Feministisk Manifest for Sosialistisk Ungdom. Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar juni 2012

Transkript

1 Feministisk Manifest for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar juni 2012

2 Feministisk Manifest 2 Innholdsfortegnelse 1 Å VÆRE FEMINIST KAMPEN MOT DET SELVFØLGELIGE HALVE MAKTA ARBEIDSLIV OG ØKONOMI SKJØNNHETSTYRANNIET SEKSUALITET OG HELSE VOLD MOT KVINNER KVINNEKROPP TIL SALGS EN INTERNASJONAL KAMP FEMINISTISK ORGANISERING OG STRATEGI... 20

3 1 Å være feminist Er du ikke forut for din tid, jente, kommer den aldri. - Berit Ås, SVs første leder Feminister har alltid vært forut for sin tid. For hundre år siden marsjerte unge kvinner i gatene for sin rett til å stemme ved valg, mens maktens menn satt i sine styrerom og på sine stortingsplasser og latterliggjorde ideen om kvinnelig stemmerett. I dag er det ingen tvil om hvem som vant. På 70-tallet kjempet kvinner for retten til å bestemme over sin egen kropp, mens skjellsordene haglet rundt dem. I dag er det få som motsetter seg retten til selvbestemt abort. I dag har mødre friheten til å jobbe fordi barna er i barnehage. For førti år siden ble de samme kvinnene stemplet som «dårlige mødre». Fram til 1972 var homofili forbudt i Norge. I dag kan homofile par gifte seg og adoptere. Den feministiske kampen handler om å være forut for sin tid. Om å se på samfunnet med et kritisk blikk, om å fronte krav som utfordrer normene i samfunnet, og om å vinne oppslutning for disse kravene gjennom bred mobilisering og folkelig engasjement. Sosialistisk Ungdom (SU) er en feministisk organisasjon. Vi kjemper for feministisk frigjøring. Vi er feminister fordi vi ser at makt, frihet og ressurser er ulikt fordelt mellom kjønnene, og vil gjøre noe med det. Dagens samfunn er urettferdig fordi kvinner som gruppe gjennomgående har mindre makt enn menn som gruppe. Å være feminist er å kjempe mot denne urettferdigheten. Vi kjemper for et samfunn der kjønn og legning ikke bestemmer hvor stor frihet og makt du har. Vi kjemper for et samfunn der kvinner har like mye makt og frihet som menn, og der alle står fritt til å leve livet sitt slik de vil, uavhengig av kjønn. 2 Kampen mot det selvfølgelige Vi lever i et patriarkat, en kjønnsmaktsordning der menn gjennomgående har mer makt og ressurser enn kvinner, og der det mannlige ses på som mer verdifullt enn det kvinnelige. Patriarkatet er globalt, og får ulike utslag i ulike deler av verden. I Norge ser vi utslag av patriarkatet når vi ser på hvem som sitter i de ledende posisjonene i samfunnet, hvem som tjener mest penger og hvem som tar mest plass i klasserommet. Disse forskjellene mellom menn og kvinner er ikke bestemt fra naturens side. De oppstår fordi menn og kvinner behandles ulikt i samfunnet. Kjønnsroller og kjønnsuttrykk er ikke medfødt, men noe vi sosialiseres inn i. Samfunnet forventer at jenter og gutter skal oppføre seg på ulike måter og ha ulike egenskaper. Dette oppfattes som naturlig. Det er derfor vi forventer at en direktør er mann, og at en sykepleier er dame. Det finnes i dag en rekke slike forventninger om hva som er naturlig for jenter og hva som er naturlig for gutter. Disse forventningene hindrer friheten vår fordi det legger begrensninger på hva det er greit at du gjør avhengig av kjønnet ditt. Det er fordi gutter og jenter behandles ulikt fra barndommen av at det oppstår store forskjeller mellom kjønnene. Vi møter kjønnsrollene allerede som spedbarn og derfor virker de selvfølgelige. Både gutterollen og jenterollen er begrensende og har negative sider. Jenter forventes blant annet å være snille og søte, ta liten plass og prioritere andre framfor seg selv. Den kvinnelige kjønnsrolla gir

4 Feministisk Manifest 4 slik lite rom for å satse på karriere eller ta makt i egen hverdag. Jenter forventes videre å alltid å være pene og deilige, noe som fører til at mange jenter sliter med komplekser for utseende og spiseforstyrrelser. Den mannlige kjønnsrollen fører også med seg problemer. Menns frykt for å vise sårbarhet og å vise følelser fører til at menn ofte vegrer seg for å fortelle om problemer eller oppsøke lege, og at menn med problemer ofte isolerer seg. Det er ikke tilfeldig at menn er overrepresentert når det gjelder selvmord. Det å bryte med kjønnsrollene fører ofte til sosiale sanksjoner. Jenter som er seksuelt aktive og tar seksuelt initiativ blir stemplet som billige. Gutter som har interesser som typisk forbindes med jenter blir møtt med mobbing og trakassering fordi de oppfattes som feminine. Forskjellene mellom kjønnene har blitt forklart med at det finnes medfødte forskjeller mellom kvinner og menn. Forskjellene påstås å være naturlige og biologiske, og derfor umulig å gjøre noe med. Slik har man kunnet forsvare kvinneundertrykking og forskjellsbehandling. Men hva som regnes som kvinnelig og mannlig har forandret seg opp gjennom årene, og det er tydelig at dette ikke er noe som er evig gitt. Det som derimot har vært konstant, er at de to kjønnsrollene står i et hierarkisk forhold til hverandre. Den mannlige kjønnsrollen har hele veien innebåret mer makt og frihet enn den kvinnelige, og høyere status. Slik har kvinners undertrykte stilling bestått på tross av endringer i kjønnsrollene. Fordi det er menn som har hatt den overordnede stillingen, er det også de som har definert samfunnet. Det er menn som har skrevet historien, laget lovene og styrt økonomien og arbeidslivet. Dette har vært med på å ytterligere styrke den skeive maktfordelingen mellom kjønnene. Både gutter og jenter vil tjene på å bryte ned de begrensende kjønnsrollene. Men det er jenter som har mest å vinne på den feministiske kampen. Den kvinnelige kjønnsrollen er mer begrensende enn den mannlige fordi den innebærer mindre makt og frihet, både økonomisk, sosialt og politisk. Kjønnsrollene utfyller hverandre. Kvinner og menn oppfattes som evige motsetninger, med totalt ulike kvaliteter og væremåter. Dette påvirker arbeidsdelingen mellom kjønnene, fordi de ulike kjønnsrollene fører med seg ulike egenskaper. Menn har tradisjonelt hatt ansvar for å forsørge familien, mens kvinner har hatt ansvar for husarbeid og omsorg for barna. Det er ikke tilfeldig at det er de mannsdominerte yrkene som har høyest lønn, mens kvinner jobber mest deltid. Samfunnet er bygd opp rundt en heterofil norm der alle forventes å leve i heterofile kjernefamilier der man har to kjønn som kan utfylle hverandre. Folk som bryter denne normen straffes på ulike måter. Homofile er spesielt utsatt for diskriminering og trakassering, og hatkriminalitet mot homofile er fortsatt et stort problem. Alenemødre og lesbiske par har større utfordringer økonomisk fordi de må klare seg på lavere inntekter enn heterofile familier som har en høy mannsinntekt. Enslige ses på som ufullkomne eller lite vellykkede, og kvinner som velger og ikke få barn møter lite forståelse for dette valget. På samme måte som kjønnsrollemønsteret, begrenser den heterofile normen folks frihet. SU krever en sterk velferdsstat som også legger til rette for de som ikke lever i den heterofile kjernefamilien.

5 Feministisk Manifest 5 Kampen for kvinners frigjøring og mot kjønnsrollemønsteret og den heterofile normen krever endringer i grunnleggende samfunnsstrukturer som oppfattes som selvfølgelige. Derfor er det viktig at vi har en langsiktig og helhetlig strategi for vårt feministiske arbeid. Tiltak som kjønnsnøytral ekteskapslov, pappapermisjon og kvotering er med på å motvirke det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Nå er det på tide å se videre. Skal man motvirke kjønnsrollene må man begynne tidlig. Så lenge barn møter forventninger knyttet til kjønn allerede i barnehagen og barneskolen, må disse institusjonene ha et bevisst forhold til kjønn. SU krever at alle yrkesgrupper som jobber med barn skal ha et tydelig kjønnsperspektiv i utdanningen. I tillegg må det bli lettere å bryte med kjønnsrollene. SU krever at kamp mot hatkriminalitet og trakassering tas på alvor, og at diskriminering av skeive sanksjoneres strengt. Selv om vi kjemper mot kjønnsrollemønsteret, er det viktig å understreke at vi som feminister ikke har et personlig ansvar for å bryte med de tradisjonelle kjønnsrollene. Vi har derimot et kollektivt ansvar for støtte de som velger å gjøre det, og et ansvar for å føre en politikk som bryter ned kjønnsrollene. SU skal aldri godta at folk som bryter kjønnsrollemønsteret sanksjoneres.

6 Feministisk Manifest 6 3 Halve makten Den feministiske kampen er maktkamp, fordi makt i dag er skeivt fordelt mellom kjønnene. Kvinner er systematisk underrepresentert i topposisjonene i næringslivet, politikken, akademia og andre maktarenaer. På tross av at kvinner utgjør halvparten av den norske befolkningen, henger det fortsatt igjen uformelle maktstrukturer som holder kvinner tilbake i politikk og samfunnsliv. Derfor har kvinneandelen i Stortinget aldri nådd 50 %, og vi har så lang kun hatt én kvinnelig statsminister. Dette er både udemokratisk og urettferdig. Makt handler ikke bare om politikk og posisjoner i samfunnet. Samfunnet styres av politisk, økonomisk og sosial makt. Økonomiske ressurser gir makt fordi man kan kjøpe seg til innflytelse. Sosial makt gir mulighet til å bestemme over egen og andres hverdag. I dag har menn mest makt både politisk, økonomisk og sosialt. Feministisk frigjøring innebærer derfor at kvinner får mer makt og menn mindre på alle disse områdene. Bare slik kan vi få en rettferdig fordeling av makt. Hvem som tar mest plass og får mest oppmerksomhet er et spørsmål om makt fordi det avgjør hvilke saker som diskuteres og hva som anses som viktig. Gutter lærer i mye større grad enn jenter å ta plass, og får derfor mer makt både i media og i sosiale settinger. Det samme ser vi når det kommer til seksualitet, der det gjennomgående legges opp til at ting skal skje på guttenes premisser. Det er mer akseptert at gutter tar makt over sin egen seksualitet enn at jenter gjør det. Dette påvirker spesielt maktforholdet mellom unge jenter og gutter. Den økende bruken av Internett som debattarena bringer med seg nye problemer knyttet til kjønn og makt. Dette har blitt en debattarena som preges av mye sjikane mot kvinner. Hersketeknikker og seksuell trakassering er utbredt, og et politisk innlegg fra en jente kan fort møtes med direkte trusler og grov sjikane. Nettdebattanter som opplever trusler frarådes å anmelde, og unge jenter blir advart mot å delta i nettdebatter for å slippe all trakasseringen. Denne utviklingen gjør at jenter ikke kan delta i politisk debatt på samme premisser som gutter. Når vi samtidig ser at Internett blir en stadig viktigere arena for samfunnsdebatt, er dette et alvorlig demokratisk problem. Vi mener at alle skal ha like muligheter til å delta i debatten. Det er uakseptabelt at jenter må styre unna nettdebatter for å slippe trakassering. SU krever at nettavisene og politiet tar denne typen trakassering på alvor. Også innen andre viktige maktorganer ser vi en tydelig mannsdominans. Politi, domstoler og forsvaret er alle mannsdominerte organer med mye makt. Norge har fortsatt en vernepliktslov som gjør forskjell på kjønnene. Mens gutter er vernepliktige, er militærtjeneste frivillig for jenter. Selv om jenter i teorien kan søke seg til militæret på lik linje som gutter, ser vi en klar guttedominans i forsvaret. Militæret har tradisjonelt vært en av de mest mannsdominerte delene av samfunnet, og har vært preget av en patriarkalsk kultur som har gjort det vanskelig for jenter å delta på lik linje som gutter. SU mener at dersom vi i Norge skal ha verneplikt, skal denne være kjønnsnøytral. Samtidig registrerer vi med bekymring at jenter som allerede er i militæret forteller om trakassering og skepsis mot dem på grunn av deres kjønn. Hvis jenter skal delta på lik linje med gutter i militæret, må også forsvaret gjøre en innsats for å endre sin kultur.

7 Feministisk Manifest 7 Innenfor norsk akademia er menn sterkt overrepresentert i alle ledd fra lavere grader til faste vitenskapelige stillinger. For å skape morgendagens samfunn er det helt nødvendig at begge kjønn deltar på lik linje i høyere utdanning. Det er viktig at universitetene speiler samfunnet. Uten mangfold og likestilling i akademia fjerner man seg fra resten av samfunnet og mister relevansen. Kjønnsbalansen innenfor akademia er ikke noe som kommer av seg selv. SU ønsker derfor radikal kjønnskvotering ved ansettelser ved norske universiteter og høyskoler.

8 Feministisk Manifest 8 4 Arbeidsliv og økonomi Fordelingen av økonomiske ressurser mellom menn og kvinner er ikke rettferdig. Kvinner som gruppe tjener mindre enn menn som gruppe. I tillegg er det først og fremst menn som eier og styrer bedrifter. Dette gjør at kvinner har mindre makt enn menn i arbeidslivet. De økonomiske forskjellene gir kvinner mindre frihet enn menn. Økonomisk likestilling er en forutsetning for feministisk frigjøring. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i OECD. Menn er overrepresentert i lederstillinger og i bransjer som industri, bygg og anlegg. Kvinner er overrepresentert i helse- og omsorgssektoren. Kvinnedominerte arbeidsplasser, spesielt i offentlig sektor er blant de tyngste og dårligste betalte jobbene i Norge. Arbeidet menn gjør blir mer verdsatt i samfunnet enn kvinners arbeid selv om kvinner tar de tyngste takene i velferdsstaten. Dette kommer tydelig fram når vi ser på de store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Det hjelper ikke at Norge formelt har likelønn, så lenge kvinnedominerte yrker systematisk er dårligere betalt enn mannsdominerte. SU krever reell likelønn. For at vi skal oppnå målet om likelønn og bedre kvinners arbeidsvilkår må en større del av veksten i privat sektor kanaliseres inn i offentlig virksomhet slik at stat og kommune får handlingsrom til å øke bemanningen, sikre flere heltidsstillinger og heve lønnen for lavtlønte kvinner i offentlig sektor. Det norske arbeidsmarkedet er ikke bare kjønnsdelt når det kommer til hvem som jobber i hvilke yrker. Vi ser også en tydelig kjønnsdeling når det kommer til hvem som har hvilke stillinger. Andelen kvinner blir lavere og lavere jo høyere opp man kommer. Det er menn som tjener de store pengene på aksjer, bonuser og toppstillinger, mens de fleste minstepensjonister er kvinner. En annen viktig kjønnsdeling av arbeidsmarkedet går på arbeidstid. Mange kvinner er dobbeltarbeidene, det vil si at de fremdeles gjør mesteparten av de tradisjonelle oppgavene i hjemmet i tillegg til det betalte arbeidet. Forventningen om at kvinner skal ta hoveddelen av arbeidet i hjemmet har lagt grunnlaget for at mange kvinner jobber deltid. En viktig årsak til at lønnsforskjellene er så store er nettopp at nesten halvparten av norske kvinner jobber deltid. I helsesektoren i dag er deltid normen og heltid avviket. Dette gjør at kvinner ikke blir økonomisk selvstendige og får en usikker fremtid når det kommer til økonomi, lån og pensjon. SU krever rett til heltid og en lønn å leve av. Et annet viktig feministisk krav er 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Med 6- timersdagen som normalarbeidsdag vil alle de kvinnene som i dag jobber deltid få større stillingsprosenter, noe som vil løfte dem økonomisk. I tillegg vil det gi menn bedre mulighet til å kombinere lønnsarbeid og arbeid i hjemmet. Mange kvinner i helsesektoren jobber i yrker som er fysisk og psykisk krevende. 6-timers normalarbeidsdag vil kunne gi dem en lettere arbeidsdag og kunne få ned sjukefraværet og hindre at kvinner slites ut på jobb og blir uføretrygdet. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet gjør også at kvinner må ta den største støyten i tider der det kuttes i velferdstilbud. Selv om det stort sett er menn som skaper de økonomiske krisene, må også kvinner

9 Feministisk Manifest 9 ta store deler av regningen. Velferdskutt rammer kvinner hardest fordi det er deres arbeidsplasser det kuttes i. Det er også kvinner som rammes hardest av brutaliseringen i arbeidslivet og markedsstyring av offentlige arbeidsplasser, fordi dette også rammer kvinnedominerte yrker hardest. Det er først og fremst kvinner som må løpe raskere, bruke kortere tid per pasient og vaske flere rom per dag for å få opp lønnsomheten og effektiviteten. Kampen mot brutalisering i arbeidslivet er kampen for kvinners arbeidsliv og kvinners helse. Mange som velger å jobbe i yrker som typisk forbindes med det andre kjønnet opplever det som vanskelig. Mange møter fordommer og skepsis fordi man ikke er vant til menn i kvinnedominerte yrker eller kvinner i mannsdominerte yrker. På mannsdominerte arbeidsplasser opplever kvinner ofte seksuell trakassering og nedsettende kommentarer om deres kompetanse. Samtidig ser man at menn som velger utradisjonelt i større grad blir hyllet for disse valgene, og fort blir løftet opp i hele stillinger eller lederstillinger. Dette er enda et eksempel på patriarkatet og hvordan skjevheten mellom kjønnene opprettholdes. Den skepsisen man møter hvis man velger utradisjonelt, er med på å reprodusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. SU krever økt innsats mot seksuell trakassering og diskriminering i arbeidslivet. Hvis vi skal gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må vi gjøre det lettere å velge utradisjonelt. Allerede på ungdomsskolen møter elevene klare forventninger ut i fra kjønn knytta til utdanningsvalg. Gutter som ikke har lyst til å gå studiespesialiserende får beskjed om å søke elektrofag, bygg og anlegg eller TIP, mens jenter rådes til å velge helse- og sosial. De som trosser rådene og velger utradisjonelt møtes ofte med sosiale sanksjoner. For å motvirke den tradisjonelle kjønnsdelingen i arbeidslivet krever SU derfor en bedre rådgivertjeneste som tar inn over seg at kjønnsrollene påvirker elevene og hvilke valgmuligheter de oppfatter at de har. Vi krever også en større bevissthet rundt kjønn på de videregående skolene. Det bør være et klart kjønnsperspektiv i rekrutteringen av lærere på yrkesfag. På guttedominerte linjer bør man rekruttere kvinnelige lærere, og omvendt. Dette vil være med på å bryte ned forventningene om at kvinner og menn passer til ulike yrker. Familiepolitikk er viktig for et mer likestilt arbeidsliv. Så lenge samfunnet forventer at kvinner skal ha hovedansvaret for barn, vil ikke menn og kvinner ha de samme mulighetene. Krav som full barnehagedekning, kutt av kontantstøtte og deling av fødselspermisjon har vært viktig for å sikre menn og kvinner like muligheter. Men vi ser fortsatt at menn og kvinner møter ulike forventninger knytta til familien. Fremdeles opplever unge kvinner diskriminering i arbeidslivet når de kommer på jobbintervju fordi det forventes at de skal ta ut mer permisjon i forbindelse med barn enn sine mannlige konkurrenter. Menn opplever fremdeles å bli sett på som annenrangs omsorgspersoner, og det er stort sett kvinner som får hovedansvaret for barn etter samlivsbrudd i heterofile familier. Dette gjør både at menn mister mye kontakt med sine barn, og at det først og fremst er kvinner som er enslige forsørgere, noe som igjen gjør dem mest sårbare for kutt i velferdsstaten. En feministisk familiepolitikk innebærer å bekjempe ideen om at menn og kvinner skal ha ansvar for ulike deler av familielivet.

10 Feministisk Manifest 10 5 Skjønnhetstyranniet Vi ser at utseende stadig blir viktigere blant ungdom, og spesielt jenter møter stadig flere uoppnåelige krav til kropp og utseende. Reklamer for klær og kosmetikk blir mer og mer ekstreme, og klesstørrelser som før ble ansett som normale, blir sett på som store i dag. Hva som er normalt har endret seg. Gjennom reklame, media og TV møter ungdom daglig et skjønnhetsideal det er umulig å leve opp til. Dette skaper et sterkt press, et skjønnhetstyranni, som rammer stadig yngre aldersgrupper. Dette skjønnhetstyranniet krever mye av ungdom. I tillegg til å stille urealistiske krav til hvordan man skal se ut, koster det oss også tid, penger og krefter. Mange jenter bruker mye tid og krefter på utseende, og vil heller komme for seint til skolen enn å stille usminket. Kampen om å hele tiden å prestere utseendemessig er slitsom og frustrerende. For mange leder den til dårlig selvtillit og komplekser, og i verste fall spiseforstyrrelser. Mye av det økende skjønnhetspresset kommer fra reklameindustrien. Bildene som brukes er nesten alltid retusjert, slik at modellene framstår urealistiske. Ofte er de også langt tynnere enn det som er sunt og normalt. Disse retusjerte bildene representerer et skjønnhetsideal som ikke er realistisk. Ikke engang smellvakre Hollywood- kjendiser er feilfrie nok for reklamene, de må også retusjeres for å bli pene nok. Millioner av unge ser opp til disse kjendisene og ønsker å bli som dem, uten å vite at de perfekte bildene de får se er manipulert og retusjert etter alle kunstens regler. SU krever merking av retusjert reklame, slik at ungdom blir klar over at dette ikke er virkelige idealer en kan leve opp til. Skjønnhetsindustrien tjener millioner av kroner på å gi mennesker dårlig selvtillit gjennom reklame, for så å selge produkter som presenteres som løsningen. Grunnen til at bedrifter bruker milliarder av kroner på reklame er at det fungerer, reklamen påvirker oss og endrer behovene våre. Den store mengden bilder av pene, slanke og halvnakne damer som fyller bybildet gir jenter en følelse av ikke å være bra nok. Og salget av sminke, hudkremer, og slankeprodukter fortsetter å øke. Slik er det noen som tjener økonomisk på vår dårlige selvtillit. Mange velger også å ty til skjønnhetsoperasjoner for å nå den «perfekte» kroppen og det feilfrie ansiktet. Det er en industri som tjener massivt på mennesker som har penger til den «lette» veien mot det «perfekte» idealet skjønnhetstyranniet har presset på dem. En annen ting som kan få alvorlige konsekvenser er reklame for slankeprodukter. Over alt ser man reklamer som viser deg før og etter bilder, forteller hvor tynn din midje kan bli, og spiller på samvittigheten din etter juletiden. Media forer ungdom med usikre tanker rundt vår egen kropp og når ut til et bredt spekter av mennesker som gjerne sliter med selvtilliten fra før av. Ofte er er de som påvirkes av slankereklamene folk som ikke trenger å slanke seg, men som likevel føler et sterkt press på å bli tynnere og tynnere. Blant disse er det mange barn som tidligere og tidligere plukker opp disse beskjedene fra media. Når sier at du må bli tynnere, få strammere rumpe og mindre lår lytter disse barna. SU krever et forbud mot reklame for slankeprodukter for å minske presset fra media og for å skåne barn som ser dette i en alt for ung alder.

11 Feministisk Manifest 11 Som en konsekvens av kroppspresset utvikler mange ungdom ulike former for spiseforstyrrelser. Dette rammer jenter i størst grad, men vi ser også et økende problem blant gutter. Hverdagen blir fylt med tvangstanker rundt mat, vekt, utseende og kropp som sakte men sikkert tar over hverdagen. Spiseforstyrrelser kan gi alvorlige helseplager, og i verste fall være dødelig. I dag er spiseforstyrrelser den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter i Europa. SU krever økt informasjon om spiseforstyrrelser, mer forebyggende arbeid og et styrket behandlingstilbud. Det er ikke bare jenter som taper på skjønnhetstyranniet. Skjønnhetstyranniet stiller også strengere og strengere krav til gutter. Flere og flere gutter utvikler megareksi. I motsetning til anorektikere som ikke blir tynne nok, blir ikke megarektikeren stor nok. De utvikler et sykelig fokus på kroppsbygningen, størrelsene på musklene og mister kontroll over sin egen hverdag og følelser. For å prøve å oppnå det umulige idealet tyr mange til anabole steroider og andre ulike typer medikamenter. I verste tilfeller kan dette forsake selvmord ettersom hormonene bryter ned sinnet, en kommer i psykisk ubalanse og store bølger av depresjoner bryter ut. Skjønnhetstyranniet fremmer et objektiviserende menneskesyn, som tilsier at jenters viktigste egenskap i dagens samfunn er utseende. Hvordan man ser ut blir viktigere enn hva man gjør. Jenter er ikke aktive subjekter, men passive objekter hvis viktigste formål er å være pene. Dette gir jenter mindre makt og færre muligheter. Å hele tiden være først og fremst være pen, hindrer jenter i å utfolde seg. Hvis jenter ikke bryr seg om utseende oppfattes det som unaturlig. Gutter blir ikke utsatt for like stort press utseendemessig. SU kjemper mot skjønnhetstyranniet, men det betyr ikke at de som sminker seg og er opptatt at utseende er dårlige feminister. Selv om vi er feminister, slipper vi ikke unna skjønnhetstyranniet. Vi kan derfor ikke forvente at folk skal ta et individuelt ansvar for å bryte med skjønnhetstyranniet. Derimot kan vi kjempe en kollektiv kamp mot det skjønnhetspresset vi alle møter. Vi ser at skjønnhetstyranniet er en sterk mekanisme i samfunnet som ikke vil forsvinne med det første, men vi skal kjempe mot det steg for steg. Skjønnhetspresset som legges på ungdom i dag fører til psykiske og fysiske problemer. SU kjemper en kollektiv kamp mot skjønnhetstyranniet og det presset mange føler i samfunnet i dag m å se ut på en bestemt måte. Vi kjemper for et samfunn der hvert enkelt menneske selv har frihet til å bestemme hvordan de vil se ut.

12 Feministisk Manifest 12 6 Seksualitet og helse Både kjønnsrollemønsteret og den heterofile normen preger seksualiteten vår. Hvilke forventninger vi møter knyttet til seksualitet er avhengig av kjønn. Igjen ser vi at gutter forventes å være den aktive som tar styringen, mens jenter forventes å være langt mer passive. Verken jenter eller gutter får definere sin seksualitet uavhengig av kjønnsrollene. Jenter som er seksuelt aktive stemples ofte som billige eller horer. Man skaper en oppfatning av at de jentene som har mye sex ikke gjør det fordi de selv vil, men fordi de gir lett etter, er billige å få. Jenter kan også velge å ikke være seksuelt aktive, og dette valget kan føre til sanksjoner. Jenter som velger å ikke ha sex stemples ofte som frigide og utsettes for press for å bli seksuelt aktive. Dermed havner jenter i en situasjon der man utsettes for dobbeltstraff, man skal ikke ha for mye og ikke for lite sex, og være både hore og madonna. Også gutter møter sterke forventninger seksuelt. Samfunnet har skapt et bilde av gutten som den evige kåte, og hans seksualitet reduseres til noe reint biologisk. Voldtektsdebatten viser dette tydelig, der jenter blir rådet til å ikke gå utfordrende kledd eller flørte åpenlyst, fordi det kan gjøre det vanskelig for gutta å styre seg. Både jenter og gutter har mye å vinne på en reell seksuell frigjøring der vi selv får definere seksualiteten vår uavhengig av begrensende kjønnsroller. Vi har de siste årene sett en økende seksualisering av samfunnet. Spesielt media fokuserer mye på sex fordi sex selger. SU er positive til mer åpenhet rundt seksualitet, seksuell frigjøring har lenge vært en viktig kampsak for feminister. Vi har kjempet for at folk skal kunne leve friere liv og for flytte grensene for hva som er akseptert seksuelt. Men dette må ikke føre til at rommet for å sette personlige grenser forsvinner. I et stadig mer seksualisert samfunn er det en fare for økt sexpress og mindre rom for å sette grenser. Både jenter og gutter opplever stadig sterkere press om å være seksuelt attraktive, og mange unge mennesker ser på dette som sin viktigste egenskap. Dette fører til mye usikkerhet og prestasjonsangst blant ungdom. Gutter forventes å alltid være klare for sex, og å alltid skulle prestere. Jenter skal være seksuelt aktive og attraktive uten å være vulgære eller billige. Mange unge jenter med dårlig selvtillit bruker seksualitet for å få bekreftelse på eget utseende. I stedet for å ha sex på sine egne premisser fordi de har lyst, har de sex for å føle seg begjært og for å føle at kroppen deres er verdt noe. Dårlig selvbilde hindrer jenter i å utvikle en sunn og god seksualitet, fordi det er vanskelig å nyte en kropp man hater. Det er heller ikke uvanlig at jenter med dårlig selvtillit syns grensesetting er vanskelig. Internett og sosiale medier skaper nye problemer knyttet til ungdom og seksualitet. Det å legge ut lettkledde bilder av seg selv på nett blir stadig mer normalt. Dette kan skape store problemer. Det er vanskelig å ha kontroll over bilder som er lagt ut på nett, og bilder havner fort på avveie. Mange opplever et sterkt press til å legge ut eller sende utfordrende bilder til bekjente. Andre opplever at nakenbilder av dem spres på nett helt utenfor deres kontroll. SU krever opplæring i personvern og rettigheter på nett inn i skolen. Vi krever også et skikkelig hjelpetilbud til ungdom som opplever at informasjon og bilder av dem spres uten deres samtykke.

13 Feministisk Manifest 13 En viktig forutsetning for en trygg og fri seksualitet er økt kunnskap blant ungdom. Vi vet at ungdom er spesielt utsatte for kjønnssykdommer, og at uønsket graviditet er et problem blant unge jenter. Mange ungdommer har for lite kunnskap om sex. SU krever økt satsning på seksualundervisning. Vi krever en seksualundervisning som tar ungdom på alvor, og som kan gi ungdom et trygt forhold til sin egen seksualitet. Fokus på grensesetting og respekt for andres grenser må inn i seksualundervisningen. Seksualundervisningen må også ha fokus på ulike former for seksualitet, ikke bare fortelle om det tradisjonelle heterofile samleiet. Vi krever også gratis prevensjonsmidler til alle under 25 år, fordi dette er viktig både for å forhindre kjønnssykdommer og uønsket graviditet. Mange helseproblemer følger kjønn. Også helsepolitikken kjønnes ved at alvorlige sykdommer som rammer jenter og kvinner mest og hardest ikke prioriteres like høyt som tilsvarende sykdommer som rammer menn. Unge jenter er overrepresentert blant de med psykiske helseproblemer. Jenters helse er i liten grad tatt på alvor av skole og helsevesen. Skolehelsetjenesten er nedbygd og køene i psykiatrien er lange. SU krever at køene i psykiatrien fjernes for unge mennesker. SU mener det må bygges en langt mer robust skolehelsetjeneste med ansvar for aktiv oppsøking for å bekjempe ungdoms, og særlig jenters, uhelse, og som har kapasitet til å gi elevene et tilfredsstillende tilbud. Retten til å bestemme over sin egen kropp er grunnleggende for den feministiske kampen. Kampen om selvbestemt abort er kampen om hvem som skal ha makten over kvinners kropp. I mange land har ikke kvinner denne muligheten, noe som fratar dem kontrollen over deres egen kropp og seksualitet. I Norge har vi heldigvis rett til selvbestemt abort, men dette er ikke en selvfølge. Med jevne mellomrom prøver konservative krefter å innskrenke retten til selvbestemt abort. SU vil forsvare abortloven mot alle angrep, og utvide retten til abort til å gjelde til og med 16. uke. Den heterofile seksualiteten danner normen i samfunnet. Brudd på denne normen ses fortsatt som avvik. Samfunnet tar det for gitt at alle er heterofile, og skeive seksualiteter usynliggjøres. Selv i homofile forhold gjør den heterofile normen seg gjeldende, gjennom at det forventes at en av partene skal fylle den feminine rollen, mens den andre skal fylle den maskuline. Ideen om parforhold der bare én kjønnsrolle er representert er vanskelig å akseptere for mange. Folk som bryter med samfunnets oppfatning av kjønn møter sanksjoner og trakassering. Mange opplever det som vanskelig å få respekt for å leve ut alternative kjønnsuttrykk og seksualiteter. Dette ser vi spesielt når det kommer til transpersoner. Kjønnsrollene sitter så dypt i samfunnet at mange opplever kjønnsoverskridelse som truende eller ubehagelig. I Norge er det i dag svært vanskelig å få kjønnskorrigerende behandling, og de få som får behandling tvinges til å sterilisere seg. SU krever at diskriminering av skeive blir tatt på alvor. Vi krever bedre og flere behandlingstilbud til transpersoner, en klageinstans for de som får avslag og at tvangssterilisering ikke lenger skal være et vilkår for kjønnskorrigerende behandling. SU krever også at det innføres et tredje kjønn i folkeregisteret, slik at de som ikke føler seg hjemme de tradisjonelle kjønnskategoriene får et alternativ. Både kvinner og menn vil få en friere seksualitet ved feministisk frigjøring. Vi kjemper for å få definere seksualiteten vår selv, uavhengig av kjønnsroller og andre begrensninger. Reell seksuell frigjøring betyr at kvinners seksualitet er like synlig og verdifull som menns, og at menns seksualitet ikke lenger reduseres til noe reint biologisk.

14 Feministisk Manifest 14 7 Vold mot kvinner Uavhengig av hvor de lever, hvor gammel de er og hvilken status de har, rammes kvinner av vold. Hver tredje kvinne i verden utsettes for fysisk vold i løpet av livet. Det er stort sett menn som utfører volden. Med vold menes enhver bruk av fysisk eller psykisk makt som hindrer andre i å handle, tenke eller føle som de vil, eller får andre til å gjøre noe mot sin egen vilje. Vold handler derfor om makt. Hvordan samfunnet ser på menns vold mot kvinner avhenger av gjerningsmannens etnisitet. Når voldsmannen har minoritetsbakgrunn forklares volden som noe kulturelt betinget som springer ut av en kvinneundertrykkende minoritetskultur. Når voldsmannen er etnisk norsk, ses volden som et uttrykk for personlige problemer og som et avvik fra normen. Det samme ser vi i voldtektsdebatten. SU mener at all vold mot kvinner, uavhengig av etnisitet, er et strukturelt problem knytta til skeive maktforhold og et ødeleggende kvinnesyn. Volden menn utfører mot kvinner må ses i sammenheng med det patriarkalske samfunnet vi lever i. Kampen mot vold er også kampen mot de strukturene i samfunnet som undertrykker kvinner. SU ser på menns vold som en stor trussel mot det likestilte samfunn. Et viktig tilbud for kvinner som blir utsatt for vold er krisesentrene. Disse er nå lovfestet, og hver kommune er pliktig til å ha et tilbud til sine innbyggere. Dette er en viktig seier, men kan ikke alene sikre et godt nok krisesenter tilbud for alle kvinner. Vi må fortsette å jobbe for at krisesentrene får bedre økonomi og mer fagkunnskap inn i tilbudet. Vi ser at kvinner med utenlandsk opprinnelse er overrepresentert på krisesentrene. Mange av disse er i forhold med etnisk norske menn, og har kommet til Norge i forbindelse med ekteskap. Disse kvinnene er i en spesielt sårbar situasjon og krever ekstra mye oppfølging. Mange kan ikke språket og er ikke i arbeid, og har derfor ingen egen inntekt. Dette gjør dem avhengige av ektemannen og gjør det vanskelig å bryte ut av voldelige forhold. Dette er også et problem for andre kvinner som er i sårbare økonomiske situasjoner. At kvinner er økonomisk selvstendige er derfor viktig for å kunne bekjempe vold i nære relasjoner. SU krever at krisesentrene blir tatt på alvor, og får styrka økonomi slik at de kan ha et best mulig tilbud til kvinner som trenger det. SU krever også en ordning som gir kvinner som vil bryte ut av voldelige forhold økonomisk støtte som gjør dette mulig. Med SV i regjering har vi også lovfestet et krisesentertilbud for menn. Dette er også et viktig tiltak i kampen mot vold. Volden menn og kvinner blir utsatt for er av ulik karakter, men det er viktig at også voldsutsatte menn har et hjelpetilbud. SU krever skikkelige hjelpetilbud til menn, og at krisesentrene for menn og kvinner er adskilt. Et av de synligste utslagene av menns vold mot kvinne er seksuelle overgrep. Med jevne mellomrom rapporteres det om voldtektsbølger når et uvanlig stort antall overfallsvoldtekter anmeldes i løpet av en viss periode. Dette har skapt voldsomt engasjement for å trygge gatene på nattestid. Dette er bra, det er viktig at jenter kan bevege seg i det offentlige rom uten å være redd for å bli voldtatt.

15 Feministisk Manifest 15 Men ser vi på statistikken, ser vi at denne typen voldtekter utgjør mindretallet av de voldtektene som skjer i Norge. Mørketallene er store, og det antas at 90% av voldtektene som skjer aldri blir anmeldt. Vi veit også at nesten alle voldtektsmenn er noen offeret kjenner, og de fleste voldtekter skjer i hjemmet. Disse voldtektene glemmes gjerne i media, på tross av de utgjør det store flertallet. SU krever mer ressurser til etterforskning av voldtekt, og økt fokus på de voldtektene som skjer i hjemmet. Vi krever også voldtektsmottak i alle kommuner. Mange jenter opplever mye frykt i hverdagen knyttet til overgrep. Jenter oppfordres til å ikke gå alene om kvelden og til å passe på hvordan de går kledd. Dette er med på å gi jenter ansvaret for å unngå å bli voldtatt. Det gjør også at mange jenter er redde, og at frykten for voldtekt begrenser jenters hverdag. SU krever feministisk selvforsvarskurs inn i skolen for å styrke jenters selvtillit og trygghet. Vi kan aldri gå med på å gi jenter ansvaret for å ikke bli voldtatt, men ønsker å gi jenter muligheten til å forsvare seg. Seksuell trakassering er også et utbredt problem, spesielt blant ungdom. Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet knytta til kjønn, kropp eller seksualitet. Det kan være alt fra å bli klådd på til å bli kalt hore. Det oppleves veldig ubehagelige fordi det er trakassering som angriper noe som er en del av vår identitet og fordi det er en type trakassering det er vanskelig å forsvare seg mot. Denne typen trakassering rammer både jenter og gutter, men det er ingen tvil om at det rammer jenter hardest. Når jenter bryter kjønnsrollemønsteret og tar makt ved å ta kontroll over egen seksualitet eller å ta mye plass, er seksuell trakassering en effektiv sanksjon for å holde dem nede. Seksuell trakassering er også med på å begrense jenters oppførsel og frihet. Hvis du opplever å bli klådd på hver gang du beveger deg ut på dansegulvet på et utested, slutter du kanskje å danse fordi det blir for ubehagelig. Seksuell trakassering må bekjempes overalt, på skolen, på arbeidsplassen og i fritiden vår. SU krever kartlegging av seksuell trakassering på norske skoler. Vi krever også økt bevissthet blant lærere og på arbeidsplasser. Seksuell trakassering blir ofte bortforklart som flørting eller forelskelse, men er i realiteten et maktovergrep og har ingenting med forelskelse å gjøre. Vold er ikke uheldige enkelttilfeller, men et strukturelt problem som må bekjempes politisk. Skal man bekjempe menns vold mot kvinner, må man endre menns holdninger og kvinnesyn. SU krever holdningskampanjer mot vold, og økt satsning på behandling av voldelige menn.

16 Feministisk Manifest 16 8 Kvinnekropp til salgs Porno- og prostitusjonsindustrien er verdens nest største illegale industri. Hvert år tjener industriens bakmenn milliarder av kroner på å selge kvinnekroppen som en vare. Gamle og utdaterte forestillinger om at kvinnen er underdanig mannen og er til for å tilfredsstille menns seksuelle behov er fortsatt forankret i samfunnet vårt. Dette er med på å skape holdninger som objektiviserer kvinnekroppen og skader jenters selvbilde og unge menneskers seksualitet. Disse holdningene legger grunnlaget for en generell aksept om at kvinner er mindre verdt enn menn. Få ville latt vennene sine eller folk de anser som likeverdige bli så undertrykt som kvinner i porno- og prostitusjonsindustrien blir, likevel er det få som er mot porno. Kvinnene i pornofilmene reduseres til en mindreverdig kropp, derfor godtar man den undertrykkingen de utsettes for. Prostitusjon og menneskehandel er vår tids slavehandel. Økonomiske forskjeller og skjeve maktforhold gjør at noen kan kjøpe seg rett til å begå overgrep mot andre mennesker. Kvinnene innen prostitusjonsindustrien er som regel i en veldig sårbar situasjon, økonomisk og sosialt. Mange er også ofre for menneskehandel, og har ingen rettigheter i Norge. I 2009 ble sexkjøpsloven innført i Norge. Loven gjorde det ulovlig å kjøpe seksuelle tjenester. Dette har bidratt til å legge skylden på de som kjøper sex, fremfor de som selger det. Selv om dette var et stort fremskritt, er det mange som fortsatt trosser loven. SU krever strengere håndheving av sexkjøpsloven, og økt innsats for å få tatt bakmennene i industrien. Uavhengig av hvordan kvinner har havnet i prostitusjon ligger de samme maktfaktorene til grunn. Prostitusjon er uansett vold mot kvinner. Et skille mellom tvungen og frivillig prostitusjon er derfor et kunstig skille som kun tjener de som jobber for å normalisere prostitusjon. SU krever at det blir opprettet gode hjelpetilbud til de kvinnene som blir utsatt for prostitusjon, enten det er grunnet menneskehandel eller økonomiske situasjoner. Disse hjelpetilbudene må ha en klar EXIT-strategi for hvordan man kan hjelpe kvinnene ut av prostitusjon, og ikke bare jobbe for å gjøre hverdagen som prostituert tryggere. Pornoindustrien påvirker både jenter og gutters forhold til seksualitet. Jenter blir fremstilt som passive seksuelle objekter, mens menn i pornoen er brutale og aktive. Pornoindustrien spiller på samfunnsstrukturer som allerede finnes, og erotiserer maktforholdet mellom kvinner og menn. Pornoen blir stadig mer ekstrem og voldelig. Vold, voldtekt og incest er ikke unormalt innen porno. I kampen om profitt flyttes hele tiden grensene for hva som er greit. Mange unge gutter får sitt første møte med sex og seksualitet gjennom porno. Porno påvirker også menns seksualitet, blant annet fordi den skaper et bilde av at menn ikke er i stand til å ta moralske standpunkt når det gjelder seksualitet og menneskeverd. Når vold og overgrep blir normalisert gjennom porno gjør dette noe med seksualiteten til ungdom. Jenter tror deres rolle er å være underdanige og pliktoppfyllende, mens gutter får inntrykk av at de skal være dominerende og brutale. Dette bildet på seksualitet undertrykker kvinner og er ødeleggende for at unge mennesker skal ha et sunt seksualliv.

17 Feministisk Manifest 17 Pornoindustrien er også direkte skadelig for de som er involvert. Ofte blir porno fremstilt som frivillig, men vi vet at mange kvinner må gå inn i pornobransjen som en siste utvei for å skaffe seg et levebrød. Pornoskuespillere får ofte store problemer med psykisk og fysisk helse. Hvert år dør flere kvinner av kjønnssykdommer, overdoser og selvmord som konsekvens av deltakelse i pornoindustrien. Pornoindustrien er en skitten bransje som utnytter kvinner grovt og som ofte gir de involverte alvorlige helseplager. SU er mot porno fordi vi er mot at kvinnekropp ses på som en vare. SU vil forby all porno som viser voldelig sex og overgrep. Stripping blir sett på som en kilde til underholdning, og forkjempere for strippeklubbene mener stripping ikke er en form for utnytting av kvinner. Det er feil. Når kvinner må kle av seg og danse for menns tilfredsstillelse blir de utnyttet og degradert til objekter. Stripping har en tett forbindelse med porno- og prostitusjonsindustrien. Mange unge jenter begynner med stripping for å skaffe seg ekstra økonomiske inntekter. Veien til å selge sex eller la seg overtale til å være med i en pornofilm er ofte kort, og det kreves at jentene stadig tøyer sine egne grenser og gjør ting de ellers ikke ville gjort. SU er derfor imot strippeklubber. Flere ganger har det blitt avslørt at det selges sex på bakrommene på strippeklubber. Dermed bryter strippeklubbeierne norsk lov. SU krever at politiet må ta mer ansvar for å undersøke driften ved strippeklubbene og sanksjonere de som bryter sexkjøpsloven. En ny form for salg av kvinnekropp er surrogati. SU og SV har lenge kjempa de homofiles kamp, og har støtta skeives krav om å få gifte seg og adoptere barn på lik linje som heterofile. Men mange land og foreldre ønsker ikke å adoptere bort til skeive. Derfor blir surrogati en løsning som mange homofile velger som et alternativ til adopsjon. SU er mot surrogati. Surrogati innebærer at kvinner betales for å bære fram barn, noe som er en stor påkjenning både for kroppen og psyken. Ofte er det kvinner i fattige land som blir surrogatmødre, og som må gjennomgå opptil flere svangerskap på vegne av rike vestlige foreldre for å tjene penger. I mindre velstående land er det ofte stor risiko forbundet med svangerskap, og SU kan ikke akseptere at rike mennesker utbytter fattige kvinner på en slik måte. Vi krever derfor at surrogati fortsatt skal være forbudt, og at Norge heller tar på seg en pådriverrolle for internasjonal anerkjenning av homoadopsjon. SUs nei til surrogati bunner ikke ut fra moralisme eller skepsis til homofiles forelderegenskaper. SU sier nei til surrogati fordi kvinnekroppen ikke skal være en salgsvare.

18 Feministisk Manifest 18 9 En internasjonal kamp Den feministiske kampen er en internasjonal kamp. Kampen for kvinners rettigheter er internasjonal fordi strukturene som undertrykker kvinner er internasjonale. Selv om vi har langt igjen før full likestilling mellom kvinner og menn er oppnådd her i Norge, vet vi også at det er mange kvinner rundt om i verden som må kjempe for rettigheter vi tar for gitt. I flere land kjemper kvinner for stemmerett. Til tross for at det er kvinner som utgjør to tredjedeler av alt arbeid i verden, eier kvinner kun én prosent av all eiendom. Fattigdom er et problem som ofte er basert på kjønn. Rundt 70 prosent av verdens fattige er kvinner. Mye av grunnen til det er at de tjener langt mindre enn menn, diskrimineres i arbeidslivet og gjerne er ansatt i veldig utsatte stillinger. Dette fører til at kvinner mangler mange grunnleggende rettigheter, som rent vann, utdanning, husly, helsetjenester og arbeid. Fattige og ressurssvake kvinner er også veldig utsatt for vold, overgrep og misbruk. Kvinner i krigsrammede områder er de kvinnene i verden som er mest utsatt og befinner seg i en ekstremt sårbar situasjon. Voldtekt er et av de vanligste våpnene i krig og rammer utelukkende kvinner og jenter. Mange kvinner mister mennene sine i krig, og dermed også ofte sin økonomiske trygghet. Krig fører til fattigdom, store ressurstap og nød, spesielt for kvinner. Ofte blir krig legitimert med fine ord om kvinnefrigjøring og demokrati. Vi vet at krig handler om ressurser og makt, ikke om å frigjøre undertrykte kvinner. Derfor er kravet om at Norge ikke skal delta i krig eller krigslignende operasjoner også et viktig feministisk krav. De fleste flyktningene som kommer til Norge og andre vestlige land er menn. Menn har større mulighet til å flykte enn kvinner. Vi mener at det er et stort problem at kvinner mange steder er så undertrykt at de ikke har muligheten til å flykte fra krig, naturkatastrofer, fattigdom og nød. SU krever at Norge øker andelen kvoteflyktninger med en ytterligere prosentandel forbeholdt kvinner. Vi må også se til at kvinnene som kommer til landet vårt får trygge, stabile og gode rammer. De må komme til et asylmottak der de kan føle seg ivaretatt og trygge. Mange kvinner som kommer til Norge har blitt utsatt for seksualisert vold og overgrep. Derfor krever SU at egne kvinnemottak i Norge, som kan bidra med skikkelig kompetanse, behandle traumer og sikre kvinnene et liv uten frykt. I mange land er fortsatt tvangsekteskap lovlig og normalt. Unge kvinner og barn blir giftet bort mot sin vilje, ofte til eldre menn. Jenter som motsetter seg slike ekteskap vil i mange tilfeller bli utsatt for vold og trakassering. Noen jenter blir også utstøtt fra familien eller, i de mest ekstreme tilfellene, drept. Mange kvinner må flykte på grunn av tvangsekteskap og har ingen mulighet til å returnere til sine hjemland eller familier på grunn av fare for eget liv og helse. SU krever derfor at alle kvinner som kommer til Norge som resultat av tvangsekteskap skal få oppholdstillatelse.

19 Feministisk Manifest 19 Kampen for homofiles rettigheter har kommet langt i Norge, men i mange land er det fortsatt forbudt å være homofil eller utøve seksuell omgang med en av det samme kjønn. Både kvinner og menn i disse landene som er åpent homofile eller mistenkes for å være det, blir utsatt for vold, trakassering, tortur og drap. SU vil jobbe for internasjonal anerkjenning av homofiles rettigheter og bekjempe hatkriminalitet mot homofile. Au-pair ordningen blir ansett som en form for kulturutveksling. Dessverre ender au-pairene ofte opp som billig arbeidskraft for ressurssterke familier. Barnevakter og hushjelper skal selvfølgelig kunne ansettes, men da må det være på en måte som gir arbeiderne skikkelig lønn og ordentlige arbeidsvilkår. SU mener at dersom folk ønsker hjelp hjemme, må de også ta seg råd til å betale en anstendig lønn for jobben som blir utført. Det er heller ikke sånn at kjønnsrollemønsteret viskes ut ved at en kvinne i hjemmet byttes ut med en annen. Fremdeles er det kvinner som har hovedansvaret for husarbeidet, forskjellen er bare at mange nå importerer husmødre gjennom au-pairordningen. Reell frigjøring fra kjønnsrollemønsteret forutsetter omfordeling av arbeid mellom kvinner og menn, ikke at man importerer husmødre fra utlandet til å gjøre den jobben norske kvinner gjorde før. Debatten om likestilling i det flerkulturelle samfunnet har vært mye oppe de siste årene. Flere europeiske land har gjort det forbudt å gå med hijab, burka og andre religiøse klesplagg, gjerne med argumenter om kvinnefrigjøring. Kvinnene som trosser forbudet møter bøter og trakassering. Mange jenter ønsker selv å ikle seg disse plaggene for å holde fast ved sin kulturelle identitet. Dessverre er det også noen jenter som blir tvunget til å gå med disse plaggene. Men å innføre forbud mot religiøse klesplagg og bestemme hva folk skal ha på seg er å starte i feil ende. En lovendring vil ha liten effekt i praksis på kvinneundertrykkende holdninger, samtidig som vi må anerkjenne religiøse kvinners ønsker om å selv bruke hijab. SU mener at all kvinneundertrykking må slås ned på, uavhengig av religion eller etnisitet. Vi kan aldri være med på en fortelling om at det utelukkende er andre kulturer som er kvinneundertrykkende. Vi kjemper mot konservative kvinnesyn i alle miljøer. Den feministiske kampen er ikke en kamp mot enkelte kulturer, men en kamp for alle kvinners rettigheter uavhengig av bakgrunn. SU skal ha et tydelig feministisk perspektiv på alle internasjonale spørsmål og i alt vårt internasjonale arbeid.

20 Feministisk Manifest Feministisk organisering og strategi Å være feminist innebærer å ha et kjønnet blikk på verden. Det betyr for eksempel å se at seksuell trakassering, hersketeknikker og kvinner og menns ulike muligheter på arbeidsmarkedet er kulturelt skapt kjønnsdiskriminering. Å forsøke å gjøre noe for å endre dette, er feministisk praksis. SU er en feministisk organisasjon som er klar over den skeive maktfordelinga mellom jenter og gutter, og som prøver å gjøre noe med dette. Men selv om vi er feminister, er vi ikke isolert fra resten av samfunnet. Seksuell trakassering, hersketeknikker og andre former for diskriminering finner også sted i vår egen organisasjon. Vi er preget av det samfunnet som er rundt oss, og våre medlemmer går inn i organisasjonen med en rekke erfaringer og opplevelser fra et samfunn styrt av kjønnsroller. Disse erfaringene blir man ikke kvitt helt uten videre. Hvis vi ikke jobber bevisst mot kjønnsrollemønsteret vil makten også bli skeivt fordelt innad i SU. Derfor jobber vi aktivt for å motvirke disse strukturene innad i organisasjonen. En intern-feministisk praksis er en bevisst strategi for å sikre jenter og gutter i SU lik rett til deltakelse og makt. På alle større arrangementer i regi av SU skal det holdes formøter. Formøtene er en arena der vi ikke bare diskuterer hvordan makt mellom gutter og jenter er ulikt fordelt, men også legger strategier for å gjøre noe med det. Hersketeknikker er med på å opprettholde forskjellene mellom gutter og jenter. De motvirkes best når de synliggjøres, og formøtene er en viktig arena for dette. Vi må også ha et bevisst forhold til hva som er makt og hvordan makt utøves. Når gutter tar plass på jenters bekostning og konkurranse blant jenter står i veien for samarbeid får det politiske konsekvenser. Det ligger mye makt i å sette dagsorden for diskusjonene, formulere målene og legge strategien for å nå dem. Gutter er flinke til å søke hverandre for å utveksle politiske ideer, diskutere noe de har lest eller høre hva den andre mener om dagsaktuelle politiske spørsmål. Jenter må bli flinkere til å gjøre det samme slik at de får det samme rommet til å utvikle seg politisk. Å sørge for at jenter får delta på lik linje med gutter i politiske diskusjoner er god feministisk praksis. Særegen jenteorganisering, som jentegrupper eller jentekonferanser gir jenter muligheten til å sette dagsorden og ta politisk makt. Jenteorganisering er derfor en viktig del av vårt internfeministiske arbeid. For å løfte det feministiske arbeidet blant guttene i SU kan særskilt gutteorganisering være en del av løsningen. Denne typen organisering og skolering må ha et innhold som får guttene til å føle tilhørighet til det feministiske prosjektet, samt å bygge god internfeministisk praksis. Gjennom jentegrupper, jentekonferanser og formøter kan vi gi alle et bedre utgangspunkt for politisk deltakelse, men vi trenger også å løfte fram det politiske arbeidet som jenter gjør. Ofte er det sånn at jenter får organisatorisk ansvar mens gutter får politiske oppgaver. Det ligger langt mer status og makt i det politiske arbeidet, og det er viktig at dette arbeidet er likt fordelt mellom kjønnene. For å styrke jenters politiske rolle i organisasjonen, bør vi være bevisste på hvem man gir hvilke oppgaver og hvem man bygger som politisk ledelse. Gjennom å løfte fram de jentene i organisasjonen som har tillitsverv eller er ledere kan vi avlive myten om at lederskap er noe mannlig.