningen må nedprioritere egen regelutvikling.

7 1.1 BIOTEKNOLOGI EUs bioteknologi-politikk er særlig regulert gjennom to direktiv: * Innesluttingsdirektivet, dvs. direktivet om innesluttet bruk av genmodifiserte mikro-organismer (90/219). * Utsettingsdirektivet, dvs. direktivet om utsetting av genmodifiserte organismer i naturen (90/220). Norsk lovgivning på området er restriktiv. Den norske lovens formål er "å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger." (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer av , [[section]]1.) Disse grunnleggende prinsippene er ikke nevnt i EUs direktiver. EUs utsettingsdirektiv er vedtatt med grunnlag i Maastricht-traktatens artikkel 100A. Dermed er de genmodifiserte organismene definert som vanlige varer som skal flyte fritt i EU/EØS. Direktivets markedsføringsbestemmelser åpner for markedsføring og salg over hele EØS-området. Skal et land kunne nekte salg og bruk av en organisme, må det legge frem objektive bevis for at det vil medføre betydelige miljøproblemer i det aktuelle landet. Utsettingsdirektivet ble gjort gjeldende i Norge fra Blant forslagene til nye og endringer av eksisterende reguleringer, er det to regelsett som er de viktigste. Det ene er regler for utsetting / markedsføring og merking av genmodifiserte organismer (GMO). Det andre er regler for patent på slike organismer. Regelverket for utsetting og merking er systematisert i et overordnet (horisontalt) regelverk og regler for spesifikke produkter (sektor). Dessuten la Kommisjonen 23. juli 1997 frem generelle retningslinjer for merking av produkter med GMO, som de fremtidige reguleringene skal baseres på. Kommisjonen har bebudet egne regler for merking av dyrefór og frø (sektor). Reglene har vært omstridt i EU, i kapittel 2 nedenfor utdypes behandlingen og debatten i EU. Forsøk med og bruk av genmodifiserte organismer griper om seg. Ved utgangen av 1997 var det gitt mer enn EUgodkjennelser til forsøksdyrking av genspleiset mais, poteter, raps. tobakk, soyabønner, solsikker og hvete. Per mai 1998 har 11 genspleisede planter - flere typer mais, raps, tobakk og soyabønner - blitt godkjent for markedsføring i EU. EUs sektor-regelverk innebærer en oppsplittet saksbehandling for produkter som har flere bruksområder. Typisk må et produkt vurderes i forhold til dyrking etc. etter utsettingsdirektivet, mens det som matvare skal vurderes etter Novel food-forordningen. I svarbrevet om genmodifisert tomat (omtalt nedenfor) skriver Miljøverndepartementet: "Norway would like to express concern about the fulfilment of health and environmental assessments when products are notified under both the Directive 90/220/EEC and the Novel Food Regulation. Nor is this consistent with the principle "one door, one key" for the producer." Man frykter således at prosedyrene gir uklare betingelser for produsentene, og at vurderinger ikke blir sett i sammenheng eller utelates HORISONTALT: UTSETTING AV GENMODIFISERTE ORGANISMER TYPE REGULERING: Direktiv 90/220 om Deliberate Release into the Environment of Genetically Modified Organisms. Harmonisert regelverk. Endringsforslag fra Kommisjonen

8 INNHOLD / VURDERING: Direktivet fastlegger en prosedyre for godkjennelse av utsetting i forsøkssammenheng og markedsføring og alminnelig bruk av GMO. Endringsforslaget legger opp til mer systematisk konsultasjon hos vitenskapelige komiteer, og at tillatelsen gis for en avgrenset periode slik at den eventuelt må fornyes hvert syvende år (omtales nærmere i kapittel 2). I stedet for å gå nærmere inn på direktivet, gis det nedenfor en oversikt over de produktene som er vurdert eller til vurdering. Norge har per juni 1998 tatt stilling til seks produkter - fem er ikke tillatt - mens ytterligere 19 produkter er vurdert / til vurdering. Saksgangen er kort oppsummert: * Norge tar endelig stilling til et produkt etter at det er tillatt i EU. Til grunn for vurderingen om å forby et produkt ligger genteknologilovens krav til etisk og samfunnsforsvarlig bruksmåte, prinsippet om en bærekraftig utvikling og bruk uten skadelige virkninger for helse og miljø. Hvis Norge velger å avvise en tillatelse, vil holdbarheten i de norske argumentene vurderes av Kommisjonen. Hvis den ikke finner begrunnelsen tilstrekkelig, kan Norge bli pålagt å måtte godkjenne produktet. (Miljøgarantien i EU kan ikke brukes av medlemsland for å begrunne forbud mot tillatte GMO-produkter (se pkt ), og vi må forvente at Kommisjonen vil følge samme restriktive praksis i EØS). * Allerede når en søknad kommer inn til Kommisjonen, deltar imidlertid Norge i kommentarrunden blant medlemslandene. I løpet av 60 dager må landene kommentere søknaden. I Norge er det Miljøverndepartementet som sender svarbrev til Kommisjonen, etter høring hos Helse- og sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Næringsdepartementet, samt fagmyndigheter som SFT, Direktoratet for Naturforvaltning og Bioteknologinemda. * Ved nye produkttyper administrerer dessuten DN en offentlige høringsrunde for blant annet organisasjoner. Det er den norske høringsprosessen og svarbrevet som er bakgrunnsmaterialet for vurderingene nedenfor. Det må således tas et forbehold om mulige endringer av produktene etter denne innspillsrunden, men dette er det eneste samlede faglige materialet som foreligger i sakene. Svarbrevene er bare en foreløpig posisjon, hvor man signaliserer holdning og presiserer hva man eventuelt er kritisk til. Det er på det rene at 60 dager er en svært kort frist, noe kilder i Miljøverndepartementet også har gitt uttrykk for under arbeidet med denne rapporten. Det arbeidet som her gjøres legger grunnlaget for om en tillatelse til slutt skal gis. I sin uttalelse om GMO mais skriver Direktoratet for Naturforvaltning: "Selve søknaden med alle vedlegg og dokumentasjoner er på mer enn 1400 sider. Å få vurdert denne grundig innen en tidsfrist på 30 arbeidsdager midt i ferietiden blir selvsagt umulig. Direktoratets svar og vurderinger baseres derfor i hovedsak på fjorårets høring av en tilsvarende sak... og på søknadens hoveddel som består av de første 67 sider." I EU foreligger et tusentalls tillatelser til utprøving av GMO. Det er således grunn til å tro at det innen få år vil bli en formidabel økning i antall søknader om markedsføring og salg av GMO-produkter. Et åpent spørsmål er hvorvidt norsk forvaltning er forberedt på en slik situasjon, hvor individuelle vurderinger av søknadene vil bli svært ressurskrevende. Selv om de egenskapene som er endret ved de genmodifiserte produktene er ulike, reiser de beslektede prinsipielle spørsmål. "Selv om genmodifisert mat ikke innebærer noen trussel mot vår helse i dag, kan vi tenke oss en situasjon om noen år hvor genteknologien er tatt i bruk i langt større grad enn nå. Jeg synes derfor det er viktig at vi får dokumentasjon som støtter opp under den restriktive norske linjen når det gjelder godkjenning av genmodifiserte matvarer," sier forsker Kåre M. Nielsen ved Unigen, NTNU til Adresseavisen 17. april i år. Han har etterprøvd og bekreftet resultatet i to tyske forskningsprosjekt hvor et ødelagt gen i en bakterie ble reparert med friskt arvemateriale fra genmanipulert sukkerbete, tomat, potet, oljeraps og tobakk. Dette viser at de modifiserte genene kan overføres ute i naturen.

9 Det er tre fremmede / endrete egenskaper som er gjengangere blant produktene: * Antiobiotika-resistens: I en rekke av produktene er gener som koder for antibiotikaresistens brukt som såkalte seleksjonsmarkører (genet NPTII er den mest utbredte seleksjonsmarkøren i transgene planter, det koder for resistens mot kanamycin). De mest aktuelle antibiotika er ampicillin, kanamycin og neomycin. Ampicillin brukes i sykdomsbehandling av dyr og mennesker. Kanamycin brukes både innenfor veterinærog humanmedisin, men ikke i Norge. Neomycin brukes til lokalbehandling av infeksjoner i hud og øre, samt for diaré hos dyr. Det norske fagmyndigheter frykter, er at resistensen overføres videre, slik at effekten av medisinering reduseres. Stortinget har for øvrig vedtatt et forbud mot GMO-produkter med antibiotikaresistens (18/6-97). * Insektresistens: Flere produkter utskiller giften Bt som dreper insektlarver (særlig maispyralide). Man frykter at larvene kan utvikle resistens, slik at man på sikt må bruke sterkere midler enn i dag for å bekjempe dem. * Toleranse for sprøytemidler: Produktene endres for å tåle sprøytemidler, i første rekke Glufosinat (Finale, Basta) og glyfosat (Roundup). Produktenes toleranse muliggjør mer intensiv sprøyting med disse midlene. Samtidig er disse sprøytemidlene relativt svake med kort nedbrytningstid, slik at flere produsenter mener at egenskapen kan gi en mindre miljøbelastende sprøyting. Dette er imidlertid ikke dokumentert i søknadene. Stortinget vedtok dessuten i 1995 at alle GMO-næringsmidler skal merkes særskilt. Flere av søknadene - som søyabønner, potet og flere mais-varianter - oppfyller ikke et slikt merkekrav. Produkt utheving = antibiotikaresistent Rabiesvaksine basert på rekombinant vaccinia-virus Tobakk Firma Status i EU Norsk standpunkt Ciba Geigy, Sveits Tillatt markedsført ( ) Ikke tillatt Seita, Frankrike Tillatt markedsført Tillatt resistent mot bromoxynil og ioxynil Vaksine mot Aujeszkys sykdom hos gris basert på 1) levende genmodifisert pseudo-rabiesvirus og 2) utvidet bruk Intervet International / Vemie Veterinär Chemie, Tyskland (produsert i Nederland) Tillatt , mot Danmark, Sverige og Finlands stemme (Østerrike og Luxembourg avholdende) Ikke tillatt Oljeraps tolerant mot plantevernmiddelet glufosinat (Finale, Basta) kanamycin/ neomycinresistent Plant Genetic Systems, Belgia Tillatt , mot Sverige, Irland og Finlands stemme (Østerrike og Luxembourg avholdende) Ikke tillatt Mais glufosinat tolerant, insektresistent og ampicillinresistent Novartis (tidl. Ciba Geigy, Sveits) Tillatt , Østerrike og Luxembourg har anvendt sikkerhetsklausulen for å midlertidig nekte markedsføring (i Rådet stemte kun Frankrike for) Ikke tillatt

10 Frø av sikori-salat tolerant for glufosinat, kanamycin/ neomycin-resistent Bejo Zadaen, Nederland Tillatt , mot Danmarks stemme (Luxembourg avholdende) Ikke tillatt Soyabønne tolerant mot glyfosat, til fôr og matproduksjon Monsanto Europe, Belgia Tillatt , mot Danmark, Sverige og Østerrikes stemme (Luxembourg avholdende) Ber om ytterligere informasjon1 Oljeraps (2 like søknader) til mat- og fôrproduksjon (vårrapsen Drakkar). tolerant mot plantevernmiddelet glufosinat (Finale, Basta) og kanamycin/ neomycinresistent Plant Genetic System, Belgia Tillatt , mot Danmark, Sverige, Finland og Østerrikes stemme (Luxembourg avholdende) --foreløpig innsigelse -- Til sluttføring hos Miljøverndepartementet / Direktoratet for Naturforvaltning2 Oljeraps glufosinat tolerant og kanamycin/ neomycinresistent AgroEvo, England Tillatt (kun import til prosessering, ikke dyrking) mot Frankrike og Hellas' stemmer. Irland, Luxembourg og Østerrike avholdende --foreløpig innsigelse--3 Mais glufosinat tolerant AgroEvo, Frankrike Tillatt , mot Sverige og Østerrikes stemme. Frankrike, Hellas og Luxembourg avholdende --foreløpig innsigelse--4 Mais insekttolerant (Bt) Monsanto Europe, Belgia Tillatt (kun import og prosessering, ikke dyrking) mot Østerrikes stemme. Danmark, Frankrike, Irland og Luxembourg avholdende --åpner for godkjennelse med forbehold--5 Test for å påvise antibiotika i melk, Streptococcus thermofilus kloramfenicolresistent Valio oy, Finland Tillatt Til sluttføring hos Miljøverndepartementet / Direktoratet for Naturforvaltning. --Åpner for godkjennelse med forbehold--6 Mais Pioneer Genetic, Frankrike / Pioneer HiBred, USA Til behandling i EU/EØS --Åpner for godkjennelse med forbehold--7 insektresistent og herbicidresistent Sikorisalat Bejo Zaden, Nederland Til behandling i EU/EØS --Åpner for godkjennelse--8 tolerant for glufosinat (50 % av plantene), kanamycin/ neomycin-resistent Oljeraps Hoechst Schering AgrEvo GMbH, Tyskland Til behandling i EU/EØS --Mangelfull dokumentasjon-- 9 glufosinat tolerant

11 Mais insektresistent og glufosinat tolerant Novartis Seed (tidl. Northrup King Company), USA Tillatt Frankrike, Irland, Luxembourg og Østerrike avholdende --Foreløpig innsigelse--10 Oljeraps Plant Genetic Systems USA, Belgia Til behandling i EU/EØS --Foreløpig innsigelse--11 glufosinat tolerant Potet økt stivelsesinnhold kanamycin/ neomycin- og amikasin-resistent Verkoppen Produktie Vereniging van Coöperatieve aardappelmeel en derivaten "AVEBE" b.a., Nederland Til behandling i EU/EØS --Kritiske merknader--12 Nellik Florigene Europe B.V, Nederland Tillatt. --Varslet godkjennelse nye fargevarianter. Antibiotikumet tetracyclin er brukt i fremstillingsprosessen, men er ikke tilstede i kommersielt produkt Fôrbete 1) DLF-Trifolium Til behandling i EU/EØS. --Foreløpig innsigelse--14 glyfosat tolerant 2) Monsanto 3) Danisco Seed Tomat (bearbeidet) med redusert aktivitet av frukt endogent polygalacturonase enzym ved modningsstart (kanamycin/ neomycinresistens) ZENECA Ltd, England Til behandling i EU/EØS. Notifikasjonen omfatter kun produksjon, bruk som fôr/mat søkes under Novel Food-forordningen --Innsigelse med vilkår--15 Bomull (Gossypium hirsutum, ciltivar coker 312) Innsatt gen er insektdrepende for lepidoptera larver (sommerfugler og møll) (kanamycin/ neomycin og spectionmycin/ streptomycin resistens) Monsanto Europe, Belgia Til behandling i EU/EØS. Notifikasjonen omfatter kun produksjon. --Foreløpig innsigelse--16

12 Bomull glyfosat-tolerant (Roundup Ready), Kanamycin/ neomycin og spectionmycin/ streptomycin resistens. Mulig at det ene antibiotikagenet ikke uttrykkes i planten Monasanto Europe, Belgia Til behandling i EU/EØS. Notifikasjonen omfatter kun produksjon. --Foreløpig innsigelse--17 Potet Amylogene HB, Sverige Sendt på høring i EU/EØS, med frist Til vurdering18 endret innhold av stivelse (amylopektin). Brukes i industrien (cellulose). Inneholder markørgenet nptii (kanamycin/ neomycin-resistens) Mais Dekalb Genetics Corporation Sendt på høring i EU/EØS, med frist Til vurdering19 herbicid tolerant (glufosinat). Insatt gen er insektdrepende for maispyralide. Inneholder markørgenet bla (ampicilin-resistens). (Kilde: Miljøverndepartementet) 1) I svarbrevet skriver Miljøvendepartementet (MD) at produktet "under the given conditions not involve environmental or agricultural impacts in Norway. On the other hand, several food safety issues concerning the product raises some concern. We find that both the general toxicity and allergenicity of the products, as well as the presence of pesticide-residues in the soybeans seem to be unsufficiently assessed. The limit values for glyphosat in beans in Norway is the same as in the EU, 0.1 mg/kg which is the same as the detection limit. An approval for marketing of the GMO soybeans in Norway therefore depends upon further information on the herbicide content of the product." Likeledes finner man det "problematisk" at engelske myndigheter ikke vil kreve merking av de genmodifiserte soyabønnene. Svarbrevet er i tråd med vurderingene i en uttalelse fra Direktoratet for Naturforvaltning. Vesentlig for vurderingene er at søknaden kun gjelder import og lagring/prosessering av soyabønner, slik at det ikke blir tillatt å dyrke bønnene innenfor EU/EØS. 2) I svarbrevet fra MD heter det: "Since the invadeness of the oil seed rape is regarded as low and the spring oil seed rape is only grown to a limited extent in Norway, the products... will not involve essential environmental or agricultural impacts in Norway. We are nonetheless concerned about the possible crossing of the genetically modified rape seed crossing with wild relatives (Eg. Brassica campestris L.). The subsequent long term effects due to vertical gene spreading of particularly the bar-gene is difficult to assess, and we therefore call upon the precautionary principle in this issue." Det etterlyses bedre opplysninger om endringer i bruk av sprøytemidler og gjødsel som følge av det nye produktet. Når det gjelder rapsens anvendelse som mat, heter det: "Most important, the presence of herbicide-residues

13 in the food and feed seems to be insufficiently assessed." Det presiseres at godkjennelse vil kun bli gitt hvis det dokumenteres at glufosinat-innholdet i rapsen vil ligge under WHOs grenseverdier som nå utarbeides (5 mg/kg i rapsfrø og 0.05 mg/kg i oljen av raps). MD er dessuten "concerned of the presence of the neo-gene which entails kanamycine-resistance in the plant. Uncertainty whether horizontal gene transfer can occur and the severe impacts of the presence of multiresistant pathogenic microorganisms altogether call upon caution." Foruten glufosinat-resistens, er foreldrelinjene gjort hannsterile (barnase-gen) for å unngå selvpollinering og dermed ha kontroll over foredlingsarbeidet. Videre er det satt inn gener som restaurerer fertiliteten til avkommet (barstar-gen). Dette skal sikre lik vekst og modning hos plantene, og søker mener det øker avkastningen med 25% uten bruk av plantevermiddelet. Sprøytemidlet Glufosinat-ammonium er plassert i laveste fareklasse (C) i Norge. De mest aktuelle produktene for oljeraps er matolje og rapskaker (fôr). 3) Det er særlig mulige endringer i bruken av sprøytemidler som påtales i svarbrevet fra MD: "Possible less harmful agronomical practices regarding the quality and quantity of herbicide use, are insufficiently documented... The current Norwegian agricultural practice is that oil seed rape are grown without usage of herbicides. An alteration towards usage of herbicide tolerant varieties would therefore lead to an increased use of chemicals in Norwegian agriculture." Dette er en uønsket utvikling. Man krever dessuten at antibiotikaresistent markørgen må fjernes (fra alle produkter for mat og fôr), og viser til Stortingets vedtak om merking av all GMO. 4) MD etterlyser i svarbrevet dokumentasjon på virkningene for bruk av sprøytemidler: "Possible less harmful agronomical practices regarding the quality and quantity of herbicide use, are insufficiently documented." Dessuten påpekes at "antibiotic resistant marker genes should be eliminted in commecial products intended for food and feed production." Generelt mener MD at dokumentasjonen er for mangelfull til å kunne foreta en fullstendig helsevurdering: "The exact position of the inserted genes in the genome is not known, and possible unexpected effects of gene expression e.g. affecting production of toxines or vitamins, are not examined." Produktet tilfredsstiller heller ikke Stortingets krav om merking av GMO. Direktoratet for Natuforvaltning skriver i sin uttalelse at produktet i hovedsak "verken som frø, fôr eller mat er tenkt merket som genmodifisert." DN oppsummerer videre den norske høringen slik: "Når det gjelder toleranse for glufosinatammonium er flere av høringsinstitusjonene negative til dette. Dette begrunnes bl.a. i muligheten for økt sprøytemiddelbruk og burdd med bærekraftige miljømål. Glufosinat-ammonium er sannsynligvis et mindre farlig ugrasmiddel enn flere av de som benyttes innen maisdyrking i dag, men svært mange land har også forbudt anvendelsen av de mest benytta ugrasmidlene som bl.a. atrazin. Der klortriaziner benyttes vil GMmais og sprøyting med glufosinat-ammonium kunne føre til en miljøforbedring." Mais dyrkes i liten grad i Norge. Konsumet er imidlertid stort, både som kraftfôrblandinger til dyr og som mat til mennesker. 5) MD har i svarbrevet en del kommentarer, men forutsatt at disse oppklares vil søknaden kunne godkjennes også i Norge. Dokumentasjonen når det gjelder helsemessige virkninger vurderes som mangelfull: "The exact position of the inserted genes in the genome is not known, and possible unexpected effects on gene expression e.g. affecting the bioavailability of nutrients or the production of vitamins, are not examined. Long term studies of the genetically modified maize fed to mammals are missing, and the protein pattern in the genetically modified plant is not examined. The documentation necessary for a complete health assessment is thus not present in the dossier." Når det gjelder virkninger av insekttoleransen og bruk av sprøytemidler, skriver MD: "Insect tolerant crop

14 plants in agriculture may lead to quantitative reduction in the usage of chemical insecticide treatment." Men for å dokumentere slike virkninger må det etableres et registreringsprogram for endringer i bruk av kjemikalier. MD er bekymret for mulige miljøvirkninger. "The increased selection pressure resulting from insect tolerant maize compared to periodical treatment with Bt- insecticide may lead to development of resistant corn borer populations [norsk: maispyralide]. Possible ecological long term impacts from this is nearly impossible to predict." Også her etterlyses et overvåkingsprogram for å undersøke utviklingen av maispyralide-bestanden. Direktoratet for Naturforvaltning skriver i sin uttalelse at "faren for utvikling av resistens mot Bt-toksin er et problem som flere av fjorårets høringsinstitusjoner påpekte [i forbindelse med et tidligere, lignende produkt]. Utviklingen av resistens kan på sikt medføre at maispyralide ikke kan bekjempes med Bt-toksiner via vanlig sprøyting med Bt. Undersøkelser i forbindelse med påvirkninger på insektpopulasjoner, interaksjoner med andre organismer og næringskjedeeffekter er kostbare og svært vanskelige å utføre. Det er nesten umulig å forutsi effekter, selv om undersøkelser på enkelte ikke-målinsekter og andre dyr under kontrollerte forsøk viser at maisen ikke har negativ effekt. Under andre laboratoriebetingelser, i forhold til andre organismer, eller under forskjellige miljøbetingelser, kan resultatene bli helt annerledes. Selv om enkelte av fjorårets høringsinstitusjoner påpekte nødvendigheten av undersøkelser i forhold til helsefaren, kan det virke som om produktet er relativt sikkert som næringsmiddel i forhold til andre organismer enn insekter." Søknaden tilfredsstiller ikke Stortingets krav til merking av GMO. Såfrø av maisen skal merkes. Men etter dyrking vil frøene som råmateriale eller prosesserte maisprodukter ikke få noen spesiell form for merking som skiller dem fra annen mais. Dette betyr at brukere og forbrukere ikke vil vite at maisen de dyrker eller spiser er genmodifisert. 6) Forutsatt at det antibiotikaresistente (chloramfenicol) markørgenet tas ut av produktet, er norske myndigheter innstilt på å godkjenne melketesten. MD skriver i svarbrevet: "The presence of the chloramphenicol marker gene (cat) in this product raises fundamental questions. Marketing of the T102-test kit alone probably does not represent a major risk to human health. Nevertheless, accepting this product, would give a signal to biotechnology R&D strategy-makers, which could result in widespread use of antibiotic resistance marker genes in commercial products. This could seriously add to the increasing human health problem of multiresistant pathogenic bacteria. It is therefore our opinion that antibiotic resistance marker genes normally should be avoided in commercial products." I sin høringsuttalelse skriver Statens forurensningstilsyn: "På bakgrunn av egen vurdering og høringsuttalelser, fraråder SFT markedsføring i Norge av test-kittet basert på en genmodifisert Streptococcus thermophilus-stamme. SFT mener utslipp ikke kan utelukkes og at stammens kloramfenicolresistensgen kan overføres til sykdomsfremkallende bakterier i miljøet. Kloramfenicol er et bredspektret antibiotikum som benyttes i veterinær- og humanmedisin, og en spredning av resistensegenskapen blir derfor vurdert som meget uheldig." SFT utdyper: "Slik produktet er konstruert og planlagt brukt, vil levedyktige genmodifiserte organismer være adskilt fra miljøet i en slags lukket beholder. Et utslipp av organismen til miljøet kan imidlertid forekomme, f.eks. gjennom et uhell eller ved at test-avfallet likevel ikke destrueres etter bruk. Fordi testen er beregnet brukt utenfor godkjente laboratorier av personer uten mikrobiell bakgrunn, må sannsynligheten for et slikt utslipp anses som relativt stor. Bruk av testen innebærer videre en oppformering av den genmodifiserte stammen. Gjennom et uhell vil derfor et stort antall organismer kunne slippes ut i miljøet, med mulighet til å spre seg fra utslippsstedet. (...) S. thermophilus-bakteriens naturlige habitat er melk og melkeprodukter, og den genmodifiserte bakterien vil derfor tenkes å kunne overleve og etablere seg i miljøer som fjøs, melkebiler og meierier." Imidlertid på grunn av bakteriens begrensede overlevelses- og etableringsevne "antas at et utslipp vil innebære en svært liten risiko for direkte økologiske skadeeffekter." Antibiotikumet kloramfenicol brukes mot en rekke infeksjoner både for mennesker og dyr. For mennesker brukes det primært utvortes for behandling av øye- og hudinfeksjoner, men også som et forhåndspreparat ved

15 hjernehinnebetennelse. For dyr er det viktig i behandling av øyeinfeksjoner. SFTpåpeker at det er vanskelig å forutsi omfanget av en mulig overføring av resistensgenet, slik at stoffet ikke kan brukes i medisinsk behandling. SFT - med støtte hos blant annet Veterinærinstituttet - fastslår at slik overføring ikke kan utelukkes. "Nye forskningsresultater tyder på at transformasjon - opptak av fritt genmateriale fra miljøet - er en viktigere mekanisme for overføring av DNA mellom bakterier enn man tidligere hadde antatt. På bakgrunn av dagens kunnskap mener SFT det er en reell risiko for at sykdomsfremkallende bakterier kan få overført resistensgener fra den modifiserte Streptococcus thermophilus-stammen ved denne mekanismen." Norske Meierier opplyser for øvrig i sin uttalelse at de ikke har behov for å ta i bruk den nye testen. 7) MD er kritisk til flere forhold i svarbrevet: "We suggest that efforts are put into elimination of the antibiotic resistance marker genes in commercial products, that separation of genetically modified seed is ensured to make labelling possible and that documentation requirements on food safety is improved." Når det gjelder helsevurderinger skriver MD: "The exact position of the inserted genes in the genome is not known, and possible unexpected effects on gene expression e.g. affecting the bioavailability of nutrients or the production of vitamins, are not examined. Long term studies of the genetically modified plant is not examined. The documentation necessary for complete health assessment is thus not present in the dossier." Departementet gjentar for øvrig sin tidligere uttrykte skepsis mot virkninger av insekttolerante (maispyralide) planter. Maisen skal ifølge Direktoratet for Naturforvaltnings fakta-ark i saken benyttes "på lik linje med vanlig mais uten spesielle betingelser i forhold til markedsføring og merking annet enn nytt varietenavn og mais beskyttet mot maispyralide. Produktet vil bli pakket og behandlet som vanlig mais." Dette tilfredsstiller ikke Stortingets krav om merking av GMO. Mais dyrkes i svært liten grad i Norge. Maispyralide er påvist kun ved et par anledninger i Norge. 8) MD oppsummerer i svarbrevet: "Norway has no objections related to environmental or general health risks concerning placing on the market of the notified Radicchio rosso as assessed so far given the conditions put by the CA in the dossier dated 31. March 1995 and specified in two notes dated 19. and 26. June The genetically modified Radicchio rosso will not involve environmental or agricultural impacts in Norway. This particular variety of chicory salad is grown only to a very limited extent, and the plant is not among the ordinary vegetables in our country." Notifikasjonen gjelder foreløpig frø og planter, ikke bruk som matvare. Til grunn for en eventuell norsk godkjennelse ligger at EUs tillatelse ikke skal omfatte hybrider av produktet, og frøene må merkes slik at det fremgår at de er genmodifisert (antibiotika-toleranse). 9) MD skriver i svarbrevet at mulige forbedringer i bruk av sprøytemidler ikke er tilstrekkelig dokumentert, slik at et vitenskapelig overvåkningsprogram må etableres. Likeledes: "Questions regarding nutritional and toxicological aspects of the product used as food or feed is not sufficiently documented." Når det gjelder nærmere vurderinger av glufosinat-toleranse, vises til note 3. 10) I svarbrevet konkluderer MD med at "questions regarding nutritional and toxicological aspects of the product used as food or feed are not sufficiently documented," og etterlyser særlig opplysninger om allergiske reaksjoner og giftighet. Direktoratet for Naturforvaltning oppsummerer miljøvirkningene slik i sin uttalelse: "Da mais dyrkes i svært lite omfang i Norge, er sannsynligheten for negative miljøeffekter som en konsekvens av dyrking små hos oss, men vi antar at det kan dukke opp uforutsette økologiske effekter i områder hvor det forekommer intensiv dyrking av genmodifisert mais og hvor det finnes maispyralide. Slike effekter kan være kraftige svingninger i populasjonene til maispyralide, noe som også vil være hensikten med bruken, utvikling av

16 resistens hos maispyralide, effekter på andre insekter som spiser mais, effekter på andre insekter/organismer som har interaksjoner med maispyralide, effekter på andre planter som en følge av at maispyralide får endret adferd eller populasjonssvingninger m.m." DN vurderer antibiotikaresistensen slik: "Når det gjelder bruk av gener for antibiotikaresistens, er vi generelt skeptiske til at slike gener benyttes i produkter som skal markedsføres. Vi er derfor tilfreds med at det ikke finnes slike gener i dette produktet. Enkelte land har stilt spørsmålstegn ved tilstedeværelsen av ampt-genet i vektoren og hvorfor denne ikke er tilstede i plantene. Så langt vi vet er de testene søkeren har gjennomført for å påvise dette genet i maisen tilstrekkelig til å dokumentere at dette genet ikke er tilstede i produktet." Når det gjelder ugressmiddeltoleranse, etterlyser DN at en søker bør "kunne dokumentere konsekvensene ved bruken av det nye produktet i forhold til sekundære miljøeffekter... Det er også reist spørsmål fra Østerrike vedrørende nedbrytingsprodukter av glufosinat ammonium og PAT-proteinens funksjon bl.a. i forhold til mikroorganismer i miljøet og tarmsystemene til dyr. Vi er enige med Østerrike i deres kommentarer og er av den oppfatning at disse spørsmålene må utredes nærmere før det eventuelt bør gis tillatelse til denne type GMmais." Søkeren har ifølge DN ikke spesifisert noen merking av maisen. Den skal importeres i bulk til Europa og brukes i mat og videre prosessering. Selv om den ikke er beregnet for dyrking, antar DN at det i nærmeste fremtid vil komme søknad om dyrking av slik mais. Manglende merking bryter med Stortingets krav til GMO. 11) Norske myndigheter er kritisk til produktet både når det gjelder helsemessige virkninger hvis det brukes til mat eller fôr, og langsiktige virkninger av toleransen for sprøytemidler. I svarbrevet skriver MD at man "cannot at this stage recommend an approval of the product." Myndighetene utdyper: "The hybrid seed rape as such does not seem to raise environmental issues, but the tolerance to glyphosinate-ammonium (Basta) causes concern... The probability of rape seed crossing with wild relatives to produce fertile seed, e.g. with Brassica campestris L. seems to be low, but according to recent trials by Danish researchers... higher than stated in the application. There is also a possibility that the oil seed rape may cross with other weeds from Brassicaceae. The uncertainties concerning the long term effect of releasing herbicide tolerant rape seed in the natural environment, has lead the Norwegian Competent Authorities to conclude that in accordance with the precautionary principle, one should be extremely cautious in this case. We are especially concerned with the long term effects of different herbicide tolerant crops being placed on the market, with the possibility of multitolerant weeds developing. This could turn out to be a complicated agricultural weed problem." Siden det er mange små marker i Norge med utstrakt nærhet mellom dyrket mark og ukultivert natur, er sannsynligheten for fruktbar hybridisering større enn i mange andre land. MD skriver også: "The effect on human and animal health on consumption of products from the hybrid seed has not been documented fully in the particular application." 12) MD peker i svarbrevet på tre forhold som må innskjerpes i forhold til søknaden: "We suggest that efforts are put into elimination of the antibiotic resistance marker genes in commercial products, that documentation requirements on health assessment are improved and that separation of genetically modified product is ensured to make labelling possible." Poteten inneholder gen som gir resistens mot antibiotika neomycin, kanamycin og amikacin, som brukes både innenfor veterinær- og humanmedisin. MD skriver: "There is a possibility of antibiotic resistance genes being transferred to pathogenic bacteria. Antibiotic resistance is a steadily increasing problem in both human and veterinary medicine resulting in increased morbidity, mortality and costs. Moreover, the antibiotic resistance gene has no function in the commercial product, and techniques for removing such genes are available. The lack of benefits from including the gene in the products and the possibility of using alternative

17 marker genes mean that there is no need to take any risk. The antibiotic resistance gene therefore constitutes an unacceptable risk to health, and marketing of the genetically modified potato is considered not to be in accordance with the precautionary principle." Neomycin brukes til lokalbehandling av infeksjoner i hud og øre, samt for diaré hos dyr. Kanamycin brukes ikke i Norge. Amikacin er utstrakt brukt innenfor humanmedisin i mange land. Poteten er endret slik at den kun inneholder stivelsen amylopektin (det vanlige er innhold av også amylose), som skal gi bedre stabilitet for frysing og tining. MD etterlyser dokumentasjon som viser at poteten ernæringsmessig er uproblematisk. Når det gjelder merking, opplyser produsenten at potetene skal pakkes uten annen merking enn det som fremgår av transportdokumentene. Dette er ikke i tråd med Stortingets merkekrav. For øvrig gir Direktoratet for Naturforvaltning i sin uttalelse en klar anbefaling om å ikke tillate produktet. De går i detalj på faren for overføring av gener fra poteten slik at antibiotikaresistens spres: "ifølge innhentet dokumentasjon [er det] en liten, men ikke neglisjerbar mulighet for at dette genet kan overføres fra planter til bakterier." 13) MD fastslår i svarbrevet at nelliken vil bli godkjent i Norge. Folkehelsa konkluderer i sin uttalelse med at "de genene som er satt inn stammer fra planter som er kjent ikke å være forbundet med fare for mennesker. Planten skal ikke benyttes til mat. Berøring av planten og hudkontakt anses ikke for å representere helserisiko." Nelliken inneholder gen som gir toleranse mot sprøytemidlet sulfonlurea. I høringen har Norsk institutt for skogforskning understreket at det ville vært en fordel om planten ikke hadde denne egenskapen, men ettersom det er lite som tyder på at nelliken eller dens egenskaper kan bli spredt og overleve under norske klimatiske forhold, vil de ikke fraråde markedsføring. Direktoratet for Naturforvaltning skriver: "Da nellikdyrking i Nord- og Mellom-Europa foregår i drivhus hvor behovet for ugrasmidler er minimale, er direktoratets vurdering at denne type midler er helt uaktuelt å benytte i en eventuell dyrking av nellik i Norge... Selv om søkers faglige argumentasjon selvsagt bygges opp for å få gjennomslag for søknaden i EU, tilsier høringen og direktoratets vurderinger av søknaden og dens vedlegg, at dyrking av denne type genmodifisert nellik i drivhus, ikke vil innebære noen miljørisiko i Norge." Plantene skal på forsendelsen merkes med at de er genmodifiserte. Det er for øvrig svært lite dyrking av nellik som snittblomster i Norge. Et mer prinsipielt spørsmål er hvorvidt det er ønskelig ressursbruk å fremstille genmodifiserte blomster. Som DN tilføyer: "Direktoratet tar i sin anbefaling ikke stilling til om utvikling, produksjon og markedsføring av genmodifisert nellik med endret blomsterfarge er i tråd med prinsippet om en bærekrsftig utvikling, samfunnsnyttig eller etisk forsvarlig... Disse spørsmålene, ved dyrking av genmodifisert nellik, innehar også et bredt globalt perspektiv, hvor bl.a. genteknologi-industriens satsing på genmodifisering av blomsterfarger på prydvekster bør vurderes i forhold til bærekraft, samfunnsnytte og etikk opp i mot verdens matproduksjon, befolkningsvekst og økende sultproblemer i store deler av verden." 14) MD konkluderer i svarbrevet med at man er "not in the position to recommend an approval of the product." Dette bygger på mangelfull informasjon rundt fôrbetens egenskaper, manglende dokumentasjon av hvorvidt man kan ta i bruk mindre skadelige sprøytemidler og usikkerhet rundt hvorvidt skadelige reststoffer eller biprodukter dannes når sprøytemidlet Roundup (glyfosat) brukes. Fôrbeten (Beta vulgaris L. Ssp. vulgaris) dyrkes i liten grad i Norge (ca 1000 da). I den norske høringsrunden har blant annet Veterinærinstituttet og Norges landbrukshøgskole gått i mot å gi tillatelse.

18 Direktoratet for Naturforvaltning - som oppsummerer uttalelsene og gir sin egen vurdering - skriver: "Beteartene er i stand til å krysse seg med hverandre. Alle de dyrkede beteartene har sin opprinnelse fra den ville typen strandbete. I Norge er denne funnet i noen få kolonier i området rundt ytre Oslofjorden og som sporadisk ugress ulike steder i landet. Flere høringsinstanser peker på at strandbeten er i ferd med å spre seg. Vi er blitt gjort kjent med at dette ikke er tilfelle for Norge (pers. med Eli Fremstad UiT). Vi vil også peke på at frøene har relativ liten overlevelsesevne her til lands av klimatiske årsaker. Vi anser faren for spredning og innkryssing med ville populasjoner som liten." Når det gjelder resistens mot sprøytemidlet, skriver DN: "Vi har i den senere tiden sett en utvikling der flere og flere landbruksvekster etterhvert blir gjort resistent mot glyfosat. Vi ser i denne forbindelsen at bruken av dette sprøytemidlet øker. Glyfosat blir markedsført som et miljømessig bra sprøytemiddel med rask nedbrytingstid og liten effekt på miljøet utenom ugresset. Undersøkelser kan tyde på at sprøytemidlet er for lite undersøkt og at man vet for lite om det. I tyske undersøkelser er det blitt påvist glyfosat i overflatevann... dette kan tyde på at midlet ikke brytes så raskt ned som det man trodde tidligere. Det pekes også på i flere av høringssvarene at sprøytemidlet kan ha uante effekter på dyr og mennesker." Frøpakkene skal merkes med opplysninger om at de er genmodifiserte for å gi toleranse mot sprøytemidlet Roundup. 15) I svarbrevet etterlyser Miljøverndepartementet en klargjøring av hvorvidt tomaten har resistens mot antibiotika: "The documentation indicates that the product (unprocessed) consists of two lines; the TGT7F and PZ004. In one of these lines the nptii gene is lost, implicating that this line does not contain any antibiotic resistance genes. However, it is unclear if these two lines will be produced or grown separately or in combination. It is therefore necessary to clarify if the tomato (seed/fruit) will express genes resistant to antibiotics or not." MD skriver videre: "The dossier indicates that processed tomatoes will be denatured during the heat process. Thus the possibility of antibiotic resistance genes being transferred to pathogenic bacteria will be low. However, with the limited knowledge about genetic transfer we have at this stage, the risk for transfer cannot be excluded. Moreover, the antibiotic resistance gene has no function in the commercial product, and techniques for removing such genes are available." MD oppsummerer: "On the basis of the information included in the dossier, the Competent Authority see no potential risks related to dispersal of genetic modified tomato plants to the environment in Norway. Neither do there seem to be any health risks using processed tomato for food. If the nptii gene is expressed in the tomato seeds and fruits, Norway will not recommend an approval of the product." En eventuell tillatelse i EU vil foreløpig ikke omfatte bruk av tomaten som mat i uforedlet form, dette vil måtte behandles etter prosedyrene i Novel Food-direktivet. Tomaten er beregnet på bruk til konserves, hovedsakelig tomatpuré og ketchup. Genmodifiseringen skal gi økt holdbarhet og dessuten konsentrert modning slik at høstingen kan gjøres mekanisk. Av hensyn til økonomisk lønnsomhet vil produksjon av konservestomater også i Norge forutsette dyrking utendørs. Den optimale temperaturen for tomater er mellom 17 og 30 grader. En slik produksjon er således lite aktuell i Norge. Statens Næringsmiddeltilsyn mener det er "lite sannsynlig at nptii genet (som bærer antibiotika-resistens) vil bli overført til bakterier i tarmen," og konkluderer med at det er "lite sannsynlig at eksponering for genmodifisert varmebehandlet tomatmasse og produkter fra denne i seg selv og i de mengder som tilføres maten er helsemessig betenkelig." Folkehelsa konkluderer også med at tomaten ikke utgjør noen helserisiko. Ernæringsmessig har den tilsvarende egenskaper som annen tomat. 16) Norsk klima gjør det uaktuelt å dyrke bomull i Norge, men MD skriver likevel i svarbrevet at Norske myndigheter ikke vil anbefale at tillatelse gis. MD mener at plantens resistens mot insekter kan gi utilsiktede virkninger: "the dossier refers to an assessment where 7 out of 18 different insects were affected by the Bt toxin. Taking into consideration the total number of insects (1 million described) it seems difficult to rule out that insects outside the order lepidoptera may be affected by Bt toxin. The present dossier is incomplete for

19 an assessment on this... We would also like to express our concern about the development of herbicide resistance in insects. Exposing cotton plants with the CryIA (c) protein to insects results to a constant selection pressure which may develop resistance against Bt toxin." Bomullen inneholder markørgen som gir resistens mot kanamycin og spectinomycin/streptomycin. MD skriver at "the knowledge about genetic transfer between plant and micro-organisms is minimal, but the risk can not be excluded." Antibiotikumet streptomycin brukes mot alvorlige mikrobakterielle infeksjoner, som tuberkulose og hjerteinfeksjoner. Det er for øvrig lite brukt innenfor humanmedisin. Preparatet spektinomycin skal utgå i Norge, men benyttes mot kjønnssykdommen gonoré. Streptomycin, spektinomycin og kanamycin benyttes alle innenfor veterinærmedisin. Når det gjelder frø som skal dyrkes i EU, skal alle frøpakkene merkes. Ved import av frø fra tredjeland skal søkere informere om at merkingen må være i overensstemmelse med merkereglene i direktiv 90/220. Det er hovedsakelig fibrene i bomullen som skal utnyttes. Men frøene kan utnyttes til produksjon av olje og kraftfôr. Olje av god kvalitet brukes blant annet i margarin, majones og dressinger. 17) Bomullen vil neppe bli dyrket i Norge, men i svarbrevet skriver MD at man ikke vil anbefale at tillatelse gis. Når det gjelder produktets resistens mot sprøytemiddel (glufosinat) skriver MD: "Experience with environmental chemical application, in agriculture and other areas has shown that harmful effects on human health and on the environment are not easily assessed, and are often discovered after several years. To assess the risk to human and animal health it is necessary to know if harmful residues or by-products can be produced in genetically modified plants where gluphosate is applied. Several publications indicate that gluphosate may affect "non-target" organisms. This can lead to changes in species diversity and changes in size and structure of terrestrial vertebrate and invertebrate populations." Det påpekes for øvrig at planten skulle bidra til bruk av mindre skadelige plantevernmidler ikke er dokumentert i søknaden. Det slås fast at overføring av antibiotikaresistente gener ikke kan utelukkes. Vurderingen er her som ovenfor i note ) Produktet er til vurdering hos norske myndigheter. Det har imidlertid likheter med potet-produktet omtalt i note 8, og det er grunn til å tro at de samme merknadene vil bli reist. Ikke minst er antibiotikaresistensen problematisk. Potetene er for øvrig laget som et industriprodukt for produksjon av stivelse. Det er i første omgang ikke ment å skulle brukes verken til matproduksjon eller som fôr. 19) Produktet er til vurdering hos norske myndigheter. Insektresistens og toleranse for sprøytemidler (glufosinat) hos mais er imidlertid kritisert i tidligere produkter. Likeledes åpner norsk praksis ikke for gener som gir resistens mot antibiotika (her ampicillin). Produktet vil bli merket HORISONTALT: MERKING AV GENMODIFISERTE ORGANISMER TYPE REGULERING: Kommisjonsdirektiv 97/35 som er et tillegg til Rådets utsettingsdirektiv 90/220. Forslag til endring av direktiv 90/220, fremlagt 26. november INNHOLD: Kommisjonsdirektivet fra juni som var et strakstiltak - fastlegger regler for merking av produkter som består av eller inneholder GMO. Produkter som består av en blanding av GMO og organismer som ikke er endret, skal merkes når forekomsten av GMO kan påvises. Direktivet har ikke tilbakevirkende kraft, slik at merkereglene kun gjelder produkter godkjent etter 18. juni Kommisjonen har forhandlet med produsentene om frivillig merking av eldre produkter.

20 Forslaget om å endre utsettingsdirektivet skal erstatte kommisjonsdirektivet og vil etablere permanente merkeregler. Direktivet har ikke slike regler fra før. VURDERING: Samme kritikk som i nedenfor i forhold til påvisning av GMO. I sine merknader skriver Utenriksdepartementet: "Iht. genteknologiloven (lov 1. april 1993 nr. 38), kan krav om merking stilles som vilkår i det enkelte vedtak om godkjenning av alle typer GMO. Dette er imidlertid en rettighet myndighetene har, ingen direkte merkeplikt for søker. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil derfor kreve at det utarbeides en forskrift med hjemmel i genteknologiloven [[section]] 14 om merkeplikt. Det vil videre kreve endring av den forståelse som er lagt til grunn av [[section]] 5 i forskrift om merking av næringsmidler under næringsmiddelloven. [[section]] 5 angir at "merkingen ikke må villede kjøper med hensyn til næringsmiddelets egenskaper, særlig med hensyn til dets art... sammensetning... fremstillings- eller produksjonsmåte." Etter nåværende forståelse vil en merking med "kan inneholde GMO" være villedende for kjøper. Eventuelle konsekvenser av kravet om å oppgi visse molekylære data er under vurdering. Fordi direktivet åpner for at blandingsforsendelser av genmodifiserte og tradisjonelle varer merkes "kan inneholde GMO", vil det gjenstå usikkerhet om hvorvidt et produkt fra slike forsendelser faktisk er genmodifisert eller ikke. Derfor har man fra norsk side påpekt overfor Kommisjonen at merkebestemmelsen ikke fullt ut ivaretar norske interesser om at genmodifiserte produkter i enhver situasjon skal kunne identifiseres, jevnfør også Stortingsvedtaket av , hvor Regjeringen ble bedt om å sørge for at alle genmodifiserte næringsmidler som omsettes i Norge blir merket, og SNTs retningslinjer av 9. oktober 1997 som følger opp stortingsvedtaket." SEKTOR: MARKEDSFØRING OG MERKING AV NYE NÆRINGSMIDLER TYPE REGULERING: Forordning 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Harmonisert. INNHOLDET: Reguleringen gjelder næringsmidler og ditto ingredienser (sluttprodukter) fremstilt ved ny teknologi (Novel Food). Før det gis tillatelse til salg, må det foretas en sikkerhetsmessig vurdering. Forordningen angir også regler for merking av GMO matvarer. Utgangspunktet er at GMO matvarer skal merkes, men det er flere unntak og uklare grensedragninger. Den omfatter ikke en GMO mais-variant og en soya-variant (se 1.1.4) som ble tillatt markedsført før forordningen trådte i kraft. VURDERING: Stortinget vedtok i oktober 1995 enstemmig at all genmodifisert mat skal merkes. Stortingets vedtak legger opp til en mer omfattende merking enn EUs regler. I det opprinnelige forslaget til forordning - som Parlamentet avviste - het det at bare mat som var "betydelig endret" ("significant difference") skal merkes. Det ble etterlyst objektive kriterier for avgrensningen, og Parlamentet etterlyste også en mer omfangsrik merking. I forliket heter det at mat skal merkes hvis varen ikke er "likeverdig" med mat produsert på tradisjonell måte. Hvor inngripende forskjellene må være er fortsatt uklart. "Hvem som har seiret i denne striden avhenger av hvordan man tolker ordet "likeverdig"," sier Harald Hauge, fagråd for næringsmidler og helse ved den norske EU-delegasjonen i Brussel til Nationen. Hauge tør ikke si om for eksempel en omstridt genmodifisert soyabønne fra USA vil bli merket etter EUs merkekrav. Jo mer uklar sammenhengen er - eller: ingrediensen er ubetydelig - jo mindre er sjansen for merking. For eksempel vil ikke en suppepose med olje fra en slik soyabønne måtte merkes. Ifølge Nationen inngår