Feministisk manifest Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 21. ordinære landsmøte, Follo folkehøyskole juni

Transkript

1 Feministisk manifest Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 1. ordinære landsmøte, Follo folkehøyskole. juni 00 1

2 En feministisk kamp Å være feminist er å kjempe for et samfunn der kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt en har. Dagens Norge er ikke et slikt samfunn. Sosialistisk Ungdom er en feministisk organisasjon fordi vi anerkjenner at dagens samfunn er urettferdig, da en fremdeles blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av kjønn og seksualitet. Det at gutter som gruppe har mer makt enn jenter er et demokratisk problem. Som sosialister og feminister kjemper vi for en radikal endring av de skeive maktforholdene i verden i dag. Vi lever i et patriarkat, et mannssamfunn, der gutter blir sett på som aktive og handlende subjekter, mens jenter ofte blir framstilt som objekter. Dette har skapt et samfunn der gutter har mer makt og større muligheter enn jenter, både økonomisk, politisk og sosialt. Menns dominans vises i form av økonomiske, politiske og private goder, som for eksempel lønn, oppmerksomhet, arbeidsmengde og respekt. Som feminister ser vi urettferdigheten i dette, og nødvendigheten av å forandre disse strukturene. På samme måte som at gutter blir sett på som normen, og at jenter blir sett på som den andre, blir heteroseksualitet sett på som det primære og riktige, mens alle andre seksualitetsutrykk blir undertrykt. Som feminister ser vi at homokampen er en del av kampen for frigjøring fra kjønnsrollene. Kjønnsrollene hindrer menneskers frihet til å definere seg selv fritt uten å bli sanksjonert. I SU tar vi utgangspunkt i at verken kjønnsuttrykk, sosiale roller eller seksualitet er noe som er fast bestemt av X eller Y kromosomene i kroppen din. Biologiske forskjeller på kjønnskategoriene blir brukt som argumentasjon for å opprettholde kjønnssystemet, men hva som blir lagt i de ulike kjønnsrollene har forandret seg opp igjennom historien. Kjønnsrollene endres i takt med resten samfunnet, og det som var "kvinnelig" på 0-tallet trenger derfor ikke å være "kvinnelig" i dag."kjønnsrollene har alltid stått i et hierarkisk forhold, der det maskuline har blitt tillagt høyere verdi. Ulike forventninger og ulike tilbakemeldinger gjør at jenter og gutter ofte utvikler seg forskjellig, og har derfor svært ulike utgangspunkt. Poenget med feminismen er ikke å oppvurdere en kvinnerolle, som bare er til for å utfylle mannsrollen, men å gi mennesker mulighet til å definere seg uavhengig av kjønnskategoriene. Feminismen er en del av kampen for en bedre og mer rettferdig verden. Målet er å oppheve de trange kjønnsrollene som hindrer individuell frihet og reelt demokrati. Vi er en del av en historisk og global kvinnebevegelse, som kjemper en kamp for full kvinnefrigjøring. Sosialisering og kjønnsidentitet Kjønnsrollene har alltid blitt forklart ut fra myter om det medfødte mannlige og kvinnelige, myter som er så dominerende at de ofte regnes som naturgitte sannheter. Men disse egenskapene, og våre måter å være gutter og jenter på, gjenskapes hele tida gjennom måten vi samhandler på. Helt fra fødselen blir barn møtt med forskjellige forventninger og behandlet ulikt avhengig av hvilket kjønn de har. En rask titt i en hvilken som helst lekebutikk tydeliggjør de ekstreme kjønnsstereotypiene barn utsettes for. Og de ensidige framstillingene blir langt fra mindre når en vokser opp. Jenter og gutter blir behandlet ulikt og møtt med forskjellige forventninger. Dette er begrensende både for gutter og jenter. Samtidig er det helt klart at den ene kjønnsrollen innebærer mer makt og flere fordeler enn den andre. Mannen er normen i samfunnet vi lever i, og menn som gruppe har mest makt. Det maskuline framheves, mens det feminine er annenrangs. Vi hører om ledere og om kvinnelige ledere; om fotball og om damefotball. Dette er med på å forme en, og gir ulik selvfølelse avhengig av hvilket kjønn en har. Hvis en oppfører seg på en måte som strider med forventningene til kjønnsrollen, så blir en gjerne møtt med sanksjoner. Eksempler på dette er at jenter som snakker høyt eller på andre måter tar mye plass får oftere tilsnakk enn gutter som gjør det samme. Og at gutter som vil leke med dukker eller ta på seg kjole blir sanksjonert. Kjønnsrollene påvirker våre handlingsmuligheter og ønsker, og begrenser vår frihet. Når den verden en sosialiseres inn i er et patriarkat, vil en forsøke å finne sin plass innenfor Side

3 disse rammene. Patriarkatet former oss til å utvikle såkalte kvinnelige og mannlige egenskaper, slik at dette framstår som det naturlige. Kjønnsidentitet og strukturer kan ikke endres over natta. Vi må ha en klar feministisk strategi for hvordan samfunnet kan endres. Skole og barnehager er viktige steder å begynne. Siden den kjønnsspesifikke sosialiseringen starter tidlig er det viktig at de ansatte i skoler og barnehager er bevisste på hvordan dette påvirker barna. Fokuset på kjønn må derfor styrkes i lærer- og førskolelærerutdanningen. Ofte vil det være nødvendig å behandle jenter og gutter ulikt som en motvekt mot sosialiseringsprosessen. Den heterofile normen Dagens samfunn er bygget opp rundt en hetrofil norm. Samfunnet har et uutalt premiss om at alle skal følge kjønnsrollene og leve i en hetrofil kjernefamilie. Kjønnsrollene er skapt slik at de utfyller hverandre. Mannsrollen innebærer tradisjonelt blant annet økonomisk forsørging av familien, og menn som gruppe har høyest lønn. Kvinnerollen innebærer tradisjonelt blant annet omsorg for barn, og kvinner som gruppe jobber oftest deltid og tar seg mest av barna. Innenfor den hetrofile kjernefamilien der kvinnerollen og mannsrollen utfyller hverandre blir forskjellene legitimert fordi familien som helhet tjener nok og har nok tid til barna. Arbeidsfordelingen innenfor kjernefamilien er kjønnet, og er med på å reprodusere kjønnsrollene. Mennesker som bryter med denne oppfatningen av hvordan man skal leve, som for eksempel enslige, skeive, enslige forsørgere, er avvik i samfunnet, og de blir på forskjellige måter sanksjonert. Velferdsordningene i dag tar utgangspunkt i den hetrofile kjernefamilien, og familier som ikke har dette som grunnlag, som for eksempel alenemødre eller lesbiske familier, får det trangere økonomisk. Oppfatningen om at kvinnen og mannen skal utfylle hverandre i en familie fører blant annet til at man som enslig ikke blir sett på som en fullkommen person, og at det å vokse opp med skeive foreldre heller ikke blir sett på som fullkomment, man mangler det andre utfyllende kjønnet. Mennesker med skeive kjønns- og seksualitetsuttrykk, som lesbiske, homofile, bifile og transepersoner, blir oftere utsatt for mobbing, vold og trakassering enn folk som ikke er skeive. De har også oftere dårligere psykisk helse i ungdomsåra Mennesker med skeive kjønns- og seksualitetsuttrykk blir oftere utsatt for mobbing, vold og trakassering. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har også ofte dårligere psykisk helse i ungdomsåra enn ungdom med en heterofil identitet. Skeive kjønns- eller seksualitetsuttrykk skaper alternativer til kjønnskategoriene. Dersom skeive uttrykk er synlige i samfunnet blir det lettere for flere å leve annerledes enn den heterofile normen. Sosialistisk Ungdom kjemper for et samfunn med et mangfold av levemåter og samlivsformer, der det å leve skeivt blir sett på som verdifullt, fordi en ikke lengre er underordnet en heterofil norm. Den hetrofile normen påvirker arbeidslivets strukturer i stor grad. Vi ser at arbeidsmarkedet er todelt, hvor den ene delen består av kvinnedominerte yrker og den andre av mannsdominerte. De to kjønnsrollene fungerer slik at de utfyller hverandre, med ulike kvaliteter og kunnskaper. Dette fører for eksempel til at kvinnedominerte yrker også gjerne er deltidsstillinger fordi det er meninga at kvinner i tillegg skal ha ansvar for hus og hjem. Det må bli lettere å bryte med den hetrofile normen og skape et arbeidsliv som er åpent for alle. Feminisme i et flerkulturelt Norge Kjønnsundertrykking eksisterer i forskjellige grader og får forskjellig uttrykk rundt om i verden og i ulike historiske epoker. Kjønn må sees i sammenheng med historie, seksualitet, region, religion, klasse og etnisitet. Sosialistisk Ungdom legger til grunn at det går an å føre en kollektiv feministisk kamp som tar høyde for forskjellige erfaringer av å være kvinne og forskjellige uttrykk for kvinneundertrykking. Det må gå an å se fellestrekk i de forskjellige formene for kvinneundertrykking, uten å bli blind for forskjell. Vi skal være like kritiske til majoritetens kulturelle praksiser og myten om det likestilte Norge, som til kvinneundertrykking blant minoriteter. Sosialistisk Ungdom er helt Side

4 klar på at vi aldri kan akseptere at kvinners grunnleggende rettigheter brytes eller svekkes med argumenter om kultur eller religionsfrihet. Den feministiske bevegelsen har blitt kritisert for å ta utgangspunkt i hvite vestlige kvinner sin situasjon, og usynliggjøre andre erfaringer. Norsk kvinnebevegelse har ikke vært flinke nok til å ta innover seg og synliggjøre minoritetskvinners situasjon i Norge. Argumenter om kvinnefrigjøring blir ofte brukt som en del av en rasistisk retorikk. Det er helt avgjørende at den feministiske bevegelsen unngår å ta del i et imperialistisk prosjekt der Vesten skal frigjøre kvinner fra den tredje verden. En analyse av rasismen må være en integrert del av den feministiske kampen. En slik bevissthet er sentral for kvinnebevegelsen i Norge. Erfaringer fra minoritetskvinners situasjon er viktig for en mangfoldig og politisk slagkraftig feminisme. Omsorg, arbeid og utdanning Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Omsorgsyrkene er kvinnedominerte og er blant de tyngste og dårligst betalte. Dette henger sammen med at det arbeidet menn gjør blir mer verdsatt i samfunnet enn kvinners arbeid. Dette får sitt utslag i store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. På tross av at likelønn har vært lovfestet siden midten av 10-tallet, er dette fremdeles et sentralt feministisk krav. Sosialistisk Ungdom krever at likelønn blir en realitet! Frihet forutsetter at en er økonomisk selvstendige. Frihet kan aldri bli en realitet så lenge ener avhengig av en annens inntekt. En del av forklaringen på de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er at nesten halvparten av norske kvinner jobber deltid. Dette henger sammen med at det fremdeles først og fremst er kvinner som tar seg av husarbeid, barnepass og omsorgsarbeid. Mange kvinner blir det vi kaller dobbeltarbeidende. De forsøker å oppfylle de tradisjonelle kravene til arbeid i hjemmet, i tillegg til kravene på arbeidsmarkedet. Deltidsarbeid kan være en løsning på dobbeltarbeidet, men problemet er at deltidsarbeid gir deltidslønn. Mange kvinner jobber dessuten ufrivillig deltid, og dette svekker kvinners økonomiske selvstendighet. Sosialistisk Ungdom krever at heltidsarbeid skal være en rettighet og deltid en mulighet. -timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et viktig feministisk krav. Et viktig mål med -timersdagen er å gi menn og kvinner lik rett og mulighet til både omsorg for barn og lønnsarbeid. Kvinner jobber gjerne i noen av de tyngste og dårligst betalte yrkene. -timers arbeidsdag handler om å gi folk en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av. Å delta aktivt i politikk og samfunnsdebatt krever dessutten tid og ressurser. -timersdag er en forutsetning for innflytelse og reelt demokrati. Sosialistisk Ungdom krever full barnehagedekning og gratis barnehage. Dette er et viktig feministisk krav fordi kvinner fortsatt ofte tar hovedansvar for hjem og familie. Kvinner som gruppe tjener dessutten dårligere enn menn, og dermed blir det ofte mer økonomisk rasjonelt at det er kvinnen i et hetrofilt parfohold som reduserer sin arbeidstid for å få bedre tid til familien. Dersom kvinner og menn skal få like muligheter i yrkeslivet må også omsorg for barn fordeles likt. I dag blir unge kvinner diskriminert til fordel for menn fordi arbeidskjøper forventer at kvinnen tar ut mer permisjon enn mannen. Sosialistisk Ungdom går derfor inn for en deling av fødselspermisjonen mellom foreldrene. Dette sikrer at både menn og kvinner får samme rett til omsorgspermisjon og samme rett til lønnsarbeid. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for barn, noe de fleste også får ved samlivsbrudd i heterofile parforhold. Kjønnsrollemønsteret forteller oss at kvinner er bedre egnet til å ta seg av barn en menn. Fedre som i utgangspunktet er godt egnet som foresatte opplever å miste mye av samværet med barnet. Dette gjør at mesteparten av de enslige forsørgere fortsatt er kvinner. Samlet gjør dette at kvinner er mer avhengige av velferdsstatens ytelser som utvidet barnetrygd og overgangsstønad. Dette gjør at kvinner er mer sårbare når velferdsstatsmodellen er under politisk press i form av privatiserte velferdsordninger, og nedskjæringer i det offentlige tilbudet. Det er en stor andel av kvinner som jobber i offentlig sektor, disse kvinnene rammes ekstra hardt av nedskjæringer og kutt i statlige midler til kommunene. Side

5 Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet henger sammen med kjønnsrollene. Vi har helt fra fødselen blitt opplært ulikt på bakgrunn av kjønn, og vi utvikler derfor forskjellige evner og egenskaper, dette gjennspeiles i utdanningsvalgene vi gjør. Derfor vil SU utvikle velferdsordninger som sikrer at både menn og kvinner kan kombinere omsorg for små barn med lønnsarbeid. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at ikke alle kvinner har de samme mulighetene på arbeidsmarkedet. Mange kvinneyrker er dårlig betalte, mange kvinner jobber deltid, og i kombinasjon med høye priser på barnehage gjør dette at kontantstøtten for noen kvinner kan fremstå som et bedre alternativ enn lønnsarbeid. Dette kan blant annet gjelde for minoritetskvinner som diskrimineres på arbeidsmarkedet. Derfor vil SU kjempe for å sikre alle kvinner utdanning og muligheter til arbeid. SU vil avskaffe kontantstøtten, heve barnetrygden og innføre gratis barnehage. Et kjønnsdelt arbeidsmarked henger sammen med utdanningsvalg. Sosialistisk Ungdom mener det må føres aktiv politikk for å hindre at utdanningssystemet reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Til tross for at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, får jenter dårligere uttelling for denne utdanninga, både lønnsmessig og statusmessig. Menn dominerer fortsatt i lederposisjoner. Sosialistisk Ungdom krever effektive strategier som radikal kvotering for å sikre kvinner like mulighet til lederstillinger og høye posisjoner. Skjønnhetstyranni og objektivisering Unge mennesker møter stadig større krav til kropp, klær og utseende. Bak disse kravene står en massiv skjønnhetsindustri som tjener penger på at en ikke er fornøyd med seg selv. Vi ser en markant økning av reklame med sikte på forbedring av utseendet, og stadig flere benytter seg av plastisk kirurgi. Skjønnhetstyranniet er passiviserende. Man forsøker å etablere en sannhet om at menneskers primære formål er å ta seg godt ut og å bruke mye tid og penger på å tilpasse seg et stadig mer usunt skjønnhetsideal. Dette reduserer oss til objekter; det viktigste er ikke hva vi gjør og kan gjøre, men hvordan vi ser ut. Media, blader og reklame fremmer idealer og feminitet og maskulinitet, og er dermed med på å opprettholde kjønnskategoriene. Vi har blitt lært opp til at vi som mennesker ikke er fullkomne uten en kjæreste av det motsatte kjønn, vi tilpasser oss derfor hvordan vi tror at det andre kjønn vil at vi skal være. Jenter blir lært opp til å tenke på seg selv som sekundære, og tilpasser seg derfor i særlig stor grad.. Objektgjøring har negative konsekvenser for selvtilliten. Spiseforstyrrelser er et stort problem blant unge, og må sees i sammenheng med denne objektgjøringen og det massive presset fra skjønnhetsindustrien. Tradisjonelt har denne problematikken først og fremst rammet jenter, men vi ser at stadig flere gutter også møter skjønnhetstyranniet på flere områder. SU vil organisere både jenter og gutter til kamp mot uoppnåelige skjønnhetsidealer og objektgjøring. Vi er først og fremst handlende og aktive mennesker, ikke pyntegjenstander! Seksualitet Det skeive maktforholdet mellom kjønnene preger vår oppfatning av seksualitet. Kvinnelig seksualitet har vært knyttet til passivitet, i motsetning til menns aktive seksualitet. Homoseksualitet, definert som sex mellom menn, var tidligere forbudt ved lov. Mens et tilsvarende forbud ikke fantes for sex mellom kvinner. Det siste må sees i sammenheng med en historisk usynliggjøring av kvinners seksualitet, og undertrykkelse av homoseksuelle. Heteroseksualitet og kjønnsforskjell er det normative grunnlaget for hvordan vi definerer seksualitet i vår kultur. Samfunnet seksualiseres i stadig større grad. Overalt bombarderes vi av seksuelle fremstillinger og krav. Dette fører til at mange unge opplever sterkt press og usikkerhet i forhold til egen seksualitet. Jenter i ungdomsskolealder opplever ofte å bli stilt i en tap-tap-situasjon, der hun enten blir stemplet som prippen eller som hore. Senere stilles krav om at en skal ha en enormt aktiv seksualitet, samtidig som en skal balansere med å være sømmelig og diskret. Det stilles store og motstridende krav fra omgivelsene, som i praksis gjør det vanskelig å definere og bestemme over sin egen seksualitet. Mange gutter får i stor grad forestillinger om seksualitet gjennom porno. Porno fremstiller ofte jenter som seksuelle objekter, mens mennene i pornoen er derimot aktive og ofte brutale. Porno spiller som regel på mønster som allerede fins i samfunnet, om gutten som den aktive, og bruker og forsterker det. Side

6 Pornografien innebærer ofte en erotisering av makt- og dominansforholdet mellom kvinner og menn, og bidrar derfor til å reprodusere patriarkatet. Tilgang på prevensjon er en forutsetning for en trygg og frigjort seksualitet. SU krever derfor at alle ungdommer skal ha tilbud om helsestasjon for ungdom og gratis prevensjonsmidler. Retten til selvbestemt abort har vært avgjørende for kvinners kontroll over egen kropp og seksualitet. Denne retten må sikres og grensen for selvbestemt abort må utvides fra. til 1. uke. Seksualundervisningen i grunnskolen må styrkes, og ha et klart fokus på kjønn og et mangfold av seksualitetsuttrykk. Feminismen innebærer at vi skal få lov å definere vår egen seksualitet, uavhengig av stereotype og snevre kjønns- og seksualitetskategorier. Kvinner har rett på en aktiv seksualitet, og menn har rett på en seksualitet definert uavhengig av pornoens brutale mannsfigur. Derfor er feminismen et frigjørende prosjekt for både kvinners og menns seksualitet. Menns vold mot kvinner Den volden menn og kvinner blir utsatt for er av forskjellig karakter. Volden menn utøver mot kvinner må sees i sammenheng med det patriarkalske samfunnet vi lever i. Alt for mange kvinner blir utsatt for vold fra en mann en eller annen gang i livet, og alt for mange menn har et alvorlig voldsproblem. Måten vi ser volden på avhenger gjerne av offeret eller gjerningsmannens bakgrunn. Når menn med minoritetsbakgrunn utøver vold mot kvinner, blir det gjerne definert som et uttrykk for en norm i kulturen. Voldelige menn fra majoriteten blir derimot gjerne stemplet som avvikere, og ikke som uttrykk for en patriarkalsk kultur. Slike rasistiske forklaringsmodeller bidrar til å usynliggjøre vold mot kvinner som et samfunnsproblem i Norge i dag. Alle former for vold mot kvinner må bekjempes kollektivt og politisk. Vold i nære relasjoner er vold kvinner blir utsatt for av en nåværende eller tidligere partner. Vold i nære relasjoner rammer kvinner i alle aldre og i alle samfunnslag, men unge kvinner er mest utsatt. Volden kan være av psykisk, fysisk eller sosial karakter. Vold i nære relasjoner blir ofte fremstilt som tilfeldige raserianfall, men dreier seg i realiteten om psykisk og fysisk kontroll over lang tid. Menns vold mot kvinner er et strukturelt problem som er knyttet til det skjeve maktforholdet mellom kjønnene. Bekjempelse av volden krever en grunnleggende samfunnsendring. Kvinner som er i en sårbar situasjon økonomisk, sosialt eller på andre måter, er mer utsatt for vold. Dette gjelder blant annet for kvinner som har oppholdstillatelse i Norge gjennom familiegjenforening. Økonomisk selvstendighet og individuelle rettigheter til trygd, sosiale tjenester og selvstendig oppholdstillatelse fra dag én, er derfor svært viktig forutsetning for å kunne bryte ut av et voldelig forhold. Krisesentrene er et viktig tilbud for kvinner som har vært utsatt for vold, og må derfor styrkes. I tillegg må det satses på behandlingstilbud for voldelige menn, og holdningskampanjer mot vold. Det er viktig å understreke at vold ikke er en sykdom som kan behandles bort individuelt, men et strukturelt problem som må bekjempes politisk. Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet i forhold til kjønn, kropp og seksualitet. Det er en effektiv måte å holde jenter nede på. En hindrer at jenter tar opp plass, både i skolesammenheng, organisasjoner, sosiale sammenhenger og ellers i det offentlige rom. Seksuell trakassering blir ofte bortforklart som flørting, men er i realiteten et maktovergrep. Det er et kjønnet fenomen som rammer jenter oftest og hardest. Seksuell trakassering bidrar til å kontrollere jenters oppførsel og avgrenser jenters handlingsrom. Jenteorganisering som for eksempel feministisk selvforsvar er en effektiv strategi mot seksuell trakassering. Dette handler om å skape et eget forum der jenter på sine egne premisser kan ta opp kampen mot patriarkatet. Porno- og prostitusjonsindustrien er i dag verdens nest største industri, bare våpenindustrien er større. SU mener prostitusjon er vold mot kvinner. Økonomiske forskjeller og skjeve maktforhold gjør at noen kan kjøpe seg rett til å begå overgrep mot andre mennesker. Makta ligger hos dem som kjøper sex, derfor må ansvaret også plasseres der. Kjøp av et annet menneske kan aldri bortforklares, derfor må horekunden kriminaliseres. Det vil være et av flere virkemidler i kampen mot prostitusjon. I tillegg er det selvsagt viktig med tiltak som kan hjelpe kvinner ut av prostitusjon. Kropp og seksualitet skal ikke være en salgsvare. Side

7 Uavhengig av hvordan kvinner har havnet i prostitusjon ligger de samme maktfaktorene til grunn. Prostitusjon er uansett vold mot kvinner. Et skille mellom tvungen tvungen og frivillig prostitusjon er derfor et kunstig skille som kun tjener de som jobber for å normalisere prostitusjon i samfunnet Porno og prostitusjon henger sammen. Pornoindustrien produserer ikke uskyldige bilder av fantasier, men dokumenterer reelle overgrep. En ideologisk framstilling av kvinner som seksuelle objekter for menn sine lyster utgjør grunnlaget for kjønnshandelen. Som alt annet i det kapitalistiske systemet er det et mindretall som tjener på at noen selger kroppen sin. Menn blir i forhold til både porno og prostitusjon framstilt som fullstendig styrt av seksuelle drifter og behov. SU kan ikke godta en fremstilling om at menn ikke er i stand til å ta moralske standpunkt i forhold til seksualitet og menneskeverd. Kjønnslemlestelse representerer en brutal undertrykking av kvinners seksualitet. Omskjæring innebærer å frata kvinner deres seksualitet. SU mener at alle former for kjønnslemlestelse må bekjempes. Sosialistisk Ungdom skal aktivt støtte kvinner og kvinnegrupper, som har kompetanse og erfaring med dette arbeidet, i deres kamp. Rasistiske ideer bygger opp under forestillingen om at noen mennesker er mindre verd enn andre. Dette blir særlig tydelig når hvite menn reiser til den tredje verden og kjøper sex, og når kvinner fra fattige land trafikkeres til vesten for å selges i kjønnshandelen. Menneskeverdet skal ikke avhenge av kjønn, klasse, rase eller økonomisk situasjon. Å snakke om det å prostituere seg som et frivillig valg blir meningsløst når vi ser på livssituasjonen til de som gjør det. Dersom alle individer i verden står fritt til å velge selv, hvorfor er det da i all hovedsak kvinner med få valgmuligheter igjen som velger å gjøre det? SU kjemper mot et system som tillater et mindretall å tjene penger på at noen mennesker ikke blir vurdert som like verdifulle som andre. Alle disse formene for kjønnsbestemt vold må sees i sammenheng med hverandre, og som resultat av en samfunnsstruktur. En utbredt oppfatning er at det er jenters ansvar å unngå vold. Dersom de ikke klarer det er de selv skyld i det de blir utsatt for. Det er aldri offerets egen skyld når en blir utsatt for seksuell trakassering eller seksualisert vold. Krisesenteret, krisetelefon og jentegrupper handler om å vise solidaritet med kvinner som utsettes for mishandling, og en kamp for et samfunn uten vold. Det er viktig at også gutter organiserer seg for å kjempe mot menns vold mot kvinner. Lovverk og rettssikkerhet Formelt kjønnsnøytrale lovregler vil ikke alltid føre til reell likebehandling i rettssystemet. Lovverket og rettsystemet er bygget opp rundt en maskulin og heteroseksuell norm. Sosialistisk Ungdom krever en kjønnsnøytral ekteskapslov, og at mennesker skal ha lik rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre, uavhengig av samlivsform og seksuell orientering. Voldtektssaker er et tydelig eksempel på rettsystemets maskuline dominans. Rettsikkerhet dreier seg om gjerningsmannens forhold til påtalemyndighetene, mens offerets rettsikkerhet er ikke et tema. Det lave tallet på domfellelser i voldtektssaker er en trussel mot rettsikkerheten. Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av rettssystemet med fokus på kjønn generelt og kvinners rettssikkerhet spesielt. Utlendingsloven og praksisen knyttet til denne må gjennomgåes med tanke på å sikre kvinners rett til asyl på lik linje med menn. Kvinner skal ha rett til vern mot kjønnsbasert forfølgelse. Dette er ikke praksis i dag. Selv om rettsystemet er en del av patriarkalsk tradisjon, mener SU likevel at lovverket kan være et nyttig redskap i den feministiske kampen. Likestillingsloven og FN sin kvinnekonvensjon må få en sterkere stilling i norsk rett. SU mener at det må arbeides for å styrke kvinners rettsikkerhet i Norge. Feministisk organisering. Kvinner er i dag underrepresentert på de fleste maktarenaer og kvinner som gruppe har mindre makt enn menn. Kvinner og jenter opplever å bli diskriminert og undervurdert på bakgrunn av kjønnet sitt. For å bekjempe dette trenger vi bevissthet og kunnskap om hvordan kjønnskategorier og patriarkalske Side

8 strukturer fungerer, men vi er også nødt til å ha klare målsettinger og prosedyrer for å bekjempe kjønnsdiskriminering. I denne sammenheng er kjønnskvotering et svært viktig virkemiddel. Kjønnskvotering handler om at kvinner og jenter faktisk verdsettes og belønnes for den kompetansen en har. Til tross for at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, er det fremdeles et flertall av menn i bedriftsstyrer, lederstillinger og professorstillinger. Mulige forklaringer på dette er at verdier som tradisjonelt har blitt ansett som mannlige blir sett på som gode lederegenskaper. Slik får menn et fortrinn. I tillegg er det menn som sitter i disse posisjonene i dag, og de rekrutterer menn gjennom uformelle mannlige nettverk. Slik reproduserer patriarkatet seg selv. For å bekjempe dette vil Sosialistisk Ungdom være med på å bryte ned forestillingene om typisk mannlige og kvinnelige egenskaper. I tillegg skal vi kreve kvinners innflytelsesrett og representasjon på alle samfunnsområder. Kjønnskvotering er et viktig redskap for å sørge for at det nettopp er kompetanse, ikke kjønn, som er avgjørende for hvem som får verv og posisjoner i samfunnet. Det er en utbredt oppfattning at jenter er de flinkeste til å undertrykke andre jenter. Når jenter først tar plass, er det lettere for andre jenter å ta denne plassen i stedet for å utfordre guttens posisjon. SU mener dette kommer som et resultat av patriarkatet. Sosialistisk Ungdom ser også et klart behov for at kvinner og jenter organiserer seg for å kjempe for makt og innflytelse. Kvinneorganisering og jentegrupper er viktig for å styrke selvtilliten og øke bevisstheten om undertrykkende strukturer. Målet med særegen jente- og gutteskolering er å gi oss et rom for å diskutere kjønnsspesifikke erfaringer, motvirke kjønnssosialisering og diskutere strategier for en feministisk kamp. SU kjemper for et samfunn der kjønn er ubetydelig, men for å oppnå dette er særegen jente- og gutteskolering et viktig virkemiddel. Vi anerkjenner at en feministisk analyse og bevissthet ikke er nok til å oppheve alle patriarkalske strukturer, også i vår egen organisasjon. Derfor ser vi på det som selvsagt å ha klare prosedyrer for å sikre jenter makt og innflytelse. Kjønnskvotering, jenteorganisering, jente- og gutteformøter er viktige tiltak her. Det er også viktig at avgjørelser og debatter tas i formelle og åpne fora der alle kan delta i debattene og har innflytelse i prosessene. Åpenhet er et viktig demokratisk prinsipp som også er viktig for å hindre at jenter, og gutter, ekskluderes gjennom uformelle prosesser. Det er likevel viktig å ha bevissthet i forhold til at særegen jente- og gutteorganisering ikke må bidra til å fastlåse kjønnskategorier eller fremme bare én fortelling om hva det vil si å være jente eller gutt. Kjønnsdelte fora bør være et sted der man kan utveksle et mangfold av erfaringer, og sammen diskutere og legge strategier for en kollektiv feministisk kamp i hverdagen. Jenter vil ha større behov for særegen organisering fordi man som jente møter flere utfordringer.vi må alltid ha en åpen og kritisk holdning til måten vi organiserer oss på og hvilke strategier som best kan fremme den feministiske kampen. Feministisk selvforsvar er en strategi for å bekjempe seksuell trakassering, seksualisert vold, og en tradisjonell myte om at jenter er svake. Kurset handler om at jenter skal bli tryggere på seg selv og lære å forsvare seg. Feministisk selvforsvar går ut på å avlære en del av kjønnsrollen, og lære jenter å ta plass. Feministisk selvforsvar handler om alt fra å komme seg ut av en faretruende situasjon til å ta ordet oftere i klasserommet. De fleste jenter har opplevd å være redde for å bevege seg i det offentlige rom om natta. På denne måten blir jenters liv begrenset av frykt. Feministisk selvforsvar handler om å håndtere denne redselen på en konstruktiv måte. SU ønsker å spre konseptet feministisk selvforsvar til egne lokallag, til skoler, fritidsklubber og andre steder der ungdom møtes. Gutter og feminisme Målet med feminismen er frigjøring fra et begrensende kjønnsrollemønster og en opphevelse av den skjeve maktbalansen mellom kjønnene. Siden jenter har en mer begrensende kjønnsrolle har jenter som gruppe også mindre makt og frihet enn gutter som gruppe. Dette gjør at jenter har større motivasjon for å kjempe mot systemet. Andre grupper i samfunnet som bryter med kjønnsrollene, som for eksempel mennesker med skeive seksualitets uttrykk, vil i likhet med jenter ha ekstra motivasjon for kamp. Jenter og mennesker som bryter med kjønnsrollen sin vil derfor naturlig bli den drivende Side

9 kraften i den feministiske kampen. Dette betyr ikke at ikke gutter har en rolle i den feministiske kampen. Kjønnsrollemønsteret er begrensende, også for gutter. Kjønnsrollene begrenser hvilke evner og egenskaper man utvikler noe som går utover både jenter og gutter. Gutter som velger tradisjonelle kvinneyrker, kler eller ter seg feminint eller på andre måter bryter med forventningene til sin egen kjønnsrolle, møter sosiale sanksjoner. Menn blir forventa å ha høystatusjobber, et særdeles aktivt sexliv, ta plass og være selvsikre. Det er krevende å leve opp til denne rollen, og frustrerende å ikke klare det. SU ønsker å utfordre forestillinger om maskulinitet knyttet til makt, aggressivitet og ufølsomhet. Gutter har en etisk interesse av å ikke se sine kjærester, mødre, søstre og venninner bli begrenset av et undertrykkende patriarkat. Som mennesker har vi dessutten en etisk interesse av et rettferdig samfunn der alle mennesker får leve å utfolde seg fritt. Feminisme handler om rettferdighet. Frigjøring vil innebære at gutter som gruppe mister makt og privilegier til fordel for jenter som gruppe. Likevel har altså gutter en rekke interesser i den feministiske kampen Gutter har en viktig rolle som medspillere i kampen mot kjønnsrollemønsteret.. For at patriarkatet skal eksistere må noen utøve det. Vi utøver kjønnsrollene hele tiden, hver gang vi snakker med hverandre og gjør ting sammen er det et maktforhold mellom oss. Det maktforholdet er oftere i favør av gutter enn jenter. Gutter i et patriarkalsk samfunn har rollen som undertrykker, og her ligger også en del av gutters interesse i feminismen. Man er ikke undertrykker fordi man velger det. Som gutt og feminist har man interesse av å motbevise at det å undertrykke er en naturlig del av det å være gutt. For å motvirke dette maktforholdet må vi ha god feministisk praksis. Det å ha en god feministisk praksis handler ikke om å være snill. Det handler om rettferdighet og demokrati, det handler om å vektlegge egenskapene og ikke på kjønnet til en person. God feministisk praksis vil for de fleste gutter, og noen jenter, å innebære å endre sin egen atferd delvis. Undertrykkende praksis skjer sjeldent intensjonelt. Særlig gutter, men også jenter må blant annet bevisstgjøres på egen bruk av herskerteknikker. En god feministisk praksis kommer ikke av seg selv, men ved at man stadig jobber med både seg selv og andre. Dette er ingen liten jobb. En internasjonal feministisk kamp Norge er et klassesamfunn, samtidig er det viktig å forstå at vårt eget samfunn står i en privilegert posisjon i den globale økonomien. Norske kvinners frigjøring kan gå på bekostning av kvinner fra den tredje verden, gjennom at de familiene som har råd til det ansetter hushjelper eller au-pairer for å gjøre husarbeid. Reell frigjøring fra kjønnsrollemønsterene forutsetter omfordeling av arbeid mellom kvinner og menn, men også omfordeling av makt og ressurser mellom fattige og rike land. Feminisme er en viktig del av SUs internasjonale arbeid. Gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner kan vi utvikle vår egen feministiske politikk. Samtidig som vi får formidlet og diskutert våre ideer og standpunkter, får vi innblikk i en annen politisk situasjon enn vår egen. Internasjonal solidaritet på tvers av landegrenser er en viktig del av den feministiske kampen. En feministisk analyse og praksis må være et klart og tydelig krav i forhold til alle internasjonale spørsmål og en hel klar målsetting for vårt eget feministiske arbeid. Feminisme er frigjøring Feminismens grunnleggende prosjekt er frihet. Opp gjennom historien har feminister kjempet en lang kamp for de rettighetene vi tar som en selvfølge i dag. Stemmerett, rett til selvbestemt abort og rett til utdanning er alle resultater av politisk og kollektiv kamp. Men det er langt fra formell likestilling til reell likestilling, og det er ennå langt igjen til målet om et samfunn hvor kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt en har. Arbeiderklassen kan ikke regne med noen forandring uten at det gjøres feministiske framskritt. Den kvinnelige kjønnsrollen er dårlig tilpasset progressive tiltak som å kreve mer, ta mer makt og kjempe for sine demokratiske rettigheter og privilegier. Side

10 Sosialistisk Ungdom kjemper for et sosialistisk folkestyre. Et sosialistisk samfunn er umulig uten at patriarkatet er avskaffet. Sosialistisk Ungdom er en feministisk organisasjon fordi vi vet at sosialisme uten feminisme er en selvmotsigelse. Feminismen er og et grunnleggende demokratisk prosjekt. Det handler om at alle mennesker skal makt over egen hverdag og innflytelse over samfunnsutviklingen. Sosialistisk Ungdom kjemper for et samfunn fritt for kjønnsbasert undertrykking. Feminisme handler om friheten til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Feminisme handler om demokrati og like rettigheter. Feminisme handler om at alle mennesker skal ha friheten til å leve sitt eget liv slik en selv vil, uten å bli avgrenset av snevre kjønnsroller. Feminismen innebærer også en tro på at det nytter å kjempe. Vi skal ta opp arven fra de modige kvinnene og mennene som har kjempet for feministiske krav før oss i historien. Feminisme er frigjøring! Side