Official Statistics of Norway, series XI.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke XI. Official Statistics of Norway, series XI. Trykt 953. Rekke XI. Nr. 9. Økonomisk utsyn over året 952. Economic Survey. 20. Kommunevalgene og ordførervalgene 95. Elections in the Rural and Town Municipalities Meieribruket i Noreg 95. Norway's Dairy Industry. 22. Norges private aksjebanker og sparebanker 950 og 95. Commercial and Savings Banks in Norway Forsikringsselskaper 95. Sociétés d'assurances. 24. Norges bergverksdrift 95. Norway's Mining Industry. 25. Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens. 26. Lønnsstatistikk 95. Statistics on Wages. 27. Jordbruksstatistikk 952. Agricultural Statistics. 28. Husholdningsregnskaper oktober 95-september 952. Family Norges postverk 952. Statistique postale. 30. Norges industri 95. Industrial Production Statistics. 3. Forbruksundersøkelse 952 etter intervjumetoden. Family Budgets Norges kommunale finanser 948/49 og 949/50. Municipal Finances. 33. Norske skip i utenriksfart 949 og 950. Norwegian Vessels in 34. Folkemengden i herreder og byer. januar 952. Population in rural - Budgets. according to the interview Method. Foreign Trade. Districts and Towns., 35. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v Municipal Debt and Cash Balance etc Telegrafverket Télégraphes et téléphones de l'etat. 37. Alkoholstatistikk Alcohol Statistics. 38. Syketrygden 950. Assurance-maladie nationale. 39. Norges Brannkasse National Fire Insurance Office, 40. Veterinærvesenet 950. Service vétérinaire. 4. Sinnssykehusenes virksomhet 95. Hospitals for Mental Disease. 42. Norges handel 95. Foreign Trade of Norway. 43. Nasjonalregnskap National Accounts. 44. Statistisk årbok 953. Statistical Yearbook of Norway. 45. Folketellingen. desember 950. I. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Population census December, 950. I. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities Folketellingen. desember 950. II. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Population census Decembe?, 950. II. Population by sex, age, and marital status. 47. Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc Folkemengdens bevegelse 95. Vital Statistics. 49. Norges fiskerier 95. Fisheries Statistics of Norway. 50. Norges elektrisitetsverker 950. Electricity Plants. 5. Skolestatistikk Instruction publique.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 54. SKOGSTATISTIKK 952 Forestry Statistics 952 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 954

4 Nyttet litteratur. Landsskogtakseringen. Taksering avnorges skoger. Beretninger for de enkelte fylker I XVIII Sammendrag for hele landet. 933.» Taksering av Norges skoger. Revisjonstaksering. Beretninger for Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold og Nord-Trøndelag Langsæter, Alf, dr. Regnskapssammendrag for en del privatskoger Meddelelser fra Det norske SkogforsOksveen nr Statistisk Sentralbyrå. Skogbrukstellink for Norge. N.O.S. VIII , -»- Forbruket av trevirke på gårdene 936/37. N.O.S. IX » Statistiske oversikter 948. N.O.S. X » Jordbrukstellingen i Norge 949. N.O.S. XI » Skogavvirking 936/37-945/46. N.O.S. XI » Skogavvirking 946/47-948/49. N.O.S. XI » Nasjonalregnskap og N.O.S. XI Foruten oppgaver fra disse publikasjoner er det brukt oppgaver fra Det norske Skogselskaps årsberetninger, Pristidende, Skogdirektørens årsmeldinger, Statistiske Meddelelser, Statistisk-Økonomisk oversikt og Okonomisk utsyn. NAPER - KRAGERO

5 Forord. De statistiske opplysninger on skogbruk og jakt har vært og blir frem- deles utarbeidd i flere institusjoner. Her nevnes bare Det Norske Skogselskap, Skogdirektoratet, Landsskogtakseringen, Prisdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. Publiseringen av oppgavene har også vært spredt på flere steder og det har hittil manglet en samlet oversikt. Det er derfor vanskelig I finne det en har bruk for, og det er meget vanskelig å få, oversikt over de opplysninger som foreligger. Denne publikasjon er den første i en serie som skal omfatte statistiske opplysninger om skogbruk og jakt i Norge. Hensikten med publikasjonen er Mist og fremst å utgi samlet den statistikk Byrået utarbeider for skogbruk og jakt. Dernest vil en spike å få med de oppgaver innen disse fagkretser som utarbeides av andre institusjoner. I dette første hefte har en utarbeidd korte oversikter over det som foreligger for de ulike områder av skogbruk og jakt. Enkelte områder har en dog ikke fått bearbeidd til denne første publikasjon. Av disse kan nevnes: Arbeidshjelpen i skogbruk og floting, arbeidsprestasjoner ved skogsarbeid, tømmermåling, skurlastmaling, foredlingsvirksomhet, inn- og utførsel av skog- og treforedlingsprodukter m. v. Til senere publikasjoner i serien som er planlagt utgitt hvert eller annet hvert år, er det meningen a utarbeide oversikter også, for disse områder. Så langt en finner det hensiktsmessig vil det dessuten bli tatt med spesialoversikter og -arbeider utarbeidd av andre institusjoner og enkeltpersoner. I dette hefte er det således tatt med et arbeid over: Avkastingen av jakt og fangst i Drangedal og 95-52, utarbeidd av jaktkonsulent dr.. O. Olstad og byråsjef Arne L. Aaseth. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, '7. april 953. Petter Jakob Bjerve. Arne L. Aaseth.

6

7 Innhold. Side Skogarealene Bestandskubildonassen 20 Arlig tilvekstmasse 27 Årlig hogstkvantum 34 Priser og måleregler for tommer 42 Priser på kubb 53 Priser på ved 54 Driftsutgifter 57 Skogkulturarbeider 66 Skogkulturavgift 82 Investeringsavgift 84 Pensjonering av skogsarbeidere 86 Skogsveier 88 TOmmerflOtingen 948, 949, 950 og Skog- og lyngbrann 39 Priser og omsetningsbestemmelser for skåret og høvlet trelast 5 Jakt og fangst 6 Lovregler m. v. 6 Storviltjakten 64 Rovviltpremiering 68 Avkastingen av jakt Og fangst i Drangedal og Totalregnskap for skogbruket 92 A. Periodene og B. Perioden Tabeller:. Skogareal i dekar 2 2. Produktivt skogareal i dekar fordelt på eiergrupper 6 3. Gårdsskogarealet fylkesvis 7 4. Tallet på bruk fordelt etter areal produktiv skog 8 5. Tallet på bruk med gårdsskog fylkesvis 9 6. Den samlede bestandskubikkmasse. FOrste taksering 2 7. Den samlede bestandskubikkmasse. Revisjonstaksering 2 8. Bestandskubikkmassen fordelt etter brysthoydediameter. FOrste taksering Bestandskubikkmassen fordelt etter brysthoydediameter. Revisjonstaksering Kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark 27. Årlig tilvekst. FOrste taksering Årlig tilvekst. Revisjonstaksering Årlig tilvekst fordelt etter brysthoydediameter. FOrste taksering Årlig tilvekst fordelt etter brysthoydediameter. Revisjonstaksering Årlig tilvekst pr. dekar produktiv skogmark Avvirking til salg eller industriell produksjon 936/37-95/ Avvirking til salg eller industriell produksjon fylkesvis 949/50 og 950/ BartretOmmer til salg delt på virkesgrupper 945/46-950/ Forbruk av trevirke på gårdene driftsåret 936/ Samlet avvirking 945/46-95/ Prosentvise tillegg for toppmålt tommer for Østlandet og SOrlandet 937/38-952/ Prosentvise tillegg for toppmålt tømmer for TrOndelag og Helgeland 939/40-952/53 46

8 23. Basispriser for bartretommer levert vassdrag 938/39-952/ Basispriser for bartretommer levert bilvei 943/44-952/ Prosentvise tillegg for midtmålt tommer 949/50-952/53 for Trøndelag og Helgeland 26. Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for midtmålt bar-. tretommer 938/39-948/49 for Østlandet og Sørlandet 27. Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for bartretommer levert vassdrag 949/50-952/ Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for bartretommer levert bilvei 949/50-952/ Basispriser på tommer i Hordaland 942/43-95/ Basispriser på tommer i Møre og Romsdal 940/4-95/52 3. Basispriser på tomxner i Saltdal, Troms og Finnmark 942/43-95/ Kubbpriser 939/40-952/ Maksimalpriser for ved 939/40-952/ Priser på vedtommer Vedpriser for Vestlandet og Nord-Norge 940/4-952/ Utgifter og kassemessig overskott i prosent av bruttoverdien for alt solgt trevirke for 5-året Driftsutgifter i kroner pr. m3 hogd virke 933/34-937/ Beregnede driftsutgifter i kroner pr. m3 for rundbarket cellulosetommer sønnafjells 933/34-952/ Beregnede driftsutgifter i kroner pr. in8 for ubarket toppmålstømmer sønnafjells 933/34-952/ TOmmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag 933/34-952/53 4. TOmmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstommer av gran og barket og ubarket toppmålstømmer for Østlandet og Sørlandet 933/34-952/ Skogkulturarbeider med statsbidrag utført i privatskogene Skogplanting ved skolebarn og ungdomslag Planting, såing og grøfting i offentlige skoger Skogkulturarbeider i alle skoger 935/ Arealer 46. Skogkulturarbeider i alle skoger 935/ Omkostninger 47. Gjennomsnittlige kulturutgifter for alle skoger 935/ Kroner pr. dekar 48. Myrareal under barskoggrensen og vannsyk skogmark i dekar 49. SkoggrOfting Skogkulturavgift 5. Investeringsavgifter i kr. pr. m3 tømmer 947/48-952/ Investeringsmidlene og hva de er brukt til 948/49-950/5 53. Skogsveier i privatskoger bygd med statstilskott 932/33-95/ Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk flott tommer FlOtingsutgifter i alt og i Ore pr. m3 virke, Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløtingen i Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløtingen i Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved flotingen i Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved flotingen i FlOtingen i alle hovedvassdrag FlOtingen i alle hovedvassdrag Fløtingen i alle hovedvassdrag FlOtingen i alle hovedvassdrag Skog- og lyngbrann i Norge Antall, areal, skader og slokkingskostnader 65. Skog- og lyngbranner delt etter brannirsaker og størrelsen av det brente areal 66. Skog- og lyngbranner fordelt mänedsvis etter bran-, nenes oppkomst 67. Skog- og lyngbrann i 949, fylkesvis 6 Side

9 7 Side 68. Skog- og lyngbrann i 950, fylkesvis Skog- og lyngbrann i 95, fylkesvis Skog- og lyngbrann i 949, månedsvis og etter det brente areal Skog- og lyngbrann i 950, månedsvis og etter det brente areal Skog- og lyngbrann i 95, månedsvis og etter det brente areal Skog- og lyngbrann i 95. Deltakere ved slokkingen, dagsverk medgått til slokkingen og brannenes varighet Grunnpriser pr. standard skurlast i fallende partier fra produsent på Østlandet og Sørlandet 939/40-95/ Grunnpriser pr. standard sagfallexide tørr skurlast av gran og furu fra produsent i Trøndelag og omliggende distrikter Grunnpriser pr. standard bjelker og boks fra produsent på Ostlandet og Sørlandet 939/40-95/ Grunnpriser pr. standard bjelker og boks fra produsent i Trøndelag og omliggende distrikter 939/40-95/ Grunnpriser i kr. pr. standard ved detaljsalg sønnafjells Utsalgspriser for trelast i Oslo Storvilt og bever felt i Storvilt og bever felt i Storvilt og bever felt i 95, Utbetalte rovviltpremier for Utbetalte rovviltpremier for Utbetalte rovviltpremier for Utbetalte rovviltpremier i årene Jakt- og fangsttider i Drangedal herred Antall rapporter, jegere og fangere Utbyttet av de enkelte dyrearter ved jakt og fangst i Drangedal herred Drangedal herred. Utbytte av høstjakten Drangedal herred. Utbytte av jakt og fangst vinteren Drangedal herred. Utbytte av høstjakten Drangedal herred. Utbytte av jakt og fangst vinteren Skogbrukets produksjonskonto Skogbrukets realkapitalkonto Skogbrukets produkter fordelt etter bruken Nettoproduktet i skogbruk, jordbruk, fiske, industri og annen virksomhet Totalregnskap for skogbruket i millioner nominelle kroner 204

10 Contents. Page Forest land area Cubic mass of standing timber 20 Annual cubic mass increase 27 Annual quantity of timber cut 34 Prices and measuring regulations for timber 42 Prices for log ends 53 Prices for fuelwood 54 Current expenditures 57 Forest conservation and improvements 66 Forest conservation tax 82 Forest investment tax 84 Pensioning of forestry workers 86 Forest roads 88 Floating of timber 948, 949, 950 and Forest and brush fires 39 Prices and selling regulations for cut and planed lumber 5 Hunting 6 Laws etc 6 Hunting big game 64 Rewards paid for killing animals of prey 68 Hunting results from Drangedal, and Total accounts for the forestry sector 92 A. Covering the periods and B. Covering the period Tables:. Forest land area in decares 2 2. Productive forest land by type of ownership 6 3. Farm woodland area 7 4. Number of farms by productive forest land area 8 5. Number of farms with woodland areas, by counties 9 6. Total cubic mass of standing timber. First appraisal 2 7. Total cubic mass of standing timber. Revised appraisal 2 8. Standing cubic mass of timber by breast height diameter First appraisal Standing cubic mass of timber by breast height diameter. Revised appraisal Cubic mass per decare of productive forest land 27. Annual increase. First appraisal Annual increase, Revised appraisal Annual increase by breast height diameter. First appraisal Annual increase by breast height diameter. Revised appraisal Annual increase per decare of productive forest land Quantity of timber cut for sale or for industrial production 936/37-95/ Quantity of timber cut for sale or for industrial production by counties 949/50 and 950/ Coniferous timber cut for sale by species 945/46-950/ Consumption of wood on farms 936/ Total timber cut 945/46-95/ Per cent additions for timber measured at the top in the eastern and southern regions 937/38-952/ Per cent additions for timber measured at the top in Trøndelag and Helgeland 939/40-952/ Basic prices for coniferous timber delivered to waterways 938/39-952/53 47

11 9 Page 24. Basic prices for coniferous timber delivered to automobile roads 943/44-952/ Per cent additions for timber measured at the middle, 949/50-952/53 in Trøndelag and Helgeland Average prices for coniferous timber measured at the middle, 938/39-948/49 in the eastern and southern regions Average prices for coniferous timber delivered to waterways 949/50-952/ Average prices for coniferous timber delivered to automobile roads 949/50-952/ Basic prices for timber in Hordaland 942/43-95/ Basic prices for timber in Møre and Romsdal 940/4-95/ Basic prices for timber in Saltdal, Troms and Finnmark 942/ 43-95/ Log end prices 939/40-952/ Maximum prices for fuelwood 939/40-952/ Prices for timber used for fuelwood Fuelwood prices in western and northern Norway, 940/4-952/ Expenditures and surplus in per cent of gross value of total sale of timber during the five year period Current expenditure in kroner per m3 of cut timber 933/34-937/ Estimated current expenditure in kroner per m3 for barked pulpwood in southern Norway 933/34-952/ Estimated current expenditure in kroner per m3 of unbarked timber measured at the top in southern Norway 933/34-952/ Timber prices, current expenditure, and value of standing timber of spruce measured at the middle and barked timber measured at the top in Trøndelag 933/34-952/ Timber prices, current expenditure, and value of standing timber for spruce measured at the middle and for barked and unbarked timber measured at the top in the eastern and southern regions 933/34-952/ Government subsidized forest conservation work in privately owned forests Forestry planting done by school children and youth organizations Planting, sowing and drainage construction in government owned forests Forest conservation work in both government and privately owned forests 935/ Areas Forest conservation work in both government and privately owned forests 935/ Expenditures Average expenditure for forest conservation work in government and privately owned forests 935/ Kroner per decare Moor land area below the coniferous line and swampy woodland in decare Construction of forest drainage Forest conservation tax Forest investment taxes in kroner per m3 timber 947/48-952/ The investment funds and their utilization 948/49-950/ Roads built in privately owned forests with the aid of government subsidy 932/33-95/ Average size per floated log of timber Total expenditure for floating timber and expenditure in ore per m.3 of timber floated Number of workers, their working time and wages paid etc. in floating timber Number of workers, their working time and wages paid etc. in floating timber Number of workers, their working time and wages paid etc. in floating timber

12 0 Page 59. Number of workers, their working time and wages paid etc. in floating timber Timber floated down the principal waterways Timber floated down the principal waterways Timber floated down the principal waterways Timber floated down the principal waterways Forest and brush fires in Norway Number, area, damage and cost of extinguishing fires Forest and brush fires by cause of fire and size of area burnt Forest and brush fires by month in which fires occurred Forest and brush fires in 949, by counties Forest and brush fires in 950, by counties Forest and brush fires in 95, by counties Forest and brush fires in 949, by month and by area burnt Forest and brush fires in 950, by month and by area burnt Forest and brush fires in 95, by month and by area burnt Forest and brush fires in 95. Participants in extinguishing fires, man days used in extinguishing fires and duration of fires Basic prices per standard for unsorted sawn timber from producer in the eastern and southern regions 939/40-95/ Basic prices per standard of unsorted dry sawn timber of spruce and pine from producers in Trøndelag and surrounding districts Basic prices per standard of square timber and of four quarters from producer in the eastern and southern regions 939/40-95/ Basic prices per standard of square timber and of four quarters from producer in Trøndelag and surrounding districts 939/40-95/ Basic retail prices in kroner per standard in the southern regions Selling price of timber in Oslo Big game and beavers killed in Big game and beavers killed in Big game and beavers killed 'in Rewards paid for killing animals of prey Rewards paid for killing animals of prey Rewards paid for killing animals of prey Rewards paid for killing animals of prey Hunting periods in Drangedal Number of reports and hunters Catch of various species of animals in Drangedal Yield of shooting, autumn Yield of shooting and trapping, winter Yield of shooting, autumn Yield of shooting and trapping, winter Production account of the forestry sector Real capital account of the forestry sector Forestry production by use Net product of forestry, agriculture, fishing, manufacturing and other industries Total accounts for the forestry industry in millions of current kroner 204

13 SKOGAREALENE. De første offisielle oppgaver over det produktive skogareal i Norge fikk en ved Jordbrukstellingen 907. Før den tid var det utført et overslag over skogarealet av forstmester Scheen i 884 og professor Amund Helland i 893. Ny offentlig arealoppgave over det produktive skogareal kom med Jordbrukstellingen 97, men først ved Skogbrukstellingen (trykt 927) fikk en den første oppgave over det totale skogareal, dvs. bade produktivt skogareal og uproduktivt landareal innen skogområdene. Etter Skogbruks. tellingen var arealene følgende: Produktivt skogareal: Barskog dekar Lauvskog » Sum produktivt areal dekar Uproduktivt skogareal » Total skogareal dekar Det produktive skogareal utgjør 24,2 % og det totale skogareal utgjør 35,4 % av landarealet. Fylkesvis fordeling av disse arealer er tatt inn i tabell. En ny oppgave over det produktive skogareal ble framlagt av Landsskogtakseringen i 933. Etter dens undersøkelser var det produktive skogareal i alt dekar. Herav var dekar barskog og dekar lauvskog. Landsskogtakseringens oppgaver over det produktive skogareal ligger altså ca.,7 % høyere enn skogbrukstellingens oppgaver. For tiden er en ny taksering av landets skoger i gang. Denne taksering, Revisjonstakseringen, er ferdig for 6 fylker. Mens bide Skogbrukstellingen. og Landsskogtakseringen kun skiller mellom barskog og lauvskog, har Revisjonstakseringen også en ytterligere oppdeling av det produktive skogareal på lbarblandingsskog» og «annen blandings-skog». Revisjonstakseringen omfatter ikke lauvskog over barskoggrensen. For takstonutdet Tynset, Tolga, Os og Kvikne i Hedmark er heller Ikke tatt med en del lauvskog utenfor barskogområdet som delvis ligger under barskoggrensen.

14 2 Tabell. Skogareal i dekar. Etter Skogbrukstellingen. Fylker Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal.... Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Produktivt skogareal Barskog Lauvskog I alt Uproduktivt skogareal Samlet skogareal , , , , , , , , , , , ,2, , , , , , , ,3 Fylker Granskog Furuskog Lauvskogl) Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-TrOndelag Det produktive skogareal etter Revisjonstakseringen.. Dekar Dekar ) Lauvskog over barskoggrensen ikke med. Dekar Barblandingsskog Dekar Annen ingsskog Dekar Produktivt skogareal i alt Dekar I den første Landsskogtaksering var skogarealet inndelt i 037, middels og lav bonitet. Boniteringen var imidlertid relativ, dvs, at bonitetsklassene i de ulike fylker ikke nøyaktig motsvarte hverandre. Ved Revisjonstakseringen er en fast bonitering i fem bonitetsklasser gj ennomført. Boniteringen bygger på normalproduksjonen pr. dekar ved 00 års omløpstid og normal aldersklassefordeling. Revisjonstakseringen bruger følgende boniteringstabell: Bonitet : Over 0,680 m.3 produksjon pr. dekar og år 2: 0,680-.0,440»»--» 3: 0,440-0,290» ---»» 4: 0,290-0,90»»» 5: 0,90-0,20»»»

15 3 Skogm,ark soin ikke kan produsere 0,20 in' pr. år og dekar ved 00 års omløpstid og normal aldersklassefordeling regnes ikke som produktiv skog. Dette er den første bonitetsvise oppdeling av skogarealene etter faste grenser som er gjennomført i vårt land. Skogarealets relative fordeling i bonitetsklasser etter Revisjonstakseringen. Fylker Bonitet Bonitet 2 Bonitet 3 Bonitet 4 Bonitet 5 Sum Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-Trøndelag 8,0 6,5,8 2,6 7,0, 2,7 9,2 7,8 9,9 24, 6,2 27,8 48,5 38,5 33,5 39,7 36, 25,3 7,2 2,9 3,9 34,3 7,6 4,5 2,5 2,2 7,0 35,2 2,4 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Ved Landsskogtakseringens revisjonstakster ble det gjennomført en fordeling av arealet etter hogstklasser. Oppgavene viser fordeling av det produktive skogareal etter skogbestandets ulike utviklingstrinn fra arealer under foryngelse til arealer med hogstmoden bestand. Skogarealets relative fordeling i hogstklasser etter Revisionstakseringen. ilogstklasse Fylker Iv I I II I iii: J Va I Vb c7r, % %% 34,3 5,6 Østfold,8 8,8 39,5 Akershus,7 2,0 9,6 27,7 49,0 Hedmark 3, 3,8 8,5 27,9 46,7 Oppland 3,4,5 6,8 24,5 7,7 56, Vestfold 5,3,8 2, 25,6 4,0 5,2 Nord-Trøndelag,8,4 0,6 24,9 5, 56,2 Normal fordeling. Newomomft...nre (etter Langsæter) 6,0 3,0 28,0 28,0 7.0 Sum 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Både ved Skogbrukstellingen og den første Landsskogtaksering var lauvskog over barskoggrensen tatt med, men ikke ved noen av undersøkelsene var det satt opp en skarp definert forklaring av hva som var «produktiv skogmark». Her i Norge med en meget lang og utsatt skoggrense bide mot høgfjellet og havet (Ishavet) vil dette selvsagt føre til at arealoppgavene ikke blir entydig bestemt. I den første Landsskogtaksering ble lauvskog over barskoggrensen skilt ut for seg, men for Vestlandet og Nord-Norge ble ikke all skogmark taksert. Oppgavene over lauvskogarealene over barskoggrensen er derfor ufullstendige i disse områder.

16 4 I de fullstendig takserte fylker har den første Landsskogtaksering oppgitt følgende arealer av lauvskog over barskoggrensen: Hedmark dekar lauvskog over barskoggrensen Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agderl) Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sum dekar lauvskog over barskoggrensen. Pa grunnlag av takstresultatene innen de enkelte områ,der på Vestlandet og i Nord-Norge har en beregnet arealene av lauvskog over barskoggrensen ved å bruke prosenten for disse arealer i de takserte områder også for den ikke takserte del av fylkene. I Hordaland har en beregnet oppgavene særskilt for Hardanger og Voss og Sunn- og Nordhordland. For de andre fylker på Vestlandet har en brukt gjennomsnittstall for hvert fylke. I Nordland har en beregnet lauvskog over barskoggrensen særskilt for Helgeland og Salten etter resultatene av takstområdene innen disse distrikter. For Lofoten og Vesterålen hvor det ikke var taksert noe skog, har en brukt forholdstallene for Salten. For Troms og Finnmark har en ingen opplysninger om lauvskog over barskoggrensen. Her har en derfor brukt gjennomsnittet for Nordland fylke ved beregningen av Troms, mens all lauvskog i Finnmark er regnet som lauvskog over barskoggrensen. For Vestlandet og Nord-Norge gir beregningene følgende resultater: Rogaland dekar lauvskog over barskoggrensen Hordaland » Sogn og Fjordane 4 000» MOre og Romsdal » Vestlandet dekar lauvskog over barskoggrensen. Nordland dekar lauvskog over barskoggrensen Troms »..._» Finnmark _»_»- Nord-Norge dekar lauvskog over barskoggrensen. For hele landet blir altså arealene av lauvskog over barskoggrensen. Østlandet, Sørlandet og Trøndelag dekar Vestlandet Nord-Norge Sum dekar. Da det samlede lauvskogareal i alt er dekar, vil lauvskog over barskoggrensen altså utgjøre mer enn, 55 prosent av dette og det svarer til vel 6,5 % av hele skogarealet. Sett ut fra produksjonsevne og belig- ) Øvre Sirdal og en del kystherreder ikke taksert.

17 5 genhet har lauvskog over barskoggrensen liten direkte betydning for levering til industrien eller forsyning av andre distrikter, men den har selvsagt stor betydning for dekning av det stedlige behov. Lauvskogareal i alt dekar Lauvskog over barskoggrensen » Lauvskog under barskoggrensen dekar. Det samlede produktive skogareal under barskoggrensen blir altså i alt: Barskog Lauvskog dekar > Sum dekar. En ma regne med at dette er maksimumstall som ved ny oppmaling og taksering av skogarealene vil bli redusert. Hvor stor reduksjonen av skogarealene vil bli, vet en selvsagt ikke noe om enda, men det er sikkert at den blir ganske betydelig. Den vesentligste årsak til reduksjon av skogarealene er kravet om en viss minsteproduksjon pr. arealenhet for at det kan kalles produktiv skog. Store arealer med glissen og forkrøblet trevegetasjon som tidligere var tatt med sont produktiv skog, vil bli skilt ut fordi tilveksten pr. arealenhet er for liten. En annen viktig årsak til en reduksjon i skogarealet er at en er strengere enn før med a skille ut småflekker av uproduktiv mark. I beretningene om Revisjonstakseringene i Hedmark og Nord-Trøndelag fylker har Landsskogtakseringen nevnt følgende om reduksjonen i skogarealene fra den første takseringen: at det nå, er anvendt boniteringstabell med bestemte minimumshøyder for trær av bestemt alder for at marken skal kunne føres som produktiv skogmark.» Videre skrives: «Hertil kommer at en etter hvert er blitt mer nøye med A, skille ut småflekker av myr og impediment innenfor den produktive skogmark.» Ved sammenlikning av arealoppgavene under barskoggrensen etter den første Landsskogtaksering og Revisjonstakseringen finner en nedgang for Østfold fylke pa dekar eller 2,3 %, for Oppland fylke på dekar eller 5, % og for Nord-Trøndelag fylke pa dekar eller 23,0 %. For Vestfold fylke derimot viser Revisjonstakseringen en øking i skogarealet på dekar eller 2,5 %. For Hedmark fylke kan en ikke si nøyaktig hvor stor nedgang det er fordi Revisjonstakseringen ikke omfatter alle skogarealer under barskoggrensen. En kan imidlertid si at barskogarealene alene er redusert med minst ctekar eller,8 %. For de 6 fylker som er revisjonstaksert kan en nevne at barskogarealet i alt viser en reduksjon på minst 3,3 mill. dekar. Antakelig er den større, men da Revisjonstakseringen har en annen gruppering av skogarealet enn den første Landsskogtaksering benyttet, kan man ikke fa endringene særskilt for bar- og lauvskog. Fordeling av det samlede produktive skogareal pa eiergrupper foreligger kun i Skogbrukstellingen. For hele riket viser denne oppgave følgende fordeling:

18 6 Co CO OD CO LCD v-4 0) CO (5) CO C75 C7) CC5 c:) Cv3 CO Cv) CX) qd4 Lc) CI C73 C75 LC) Co cv) CN CO tcd CD,4 C7) CD gel qd4 GN.444 CX) cc).-4 C.0 CD cc) C73.44 C)5 CC) C Li3,M C CO ce) CO L - LCD cvd Lc) cv5,-4 I d4 (..- CO qdhi co co LCD CX) CO CCC:) CPP CX) CO CO CI v-.4 (44 C:, Cv) r.4 CC) CD v-4 CO Cv) CO t- N CO v-4 CO VI CvD cl) LCD 0 04 Co ( t.- LC) v-4 LC) Cv) -4-4 CM...4,44 ce) LC) q44 q/4 b.0 ra, O c, 4,4 LcD co q.co co LC) cvd CO -4 CC) CM CC) LCD C7) Co Lf5 LC5 C73 r-4 CID CI C7) Cs -4 C3) C7) CO CI CC) C`.. gim CX) CO Cs. LCD TIN CY) C:, CO..4r-4 se' CO L l C:D 03 TN CO CI v-.4 v-4.4 CO LC3 LC) CI CI if) -4 C75 CI CD CD C:) CY) CC) CI C,) v-4-4 Cs Cs LC),- C ts CC) CC) t" CY) 05 C,) v-i Cs CD C:D CY) CC) CC) CO LCD t (Y) Cv Cg) 'Tr t..,tm co cr.j Co v-4 qtt, CD CO LCD Cl CO C:D sti CY) C:D Cl Cl LCD,M (C) CC) ts Cs. CD.-4 CO Cl CC) Cl CO CY) CY) C7) CO (Y) Cl,-4 et4-4 (7) co C= G7) CC) v-4 co in../44 quf C75 CO CX3 LC) C75 CC) "TIM LC) C C.. *44 CC) ce) CO gcti Cl CO (C) -.4 Cs C. 00 Cl sim C75 CO 0) CC) CO sdhi CD 4,4 v-4 r.4 C4) ts Cg) T4 C,') C5 Cl -4 r-4 Cl v-4 CO CY) CO CO cvd Lc) OD Cl sd, C:) Cl TIM C:) qdt4 cd Cl C7) Cs CD C:) C:) CD L7.- CO CO tcy) LC) C7) Nil CO CO V- Lc) CO Cl C75 CO C:).44 CO CD C75 LCD di CV v-4 CV LCD v-4 CO CO Cl -4 CC) Cl G') v- CO CO CO Cl -4 LC) CO LC) CO C. CO, Cs TI4 Cl C7) v-4 C:) q4 co -4-4 sch, CO,d4 CY) v-4 CY) CD CI NI4CI CI.d4 LC),CM Cl Lf) LCD LC) LC) CD ts L-- LC) C:) CO 0) C:) LC) CO CC) CO 0) 05 C. CO Cl Lf) LC) Cl C:) LC) CY),,JM CO CO Cl LC5 r-. Cg),d, Cl q44 CO CO 0) CO- CC) CO ',di q/4 LC) ClLcD I C.) CY) LC Cl CT),4 CC sd,..4 I C\ CT3 Cl wa g. o E V' O 00 CO LC) C:) C:D C7) LCD C:) CO CD CD Cl CO LC) Cl Cl CZ4 (7) CO (7) Lf5 C:) LCD C:) CO CY) C:) Ess LC) stm C:D CC) gcm CO LCD CY) v-4 LCD CO C75 CO C:) CO,4 C75 LC) CY) gd4 Cl),4 r-4 Cl Ci ) CO CO LC) LCD CC) C75-4 Cl CD C75 Cl Cl CY) CO Cl.0) Cs LCD CO Cs LC) Lt5 C:5 CD C. CO CO Cs. LC) C7) CO CO q44-4 CO CI) CO CO Cl Cl Cl CD Cl CO v-4 05 C75 CD CO LC) CO CO LeD c0 CO CO Cs '4 Cs Cl t%. C:) C-D C75 LC) CY) C75 CY) CO -4 Cl CC) CY) v-4 Cs -4CDrirl Cl v-4 c.) pi 'CS PI 74 PI I III I I 0 C) CO LC5 CY) Cl I 0,-0 Cl) Cl r-i mm, Lt) CO CI I I I c=,cs c. I.. LC) CO Cl CO Cs 05 LC) CO Ess ClC.`,I4Cl CD Cs- C75 C. C:) CO Cs CO LC5 05 CO s4,*4 Cl Cl Cl) C75 CO LC) LC) Cl CO.. C. LC) CO CO N ts v-4 CO LCD c7d Cl cd CO CO v-4 Cl r.-4 CO v-( ClLC) q/4t-4 v-4 CO L..- T 4 C:) C.. CO -4 gd4 Cl Cl Cl 'F.( Cl) q/m CO CO C:) CO C:) CD Cs CD CO CO.4 CO OD LC),-4 C:) ClC:) CO C:) -4 CO se' Cs LC5 LC) CD CO Cl CO -4 CO LC) v-4.4 (v) CO Cl) C:) CO CD Cl)Cl,d4 gd4, r..4 t Cl Lt) CO CO Cl) C7) CO,4 CO Cs CO v-4 Cl CO Cl "CM Cl v-4 MCC) CO CZ CO C:) scp CO Cl Vs CO c 5 q/4 CO CX) -4 CO a), om.... ct ro bo :... cg :. 774 '%U cu. : rcf..-a.. m a) Ow :$40A'00 MMr.'0 MTSTST/0,W 0SOO k Ok w W0 S. MfDA0WhOm0 W :4M0k754 a 44.4M-4 00;.4Fid ÔME,5 k AM4..,3)4. 4), i rali g cuell 4-4 0,,IT/T/00.4.,)Ti ww,...immtkkom mg0g24 0WWO 4) Q ;.= 0,<CDME-4.4>IMZZE-IÇT.4

19 Eiergrupper Produktivt skogareal Dekar. Prosent. Statsskoger ,8 Opplysningsvesenets Fonds ,95 Statsalmenninger ,02 Bygdealmenninger ,37 Kommuneskoger ,98 Stiftelser o.l ,20 Sameier ,92 Selskaper o.l ,43 Enkelt- } Innenbygdsboende ,77 personer Utenbygdsboende ,8 7 Sum ,00 Etter at denne oppgave var utarbeidd har det skjedd en del forskyv-. ninger, men det foreligger ikke materiale til å, fastslå dette nøyaktig. Fylkesvis fordeling av skogarealet etter eiergrupper finnes i tabell 2 side 6. Ved Jordbrukstellingen 939 ble det for første gang; innhentet oppgaver over gårdsskogarealene. Nye oppgaver over disse ble innhentet ved Jord-. brukstellingen 949. Foruten oppgaver over det skogareal som er tilknyttet jordbruket direkte får en her opplysning om tallet på bruk med og uten skog og tallet på bruk fordelt etter størrelsen av både jordbruks- og skogareal. Etter Jordbrukstellingen 949 var gärdsskogarealet i alt følgende: Barskog dekar Lauvskog » Gårdsskog i alt dekar Tabell 3. Gårdsskogarealet fylkesvis etter Jordbrukstellingen 949. Fylker Barskog Lauvskog Dekar Dekar Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket I Produktivt skogareal Dekar ' I % av produktivt skogareal 65,2 55,3 43,8 50,5 62,2 62,9 55,9 75,6 8,5 57,8 50,7 43,5 67,5 48, 42,0 40,4 33,8 0,5 48,

20 8 C75 CO CC) C,) CO CO GN Lf) CO,d4 m to,-4 CN,d4 t". 4 C, L.- v-4 C,) C:) Cg> C, C,) v-4 C:D (X) C:) Co, to v-4 co J4 Ce) CN CN CO C7) CO CN -4 C.),-4 C, CN C, C,) Cv) CC) C, CO 4 CO CO CY5 4, IC.- C:) LC) CI) LC) to CO CO CO CO C75 CD Tto m.44.0 CN to C75 C>.44 to CO CY) 4 C,) CO CO CO CO r.4 C75 CY) to.44 CD C, C, CO C, e-4 r-4-4 v-4 CO to C:) C LC) CX) CY) CD -4-4 CI) 4 LCD v-4 CD ctz - C, CO t- CO C:> C75 CO CID 475 CO Co Cg) Cl C, CI CO C, L-- CO CO CD.4 C75.-4 to CO CJ),d4 Co C, c C, to Cg) to C,) CO Lc 4 to 'CM C,) CO 4 N C.) L-- CO C75 <75 L-- CO CD CO L-. C, CO L C75 CD C,) to CO 05 CO to L--,d4 CO CC) CC) C, CD C, CO. -0) to to CO (3.) Tim LC) CY) C7).-. GN CY) C, i-4 CO 4 o-4 CO 4 CO to C:) CY)N -4-4,-4.-4 Cn CO.4 C, LC) C:) CO.44,-4 4 C:D CO C75 CD CO CO C:D C, 4 C' to C,/ Ce) -4 CO N t`. (,) CO.) CO C75 L.,-4 CC) CN C75 CO CN CO CO CO CY) C, CD C, r-4 Cl CO C75,-4 CN CY) v-4 4 co Lg),-4 r.7.. y-4 co CO Ce) C,).4.44 N To to CO CO to CY) to CO CY),-4 CO C75 CO to.4 CO CO Cl 4,-4 CD 4 CO to 4 CO M C, CD L.- r-4 i-4 v-4 Cy) CO CO C,) i-4 4 to L., CY) 4 C, CN CO CD CO to C75 C, Co C, CO CO C:) CO CO L-- CD C CN 4 CO CO.4 C75 N to CO L.. CY),d4 LC) L.- NCD CI) CO C, CD CN v-4 Ci C, r-4 a) t. $,.. CC 00.S4 A "... A A A A A A A A.4 al.) \ 4 C, C),:n CN to c:) c:) to to c:) mo,-4c LC) L-- CD CD C: CD CD Cs Lf) , IIIIIIIII P-. v-4 v r-4-4 P.: 7D '5 Ci L6 C:', C:5* Iris Cis Lfis C;.., c 5 C5:0 : 0. v-4 c q CO LC) L-. CD CZ CD - 4T gl 0 P-4 (:) -4 CNI CY), to CO L-- CO C75 c,e), F. 2;A, A A.A A A.4 A.A A A

21 9 Co CO L"... CO v-4 LC3 C 2 C:) UDC* Ce3 C.. C75-4 Ce5 v-4 CD CO LC5.44 qd4.4 C:D t". CO.4M LC3 CO.M ce3 CO gd CN CO Cs -4 CD 0.3 CO LC5.4:4 LC5 CC).44 CD (:).44 CS CO CO CO CO.4 4 CI CO CV -4 CI 0).:4 LC5 LC5 Co CO co CO CO LC) Lt5 I-4 CO v-4 v-4 v-4 v-4 r-4-4 v-4 v-4 v.4 t. (:) OD Ci,d4 0 C:) N 4 LC) Lf5,IM CC) C:5 v-4 t" Cl CO Cl Lf) Cl C:, Lf5 t`s LC5 Lf5 C:D.44 CO Lf3 C:) ';4C75 LC5 v-4 Cl v-4 CO CC) 0'5 cg) Cy) qdi4 Cl CC) Cl CO CD LC5 CO L CO CC) t.n LC) CC) LO t..n.44 CY) L"..n CO c:, CO e-4 T- - r. c) Lt c- C CO c Clgtt, CO Cl...C4 '44CY, CO CO '4 t. CO C75 TV Cl LC5 C:) C:).4 4 CO LC5 C:D Cl -4 r-4 C75 C75 C/5 CO CO CO C:) LC3 LC5 V q44 Lf) CD LC) LC) C:, CC) v-4 v-4 CO Lf) Lt) CC) r-4-4 CO LC5 Cy) -4 Cl sim CO r- Cl CO CO CO o-i CO tr3 CO.0 'i4 C75.-4 CO -4.4 v-4 C,:.n CO C:5 v-4 Cl v-4 Lt5 'Of v-4 CO C75 CO.44C:) %4) CC) CO C:D,d4 Cl Cl.44,-4 Ce) V", C,) C,3 C75 CO C.. Cl IN CO CO v-4.4 Cl CO CO CO CO.4M LO CO CO CO r...! Cl CO t Cl Cl Cl LC) LC) t gd4 v.4 '0 t", CO t It, Cl CO.4M 44M v-'4 CD' r-4 CX) Lf5 r-4 LCD CO 0 LC5 C4 CO CO I gidi v-4 LC) C:D CD Cl Lf) LC) Cf, C:) 4:) Ce5 aa T-I CO Nt4 LC) -4 L``,d4 t`n Cl LC 3 Cl t`n CI.4 v-4 C75 C:D v-4 Cl C:).4 CO CO LCD LC) LC) LC) L'.n CO Lt) LC) C:, v-4 0,.. C:D '. 4 LCD CO Cl Cl Cl C:D CO ) Cl 4-4 CO,-4 '4 Cl,-4 Cl CO Cl C:) v-4-4 Cl Cl -4 v-4 v r.4 v-4 Cl v-4 Cl LO C,) CO Cl LC5 CO C:) CO LC3 qd4 CD v-4 CD Cl CO C:5 Cl CD C25 CO CO C:) CO Ci5 N -4 v-4 v-4 CO L( 5 C:) C,) 4-4 (7) 4 C:D LC3 CO "CV LC) v-4 C75 CO.44 Cl -4 CO CO CO CO gdi v-4 v-4 C:)CO Cl Cl v-4 C,) '4 Cl Cl v-4 r-4 v-4 v-4 CO CO CO Cl CO 0'3 CO v-4 LO ed4 C;) (:) Lt5 CO CO LC5 C75 C75.4M Cl v-4 It Cl Lt5 Ce5 CO Cl,d4,-4 co t. Cl,n4 vn4 LCD C:) CO Cl v-4 LC5 CO i- C,3 it q44 C:) Cl Cl CO C:) Ce3 CO CO.4M `n,d4-4 C:) Cl -4-4 Cl Cl Cl Cl CO Cl Cl v...4 v-4 Cl Cl LC) C,D CO OCD 73.. : ccr0 't u2b..... k tv) cd cdo n s,..,,......,.., rt.o&i CD T:$. CD cu :$ rd Cð2,W rd ig I'd TS TS 0 to,) 0 'S. rcs &., 0 &4 PCS 0 PCS ;-4 bi) bi) cd 0 0 s), s. cd :5_4 cd g r -47.3,, a3.4.4 cti-c-34 & E7 Cd ul " 0 re., - 4 as A ",, P arl-,.,,,, I MT,..,_) 43) : al r4 rn,..., ra to bi - bj) 0 &', (DEi &,, rri T.-. rci ii-t 0 ei 0 U), W (.)0.,cbc)0,2,)000,..a.cstOC.);.4.:7, 0,<WOCCIE-44:4Wri/ACf)ZZE 4 rt4.

22 20 Tallet på gårdsskoger fordelt på grupper etter storrelsen av skogarealet var folgende etter Jordbrukstellingen 949: Inntil 25 dekar skog gårdsskoger 25, 00»» 45 63» 00, 250»» » 250, 500»» 5 478» 500,-000»» 8 685» 000,-5000»» 5 385» Over 5000»» 448» I alt gårdsskoger Dessuten var det bruk uten skog. Herav var det imidlertid bare bruk med mer enn 5 dekar jordbruksareal og altså, bruk med mindre jordbruksareal. Tabell 4 viser fordelingen av bruk etter Jordbrukstellingen 949 etter storrelsen av både jordbruks- og skogareal. Spredningen av tallet på brukene er stor, men oppgaven viser dog at bruk med lite jordbruksareal ogsit som regel har et lite skogareal og at et stort jordbruksareal svært ofte er tilknyttet et stort skogareal. Fylkesvis fordeling av bruk med gårdsskog etter storrelsen av det produktive skogareal er tatt inn i tabell 5, side 9. BESTANDSKUBIKKMASSEN. Hittil foreligger det bare én oppgave over den samlede kubikkmasse i våre skoger, nemlig Landsskogtakseringens oppgaver fra 933, som da ble framlagt i sammendrag for hele landet. Etter denne oppgave var den samlede kubikkmasse i alt 322,6 mill. ms som fordeler seg etter treslag på folgende måte: Gran ' m8 53,0 % Furu m' 27,9 % Sum bartreer m880,9 % Sum lauvtrær m' 9, % I alt m 800,0 % Ved takseringen er kubikkmassen beregnet ned til 0 cm i brysthøydediameter for bartrær og ned til 5 cm for lauvtrær. Pr. dekar produktiv barskogmark ble kubikkmassen beregnet til gjennomsnittlig 5,03 m8 som fordeler seg med 4,60 m' på bartrær og 0,43 m8 på lauvtrær. Kubikkmassen for lauvtrær består av 79,08 % bjørk, 6,09 % or, 7,9 % osp,,89 % rogn,,04 % selje, 2,67 % eik og,32 % andre treslag. Her er det imidlertid meget store variasjoner fra fylke til fylke og en må derfor henvise til Landsskogtakseringen: Taksering av Norges skoger, Sammendrag for hele landet, side 94 (933). Oppgaver over kubikkmassen fordelt fylkesvis er tatt inn i tabell 6. Oppgavene for de seks revisjonstakserte fylker er tatt inn i tabell 7.

23 2 Tabell 6. Den samlede bestandskubikkmasse. FOrste taksering. Omfatter bartrcer ned til O cm og lauvtrær ned til 5 cm i br. h. d. Etter Landsskogtakseringen. Fylker Gran Furu Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 000 ma ) Gjelder kubikkmassen over 5 cm barskoggrensen. 000 m Sum bartrær Lauvtrær Sum 000 ma ms m Kubiakmasse pr. dekar produktiv skogmarkl) m8 4,73 6,73 4,64 5,56 5,79 6,7 5,6 3,97 3,62 3,39 3,50 2,80 2,56 4,27 4,95 2,93,98 2, f f n n bide for bar, og lauvtrær og for skog under Tabell 7. Den samlede bestandskubikkmasse. Revisjonstaksering. Omfatter bartrær ned til 0 cm og lauvtrcer ned til 5 cm i br. h. d. Etter Landsskogtakseringen. Fylker Gran Furu Suni bartrær LauvtrEerl) Sum i alt2) Kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark / 000 ma ma m8 ma ma ma 6 Østfold , Akershus ,8 Hedmark ,5 Oppland , Vestfold ,5 Nord-Trøndelag , Sum ! 78865f 7 68i ) Lauvskog over barskoggrensen ikke med. - 2) Kubikkmasse ai ealer kommer i tillegg. pit, ikke takserte I de 6 fylker som er revisjonstaksert er det funnet en betydelig Øking bestandskubikkmassen siden første taksering. Ved Revisjonstakseringen er lauvskog over barskoggrensen ikke tatt med. (For takstområdet Tynset, Tolga, Os og Kvikne i Hedmark fylke er heller ikke tatt med en del lauvskog utenfor barskogområdet som delvis ligger under barskoggrensen). En sammenlikning av resultatene etter de to takster kan derfor kun utføres for bartrekubikkmassen. Takstene for de seks fylker framgår av oversikten øverst på s. 24.

24 22 Tabell 8. Bestandskubikkmassen fordelt Omfatter bartrær ned til 0 cm Etter Landsskog- Absolutte Nr Fylker Under 0 cm 0-25 cm Gran 25 cm og større Sum 60 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Roga'and 2 Hordaland 4 Sogn og Fjordane MOre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 20 Finnmark Sum I Relative Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,2 76,6I 3,2 00,0 8,6 68,7 22,7 00,0 2, 7, 6,8 00,0 9,0 7, 9,9 00,0 0,2 73,8 6,0 00,0 7,7 65,5 26,8 00,0 9,0 70,3 20,7 00,0 0, 73,9 6,0 00,0 0, 74,5 5,4 00,0 4,0 40,7 55,3 00,0 5,8 6,0 6,6 n n 6,4 6,8 60,9 32,8 32,2 32,5 00,0 00,0 00,0 Sum I 9, 68,9 I 22,0 00,0

25 23 etter brysthoydediameter i 000 ma. FOrste taksering. og lauvtrcer ned til 5 cm i br.h.d. takseringen. tall Under 0 cm 0-25 cm Furu 25 cm og større Sum Under 0 cm 0-25 cm Lauvtrær I 25 cm og større Sum4 Nr ' tall 8,2 74,3 7,5 00,0 8,5 55,8 25,7 00,0 0 7,0 69,4 23,6 00,0 22,9 56,7 20,4 00,0 02 7,4 65,4 27,2 00,0 28,7 6,5 9,8 00,0 04 4,9 60,0 35, 00,0 35,4 56,2 8,4 00,0 05 4,3 64,6 3, 00,0 27,5 58,0 4,5 00,0 06 4,5 56,0 39,5 00,0 7,8 52,7 29,5 00,0 07 5,0 59,2 35,8 00,0 25,0 58,0 7,0 00,0 08 7, 7, 2,8 00,0 23,2 58,4 8,4 00,0 09 6, ,5 00,0 25,7 63,7 0,6 00,0 0 7,7 60,7 3,6 00,0 32,9 60,4 6,7 00,0 4,6 48,8 46,6 00,0 27,4 6,9 0,7 00,0 2 4,0 40,4 55,6 00,0 24,6 64,0,4 00,0 4 4,6 46,0 49,4 00,0 35,5 58, 6,4 00,0 5 3,5 45, 5,4 00,0 33,5 63,2 3,3 00,0 6 4,3 58,4 37,3 00,0 22,7 68,9 8,4 00,0 7 4,9 56,7 38,4 00,0 24,7 66,7 8,6 00,0 8 2,2 4,6 56,2 00,0 3,0 64,0 5,0 00,0 9 2,9 49,8 47,3 00,0 47,7 5,6 0,7 00,0 20 5,8 6,3 32,9 00,0 27,8 6,5 0,7 00,0

26 24 Bestandskubikkmassen i 000 in3 for de seks revisjonstakserte fylker). Gjelder for alle markslag under barskoggrensen og med tillegg for ikke takserte arealer. Gran Furu Sum bartrær Første taksering Første taksering omregnet Revisjonstaksering Stigningspct. etter omregning 5,6 08,2 3,6 Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold og Nord-Trøndelag. For de seks revisjonstakserte fylker er det altså en stigning i kubikkmassen av bartrær på ca. 2,5 mill. m3 som svarer til omtrent 3,6 pct. Stigningen er noe sterkere for gran, ca. 5,6 pct., enn for furu hvor den er ca. 8,2 pct. Hvor store endringene er for lauvtriernes kubikkmasse kan en av grunner som er nevnt foran ikke fastslå. Ser en imidlertid på oppgavene fra de tre lavlandsfylker: Østfold, Akershus og Vestfold, har kubikkmassen for lauvtrærne gått opp fra M3 til m3 eller med ca. 9,8 pct. Under forutsetning av at en regner med uforandret kubikkmasse i de fylker som ikke er taksert på nytt og uforandret kubikkmasse for lauvskogen i de revisjonstakserte fylker som har lauvskog over barskoggrensen, vil en få følgende nye oppgaver over kubikkmassen i 000 m 3 : Gran Furu Sum bartrær Lauvtrær Sum i alt Fylker med gammel takst.. Fylker med revisjonstakst Sum I f Sammenliknet med den første oppgave viser denne oppstilling at kubikkmassen er steget med ca. 20,4 mill. m3. Derav faller 5,3 mill. m' på gran, 4,6 mill. m3 på furu og 0,5 mill. m3 på lauvtrær. Oppgaven viser videre at de seks revisjonstakserte fylker har ca. 7 % av kubikkmassen for gran, nesten 50 % av kubikkmassen for furu og ca. tredjeparten av kubikkmassen for lauvtrær. Oppgaven over kubikkmassen fordelt på dimensjonsklasser etter brysthøydediameter ved den første Landsskogtaksering, viser at furu har forholdsvis mer av kubikkmassen på de større dimensjoner enn gran og lauvtrær. Lauvtrær har en meget høyere prosent av kubikkmassen på de smä dimensjoner enn bartrærne, til tross for at lauvtrær under 5 cm i brysthøydediameter ikke er regnet med, mens trær under 5 cm i brysthøydediameter er tatt med for bartrær. Fylkesvise tall over fordelingen av kubikkmassen på dimensjonsklasser etter brysthøydediameter etter første Landsskogtaksering er tatt inn i tabell 8 og etter Revisjonstakseringen i tabell 9.

27 25 t-- Lr) CX, r-4 CY) fr LC) co c;.) a) LC) (7) CX) Cg) 75.4 : r-4.-4 N b.() 0 fr C4) CD CY) CD CX) co C7) CN C, C7) CI CY) C7) C, CYD Lf) C, Lf) Lr),d Cl LC) LC) tm C... C4) L". CO CO (7) LC) fr C,) C... C7) CCCD -4 CX) LCD C, C) r4 CI y-4 r- 0-3 y-4 œcolocco Cl C7) t-o d P cr) (7) c.c) (7) C,) cl) C, C, CX) CX) rci C.) r-t CY) 5 ci CY) (7) LC) LC) C:) (7) CX) C`.. CX) CN C,) CO LC) CN C,) C7) LC) ',. c,) CX) C'D CO Cl C c:) c:) c;.,6 c6c5c5c:;. cp C5 C:D CD CD CD C:D CD -4 r-4.- co v...4 CN LC) CO c:) r-4 r-4 Y-4 Cl r-i fr CO CO Cl CY) ciar-i CO CO CO CO LO) LC) Cl C... C r: Ili t'- Cl Cl Cl Clr-i C c;> (:, c:, c:, 6.. ecsee C c:, c:, c:, C CD.-4 Y-4 r-4 r-4 y-4 r CY) cl) CO Cl Cl - o -p CV el) o LE) Cl c) CI) Lf) r-4 CD (7) C4) CD C7) Lf) CC) (7) CX) C7) CC) CX) CO,.4 C,D.4-4 LC) (7) CD LC) CX) (7) CO M CN C7) C,) CX) co CN LC) LCD N c,),t4 y-4 Cn -4 Lit CD CD CO_ CO C,) 0) CO co _ "4 cl 4, :n c6..4 c6 CD NV.Cl) C'D r-4 L": CID Ci NC.. CO Li) fr. Lc) 44., C, D CO (7) co C:D LC) CO CO CN Cl Cie) Cl CO C, CO Cl LC) C7D C,) CO r: c CO CO Cl LO) CD Li) co Lf) fr C7) COCl co co CD r-4 co r-4 TM CY) Cl CO LC) 0) CO -4 LC) co gd, CO t-- c,"j CI) ClC, CO.-4 Tr CO C7D Cy) CC) Cl C7) Cl,d, LCD (7) OD CY) Cl C... CD LO) co (7) CO Cv) CC) CY: 4 Ce) T-4 Cl CO qt. (7) cl) v-q CO fr CID C, D Ce) CO C7) CO CO CD C:) CD C:) C:) CD CD C:D CD CD CD CD C:D CD CD C:D C:D CD y-4 r-4 r-4 r-4 r-4 C7).-4 4:7) CO CD CD OCI COCcO COs cyz c.n C7) Ln C.') CC CID CO CO CO LCD LC) v--i Cl Cl CO CO CO TV t- if) if) CD fr OD CO CO C:D (7) LC) 4 C:) C,D LO) v-4 LO) Cl -4 CO v--i -4 Cl Cl CO CO C co Cl CO,ti CO co cc c; E- Q.) E E

28 26 Kubikkmassen fordelt dimensjonsvis etter brysthoydediameter. FOrste taksering. Absolutte tall Relative tall Treslag Under 0 cm cm cm og større Sum Under 0 cm 0-25 cm 25 cm og større Sum 000 m3 000 m3 000 m000 m' Gran Furu Lauvtrær') , 5,8 27,8 68,9 6,3 6,5 22,0 32,9 0,7 CIo 00,0 00,0 00,0 Sum I ,7 ( 65,4 I 22,9 I 00,0 ) Lauvtrær under 5 cm brysthøydediam eter ikke med. En sammenlikning av resultatene for kubikkmassen i de revisjonstakserte fylker viser følgende forskyvninger fra første til annen takst: For bartrærne er det en merkbar Øking av kubikkmassen i de større dimensjonsklasser. For trær med over 25 cm i brysthøydediameter har således kubikkmassen for gran gått opp fra 2,9 % til 25,3 % og for furu fra 28, til 30,8 %. Kubikkmassen i de midlere dimensjoner fra 0-25 cm har på samme tid gått ned fra 68,8 til 66,0 % for gran og fra 65,2 til 63,5 % for furu. På dimensjoner under 0 cm i brysthøyde er det også en betydelig nedgang for furu, nemlig fra 6,7 til 5,7 %, og for gran en nedgang fra 9,3 til 8,7 %. Kubikkmassen i de seks revisjonstakserte fylker fordelt etter brysthoydediameter. Relative tall. Første taksering Revisjonstaksering Treslag Under 0 cm 0-25 cm 25 cm og større Sum Under 0 cm 0-25 cm 25 cm og større bum Gran Furu Lauvtreerl) 9,3 6,7 26,0 68,8 65,2 60,9 2,9 28, 3, 00,0 00,0 00,0 8,7 5,7 2,7 66,0 63,5 64, 25,3 30,8 4,2 00,0 00,0 00,0 ) Revisjonstakseringen omfatter ikke lauvskog over barskoggrensen. Tallene for lauvtrær etter de to takseringer kan ikke sammenliknes direkte, da revisjonstakstene ikke omfatter lauvskog over barskoggrensen. Endringene i de relative tall for lauvtrekubikkmassen i de revisjonstakserte fylker hvor det er meget lauvskog over barskoggrensen skyldes vesentlig dette forhold. Ser en på oppgavene over fordelingen av kubikkmassen i tabell 8, framgår det at lavlandsfylkene har mer av lauvtrekubikkmassen i de større dimensjonsklasser enn de andre fylker. Derav kan en slutte at endringen vil bli tilsvarende når lauvskog over barskoggrensen ikke tas med. For de tre lavlandsfylkene Østfold, Akershus og Vestfold kan en imidlertid gjøre en riktig sammenlikning av resultatene fra de to takster også for lauvtrærnes kubikkmasser. Tallene for disse tre fylker er følgende:

29 27 Diameter i br. h. Første taksering Kubikkmasse 000 ma Revisjonstaksering Kubikkmasse 000 m' Under 0 cm 0-25 cm 25 cm og større ,9 55,0 25, ,9 60,8 20,3 Sum , ,0 Som nevnt tidligere er det stigning i lauvtrærnes kubikkmasse med ca. 9,8 %, men oppgaven viser at det er betydelig nedgang for de store dimensjoner. Relativt sett er det nedgang også for dimensjoner under 0 cm i brysthøydediameter, mens diameterklassene 0-5 og 20 cm har steget sterkt både absolutt og relativt. Den gjennomsnittlige kubikkmasse pr dekar produktiv skogmark for de enkelte bonitetsklasser er etter Revisjonstakseringen gjengitt i tabell 0 og til sammenlikning har en også satt inn den gjennomsnittlige kubikkmasse etter den første taksering. Tabell 0. Kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark. Etter Revisjonstakseringen. Alle boniteter Fylker Bonitet Bonitet 2 Bonitet 3 Bonitet 4 Bonitet 5 Revisi onstaksering FOrste taksering Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-Trøndelag,3,7 3,0 4,0 2,2 0,8 m3 9,3 0,6 0,7,5 0,2,0 ll 7,5 7,7 6,9 8,3 7,8 8,0 5,8 4,9 4,2 5,6 5,0 5, m3 3,9 3,4 2,3 3,6 3,9 3,0 ma 7, 7,8 5,5 7, 8,5 6, m3 4,7 6,8 4,7 5,8 6,2 5, ARLIG TILVEKSTMASSE. Landsskogtakseringens oppgave over den samlede tilvekst, framlagt i 933, viser at denne i alt var på, 0,4 mill. ms som fordeler seg etter treslag på følgende mate: Gran m355,8 % Furu m324,3 % Sum bartrær m380, % Sum lauvtrær ms 9,9 % I alt ma 00,0 % Ved takseringen be den årlige tilvekst beregnet ned til 0 cm i brysthøydediameter for bartrær og ned til 5 cm for lauvtrær. Pr. dekar prod.uktiv barskogmark ble den årlige tilvekst beregnet til gjennomsnittlig 0,63 m3 som fordeler seg med 0,475 m 3 på, bartrær og 0,055 m.3 på lauvtrær. Fylkesvise tall fra den første taksering er tatt inn i tabell og for revisjonstak-- serte fylker i tabell 2.

30 ) Gjelder kubikkmassen over 5 cm både for bar- og lauvtrær og for skog under barskoggrensen. Sum Lauvtrær Sum Fylker Gran Furu bartrær 28 Tabell. Årlig tilvekst. FOrste taksering. Omfatter bartrær ned til 0 cm og lauvtrcer ned til 5 cm i br.h.d. Etter Landsskogtakserin gen. Årlig tilvekst pr. dekar produktiv skogmark% re Bar- I Lauv- I Sum trær trær M 3M3 in3 in3 Østfold ,62 0,022 0,84 Akershus ,242 0,020 0,262 Hedmark ,37 0,03 0,50 Oppland ,65 0,02 0,77 Buskerud ,67 0,02 0,88 Vestfold ,209 0,052 0,26 Telemark ,56 0,029 0,85 Aust-Agder ,30 0,034 0,64 Vest-Agder ,083 0,055 0,38 Rogaland ,074 0,047 0,2 Hordaland ,063 0,042 0,05 Sogn og Fjordane ,042 0,050 0,092 Møre og Romsdal ,044 0,040 0,084 SOr-Trøndelag ,087 0,06 0,03 Nord-Trøndelag , 0,020 0,3 Nordland ,033 0,039 0,072 Troms Finnmark Sum ,04 0,044 0,48 Tabell 2. Årlig tilvekst. Revisjonstaksering. Omfatter bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i br.h.d. Etter Landsskogtakseringen. Fylker Gran Furu Sum bartrær Lauvtrver ) Tilvekst Sum pr. dekar i alt2) produktiv skogmark 000 MS 000 n3 Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Nord-Trøndelag ms n m' m , , , , , ,88 Sum i I I ) FormhOydetilvekst medregnet. Lauvskog over barskoggrensen ikke med. 2) Tilvekstmasse pit ikke takserte arealer kommer i tillegg. I de seks fylker som er revisjonstaksert er det funnet en betydelig stigning i den årlige tilvekst siden den første taksering. På grunn av forhold som er nevnt tidligere under omtalen av arealene og kubikkmassene, kan en bare få sammenlikning for bartretilveksten. Takstene for de seks fylker viser følgende resultater:

31 29 Årlig tilvekst i 000 m3 for de seks revisjonstakserte fylker. Gjelder for alle markslag under barskoggrensen og med tillegg for ikke takserte arealer. Gran Furu Sum bartrær Første taksering Første taksering omregnet Revisjonstaksering Stigning i % etter omregning 25,9 04, 20,8 For de seks revisjonstakserte fylker er det alts& en stigning i bartretilveksten på ne som svarer til omtrent 28 % når resultatene fra den første taksering ikke er omregnet etter samme beregningsmåte m. v. som ved Revisjonstakseringen. Etter omregning er økingen henholdsvis m3 og 20,8 %. Stikningen er sterkere for gran enn for furu. Henholdsvis 25,9 og 4, % etter omregning. På, grunn av at lauvskog over barskoggrensen ikke er med i Revisjonstakseringen, kan en ikke fastslå, endringene i lauvskogtilveksten for de fylker som har dette. I de tre lavlandsfylkene Østfold, Akershus og Vestfold har lauvskogtilveksten vist følgende stigning: Østfold fra m3til m3 Akershus» »» » Vestfold» »» » Sum fra m' til m3 I disse tre fylker er stigningen i lauvskogtilveksten atskillig sterkere enn stigningen i tilvekst for furu, men den er betydelig mindre enn stigningen for gran. En antar derfor at det er fullt forsvarlig å regne med samme relative tilvekststigning for lauvtrær som for furu i de andre revisionstakserte fylker, nemlig Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Under denne forutsetning får en følgende nye oppgaver over tilveksten i 000 m': Gran Sum Lauv- Sum Furu. bartrær trær i alt Fylker med gammel takst Fylker med revisjonstakst Sum Sammenliknet med Landsskogtakseringens første tilvekstoppgave viser denne oppstilling at tilveksten er steget med ca.,7 mill. in' årlig fra 0,4 til 2, mill. m3. Stigningen fordeler seg med,35 mill. m3 på gra; 0,2 mill. M.3 på furu og 0,4 mill. m3 på lauvtrær. Oversikten viser videre at de revisjonstakserte fylker omfatter ca. 75 -% av tilveksten på gran, ca. halvparten av tilveksten på furu og ca. 40 % av tilveksten på lauvtrær. Oppgave over den årlige tilvekst fordelt p& dimensjonsklasser etter brysthøydediameter viser at det for furu faller relativt mer av tilveksten på de store dimensjoner enn for gran og lauvtrær. Lauvtrærne har en betydelig større del av sin tilvekst på, dimensjoner under 0 cm enn bartrærne, til tross for at det for lauvtrær ikke er regnet med trær under 5 cm, mens dette er regnet med for bartrærne. Fylkesvise oppgaver over tilveksten fordelt dimensjonsvis etter brysthøydediameter ved den første taksering er tatt inn i tabell 3 og samme fordeling for de revisjonstakserte fylker tabell 4.

32 30 Tabell 3. Årlig tilvekst fordelt etter Omfatter bartroer ned til 0 Cm Etter Landsskog- Absolutte Nr. Fylker Under 0 cm 0-25 cm Gran 25 cm og større Sum Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark nnnnn Sum I Relative 0Østfold 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland 2 Hordaland 4 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms 20 Finnmark 2,,2 5, 2,7 2,2 0,2,7,7 20,0 20,0 0,4 9,5, n n 76, 7,6 72, 7,7 74,7 69,0 72,4 74,8 80,0 40,0 66,4 66,8 65,4 n,8 7,2 2,8 5,6 3, 20,8 5,9 3,5 40,0 23,2 23,7 23,5 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Sum 2,3 7,5 6,2 00,0

33 3 brysthoydediam,eter i 000 m3. FOrste taksering. og lauvtrær ned til 5 cm i br.h.d. takseringen. tall Under 0 cm 0-25 cm Furu, 25 cm og større Sum Under 0 cm 0-25 cm Lauvtrær 25 cm og store Sum Nr ' ' ' ' tall 2,2 74,8 3,0 00,0 33,9 53,2 2,9 00,0 0 2,3 72,5 5,2 00,0 3,8 58,8 9,4 00,0 02 2,9 70,8 6,3 00,0 42,2 53,2 4,6 00,0 04 8,6 66,9 24,5 00,0 47,9 47,9 4,2 00,0 05 7,7 69,6 22,7 00,0 4,3 52,9 5,8 00,0 06 6,7 66,7 26,6 00,0 3,, 55,4 3,5 00,0 07 8,6 66,0 25,4 00,0 38,3 53, 8,6 00,0 08, '73,8 5, 00,0 37,8 54, 8, 00,0 09 0,6 72,4 7,0 00,0 37,9 57,3 4,8 00,0 0 3,9 66,7 9,4 00,0 44,4 5,9 3,7 00,0 7;6 60,8 3,6 00,0 40,0 55,4 4,6 00,0 2 9,0 53,8 37,2 00,0 38,2 55,9 5,9 00,0 4 9,0 56,2 34,8 00,0 48,9 47,8 3,3 00,0 5 7,2 57,7 35, 00,0 46,7 52,2, 00,0 6 9,4 67,2 23,4 00,0 33,3 62,8 3,9 00,0 7 0,5 57,9 3,6 00,0 38,2 58,3 3,5 00,0 8 7,7 6,5 30,8 00,0 38,2 58,3 3,5 00,0 9 6,3 62,5 3,2 00,0 38,2 58,3 3,5 00,0 20 0,3 68,3 2,4 00,0 39,3 55, 5,6 00,0

34 E t. Q 4,2 la 0 o ti 0 c) COt Vt WO t CAWOCILO i-li-4 vi L WI.4t Int. LO t`. CO CO CO CO 40 LC) CA LO LC) CZ Co Cs LO Cl CO LO Csl t`. Cs] Cl V CO Cl R momooe c) CD CD v-4 v-4 v...4 v...4 v-4 ri v-4,..zclacqqo g t -mm40,6 LC) LO LO LC) CO CC) 0 Cini,"., C, C" 43). MCs04,ÇVM CO CY) V CO Cs CS] CO 0 ca Eti WMO,VCsIM WMCZLOVN r-triwcs NOLOWWM C4CNIMW.-4Cs t.. CO CO.44 O CO S00000 S r4 ri nt".a CCV:VX 0 0 CZ n4 C,,4 r4 Cep 4.44 C,J Cl COOVCSCIV Cs0C..LOCsIV CO v-4 C;) MWW0).44.M.. t`t".t..comloco ti c.) CO CO C:, CO CS CC) v-4 v-4 CZ v-4 Le) qd4 cor-mmcoc. csaaci CO O,4 LOCZ-.44Cs0) MCsLOCZCZCZ Tr CO C.. r- CO t." O O LO RRRRRR O c:) c:) c:) 0 C:D 0 CZ) C) O O CD v-4 v-4 ri O O O 040WOCD I.C5V.Mt"..0M..4 CN CS CO CO O -4 ClCO CO CO i-4 Cl CO Cl U.) ba rl Ch V CO.44 LO 0 CO CO CO CO CO LC) Cst CS Cl CO CO MVMWCZCs 00=LOCZ4 r-t-cocoinco CO CS -4 CO CS L".. CO 0 0 CO Cs CO CO ovqw.0.30,t 4 ar2.4cee v-4 ri v-4 I-4 v-4 v-4 :.. ;z rc,.,s bn E O ;.4 wrcik T$40g74E- Ômact3 4:4'.4.DCUTig4m$.4 r,), W0>Z E r/2

35 33 Årlig tilvekstmasse fordelt dimensjonsvis etter brysthoydediameter. FOrste taksering. Treslag Absolutte tall Relative tall Under cm Under cm 0 cm cm stoa Sum 0 cm cm g re større % % % % M3 M3 M3 M3 Gran ,2 7,5 6,3 00,0 Furu ,3 68,3 2,4 00,0 Lauvtrær ,3 55, 5,6 00,0 Sum ,2 67,4 5,4 00,0 Sum For de revisjonstakserte fylker finner en følgende endringer i fordelingen av tilveksten på dimensjonsklasser fra første til annen takst. Revisjonstakseringene viser at en større del av bartretilveksten faller på dimensjonene fra 25 cm i brysthøyde og oppover enn ved den første taksering. Endringene er størst for furu idet relativtallene for disse dimensjoner har gått opp fra 7,7 % til 22,2 %. For gran var stigningen for samme klasse fra 6,3 % til 9,8 %. For dimensjonene mellom 0 og 25 cm brysthøydediameter synker relativtallene sterkt både for gran og furu, mens det for størrelser under 0 cm er stignink for gran og nedgang for furu. Årlig tilvekst i de seks revisjonstakserte fylker fordelt etter brysthoydediameter Relative tall. Treslag Første taksering Sum Revisjonstaksering Under cm Under cm 0 cm cm og 0 cm cm og Sgra større større Gran 2,5 7,2 6,3 00,0 3, 67, 9,8 00,0 Furu,,8 70,5 7,7 00,0 0,6 67,2 22,2 00,0 Lauvtrær) 38,2 55,3 6,5 00,0 34,2 58, 7,7 00,0 ) Revisjonstakseringen omfatter ikke lauvskog over barskoggrensen. For de fylker hvor det er meget lauvskog over barskoggrensen kan oppgavene for lauvtrær etter de to takseringer ikke sammenliknes direkte, da revisjonstakstene ikke omfatter lauvskog over barskoggrensen. Endringene i de relative tall for lauvtretilveksten i de revisjonstakserte fylker hvor det er meget lauvskog over barskoggrensen skyldes vesentlig dette forhold. Oppgavene i tabell 3 over fordelingen av tilveksten etter dimensjonene viser nemlig at lavlandsfylkene har mer av lauvtretilveksten på de stprre dimensjoner enn de andre fylker. Derav kan en slutte at endringen vil bli tilsvarende når lauvskog over barskoggrensen ikke tas med. For de tre lavlandsfylker Østfold, Akershus og Vestfold kan en sammenlikne tilvekstoppgavene for lauvtrær direkte etter de to takseringer. En får da følgende. tall for sammenlikning:

36 34 Lauvtretilveksten i Østfold, Akershus og Vestfold. Første takst Revisjonstakst Diameter i brysthoyde Tilvekst i Tilvekst i 000 ma 000 m3 Under 0 cm 7 32, 8 29, cm 24 56, ,0 25 cm og større 26,7 30, Sum 22 00,0 I 27 00,0 Mens det for bartrærne var en tydelig forskyvning over mot relativt mer av tilveksten på de store dimensjoner nå enn tidligere, viser oppgavene foran at det for lauvtrærne er en tydelig forskyvning over mot de midlere dimensjoner, mens det er nedgang i relativtallene både for de minste og de største dimensjoner. Den gjennomsnittlige tilvekst pr. dekar produktiv barskogmark var etter den første taksering gjennomsnittlig beregnet til 0,63 m' pr. dekar. Etter revisjonstakseringene har en i følgende tabell gjengitt de gjennomsnittlige tilveksttall for de enkelte bonitetsklasser for hvert fylke. Til sammenlikning er gjennomsnittlig tilvekst etter første taksering tatt med. Tabell 5. Årlig tilvekst pr. dekar produktiv skogmark. Etter revisjonstakseringen Fylker Alle boniteter Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Revisi s" takser- FOste- i taksering ing n3 rn3 ma ma ms Østfold 0,68 0,46 0,295 0,8 0,2 0,296. 0,84 Akershus 0,659 0,503 0,292 0,4 0,084 0,36 0,263 Hedmark 0,72 0,508 0,26 0,3 0,055 0,208 0,53 Oppland 0,74 0,5 0,309 0,69 0,09 0,255 0,85 Vestfold 0,666 0,475 0,32 0,68 0,6 0,380 0,265 Nord-Trøndelag.. 0,549 0,440 0,262 0,33 0,064 0,88 0,33 ÅRLIG HOGSTKVANTUM. Det trevirke som kan tas ut av skogen hvert Ar utgjør den viktigste del av grunnlaget for skogbrukets økonomi. Foruten å dekke det innenlandske behov, gir det hos oss også et betydelig kvantum til utførsel. Arbeidet med trevirket griper sterkt inn i landets ervervsliv, først ved den direkte beskjeftigelse med hogst, kjøring og fløting, senere med foredling og omsetning innenlands og omsetning utenlands. Den første undersøkelse over avvirkingen bygd på, en alminnelig opptelling for hele landet, foregikk ved Skogbrukstellingen og omfattet avvirkingen i årene omkring 920. En fikk særskilte oppgaver for avvirking til salg og til eget forbruk, delt på bar- og lauvtrevirke. Før Skogbrukstellingen forelå det en rekke beregninger over avvirkingen i landet, vesentlig bygd på skjønnsmessige ansettelser. En nærmere omtale av disse beregninger er tatt inn i «Skogbrukstelling for Norge» side 5 o. fl.

37 35 og i «Forbruket av trevirke på gårdene 936/37» side 7 o. fl. Det vises derfor til omtalen på disse steder. Ved gjennomføringen av skogvernloven av 932 fikk en grunnlag for årlige oppgaver over avvirking til salg eller industriell produksjon. Oppgavene som foreligger siden 936/37 gis av skogrådene. Videre ble det for 936/37 utført en særskilt undersøkelse over forbruket av trevirke på gårdene. Dette forbruk som var spesifisert for virke fra egen skog og innkjøpt virke, er senere omregnet for hele landet på grunnlag av antall bruk etter Jordbrukstellingen 939. Avvirkingsoppgavene etter Skogbrukstellingen ble beregnet som gjennomsnitt av en treårsperiode med korreksjon for tommer til salg så det svarte til gjennomsnittlig avvirking for årene omkring 920. Skogbrukstellingen har følgende avvirkingsoppgaver. Bartrevirke Lauvtrevirke Sum Avvirking til salg: Gagnvirke Brensel 000 m ms m Avvirking til eget forbruk: Súm Gagnvirke Brensel Gjerdefang I Sum 257 I Sum avvirking Oppgaven viser at gagnvirke til salg av bartrær utgjør nesten to tredjeparter av den samlede avvirking og det utgjør ca. 86 % av salgsvirket. For større områder kan en vanligvis regne med at avvirking til eget forbruk veksler svært lite fra år til annet. Det er vekslingene i avvirking av gagnvirke (salg av bartretommer) som blir utslagsgivende for vekslingene i den samlede avvirking. Disse vekslinger kan være meget store. I de siste 30 år har det således vent svingninger i bartretommer til salg mellom maksimum ca. 8,2 og minimum ca. 2,5 mill. m3 om året. Dette framgår av følgende grafiske framstilling over bartretomm.er til salg. I etterkrigsarene har avvirkingen av bartretommer steget fram til 948/ 49 da den gikk opp til m 3. De to neste år gikk avvirkingen ned til ca. 6,5 mill. m3, men steg i 95/52 igjen opp til ca. 9,4 mill. m3. Dette er den største tømmeravvirking som noen gang er registrert her i landet. Før siste verdenskrig var den største tømmeravvirking beregnet til nf i 920/2. Avvirkingen av ved til salg var på det høyeste under krigsårene 940 til 945 med toppen i 942/43 med m 3. Siden har det vært jamn og sterk nedgang både for bar- og lauvved til 949/50 da ved avvirket til salg var m3. Senere har mengden av ved til salg igjen Okt og var i 950/ m3 og i 95/ m3. Oppgaver over avvirking til salg eller industriell produksjon i hele riket

38 36 Min. ms 8 AVV I RKET BARTRETOMMER TIL SALG /4 9. Mill 8mi n n n n n 92%2,6 9% for årene 936/37 til 95/52 er tatt inn i tabell 6. I tabell 7 har en fylkesvise oppgaver over avvirkingen for årene 949/50 og 950/5. Oppgavene over bartretømmer til salg eller industriell produksjon er også delt på virkesgrupper, dvs. det formal virket skal nyttes til. TOmmeret var fra først av spesifisert 04 skurtømmer, sliperi- og cellulosetømmer, kubb, sulfatvirke og spesialtømmer. Fra 947/48 ble dette endret. Gruppene kubb og sulfatvirke ble sløyfet, så alt virke til tremasse- og celluloseindustrien ble samlet under sliperi- og cellulosetømmer. Samtidig fikk man en ny gruppe som kaltes: «diverse tømmer». Etter instruks skal «diverse tømmer» omfatte virke til småindustri, wallboardfabrikker, minetømmer og props, rundlast og bygningstømmer. Svilletømm* er skal gå under spesialtømmer og skurslip føres under skurtømmer. Det foreligger ikke opplysninger om hvordan «diverse tømmer» ble fordelt før 947/48. En antar at det var fordelt på alle de andre virkesgrupper. Således gikk sikkert virke til wallboard inn i en av gruppene for sliperi- og cellulosetømmer. Videre antas det at bygningstømmer og en vesentlig del av svilletømmeret ble ført som skurtømmer. Fordelingen av bartretømmeret på virkesgrupper siden 945/46 er tatt inn i tabell 8 både i absolutte og relative tall.

39 5 o CD N.ka, o r: - 4,t dw pa-t 37 WM.-ICNI InV,..-iWri NCNIMN GN,--40=.44 r4incolo MWC0...q= t..covw CONCOWV N=MW C5CIVJtON MMMM C==r4= -4,d4..,t, LeD c- 00 Co t L.-- CA Nti CI V VD Cl CO,--4 C75 mco.m ocqocon r-ocqo comov- ocovo t-cool04 InWCONLO MCNIV,4, (MCNINtli.MM LONN=W OMOVNI C)=V=r4 Nti cn cn cq cl LCD N c.0 C3 M co c.locl v Lom-a-m Loot-coo MM CNM r-im C MCNI CqV cez.. C) to o.m com coc t-coot- ocqi-ionti mcowo 5 cot-cdmoo t-t-c----i ri vt-comm,-, rn CqCCNICNICq cqcom-.-4 mcloocqco.44-imm.t. r-,-- mm com in=.rr-ir-im I, LONriMN 000CD WVii"JMM vvvilra V 8 a) cd k clowoocon.4 44 WMNW= WLOONi4N mmmcnit- V N NLO cnm lk Pq, CONCI)V ralo=nt.. WC N,MV MMMeD NMOL-M.-..--ic..-4,-.4 VC,CgMLO CNINCON0 v-4c..wlnm,-. inco "-IN mv 5 0 co mtni-qlo mcgcmo--- olomto Lovvoto vt-wv wooco Lo cot-min LoLovmcq mmr-cov molomn.,-4.4,-.4m ve.ococom vud mo IL LC com k a) 0 0 v. Ël ;-, 0 ea Atị r, COCOWL0 tr)lnvwl0 MMMM MVVLOCq Cqt0MWW MVMVM =VD V= CC; r-i i.4 k 0 ca L. P44-' 0')NMCD NCO-J4N N t-4 LC m cqmcmvm mr-cov v, commr-lo CONMLO LOVMMCN a-4n wlncqlo m vovr-im VWCOWW VD= co cl Ttiv COCA k.ce 42 4.,.. al t- Co-4c.0.44L0 mmmv v, vv.44.4,4, conoom cp.c.imv m mm vvvv.4 mmmcm mcbmcbm -4, i-4-4 '' tor-oomo vvvintil0,,, LowNwm vvvvv mm=== -N ,..c. LoLo cd-. Lou, mm r.-4

40 38 Tabell 7. Avvirking til salg eller Nr. BartretOmmer Lauvtre- -Warner Barved Riket 949/50 Riket 950/5 Fylkene 949/50 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark m3m3 m Fylkene 950/ Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Spr-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

41 39 industriell produksjon fylkesvis 949/50 og 950/5. Sum Lauvved Bartrevirke Lauvtrevirke I alt Nr. Ins ni3ins in, ii '

42 40 Tabell 8. BartretOmmer til salg delt på virkesgrupper 945/46-950/5. a. Absolutte tall i 000 in3 Driftsttr Skurtømmer Sliperi- og cellulosetømmer Spesialtømmer Diversetømmer Sum bartretømmer 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 950/5 95/ Ne I b. Relative tall IN=nnnn 945/4650,6 46,6 2,8 00,0 946/47 43,5 5,2 5,3 00,0 947/48 42,7 49,6 3,6 4, 00,0 948/49 39,8 52,9 3,8 3,5 00,0 949/50 44,4 49,8 3,9,9 00,0 950/5 39,9 54,3 3,2 2,6 00,0 95/52 36,8 57,6 3,3 I2,3 00,0 ) Korrigerte tall. En del av avvirkingen går ut av landet gjennom fløting i grensevassdragene og likedan kommer det noe tømmer hit igjen på samme måte. Opplysninger om dette er å finne i avsnittet om tømmerflotingen. Av denne og også av andre årsaker vil fordelingen av hogstkvantumet ikke svare nøyaktig til forbruket i de enkelte industrigrupper. Videre kommer hertil at lang transporttid og svinn under fløting, lagring av tømmer m. v. alltid vil gjøre det vanskelig å sammenlikne avvirking og forbruk i et bestemt år direkte med hverandre. I gjennomsnitt for årene 939/40-945/46 bestod bartretømmeret av 73,9 % gran og 26, % furu. Prosenten for gran i de enkelte år vekslet fra 72,8 til 75,3 og for furu fra 27,2 % til 24,7 %. I de senere år har det vært følgende forhold mellom gran og furu: Gran Furu 946/47 83,2 6,8 947/48 84,0 6,0 948/49 8,0 9,0 949/50 8, 8,9 950/5 80,7 9,3 95/52 78,7 2,3 Prosenten for gran ligger altså betydelig høyere i disse seks år enn i noen av de syv foregående år. Byrået antar at dette henger sammen med størrelsen av avvirkingen slik at en relativt høy avvirking WO en sterkere avvirking av gran nødvendig. Bortsett fra 940/4 med 5,9 mill. m3 bartretømmer var avvirkingen i krigsarene gjennomgående mer enn en million m3 lavere pr. år enn i de fem etterkrigsår. Det er også mulig at forholdene under krigen med begunstigelse av skurtømmer-avvirking kan ha spilt en viss rolle.

43 4 Det samlede forbruk til husbehov på gardene ble beregnet på grunnlag av en representativ undersøkelse for 936/37. Oppgavene over dette forbruk ved Skogbrukstellingen omfattet bare det forbruk som ble dekket av eget virke eller virke som var utvist på bruksrett. For A kunne sammenlikne med denne oppgave ble det ved undersøkelsene i 936/37 skilt mellom forbruk av eget virke og virke på bruksrett og virke som var kjøpt. Materialet ble videre spesifisert så en kunne beregne forbruket etter gruppering både for jordbruks- og skogareal. En slik gruppering av eiendommene fikk en først ved jordbrukstellingen 939. Så snart denne forelå ble oppgaven fra 936/37 omregnet. Forbruket av trevirke på gårdene omregnet etter jordbrukstellingen 939 i 000 in' Gagnvirke Brensel Gjerdefang Sum Bartrevirke i alt 975 I Herav: Fra egen skog 428 På, bruksrett Innkjøpt Lauvtrevirke i alt I I 25 Herav: Fra egen skog.., På bruksrett... Innkj Opt Sum i alt Herav: Fra egen skog og på bruksrett... Innkjøpt Fylkesvise tall over forbruket av trevirke på gårdene er tatt inn i tabell 9. Den samlede avvirking blir summen av salgsvirke og forbruk på gardene av virke fra egen skog eller utvist på bruksrett. Det ligger i sakens natur at oppgavene over ved til salg er usikre. En nærmere gransking av disse oppgayer viser da også at ved og gjerdefang som etter undersøkelsen av forbruket på gårdene er innkjøpt av de skogfattige og skogløse gårder, neppe er med i salgsoppgavene. Dette kvantum som utgjør tilsammen m3 er derfor addert til i sluttoppgaven over den samlede avvirking.

44 42 Fylker Tabell 9. Forbruk av trevirke Bartrevirke i ms Gagn.virke Brensel Gjerdefang m. v. I alt Fra egen skog og på bruksrett Innkjøpt Fra egen skog og pi bruksrett Innkjøpt Av- falls- virke Fra egen skog og på, bruksrett Innkjøpt. stammevirke Fra egen skog og på, bruksrett Innkjøpt Riket Sum Tabell 20. Samlet avvirking 945/46-95/52 i 000 ne. Ar Avvirking til salg Forbruk ph gårdene Eget virke Innkjøpt Avvirking i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bartrevirke Lauvtrevirke Bartrevirke Lauvtrevirke Bartrevirke Lauvtrevirke Bartrevirke Lauvtrevirke Sum 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 950/5.. 95/ PRISER OG MALEREGLER FOR TOMMER. Omsetningen av tømmer foregikk tidligere alltid etter avtale direkte mellom selger og kjøper. Ganske tidlig utviklet det seg faste regler for måling og omsetning av trelast innen de enkelte vassdrag og prisene ble som regel fastsatt også etter bestemte regler, men de mål og måleenheter som var i bruk kunne likevel veksle sterkt fra vassdrag til vassdrag. En sammenlikning av de oppnådde priser distriktsvis var derfor meget vanskelig. Gjennomføringen av meterloven» i 882 førte ikke til noen bedring da metersystemet ikke ble gjennomført i tømmerhandelen. Allerede i 909 ble spørsmålet om ensartet tommermåling tatt opp, men forst 22. juni 928 ble lov om tømmermåling vedtatt. Den trådte i kraft

45 , 43 pd gårdene driftsåret 936/37. ç - Lauvtrevirke i ms Gagnvirke Brensel Gjerdefang mi. v. I alt stammevirke egen skog og pa bruksrett Innkjøpt ' egen skog og pa bruksrett InnkjOpt Avfalls" virke Fra egen skog og pa bruksrett Innkjøpt Fra egen skog og pa bruksrett Innkjøpt Sum Sum bar- og lauvtrevirke m fra. juli 928. Loven gjennomførte soin prinsipp at alt salgstømmer skulle måles i metriske enheter, dvs. at omsetning og betaling skulle foregå etter kubikkinnholdet. Videre fastsetter loven at Kongen kan treffe bestemmelse om kubikktabeller, prisforholdstall og inndeling av tømmeret i klasser. Loven av 928 førte til at det ble opprettet tømmermålingsforeninger i alle skogdistrikter på Østlandet, Sørlandet, i Trøndelag og Helgeland. I alt ble det 4 tømmermålingsdistrikter som vesentlig fulgte områdene for de større vassdrag. De hovedregler som loven om tømmermåling av 928 bygde på, var gjennomført tidligere i Glommavassdraget og enkelte andre distrikter om, enn på noe forskjellig mate. Nå ble altså reglene ensartede og gjennomførtes over alt. Etter reglene i lov om tømmermåling skulle det opprettes prisskalaer eller grunnprislister for de viktigste skogdistrikter. Som nevnt før, var pristabellene bygd opp på høyst ulike grunnlag i de enkelte vassdrag alt etter som markedskravene, svært ofte eksportmarkedenes krav, hadde vært og var og etter hvor lenge tabellene hadde vært i bruk. Enkelte skurtømmertabeller var således bygd opp slik at visse idealdimensjoner ble særlig godt betalt. Andre tabeller var bygd opp på en enkelt basisdimensjon med tillegg og fradrag for større og mindre dimensjoner enn denne og atter andre tabeller var bygd opp på en jamn stigning i kubikkmeterprisen med stigende toppmål. Videre var det også tabeller for omsetning av tømmer i hele lengder. Da tømmerrnålingsloven av, 928 var trådt i kraft, kom spørsmålet om en felles pristabell for skurtømmer igjen fram i diskusjonen. Skogdirek- Wren oppnevnte derfor i 93 en komité til å utrede spørsmålet om muligheten av & innføre en felles pristabell for kappet skurtømmer. Komitéens

46 44 innstilling kom høsten 934. Høsten 935 henstilte skogdirektøren til Glommens Tømmermåling å ta opp spørsmålet om ny pristabell for skurt0mmer til behandling og i denne forbindelse også drofte spørsmålet om en mulig endring av klasseinndelingen for cellulosetøm,mer. Dette førte til at det ble nedsatt en komité med representanter for salgsforeningene i Glomma og Mjøsen og Glommens cellulose- og skurtømmerkjøperes foreninger. Forslag fra denne komité ble framlagt 9. mars 937. Dette forslag forte til at Landbruksdepartementet den 9. august 937 approberte nye prisskalaer for toppmålt gran og furu gjeldende for Østlandet og Sørlandet. Ved kgl. res. av 4. juni 948 ble det nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om endring i de gjeldende målingsbestemmelser ni. m. for tømmer og framlegge forslag om dette. Komitéens innstilling ble framlagt 28. mars 95. Forslagene førte til at Landbruksdepartementet den 26. april 952 ga nye regler for tømmermåling og ny grunnpristabell for toppmålt tømmer. Bestemmelsene trådte i kraft. september 952 og gjelder for Ommermålingsdistriktene på Østlandet og Sørlandet unntatt midtmålt tommer i hele lengder fra Telemark og Agder, midtmålt skurfuru fra Numedal ovenfor Kongsberg og skurtømmer av furu i hele lengder fra Nidarå, Ostre Nedenes, Tovdal og Otra tømmermålingsdistrikter. Utviklingen av målereglene for toppmålstørnmer sønnafjells framgår av følgende oversikt: Måleregler for toppmålstømmer sønnafjells. Periode Stokkelengde i halvmeter Største Minste Minste toppmal i cm Klasser og klassegrenser ) I klasse 27 cm topp og større II» 6-26% cm topp III» 5-5% cm topp ) I klasse 27 cm topp og større II» 7-26% cm topp III» 4-6% cm topp (For gran er klassegrensen 'V2 cm lavere og minste toppmål 5 cm) Samme klasser ) Gjeldende i Glommavassdraget. 2 I klasse 27 /2 chi topp og større II» 7-27 cm topp III» cm topp De i 937 approberte pristabeller for toppmålt tømmer gjeldende for Østlandet og Sørlandet hadde en grunnpris som svarte til kr. 0 pr. m3 for en vanlig gjennomsnittsdimensjon på ca. 20 cm både for gran og furu. Furutømmerprisen lå litt høyere enn grantømmerprisen. Prisene i de enkelte år ble fastsatt som prosentvise tillegg til prisskalaene og prosentene var fra først av noe vekslende fra klasse til klasse. Fra 937 til 949 var prosenttilleggene som regel stigende fra klasse I til klasse III, dvs. tilleggene til prisskalaen var størst for de små dimensjoner. Under krigsårene derimot var det prosentvise tillegg størst for klasse II og minst for klasse

47 45 Tabell 2. Prosentvise tillegg til prisskalaen av 9/8 937 for toppmålt Witmer for Østlandet og Sørlandet 937/38-952/53. Gran Furu Driftsår Levert bilvei Levert vassdrag eller opplastet jernbane Kl. Kl. 2 Kl. 3 Levert bilvei Levert vassdrag eller opplastet jernbane Xi. Kl. 2 Kl /38 938/39 939/40 940/4 94/42 942/43 943/44 40) 944/45 45) 945/46 2 ) / / / /50') / / /53 4) --5) nn n.n. 40) 40') _5 ) % ) For 2. klasse. - 2) + kr. 0,75 pr. m3 sams for barket og kr. 0,50 sams for ubarket tømmer som tillegg for i alt arbeidsutgifter. - 3) For 949/50 ble det for toppmålst0mmer gitt særlige tillegg utenom de prosentvise tillegg. For gran til produksjon av tremasse, cellulose og fiberplater og produkter derav var dette tillegg kr.,50 pr. m3, til andre formal kr. 0,50 pr. in'. Tillegget for furutømmer var i alle tilfelle kr.,00 pr. ms. - 4) Ny prisskala gjeldende fra /9 952 med «midlere grunnpris» ca. kr. 30,00 pr. m ) Hvis ikke særskilt avtale, skal tømmer levert bilvei betales etter vassdragspris --:- kr. 4,00. III. Siden høsten 945 har tilleggene vært ens for alle klasser. De prosentvise tillegg til prisskalaen for toppmålt tommer på Østlandet og Sørlandet er tatt inn i tabell 2. Foruten pristallene for toppmålt gran og furu malt i halvmeter og halve centimeter, ble det i 937 også approbert en pristabell for ubarket toppmålstømmer etter lengder i «nyfot» (= 30 cm). Denne tabell er vesentlig brukt i de sørlige distrikter av Østlandet. Dessuten var det oppsatt prisforholdstabell for skurtømmer i hele lengder som ble brukt i Agder. Den nye pristabell for toppmålt tømmer som trådte i kraft. september 952 er bygd opp på samme måte som tabellen fra 937, men det er oppsatt felles pristabell for gran og furu, mens det NV var særskilte tabeller for hvert av disse treslag. Den nye tabell er utregnet ved å multiplisere grunnprisene i den tidligere tabell for gran med 3. Deretter er det gjort 3 % fradrag for tømmer av 8 halvmeters lengde og % fradrag for 9 og 6 halvmeters lengder og % tillegg for tømmer av, 2 og 3 halvmeter. Den største lengde for toppmålt tømmer er senket fra 8 til 6 halvmeter. Trøndelag (og Helgeland) har særskilt grunnprisliste for toppmålt Wmmer. Den som nå er gjeldende ble approbert i 939. Prislisten bygger helt ut på de samme prinsipper som toppmålstabellen for Østlandet og Sørlandet, men er felles for gran og furu. Grunnprisen for 0 halvmeters lengde og 8 cm toppmål er kr. 9,34 pr. m3. Prisene inntil 945 gjelder for tømmer levert i fjorden. Leveres tømmeret i vassdrag er det sonevise fradrag etter overens-

48 46 komst mellom kjøpere og selgere avtalt i 939. Fra 946 gjelder grunnprislisten for tømmeret levert i vassdrag hvor det ikke er sonefradrag. For levering i fjorden gjelder grunnprislisten med 5 % tillegg. Leveres tømmeret i vassdrag med sonedeling foretas reduksjon etter de av Prisdirektoratet godkjente sonefradrag for Namdal, Inn-Trøndelag og Sør-Trøndelag tømmermålingsdistrikter. Tabell 22 viser de prosentvise tillegg til grunnprislisten for Trøndelag og Helgeland. Basisprisene for tømmer levert vassdrag er tatt inn i tabell 23. I tabell 24 har en tatt inn basisprisene for levering ved bilvei. Det er tidligere utarbeidd statistikk over gjennomsnittspriser for årene 920 til 942. En fullstendigere omtale av innsamling og bearbeiding av materialet til denne statistikk er tatt inn i Statistiske Meddelelser 939, side 28. Statistikken for det enkelte år er tatt inn i Statistiske Meddelelser. Inntil 937 ble den trykt sammen med statistikken over tømmerflotingen. Statistikken for årene 920 til 942 har gjennomsnittspriser beregnet for hele landet under ett foruten at det også foreligger fylkestall. Disse oppgayer kan derfor ikke sammenliknes direkte med de beregnede gjennomsnittspriser til skogeier som er tatt inn i de etterfølgende tabeller 26, 27 og 28 med distriktsvise gjennomsnitt. Tabell 22. Prosentvise tillegg til grunnprislisten av 7/9 939 for toppmålt tømmer for Trøndelag og Helgeland 939/ Driftar Levert bilvei Levert vassdrag *) eller opplastet jernbane Gran Furu Gran Furu / / / / / /463) 946/ / / /5( / / / nnn ) ) 56 2) *) Se nærmere omtale i teksten. ) PA jernbane 37 %. - 2) PA, jernbane 40 %. Tillegg som for SO-Norge. - 4) Vassdragspris. kr. 4,00. Levering av ubarket toppmålstømmer har som regel kun skjedd til lokale sagbruk og da uten prisreduksjon. Siste halvmeter av toppen har da vært avbarket for måling. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 57 av 3. desember 940 ble det bestemt at ved levering av ubarket toppmålstømmer skulle det være 5 % fradrag i prisen for barket tømmer. 5 % prisreduksjon for ubarket tømmer var gjeldende til 947/48. For 948/49, 949/50 og 950/5 var reduksjonen for ubarket tømmer 7 % og for 95/52 6 %. For Trøndelag var prisfradraget for ubarket tømmer i 940/4 satt til 8 % av grunnprisen. Denne regel gjaldt til 945/46. Fra 946/47 har det for Trøndelag vært brukt samme prosentfradrag for ubarket tømmer som på

49 47 Østlandet og Sørlandet. Dog med den tilføyelse at det gjaldt: «Av prisen på vedkommende sted». Maling av tømmeret utenpå, bark har vært lite brukt. Fra 95/52 har Prisdirektoratet satt særskilte regler for dette. Foregår måling utenpå bark reduseres prisen først med 2% % for gran (i Trøndelag 3 %) og 9 % for furu. Deretter reduseres den framkomne pris ytterligere med de i tidligere avsnitt nevnte prosenter for spart barking. Tabell 23. Basispriser for bartretømmer levert vassdrag 938/39-952/53 for Østlandet, Sørlandet og Trøndelag. Kroner pr. ma. Inklusive investerings- og pensjonsavgifter. Driftsår Toppmålt Gran I Furu Østlandet og Sørlandet Midtmålt Gran I Furu Skurslip TrOndelag og Helgeland Toppmålt Midtmitlt Gran I Furu Gran I Furu 938/ / / / / / / / / /48 ).. 948/49 2 ). 949/50._ 950/ / /53... Driftsir 943/ / / / / / / / / /532).. 6,00 4,50 9,50 8,50 2,00 20,00 23,00 24,50 26,50 27,00 26,50 35,75 4,50 45,50 46,50 47,00')46,50 73,00 67,50 8,50 78,00 Østlandet og Sørlandet Gran I Furu 24,00 24,50 I 24,00 33,75 39,50 4,50 42,50 43,00) 42,50 70,00 I 64,50 78,50 74,00 3,00 5,80 5,80 9,00 20,50 23,00 23,00 30,75 35,00 39,00 40,00 4,50 64,50 70,00 67,00 Toppmålt tømmer 8,25,00,50 6,00 7,50 20,00 20,00 27,75 3,00 35,00 36,00 36,00 54,50 65,00 59,00 Trøndelag og Helgeland Gran I Furu 2,0 2,40 29,70 35,30 37,35 38,30 38,80) 38,35 65,55 I 59,20 73,95 69,60 0,50 4,25 5,25 8,50 20,00 22,50 22,50 30,25 34,50 38,50 39,50 39,50 58,00 68,00 65,00 ca ca. 3,00 5,40 7,75 9,60 2,0 23,65 23,90 32,05 37,65 4,75 42,95 43,453) 43,05 68,65 I 62,30 77,05 73,60 Midtmålt tømmer Østlandet og Sørlandet Cellulosetømmer Gran I Furu 2,00 2,00 28,75 33,00 35,00 8,00 8,00 25,75 29,00 3,00 32,00 36,00 37,50 32,00 6,50 5,50 67,00 62,00 63,00 55,00 Skur slip 20,50 20,50 28,25 32,50 34,50 35,50 35,50 55,00 65,00 6,00 ca.,75-3,20 4,20 7,00 8,45 20,25 20,50 27,55 32,25 35,75 36,80 38,30 32,80 58,80 5,20 66,00 6,20 60,95 52,95 ) Hertil investeringstilskott på kr. 3,00 pr. m2. - 2) Hertil investeringstilskott på kr. 4,00 pr. M3 for gran- og furuslip og toppmalstømmer av gran levert vassdrag, jernbane eller tomt til tremasse- og cellulosefabrikk. Ellers kr. 3,00 pr. m2. - 2) Toppmålt grantømmer til tremasse- og celluloseproduksjon + kr.,00 pr. m3 i tillegg. Tabell 24. Basispriser for bartretømmer levert bilvei 943/44-952/53 for Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland. Kroner pr. m'. Inklusive investerings- og pensjonsavgifter. Trøndelag og Helgeland Gran Furu 8,0 8,30 25,55 30,25 32,00 32,80 34,30 28,80 56,5 48,55 63,35 58,55 56,95 48,95 ) Toppmålt grantømmer til tremasse- og celluloseproduksjon kr.,00 pr. in3 i tillegg. Fradrag for ubarket tømmer se teksten. - 2) Hvis ikke særskilt avtale skal tømmer levert bilvei betales etter vassdragspris -s- kr. 4,00.

50 48 Kubering av sliperi- og cellulosetømmer etter midtmåling ble gjennomfort for hele landet først etter at loven om tømmermåling av 928 trådte i kraft. Midtmåling var dog tidligere brukt i flere distrikter. I Glommavassdraget allerede fra 909. Inntil 99 var det her en inndeling etter kubikkinnholdet pr. stokk i 6 klasser. Den senere utvikling av måle- og prisbestemmelsene framgår av følgende tabelloversikt. Måle- og prisbestemmelser for cellulosetommer sønnafjells. Periode Stokkelengde i halvmeter størstel minste Minste toppmal i cm Klasser og klassegrenser I klasse 0,250 m3 og større II» 0,00-0,249 m3 III» 0,035-0,099 m I klasse 0,200 m3 og større II» 0,00-0,99 m 3 0,030-0,099 m3' Priser + 2 % tillegg Basis 8 % fradrag + 2 % tillegg Basis. 5 % fradrag '7 I klasse 0,50 m3 og større + 8 % tillegg 0,075-0,49 m3basis 0,025--0,074 m 4-8 % fradrag '7 I klasse 0,50 m3 og større II» 0,075-0,49 m3 III» 0,325-0,074 ne -E. 8 % tillegg Basis 952 I 8 I I 6 I Ingen klasser Basis I Telemark og Sørlandsdistriktene fikk en dessuten bruke en 5-klassedeling for tømmer i hele lengder. Denne gjaldt også for skurtømmer. I Trøndelag ble det for SO- og Inn-Trøndelag innført 5 prisklasser gradert etter stokkens midtmål, mens det i Namdal ble bare en klasse for sliperitømmer. For Sørlandet ble det endring for omsetningen av gran til treforedlingsindustrien i 94, da en både for midt- og toppmålstømmer gikk over til samme måling som i Glomma. Furu derimot har siden 937 fortsatt kunnet omsettes i hele lengder med 5 klasser. Telemark.kunne også fortsatt omsette tømmer i hele lengder. For Trginaeiag og Helgeland ble det vedtatt ny grunnpristabell for midtmalt tømmer 939. Den var oppsatt etter en fast grunnpris av kr. 8,00 pr. m3. Tabellen var uten klassedeling. Prisen det enkelte år fastsettes ved prosentvise tillegg til grunnprisen. I årene 940/4 til 942/43 ble den dog satt direkte i kroner. For de senere år er det brukt prosentvise tillegg. Da disse prosentsatser har vært de samme som for toppmålt tømmer fram til 948/49, viser en til tabell 22, side 46. Senere har de prosentvise tillegg i Trøndelag og Helgeland for midtmålt furutømmer vært lavere enn for toppmålt furutømmer. Oppgave for disse siste år er tatt inn i tabell 25.

51 49 Tabell 25. Prosentvise tillegg til grunnprislisten av 7/9 939 for midtmålt tømmer 949/50 952/53 for Trøndelag og Helgeland. Driftsår Levert bilvei Levert vassdrag, eller jernbane Gran IFuru Gran Furu 949/ /5. 95/ / ) ) ) ) ) Tillegg for gran kr.,50 pr. ins. - 2) Vassdragspris kr. 4,00. Sevjebarket tømmer. Tidligere skulle alt tømmer så vel til skur som til tremasse og cellulose være høst- og vinterhogd. I slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene ble det etter hvert vanlig med levering av seirjebarket grankubb soin cellulosevirke. Denne ble levert i favnemål og prisen fastsatt etter dette. Mange steder ville det imidlertid være mer praktisk å levere det sevjebarkede granvirke som vanlig tømmer enn som kubb. På grunn av barkingsmåte og tørk før måling vil sevjebarket tømmer gi mindre kubikkm,asse enn vanlig rundbarket høst- og vinterhogd tømmer. Da sevjebarket grantømmer også på annen måte er gunstig for foredlingen, er det rimelig at det gis pristillegg. Inntil 94 var pristillegget for sevjebarket grantømmer 5 %. Fra 942 til 949 var pristillegget 0 %, og det har fra 950 vært 5 %. Ved den endring av klassegrensene for midtmålt tømmer på Østlandet og Sørlandet som ble gjennomført fra 938 regner en med at det går forholdsvis mer av tømmeret i klasse I og II og mindre i klasse III enn tidligere. Da prisen fastsettes for klasse II med 8 % tilegg og 8 % fradrag for henholdsvis klasse I og III, fører senkingen av klassegrensene automatisk til oppgang i gjennomsnittsprisen pr. m3. Det foreligger ingen undersøkelse som viser hvor mye gjennomsnittsprisen stiger på grunn av endringen av klassegrensene, men Byrået har antatt at gjennomsnittsprisen pr. m3 svarer til basisprisen halvparten av tillegget for klasse I. Ved overgangen til bare to prisklasser for midtmålt tømmer fra økte gjennomsnittsprisen ytterligere. Byrået har da regnet med at denne svarer til basispris + 2/3 av tillegget for klasse I. Endringene i gjennomsnittsprisen på grunn av endring i klassegrensene gjelder kun for kappet midtmålstømmer på Østlandet og Sørlandet. Tabellen for midtmålstommer i Trøndelag og Helgeland har bare en klasse med felles pris for alle dimensjoner. Den beregnede pris til skogeier for midtmålt bartretømmer på Østlandet og Sørlandet avrundet til nærmeste 5 Ore er tatt inn i tabell 26. Reglene om investerings- og pensjonsavgift for skogsarbeidere ble satt i verk fra og 948-4e, men ble for disse år pålagt treforedlingsindustrien utenom den fastsatte tømmerpris. Fra var disse utgifter inkludert i tømmerprisene od kom til fradrag før utbetaling til skogeier. Disse poster gjelder alt tømmer og ikke bare midtmålt tømmer for Ostlandet og Sørlandet. Beregnet gjennomsnittspris til skogeier inklusive skogkulturavgifter, men eksklusive investerings- og pensjonsavgifter for årene til er tatt inn i tabellene 27 og 28. Kulturavgiften er ikke fratrukket prisene til skogeier. Skogkulturavgifter, investerings- og pensjonsbeløp er nærmere omtalt i særskilte avsnitt på side 82, 84 og 86.

52 50 Tabell 26. Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for midtmdlt bartretømmer 938/39-948/49 for Østlandet og Sørlandet. Inklusive skogkulturavgifter. Levert vassdrag Levert bilveil) Driftsår Gran I Furu Skurslip Sliperi- og cellulose-i tømmer Gran Furu Sliperi- og cellulosetømmer Skurslip 938/39 3,50 8,60 0,90-939/40 6,45,45 4, /4 6,45,95 5, /42 9,75 6,65 9, /43 2,30 8,20 20, /44 23,90 20,80 23,40 2,85 8,70 2,30 944/45 23,90 20,80 23,40 2,85 8,70 2,30 945/46 3,95 28,85 3,45 29,90 26,80 29,40 946/47 36,40 32,25 35,90 34,30 30,5 33,80 947/48 4,0 36,85 40;55 36,85 32,65 36,35 948/49 42,5 37,90 4,60 37,90 33,70 37,40 ) Fradrag for ubarket tømmer se side 46. Tabell 27. Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for bartretømmer levert vassdrag 949/50-952/53. Eksklusivel investeringsog pensjonsavgifter, men inklusive skogkulturavgifter. Østlandet og Sørlandet Trøndelag og Helgeland Driftsår Toppmålt Midtmålt Gran Furu Gran Furu Skurslip Toppmålt Gran I Furu Midtmält Gran I Furu 949/50 950/5 95/52 952/53 46,00 45,00 4,70 65,50 66,00 60,45 74,50 66,75 72,50 6,50 34,90 54,40 6,45 53,50 38,60 58,0 64,60 59,50 42,45 4,55 6,5 60,80 70,05 68,0 36,30 5,30 59,00 55,45 29,80 48,20 54,20 47,45 ) Toppmålt grantømmer til tremasse- og celluloseproduksjon kr..00 i tillegg pr. rn'. Tabell 28. Beregnede gjennomsnittspriser til skogeier for bartretømmer levert bilveil) 949/50-952/53. Eksklusive investeringsog pensjonsavgifter, men inklusive skogkulturavgifter. Østlandet og Sørlandet Trøndelag og Helgeland Driftsår Toppmålt Gran Furu Midtmålt Gran Furu Skurslip Toppmålt Gran f Furu Midtmålt Gran Furu 949/50 950/5 95/52 952/53 42,00 4,00 62,50 63,00 7,50 68,50 37,50 57,30 63,60 57,50 30,70 34,40 37,80 33,85 5,25 54,95 58,50 57,70 58,30 6,45 66,95 49,50 55,50 64,0 32,30 48,65 56,35 5,45 25,80 45,55 5,55 43,45 ) Fradrag for ubarket tømmer se side 46. For Vestlandet og Nord-Norge nord for Helgeland fastsettes tommerprisene etter andre regler enn ellers i landet. Det er meningen å behandle tomxneromsetningen i disse distrikter utforligere i en senere årgang. De

53 5 viktigste tømmerpriser her i de senere år er gjengitt i tabellene 29, 30 og 3. For grensedistriktene hvor tømmeret vanlig leveres til svenske kjøpere, har en ikke fått gjennomgått det foreliggende materiale over tømmerprisene. Disse oppgaver vil derfor også bli tatt opp til behandling senere. I etterkrigsårene har prisene på tømmer i grensedistriktene gjennomgående ligget over de priser som har vært fastsatt ellers i Norge. Ved salg til norske kjøpere fra grensedistriktene har det stort sett vært anledning til N regne med de samme priser som ved eksport. Ved salg fra grensedistriktene i og særlig var de oppnådde priser betydelig høyere enn ellers i landet. Foruten store investeringsavgifter som omtales nærmere i avsnittet om Investeringsavgift», ble tømmer og kubb fra disse distrikter i pålagt en særskilt avgift på kr. 30,00 pr. m' tømmer fast mål 'og kr. 2,00 pr. in' kubb løst mål til Prisdirektoratets alminnelige prisreguleringsfond. Denne avgift skal svares for salg både til svenske og norske kjøpere. Etter vedtaket av 'loven om tømmermåling ble det organisert salgsforeninger for å vareta skogeiernes interesser ved omsetningen av tømmer, ved og trelast. Siden har det vesentligste av tømmeromsetningen foregått etter avtaler mellom selgernes og kjøpernes organisasjoner. Prisene som tidligere altså, ble fastsatt etter forhandlinger mellom organisasjonene, har for driftsårene til vært fastsatt av Prisdirektoratet som maksimalpriser. Før fastsettelsen av tømmerprisene har det som regel vært ført forhandlinger mellom organisasjonene og mellom disse og Prisdirektoratet. Ved forhandlingene mellom organisasjonène har det som regel vært oppstilt; visse forutsetninger av myndighetene som måtte oppfylles i prisavtalene. For ble tømmerprisene fastsatt ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 526 av 3. oktober 950. Den etterfølgende driftsvinter ble meget snorik over det meste av Sør-Norge. Samtidig steg prisene på verdensmarkedet for treforedlingsproduktene. I vinterens løp ble de fastsatte tomxnerpriser endret et par ganger. Først ble det gitt et tillegg for furutømmer. Senere kom det et 'vanskelighetstillegg» på kr. 0,00 pr. m3 for A dekke de økte driftsutgifter på grunn av snoforholdene. Dette ble den endret til et vanlig pristillegg på kr. 2,50 pr. M3 for midtmålt tømmer og med tilsvarende prisendringer for de andre tømmersorter. Tillegget ble praktisk talt uten unntak gjort gjeldende for all tømmerleveranse i drifts- Aret og er derfor tatt med i oppgavene over tømmerprisene. For driftsåret ble det etter anmodning av Prisdirektoratet opptatt direkte forhandlinger om tømmerprisene mellom kjøper- og selgerorganisasjonene. Forhandlingene førte imidlertid ikke fram til noe resultat. Ved kunngjøring nr. 757 av 9. november 95 ble derfor de nye priser for fastsatt av Prisdirektoratet. Prisene for viser noe større stigning for skurtømmer enn for sliperi- og cellulosetømmer. Stigningen er også større for furu enn for gran, men samtidig ble investeringsavgiften for furu satt opp til samme høyde som for gran. I bruttoprisene er investeringsavgift inkludert med kr. 7,00 og pensjonsavgift med kr. 0,50 pr. in' fast mål. Ved anordning av 2. desember 95 ble det bestemt at pensjonsavgiften ikke skulle oppkreves. Da det ikke er foretatt noen endring av bruttoprisene, vil dette bety at utbetalingen til skogeier øker med kr. 0,50 pr. m3. For forelå det tilsagn om at den offentlige regulering av Om-

54 52 merprisene skulle sløyfes, slik at selgere og kjøpere kunne fastsette disse etter overenskomst uten at myndighetene grep inn. Forutsetningen var dog at prisene ble fastsatt innen et rimelig tidsrom. Opphevelsen av prisbestemmelsene for *Timer fra. september 952 kom ved Prisdirektoratets kunngjøring av 3. januar 953. Forhandlingene om tømmerprisene for kom først i gang i oktober 952. Ved siden av vurderingen av markedsutsiktene, forelå det et par nye momenter av betydning for prisfastsettelsen, nemlig: ) En ny felles pristabell for toppmålt gran- og furutømmer var gjennomført for Østlandet og Sørlandet, 2) Klassedelingen for midtmålt tømmer var opphevet for de samme distrikter. Overenskomsten om tømmerprisene for ble inngått 9/ Den førte til en alminnelig prisnedgang for alle sortimenter. Prisnedgangen var minst for toppmålt tømmer og den var sterkest for midtmålt furu-, tømmer. Da investeringsavgiften som er inkludert i tømmerprisene, ble senket fra kr. 7,00 til kr. 5,50 pr. ne, er nedgangen i prisene mindre enn basisprisene i tabell 23 viser. For midtmålt tømmer sønnafjells får dessuten sløyfing av klassedelingen betydning for prisbevegelsen, idet pristillegget for klasse I faller bort (fradraget for klasse III falt bort i 947). Forskjellen i gjennomsnittspris til skogeier blir derved større enn f orskjellen i basispris. Etter den beregningsmåte Byrået har brukt, blir prisnedgangen for midtmålt grantømmer sønnafjells kr. 6,75 pr. m3 fra til , for midtmålt furutomrn,er kr. 9,45 og for skurslip kr. 6,60, men tar en hensyn til at investeringsavgiften samtidig er sênket med kr.,50 pr. m3, blir nedgangen i pris pr. m3 til skogeier sønnafjells henholdsvis kr. 5,25, kr. 7,95 og kr. 5,0. Se tabell 27, side 50. Denne tabell viser videre at prisnedgangen fra til blir kr. 2,00 pr. m3 for toppmålt tømmer og at nedgangen for midtmålt tømmer er større for Østlandet og Sørlandet enn for Trøndelag og Helgeland. Tabell 29. Basispriser pd tommer i Hordaland 942/43-95/52. Skurtømmer Driftsår Kr. pr. ms klassevis 0,030-0,00 0,00-0,85 0,85-0,30 0,30-0,465 0,465-0,650 0,650-0,865 over 0, /43 943/44 944/45 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 )950/5 95/52 26,20 27,7 27,7 27,00 34,00 38,00 43,00 43,00 55,00 63,00 32,35 32,99 32,99 33,00 40,00 44,00 49,00 49,00 64,00 73,00 37,20 38,82 38,82 39,00 46,00 50,00 55,00 55,00 7,00 8,00 42,70 48,52 59,52 44,64 50,46 56,28 62,0 44,64 50,46 50,28 62,0 45,00 5,00 56,00 62,00 52,00 58,00 63,00 69,00 56,00 62,00 67,00 73,00 6,00 67,00 72,00 6,00 67,00 72,00 79,00 86,00 9,00 90,00 98,00 04,00 ) Gjelder for perioden 28/4-2/2 95.

55 53 Tabell 30. Basispriser på tommer i MOre og Romsdal 940/4-95/52. Driftsår Klasse ) Kr. pr. m' Nord-Møre Skurtømmer av furu Klasse 22) Klasse 33 ) Kr. pr. m' Kr. pr. m' Klasse ) Kr. pr. Romsdal og Sunnmøre Skurtømmer av furu Klasse 22) Klasse 3') Kr. pr. m' Kr. pr. ins 23,00 940/4 20,00 25,00 23,00 26,00 28,00 94/42 23,00 28,00 34,00 '25,00 30,00 36,00 942/43 27,00 32,00 38,00 27,00 32,00 38,00 943/44 28,00 34,00 40,00 28,00 34,00 40,00 944/45 28,00 34,00 40,00 28,00 34,00 40,00 945/46 32,00 38,00 44,00 32,00 38,00 44,00 946/47 947/48 46,00 4.7,00 53,00 40,00 47,0053,00 948/49 40,00 47,00 53,00 40,00 47,00 53,00 949/50 a 40,00 b 47,00 53,00 a 40,00 b 47,00 53,00 4) 950/5 50,50 60,50 67,50 73,50 50,50 60,50 67,50 73,50 6 6)95/52 6) 62,00 6) 73,00 )8,00 6)93,00 62,00 73,00 8,00 93,00 ) Klasse omfatter stokker mellom 0,00-0,400 m'. - 2) Klasse 2 omfatter stokker mellom 0, m'. - 3) Klasse 3 omfatter stokker over 0,700 m'. - 4) Fra og med er det ny klassedeling foi' stokker under 0,400 in'. Klasse a omfatter stokker mellom 0,030-0,50 m" og klasse b omfatter stokker mellom 0,50-0,400 in'. - 5) Tømmerprisene i inkluderer en investeringsavgift på kr. 7,00 pr. m'. - 6) Gjelder også for de herreder i Sør-Trøndelag som hører til Hitra domssogn. Tabell 3. Basispriser på tommer i Saltdal, Troms og Finnmark 942/43-95/52. Driftsår Klasse 2 ) Saltdall) Klasse 23 ) Klasse 3 4 ) Klasse 45 ) Troms og Finnmark liter liter liter og mer. Klasse Klasse 2 Klasse 3 942/43 22,00 25,00 28,00 32,00 943/44 24,00 27,00 30,00 34,00 944/45 24,00 27,00 30,00 34,00 945/46 28,00 3,00 35,00-40,00 946/47 34,00 37,00 4,00 46,00 947/48 40,00 44,00 50,00 60,00 948/49 4,00 45,00 5,00 6,00 949/50 4,00 45,00 5,00 6,00 950/5 45,00 50,00 55,00 65,00 95/52 50,00 58,00 65,00 75,00 40,00 40,00 45,00 50,00 26,00 26,00 27,00 27,00 38,00 43,00 45,00 45,00 50,00 60,00 50,00 50,00 55,00 70,00 ) Ved salg av tømmer for Beiarn skal prisene være kr. 2,00 lavere for hver klasse. 2) Klasse omfatter stokker mellom 0,00-0,250 m'. Fra og med stokker mellom 0,00-0,200m'. -4 3) Klasse 2 omfatter stokker mellom 0,250-0,333 inn. Fra og med stokker mellom 0,200-0,300 ne. - 4) Klasse 3 omfatter stokker mellom 0,333-0,500 in'. Fra og med stokker mellom 0,300-0,500 m'. - 5) Klasse 4 omfatter stokker mellom 0,500-0,750 in'. Fra og med stokker mellom 0,500-0,700 m'. PRISER PA KUBB. Kubb er cellulosevirke som leveres i korte ensartede lengder og måles i favnemål, dvs. lost mål. Kubb er en relativt ny virkesgruppe. I begynnelsen av 920-årene ble de forste forsok hos oss gjort med bruk av sommerhogd virke til cellulosekoking, men forst i 30-årene fikk omsetningen av slikt virke noe storre omfang. Ved å hogge virket i sommertiden (sevjetiden) oppnådde man å få et virke som. var rent for bark og bast (sevjebarket) og

56 54 fikk god tørk før framkjøringen. Da det ellers var strenge krav til kvaliteten, fikk man virke til framstilling av kvalitetscellulose (silkecellulose). Kubben blir transportert fram til fabrikkene på jernbane eller biler og kommer derfor fram til fabrikk betydelig tidligere enn tømmer som går i fløting. På, grunn av disse forhold har prisene på kubb vært høyere enn for vanlig cellulosetommer, Fra først av var det hovedsakelig sevjebarket virke som ble levert som kubb, men Oksebarket kubb kom snart med. I de senere år har det også vært satt priser for og levert både slindbarket og ubarket grankubb og sulfatkubb. brankubb er alltid virke av beste sort. Sulfatkubb er virke av dårligere kvalitet. Det har vært maksimalpriser på kubb fra til Ved prisendringene av /4-95 for tømmer levert i ble det også endringer i kubbprisene, endringer som etter avtale mellom selger og kjøper kunne gjøres gjeldende for levering etter eldre kontrakter. Tilleggene i kubbprisene har så vidt en vet, vært utbetalt for omtrent alle leveringer av kubb i 950-5, muligens unntatt noen få av de tidligst (august-september 950) leverte partier av sevjebarket grankubb. I tabellen over kubbprisene har en derfor satt opp den forhøyde pris for Tabell 32. Kubbpriser 939/40-952/53. Kroner pr. nt3 lost mdl levert opplastet jernbane. Leveringsår Sevjebarket Grankubb Økse- I Slindbarket barket Ubarket Sulfatkubb Økse- I Slindbarket Jbarket Ubarket 939/40 0,50 940/4 3,00 94/42 7,00 6,00 942/43 9,00 8,00 943/44 9,00 8,00 944/45 20,00 9,00 945/46 26,00 24,50 946/47 29,00 26,50 947/48 3,00 28,50 948/49 33,00 30,00 949/50 34,50 30,50 950/5 52,00 45,00 95/52 58,00 49,00 952/53 45,50 26,50 37,00 4,00 37,50 24,00 32,00 36,00 32,50 8,00,00 6,00 8,00 8,00 9,00, 23,50 25,50 27,50 29,00 29,00 36,00 44,00 40,00 25,50 23,00 34,00 32,00 37,00 34,00 33,00 30,00 PRISER PA VED. Omsetningen av ved har som for tommer i årenes løp skjedd etter sterkt vekslende regler. Favnemålet ble etter hvert den mest brukte enhet, men vedlengden varierte sterkt. Favnestørrelsen var 3 alen = 6 fot =.88 meter. Overgang til meterfavn 2 meter skjedde først langt ut på 900-tallet. Ved detaljomsetning var vedlengden vanlig fra til P4 alen. Etter hvert ble alens lengde det vanligste. Ved overgang til meterfavn, ble vedlengden fastsatt til 60 cm, men andre lengder har selvsagt vært i bruk. Her spiller skikk og bruk en betydelig rolle rent lokalt. Omsettes større mengder ved, er 3 meters vedlengde (langved) av praktiske hensyn å foretrekke. Bestemte regler for måling og kvalitet av omsatt ved har innarbeidd seg etter hvert, men kvalitetsregler fastsatt av det offentlige fikk en forst i 943. Landbruksdepartementet fastsatte da klassifiseringsbestemmelser

57 55 for. ved. Samtidig ble det vedtatt måleregler for ved til salg. De senere fastsatte vedpriser forutsetter at disse regler for kvalitet og måling blir fulgt. Vedprisene var tidligere avhengig av tilbud og etterspørsel på de lokale markeder og varierte derfor til dels betydelig fra sted til sted. Ved utbrottet av Verdenskrigen t 939 gikk myndighetene ut fra at det ville bli vansker med tilførselen av utenlandske brenselsstoffer. Staten gikk derfor straks inn for å skaffe en reserve på favner 60 cm lang ved. Dette ble ordnet i begynnelsen av 940. Prisene ble fastsatt for levering på, bestemte steder ute i distriktene og var de samme overalt for Ostlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland. Dermed ble prisene med et slag ensartet over betydelig større områder enn før. For de fire vestlandsfylker lå prisene noe høyere enn på Østlandet og i Trøndelag. Fra 8.. september 940 har det vært maksimalpriser på ved. Disse var fastsatt etter samme prinsipp som nevnt foran med ensartede priser for Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland, og med noe høyere priser for Vestlandet. For Nord-Norge utenom Helgeland ble prisene fastsatt av fylkesmennene. Senere ble prisene pa Vestlandet også fastsatt av disse. Da priskontorene på, Vestlandet og i Nord-Norge ble opprettet, fastsatte disse vedprisene innen sine områder. Prisoppgaver for disse distrikter er tatt inn i tabell 35. Ved Prisdirektoratets kunngjøring av 25. februar 94 ble det fastsatt nye priser og betingelser for ved levert etter 2. mai 94. For Østlandet, Sørlandet og Trøndelag ble det opprettet fire prissoner med de høyeste priser i sonen nærmest de større forbrukssteder og de laveste priser i sonen lengst unda. Soneinndelingen ble opphevet igjen ved kunngjøring av 20. april 943. Samtidig ble prisene for sone fastsatt som grunnpriser overalt i de tidligere soneområder. Senere har prisene for ved levert jernbanestasjon eller kai vært de samme overalt for Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland. Prisene er tatt inn i tabell 33. Tabell 33. Maksimalpriser for ved: 939/40-952/53 levert jernbanestasion eller kai for Østlandet, Sørlandet og Trøndelag med Helgeland. Kroner pr. favn (2 x 2 m) Leveringsår Driftsir BjOrk og annen hardved Osp og annen lausved, Barved 60 cm i 3 in 60 cm 3 m 60 cm 3 m 939/40 29,00-2,00-940/4 35,00 25,00 25,00 00,00 94/42 )47,50 S )36,00 ')36,00 942/43 47,50 75,00 29,00 0,00 36,00 36,00 2)943/44 50,50 85,50 35,00 30,50 39,00 48,00 2)945/46 58,00 200,50 4,00 45,50 44,00 66,00 2)946/475 6,00 205,00 44,00 5,00 47,00 78,00 947/48 66,00 230,00 50,00 76,00 53,00 203,00 948/49 68,00 237,00 52,00 83,00 55,00 2,00 949/50 68,00-45,00-55,00 2,00 95/52 90,00 280,00 55,00 75,00 70,00 270,00 s)952/53 00,00 320,00 65,00 20,00 80,00 30,00 ) Pris sone. - 3) Tillegg for «vanskelige driftsforhold» medregnet. Dette tillegg var kr, 3,00 pr. favn 60 cm ved, ltr. 0,50 pr. favn 3 m lauvved og kr. 2,00 pr. favn 3 m barved. - 3) Produsenter i «Oslodistriktet» kan regne et tillegg pi% kr. 8,00 pr. favn 60 cm og kr. 20,00 pr. favn 3 meters ved.

58 I tillegg til prisene kommer betaling for opplasting. Det gis også tillegg for levering direkte til forbruker, men det kan da bli fradrag for eventuelt spart kjøring. Videre var det fra 94 til og med 948 tillegg for levering tidlig i fyringssesongen. Første år gjaldt tillegget for levering for. november. For sesongene til gjaldt tidligleveringstillegget for levering før. januar og for for levering før. februar 947. Størrelsen av tidligleveringstillegget var for og fram til kr pr. favn 60 cm og kr pr. favn 3 meter barved. Fra den tid det var tillatt å levere 3 meter lang lauvved var tillegget for denne kr pr. favn. Fra ble tillegget forhøyd til kr pr. favn 60 cm ved og fra til kr.,00 og 2,00 pr. favn for 3 meters ved, henholdsvis for lauvved og barved. For driftssesongene og var det to trinn for tidligleveringstilleggene, nemlig: A for levering før 0/2 og B for levering i tiden 0/2 til 5/2. Tilleggene pr. favn var for levering etter A kr. 5,00 for 60 cm. og kr for 3 meters ved. For levering etter B var tilleggene henholdsvis kr. 3,00 og 2,00 pr. favn. Tilgangen av ved på Østlandet og Sørlandet var meget knapp høsten 95. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 739 av 3. august 95 ble det derfor fastsatt \et forseringstillegg for ved soin ble drevet fram og levert i tiden inntil 5. desember 95. Senere ble dette endret til 5 januar 952. Forseringstillegget pr. favn var inntil kr. 0,00 for 60 cm ved og inntil kr for 3 meters ved. Forseringstillegget gjelder bare ved som skal nyttes til brensel og det gjelder ikke bakhonved. På grunn av vanskene med arbeidskraften og transporten under krigen ble det fra og med 943 adgang til å levere vedtommer til floting. Det har gjennom årene foregått litt fløting av ved, men bare i ganske små mengder. I tredveårene var det bare m3 ved som årlig gikk i fløting og i 94 var det bare ca m3 ved og kubb som ble fløtt. Da det ble adgang til levering av vedtømmer, steg fløtingen av ved fram til 945, da det kulminerte med ca m 3. Senere gikk mengden av flott ved nedover så det t årene 949 og 950 ble fløtt ca m2 pr. år. Prisene for vedtømmer er tatt inn i tabell 34. Prisene for vedtømmer levert 95 var først satt til kr 40,00 for rund- Tabell 34. Priser på vedtommer Kroner pr. m3. FlOtings- Ar ) ) ,50 2,50 24,50 27,00 30,00 34,00 35,00 32,00 49,50 53,50 48,00 Gran Slindbarket I Uten Med rundl rundbarking barking n 29,00 33,00 34,00 3,00 48,50 52,50 47,00 n nn 50,5 45,00 Rundbarket Rundbarkez 8,50 9,00 22,00 24,00 27,00 3,00 32,00 29,00 44,50 5,50 44,00 Furu Slindbarket Med rundbarking nn 26,00 30,00 3,00 28,00 43,50 50,00 42,50 Uten rundbarking..n 48,00 40,50 ) Inklusive vassdragstillegg kr., ) Inkl. tilskott kr. 3,00 for vanskelige driftsforhold.

59 57 barket gran og kr. 35,00 for rtindbarket furu, men ble senere forhøyd til kr. 49,50 og kr. 44,50. Ved fastsettelsen av prisene for levering i 952 ble det oppsatt to priser for slindbarket vedtømmer, nemlig med og uten rundbarking av målestedet på stokken. Prisene for slindbarket vedtømmer uten rundbarking av målestedet ble kr. 50,50 pr. m3 for gran og kr. 48,00 pr. m,3 for furu. Tabell 35. Vedpriser for Vestlandet og Nord-Norge 940/4-4952/53 ved salg fra produsent. Kroner pr. favn 60 cm lang ved..nnn Driftar 940/4 94/42 942/43 943/44 944/45 Rogaland Bjørke- Barved ved )43,00 48,00 60,00 60,00 60,00 )35,00 40,00 48,00 48,00 48,00 Hordaland ogt more og Sogn og Fjor- Romsdal dane Bjørke- Barved ved 38,00 55,00 55,00 58,00 Nordland Troms og Finnmark Bjørke-i Bar- Bjørkel Bar- Bjørke-I Barved ved ved ved I ved ved 30,00 38,00 30,00 40,50 29,70 47,00 35,00 45,00 33,00 45,00 33,00 45,00 54,00 42,00 45,00 33,00 45,00 33,00 45,00 57,00 45,00 48,50 35,50 48,50 35,50 48,00 62,00 48,00 48,50 35,50 48,50 35,50 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 75,00 58,00 82,50 70,50 2)9,00 2)76,00 95,00 80,00 95,00 80,00 73,00 79,00 87,00 87,00 87,00 58,00 73,00 57,00 48,50 35,50.54,00 42,00 64,00 73,00 57,00 48,50 35,50 54,00 42,00 72,00 79,00 59,00 60,00 47,00 57,00 44,00 72,00 79,00 59,00 60,00 47,00 59,00 46,00 72,00 79,00 59,00 60,00 47,00 59,00 46,00 950/5 95/52 952/53 95,00 3) 9,00 04,00 80,00 3) 76,00 89,00 87,00 87,00 00,00 72,00 79,00 59,00 63,00 50,00 59,00 46,00 72,00 97,00 70,00 80,00 64,00 70,00 55,00 85,00 97,00 70,00 80,00 65,00 ) Fra / ) Ved levering før 5/ et tillegg på kr. 4,00 pr. favn. 3) Ved levering før /2-95 et tillegg pr. favn pit kr. 4,00 for bjørk og kr. 2,00 for barved. Det er tidligere utarbeidd statistikk over gjennomsnittspriser på ved for årene 920 til 942. En nærmere omtale av denne statistikk er tatt inn i Statistiske Meddelelser 939, side 28, hvor det også er gjengitt gjennomsnittspriser for riket for det enkelte år. Inntil 937 ble denne statistikk trykt sammen med fløtingsstatistikken. Oppgavene for det enkelte år er tatt inni i Statistiske Meddelelser for det etterfølgende år. DRIFTSUTGIFTER. Skogbrukets driftsutgifter kan deles opp og grupperes på flere måter. For oversiktens skyld er det vanlig å dele dem i fire hovedgrupper etter sin art, nemlig:. Egentlige (direkte) driftsutgifter som omfatter alle utgifter ved hogst og framdrift av trevirke. 2. Utgifter til kulturarbeider som omfatter alle utgifter til vedlikehold og Øking av skogens tilvekst. 3. Utgifter til driftsanlegg som omfatter alle utgifter til vedlikehold og bedring av skogens driftsforhold. 4. Administrasjon m. v. som omfatter utgiftene til det faste personale, kontorhold, trygd, assuranse, pensjoner, driftsplanarbeid (takster, karter m. v.) og matrikkelskatt. Ordinære skatter som kommune- og statsskatter og renter av gjeld regnes ikke som driftsutgifter i vanlig forstand. De egentlige (direkte) driftsutgifter er avhengig av størrelsen av det

60 58 framdrevne kvantum trevirke, og gjennomsnittsutgiften pr. ne blir derfor alltid fordelt på driftskvantumet. Utgiftene til kulturarbeider, driftsanlegg og administrasjon har derimot som regel vært fordelt på, tilvekstmengden (nyttbar tilvekst) eller det produktive areal. Kulturarbeider og driftsanlegg vil ofte bli utført i etapper og således falle med ujamne beløp de enkelte år. Det er da naturlig A bruke en utjamningsperiode (avskriving) over flere år for disse utgifter. De senere ars omlegging av skogsdriften har ført til at kulturarbeidene har Okt betydelig. I skogdistriktene har rydding av hogstfelter og markberedning fått betydelig større plass enn før. Samtidig har dette ført til at kulturarbeidene antakelig faller jamnere, dvs. mer regelmessig hvert år i de enkelte skoger enn det var vanlig tidligere. En meget viktig årsak til dette finner en i gjennomføringen av skogvernloven av 932 da kulturplikt ble gjennomført og det samtidig ble innført en kulturavgift på avvirking til salg eller industriell produksjon for å skaffe midler til dette arbeid. grunn av disse forhold omlegging av kulturarbeidene til mer å gjelde bedring av foryngelsesforholdene og avsetning av midler til disse arbeider gjennom kulturavgift har kulturarbeidene fått en annen karakter enn NI'. De går mer inn i d'en «daglige drift» og blir derved mer en direkte driftsutgift enn en investering og utgiftene vil da naturlig bli å regne som en del av disse. Driftsutgiftene i skogbruket veksler meget sterkt etter forholdene på det enkelte sted. Det er derfor vanskelig å finne fram til gjennomsnittstall. Mange utgiftsfaktorer er heller ikke undersøkt så godt at det kan fastsettes noen sikker norm. Før det ble stiftet organisasjoner av arbeidere og arbeidsgivere i skogbruksnæringen, ble avtaler om skogsarbeid inngått og betalingen for dette avtalt direkte mellom den enkelte arbeider og arbeidsgiver. De lokale forhold spilte da en avgjørende rolle for ordningen av arbeidsforholdet. Allerede i 92 fikk man den første organisasjon av skog- og landarbeidere, men tilslutningen ble ikke stor nok til at den fikk noen større betydning for arbeidsavtalene. i skogbruket. Under den første verdenskrig og de etterfølgende kriseår var organisasjonen i tilbakegang. En kortere tid var organisasjonen for skog- og landarbeidere heller ikke tilsluttet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon. Enkelte lokale lag var dog i virksomhet og det ble av disse visstnok også inngått arbeidsavtaler med enkelte større arbeidsgivere. Det var atskillig uro på arbeidsmarkedet i den første del av 920 årene. Dette bidro til at det ble nedlagt betydelig arbeid i spørsmålet om organisering av arbeidere og arbeidsgivere også i skogbruket, men først fra 927 da Norsk Skog- og Landarbeiderforbund igjen ble tilsluttet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og fra 928 da Skogbrukets Arbeidsgiverforening ble stiftet, kan en si at linjene for organisasjonene var klarlagt og organiseringen av begge parter skjøt fart. I de første år framover gjaldt overenskomstene mellom partene som regel bare for de enkelte arbeidsgivere. Først et stykke ut i 930-årene fikk overenskomstene for skogbruket landsomfattende, karakter og ble mer alminnelig fulgt også av dem som ikke var organisert. Det er derfor først fra driftsåret en har funnet det forsvarlig å sette opp noen beregning over skogbrukets driftsutgifter på grunnlag av tariffoverenskomstene. Det er publisert svært lite om undersøkelser over skogbrukets drifts-

61 59 utgifter og derav er det bare en som omfatter et sammenhengende tidsrom av fem år. Det er en undersøkelse for driftsårene 933/34-937/38 ved skogforsøksleder dr. Alf Langsæter. Undersøkelsen bygger på regnskapssammendrag for 29 privatskoger med c.a. 2,2 millioner dekar produktiv skogmark beliggende i Østfold, Akershus, Hedmark og Trøndelag. Undersøkelsen er framlagt som en rikholdig eksempelsamling og det er fremhevet at det må, til et betydelig større materiale for å få en sikker statistikk over de gjennomsnittlige inntekter og utgifter, men den gir meget verdifulle og interessante resultater. I tabell 36 gis utdrag av enkelte resultater fra dette materiale. Tabell 36. Utgifter og kassemessig overskott i prosent av bruttoverclien for alt solgt trevirke for 5-året ((Etter Langsceter). Produktive skogareal I Elvear beider, koier o.s.v. Kassemessig overskott Egentlige driftsutgifter Kulturarbeider Administrasjon Matrikkelskatt og assuranse Bruttoavkasting Over 5000 ha ha ha Under 000 ha 4,7 43,4 43,3 34,4 2,6 2,6,0 0,8,8 0,9,2 0,9,4,9 8,9 2,4 7, 2,0 0,2 2,5 40,6 4,8 45,4 5,2 00,0 00,0 00,0 00,0 Det framgår av tabell 36 at driftsutgiftene for de minste skoger er betydelig lavere enn for de større skoger. Det er opplyst at dette antakelig skyldes at disse skoger har kortere driftsvei enn de andre skoger som inngår i undersøkelsen. Pa grunnlag av Langsæters oppgaver har en satt opp tabell 37 over driftsutgiftene pr. m3 tømmer for driftsårene 933/34-937/38. OPPgaven er gjennomsnitt for tømmer, slip og kubb. De egentlige (direkte) driftsutgifter er utregnet for disse sortimenter, mens tallene for de andre driftsutgifter er utregnet pr. m3 samlet hogst, altså foruten tømmer også ved, staur osv. Sammenstillingen er således ikke helt korrekt, men dette spiller liten rolle her da virke utenom tømmer, slip og kubb som regel er mindre enn 5 % av hele avvirkingen. På grunnlag av tariffoverenskomstene mellom skogbrukets organisasjoner har Byrået utført beregninger over driftsutgiftene for tømmer. Foran har en framholdt at driftsagiftene veksler sterkt etter de lokale forhold. Lengdene av driftsveiene veksler fra sted til sted. Terrengforhold og skogtyper betinger likeledes vekslende prosentvise tillegg og for mange andre utgifter som til veier, skogshusvær, velteplasser m. v. foreligger det ikke så mange opplysninger at det kan settes opp noenlunde sikre gjennomsnittstall. En oppgave over driftsutgiftene må derfor bygge på visse bestemte forutsetninger. Byrået har satt opp beregninger særskilt for rundbarket cellulosetømmer og rundbarket og ubarket skurtømmer. Driftsutgiftene er satt opp etter tariffsatsene for hogst og kjøring med et midlere prosentvis tillegg for vanskelighetsgrad og gangtid og en har da fulgt de endringer som er gjort i overenskomstene. Kulturutgiftene kommer i tillegg til de her beregnede driftsutgifter. De forutsetninger en har gått ut fra er følgende: For rnidtrnålstømmer (sliperi- og cellulosetømmer) er middeldimensjonen satt til 7,5 stokk pr. in' og for toppmålstømmer (skurtømmer) 5,5 stokk

62 60 Tabell 37. Driftsutgifter i kroner pr. m3 hogd virke 933/34-937/38. (Etter Langsceter). Trøndelag (over 5000 ha) Over 5000 ha ha Østlandet Under ha 000 ha Antall skoger /34 Egentlige driftsutgifttr Kulturutgifter Utg. til veier, hus m. v... Administrasjonsutgifter Matr.skatt, assuranse osv. 4,64 0,2 0,2,78 0, 5,4 5,94 5,7 4,78 0,4 0,2 0,2 0, 0,23 0,3 0,06 0,09,39,30,04,82 0,32 0,30 0,3 0,47 Sum I 6,95 7,49 7,97 7,24 I7,27 934/35 5,50 5,62 Egentlige driftsutgifter 4,60 5,69 4,54 Kulturutgif ter 0,9 0,27 0,09 0,30 0,06 Utg. til veier, hus m. v... 0,34 0,24 0,29 0,5.0,04 Administrasjonsutgifter,85,68,23,02,33 Matr.skatt, assuranse osv. 0,0 0,38 0,39 0,34 0,3 Sum 7,08 I8,07 I7,69 7,43 I6,28 935/36 Egentlige driftsutgifter Kulturutgif ter Utg. til veier, hus m. v. Administrasjonsutgifter Matr.skatt, assuranse osv.. Sum I 7,40 937/38 8,78 Egentlige driftsutgifter 6,56 8,35 8,8 8,06 Kulturutgif ter 0,27 0,35 0,2' 0,9 0,8 Utg. til veier, hus m. v... 0,33 0,66 0,63 0,9 0,29 Administrasjonsutgifter,49,45,42,05,62 Matr.skatt, assuranse osv. 0,2 0,40 0,42 0,33 0,38 4,93 0,24 0,39,98 0,.5,83 0,28 0,29,45 0,33 8,52 5,60 0,2 0,34,37 0,42 7,93 5,53 4,65 0,48 0,9 0,9 0,06,3,56 0,45 0,36 Sum 7,65 8,8 7,85 7,78 I6,82 936/37 Egentlige driftsutgifter Kulturutgif ter Utg. til veier, hus m. v. Administrasjonsutgifter Matr.skatt, assuranse osv. 5,09 0,6 0,39,65 0, 6,05 0,30 0,43,37 0,37 6,09 0,4 0,27,6 0,27 6,9 5,5 0,3 0,6 0,6 0,9 0,9,83 0,27 0,50 Sum 8,77 I,2 0,86 I 0,54 I 0,53 pr. m3. Gjennomsnittlig kjørèlengde er regnet lik 2,5 km. Videre er det regnet med 3 % tillegg for måling i skogen og 0 % tillegg for ubarket tømmer. Administrasjonsomkostningene er regnet etter 6 % av brutto tømmerpris til skogeier etter at pensjons- og investeringsavgiftene er trukket fra. Her har en altså fulgt de regler som Riksskattestyret har satt opp for skattelikningen. Feriepenger er regnet etter gjeldende satser. Fra var feriepengene 3,5 % av det opptjente beløp. Dette ble forhoyd

63 6 til 6,5 % fra For kjøring ble feriepengene regnet av 60 % av det opptjente beløp. Fra beregnes feriepengene for kjøring etter 4 % av hele beløpet. Ved fastsettelsen av de «andre driftsutgifter» som omfatter blinking, avmåling, merking, veier, husvær, velteplasser m. v. har en for tiden betydelig dårligere holdepunkter enn for utgiftene til hogst og kjøring. Denne oppgave vil derfor bli gjenstand for revisjon, når bedre opplysninger foreligger. Til støtte for fastsettelsen av «andre driftsutgifter» har en bl. a. hatt de oppgaver som er utarbeidd av Norges Skogeierforbund i 940 og 94. Se Skogeieren 940, side 46 og 94, side 33. Videre har en hatt opplysninger om disse utgifter fra et par større skogkomplekser. På grunnlag av disse opplysninger har en beregnet de andre driftsutgifter» til å utgjøre ca. 25 % av utgiftene ved hogst og kjøring. Da de oppgaver en har hatt adgang til bare foreligger for et par år, har en latt «andre utgifter» svinge i takt med utgiftene til hogst og kjøring. Til og med driftsåret var skogdistriktene på Østlandet og Sørlandet delt på to soner med særskilte satser i grunnprisene for hogst og kjøring. For å fa de gjennomsnittlige driftsutgifter har en gjort et tillegg som er lik halvparten av forskjellen i sonesatsene. Dessuten er det gjort tillegg for floting på skogeiers hånd før tømmeret kommer fram til fellesflotingen. For Trøndelag har tariffavtalene særskilte satser for hogst av barket tommer. De viktigste avvik fra reglene for Østlandet og Sørlandet er at mens det er brukt stokke-tillegg for de sistnevnte distrikter, brukes det tretillegg i Trøndelag. Videre deles skogene i Trøndelag i tre skogklasser, og tariffsatsene gjelder som basissatser for skogklasse 2 med fast fradrag eller tillegg for henholdsvis skogklasse og 3. Vanskelighetstillegg betales i Trøndelag kun for særskilt stygt lende eller glissen blink. For Østlandet m. v. derimot gjelder satsene for hogsten som basissatser for all slags skog med vanskelighetstillegg hvor forholdene betinger dette. Inntil kunne vanskelighetstillegg beregnes med opp til 5 %. Fra var det adgang til å betale mer enn 5 % og fra ble det gjennomført ytterligere 5 % vanskelighetstillegg for drift i fjellskog. I Byråets beregninger er de gjennomsnittlige vanskelighetstillegg satt til 5 % inntil Fra er det regnet med 7,5 % og fra med 0 %. En har brukt de samme prosenter for vanskelighetstilleggene både for hogst og kjøring. ' Gangtillegg ble innført fra og ble beregnet etter 5 % når avstanden fra husvær til driftsteigens begynnelse var over 2,5 km. Fra ble gangtillegget forhøyd til 5 % ved over 2,5 km avstand, 7! % når veien var over 3,5 km og 0 % ved over 5 km vei. Fra ble satsene for gangtillegget økt til henholdsvis 7, 0 og 5 %. Videre ble det fra gjennomført et ytterligere tillegg for hogst i avsidesliggende trakter: Når avstanden fra bilvei til anvist husvær er over 5 km skal dette tillegg være 5 % og når avstanden er over 8 km blir tillegget 0 %. Hvis Mcogeieren kjører fram provianten til husværet i de avsidesliggende trakter, blir tilleggene halvparten av de nevnte satser. I. Byråets beregninger over driftsutgiftene er gangtillegget regnet etter 2 % fra , 5 % fra , 7 % fra og 8 % fra Ved tariffoverenskomsten for ble det gjennomført enkelte viktige endringer som forenkler tariffen og samtidig bringer betalingene for hogst av smådimensjonene mer i overensstemmelse med arbeidsprestasjonene.

64 62 For Østlandsområdet ble således soneinndelingen og det spesielle Oslodistrikt sløyfet. Videre ble det gjennomført samme betaling pr. km for alle kjørelengder. For hogsten ble det ved siden av den faste grunnpris pr. m 3, nå gjennomført ett tillegg for rotstokken og et annet og mindre tillegg for midt- og toppstokker, mens det før altså, var ens tillegg for alle stokker. Denne endring fører til sterkere stigning i hogstutgiftene for smådirnensjonene enn for de store dimensjoner. For Trøndelag beholdt en det tidligere system med tretillegg. Ved beregning av stokketillegget for Østlandet har en for regnet med 4,6 rotstokker og 2,9 toppstokker pr. m3 for midtmålstommer og 3,4 rotstokker og 2, toppstokker pr. m3 for toppmålstommer. Vanskelighetstilleggene avtales direkte mellom arbeider og arbeidsgiver. Hvis enighet ikke oppnås, blir saken avgjort av en fagkyndig nemnd. Overenskomsten for fastsetter at ved tvister om vanskelighetstillegg skal avgjørelsen treffes av faste representanter fra hovedorganisasjonene. Dette antas å føre til at vanskelighetstilleggene i framtiden vil bli fastsatt på, et mer ensartet grunnlag enn tidligere. Tariffoverenskomsten for skogsarbeid for har uforandrede akkordsatser fra for hogst, lunning og kjøring. Bestemmelsen om gangtillegg som tidligere bare gjaldt for hogst, ble gjort gjeldende også ved lunningsarbeid. Videre ble satsene for timelont arbeid økt med 30 Ore for floting og 25 Ore for annet timelønt arbeid. Dagarbeidere på veiarbeid, kulturarbeid osv. som tidligere hadde kr. 2,80 pr. time ved arbeid av kortere varighet og kr. 2,92 pr. time ved arbeid av lengre varighet, fikk hevet timelønnen til kr. 3,08 uten differensiering etter varighet. Tariffsatsene for skurarbeid ble jamt over Okt med ca. 5 prosent, mens satsene for rensking av gamle grofter ble nedsatt noe. Det er tidligere opplyst at det for cellulosetommer er regnet med 7,5 stokk pr. m' og for skurtømmer 5,5 stokk pr. m'. Hogstutgiftene for skurtømmer blir derfor litt mindre enn for cellulosetommer. Tillegget for måling i skogen blir av samme grunn også litt mindre. Det samme gjelder utgiftene til andre driftsutgifter fordi en har satt disse i forhold til hogstog kjøreutgiftene. Derimot blir administrasjonsutgiftene beregnet noe større for skurtømmer enn for cellulosetømmer fordi disse beregnes i forhold til tommerprisene. Utgiftene til kjøring blir den samme for både rundbarket cellulose- og rundbarket skurtømmer. Det er således i det hele liten forskjell i de samlede driftsutgiftet for disse to tommerkategorier. For ubarket skurtommer derimot ligger driftsutgiftene i en klasse for seg. For ubarkk tømmer ligger nemlig hogstutgiftene pr. m3 betydelig lavere enn for barket tømmer, mens kjøreutgiftene ligger noe høyere. Forskjellen i driftsutgiftene for barket og ubarket tømmer framgår av tabellene. En sammenlikning mellom de av Byrået beregnede driftsutgifter og de av Langsæter funne regnskapsmessige oppgaver for større skogeiendommer, viser at de samlede driftsutgifter etter Langsæters materiale for årene til ligger betydelig over det gjennomsnitt som Byrået har beregnet for de samme år. Ser en på de fire første år i perioden ligger Langsæters oppgaver med en samlet driftsutgift, bortsett fra et par unntak, mellom kr. 7,00 og 8,00 pr. In', mens Byråets tall viser fra 6,04 til kr. 6,44' for barket cellulosetommer. En forskjell på omkring kr.,50 pr. m3. For er forskjellen betydelig mindre, men også for dette år ligger Byråets beregning lavest. På grunn av ulik oppstilling av materialet kan disse to sett oppgaver ikke

65 63 Tabell 38. Beregnede driftsutgifter i kroner pr. in8 for rundbarket cellulosetømmer sønnafjells 933/34-952/53. 7,5 stokk pr. ne, 2,5 km kjørevei. Feriepenger inkludert. Administrasjon Sonetil- Tillegg Andre Driftsår Hogst Kjdring for måling i gifter tømmer- privat driftsut- 6 % av legg og Sum skogen pris til flotn.ing skogeier 933/34 934/35 935/36 936/37 937/38 938/39 939/40 2,08 2,09 2,2 2,7 3,25 2,75 3,,95,95,96 2,03 3,5 2,7 3,02.nnn n 0,25 0,7 0,8,00 0,67 0,34,0 0,70 0,34,02 0,69 0,34,05 0,85 0,34,60,2 0,34,36 0,79 0,34,53 0,94 0,35 6,04 6,09 6,3 6,44 9,80 8,2 9,3 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 950/5 95/52 952/53 7,39 8,20 9,82 0,08 0,08,35 4,26 4,26 5,97 6,76 7,67 7,83 7,83 8,76 0,95,27 0,40 0,45 0,52 0,54 0,54 0,60 0,76 0,77 3,45,92 0,52 3,85 2,8 0,60 4,50 2,46 0,73 4,6 2,53 0,74 4,6 2,53 0,74 5,8 3,63 0,82 6,49 4,0 0,50 6,58 3,69 0,58 9,65 22,04 25,70 26,33 26,33 30,34 36,97 37,5 Tabell 39. Beregnede driftsutgifter i kroner pr. m3 for ubarket toppmålstømmer sønnafjells 933/34-952/53. 5,5 stokk pr. ne, 2,5 km kjøring. Feriepenger inkludert. Driftsar Hogst Kjøring Tillegg for måling i skogen Andre driftsutgifter Administrasjon 6 % av tømmerpris til skogeier Sonetillegg Sum 933/34 934/35 935/36 936/37 937/38 938/39 939/40 0,89 0,90 0,9 0,94,78,5,70 2,5 2,5 2,6 2,23 3,6g 3,2 3,55 0,22 0,4 0,6 0,80 0,80 0,80 0,80,42,22,35 0,7 0,74 0,74 0,94,6 0,92,07 0, 0, 0, 0, 0,4 0,4 0,5 4,66 4,70 4,72 5,02 8,4 7,4 7,98 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 950/5 95/52 952/53 4,3 5,42 6,09 6,27 6,27 6,9 8,27 8,27 6,94 7,83 8,86 9,04 9,04 0,07 2,62 2,97 0,34 0,40 0,45 0,46 0,46 0,5 0,63 0,64 2,90 3,4 3,85 3,95 3,95 4, ,47 2,00 2,37 2,59 2,60 2,54 3,65 4,8 4,07 0,24 0,29 0,32 0,33 0,33 0,3 6,73 9,72 22,6 22,65 22,59 25,82 3,08 3,42 sammenliknes i detalj, men det framgår i hvertfall at den vesentligste forskjell skyldes administrasjonsutgiftene og kulturutgiftene. Denne sistnevnte post er ikke med i Byraets tall. De regnskapsmessige administrasjonsutgifter ligger for disse år i mange tilfelle på over det dobbelte av Byråets oppgave. Bare dette dekker ofte mer enn halvparten av denj forskjell mellom oppgavene som er nevnt foran. Det er videre sannsynlig at de store skogeien-

66 64 dommer som regnskapsmaterialet omfatter (de fleste har over dekar produktiv skog) har større utgifter til driftsanlegg og antakelig også lengre driftsveier, enn det gjennomsnitt som. Byrået har gått ut fra. Sett ut fra de forhold som er nevnt her, finner en at Langsæters regnskapsmessige oppgaver og Byråets beregnede driftsutgifter stemmer meget godt med hverandre. Forholdet mellom tømmerprisene og de samlede driftsutgifter for midtmålstømmer av gran og barket og ubarket toppmålstømxner, særskilt for Østlandet og Trøndelag framgår av tabellene 40 og 4. En har brukt de samme hogst- og kjøreutgifter for begge områder, men har beregnet administrasjonsutgifter etter 6 % av tømmerprisen. Da tømmerprisene i Trøndelag ligger lavere enn for Østlandet, fører dette til at driftsutgiftene i alt blir lavest i Trøndelag. I årene fra til har det vært til dels meget store sprang i tømmerprisene fra år til annet. Dette gir seg straks utslag i forholdet mellom tømmerpriser og driftsutgifter. Ser en bort fra disse årlige utslag, viser oversikten at driftsutgiftene i det lange løp har en tydelig stigende tendens i forhold til tømmerprisene. For Østlandet utgjorde driftsutgiftene for midtmålstømmer (cellulosetømmer) i tredveårene gjennomgående noe over 50 % av prisene for framdrevet tømmer. Nå i etterkrigsårene har de som regel utgjort vel 60 % av prisene. For barket toppmålstømmer (skurtømmer) utgjorde driftsutgiftene i førkrigsårene gjennomgående % av prisene. Dette er i etterkrigsårene steget til omkring 55 %. Oversikten for Trøndelag viser samme utvikling som for Østlandet, men prosenten for driftsutgifter ligger her noe høyere, på grunn av de lavere tommerpriser. Tabell 40. TOmmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag 933/34-952/53. Kroner pr. M3 Investerings- og pensjonsavgifter kommer i tillegg. Driftsår 933/34 934/35 935/36 936/37 937/38 938/39 939/40 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 950/5 95/52 952/53 Pris for framdrevet tømmer 9,00 9,40 9,20,30 3,70,75 3,20 27,45 32,25 35,75 36,80 36,30 5,30 59,00 55,45 MidtmilstOmmer av gran 5,76 5,80 5,84 6,2 9,26 7,89 8,83 9, 2,48 25,05 25,67 25,64 29,45 36,50 36,79 Driftsutg. i Rotverdi % av pris I 3,24 64,0 3,60 6,7 3,36 63,5 5,8 54,2 4,44 67,6 3,86 67,2 4,37 66,9 8,34 43,6 0,77 50, 0,70 42,7,3 43,4 0,66 4,6 2,85 74,2 22,50 6,6 8,66 66,5 Toppmålstømmer, *)barket,0,35,50 4,00 6,90 3,50 5,40 32,05 37,65 4,75 42,95 42,00 6,00 70,05 68,0 4,76 4,78 4,82 5,08 8,68 7,32 8,04 9,00 2,43 24,74 25,37 25,3 29,23 36, 36,50 Rotverdi 6,34 6,57 6,68 8,92 8,22 6,8 7,36 3,05 6,22 7,0 7,58 6,69 3,77 33,94 3,60 Driftsutgifter Pris I.for Driftsutgifter framdrevet tommer Driftsutg. i % av pris 42,9 42, 4,9 36,3 5,4 54,2 52,2 59,3 56,9 59,3 59, 60,3 47,9 5,6 53,6 *) Prisen for toppmålstømmer er gjennomsnittet av prisene for gran og furu.

67 td) e p., 4- (2) Cq PCi 65 co Lf, N L--. c0... co C) co- ososcie-itös c,f CO CI) CY) O.).4 Nd4 /4,CM CD c0 cm En r.4 Ci c*, in TV C, CCD i... CD t: L.: t-:.-- ce v-4 r-i Cg) CD C, -4 v-4,d, co C.... t".. C:D 'J4 -s C75 =i.is,:t.f,:ti. Lri co t= t-: C:) C:) C:D C:) CD, CD CD C, C, CC) r-q C, C:) c4 a ci ui c:',' Lt.5' a;' v-4 g, v-4 v-4 I cf, C) 0 dt, V., '4... CO cn c; c6,-, cq cn ci Tt+ ca5 LC) LO LC) LC 5 LC),:t.,4,/4 CN,-4 C.. 0) r-4,-4 0, c:, Ln L'... (:) LO t` C:D in c.--+ ci. c., Ltis ce c6 r-4-4 CN C, r-4 Ce) Cf) C,) Ce) C, Cg) CC C) cn CX) C, C... t... r-i C. CC) CX) C:D.4 C6 C) ci c.i.' c\i" vi.-7,--.-. v... CN CI C, C, CeD CO LC5 C., C,) Lf).-4 C,) v.-i CN -0,thIC, C'l C,) CXtX) CO ci, cl) oi vi ci a:4--: M M NO,44,44 co co co 4 War4 M. O).-- CO t..- CO CO 74, i5,:i:ï" ,).4! = 4,,74.44,Q, Lf) C:) CCD C.- CO..d4 CO t--. c., Lo CL, CC) Lr, co c:d LC) LC) LC) Lf) LC),d4 Tv LÉ, tf5.-4 CO C.` Cl CC) C, CD C,4..., r-4., 4:5 - r-4.,... Cg) CI)... C". C.. C.. C75 v- C.. CD LC) C, CD CO,d, C75 C,,t, 4,..., le)... C, Lf) -.. CC)... CO - v , C... CC) (7) CD C:D C75 LC) CO (C) v-4 - CN CN v-4 CY) Ce) C') P,4 A LO C75 C CO CO 05 CO C75 (75 C:D CY) 05 Lt, NV..,zti' 4 vi (t) CO t: co CD CO C:) Cl CO cc? CO CO (t) C) CO CZ CO CO C,) t... as.-..i Lei Lrivi aç e C, C, C, C, C, CO C,5 CD C) C:) CD tf) Op (:) C,C, C., v-4 C, C:D ci cq ci Lc; 6' Lti c::* v-. CN v-4 v--i tf) CD C:) C) CD Lt, C:) C:D t... tc) LC) LC) (t) t...l0 (t) Lei',-+ ir; cli- tr;' Lc)...,t+ c.i. 0',,IN,44,4M,Il CO t-- t-- c:d c),, ci L/,-..tim cyir-i'.--i' Lt') Tf. 6' ai Lo in Ln,CIM,4, CO (t) (t) t-..llillf,,-,c,,4,44 '4' op cq Cl cn c=7 in ô CO CC) CC CC CC) Lf) Lf) CC) 7: 4-) CD CO CO L'... r-4 CD C75 Cs, CY) CO CO CO C, 0, CI) L6L6.6 t-: avi t: v-4 C:D Cr, C) Cl CD r-i CO LC5 CY) CY) 4 CO Tftv-I C.- Cal c9-..if Ili Lti' Ln cç a; Tv -4 v rm4 CY) CI CN I I-.,IN C75 Cit Tf. CD.4 Cl (3.7 <=>,..4 ',C0.-4 v-4 CC>. Cri CI'S CO crç cc> crç (t),im CD C,5 C:,d, C... LO tr) CD L".. C,D CO Ce, C7) v--i cr; a ir; c$:546 c6c6t-: -. C, C, C, Cl C,) C,) CY) C:) LC5 CD LC ) c:d cm Lc,,dC75 CD C, C:D LC5 cil,,r-i,-t c4,:tr ci 0'; co -4 r-4-4 r-4 C,I -4-4 LO C:D CD LC) CD tf) LC) CD Ch,,V v-4 v-4... 'Tilt. Lt,,-. c6 '4' c4...4 c::, ci.'.-i' C., C,3,t,,4,4 co co CC), c4,d, IC) Ct) Cs- CX) 05 CD CY) CY) 0, C,) Cl) C,),d, C,),44 LO CC) I-.. CO Ch C,) CY) C,5 C,) C,) CI) C,5 (7) C75 05 C75 C75 C:5 C v-4 v-- v-4 r- -4 CC) C-. CX) C75 C:D r-i C, CY),d4,4 TI4,d4 (t) (t) (t) (t) LO CD C.- CO C75 C:) r-4 C, th,.4m.44 T 4 T. LO LO Ln C75 < C75 C75 C75 r-i r-4 v-4 r-4,-4 v-4 ri e-4

68 66 SKOGKULTURARBEIDER. De eldste treplantinger vi kjenner til var rene prydplantinger som ble utført under de beste forhold. Selv om de ble utført i litt større målestokk gjaldt de som regel fremmede treslag. Den tanke å plante våre innenlandske treslag i utmarken for å utvide skogarealet kom først senere. PA samme måte kan en si det også forholder seg med groftingen. De eldste tørrleggingsarbeider i skogen som vi kjenner til, var utført med tanke på oppdyrking, men arealet er så blitt liggende ubearbeidd og har gått over til skogmark. De første større treplantinger vi kjenner til er en rekke lerkeplantinger utført omkring år 800. Bakgrunnen for disse arbeider finner vi i forholdene under «Opplysningstiden» og eksemplene fra skogplantinger i de skogfattige vest-europeiske land, først og fremst Skottland. Ved forordningen av 22. april 795 ble de fleste restriksjoner i skogbruket opphevet. De viktigste bestemmelser som gjensto var sagbruksprivilegiene, men begrensingen i skurkvantum ble opphevet. Videre gjensto forbudene mot bortforpakting av skog til uthogst og kontrakter om levering av Wilmer for lengre tid enn ett år. Forbudet mot uthogstkontrakter ble opphevet i 836. Under den herskende høykonjunktur i trelasthandelen førte dette til at en mengde uthogstkontrakter straks ble opprettet og følgen var at mange skogstrekninger ble rasert og skogproduksjonen nedsatt for lange tider. En må imidlertid være merksam på at sagbrukene dengang bare brukte tømmer av store dimensjoner og godt virke. Smådimensjoner og skadd virke ble stående igjen, men da hogsten ikke tok hensyn til den framtidige skogproduksjon, ble skadene store. Utviklingen førte til at det i 849 ble nedsatt en skogkommisjon som skulle innhente opplysninger om skogtilstanden og komme med lovforslag. De forslag skogkommisjonen av 849 framsatte førte senere til vassdragsloven av 854 og til at sagbruksprivilegiene ble opphevet fra Det kom derimot ingen forslag til begrensing av hogstene, men kommisjonen anbefalte at det ble sørget for «utbredelse av forstkyndighet» og antydet dette best kunne skje ved å sende ut nordmenn for å studere forstvitenskap. Denne tanken ble straks grepet og fra 85 til 857 bevilget Stortinget stipendier til i alt 5 menn for utdannelse i skogbruk. Til stipendiene var det knyttet den betingelse at hvis det ble forlangt skulle stipendiatene ved hjemkomsten stille sine kunnskaper til tjeneste for det offentlige, f. eks. ved å overta forvaltning av offentlige skoger, undervise i skogbruk eller veilede i praktisk skogkultur. De som fikk stipendier og utdannet seg var: cand. mineral. Thorvald Mejdell, cand. jur. Jacob BOckmann Barth, cand. philos. P. Chr. Asbjørnsen, cand. theol. Jens Carl Hørbye, cand. med. Johannes Musæus Norman. Foruten disse hadde J. O. Lange og J. Scheen selv bekostet sin skogutdannelse i utlandet. Dette førte til at vi i 857 fikk de to første offentlig ansatte forstmenn i landet (Mej dell og Barth). Selv om det ikke ble opprettet noen selvstendig skogadministrasj on, regnes opprettelsen av: «Det norske forstvesen» fra denne tid.

69 67 Ansettelsen av de første norske forstmenn betegner overgangen til et ordnet skogbruk og ble således et tidsskifte i norsk skogbruk. Etter hvert ble flere forstmenn ansatt. Foruten å ordne forholdene ved de offentlige skoger, skulle forstmennene også, veilede de private skogeiere. På dette område har flere av dem hatt grunnleggende betydning for den framtidige utvikling. Omtrent samtidig med at det offentlige gjorde opptak til ordning av skogvesenet, var det dyktige framsynte menn som satte i gang plantinger I- utmarken og viste at treplanting ikke bare var prydplanting, men også, kunne bli skogplanting av stor nasjonaløkonomisk betydning. De mest kjente foregangsmenn her var landbruksskolebestyrer A. Budde, fabrikkeier Henrik Jansen Fasmer, proprietær I. M. Køhler og gartner P. H. Poulsson. Alle disse virket på den sørlige del av Vestlandet. Større fart i skogplantingen kunne det dog ikke bli før det ble opprettet planteskoler og klengstuer så, skogplanter og frø ble noenlunde lett tilgjengelige. Innførsel av planter var sikkert både omstendelig og kostbar, men måtte til ved de første plantinger. Interessen for skogplanting var meget stor og allerede i 86 fikk gartner Poulsson offentlig bidrag til tre prøveplantinger. Han hadde også anlagt en privat planteskole. Videre foranlediget han at den første offentlige planteskole ble anlagt på Sandnes i 868. I årene utover til 900 ble det senere anlagt flere offentlige planteskoler utover i landet. I 866 ble Vestlandske forstmesterdistrikt opprettet og forstmester A. T. GlOersen ansatt. Han ble den drivende kraft i skogplantingens gjennombrott på Vestlandet og ga derigjennom også betydelige impulser til skogkultursakens framgang i,andre landsdeler både ved anlegg av planteskoler og klengstuer og for igangsetting av skogplantinger. På Gløersens forslag begynte staten med egne skoganlegg i 873, da den forste del av HOilandskomplekset ble kjøpt. Dette ble senere utvidd og tilplantet så det omfatter ca dekar skog. Statens kjøp av plantings-7 mark fortsatte framover til 97. I de fire Vestlandsfylker har staten i alt 6 felter på innkjøpt jord med i alt ca. $8 000 dekar skogplantinger. Dessuten har staten en rekke andre plantinger på prestegårder og opprinnelige statseiendommer i kyststrøkene. Det foreligger ingen sikre oppgaver over hvor mye skogvesenet har tilplantet. Skogkommisjonen av 874 som skulle framlegge forslag til revidering av skoglovgivningen, anbefalte i sitt utkast til ny skoglov at det skulle innfores kulturtvang for avskogede strekninger. Forslaget, som kritisertes sterkt fra alle hold, også av forstmenn, ble ikke fremmet. Ved denne anledning framholdt forstmester I. B. Barth at bedre skogskjøtsel måtte fremmes ved opplysningsarbeid og ved ansettelse av skogingeniører til å rettlede, skogeierne. I 889 ansatte staten den første forstma,nn. skovingeniør -- med det oppdrag å undervise skogeierne i skogbehandling og skogplanting. Foruten støtten til skogkulturarbeidet gjennom veiledning ved de ansatte forstmenn, ga det offentlige fra 863 kr 4,00 pr. dekar i plantingsbidrag. Fra 897 har staten også gitt bidrag til skoggrofting med kr. 3,00 pr. dekar tørrlagt areal. Satsene for bidrag ble gitt uforandret til langt ut pa, 900- tallet, ble deretter først forhøyd og senere omlagt til å gjelde en nærmere fastsatt prosent av omkostningene ved det utførte kulturarbeid. Interessen for skogsaken fantes ikke bare hos bønder og skogeiere. Den ble som regel vakt først hos byfolk og smittet derfra utover bygdene. Fra 860 og framover ble det i de fleste byer langs vestkysten stiftet skog- og treplantingsselskaper som gjennom Arenes løp har tilplantet store arealer som i dag står som fin skog.

70 68 Det er naturlig at skogplantingene vesentlig skjedde pa Vestlandet og i de andre skogbare kyststrok. Men også i skogdistriktene har vi et par større kulturfelter fra 870-Arene. Her kan nevnes Trondheims Bymark hvor plantingene begynte i 872 og Ullensaker Statsalmenning med sainger og plantinger fra 870 ag framover. Etter hvert som resultatene av de første skogplantinger viste at dette arbeid kunne gi gode resultater, steg interessen for skogsaken og andragender om støtte til skogplantinger kom i større antall enn forstvesenet kunne overkomme. Da konsul Axel Heiberg i 898 kom med forslag til dannelse av Det norske Skogselskap, fikk han tilslutning fra alle hold, og det ble snart dannet underavdelinger amtsskogselskaper (senere fylkesskogselskaper) over hele landet. Det norske Skogselskap ble overlatt tilsynet av de 3 private plantefelter som var dannet med statsbidrag og gjennom sine underavdelinger skulle det forstå all skogkultur på, privat eiendom som det ble gitt statsbidrag til. Derved fikk Det norske Skogselskap en sentral stilling i utviklingen av skogbruket. Amtsskogselskapenes tjenestemenn amtskogmesterne (senere fylkesskogmestere) dannet den nye etat som veiledet skogeierne i skogbehandling og skogkulturarbeid. Ved den tid skogselskapet ble stiftet, gikk fremdeles det meste av tommeret til sagbrukene som ga,avsetning bare for det grovere og beste virke. Småvirke og skadd virke var det vanskelig A fa avsatt. Cellulose- og tremasseindustrien var imidlertid kommet, godt i gang og ble etter hvert utvidd sterkt. Denne industri kunne ta det meste også av smadimensjonene, så en nødvendig opprensking av skogene kunne settes i gang. Dette Økte verdiproduksjonen i skogene og var et nødvendig ledd i driften av disse. Forholdene jamt over var dog ikke slik at kulturarbeider i større skala som sling, planting og markbereding var Økonomisk forsvarlig som ledd i vanlig skogsdrift. Skogkulturarbeidene fortsatte derfor i skogselskapets forste tid vesentlig som plantinger i de skogbare strøk og tørrleggingsarbeider i skogdistriktene. Disse arbeider økte sterkt i de første år av skogselskapets virksomhet. Under og like etter første verdenskrig ble det tilbakegang i disse arbeider, men med ny øking i annen halvdel av 920- Arene. Ved gjennomføring av skogvernloven av 932 ble det bygd opp en offentlig skogadministrasjon for A gjennomføre lovens bestemmelser og foresta de offentlige tiltak på skogbrukets område. Det er nevnt tidligere at Det norske Skogselskap ble overlatt tilsynet med de private plantefelter og at det skulle forest& all skogkultur pa privat eiendom som det ble gitt statsbidrag til. Dette arbeid gikk nit over til den nye administrasjon. Likeså gikk fylkesskogfunksjoneerene som hadde arbeidd med disse saker over til den offentlige administrasjon. Det ble således ikke noe «brudd i ledelsen av skogsaken», men det matte bli en omorganisering av Det norske Skogselskap med underavdelinger. I tabell 42 har en gjengitt oppgavene over skogkulturarbeidet inntil 945.

71 69 Tabell 42. Skogkulturarbeider med statsbidrag utført i privatskogene Ar Antall 000 planter Planting og Ming SAdd kg frø Areal plantet og skid dekarl) Grøfting og bekkerensking Gravet antall km Tørrlagt areal dekar Kultivert areal i alt dekar ,9 3,0 394,8 45,0 339,2 2, ,6 28,3 247,0 258,8 235, ,5 440,2 33,2 458,3 26, ,5 352,3 58,5 507,4 586, ' ,4 62,6 05,5 260,2 254, ,5 444,7 534,8 569,7 458, ,2 55,4 83,0 70,0 66, ,6 87,7 4,2 89,0 55, ,5 43,8 56,4 239,6 354, ,5 228,8 208,4 52, 555, ,3 242,4 353,6 438,8 639, , 625,8 837, , , , 22,9 432,2 662,5 536, ,8 3 47, , , , ,3 329,5 292,7 342,5 30, , , , ,0 604, ) 944 2) ,0 220,8 77,5. 06,6 98, ,0 774,7 67,8 47,0 60, ) Beregnet etter 500 planter eller 0, kg frø pr. dekar. - 2) Oppgavene ufullstendige.

72 70 Tabell 43. Skogplanting ved skolebarn og ungdomslag Oppgavene med i tabell 42. Ar Ved skolebarn Antall planter , Sadd frgi kg 50,3 90, 02,5 80,3 '70,0 04,3 76,2 56,0 5,3 Ved ungdomslag Antall planter Sum Antall % av 000 planter planter alt , , , , , , , nnn n , nn , n nn , , ,0 ) ,0 ) n n ,9 ) Oppgavene ufullstendige. 27,5 4,7 5, 8,0 23,6 2,0 2,4 3,0 0,3 3,3 0,2,8 0,5 26,4, 2,0 42,6 0,4 2,2 5,.. n 7, 6,9 20,6 2,8 6,9 8,7 8,2 9,4 9,9 2,4 23,7 22,5 23,0 2,0 8,5 20,0 2,2 23,9 9,9 20,7 25,7 28,0 34,2 35,0 35,6 36,2 37,2 39,5 38,8

73 7 Det norske Skogselskaps formal var blant annet å vekke og fremme forståelsen av skogens samfunnsmessige betydning. Selskapet har derfor helt fra første stund søkt å få skolebarn og ungdomslag med i skogreisingen ved å få istand skogplantingsdager. Skogplanting med skolebarn har helt fra skogselskapets første år hatt et stort omfang. Allerede i 902 var det nær million skogplanter som ble plantet av skolebarn og det nådde toppen i 932 med nær 3 millioner planter. Skolebarnsplantingen har som regel utgjort mellom en femtedel og en sjettedel av all skogplanting utført ved skogselskapenes virksomhet. Ungdomslagene kom også tidlig med i skogplantingsarbeidet, men deres plantinger var inntil 922 av beskjedent omfang sammenliknet med skolebamsplantingen. Fra 908 til 922 omfatter ungdomslagenes skogplanting bare ca planter årlig, men steg deretter så den i 926 omfatter vel,6 millioner planter årlig fram til 932. Senere har skogplantingen både ved hjelp av skolebarn og ungdomslag avtatt. Oversikt over skogplanting ved hjelp av skolebarn og ungdomslag og omfanget av denne sammenliknet med den samlede utplanting ved skogselskapene er tatt inn i tabell 43. Spørsmålet om skogrekruttskoler ble reist i 930 og skogselskapet gikk straks inn for saken. Den første skogrekruttskole kom i gang ved Ulven Ekserserplass i 932. Utenom de militære øvelser, bestod programmet av forskjellige skogkulturarbeider, vei- og brobygging in v. og noen forelesninger i skogbruksfag. Skogrekruttskoler har senere vært holdt hvert år fram til 939 i de forskjellige områder av landet. I 933 var det også bare en skogrekruttskole. I årene 934 og var det to hvert år, mens det i 935 var 7 og i skogrekruttskoler. Foruten ved skogrekruttskolene har det ogsåt, ved andre militære avdelinger vært utført en del skogkulturarbeider, vesentlig planting, helt siden 924. Omfanget av plantingene ved hjelp av militære har aldri vært betydelig selv i de år skogrekruttskolene virket. I. årene ble det sjelden plantet mer enn planter årlig, og bare i 935 ogi 939 var antallet så høyt som ca Skogkulturarbeid i de offentlige skoger kommer i tillegg til oppgavene for privatskogene. Som det er nevnt tidligere ble de første kulturarbeider i statens skoger gjort ganske snart etter at de første forstmenn var ansatt, men det foreligger ingen samlede oppgaver over omfanget av disse arbeider. Etter skogdirektørens årsmeldinger gjengis de foreliggende oppgayer over planting, såing og grofting utført i de offentlige skoger for årene 900 til 945 i tabell 44. De skogstatistiske undersøkelser som ble satt i gang etter Stortingsvedtak av 3. juni 97 klarla hvordan skogtilstanden var dengang. Dette forte videre fram til skogvernloven av 932 som trådte i kraft fra. oktober samme år. Denne lov betegner et tidsskifte for skogkulturarloeidet i Norge, idet den innførte regler for behandlingen av all skog, gjennomforte kulturplikt for å sikre gjenveksten og fastsatte en kulturavgift for å få midler til de nødvendigste skogkulturarbeider. Avgiften var fra først av % av bruttoverdien av det framdrevne salgs- og industrivirke, men ble,forhøyd til 2 % i 938. forbindelse med den videre utbygging av de retningslinjer for skogbruket som skogvernloven trakk opp, framla skogdirektøren i 937 en foreløpig skogkulturplan på noe lengre sikt med utredning om hvordan planen skulle gjennomføres. Planen stilte opp som mål for deri første 0- årsperioden å få kultivert et minimumsareal på,5 millioner dekar.

74 72 Tabell 44. Planting, sding og grolting i offentlige skoger Etter skogdirektøren. Antall 000 planter Sådd kg fro Opptatt groft km Ar Antall 000 planter Sådd kg fro Opptatt groft km ,7 5, , 23, ,3 29, ,2 35, ,9 08, ,3 48, ,6 49, ,3 9, ,3 35, ,4 29, ,6 57, ,0 75, ,4 230, , 56, ,3 222, ,3 225, , 294, ,0 95, , 240, ,5 249, ,0 238, ,0 264, ,6 74, ,0 303, ,0 42, ,6 269, ,8 43, ,4 246, ,3 33, ,4 202, , 83, ,3 07, ,3 3, ,5 44, ,6 8, ,3 24, ,6, ,4 48, ,3 2, ,8 63, ,9 3, ,0 29, ,2 89, ,2 79, ,3 56, ,6 67,8 Det nye ved den utvikling som skogvernloven innleder og som understrekes ved rundskrivet av 936 og skogdirektørens kulturplan er betydningen av kulturarbeidet for skogbrukets produksjon. Mens kulturarbeidet før i stor utstrekning gikk ut på ft bringe tidligere snaumark inn under skogproduksjon ved planting, såing og grofting, legger de nye retningslinjer meget sterk vekt på kulturarbeidet som et ledd i skogsdriften for å øke produksjonen i den skog vi allerede har. De nye retningslinjer framhever at andre former for kulturarbeid enn planting og såing som f. eks. ryddingshogst, inngjerding, markbereding, kvistdekking og brenning må nyttes i langt større utstrekning enn tidligere. Bakgrunnen for denne utvikling av skogsaken finner vi i alle de erfaringer - praktiske og vitenskapelige - som er høstet siden de første skritt til et ordnet skogbruk ble tatt for ca. hundre år siden. Pionerene i skogplanting hadde således ikke våre forutsetninger for å vurdere de krav som matte oppfylles for å få vellykte kulturer. Våre første forstmenn ble utdannet i andre land (de fleste i Tyskland) med erfaringer og tradisjoner som ikke alltid passet for våre forhold. Det er derfor ganske naturlig at f. eks. mange plantinger viser mindre gode resultater. En av de viktigste årsaker hertil var sikkert feil proveniens, et forhold hvis betydning først

75 73. er klarlagt i nyere tid. Det er dog verd A, merke seg at forstmester J. M. Norman allerede i 86 gjorde sammenliknende forsøk med tysk fro og stedegnet furufro fra Alta. Hertil kommer den økonomiske utvikling som litt etter litt har klarlagt den store betydning skogen har for arbeidslivet innenlands og for økonomisk samkvem med andre land. Den har bl. a. ført til at det er blitt lønnsom avsetting for småvirket, hvilket har brakt det økonomiske grunnlag for skogreisingen i orden. Oppbyggingen av den skogadministrasjon som skogvernloven av 932 forutsatte, ga grunnlag for innsamling av statistikkoppgaver over skogkulturarbeider m. v. som var godkjent av skogoppsynet og derved var bidragsberettiget. penne serie av statistikk over skogkulturarbeider begynner med Oppgavene gjelder for budsjettåret fram til Fra 95 gikk man over til å bruke kalenderåret, men oppgavene for dette år er slått sammen med oppgavene for annet halvår 950. Overgangsoppgaven fra budsjettår til kalenderår omfatter derfor % år. Statistikken over skogkulturarbeidene omfatter foruten planting og såing ogsft,.markbereding og de forskjellige innledende arbeider til foryngelse som ryddingshogst osv. Disse arbeider er nærmere spesifisert etter arbeidets art. Statistikken har også oppgaver over utlagte foryngelsesarealer som ikke trenger amen bearbeiding enn de innledende arbeider. Tabell 45 og 46 gir rikstallene for de enkelte år fra til 952 henholdsvis for arealer og omkostninger i alt. De oppgaver over grofting og bekkerensk som er med i tabell 45 og 46 omfatter bare de arbeider som utfores i forbindelse med utlegging av foryngelsesflater. Tallene er inkludert i de oppgaver over grofting og bekkerensk som tabell 42 har for årene inntil 945, men kommer i tillegg til tabell 49 for årene 946 og framover. På grunnlag av oppgavene i tabellene 45 og 46 over kulturarealer og omkostningene med disse kan en regne ut de gjennomsnittlige kulturutgifter pr. dekar for de enkelte kulturarbeider. I tabell 47 har en tatt inn disse gjennomsnittsutgifter pr. dekar for ryddingshogst og kvistdekking, markberedning, planting og såing for hvert år for hele riket under ett for årene 935/ Som tidligere nevnt har det vært gitt statsbidrag til planting siden 863 og til skoggrofting siden 897. Etter at skogvernloven av 932 trådte i kraft er statsbidrag utvidd til å omfatte andre skogkulturarbeider. Ved rundskriv fra Landbruksdepartementet av 5. juni 936 og. mars 940 og enkelte senere endringer ble det fastsatt nærmere regler for hvilke arbeider som kunne få statsbidrag og betingelsene for dette. Siden. juli 950 utbetales statsbidrag til skogkultur utført etter mamere fastsatte regler med inntil % statsbidrag i fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark, dessuten i Fosenbygdene i Sør-Trøndelag og bygdene i Ytre Namdal. Ellers i landet er det begrenset til inntil la statsbidrag. Reglene om, statsbidrag til skogkulturarbeider viser at det ved nyanlegg gis bidrag til planleggingsarbeider utført av godkjente planleggere, rydding og kvistdekking av foryngelsesflater, inngjerding av foryngelsesflater som er over 0 dekar, brenning av hogstflater, markberedning, planting

76 74 CD LO C. v-4 C7) CO CD CO CO C:D t".. 4 CI CO CO C77 CO CO LC) CO CO -4 'SM C'l tfts CO CO LC) CO CO CO CO LC) v-4 CO CN LC: C:D tnii Cl COCO CO Cl.4CI CO CO c:) CO CD 4 v.4 v.4 C73 CILOLC) VMCICNICI MLOMVINV CNI CO Cs] CO Co CI) L... Ce) CO LO C.. CD CO CD CO r.4 C,5 Le) mo mil,...4 f.4 0 CO CO Lit,-4 Cq P CS t". t.. Cg) CO CU LC) cli CC, LO CO CD CD El..4 COCD LC: t... t`.. LC) C7) tn CN IC CO c/a m- 0 vc-cqvc. it-m,...4on cncomeloin Low V -4 r ',I -4-4,-ICNMV C'C" Gq OD CY) C) C. CO) vd4 COCO C:)00 v.4 C..,C.) CO 05 bacu CO CO CO CD,4 Cq v-4 0) CN CN CS'0) CS CO ca Cn Cl 44 C:7 C:) CO NM CO Csi CO CO CO v-4 CO LC) LC) ;43-4 CO 4, CO in 4 4 P CN ' CN t v-4 4Cl V,4 v-4 v N bh co me co ot a) CO CO Ln Cl CO co CO co CO 0 C77 CO CO v-4 C.. CO CO if5 gd4c. CI) CO v-4 C. CO CO CO CO CO CO CO 4:),-4 LC) CI c:) co e co co C) 04 CO CO Cu. 0 CA C73 CO CO CO LC) CO.4 CD CN -4 COCO CO CO C73 CO CN CO Cn CO LC) 0) 4 0) CO C.. v C:) CO C7) 0,d4 CO CO C:) LC) -4 C. q CO CD CN El cs. CO '4 CO Q CO CO LCD CO gd4 CO v-4lo LC) co a) CO C4 LC) CO CO LC) CO C:).44 CO LC) v-4,-4 Cf3 0 CN -4 v-4 r-4 v-4 CV CO CD C:D C5) C75 C v-444 "8 bo CO v-4 C. LC) C)) t-. t.- CO CO LC) CD OD Cg) CO CO CD O.: ----,4 LOLC)WVW M.:tic:35=r! -.4C COCOM' CY5 U gqhf c, CO CD CD CO CN C3 CY5 C73 44 CO CO LO CO CO CO -4 Cs 7.4 ca PcY) rcs 44 CX) C) CN e5 v-4 CO C.,4 CD VW LC) (:) COCO mr Le) co CO C. t. 0) C)) 4ClCO LC) C).0 LC) CO L 0 t`. C) CO C77 0 M LC) LC) v-4 v-4 CO T-4 CY) LC) CD 0) `.. 0 LC5 4 P.(:) v-4 CO CO CO CO CO.-4 CO Cl 4,5.-4 I:- 4 CO CO CO CO.4 CO c:) LO Le) v-4 Cn CO CN CO Cm 0 CD C),M 4 C) C:) CO v-4 CO CO 4 CO CO CO LO CO CO CSI C3) Cl C73 CO i-4 CO CO CO C73 C:7 CO CO LO 4 v-4 CO CN CO v-4-4 Cq4. 00 ok0 Le) v-4 : bb CO CD C.. v-4 C77 'ill C7) CD.4 03 Cu. v-4 CO LC) LC) CO v-4 I I LC) CI r-4 CN ' CO v..4 CO CI.3 ut 4 kl cs 7-4P.) CO I CO c)) M co CO LC) Ce) v-4 CI C., CI LC) CX) Ci) C.. C7) C)) CD CC) LO CI CO H CO CD CO Cl C:) 4CI CO Ittf CO 405 CO CO C. CO C. v.4 C73 C, COC:D Tr CC) 0 cx) ci c: CC) 4,3 LO CX) LCD Lo cr)col" C, CO CO CO CO CI CO Cl CS CO CN CO t :4 v-4 v-4-4 W4,30C'd,.05,7WWr-4 C... v-4 C. CO Cl v-4 CO CO CO t`. T-' v-4 Cl CO 4 O 03 CO t".. MLC3C..C5M 4,d C. CO C;) C.. CO CO CT5 LCD CgCNNI.-4-4 tm. C7) CO CO CO LC) CO Cl CO L'- 00-4,4V NO)C3C77 4 CiDMCNIM_CNI LO of) CO 47) Cl C:D Leb c, Ce3 Cl CO CO C. CO C77 C) CO CO CO CO.44 LO co CO C35 CO CO CO C,3 0) 0) C)) C)) r-4-4 Cl CO CPI LC).44 gd4 yd.'.4 O --4 Cl cv) 4 E4 4,t4 4 CY5 C75 C )5-4 v-4 v-4,-4 CO CO 0) C:).4 tiv vom.4 LC) LCD CO C. CO C)) (7) ca C75 C)5 v-4 v v-4

77 I , C)bea j4 $ r. es $ si.4. S4 4. tl li a) <L) la TD. L. r4 42." s4 ca c::$ o) Lo L-- rni Co CO V. LC) CD CS 4 CV) v..4 CM t.. Ce3 CX) tgg Cgs :. LC5 V. Cv) Cv3 r.4 Cs C/5 VD i I I 75 CO 0 go Ce3 CO CO C33 C:D CO CX) cm.0 gji r4 CD C73 CC) CX) gli gli Lf) C73 0) CX) v-4 gli Ce3 C/5 Ce3 CI) et r-4 C73 4 CO gli gli Cgi. CD CO CD C/5 V) tgg Lg. CX) 0) , 0 0 CI CS C:) LO C73 CC) C:D CC) v-4 0 Ce) L g. 07 0) 40 CID v..4 CO r.4 CO CO cl ca T-4 cn c, cq co v.-i CD 0) kg. LO v-4 v-4 CX) v.4 C, C, v-4 tf3 C)) v-4 0 CD CI LC) CD Lf5 CD 0) CC) LI... Cg) Ce3 C)) r..4 Nt i vi CO 0).44 LC) COCO 3i il v 3 0 t' v2 5 W 4. ).4 id. W 0 4 d 83 4 co 2 ao g 7cd ril V. Lf5 <53 v-4 CO LC5 v..4 VD CX) CD C,.d4 CC) gll -4 v-4 LC5 CI v-i CO Cl'J to CO C/) 0 C:, IN. C/3 c;) C7) 05 CZ) tgg t`e C7) CI VD gli C/3 C73 gli gli CD 4 CI 00 (:) CD CD gli Lf5 v-4 LC5 00 V gli V) 0) 0 InVC CO CO NV,4 t... v-4 CD CO 4 C, LC) 0 L" C.g C, CC), Ci) gli CS CS v-4 CC) 0) CC) C:,...4 CD 7. C:D v-4 LC5 LC) CI i Lf) LCD (0) CX) CD C) CV L rj In CO r t v-i v-4 C, Cs. Cv) CO C:7 CAD C:) C:3 CM Vii CI,4 tgn v.4 C, C.3 LCD 0 C, v-4 C4 Ce3 NM C74.44 CO C:, twg LC) Cv3 V. c).44 LC).4 vd4,e4 v-4 Cs C/2,-4 Lc) C/) CI bn.5 4. gi ce 74 CC) t` v.4 v.4 CD C3 CC) CD CC) CI C/7 Lf) CO 0 C CD gli CC) 0 4 C/) -4 T-4 r.4 CO CO CC) `.. CD CX) 0) 03 C:7 CC) CD gli gli CO CI LCD Cn CO CO CO tg.g -4 CI VD kg. CI CI CI CN v-4 0 C:7 CC) CO C:3 0 CD r gcr CO 0) kg. Ce3 LC) CO CO 0 4 CO LC) CI CC) CI CD CI CC) CC) v-4 4 e-4,-4 CI C) C:3 Cgl CO CD CC) CD LC) Cn T-4 CO CY) 03 l)..4 G) 4. li 03 0, z 8..4 ta 474,..,,,, cd cu ti.ra Lo C, CC) CO v..4 LC) VI CD 0) C73 CD gqi Cs CI VD gli v-4 CC) C73 C/5 v-4 v-4 C, Cl t`g C73 Cl CO CC) CI t CC) 4 CID CD Csi C:) CSI v-4 CD.44 CD L:g CI r.4 C, -4-4 gli Lf) CD co v-4 CI 4 IC) 4 LC) LC) gli tg. CO v-4 CC) CC) 0 C7) OD v-4-4 CO I:. gli v.4 - t- 03 Lc) CC) CO LC) CO r-4..4 I l 2? 9:a E-I an... CD - 0CX) LO CO C7) t-. 0) CO CD LCD V co cx) GN Lc) ''4 gdi cr) C.-. CD t- CD CO Cl I:". CO.44 t... V.. C:7 C) CI v..4 CN (:) v..4 CD.44M CO -4 v-i.4 cc) 'vim v.. CO CO gli CO CD CO (:) 0 CN/ =CO C74 v-4 0 CD 0 CO --T- - r- CO Lt,. O v-4 C7) C:) 0 LC) CO CD CO t". 84 4) Ṿ. C,.0 ;-. CIS b0 4, ho to cs.3 bo 0 C) ;.4 Al $ a cd 7:4 E 0.0 rg t. "44 CO CO CO CO (5) CD CI 0) v.4 gli CXD CO CC) LCD es r.4 CD CO 0) C7.7 CD 0) CO C73 CO CO CO CO CO gli CD LC5 LC) v-4 CC) 4 CD ) v-i CO 444 v-il -4 cq..di CO Cn v-4 4 CO CO 0 CD C73 CD v ) rci 2 0gi H i a., to.2.p., 0 gl, v...4 (:) CO C:D CO t.- CA)`n CO LO CO CO Lg.. L`.. CO CO CO gdi CD LC) v-4..4 r.4 v-4 tmg 4 v-4 CO '4 CC) gli CO CO CO C3 CO t... Lc) Lc) v-4 LC5 CO LO LC) CO CO CO CO v-4 CO CO v-4 L"... V. NV qd4 C` C... CO Lc; CO CO CO CO LCD CO kg. C7,4 CO LC) LO C.. 0) CO r.4 CO CO C:) CO CO CO CO tft. COCO I U2.p bi, b.0 tfi,... g..., V,.r i; ax ii V i5 I;..0 bipo i Lc).44 co c:).m v..4 CO V. CD L-.. COC.. CO gli t.g vg4 CO v-4 v-4,-.,44 L' cm v-4 r.4 Lc) elf v-4 CO CO v-4 C.- LC) CO Lc) L... v-4 CD C) r.4 I.'. CO t" CD CD CO CO CO CO C- CO CO gl4 CID CD CO CD C7) v-4 CS) CO CO Nil O CC) CD gli Ct) C:D CO 0.- CO dt) a). CO VD CO CO r-4 v-4 v-4 CY) CC) CO r.4 CO CD ct) C.. Vi L*". LO v-4 CN CO L-- CO OD C:7 CO CO CO CO , L.C7 CC, tgg CO C73 CO CO CO CO CO C7) CI) 0) CY) C73 r r-4.-4 v-4 r.4 CO CO gli LC) gcm 4 4 gli gli *--, , CD v-4 CO CO gli 4 gli gli gli gli 0) C73 C:I) C73 C7) v-4 v..4 r4 r.4 v-4 CC) tgg CO 03 C) gli gl4 4,dhi Lc) *--, , ---,. LO CC) L` CO C73 gli gli 4 4 gli 07 C3) C73 C73 C73 r.4 r.4 v-4 v-4 r-4 I.4 LC3 CD (3) Lc),-4 CO a) u, r.4 CO CD v-...4 L..., r.4 CO

78 76 Tabell 47. Gjennomsnittlige kulturutgifter for alle skoger 935/ Kroner pr. dekar. Nyanlegg. Ar Ryddingshogst og kvistdekking Markberedning Planting Såing 935/36 936/37 937/38 938/39 939/40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/45 945/46 946/47 947/48 948/49 949/50 / / ,50 2,28 2,72 2,50 2,36 3,20 3,0 3,66 4,02 4,67 3,35 5,38 4,50 9,32 6,22 7,52 7,89 2,80 5,33 6,49 3,23 5,87 7,28 2,84 7,387,8 2,72 7,3 7,4 2,46 8,66 7,93 2,78 2,70 8,6 2,70 23,39 9,5 4,50 24,38 0,8 3,2 27,3 9,54 7,06 28,56 3,49 3,05 32,04 4,29 0,45 33,28,6 3,48 4,4 2,22 5,55 45,67 20,2 2,69 45,63 22,02 5,46 50,6 24,53 5,69 56,38 23,96 og såing. For etterarbeider gis det bidrag til rydding av lauvkratt og ugras, suppleringsplanting og suppleringssaing. Det er videre bestemt at statsbidrag ikke tilstås uten at kulturene utføres pa ryddede flater av minst 2 dekars vidde og er godkjent av skogoppsynet som beskriver feltene og gir forskjellige oppgaver som danner grunnlag for statistikk. De eldste grøfteanlegg vi kjenner som var anlagt for A fremme skogbruket er groftingen av «Stormossan» i Wedelskogene i Stange. Den ble fullstendig groftet i 852. I statsskogene ble de første grofteanlegg utført ra ar etter at skogvesenet var opprettet i 857. Bade i statens skoger og hos enkelte skogeiere ble det utført en del groftinger i :Irene framover, men det foreligger dessverre ingen oversikt som viser omfanget av disse. Noen alminnelig tilslutning til groftingsarbeidet blant skogeierne kan en dog ikke regne med at det har vært. Som nevnt foran ble offentlig bidrag til skoggrofting først bevilget i 897 med kr. 3,00 pr. dekar tørrlagt areal. I tabell 42 er det tatt inn oppgaver over grofting i privatskoger utført med statsbidrag for Arene I de første arene var det stor Øking i skoggroftingen, men under første verdenskrig gikk den sterkt tilbake for igjen a øke sterkt utover i 20- og 30-Arene. -Grøftelengden i privatskogene var i 920 bare 55 km, steg i 925 til 552 kig og økte raskt i de følgende Air. I 929 ble det i privatskogene gravd km groft og stigningen fortsatte til 935 da kulminasjonen kom med km groft utført med statsbidrag. Den store stigning i groftearbeidene i 929 og fra 933 henger noye sammen med de ekstrabevilgninger som ble gitt for A avhjelpe arbeidsledigheten i denne periode. Følgende beløp, var gitt som ekstrabevilgninger:

79 kr gitt av Borregaard 930» » Ekstraord. statsbevilgning 934» » >> 935» »» 936» »» 937» »» 938» »» 939» »» 940» »» Utenom grofting med bidrag, har det også, vært utført betydelige groftearbeider i skogbruket. Noen samlet oversikt over dette foreligger ikke, men i beretninger fra de enkelte skogselskaper finnes det opplysninger som viser at grofting uten bidrag i enkelte år kunne være større enn grofting med bidrag. For skoggroftingen finner en tilsvarende forhold som omtalt for planting og siting. Det manglet erfaring for og kunnskaper om hvilke krav som burde stilles til grøftefeltene og hvordan grøftene skulle legges for at arbeidet skulle bli mest effektivt. Det er derfor mange eldre grofteanfegg som ikke fyller de minimumskrav som stilles i dag. Det norske Skogselskaps ledelse var ganske tidlig klar over at det gjaldt I få samlet erfaringene om skoggrofting og gjort dem lett tilgjengelige. Det innbød derfor i 9 til en konkurranse om den beste lærebok i dette emne. Skogforvalter Agnar Barth vant konkurransen med skriftet: 4:0m skogavgrøfting». Dette var en meget god lærebok for sin tid, og den fikk stor betydning for groftesakens videre utvikling her i landet. Som tabell 42 viser, fikk skoggroftingen i slutten av 920-årene og utover i 930 årene et betydelig større omfang enn tidligere. Det ble da utført enkelte groftinger på myrtyper som etter Barth's retningslinjer ikke var grofteverdige og her ble resultatene dårlige. Dette skyldes vel i hoy grad det forhold at det under det store arbeidspress i disse år, matte brukes planleggere med mangelfulle kvalifikasjoner. Stort sett ble Barth's retningslinjer fulgt. Senere undersøkelser har dog vist at grøfting utført i samsvar med Barth's retningslinjer heller ikke alltid ga tilfredsstillende resultater. På, dette område har det i 930- og 940-årene vært gjort et betydelig forskingsarbeid som har ført til nye retningslinjer for skoggroftingen. Dette gjelder både den biologiske side av spørsmålet og den tekniske side ved planlegging og utføring av grøftingen. Med hensyn til utføring av groftearbeidet skal en her nevne sprenging av skoggrofter med dynamitt. Gi.Oftesprenging ble demonstrert allerede i , men den vant ikke noen utbredelse i 920- og 930-årene. I etterkrigsårene er groftesprenging tatt i bruk igjen i økende omfang og har vist seg som en meget verdifull og effektiv arbeidsmåte. Det foreligger ingen sikker oversikt over hvor store arealer som er skikket til tørrlegging for skogproduksjon. Den faglige skogbruksnemnd av 940 har på grunnlag av Landsskogtakseringens oppgaver over myrarealene (den første taksering) og de første oppgaver fra Rtvisj onstakseringen gjort et overslag over de grofteverdige arealer av myr under barskoggrensen og

80 78 vannsyk skogmark. Overslaget viser i alt et grøfteverdig areal på knapt,5 mill. dekar myr og vel 2,5 mill. dekar vannsyk skogmark, tilsammen vel 4 mill. dekar i alt. Oppgaven omfatter ikke de tre sørligste Vestlandsfylker og Nord-Norge nord for Helgeland. Ved den første taksering av skogen i Norge ble myrarealene under barskoggrensen, i de fylker som taksertes etter 924, gruppert i tre grupper, nemlig: GrOftbar, muligens groftbar og ikke groftbar myr. Når takseringen var avsluttet ble det så gjort en fordeling av myrarealet også, for de fylker som var taksert før 924 slik at en fikk en samlet oversikt over hele riket. Resultatet herav var følgende: GrOftbar myr dekar Muligens groftbar myr » Ikke groftbar myr » Myrareal under barskoggrensen dekar Den første Landsskogtaksering ga ingen oppgaver over vannsyk skogmark. Det spørsmålet ble først tatt opp til løsning ved Revisjonstakseringen som begynte i 937. Ved denne ble myrarealene fordelt pa.. Lauv- og granmyr 2. Furumyr 3. Snaumyr Skogmarken ble dessuten delt etter vegetasjonstyper, hvorav den ene type 5 betegner vannsyk skogmark. For de tre første revisjonstakserte fylker -- Østfold, Akershus og Hedmark ble det ikke gitt noen oppgayer over de grofteverdige arealer hverken av myr eller skogmark, men det er skrevet i beretningene at snaumyrene som regel ikke er skikket for.grofting, mens lauv- og granmyr er den beste groftingsmyr og at en del av furumyrene også kan groftes for skogproduksjon. Til revisjonstakseringen for Nord-Trøndelag i 942 var det av statskonsulenten for skoggrofting utarbeidd regler for klassifisering av myrene og gitt regler for hvilke myrtyper og hva slags vannsyk skogmark som var grofteverdig. For de senere revisjonstakserte fylker Nord-Trøndelag, Vestfold og Oppland har en således også oppgaver over det areal som anses for grofteverdig. Siden 942 er det foruten oppgaver over vegetasjonstype 5 -- vannsyk skogmark -- også gjort en beregning av vannsyk skogmark uavhengig av inndelingen i vegetasjonstyper. Denne gruppering viser at det er store arealer vannsyk skogmark utenom vegetasjonstype 5. I tabell 49 har en tatt inn oppgaver over groftingen fra 946. Oppgavene skiller seg ut fra den eldre statistikk ved at en har fått med opplysningene særskilt for nyanlegg og renskingsarbeider.

81 "ct 4, o co H g'n. bo tb+ 79 CD C:) C:) CX)te. -07 CC) viti CX) te OD If). Co,4 tf) 00 CC) CD LO CD 4 c0 cv3 CO In CO On in t-- ci 05 C'q Cq CJ t42 ro IC) C:D ten C:D CD C)). CO CO 0 0 CO CD 0 CO c:) C) LC) C74 Cl co co 00 OD OD ir) LC) t.." 0 0 te. C:) < LC) 0 cc co Co CI v-4 C:) Lf5 C:5 ricc5d4 CONtiv- CO t`. t. CO Cv5 LC5 CN 4 LC) e,4 C4 CO C." 05,4 if). I I - CID 4..4.C:5 0 &I 0)0 LO CI t`t C7D CO C:D CO LC) Cl LCD OD C:) i`..-4 v-4 COCIDC C:5,4 CC; CX) 4 LC) CD LC) cp t". LC) CO CO C:D T-4 Co OD CI CO Cl OD 4 CD CO CD Cl Le. CgDien LCD LC) Cy) CO

82 80 Tabell 49. SkoggrOfting GrOftelengder, Nr. Ar og fylker NygrOfting2 ) Grøftelengder I meter ) Tørrlagt areal dekar GrOfterensk2) NygrOfting GrOfterensk : Statens skoger Oppi. v. Fonds skoger.' Almenningsskoger Kommuneskoger Privatskoger Privatskoger fylkesvis: 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold os Telemark Aust-Agder lo Vest-Agder Rogaland..., Hordaland._ Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 4._ Sør-Trøndelag Nord-2røndeag Nordland... 9 Troms... 95: Statens skoger Oppi. v. Fonds skoger Almenningsskoger Kommuneskoger a Privatskoger Privatskoger fylkesvis: 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder n Rogaland..._ Hordaland... 4 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ls Nordland 655 a 7 9 Troms ) GrOfting på skogkulturfelter (tabell 45) kommer i tilegg. - 2) Antall meter bekke

83 8 tørrlagte arealer og omkostninger. Omkostninger i kroner I alt GrOfterensk Nygrøfting Grøfterensk Pr. løpende meter Nygrøfting GrOfterensk Nygrøfting Pr. dekar Herav statsbidrag Nr ,80 0,96,20,24,34,59 0,40 8,00 2,7 0,40 2,69,42 0,52 3,05 0,72 0,50 28,52,05 0,60 33,93 4,0 0,65 40,50 6, ammo/ n n nn n n n n n n nn. n n nn n n n n nn n n nn , ,74 23,04 0,85 0,50 33,33 8,60,68 32,02,6 0,43 34,6,97,59 0,66 40,79 7, nn ,54,08 59,92 4,45,3 0,62 40,5 22,76,66 0,7 36,25 4,80,49 0,47 36,6 7,47,92 0,40 62,98 9,39,82 0,60 64,00 3,87,55 0,67 5,04 28,3,63 0,42 57,06 7,76,53 0,58 60,5 30, ,6 0,77 37,64 24,03,72-33,95 -,34 0,30 38,79 0,95-0,30 -,59,0-6,52 - rensk er fordelt mellom nygrøfting og grøfterensk med en halvpart på hver

84 82 SKOGKULTURAVGIFT. Skogvernloven av 2. februar 932 trådte i kraft. oktober 932. Loven innførte regler for skogbehandlingen og fastsatte kulturplikt for, sikre gjenveksten. For A, skaffe midler til utføring av kulturarbeidene innførte skogvernloven avgift av all bartreavvirking til salg eller industriell produksjon. Det ble videre overlatt til fylkesskogselskapene å bestemme om det skulle være en tilsvarende avgift for lauvtreavvirkingen. Kulturavgiften var fra først av % av salgsverdien av framdrevet tømmer, men ble i 938 satt opp til 2 %. Skogkulturavgiftene blir satt inn på konto for vedkommende eiendom og brukes til dekning av utgiftene ved skogkultur på denne. Skogrådet fører det nødvendige regnskap og skogeieren får anvist beløpene av skogoppsynet etter hvert som de utførte skogkulturarbeider blir godkjent. På, grunn av de forholdsvis lave tømmerpriser og bare % avgift var de samlede beløp i skogkulturavgift ganske beskjedne i førkrigsårene. Fprst i 938 kom den opp i over mill. kr., men de utbetalte beløp for utførte og godkjente skogkulturarbeider var allikevel så små at de innestående beløp etter hvert økte. Ved utgangen av 939 var de innestående beløp av skogkulturavgiftene nådd opp til,7 mill. kr. Da skogkulturavgiften i 939 ble satt opp til 2 % og tomxnerprisene etter hvert også steg, økte avgiftsbeløpet ganske meget. I årene 940 til 944 var det årlige beløp i skogkulturavgift mellom ca.,8 og 2, mill kr. I var avvirkingen til salg bare ca. 2,5 mill. m' tømmer og ca.,6 mill. m3 barved. Den samlede skogkulturavgift gikk i 945 derfor ned til vel,0 mill. kr. Senere har avgiftsbeløpet steget sterkt og nådde i 949 opp i nesten 6,2 mill. kr. I krigs- og etterkrigsarene har det på grunn av mangel på arbeidshjelp og for lite planter m. v. ikke vært mulig å få utført de planlagte kulturarbeider i skogen. Beholdningene av innestående skogkulturavgiftsbeløp har derfor steget sterkt og var ved utløpet av 950 over 20 mill. kr. I tabell 50 er det tatt inn tilbakegående rikstall over skogkulturavgiftene og fylkesvise tall for årene 949, 950 og 95. Oppgaver over utført arbeid av skogkultur og skoggrofting og utgiftene til dette er omtalt i avsnittene for disse arbeider.

85 0 d) a) "c5t3ks-; rn rq.f. 'V 4) fi , ' 4 83,r4 LO C) C:) C75 CO CO C75 LO,-4 CO CO CO CO CO Ce5 C75 C:, Cl Cr) 40 OD,44 C:),4 (7,D C,3 C:) CS Cl Cq OD Ce),dM C,3 v.4,44 CI) t`. C:).44 C:7 Ce) LC5 CX) C. C75 C:) CD LC) LC) -4 Cl Cl,4 LC) Ce3 CO Cf3 CO Cl C7) C77 CO 4 CO C:7 C:) C...44 CO CO CO t. LO LOLC) CD CO CO C:) 4 C:D C. LC) LO Cl Cl te.m Cl "4-4, Clv -4 CO Cl Co C.. CO CO C:) Cl OD C:D CO n4 t C:) ts LC) CO CD CO Lo CC) CC) LC) C:) L`. CD CO C.- 05 LC) CeD (7) v-4 C7D C`. C.* Cl CO CO LC) OD LO C:) Cl C:) C:) LO t-- di CD CO 4 i CO.44 LO C:) CO CO,4 CD di LC) Cl v-4 t`.,d4 C:) Cl cf3,4 v- Cl CO C.. Cl CZ. CO CO CD r.4,.4,4 LO CO COCl,-4 LC) CO C.. CD LO Cl (3) CO 4:4 CO C... CO.. 05 LC) C:D 05 (C).44 CO CO CO LOCl Cl C75 CO v...4 t`. CD Cl,0 CO CO v i C:) LC) -4 C:D CO C:7 v-4 LO NM,-4 CD V- LC) t:".. CD LC) CO,-4CO 0) C75.44 CO (7) Cl Cl CO C. V4LC) C5 CO rft* CO CO CO LCD n4 LC) di Cl C- LCD Cl CO Cl C75 COC".,4Cl CC) Cs It- LO LC) C) C:) 05 C:D CD LO Cl CO C. CO CO C:D C:D Cl (X) CO CO OD LLD r.4 4 CO CI CO C Cl CA CO CO VI C. Cl C:) C7) v-4-4 v.4 CO CO CO Cl Cl CD Cl gim CO CO (7) -4 CO CO -4-4 CO COC.` CD CO t. n4 4d4 LC) CO C75 44 t.- CO CO Le) LO LC) LO C7D LC) CO LO C:) LC) CA CO ',4 CO (:) CO Cl - LO v-i v-i. r 4 LC) CO COClr -4 CD LC) LCD CO, 4 CD Cl CD CDt CO c:) Cl CD CD CO 'di CO.4 CD' CO Cl CO C75 C:Dt LC) CO C7) LC) COCX) CO C:D LC) di C:) C:) CO CO CD NM CO CD 05 CD CD CO C.. C:7 CO CO LC) 05 LO CO Cl -4 LC) CO CO LC) Cl.4 Cl CO Cl CO v-4 CO.4i Cl CO v-4 v-4 CO Cl COCl 6, CD 05 Cl CD CD CD CD CD C7) N..4 4 C:D Cl CD CO LC) Cl -4 Cr) CO C35 CD Cl Cl OD CO.44 v..4 C75 CO CO CO C... CO LO Cl LO C75 CO CO Vi LO CD.44 C7... CO CD CO,d, C7) C77 CO ClC7) LOCO '-4 CD 0 CD C) g:7.-4 CeD CI CD C,) Cl LC),d4 CO C. ClCO v-4 NIM -4 tgl CD (:) C:) C:, C:, CD C:) CD C:) C') Cn : (:) C:) C:) C:7 (:) CD (:) CD C:) C:, C,) C:) CN CO NM C75 CI 4 (75 CO,-4 CX: C:) C:) CD C4) gittf Cn C:).4 CI C75 Cn CO Co CI C:) Co CO LO C:) C.- CO CI t t-- CO CO C:D CO C,) CO CO C C:) C.. CY) Vi,-4 Cn.44 LC) CO C. C. C75 CO. 00 C75 v.4 CO v-4 v-4 v-4 csl CD CD C:) C:) Cl C:) (73 C:) C:) CD C:7 C:) CO CD n4 CD CO CO di CO C:5 Cl NIM OD CD. CO CO C:) Cl CO,4 CN C:D Cl V4CO C35 LCD LC) CO C:, LC) CO CO CO CO CO 4 CO '4 44 CO CO C)) LC) C.. Cl Cl CO LC) 4. C:) -4 LO CO CO C75 C:) CO CO LO LO C).-4 CO Cl C) LO CO v.4 Cl,"4 IM C') v-4-4 LC) CeD C,) v-4 v.4 v () b CD CD CD CD C:) 0'5 C.-.4M C) IN* v-4 CO C:) t..c:d CD C:) CV C:) t C.- CO C.- -;. CC) Cs] (7) C:) LC) CC) C.. CC) C..44 CO CO LC).-4 LCD CO C:) CO C:D CO Cl Cl LC) C:) C Cl 05 CO LC).44 CvD r-4 Ce5 Ce5 Cl C.) Cl NM LC) -4 C') C:) LC5,4 Cl CO CO C)) v-4 CD C:D CO C) CO CD CD C:) CD CD Cl CD LO CO v.4 L". C, CO LC) CD v-4 LC) CD Cl /7... (:) (:) CO C)),-4 Cl Cl NM CO Cl CO CO LC) t. CO Cl (:) CO r-4 m4 Cl CO 444 Cl C7D Cl LC) Tr CO,4 CO LO Cl C:) N Cl C) c Cl C. CO NM LO CO CO CO C:) v-4 Cl Cl,4 v-4 b.0 4, 4 co CD CD C:) CD C:) C:D CD CD CD C:) CD C:5 CO C. 05 t-- C:D C:) C:) C:) C:) C:7 CD (:) C:) CO C:) CO CO LO CO Cl CD,-4 CO CO l r4 t`m C:D C. L-. 4 CO (75 Ce3 LC5 COC:) CO CO CO.44 CO LC) 0) N Cl v-4 CO Cl.-4 CD C...t C:) CO LC) r4 Cl CO LC3 C:) C75 C:D C75 CO CO C:) Lf5 Cl CO LC) Cl ,4 Cl v-4...i v-4 v-4 Cl.44,CO Lf) CO 0) CD,-4 Cl CO di Lf5 CO t-- CO C7) C:) 03 CO CO.4 dm NM i.di.4m mdi. V.M LC) LC) C7) C7) (7) C75 C75 C7D (75 CA CA C7) C77 (7) CDC) C75 vn4,4.(.4 v-4 v-4 vn4 vn4 i- Cl CD Cl CD (:) C) CD 4:7 C7) CD CO CD CD CD LC) dm CD C75 CO CD.44 CD CO CO CD C) Cl Cl C75 LC) CO LC) Cl di Ve CO N CO CD CO LC) C:D C75 LO..,-4 cc, CZ CO CO,d4 CO CO r4 CD CO CD Cl,-4 C77 co CO CD CO LC) CO LC) r-i v-4 v-4 CO v-4 v-4 CO Cl LO CO CO CD Cl CO COr 4,c ,. 4,. : :,9 sn- cts bi) :... $.4. &.4 p ce () : $ ' () -- r-i rci a) a) ro r;:g,c3 0 co.w r,.. iti,w Ts Po rd g la,c3 0 $. '' 0 "d $-n bri to 0 Ts 4 ol 0 $_, 54 al..4 As.--. as bn o 0 tm -o. s., E 7 0cs v2 "a,..., ti..., ci, E,c4.,,-, N.,9..4-I (L) +. 4_,) -c-d,,, g 0 a) Eli rà.0.4,- a) -,-, c4 r i..-. to r4..., &-, b.0- :-. ;-, ;-. 0 ri).w CD 0. 0 cp a) 0 co Q. 0 go xs) ;.4 e lwociawomzze-4 ri)

86 84 INVESTERINGSAVGIFT. Vesentlig av hensyn til det innenlandske pris- og lønnsnivå har tømmerprisene i etterkrigsårene ikke på langt nær fulgt med i prisstigningen for treforedlingsprodukter på verdensmarkedet. For likevel å få tilført skogbruket noen av de midler som kom til landet gjennom prisstigningen på treforedlingsprodukter, ble: Investeringsfond for skogbruket» opprettet ved Kgl. res. av 5. august 947. Midlene til dette fond ble skaffet til veie ved en avgift av kr. 6,00 pr. m3 tømmer og kubb til eksportproduksjon mottatt ved tremasse-, cellulose-, papir-, papp- og kartongfabrikker i tiden /9 947 til 3/ Den samme ordning med Investeringsfond var gjeldende også for driftsaret , men eksportindustriens avgift var for dette år satt til kr. 7,00 pr. m3 tømmer til eksportproduksjon. Fra Investeringsfondet ble midlene overført til særskilt konto for de skogeiendommer hvorfra tømmeret var levert med kr. 3,00 pr. m3 for alt salgstøznmer uansett om det gikk til eksportproduksjon eller ei. Det ble dog ikke betalt tilskott for vedtømmer, slindbarket eller ubarket kubb eller rundlast, props og minetømmer. For levering i ble tilskottet satt til kr. 4,00,pr. m3 for gran- og furuslip og toppmå,lstømmer av gran når tømmeret leveres barket på vassdrag, jernbane eller tomt til tremasse- og cellulosefabrikk. Ellers kr. 3,00 pr. in3 som for Investeringsmidlene skal i første rekke brukes til fremme av skogsdriften så som anlegg og vedlikehold av skogsveier, husvær, utbedring av flaingsvassdrag, kulturbeiter osv. og ellers til kulturarbeid på samme måte som skogkulturavgif ten. De beløp som industrien betalte til Investeringsfondet for skogbruket var for i alt kr og for kr De godkjente tilskott for tømmer levert i de samme driftsår var henholdsvis kr og kr Til dekning av differansene og omkostningene ble det overført fra Staten v/ Prisdirektoratet henholdsvis kr og kr For begge år er det altså i alt innbetalt til Investeringsfondet fra industrien kr og overført fra Staten kr Altså tilsammen kr Til skogeierne ble det overført kr Investeringsfondet hadde altså igjen et beløp av kr Herav gikk kr til dekning av omkostningene ved fondets drift. Restbeløpet kr gikk tilbake til Staten. Ordningen med særskilt avgift på tømmer til eksportproduksjon betalt av industrien til Investeringsfond for skogbruket og overført derfra til skogbruket var gjeldende kun for driftsårene og Investeringsfondet for skogbruket ble oppløst ved Kgl. res. av 22/ Siden driftsåret har beløpene som avsettes til investeringsformål vært inkludert i tømmerprisene. Ved tømmeroppgjøret er midlene så trukket i dette og overført direkte til skogrådene på samme måte som for skogkulturavgiften. Vedtakene om investeringsavgiftene for driftsårene , og ble fastsatt i medhold av Prisloven av 30. juni 947, ved Kgl. res. av 28. oktober 949 og 3. oktober 950, ved Kronprinsregentens res. av 5. juni 95 og Kgl. res. av 9. oktober 95. Bestemmelsene om investeringsavgift var nå gjennomprøvd. En varigere ordning ble derfor gjennomført ved vedtak om midlertidig lov av 9, desember 952 om investeringsavgift i skogbruket.

87 Driftsår Midtmålt gran furu 85 Loven om investeringsavgift fastsetter at Kongen til fremme av skogproduksjon og skogdrift, kan bestemme at det skal svares en investeringsavgift for skogsvirke. Størrelsen av denne fastsettes av Kongen for hvert år. I begge tilfelle etter at skogbrukets Økonomiske organisasjoner har hatt adgang til å uttale seg. Avgift skal i tilfelle svares ved salg av framdrevet virke, ved salg pã, rot og ved foredling for videre salg som skogeieren selv foretar. Avgift kan også pålegges virke som utvises eller leveres bruksberettigede i almenning. Kongen kan bestemme at investeringsavgift ikke skal innkreves i enkelte fylker eller deler av fylker. Likeså kan visse slags virke fritas for avgift. I tilfelle hvor avgiften vil virke urimelig kan departementet helt eller delvis frita for avgift. Departementet fastsetter de nærmere bestemmelser til gjennomføring av avgiftsordningen. Herunder kan gis regler om beregningsgrunnlaget, innbetalingsordning, oppgaveplikt og regnskap. Den pålagte avgift skal brukes til investeringsarbeider til fordel for den skog virket er levert fra. Hvis en skogeier har flere skogeiendommer, kan skogrådet tillate at avgiften nyttes i en annen skog innen samme herred. Ved bruk av avgiften i en annen skog tilhørende samme skogeier, men i en annen kommune, må fylkesskogrådet eller departementet godkjenne overflytningen hvis det gjelder skog i et annet fylke. Såframt skogoppsynet finner at det ikke i overskuelig framtid kan antas å være behov for investering slik loven forutsetter, skal avgiften tilbakebetales vedkommende skogeier etter nærmere regler som gis av departementet. Krav på innestående investeringsavgift skal være en rett som følger vedkommende skog og kan ikke skilles fra denne. Departementet kan gi bestemmelser om fordeling av innestående investeringsavgift ved delvis overdragelse og deling av skog på annen måte. Investeringsavgiftenes størrelse er inntatt i tabell 5. Bestemmelsene har i alle år vært gjeldende for Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland. med enkelte mindre endringer. I var Hitra doms e sogn Sør-Trøndelag unntatt og i ble bestemmelsene også gjort gjeldende for Møre og Romsdal fylke. Grenseområdene i Sør-Norge har hatt egne bestemmelser som omtales senere. Tabell 5. Investeringsavgifter i kr. pr. ms tømmer 947/48-952/53. For 947/48 og 948/49 tilskott fra Investeringsfond for skogbruket. Toppmålt gran furu Spesialtømmer Grankubb (løst mål) Furukubb (løst mål) 947/48 3,00 3,00 3,00 3,00 3,00 i),.) 2 )948/493,00 3,00 3,00 3,00 3,00,.) )._ 3 ) 949/50,50 4) 2,50 '5)0,50,00 2,00,00,75 7 )950/5 7,00 4) 2,50 7,00,00 4)2, ,00 95/52 ')7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 8)5,00 5,00 952/53 5,50 5,50 5,50 5,50 5,50 3,50 3,50 ) Sevjebarket og øksebarket kubb kr. 3,00 pr. m3 fast mål. - 2) Barket gran- og furuslip og barket toppmålstømmer av gran levert vassdrag, jernbane eller sliperi og cellulosefabrikks tomt kr. 4,00 m For rotsalg kr. 2,50 pr. m3 fast mål. - 4) Furu i hele lengder kr., ) Kr.,50 for toppmålt tømmer til cellulose, tremasse, papir, papp, kartong og trefiberplater. 6) Kr. 7,00 for gran. - 7) For alt rotsalg kr. 7,00 for gran og kr.,50 for furu fast mål. - 8) Kr. 6,00 for sevjebarket grankubb. 8) Sevjebarket grantømmer som leveres etter sams pris av kr pr. ms fast mål har kr. 8,50 i investeringsavgif t.

88 Innbetalte belf63 Beholdning pr. /7 Utbetalt til: Skogsveier m. v Skogshusvær m. v.. Kulturbeiter Skogkulturarbeid Andre formål Tilbakebetalt skogeierne 86 For tømmer soin leveres fra de norske grensesoner i Sør-Norge til svenske kjøpere og kjøpere innenlands har det vært særskilte regler for investeringstilskott og -avgifter. Disse distrikter fikk således ikke noe investeringstilskott for årene og og det var heller ingen avgift for For ble avgiften fastsatt til kr. 4,50 pr. in' fast mål. Senere ble det fastsatt en ekstraordinær investeringsavgift på, kr. 7,50, så den samlede avgift i for grensesonene ble kr. 2,00. For rotsalg var det samme regler i grensesonene som ellers i landet. For driftsaret er investeringsavgiften i grensesonene fastsatt til kr. 7,00 pr. in' fast mål for gran- og furutømmer og kr. 2,00 pr. m' løst mål for kubb. For tømmer solgt på rot er avgiften kr. 7,00 pr. in' fast mål. For sevjebarket grankubb og grantømmer er det samme satser i grensesonene som nevnt i tabellen foran. Ved Kgl. res. av 3. februar 953 ble det fastsatt en ekstraordinær investeringsavgift på kr. 4,50 pr. in' fast mål for toppmålt tømmer levert i grensesonene både på Østlandet og Trøndelag. Den samlede investeringsavgift for toppmålt tømmer i grensesonene i blir altså kr. 0,00 pr. in' fast mål. I den følgende oversikt over mottatte og utbetalte investeringsmidler har en brukt oppgaver fra skogrådsregnskapene. Her kan en nevne at det er en tidsforskyvning i forhold til Investeringsfondets regnskaper som gjør at en ikke får de samme beløp som er nevnt foran om innbetalinger fra industrien til Investeringsfondet. Dette sammen med andre ting gjør at det for de to første år ikke er full overensstemmelse mellom innbetaling, utbetaling og beholdning. Den renteavkastning som investeringsmidlene gir etter overføring til skogeiernes konto, er forutsatt å skulle disponeres av skogrådene til administrasj on av investeringsmidlene, og til andre formal i forbindelse med disse etter nærmere bestemmelse av skogstyret. Tabell 52. Investeringsmidlene og hva de er brukt til. Kroner. 948/49I949/50I 950/ Sum utbetalte beløp kr Beholdning av renter I I Av disse summer har det vesentligste gått til bygging av skogsveier og skogshusvær. Således i vel 3.7 mill. kr. svarende til 89,2 % av det utbetalte beløp, i vel 7,9 mill. kr. eller 80,5 % og i ,7 mill. kr. eller 76, %. PENSJONERING AV SKOGSARBEIDERE. Spørsmålet om en pensjonsordning for skogsarbeidere har vært oppe til drofting underhånden flere ganger i forbindelse med maksimalprisene

89 87 på tømmer og de avgifter som i etterkrigsårene har vært knyttet til skogbruket og skogindustriene. Gjennomføring av denne sak byr på mange vansker som ikke forekommer ved bedriftspensjonering i alminnelighet, både når det gjelder den rent tekniske og den finansielle side. En kan her tenke på skogsarbeidets sterkt sesongpregede karakter, våre eiendomsf orhold som gjør at skogsarbeideren ofte skifter arbeidsgiver og arbeidssted og det ofte forekommende skifte mellom skogsarbeid og jordbruksarbeid eller arbeid i andre næringer, videre forholdet med eiere av småeiendommer som har skogsarbeid dels for seg selv og dels hos andre, eller som pi grunn av egen eiendom ikke kan arbeide sammenhengende i lengre tid med skogsarbeid osv. Da spørsmålet ble tatt opp igjen i 948 var det derfor klart at pensjonsordningen for skogsarbeidere måtte utredes grundig før den ble satt ut i livet. Man visste også at det måtte store beløp til for ä gjennomføre pensjoneringen. Det var da rimelig at disse beløp til dels ble skaffet til veie under de gunstige konjunkturer som skognæringene og treforedlingsindustriene hadde i etterkrigsårene og ble lagt opp til et fond til pensjonsordningen ble gjennomført. I 948 framla derfor Finansdepartementet forslag til midlertidig lov om avgift til pensjonering av skogsarbeidere. Loven ble vedtatt og trådte i kraft fra 3. desember 948. Ved Kgl. res. av 22. desember 948 ble det pålagt en pensjonsavgift av kr. 4,00 pr. m3 tømmer som ble brukt til produksjon av treforedlingsprodukter for eksport. Av praktiske hensyn ble avgiften for produsenter av tremasse, cellulose, papir, papp og kartong beregnet på grunnlag av produserte eller forbrukte mengder av tremasse og cellulose slik: kr pr. våttonn tremasse» 20,00 tonn sterk sulfittcellulose» 22,00» bleket» 20,00»» sulfatcellulose. Avgiften skal bare beregnes en gang. Ved Kgl. res. av 2. september 949 ble det bestemt at denne midlertidige pensjonsavgift skulle falle vekk for produksjon etter 3. mars 950. Ved fastsettelse av tømmerprisene for ble det av Regjeringens tømmerutvalg satt opp som vilkår for myndighetenes godkjennelse at de nye tømmerpriser skulle gi plass for en avgift til pensjonering av skogsarbeidere på gjennomsnittlig kr. 0,50 pr. rn3 tømmer. Ved provisoriske anordninger av 28. oktober 949, 3. oktober. 950 og 2. oktober 95 ble pensjonsavgiften gjort gjeldende med kr. 0,50 pr. m3 tømmer fast mål og kr. 0,35 pr. m.3 kubb løst mål for alt virke av gran og furu som blir målt eller framdrevet i driftsårene , og Da den nye lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere av 3. desember 95 kom og skulle tre i kraft fra 7. januar 952, ble avgiften pr. m3 tømmer og kubb i driftsåret opphevet ved anordning av 2. desember 95. Etter loven skal utgiftene ved pensjonstrygden for skogsarbeidere dekkes ved a. premie fra den trygdede og hans arbeidsgiver b. avgift på trevirke c. tilskott fra trygdens fond d. tilskott fra staten. Den ukentlige premie for trygdepliktige skogsarbeidere er fra starten k 8,00. Herav dekker den trygdede selv 3/8 og hans arbeidsgiver 5/8.

90 88 De midler som kom inn ved midlertidig lov av 3. desember 948 og prov. anordninger av 28. oktober 949 og 3. oktober 950 utgjør trygdens grunnfond. De viktigste bestemmelser i lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere er følgende: Trygdepliktig etter denne lov er norsk statsborger eller person med fast bopel i Norge, som her i riket er tilsatt i skogsarbeid i annen manns tjeneste for lønn eller annen godtgjøring, som helt eller delvis bestär i penger. Med skogsarbeid forstas alt arbeid i forbindelse med avvirking, framdrift og fløting av tømmer, ved eller annet trevirke og arbeid som skjer til fremme av vekst- og avvirkingsforholdene i skogen. Unntatt fra trygdeplikt er den hvis arbeidsforhold ikke kan få en varighet av minst 6 dager, som hever alderspensjon etter denne lov eller som har annen pensjonsordning som. departementet godkjenner. Trygdepliktig som har hatt minst '75 ukers skogsarbeid i de siste 5 år, hvorav minst 5 uker siste år og midlertidig sysselsettes av sin arbeidsgiver i annet arbeid, blir stående trygdepliktig i inntil 5 sammenhengende uker. Trygdeplikten varer så, lenge arbeidet varer. Blir arbeidet avbrutt av sykdom eller verneplikt, opparbeides ytterligere rettigheter uten premie så, lenge sykepenger eller sykehusbehandling ytes etter lov om syketrygd eller så lenge verneplikt varer. Likeså opparbeides rettigheter uten premie i den tid vedkommende går på yrkesskole for skogsarbeidere. Trygdepliktig person med minst 75 ukers skogsarbeid i de siste 5 år har rett til å fortsette som frivillig trygdet i sammenhengende 75 uker. Rett til alderspensjon har den som har 750 premieuker. Pensjonsalderen er 65 år, men alderspensjon kan ytes fra fylte 60 år når summen av alder og premieuker er 80 år eller mer, 50 premieuker regnes lik et år. Arspensjonen er kr.,20 for hver premieuke. Alderspensjon regnes ikke for mer enn 500 premieuker i alt. For den som tar pensjon før fylte 65 år nedsettes pensjonen med 5 % for hvert år som mangler på 65 år når pensjonen tar til. Har en pensjonist tapt 2/3 eller mer av sin arbeidsevne kan reduksjon unnlates. Den som tar pensjon senere enn fylte 65 år, får et tillegg av 0 % alderspensjonen for hvert år etter nevnte alder han venter med å ta pensjon og er tilsatt i skogsarbeid etter denne lov, dog ikke utover 70 år. For den som ikke har opparbeidd pensjonsrett ved fylte 65 år, regnes ventetillegget først fra den tid pensjonsrett inntrer. Det er videre regler for tillegg for forsorgede, enker og barn under 8 år. Trygdet person som har mindre enn 750 premieuker, har rett til å få tilbake den premie han selv har betalt til trygden utover premie for de forste '75 uker. Tilbakebetaling finner ikke sted før oppnådd pensjonsalder. DO han NI., kan boet kreve beløpet utbetalt. Den som i de siste 5 år før lovens ikrafttreden har vært tilsatt i skogsarbeid som nevnt i minst 75 uker, får godskrevet 75 premieuker, og i tillegg 30 premieuker for hvert år han ved lovens ikrafttreden er eldre enn 35 år. SKOGSVEIER. Bygging av skogsveier i moderne betydning for framdrift av skogsvirke året rundt, ble utført av enkelte større skogeiere allerede før 920, men først i begynnelsen av 930-årene tok dette arbeid større fart.

91 89 De første tilskott av statsmidler til bygging av skogsveier ble gitt i av midler som var bevilget til avhjelping ay', arbeidsløyse. Hvor mye av disse bevilgninger som gikk til bygging av skogsveier, vet man dessverre ikke. Siden har tilskott til skogsveibygging vært oppført som egen post på statsbudsjettet. De regnskapsførte tilskott til skogsveibygging det enkelte år har vært følgende for årene til 95-52: 936/37 kr /45 kr /38» /46» /39» /47» /40» /48» /4» /49» /42» /50» /43» /5» /44» /52» For er det til skogsveibygging oppført på budsjettet kr og for kr Arbeidet med statistikken over skogsveibyggingen ble satt i gang i 949. Det viste seg vanskelig å skille ut oppgavene for hvert Ar for seg. Arbeidet med oppgavene tok også lengre tid enn forutsatt. Den første oversikt omfatter derfor alle skogsveier i privatskogene bygd med statstilskott før / I statistikken har en ikke skilt ut de enkelte veityper for seg som f. eks. stamveier, skogsbilveier, bilbasveier og traktorveier, men kun skilt mellom sommerveier, dvs. veier som kan brukes hele året, og vinterveier. Sammendraget for skogsveier bygd fra til /7 950 viser følgende hovedtall: Sommerveier Vinterveier I alt Antall anlegg Veilengde i km 2 896,9 596, ,3 Omkostninger i kr Av sommerveiene var 842,5 km og av vinterveiene 38,7 km oppgitt som ferdig gruset. Hovedtallene for skogsveier bygd i 950/5 var følgende: Antall anlegg Veilengde i km Omkostninger i kroner I alt Dekket av statstilskott Sommerveier i priv.skog 406 Vinterveier i priv.skog 32 Taubaner 3 Elveutbedringer 3 Veier i off. skoger Div. utgifter (ves. administrasj on) 333,9 44, Sum I I I I I løpet av var det ferdig gruset 82,5 km sommerveier og 7,2 km vinterveier. En del av de i utbetalte beløp gjaldt tidligere utført arbeid. For sommerveier var dette kr , hvorav kr i statstilskott. For vinterveier var beløpet kr som alt var statstilskott.

92 90 Tabell 53. Skogsveier i privatskoger bygd A. Sommerveier Nr, Tallet pal anlegg Ferdig planert Ferdig gruset meter meter Riket 932/33 949/50 Riket 950/5 Riket 95/ /33 949/50 Fylkene: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms B. Vinterveier Riket 932/ /50 Riket 950/5 Riket 95/ /33 949/50 Fylkene: Østfold..... Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold.Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms

93 - 0 vied statstilskott 932/33 95/ /33 949/50. Statstilskott a. I b. seter-, skogsbilvei I grendvei e.. Anlegget er finansiert slik, kroner C. fylket d. 9 kommunen e. andre f. interessentene selv Sum Nr, / n n n Y _ is 9

94 92 Tabell 53 (forts.) Skogsveier i privatskoger A. Sommerveier Nr. Tallet på anlegg Ferdig planert Ferdig gruset meter meter 950/5 Fylkene: 70 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms B. Vinterveier /5 Fylkene: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms

95 93 bygd med statstilskott 932/33 95/ /5. Anlegget er finansiert slik, kroner Statstilskott a. skogsbilvei b. seter-, grendvei e.. C. fylket d. kommunen e. andre f. interessentene selv Sum Nr / n n n n n...n n nnn n n nn n n n n. n n n n n n n n n. n n n 6 4 nnn nnn n n n nnn

96 94 Tabell 53 (forts.) Skogsveier i privatskoger A. Sommerveier Nr. Tallet på. anlegg Ferdig planert Ferdig gruset meter meter 95/52 Fylkene: 29 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag )7 Nord-Trøndelag Nordland Troms B. Vinterveier /52 Fylkene: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms

97 95 bygd med statstilskott 932/ /52. 95/52. Anlegget er finansiert slik, kroner Statstilskott a. skogsbilvei b. seter-, grendvei e.. c. fylket. kommunen e. andre f. interessentene selv Sum Nr _ ö / os is n

98 96 I var det videre for bygging av bruer, utbedringer og diverse arbeid ellers utbetalt kr for sommerveier og kr for vinterveier. Herav ble henholdsvis kr og kr dekket ved statstilskott. I var det altså for sommerveier utbetalt kr og for vinterveier utbetalt kr som gjaldt tidligere utført arbeid og diverse arbeid ellers. For skogsveier bygd i foreligger det følgende hovedtall: Antall anlegg Veilengde I km Omkostninger i kroner Dekket av I alt statstilskott Sommerveier i priv. skog Vinterveier i priv. skog Taubaner Elveutbedringer Flomskader Veier i offentlige skoger Diverse utgifter ,6 50, Sum I I I var det ferdig gruset 96,6 km av sommerveiene og 3,4 km av vinterveiene. En del av de i utbetalte beløp gjaldt tidligere utført arbeid. For sommerveier var dette kr og for vinterveier kr som alt var statstilskott. Videre var det i for diverse arbeid som brubygging og utbedringer av sommerveier utbetalt kr Herav var kr statstilskott. I var det altså for sommerveier utbetalt kr og for vinterveier utbetalt kr for tidligere utført arbeid og diverse arbeid. Tabell 53 har spesifiserte fylkestall for skogsveier bygd i privatskoger med statstilskott og særskilt for sommer- og vinterveier. Videre er oppgavene særskilt for veier bygd før /7 950, i og i Oppgavene omfatter antall veianlegg, veilengder og hvordan utgiftene er dekket. Den relative fordeling av utgiftene for skogsveiene var følgende: Bygd før /7 950 Sommer- Vinterveier veier Bygd 950/5 Sommer- Vinterveier veier Bygd 95/52 Sommer- Vinterveier veier Statstilskott Fylkestilskott Kommunetilskott Andre tilskott Interessentene selv 26,2,4 4,8 2, 65,5 28,8,6 4,6 65,0 3,3 0,2 0,4 0,2 67,9 3,6 3,6 64,8 3,2 39,9 0, Omkostninger i alt I 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Byggeomkostningene pr. meter skogsvei er beregnet etter at utbetaling for tidligere utført arbeid og diverse arbeid er fratrukket. De gjennomsnittlige omkostninger pr. meter var følgende: Periode Sommerveier Vinterveier Bygd før /7 950 kr. 9,00 kr. 2,93» 950/5» 4,08» 3,88» 95/52» 4,50» 4,85 I privatskogene har det i årenes løp vært store investeringer i skogsveier bygd uten statstilskott. For disse arbeider har en dessverre ingen oppgaver. n n n 68,7 n n 60,

99 97 TØMMERFLØTINGEN I DE NORSKE VASSDRAG I 948, 949, 950 og 95. Materialet til fløtingsstatistikken er, som i de tidligere år, vesentlig innhentet fra de enkelte flotingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesflotingsforening eller en ikke kan få oppgave på annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over lenser i vassdragene blir tatt med bare hvert femte år. Oversikt over lensene er utarbeidd for 950, men ikke for 945. Siden 922 er fløtingsstatistikken bygd på oppgavenei over mengden av Wilmer innmeldt (merkt) til!wing i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over framflott tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot sterkt begrenset. Interesserte vises derfor til de trykte rapporter som foreligger for de storre vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden 937. For de andre oppgaver ble derimot skjemaet omarbeidd fullstendig i 939 og 940. De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd for å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvordan disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lensearbeid og ved floting. &Ira og med 947 er det tatt med spørsmål om antall arbeidere delt på, floting (0sflOting), sortering og båtmannskaper og,oppgaver over arbeidstimer og utbetalt lønn for hver gruppe. For faste funksjonærer tas det dessuten med oppgaver over antall og lønn. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag har vært uforandret siden 937. Fra 943 er dog spesifiseringen endret slik at også stokketallet for vedtømmer tas med og rubrikken over kubikkmasse i alt omfatter både tømmer og ved. Fordelingen av tømmeret mellom skurtømmer og sliperi- og celluloselast er derimot sløyfet. For årene var det innmeldte fløtingskvantum oppgitt til: ne m in m m m' I 95 var i alt innmeldt ms tømmer og ved til fløting. Kvantumet for 948, 949, 950 og 95 var henholdsvis ca. 24 %, 55 %, 20 % og 23 % over gjennomsnittet for 0-års perioden som er på m3, og det er henholdsvis ca. 94 %, 7 %, 9 % og 93 % av gjennomsnittet for perioden 886 til 950 som er på 4,02 mill. m3. Fløtingsforholdene i de 4 årene 948, 949, 950 og 95 var følgende: I året 948 var det jamt over gode flotingsforhold. De betydelige tømmermengder som lå inne fra 947 ble framfløtt. Bare enkelte steder nordpå meldes on lite nedbør, og vansker med fløtingen. Likeledes var det flere steder vanskelig A, få tilstrekkelig med øvde fløtere. FlOtingen gikk likevel jamt over bra. Snøsmeltingen begynte de fleste steder meget tidlig, og da

100 98 jorda som følge av tørken i 947 sugde til seg mye av flomvannet, fryktet en for at det kunne bli for lite flotingsvann. FlOtingen ble derfor mange steder satt tidlig i gang, men jamn nedbør skaffet gode vannforhold hele sesongen. Det ble svært lite inneliggende tømmer i 948, og tømmeret fikk forholdsvis god tørk om våren. I året 949 var værforholdene om våren skiftende med varme- og kuldeperioder. Det gjorde at flotingens igangsetting vekslet fra sted til sted. Stort sett var det små snomengder, men dyp tele i jorden regulerte avløpet noe. Rikelig nedbør i slutten av mai gjorde at flotingen gikk bra, og det meldes om gode vannforhold de fleste steder i landet. I 950 kom snøsmeltingen tidlig, og på grunn av dette måtte flotingen i flere vassdrag settes i gang svært tidlig. Det første tømmeret fikk derfor i enkelte vassdrag litt lite tørk. Fra hele landet meldes om forholdsvis gode fløtingsforhold med rikelig flomvann gjennom hele fløtingstiden. I noen vassdrag sønnafjells ble det dog for sterk flom, spesielt i august måned, med sprengning av lenser og tømmerrenner. Sorteringen ble også sinket på grunn av for stor vassføring og en del tømmer ble inneliggende. Det meldes om manglende mannskap til utislag og til dels også til flotingsarbeidet. Vinteren var det usedvanlig mye sn0 over store deler av det sønnafjelske. Fra enkelte trakter meldes om snødybder i april på over 3 meter. En fryktet derfor storflom våren 95. Likeledes lå store tømmermengder under snøen som, det var fare for ikke ville få tilstrekkelig tørk. Om våren ble det imidlertid en lang og kjølig periode med lite nedbør snøsmeltingen gikk langsomt. FlOtingen kom derfor sent i gang og de gode værforhold gjorde at tømmeret fikk god tørk. Stort sett var vannfotholdene gode for fløtingen sønnafjells. Rikelig nedbør senere på sommeren skaffet jamn flom framover hele sesongen. I enkelte vassdrag sinket dog flommene og den langvarige høye vassføring sorteringsarbeidet og det ble derfor noe inneliggende tømmer. Nordafjells var det usedvanlig lite snø vinteren Utover våren var det også meget tørrvær. Det så derfor dårlig ut for flotingen. Men den gikk allikevel stort sett godt. Den dype tele i jorda i forbindelse med enkelte regnbyer skaffet bra med flotevann, samtidig som en unngikk storflom. TOmmeret fikk god tørk så flotingen gikk godt. Det meldes fortsatt om for lite flotemannskap. Tabell 54. GjennomsnittsstOrrelsen pr. stokk flott tommer Sørlandet Vestlandet Østlandet og Opplandene Trøndelag Nord- Norge Riket 0, ,48 0,200 0,2 0,56 0, ,29 0,82 0,225 0,3 0,67 0, ,28 0,99 0,80 0, 0,9 0, ,24 0,99 0,229 0,0 0,28 0, ,28 0,72 0,229 0,2 0,400 0, ,32 0,73 0,9 0,2 0,34 0, ,34 0,63 0,4 0,3 0,05 0, ,43 0,42 0,85 0,4 0,87 0, ,4 0,70 0,4 0,07 0,20 0, ,37 0,83 0,30 0,06 0,097 0, ,37 0,65 0,96 0,09 0,06 0, ,29 0,60 0,9 0,06 0;099 0, ,28 0,65 0,63 0,07 0,00 0, ,26 0,66 0,72 0,09 0,05 0,27

101 99 Det tømmer og den ved som ble innmeldt til fløting i årene 948, 949, 950 og 95 fordeler seg slik på, de enkelte landsdeler') i relative tall: Ar Stokker Stokker. 76,9,7 9,9 76,3 4,4 8, Stokker rn3 Stokker Ved i mr 72,0 72, '72,8 7,8 76,2 69,3 70,8 66,2 70,2 9,0 3,4 6,2 3, 6,6,7 5,3 22,0 7,2 8,8 3,2 0, 0, Østlandet Tømmer og Opplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag 2,8 0,2 2,3 0,2 5,8 3,5 5,8 26,4 2,0 5,8 Nord - Norge,7,4,5,2,8,4 2,3,9,4 0,2 n n,, Riket Gjennomsnittsstørrelsen pt. stokk innmeldt tømmer for de 4 år var benholdsvis 0,37 m3, 0,30 in3, 0,30 in' og 0,27 ma i 95. GjennomsnittsstOrrelsen av det fløtte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret 0,240 m3 pr. stokk, i ,20 in', i ,68 in', og i ,54 m3. Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappingsmåten som igjen er en følge av betalingsforhold og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Den sterke nedgang i gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk som skjedde fra 938 til 939 skyldes endring i klasseinndelingen for sliperi- og cellulosetømmer. Dette er nærmere omtalt i beretningene for årene I årene var dog gjennomsnittsdimensjonen pr. stokk noe h0yere enn for årene Det antas at den økte hogst av ved og vedtømmer i disse år har gjort at de små dimensjoner ikke er blitt levert som flotingstømmer i samme utstrekning som før. Ved endringen av skjemaet i 939 ville Byrået søke å få, bedre oversikt over fløtingsutgiftene, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid ved fløtingen. Det foreligger nå oppgaver for 3 år, men for de to første år 93g og 940 mangler det oppgaver over utgiftene i enkelte bivassdrag. Nettoutgiften for disse år må derfor sannsynligvis Økes med 3 A, 3% %. I enkelte mindre vassdrag er det av ulike årsaker ikke oppført utgifter til administrasjon. Eventuelle tillegg for 'dette er dog så små at det er uten vesentlig betydning for den samlede gjennomsnittlige fløtingsutgift. Utgiftene til de to poster: Vedlikehold, nyanskaffelser in. v. og opprensking og utbedringsarbeider er flere steder oppført under ett. Foidelingen mellom de to poster er da utført etter samme forhold som for de vassdrag hvor fordeling foreligger. I disse 3 år, unntatt 949, har tømmermengden til fløting vært til dels ) Østlandet og Opplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold. Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelag omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

102 0 ti Z cgo VIVI -0' 04-, k om M. 4 0 ta z, 00 6,0==mmOw===.,.= e,ruiconwun-dmw.m...; 4 MMCN'I4 W==t".LC)OCDMCNCC) r.4-4 CN n4 C CN CN CS deeeeeeeeee6see M C73 C,5,-4 LC5 CO CY) Le) C:D CD CD CY) 0, C,D C75 LL 5 CR, CD LCD 'i CO.-4 7ANtiCC5U6s t:4.. C.:C.:CDC,6C:6. CNMa CC) MMC) v co Cl) CX) (7) Cf3 " 06M,4 CNIMW.WWLOWCZNP4 T-4 CXD CN CO CO :-* t` [.. co C, C'l C, CN C, CO ,4 LC5 CO - d) 'Or; +' M, C..CMCI,Cq00,qt CD - Cn CN,-4 Lt) CN Le) -4 LCD CO CN CO CI) CN co CO5 Co cc CXD r-4 co C, CO.-4 C, CI v-4 CN C, CN CN Tr CO ' 4,q4.44 Le5 CO CO -4 t- cc,d4 LÖ CN CO CO CO ":4 CO ricimaiaima5vi4cyhz. cdois CQ c. c, CO CI) 'd,co CO t.` t C:)CCD CO LC)..4 CO -4 CO CO N C5 C35 0) - v =codcsiammcm4cyç COLOCNCOW-4dWCn CCIC75WM C'l T-4 Cl Cl r-4"cn CJ CI) LC),4,M CO CO.6) V,b D-0 log"g k noomcqsmcwoor7,c.lo mmmviitimoö4a:icluisui C. c..4 CO CO CN,d4 C) C) v-4 L" v-4 r-4 CN CN CN CO CO C,) CO M tt o Nt4 Cn 4 C CY5 CN N tv,r) vilricisuiceimitzeisuitficim4 c. C'l CN CN CI) CN CN CN CN CN CI) C7) C:) f-4 C, CO.:4 LC5 CO C... CO C75 C:) r-4 CO.4 gdm,44,d4 4 eti LCD LC) C5) GM CD) C7) C) C75 C C75.4 v.4-4 r-4-4 v-4 v-4-4 v-4 r-4 r-4

103 I 0 betydelig mindre enn vanlig før om årene og det har også vært til dels store vansker med vassføringen (947). Skogsbilveier blir stadig i større utstrekning 'tatt i bruk i stedet for å fløte tømmeret. Hvor mye dette har virket til fordyring av flotingen, kan en ikke uttale seg noe om. DO foreligger oppgaver over fløtingsutgifter for nesten alt tømmer og all véd. Flat vecikvantum var i 948 ca m', i 949 ca m3 og i 950 ca mis og i 95 ca m3. Vedkvantum,et har i de senere år gått sterkt ned, i 945 var således kvantumet nesten m3 og i 946 ca m3. Oppgavene over utgiftene for vedfløtingen og tømmerflotingen er for mange vassdrag slått sammen selv der de for tidligere år var oppført hver for seg. Beregningene over de gjennomsnittlige utgifter for vedflotingen er derfor i de senere år sløyfet. De ble sist tatt inn i beretningen om flotingen i 946, se Statistiske Meddelelser 948 nr Utgiftene til floting i bivassdragene er kommet med omtrent i sin helhet for de senere år. Siden 947 er det innhentet oppgaver over antall sysselsatte ved fløtingen, deres arbeidstid, utbetalt lønn m. v. Oppgavene for de 5 år er kommet godt inn og er godt utfylt. For ufullstendige oppgaver er det beregnet tillegg på grunnlag av forholdene ved vassdrag med fullstendige opplysninger. Rikstallene omfatter altså all f0- ting. I oversiktstabellen over antall fløtere m. v. er vassdragene delt i to hovedgrupper og hver av disse igjen i to undergrupper etter flotingens varighet. I alt blir altså vassdragene fordelt på fire grupper, nemlig følgende: I. Vassdrag med sortering: a. Fløtingstid over 5 måneder b. Fløtingstid under 5 måneder II. Vassdrag uten sortering: a. FlOtingstid over 2 måneder b. Fløtingstid under 2 måneder. Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. mann er ganske kort. For vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet av fløtingen har fløterne således bare vel 50 dagsverk à 8 timer (for de 4 år, henholdsvis 53, 57, 57 og 50 dagsverk). I de andre grupper er den fra 39 til 9 dagsverk pr. mann og fra 47 til 0 dagsverk for bivassdragene. Arsaken hertil ligger først og fremst i at i de større vassdrag utføres flotingen i de enkelte distrikter av distriktets egne folk. Når de øvre deler av vassdraget er sluttrensket, folger ikke folkene med nedover. Nye folk overtar det videre arbeid. Ved sorteringen er den gjennomsnittlige arbeidstid til dels mer enn dobbelt så lang som ved flotingen. For båtmannskaper er arbeidets varighet i de større vassdrag for de 4 år henholdsvis 33, 60, 82 og 69 dagsverk i gjennomsnitt.

104 02 Tabell 56. Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløtingen i 948. Vassdrag mett sortering FlOtingstid over 5 mnd. FlOtingstid under 5 mnd. 5 Antall vassdrag 6 Fløtt 'kvantum m Fløting i hovedvassdrag. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn Fløting i bivassdrag. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr Sortering. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr Båtmannskaper. Antall arbeidere 258 2» timer Utbetalt lønn kr Sum. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr. Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk à 8 timer. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag.... Sortering Båtmannskaper Vassdrag uten sortering FlOtingstid over 2 mnd FlOtingstid under 2 mnd Alle vassdragl) ,03 2,80 2,53 2,60 2,90 3,4 2,53 3,27 a- 3,24 3,4 3,24 2,65 3,24 3, 2,65 ) Differansen mellom innmeldt tømmer og fløtt tømmer skyldes overliggende. tømmer

105 03 Tabell 57. Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved flotingen i 949. Vassdrag med sortering Fløtingstid over 5 mnd ,06 3,49 3,44 3,26 Fl0tingstid under 5 mnd ,04 3,5 3,4 Vassdrag uten sortering Fløtingstid over 2 mnd Fløtingstid under 2 mnd. Alle vassdragl) 27 Antall vassdrag FlOtt kvantum FlOting i hovedvassdrag. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr. FlOting i bivassdrag. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr. Sortering. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr. Båtmannskaper. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn kr. Sum. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr. Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr. Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk et 8 timer. FlOting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timelønn i kr. F:Oting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper ) Differansen mellom innmeldt tømmer og flott tømmer skyldes overliggende tømmer n nn ' ,59 3,06 2,76 3,32 3,45 3,36 3,26

106 I 04 Tabell 58. Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløtingen i 950. Antall vassdrag Fløtt kvantum m3 Fløting i hovedvassdrag. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn Fløting i bivassdrag. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn Sortering. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn Båtmannskaper. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn Sum. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr. kr. kr. kr. kr. kr. Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk à 8 timer. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Vassdrag med sortering FlOtings- FlOtings- tid over tid under 5 mnd. 5 mnd ,37 3,23 3,58 3, ,02 3, 3,56 Vassdrag uten sortering FlOtingstid over 2 mnd n n ,3 3,49 FlOtingstid under 2 mnd nn n n n Alle vassdrag') ' ,04 3,3 4,57 3,33 3,55 3,44 3,36 ) Differansen mellom innmeldt tømmer og fløtt tømmer skyldes overliggende tømmer.

107 05 Tabell 59. Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløtingen i 95. Vassdrag med Vassdrag uten sortering sortering Alle FlOtings- FlOtings- FlOtings- FlOtings- vassdragl) tid over tid under tid over tid under 5 mnd. 5 mnd. 2 mnd. 2 mnd. Antall vassdrag Fløtt kvantum ne Fløting i hovedvassdrag. Antall arbeidere » timer Utbetalt lønn kr Fløting i bivassdrag. Antall arbeidere » timer Utbetalt lønn kr Sortering. Antall arbeidere » timer Utbetalt lønn kr Båtmannskaper Antall arbeidere » timer Utbetalt lønn kr Sum. Antall arbeidere timer Utbetalt lønn Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr. kr. Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk?t 8 timer. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag...»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper ,03 3,80 3,86 3, ,25 3,22 3,57 3, ,42 3, ) Differansen mellom innmeldt tømmer og fløtt tømmer skyldes overliggende tømmer ,75 3,8 4, ,88 3,76 3,85 3,77

108 06 Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredning av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har virket sterkt på forutsetningene for tommerflotingen. Denne er derfor opphørt i flere vassdrag. En liste over vassdrag hvor flotingen er opphørt er tatt inn i beretningen om flotingen i 939. Se Statistiske Meddelelser 940, nr. 0- og Statistiske Meldinger 949 nr. -2. For en rekke mindre vassdrag er det tvilsomt om det blir mer fløting, men de er inntil videre tatt med i oversiktstabellene. Spesial-oppgaver over flotingen for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I Haldens vassdrag var det innmeldt til fløting i de 4 Ar følgende: Ar Stokker TOmmer Props Stokker m. Cellulosekubb Sum m." Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Ar I. Ovenfor Skullerud II. Ovenfor Tistedal III. I Tistedal og ved Halden IV. Til Fredrikstad med flere steder SagtOmmer ms Sliperi- og cellulosetommei ms Props ms 6 89 Sum ms _ Sum I53 97I 6 89 I L Ovenfor Skullerud... II. Ovenfor Tistedal III. I Tistedal og ved Halden IV. Til Fredrikstad med flere steder Sum 2 248I L9760 I I. Ovenfor Skullerud......_ -- II. Ovenfor Tistedal 74 ' 74 III. I Tistedal og ved Halden IV. Til Fredrikstad med flere steder Sum I. Ovenfor Skullerud II. Ovenfor Tistedal III. I Tistedal og ved Halden IV. Til Fredrikstad med flere steder Suml Li63347i2 0I

109 I 07 FlOtingskvantumet i m3 for de 4 år er henholdsvis 37 %, 65 %, 36 % og 43 % over gjennomsnittet for 0-års perioden soin er m3. Følgende mengder er utskilt og framfløtt ved de forskjellige steder i vassdraget: SagtOmmer m3 Sliperi- og cellulosetommer m3 Props n3.3 Cellulosekubb m I. Utskilt ved Skullerud lense fra Østelven II. Utskilt ved Skullerud lense fra Vestelven Framfløtt i vassdraget nedenfor I og II FlOting av cellulosekubb i hovedvassdraget.._ Sumi I. Utskilt ved Skullerud lense fra Østelven Sum m II. Utskilt ved Skullerud lense fra Vestelven Framfløtt i vassdraget nedenfor I og II FlOting av cellulosekubb i hovedvassdraget Sum I2 248 I I. Utskilt ved Skullerud lense fra Østelven II. Utskilt ved Skullerud lense fra Vestelven Framfløtt i vassdraget nedenfor I og II Fløting av cellulosekubb i hovedvassdraget I SumJ 0 49 I I J I. Utskilt ved Skullerud lense fra Østelven II. Utskilt ved Skullerud lense fra Vestelven Framfløtt i vassdraget nedenfor I og II Fløting av cellulosekubb i hovedvassdraget Sum I I2 0 I Ved Gjøsbu er det ikke overført tømmer i 948 og 949. Det er ikke opplyst noe om hvor mye av det overførte tømmer er fra svenske skoger. Heller ikke er det fløtt tømmer til Sverige ved Krogfoss i,de 4 är. Fra Mangenvassdraget har - alt tømmer vært overført til Haldenvassdraget, for de 4 år henholdsvis 3 74 m3, m3, 670 in3 og 9 40 m3 i 95. Fløtingsforholdene i de 4 år har vært følgende: I 948 var det gode vannforhold så flotingen gikk utmerket. I Tistedalselven var det isvansker i månedene januar og februar og liten vannforing. Men flotingen ble holdt igang, sä, brukene fikk det tømmer de trengte.

110 948. Over Otteid 949. Over Otteid 950. Over Otteid Over Gjosbu Sum 08 Ved Otteid og GjOsbu har følgende mengder vært overført: 95. Over Otteid Over Gjøsbu SagtOmmer Slip og cellulose Props Sum Stokker I ms Stokker Stokker I mo Stokker I ' I 006 I ' I I t Sum 777 I 330 I I 9 89 I 569 I I 949 var flotingsforholdene stort sett gode. I Tistedalselven var det en del vansker i flomperiodene, verst i oktober da fløtingen måtte innstilles ca. uke., Brukene fikk i denne perioden det nødvendige tømmer fra oppla,gstomtene. I noen av elvene ble fløtingen sinket av langvarig motvind. I 950 var flotingsforholdene også stort sett gode. På grunn av høstflommen var det en del vansker bade i hovedvassdraget og i Tista, men ikke større enn at fløtingen kunne gå så, å si kontinuerlig. I en del av vassdraget ble fløtingen betydelig sinket på grunn av manglende mannskap til utislag. Det ble delvis brukt bulldozer til veltingen og med bra resultat, men floterlagene måtte likevel overta så meget av utislaget at det ble forsinkelser. I 95 var flotingsforholdene gode, men på grunn av langvarig vårflom kom fløtingen sent igang. En ukes tid sist i november samt mellom jul og nyttår måtte fløtingen i Tistedalselven stoppe på grunn av flom. Tømmer til brukene ble i clisse perioder dekket ved hjelp av bilkjørt -tømmer fra tømmerkranen i Tistedalen direkte til renseriene. Alle fløtingsutgifter beregnet pr. in3 og distriktsvis har vært følgende: Øre Ore I Ore Ore Ore Fra Mangenvassdr. levert i Skjervangen I » Østelven til Femsjøens utløp >> Vestelven» Hovedvassdr.» Otteid» >> Gj Osbu 278 Skullerud lense til Femsjøens utlop Femsjøens utløp til Iddefj ord Samlede omkostninger inkl. kanalutgifter

111 09 Nr. 3. Glommas distrikt. I de 4 Ar ble følgende mengder innmerket til fløting: Ar Stokker TOmmer Vedtømmer Stokker I m3 Sum Stokker ms Ar Herav privat fløting Stokker I m Fra Sverige Stokker I m Sammendrag vassdragsvis. Stokker Stokker Glomma med bivassdrag 744 ovenfor Rena Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag) Glomma med bivassdrag mellom Flisa og Roverud Glomma med bivassdrag mellom Roverud og Fetsund Odalsvassdraget MiØsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) 2 ) Vassdraget nedenf. Fetsund2) Stokker I ms Stokker m3 Glomma med bivassdrag 67 ovenfor Rena Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag) Glomma med bivassdrag mellom Flisa og Roverud Glomma med bivassdrag mellom Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Miøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) 2) Vassdraget nedenf. Fetsund2) ) Inklusive svensk tømmer. - 2) Inklusive privat fløting.

112 0 Fløting i Glomma i kubikkmeter. 96/920 henholdsvis 92/ /930 93/ /940 94/ / Ved avslutning av fløtingen i Glomma lå følgende antall stokker igjen: Gjenliggende Herav nedenfor i alt Fetsund stokker ca stokker » 8 650» » 3 4» » 6 466» Etter «Generalrapport over fløtingen i Glomma» viser et sammendrag av merkeeiernes oppgaver over tømmer følgende fordeling i de 4 år: rn3 m3 Stokker Stokker Stokker Stokker 95 rn3. Til avlevering ovenfor Fetsund 2. Til passasje forbi Fetsund Til vassdraget nedenfor Fetsund Ved Fetsund lenser ble det i de 4 år i alt behandlet følgende antall stokker: Fetsund lenser Herav ekspedert over Øyeren stokker stokker » » » FlOtingsforholdene i Glomma har vært følgende i de 4 år: Våren 948 kom varmen og med den snøløsningen meget tidlig. Vassdragene gikk til dels opp allerede før utgangen av mars. Da det ikke var overflødige snømengder, og da jorden som følge av tørken i 947 sugde mye av snovannet til -seg, var det i mange av bivassdragene fare for at det skulle bli for lite flotingsvann. I mange bivassdrag måtte fløtingen derfor settes så tidlig i gang at tømmeret fikk for dårlig tørk. Kjølig vær i slutten av april trakk ut flommen noe, og da det snart kom så mye nedbør at vassføringen ble stor nok, gikk fløtingen stort sett godt. Vanskelige værforhold i september forsinket fløtingen mellom Fetsund og Glennetangen med flere uker.

113 Våren 949 var værforholdene skiftende. Det vekslet mellom varme- og kuldeperioder, og det gjorde at flotingens igangsetting ble ujamn. I flere vassdrag hvor fløtingen ble satt i gang i midten av aprit måtte den igjen innstilles. SnOmengdene var relativt små, men den dype tele tjente til A regulere avløpet. Enkelte småvassdrag som løp tørre ble reddet av nedbør i slutten av mai og første halvdel av juni. Denne var så rikelig at vassføringen Glamma steg over normal flom og sorteringen ved Fetsund av den grunn matte innstilles en dag. Det som preget året var foruten de store tømmermengder det urolige vær. I en kortere periode i juni måtte utslaget til hovedvassdraget og tappingen fra de store sjøer avbrytes, da beholdningslensene ellers ikke ville kunne romme det tømmer som stigningen i vassføringen førte nedover vassdraget. Urolig vær og til dels voldsomme stormer fra nard i juni måned ga vansker for all innsjøfloting, og gjorde svære skader særlig i Mjøsa og Øyeren som tynget arbeidsgangen gjennom hele sesongen. På grunn av de urolige værforhold i sesongens begynnelse lå flotingens avvikling under det normale til etter St. Hans. FlOtingssesongen varte derfor helt til 29. desember, og det var den usedvanlig milde høst som gjorde at fløtingen kunne fullfores. I 950 kom vårløsningen tidlig. De lavereliggende vassdrag fra Elverum og sørover var isfrie allerede de første dager av april. Innsjøene var isfrie omkring 20. april. På grunn av det sterke tilsiget til vassdragene måtte 0- tingen settes i gang allerede mellom 0. og 20. april. Tømmeret fikk da kort tørketid og det ble mye tungtflytende tømmer i tverrelvene, men på grunn av den rikelige vannmengden gikk fløtingen allikevel bra. Tømmeret til hovedvassdragene fikk lengre tørketid og fløt bra. Gjennom hele sesongen var det jamt stor vassføring uten skadelig flom. Dette lettet løsfløtingen svært godt. For lensearbeidet ble det både og. Ved Fetsund lenser førte den store vassføringen til så stri strøm at arbeidet ble sinket. Ved Glennetangen lense derimot gikk arbeidet betydelig raskere enn noen gang før. Ved denne lensen måtte arbeidet derfor stoppe av og til på grunn av tømmermangel. Værforholdene var stort sett rolige så innsjøflotingen gikk godt. I månedsskiftet septem,ber-oktober var det dog så sterk og vedvarende vind at slepingen over Øyeren av det siste tømmer fra Fetsund og sluttrensken derfra måtte innstilles. Dette sinket fløtingen ca. 4 dager. Vinteren var snømengden langt over det normale, unntatt i vassdragets Øverste distrikter. Våren kom sent, og faren for skadeflom var meget stor. Det meste av tømmeret lå under dyp sno, og det var fare for at dette tømmeret ikke skulle få god nok tørk hvis snøløsningen kom brått. Våren ble heldigvis tørr og kjølig, og snøsmeltingen gikk langsomt. Si0- ene var ikke isfrie før omkring 20. mai, og selv på Glomma lå isen enkelte steder til ut i mai. FlOtingen kom derfor sent i gang og tømmeret fikk god tørk. Vassføringen øverst i Glomma og i Gudbrandsdalen var liten fra våren av og utover forsommeren. FlOtingen ble derfor sinket noe her. I vassdraget ellers var det på grunn av stor nedbør utover sommeren og høsten stor vassføring også etterat vålommen sluttet, og dette lettet fløtingen betydelig. Ekspedisjonene ved Fetsund og Glennetangen lenser lå meget høyt. Ved

114 2 ' Fetsund var dog strømmen til enkelte tider så stri at det sinket arbeidet noe. Værforholdene var rolige, uten sterk vind. Slepingen over innsjøene gikk uten uhell. Fløtingsomkostningene i Glomma har vært følgende pr. m3 i gjennomsnitt: Ore Ore Ore Ore Ore Til Lillestrøm 339,55 396,74 378,63 430,28 53,69 Til Sarpsborg 526,4 564,68 506,06 62,02 689,6 Til Fredrikstad 629,96 659,9 60,75 757,99 844,06 Nr. 9. Drammensvassdraget. Etter oppgaver fra Fellesfløtingsforeningen og TOmmermålingen antar en at det i de 4 är var innmeldt til fløting føl-. gende: Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I ma TOmmer Vedtømmer Sum TOmmeret fordeler seg slik på vassdragéne: 948 Stokker 949 Stokker 950 Stokker 95 Stokker Etna og Dokka.... Lomsdalselv Randsfjord inkl. Bjoneelv og mindre tillop Randselv Adal og Valdres med Urula Soknadal Omkring Tyrifjorden. Hallingdal, Krøderen og Snarum Sigdal og Eggedal Vikersund til Mjøndalen Bingselv Eikernvassdraget Stokketallet gjelder tømmer og vedtommer sammen for alle vassdrag. Middeldimensjonen for tømmer og vedtømmer var følgende: TOmmer VedtOmmer 948 0,38 m30,065 ms 949 0,33 m30,06 In ,32 ms 0,068 m3 95 0,28 ms 0,06 ms

115 3 Følgende stokketall har vært behandlet ved lensene: Hadelands Vasbunn Molvald hengsle ) Bergsjø hengsle Glesnehengslet Stenberg hengsle Etter FellesflOtingens beretninger var framflott følgende (ca.-tallene beregnet etter gjennomsnittet for hele vassdraget) : Til inntak ved I stokker brukene ovenfor Stenberg hengsle Ing På Stenberg... -okker st ca ca ca ca ca ca ca ca TilsammenJ stokker ca ca framflott i m 3 ca ca FlOtingsforholdene i de 4 år har vært følgende: I 948 begynte snosmeltingen i slutten av mars og vassføringen økte raskt i begynnelsen av april, men i lavlandet uteble flommen og hverken Randsfjorden eller Tyrifjorden nådde opp i regulert høyde før ut i mai måned. Fløtingen begynte tidlig og da nedbøren ga jamn, vassføring hele flotingssesongen, kom alt tømmer fram. I 949 gjorde en tørr og forholdsvis varm vår at vassføringen var betydelig under det normale i april og første halvdel av mai måned og flotingen kom sent i gang. Men fra midten av mai måned kom en periode med sterk nedbør og varme som tok med seg det meste av snøen både i lavlandet og på fjellet, og vassføringen økte raskt og ble på sine steder så stor at den var til bry for fløtingen. Den forserte fløting i tverrelvene med de ekstraordinært store tomanerkvanta forårsaket en del haugsettinger, og det ble en del brekkasje på tømmeret. Vassføringen gikk imidlertid raskt ned igjen og holdt seg lavere enn normalt resten av sesongen, og sorteringshengslenes kapasitet ble derved betydelig nedsatt. Dette sammen med konflikter om arbeidsstyrkene ved Sten-. berg og Bergsjø sorteringshengsler gjorde at en ikke rakk å opparbeide årets hele tømmerkvantum. Det måtte gjenlegges på forskjellige steder i vassdraget ca stokker. I 950 gjorde en tidlig vår at framflotingen av de store mengder gjenliggende tommer fra 949 kunne begynne allerede omkring 20. april, og med den unormalt høye temperatur i første halvdel av mai måned steg vassforingen ganske raskt i alle deler av vassdraget. Tømmeret fikk gjennomgående dårlig tørk. Bortsett fra et par regnflommer i slutten av juni og i slutten av august måned som skaffet en del vansker og mye ekstraarbeid. holdt vassføringen seg jamt god gjennom hele flotingssesongen. Det meldes om lite inneliggende tommer. 0 og N. Hvalshengslet.

116 .74 gi E4 tc; cs) co o o C3 CO o CO C CO CD CO CC) CO csi -6) CC) vt4 -ex co in a) 0 0 CO CO CO TS () ;..4c) -air) Tti 4 CO CO TV t- CO CV 09 Ln t -0.2 CO TV CO Co LI) ic3 CO Cs, LI) CO n nn n Cq v-4.c4 t- CO CO "CO I. Co n nn CO CO CO V) di Cl r.4 LI) Tt+ 0) C.- CO $, 09 LO tx in di Cs 09 t'- LI) di.-4 CO.4 CO CO -4.C4 Cl LI) C).44.4 n nnn csi CO c) r--.,son Cq Cq r-4 LI) CO CO On CO di Co t - CO.7 E- bd "E a) CO 09 Csl C9.ts.,, 09 CO CO tft..c5 nnnnn nn if9 L.C9 di 0 di di nnnn n 8 "5,3).44 co csl CO CO Cs d4.7n Csl CO CO Co CV Cl VD Cl di CO bo ts),c) CO o CO *4:St t - ;t4 n nn n CO CO.4 co co, n n n.n n n n n n n n E-4 fa, c3 tt. g g o r- co CO CO CO.4, U2 0 0.C2.3.) 4,' P- 4-, gd CD 75 (L)0 b4 LID G) Cd -,- al f"' a) '0 Z bd 'd E ra cd u2, U2 Ve 0 0 ri) 'd, Cd 0co bn r-i5 vl C d..., ro bi d 0 a c) 7 c c, al) 7."' rj g E-. >' M v. s. Cd cd cd cd W 4, N fr4 g 42,) r.4 4.) 0 0

117 5 SnOmengden vinteren var innenfor Drammensvassdragefs nedslagsdistrikt over 300 % av normalen og det var bare den lange kjølige våren uten nedbør som hindret skadeflom. Først i midten av mai begynte vassføringen å, stige og flommen kulminerte omkring. juni for senere å komme igjen omkring midten av august som en regnflom med stedvis større vassføringer enn under vårflommen. Flommene og den langvarige, høye vassføring sinket sorteringsarbeidet betydelig og ca stokker tømmer ble in.neliggende, hvorav ca. halvparten på Kverk hengsle og resten som ferdig utgangslast i Bergsjø. Nr. 3 Numedalslågens flotingsvassdrag. a. I Øvre Lågen, ovenfor Kongsberg, har i de 4 år følgende mengder vært innmeldt til fløting: Stokker I Stokker I in, Stokker I ma Stokker Tømmer Vedtømmer Sum I De gjennomsnittlige fløtingsutgifter har vært følgende i øre pr. ne: Rote nr. I 947 I 948 I 949 I )5 ) ,93 93,70 82,7 47,83 4,05 78,07 69,03 03,93 72,5 44,25 46,25 245,9 69,27 25,90 59,27 43,46 42,25 25,49 5,4 99,65 57,42 32,78 33,88 333,0 29,70 35,82 9,00 64,20 69,9 ) 5. Rote delt ved Tunhovddammen..> b. I nedre Lågen, nedenfor Kongsberg, har det, utenom tømmeret fra Øvre Lågen, vært innmeldt til fløting: Stokker I Stokker I Stokker Stokker I Tømmer Vedtømmer Sum Ved Ligerøen hengsle ble i alt behandlet i de 4 år henholdsvis stokker, stokker, stokker og stokker i 95.

118 6 Fløtingsutgiftene for tømmer ekspedert ved Lågerøen hengsle har wart følgende: ,28 Fra. rote kr. pr. m3 3,8 3,87 3,8 4,28 2.»»»» 3,90 2,92 3,54 3,50 3,90 3.»»»» 3,74 2,8 3,43 3,40 3,78 4.»»»» ,7 3,28 3,25 3,62 5.»»»» 3,49 2,62 3,5 3,6 3,49 6.»»»» 3,32 2,43 2,97 2,95 3,28 Nr. 6. Skiensvassdraget. Følgende har vrt innmeldt til fløting i de 4 år: Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker J 95 m3 Stokker I m? Tømmer Vedtømmer, props og kubb Sum Fra beretningene for fløtingen i Skiensvassdraget gjengir en følgende: a. I Heddals vassdrag ble i 948 innmeldt til fløting i alt 5 56 m 3 tommer. Vannforholdene var gunstige for fløtingen med godt vårvann og flere regnflommer utover høsten. Vassdraget ble utfløtt i sin helhet og godt rensket. Fra forrige år gjenlå, m3 tømmer. I 949 ble innmeldt til fløting i alt ire tømmer. Vannforholdene var meget gunstige for fløtingen med godt fløtingsvann pa vårflommen. Vassdraget ble utfløtt i sin helhet og godt rensket. I 950 ble innmeldt til fløting i alt m3. Vannforholdene var gunstige med godt fløtingsvann fra våren av. Vassdraget ble utfløtt i sin helhet og godt renska. I 95 ble det innmeldt til fløting i alt 3 90 ne. Vannforholdene var meget gode. På grunn av de store snomengder var. det vansker med merkingen. BrOtningen kom derfor sent i gang, men det var likevel vann nok, og vassdraget ble utfløtt i sill helhet og godt rensket. b. I Tinns vassdrag ble i 948 innmeldt til fløting i alt m3. Vannforholdene var gode, og vassdraget ble helt utfløtt og ganske bra rensket. I Tinnålensa ble det flå'telagt stokker som omfatter tømmeret fra både Heddals og Tinns vassdrag. I 949 ble innmeldt til fløting i alt m3. Vannforholdene var meget gunstige for fløtingen som i det hele forløp bra. Det meldes om helt ubetydelig inneliggende tømmer. I Tinnalensa ble det flå,telagt stokker. I 950 ble innmeldt til floting i alt m2. Vannforholdene var meget gunstige fra våren av og tverrelvene ble alle utfløtt om våren, men sterk flom i august sprengte Tinnalensa som lå full av tømmer. Nødvendige reparasjonsarbeider og innsamling av tømmeret igjen forsinket lensearbeidet. Ca stokker ble inneliggende i Tinnalensa på, grunn av ishind-

119 7 ringer. I Tinnålensa ble det flåtelagt stokker, fratrukket de ca stokker som var inneliggende. I 95 ble det innmeldt til fløting i alt m3. Vannforholdene var gode, men brotningen ble sinket på grunn av de store snømengder. Vassdraget ble utflott i sin helhet. I Tinnilensa ble flåtelagt stokker. Dertil ca stokker inneliggende fra forrige år. C. I Hjukseelv ble i 948 innmeldt til fløting 858 m 3. Fra dette vassdrag ble flåtelagt stokker som også omfatter tømmeret fra 947. I 949 ble innmeldt til fløting 286 m3. I 950 ble innmeldt til fløting 606 ne. I 95 ble det ikke innmeldt tømmer. d. I BO vassdrag ble i 948 innmeldt til fløting stokker = 479 I alt ligger igjen ca stokker. I 949 ble innmeldt til fløting 5 99 m 3. Det ble ubetydelig inneliggende tømmer. Vassdraget ble godt rensket. I 950 ble det innmeldt til fløting 4 82 in 8. Det ble ubetydelig inneliggende tømmer. Vassdraget ble godt rensket. Den forholdsvis voldsomme høstflom voldte en del skade på dammer og skjermer. I 95 ble innmeldt til fløting m8. SnOmengden var helt ualminnelig stor og hindret merkingen meget fra våren av. På grunn av kjølig og tørt vårvær ble det ingen storflom, men jamn vassføring. Det ble også rikelig flomvann etter regn senere på sommeren. Vassdraget ble godt rensket, og det meldes om ubetydelig inneliggende tømmer. Det er utført flere reparasjonsarbeider etter flomskadene i 950. e. I Ulefossvassdraget ble det innmeldt til fløting og flåtelagt følgende i de 4 år: Innmeldt til fløting Ina Antall stokker flåtelagt. klubber stubb Følgende oppgaver viser gets lenser i m ' opptellingen av sams last ved Ulefossvassdra m3 m3 ma 6 Dalen lense 850 Lastein Hanghommen I Lårdal Hanghommen StrOmstad StrOmstad Groa Sundkilen »-- lense Kilen lense Groa Karstein Karstein Hogga Hogga Kjeldal Kjeldal Lunde Skoe lense Eikaelven lense Østeråen (utenfor lensa) Lunde Steinf oss Steinfoss Vrangfoss Vrangfoss Eidsfoss Eidsfoss Ulefoss m

120 8 Fløtingsforholdene i de 4 år var følgende: I 948 var vær- og nedbørsforholdene stort sett gunstige. Den gjennomgående høye vassføring utover sommeren og høsten sinket framføringen av klubber i Kanalen. I september ble lensene i Lårdal og Sundkilen sprengt av uvær. Mye tømmer ble da spredt utover vannene og matte sankes inn ved hjelp av slepebat. I 949 var tørnmerrnengden meget stor, og antall flåtelagte klubber var det største siden vassdraget gikk inn i Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening. På grunn av den store tømmermengde og at nedslusing av Wmmerklubb i kanalen ble stoppet i 7 uker på grunn av flom, måtte det legges igjen 279 klubb ved Venheimskottet ovenfor Strengen. I 950 ble de fra 949 gjenliggende 279 klubb nedført i mars og april. Den usedvanlig store nedbør var til stor hindring for nedføringen. tiden juni oktober måtte nedføringen av den grunn avbrytes i alt ca. 7 uker. Den 28. desember gikk siste klubb gjennom Ulefoss sluser. Alt tømmer ble flåtelagt og nedfløtt. I 95 måtte også slusingen i kanalen avbrytes flere ganger på grunn av for stor vassføring, men nedføringen gikk ellers greitt unna. Siste klubb gikk gjennom Ulefoss sluser 8. desember. Det meldes at ca. 350 m. 3 ble inneliggende. f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauerelv og Heddalsvatn) ble det innm,eldt til, fløting og flåtelagt følgende i de 4 år: Innmeldt til flaing Antall stokker flatelagt På strekningen Løveid Skien ble det i 949 innmeldt 50 m3 = 80 stokker, intet de øvrige år. Utenfor Fellesfløtingen var det innmeldt følgende kvanta i Falkumelv: Antall stokker tømmer m3 Antall stokker vedtømmer in Fløtingsforholdene i de 4 år var følgende: I 948 var vannforholdene i det hele gode uten større flommer, men med jamn god vassføring. TOmmeret fikk ganske god tørk. Det var mangel Øvde fløtere. I 949 var også vannforholdene gode, og tømmeret fikk god tørk. Også dette år meldes om manglende mannskap. IV 950 var vannforholdene gode fra våren av og fløtingen ble greitt avviklet i de øvre distrikter selv om det flere steder var vanskelig å skaffe Ord mannskap. Sterk flom, spesielt i august sinket fløtingen, meget. Foruten direkte skade på dammer, lenser V og V innretninger, forårsaket flommen et betraktelig ekstraarbeid og store uforutsette V utgifter. TOmmeret fikk, god tørk. Etter en regnfull høst kom vinteren med ualminnelig store sn0-

121 9 mengder i de nedre distrikter, mens snomengden i de øvre felter til dels var under normalen. Da nedbøren praktisk talt uteble under snøløsningen, unngikk man noen større toppflom. Den rikelige nedbør utover høsten skaffet ganske stor vassføring med flere mindre flomtopper. Stort sett var derfor vannforholdene ganske gode for fløtingen, når unntas at den høye vassføring bevirket at en i Bandakkanalen kom sent i gang med selve nedslusingen og også i Tinnåa forsinket arbeidet en del. PA grunn av de heldige værforhold om våren fikk tømmeret god tørk. FlOtingen har gitt meget bra selv om det fremdeles har vært mangel på Øvd mannskap. Fra flotingsberetningene gjengis følgende utdrag av prisene for de 4 år. Det gjelder sammensatte priser for floting av barket gran- og furutommer i Ore pr. m Stokker Ved- Wmmer Stokker TOmmer Tørdalsvassdraget ,2 520 Kjosenvassdraget ) Krokenvassdraget Toke Hovedelven Fra Gvarvlensa Fra Ulefoss Stokker Stokker Stokker Fra Norsi0 Levert ved: Lensa fia Ulefoss _ L Id ovenfor kanalen S kien ovenfor kanalen Fra Fra Fra Ar Heggslensa l'innttlensa Hjukselensa , ' , , Bøle (Ekornrod) For ubarket tommer og lauv- og vedtommer betales tillegg. Nr. 20. I KragerOvassdraget ble det innmeldt til fløting følgende i de 4 år fordelt distriktsvis : ' ' Sum

122 20 Ved lensene ble det behandlet følgende antall stokker: Ved Børøy lense» Solum»» Vadfoss»» Stortekst» Kammerfoss oppflåting Følgende tømmerkvanta har vent framfløtt og levert det enkelte år: stokker IV » = » » = » » = » N_Gjenliggende antall stokker etter flotingens slutt er oppgitt til følgende for de 4 år fordelt på de forskjellige deler av vassdraget: Tørdalsvassdraget Kjosenvassdraget Krokenvassdraget Sum til og med Toke I I 5 52 I I De gjennomsnittlige flotingsomkostninger fra de enkelte deler av vassdraget til og med Kammerfoss oppflåting har vært følgende i Ore pr. ma: 636,9 Tørdalsvassdraget 822,4 74,4 Kjosenvassdraget 447,8 653,3 779,8 Krokenvassdraget 97,3 70,2 77,7 Tokevann 592,3 477,6 528,6 Hovedelven 496,9 403,7 456,4 Kammerfoss lense 357,4 29,6 32, I ,7 902,5 749,3 875,7 769,8 855,7 529,2 69,6 456,0 502,2 294,7 328,8 I 95 var nedbøren uvanlig stor, største snødybde var 3,0 meter målt på Kleppe i april. En mengde tommer la også under snøen da våren kom. Men snøsmeltingen foregikk nesten ideelt, så vassføringen var jamt stor om våren, og tømmeret fikk bra Wk. Nr. 27. I Arendals- eller Nidelvens vassdrag ble det innmeldt til floting folgende i de 4 år fordelt på de forskjellige distrikter: Stokker I n3 Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 Fyresdal Skafså, Vrådal, Nissedal og Treungen Amli Birtedal og Gjøvdal Froland og Øyestad ' Landvik Sum,

123 2 Ved lensene er inntatt følgende stokketall det enkelte år: Messel bom Asdal bom stokker stokker » 43 00» » » » » - Vannforholdene i 948 var stort sett gode, men det var stor mangel mannskap. I 949 var det små snomengder, og vannforholdene om våren og på forsommeren var derfor ikke så gode som vanlig. Ettersommeren og de første høstmåneder var meget nedborfattige, og de fleste steder var det for lite vann til effektiv floting. En usedvanlig kraftig flom i siste halvdel av november gjorde stor skade, og all sortering måtte innstilles. Ved Messel bom ble gjenliggende ca stokker. Også dette år var det for lite kvalifisert arbeidskraft. I 950 var vannforholdene gode, og de fleste distrikter ble godt rensket. Men den sterke nedbør sinket sorteringen da det ble for stor vassføring. Arbeidet ved sorteringsbommene måtte derfor innstilles i 9 uker, og ca, stokker ble inneliggende i Nelaug. Det var fremdeles knapt med mannskap. Vinteren var usedvanlig snorik og forholdene var derfor dårlige for skogdriften. Leveringstidene i tverrelvene og i hovedvassdraget ble av den grunn forlenget så meget som vannforholdene tillot det. Meget Wilmer ble først levert i september-oktober. I tverrelvene var vannforholdene stort sett gode, og disse ble godt utfløtt. Men i hovedvassdraget og i sorteringslensene ble driften sterkt hemmet av flere skarpe flommer. Ca stokker ble inneliggende. Også dette år var det for lite mannskap. Følgende utdrag fra oversikten over flotingsavgiftene viser summen av flotings- og reguleringsavgifter fra enkelte distrikter til Messel bom i Ore pr. nf I Elvene ovenfor Snartelan.ds bom Fyresvann Vråvann til Tveitsund Nisserdam Åmot Uf oss Nelaug Gjøv, øvre del ' i 426

124 22 Nr. 36. I Tovcialsvassdraget ble følgende mengder framfløtt og b handlet ved lensene i de 4 Ar: I Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 TOmmer VedtOmmer D Sum I f I Ved Flaksvatn bom Ved Myra, Knarestad i Tveit Nr. 37. I Otra ble i de 4 år følgende mengder framflott og behandlet ved lensene: I Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 Stokker I m3 Tømmer VedtOmmer Sum Utskilt ved: Straumen boni Byglandsfjord Vennesla bom Stray bom Fra de trykte beretninger gjengis følgende oppgave over flotingsutgiftene i Ore pr. m3 : Til Vennesla bom fra Sarvfoss GyhOlen GyhOlen Flärennen Flärennen Heknefoss Helmefoss Osestryken. Osestryken Straumen Straumen Standardfoss.. Stlandardfoss Fennefoss Fennefoss SagestOlskvisla. SagestOlskvisla-Vennesla bom , Inneliggende last i de 4 år har vært oppgitt til henholdsvis: stokker = 262 m3 i 948, stokker = ne i 949, stokker = ne i 950, og 400 tylfter i Kilefjorden og ca. 500 tylfter ved Vennesla i 95.

125 Nr. 6. I Nea (Nidelv) ble i de 4 år følgende innmeldt til fløting i Selbuvassdraget fordelt på de forskjellige deler av vassdraget: Til hovedvassdr. Tømmer Vedtømmer Slindvassdrs Guldsetelv. Garbergelv Dragstelva.. Renda, Tømra Selbusjøen Bj Orsj øen, Tømmer Ved i favineia,/ Stokker I m3 I I I 95 Stokker I m3 I Stokker I m3stokker I m i ' Sum I Nr. 9. I Namsen ble følgende innmeldt til fløting fra de forskjellige deler av vassdraget: I Stokker I M3 Stokker I m3 I Stokker I m 3Stokker I M3 Fra Nordåen » Søråen, » SandOla » Namsen » Meosen Sum I 948 var flotingsforholdene meget vanskelige på grunn av lite nedbør. I 949 var også flotingsforholdene dårlige på grunn av for lav vannstand og vanskelige vindforhold for innsjøflotingen. FlOtingsforholdene i 950 var stort sett gode, særlig var det hele forsommeren jamn god vannstand unntatt en kritisk storflom i begynnelsen av juni soin heldigvis ikke gjorde særlig skade. Av hensyn til laksefisket ble fløtingen innstilt i juli, men etter 3. juli var det blitt for lav vannstand. Først i slutten av september kom det så pass regn at fløtingen kunne fortsette. Vinteren var over hele Trøndelag preget av usedvanlig lite nedbør. Snør/lengden var pr. 3. mars bare % av et normalår. Også, utover våren var det meget tørrvær. Det så derfor dårlig ut for fløtingen, men denne gikk likevel stort sett godt. Det var meget tele i jorden som i forbindelse med enkelte regnbyer skaffet bra med flotervann. Dertil var det en fordel at en unngikk storflom. Tømmeret fikk bra tørk. Utgifter pr. M.3 tømmer levert ved firmaenes bommer i Namsos og omegn har i gjennomsnitt vært følgende: 947 kr. 3,00 948» 3,50 949» 4,0 950» 4,9 95» 5,00

126 24 Tabell 60. Fløtingen i alle hovedvassdrag 948. Hovedvassdrag Tømmer Stokketall Innmeldt til fløting 948 Ved og kubb I alt Fast mål i ms Herav TOmmer I ogv letdubb 947 ms Gjennomsnitt ms Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors d. Børj a e. Vingers (Møkern z).4. fl.) f. Rotna og Røgden g. Vurusi h. Lj ørj a i. Lenglingen Rengen ' k. Murusj (Nordli) Haldens Glomma Mossevassdrag Nordmarkens Sørkedalens Drammensvassdrag Bremsa og Grytja. Numedalslå,gen Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag... Herrevassdrag.. Bjerkeset Fossingvassdrag. Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegårshei Nærestad (Vennevatn) Molandsvann, Ostre Arendals vassdrag Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fj elldalselv Østre Vallesverbekk Steindalsbekk Isefj ærbekk Tovdalselv Otra Mandalselv ' ) ) ) ) ) ) ) ) ) i) ) ) *) *) *) Ved og kubb i favnemål. ) Av dette ms svensk tømmer. Alt til Sverige. 2) Alt til Sverige. 3) Av dette ms svensk tømmer. Alt til Sverige. 4) 8 6 ms tømmer til Sverige. 5) 509 ma svensk tømmer. Alt til Sverige. 6) 554 ms ved i favnemål. 7) Fra Sverige ved Otteid ms 8) Av dette ms kubb i favnemål. 9) Fra Sverige m

127 25 Tabell 60 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 948. Hovedvassdrag Stokketalt TOmmer Innmeldt til fløting 948 Ved og kubb I alt Fast mftl i n3 Herav Ved TOmmer og kubb 947 Gjennomsnitt ma 24 Suldalslågen Vosseelv 902 n nrt Surna SOaelv 370 Fjelna 206 Rustieelv Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv n ROdsjOelv og Nordelv Fisdalselv og Osaelv Orkla BOrsa n nn Nea Homla n,n nn SOrdalselv og Arnevikelv Stordalselv NOrreelv 6 66 Norddalselv Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv ell. Hofstaddalselv StjOrdalselv Skogn og Asens vassdrag Levangerelv n n nn. 74 Verdalselv Figga ) ) Snåsa med Ogna n n. n Molleelv Follaelv Mossa og Kaldalselv Tangstadelv og Rautindelv JOssundvassdr. La,uvsnesvassdr. OksdOla Salsvann Statlandselv Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga) Smvikelv Vetterhuselv Namsen OpIfdelv Kongsmoelv (Foldalselv) Bjoa Aelv Terråkelv *) Ved og kubb i favnemal. ) Bare Snåsa. Ogna ikke framfløtt. 2 ) Omfatter bare Ogna. WIMPS *) 258 nn... -7^

128 26 Tabell 60 (forts.). Fløtingen i alle hovedvassdrag 948.?.) i. Hovedvassdrag Tømmer Stokketall Innmeldt til fløting 948 Ved og kubb I alt Fast mål i m3 Herav Ved Tømmer I og kubb 947 m3 Gj ennomsnitt m3 97 Urvolleelv *) Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) --.._ 290 Nepåsvassdraget (Velfjord) *) Vefsna ) Bjerkaelv Røså Ranaelv..._ Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv 52 2 Altaelv 4 4 Tanaelv ) Pasvikelv I Sinn I *) Ved og kubb i favnemitl. ) Fra Sverige 03 m2. 2) Fra Finnland 695 m3. Sammendrag Tømmer Stokker I m3 Ved m3 I alt m : I. Østl. og Oplandene (nr. a h, 2-5) II. Sørlandet (nr. 6-40) III. Vestlandet (nr. 4-42) IV. Trøndelagen (nr. i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-5) Riket 948 I

129 27 Tabell 6. FlOtingen i alle hovedvassdrag 949. Hovedvassdrag TOmmer Stokketall Innmeldt til fløting 949 Ved og kubb I alt Fast mid i in, TOmmer Herav Ved og kubb 3948 iii Gjen nomsnitt ma Grensevassdrag: a.trysilelv (Klara) ) b. Töckfors ) d. Børj a * e. Vingers (Møkern m. fl.) ) f. Rotna og ROgden ) g. VlIrUSj 366 h. Ljørj a e) ) i. Lenglingen Rengen k. Murusjø (Nordli) 2 Haldens 3 Glomma go Mossevassdrag Nordmarkens Sørkedalens Liervassdraget Drammensvassdrag Bremsa og Grytja.. NumedalslItgen... Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag.. Herrevassdrag.. Bjerkeset Fossingvassdrag.... Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegarshei NEerestad (Vermevatn) Molandsvann, østre Arendals vassdrag Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fjelldalselv Østre Vallesverbekk Steindalsbekk Isefj serbekk Tovdalselv Otra Mandalselv ) ) ) e) *) ) *) *) *) *) Ved I favnemål. ) Av dette m3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 2) Alt til Sverige. 3) Av dette M3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 9 Til Sverige m m3 svensk toimmer. Alt til Sverige. F. m.3 ved. 7) Fra Sverige ved Otteid m3. 3) Av dette 0 64 m3 kubb i favnemål.

130 28 Tabell 6 (forts.). Fløtingen i alle hovedvassdrag 949. Hovedvassdrag Tommer Stokketali Innmeldt til fløting 949 Ved og kubb I alt Fast mal i m3 Herav I Ved Tømmer I og kubb 948 m3 Gjennomsnitt me 4 Suldalslå,gen Levangerelv 74 Verdalselv 75 Figga 76 Snåsa med Ogna. 77 Molleelv 78 Follaelv Lauvsnesvassdr... 2 OksdOla Salsvann Vosseelv Surna SOaelv Fjelna Rusteelv Bergselv, Haga og Holden elv, daiseiv ROdsjOelv og Nordelv Fisdalselv og Osaelv Orkla BOrsa Nea Homla SOrdalselv og Arnevikelv Stordalselv NOrreelv Norddalselv Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv ell. Hofstaddalselv StjOrdalselv Skogn og Asens vassdrag Mossa og Kaldalselv Tangstadelv og Rautindelv JOssundvassdr... Statlandselv Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga). Sævikelv Vetterhuselv Namsen OplOelv Kongsmoelv (Foldalselv) BjØrå', Aelv Terråkelv *) Ved i favnemal ' *)400..n. nn nnnnn

131 I 29 Tabell 6 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 949. Hovedvassdrag TOmmer Stokketalt Innmeldt til fløting 949 Ved og kubb I alt Fast mttl i M3 Herav Ved TOmmer og kubb 948 in' Gj ennomsnit ms 97 Urvolleelv Eideelv , Sausvassdraget (Velfjord) Nepå,svassdraget I (Velfjord) 03 Vefsna Bjerkaelv Røså Ranaelv 0 07 Beiarelv Saltdalselv Malselv Reisaelv c. 928 Nordbotten,elv Altaelv 4 4 Tanaelv Pasvikelv..._ 9 77 Sum Sammendrag Stokker TOmmer Ved rn" I alt m" 949 I. Østl. og Oplandene (nr. a h, 2-5) II. Sørlandet (nr. 6-40) III. Vestlandet (nr. 4-42) IV. Trøndelagen (nr. i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-5) Riket

132 Tabell 62. FlOtingen i alle hovedvassdrag 950. Hovedvassdrag Tømmer Stokketall Innmeldt til floting 950 Ved og kubb I alt Fast mål m' Herav Ved Tømmer I og kubb 949 ma Gjennomsnitt Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors d. Børj a e. Vingers (Møkern m. fl.) f. Rotna og ROgden g. Vurusi 0 h. Ljørj a i. Lenglingen Rengen k. Murusjø (Nordli). Haldens Glomma Mossevassdrag.. Nordmarkens Sørkedalens 8 Liervassdraget... 9 Drammensvassdrag Bremsa og Grytja Numedalslågen... Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag... Herrevassdrag.. Bjerkeset Fossingvassdrag... Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegftrshei Nserestad (Vennevatn) Molandsvann, østre.. Arendals vassdrag Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fj elldalselv Ostre Vallesverbekk Steindalsbekk Isefj serbekk Tovdalselv Otra lvfandalselv ) nn n.. nnn ) ) ) ) ) T) ) ) n nn * n n n * 60 * *) Ved i favnemål. ) Av dette 0 02 m" svensk tømmer. Alt til Sverige. 2) Til Sverige ma. 3) Av dette svensk tømmer. Alt til Sverige. 4) Til Sverige m3. 5) 890 m' svensk tømmer. Alt til Sverige. 6) Til Sverige ms. 7) Alt til Sverige. 8) Fra Sverige ved Otteid m3. 8) Fra Sverige m3.

133 3 Tabell 62 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 950. Hovedvassdrag Innmeldt til fløting 950 Stokketall Fast mal i m3 Gjennomsnitt 949 Herav m m3 TOmmer Ved og kubb I alt TOmmer Ved og kubb 4 Suldalslagen 42 Vosseelv 46 Surna 48 SOaelv Fjelna Rusteelv 49 Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv 54 ROdsjOelv og Nordelv 55 Fisdalselv og Osaelv 57 Orkla 58 BOrsa 6 tea OOOOO 62 Homla 63 SOrdalselv og Arnevikelv 64 Stordalselv 65 NOrreelv 66 Norddalselv 67 Oldenelv 68 Bredoselv 69 Steinsdalselv 70 Storelv eller Hofstaddalselv 7 StjOrdalselv 72 Skogn og Asens vassdrag 73 Levangerelv 74 Verdalselv 75 Figga 76 Snåsa med Ogna 77 Molleelv 78 Follaelv 80 Mossa og Kaldalselv 8 Tangstadelv og Rau-. tindelv 82 JOssundvassdr... Lauvsnesvassdr... OksdOla 83 Salsvann 84 Statlandselv 85 Argårdselv 86 Olsengelv 87 Aursunna 88 Bogna (Bonga). 89 Smvikelv 90 Vetterhuselv 9 Namsen 92 OplOelv 93 Kongsmoelv (Foldalselv) BjOrå 95 Aelv 96 Terråkelv n * 28 * 2 * , *) Ved i favnemal.

134 32 Tabell 62 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 950. Hovedvassdrag Stokketall TOmmer Innmeldt til fløting 950 Ved og kubb I alt Fast mål i m3 Tømmer Herav Ved og kubb 949 m3 Gjennomsnitt Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfj ord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Røså Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv ) , ) Fra Sverige 30 m3. ' Sum Sammendrag Stokker Tømmer _m3 Ved I alt m3m3 950: I. Østl. og Oplandene (nr. a h, 2-5) II. Sørlandet (nr. 6-40) III. Vestlandet (nr. 4-42) IV. Trøndelagen (nr. i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-5) Riket

135 Tabell 63. FlOtingen i alle hovedvassdrag 95. Hovedvassdrag Stokketall TOmmer Innmeldt til fløting 95 Ved og kubb I alt Fast mil i m3 Tømmer Herav Ved og kubb 950 m3 Gjennomsnitt Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors d. Børj a e. Vingers (Møkern m. fl.') f. Rotna og ROgden g. VrUSiO h. Ljørj a i. Lenglingen Rengen k. Murusj0 (Nordli). 2 Haldens 3 Glomma 4 Mossevassdrag.. 6 Nordmarkens 7 Sørkedalens 8 Liervassdraget... 9 Drammensvassdrag 3 Numedalslågen... Farrisvann 5 Hallevann 6 Skiensvassdrag 7 Herrevassdrag.. 8 Bjerkeset 9 Fossingvassdrag Kragerøvassdrag 2 Gjerstad og Søndeled 22 Vegårshei Nærestad (Vennevatn) 25 Molandsvann, Ostre.. 27 Arendals vassdrag 3 Stikkselv og Kalvildelv 32 Sangereidelv 33 Fjelldalselv 34 Østre Vallesverbekk Steindalsbekk 35 Isefjærbekk 36 Tovdalselv 37 Otra 38 Mandalselv ) R) ) ) a) a) ') a) ) f ) $35 ) ) Av dette m3 svensk tømmer. Alt til Sverige. - 2) Til Sverige 653 m3, resten tilbake til Norge v. Haldensvassdraget. - 3) Av dette m3 svensk tømmer. Alt til Sverige. - 4) Alt til Sverige. - 5) rn3 svensk tømmer. Alt til Sverige. - 8) Til Sverige m3. - 7) Alt til Sverige. -.8) Fra Sverige ved Otteid og Gjøsbu m ) Herav fm3 kubb. - 0) Fra Sverige ma. - U) Herav 04 fm 3 ved i favnemål

136 Tabell 63 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 95. 4) S4 Hovedvassdrag Innmeldt til floting 95 Stokketall Fast mid i Gjennomsnitt m3 950 Herav m2 Ved TOmmer og kubb 4I alt Ved TOmmer og kubb : : Suldalslågen Vosseelv Surna SOaelv Fjelna Rusteelv Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv ROdsjOelv og Nordelv Fisdalselv og Osaelv Orkla BOrsa Nea Honda SOrdalselv og Arnevikelv Stordalselv NOrreelv Norddalselv Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv eller Hofstaddalselv Stj Ordalselv Skogn og Asens vassdrag Levangerelv Verdalselv Figga Snåsa med Ogna Molleelv Follaelv Massa og Kaldalselv JOssundvassdr.. Lauvsnesvassdr OksdOla Salsvann Statlandselv Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga).... Saavikelv Vetterhuselv Namsen OplOelv Kongsmoelv (Foldalselv) Bjørå, Aelv Terråkelv ! nn n n nnn 524. n n nn n n n nn n n nnnnn nnn n nnnn n nn nn n n nn n nn n.n n ) 52.n n n.n n nn n n nn ) Herav 256 fins ved i favnemål.

137 35 Tabell 63 (forts.). FlOtingen i alle hovedvassdrag 95. Hovedvassdrag TOmmer Innmeldt til floting 95 Stokketall Fast mål i 3 Ved og kubb I alt Herav Ved TOmmer log kubb 950 ras Gjennomsnitt ma Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) Nepå,svassdraget (Velfjord) 03 Vefsna ) Bjerkaelv ROSA, Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv no Reisaelv Nordbottenelv 2 Altaelv 4 Tanaelv n 7) Pasvikelv Sum ) Fra Sverige 250 m3. Sammendrag Stokker TOmmer Ved I alt m : 20 I. østl. og 26 Oplandene (nr. h, ) II. Sørlandet (nr. 6-40) III. Vestlandet (nr. 4-42) IV. Trøndelagen (nr. i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-5) Riket 95» 950» 949» 948» 947» i årlig gjennomsnitt» »» » >> »» I--» »» »» 9-95»» » »» »» »» » I gjennomsnitt for de 65 år fra 888 til 9i '

138 36 Opplysninger om de viktigere lenser eller hengsler i flotingsvassdr. i 950. Vassdragets navn Hengslets, lensens navn og beliggenhet Hengslets, lensens formål Arbeidsperiode i 950 f. ROgden 2. Haldens 3. Glomma Drammenselven Nordmarkens Sørkedalselv Drammens Randsfjord Begna Sperillen Adalens >> Sokiledals Tyrifjorden Miffingdals Krøderen Snarumselven Eggedals dg Sigdals Haven, Skullerud, Ganerød Lillehammer, Fåberg, Biri, Stokke, Akersviken, Viksviken, Arnes Bingen, Fetsund, Glennetangen, i Maridalsv., i Bogstadva,nn, Tingvoll, Lomsdals, Hadelands Vassbund, Valdres, Nes, Urula, Bj onviken Bergsund, Hval, Ovre og Nedre, Molvald, Øvre og Nedre, Stolpefjord, Heakenstad, Storhengslet, Bjerke, Frog, Bergsigs, Gulsvik, Glesne, Bjørntang, Kopseng, Evje, Solum, Konge, Strand, Hefta, HyttestO, Kverk, Stenberg, Store ROgden S. Wand Femsjøen MiOsa Vorma Sørum Fet Skiptvet Odnes Lomsdal Jevnaker Fagernes Nes i Adal Kongsstrømmen Hen Sokna Helge.m. Hole Ask Helge.m. Vikersund Flå Krøderen Sysle Ø. Eggedal Basheim Solumsmoen Amot >> Skotselv Steinberg Atthold og sortering Sorter., atth., flåtelegging Sorter., flåtelegging Atthold, sortering Sortering Atthold, sortering Sortering >> Juni 22/5-9/ 2/8-24/9 9/5-3/8 4/5-26/7 8/5-8/8 8/5-20/7 6/5-2/8 2/5-4/8 5/6-5/8 /5-5/0 0/5-5/0 22/5- / Atthold 2/5-0/6 28/3-6/6 Sortering, atthold 3/5-4/ Atthold 3/5-24/6 3/5-24/6 3/5-8/6 8/5-6/9 Sortering 8/5-23/9 /5-4/0 Atthold 5/4-5/6 22/4-2/0 22/4-2/0 5/5- /7 22/4-2/0 Sortering 24/4-30/0 Atthold 6/5-5/7 Sortering 6/5-5/8 Atthold 6/5-5/8 5/5-30/5 5/6-30/6 25/5-8/0 25/5-8/0 25/5-8/0 7/4-30/ 7/4-30/ 7/4-30/ Sortering 7/4-4/2

139 37 Opplysn. om de viktigere lenser eller hengsler i flotingsvassdr. i 950 (forts.) Vassdragets navn Hengslets, lensens navn og beliggenhet Hengslets, lensens formal Arbeidsperiode i Numedalslågen. Skiens ho-. vedvassdr.» Falkumelv Ulefossvassdr. Herrevassdr. Krager0 Lia, Sundby, Laagerøen, Måna, Gjøist, Mår, Austbygdfil, Skjerva, Raua, Pollsjø, Fulldøla, Tinnålensa, Hegslensa, Hjukse, Gvarv, Bråfjorden, Dalen, Bygesvatn, Of tevatn, Sundkilen, Daleåi, Kilen, Kilenvassdr., Skoe, Eikaelven, BO, Hoppestad, Goberg, Kongsberg Kvelde Larvik itinnsj 0 Tinnåa Notodden Hedøla Hjuksa, Sauherad Bøelv, Sauherad Heddalsvann Dalen 037fj ell Høydalsmo Kviteseid Flåvann Lunde Fossum Arhus Herre, Frierfjorden Kammerfoss oppflåting nedenfor Kammerfoss Stortekst, nedenfor Vadfoss Vadfoss, Vadfoss Solum, Solum,vann Børøy, km nedenfor Merkebekk Atthold Sortering Samlelense Flåtelegging >> Samlelense Flåtelegging Atthold Flåtelegging Sortering, klubbing Flåtelegging Atthold Sortering og rensing Sortering og mosing Sortering og kubbing, Inntak til Vafos- og Kammerfos brug Inntak til A/S Vafos Brug Inntak til A/S Vafos Brug Inntak til bruk omkring Toke 6/5-8/7 2/5-22/ 8/4-7/ April-Juni Mai-des. April-juni Mai-sept. 5/6-/9 24/4-30/6 3/5-3/0 25/4-7/0 5/6-4/0 22/2, 50- /, 5 0/2, 50-0/, 5 8/4, 50-0/, 5 7/4, 50-9/, 5 2. Gjerstad Søndeled Skillebom, Søndeled Sortering, klubbing 0/4-25/ 22. Vegårshei Sundsdals bom i Songevann Sortering 22/4-2/0 24. Nærestad Songevann, hvor vassdr. slutter Sortering, atthold

140 38 Opplysn. om de viktigere lenser eller hengsler i /løtingsvasscir. I 950 (forts.) s.; i Vassdragets A navn Hengslets, lensens navn og beliggenhet Hengslets, lensens formal Arbeidsperiode i Arendals 36. Tovdals elv Otra Mandais-. elv Suldalslågen Orkla Mora og Børselva Messel bom, Froland Asdal bom,øyestad Flaksvatn bom, Myra, Birkenes Tveit Straumen bom, Bygland Vennesla born, Vennesla Strai bom, Oddernes Birkenes lense 4 km fra Mandal Lindland bom 6 km fra Mandal A/S Langens TOmmerbom, Sand, Rogaland Orkla lenser Børsa lense, v. Tr.heimsfjorden Sortering, atthold Sortering Atthold og sortering Sortering Atthold og sortering Sa,mlelense Sortering Atthold 24/4-4/2 20/4-2/2 4/4-28/ 7/4-7/2 5/5-5/0 27/3-2/2. 23/0-4/2 2/9-3/9 /4-/2 Mai-aug. 6. Nea Slindvassdr. Nea lense, fra Teigebro til Neas utløp Libekk lense, ovenfor Libekkløken Slindvann lense, Slindvannsdammen Ledelense Mai-sept. Mai-juni Bi Orsjøen BrOttem lense, Bjøesjøen i Klæbu Samlelense Mai-nov. Selbusjøen Selbusj On lense Mai-sept. 68. Bredoselv Breioshengslet Atthold 69. Steinsdalselv Øvre Asegg Tømmerlense Samlelense Mai-aug. 7. Stjørdalselv Tangen lense v/elvens ut03 i Stjørdalsfjorden Sortering 25/5-3/ 74. Verdals-4 elv Hovedlense v/verdalselvens utløp i Tr.heimfjorden Samlelense April-okt. 76. Snåsa Grana lense, Snåsavatn JOrstad lense, Snåsavatn Fossemf ors, Egge Atthold Sortering 82. JOssundelv Ved utløpet Samling og sopping Mai-aug. 83. Salsvann Mo bom, Salsnes i Fosnes. Sortering, sopping

141 39 Opplysn. om de viktigere lenser eller hengsler i flotingsvassdr. i 950 (forts.) Vassdragets navn Hengslets, lensens navn og. beliggenhet Hengslets, lensens formal Arbeidsperiode i Argårdselv MOlni lense, Asnes i Namdalseid Sortering, sopping 87. Aursunna 88. Bogna Botnbom, Bagnsund i Klinga 89. Swvikelv LOdingelv SæviksjOen, Klinga Heimdalsvatn, Vemundvik Samlelense NrånNa 950 Vetterhuselv Vetterhusvatn, Vemundvik 9. Namsen Skage lense, Overhalla Meosen lense Sortering og sopping 24/4-8/ 7/4-9/8 95. Aelv Strand, v/elveutlopet i fjorden Samlelense, flåtelegging 98. Eideelv Sagmestereidet, v/ elveutl. fjorden -»- 99. Sausvassdr. HOliaune, v/ elveutl. i fjorden -»- 03. Vefsna Moskroken, MarsOra Samling' og atthold 20/4-30/9 06. Ranaelv SelforsjO, Kråkdal Atthold, sortering SKOG- OG LYNGBRANN. Skog- og lyngbrann har forekommet overalt i vårt land helt fra den taste busetting, men det foreligger ingen oppgaver over omfanget eller skadene ved skogbrann for i nyere tid. Det har vært overflod av skog i vårt land og tidligere hadde skogen derfor svært liten verdi, bortsett fra den soin lå nærmest og mest beleilig til for utnyttingen. Når det var behov for åker og beite, ble derfor skogen ryddet hensynslost. Da var bråtebrenning det letteste og mest effektive middel. Ved bråtebrenning var det sjelden det ble tatt forholdsregler for 5. begrense omfanget av brannen. Det brant derfor ofte betydelig storre skogstrekninger enn det var behov for. Selv om skogtrærne hadde liten verdi, oppsto det som regel meget store skader ved bråtebrenningene. Det kan en slutte seg til av de tidligere lovbestemmelser om bråtebrenning. Disse tok sikte på, å holde bråtebrenningen innen rimelige grenser. Allerede i Kristian den. fjerdes recess av 643 og skovordinansen av 683 finner en slike bestemmelser. Senere ble disse gjentatt en rekke ganger. Noe effektivt' vern mot skogbrann ble dog ikke ordnet på annen mite. Skogbrann på grunn av bråtebrenning fortsatte derfor 6, herje over store strekninger. Den nyere tids lovgivning på dette område begynner 4. juli 893 da lov «Om indskramkninger i brug av ild i skov og mark m. v.» ble vedtatt. Det forste forslag til lov om bruk av ild på åpen mark var dog framsatt allerede i 87.

142 40 Loven av 893 bestemmer at under tørt vær og i sterk vind er det forbudt å bruke ild på slike steder og under slike forhold at en kan frykte for at skogbrann oppstår. Bråtebrenning og lyngsviing i juni, juli og august måneder ble forbudt. Videre var det forbud mot uten nødvendighet å gjøre opp ild i annen manns skog eller mark i juni, juli og august. Loven åpnet adgang for kommunestyret til å vedta regler om forebygging og slokking av skogbrann. Ved lovendring av 28. juli 896 bestemtes det at når skogbrannregler var vedtatt i et herred, må den som velges til det, overta tilsynet med gjennomføring av reglene. Likeledes bestemtes at alle som får tilsigelse må møte på brannstedet og delta i slokldngen. Ny lov om innskrenkninger i bruk av ild i skog og mark m. v. ble vedtatt 2. juli 92. Foruten de tidligere nevnte forbud mot bruk av ild i tørt vær og sterk vind m. v. og forbud mot bråtebrenning og lyngsviing og å gjøre opp ild i annen manns skog, fikk den nye lov en rekke bestemmelser for å forebygge og bekjempe skog- og lyngbrann. Den viktigste bestemmelse i den nye lov var at det ble opprettet faste organer i alle herreder til å forestå, og gjennomføre reglene. Etter loven av 92 kan fylkestinget utvide forbudet mot bråtebrenning og lyngsviing til også å gjelde månedene mai og september. Forbudet mot å gjøre opp ild i annen manns skog eller mark uten nødvendighet ble utvidd til å gjelde tiden mai september, og ild som er gjort opp må ikke forlates før den er slokt fullstendig. I hvert herred skal det være en skogbrannsjef og herredet deles i brannkretser med en brannmester i hver krets. Disse skal påse at lovens bestemmelser følges og gjennomføres, og de må varsles straks brann oppstår. Enhver innen herredet bosatt arbeidsfør mann plikter etter tilsigelse å møte på brannstedet, ta med forhåndenværende slokkingsmateriale og delta i slokkingen. Tilsagte mannskaper kan ikke forlate brannstedet uten tillatelse av lederen. Brannsjef og brannmestere har fast godtgjørelse for hver dag de må oppholde seg i marken. De kan også tilstås årlig lønn og godtgjørelse for skyss og andre nødvendige utgifter. Godtgjørelser til slokkingsmannskaper og vakthold fastsettes av herredstyret. Utgiftene ved de enkelte tiltak loven fastsetter utredes av herredskassen. Endringene i loven av 92 den 3. april 934 og 20. mai 938, gjelder adgang til å brenne foryngelsesflater i skog i den tid det er forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark. Hvor store arealer som har vært herjet av skog- og lyngbrann i tidligere tid har en ingen statistikk over, og det foreligger heller ikke mange enkeltopplysninger. Spørsmål om slik statistikk dukket opp fra tid til annen i forbindelse med spørsmål om assurering av skog mot brannskader og i forbindelse med spørsmål om lån mot pant i skog. Spørsmålene om skogbrannskader m. v. interesserte også det offentlige ikke bare på grunn av ødeleggelsen av skogverdier, men også på grunn av direkte utgifter for statskassen. Ved, store skogbranner ble militære mannskaper ofte tilkalt, og utgiftene ved dette falt på statskassen. I forbindelse med proposisjonen til loven av 893 er det således opplyst at statskassens utgifter ved slokking av skogbrannene i 887, 888, 889 og 89 i alt beløp seg til kr Sommeren 899 var det mange skogbranner. Spørsmålet om brannforsikring av skog ble da igjen reist fra flere hold. I brev av 4. oktober 899 fra

143 I 4 direksjonen i Selskapet for Norges Vel til Indredepartementet ble det framholdt bl. a. at sã lenge man ikke har en pålitelig og uttømmende oversikt over de tap skogbrannene volder gjennom en årrekke, savner man det faste grunnlag som er nødvendig for en tilfredsstillende løsning av spørsmålet om assurering av skog. Direksjonen henstiller derfor at det måtte bli innhentet slike opplysninger i den utstrekning og på den mite som departementet fant nødvendig. Den 30. oktober 899 sendte Indredepartementet et sirkulære til amtmennene om innhenting av oppgaver om skogbranner. Etter henstilling av, Selskapet for Norges Vel, ble det innsamlede materiale oversendt Det norske Skogselskap til bearbeidelse. Sammendrag herav er tatt inn i Skogvesenets historie,. del, side 96 og 97. Sammendraget har oppgave over dekar skog som er brent mellom år 800 og 900. Herav oppgis dekar å were brent etter 870. Materialet omfatter skogbranner vesentlig i fylkene Østafjells til og med Telemark og i Nord-Trøndelag og Finnmark. Kommentarene til oppgavene nevner at grunnlaget ikke er så godt som ønskelig og at det er lite tilfredsstillende for årene før 870. For flere herreder og fylker er det så ufullstendig at det har liten eller ingen statistisk verdi. Oppgavene etter 870 ei heller ikke fullt tilfredsstillende, idet bide arealene og skadene sikkert er større enn anfort. Dette framgår tydelig av oppgavene for Hedmark fylke. Etter sammendragene er det for dette fylke oppført ca dekar brannherjet skog, mens en oversikt soin skogforvalteren for Rendalens Statsalmenning hadde utarbeidd for det s tmme tidsrom (Skogvesenets historie,. del, side 76 o. fl.) viser at det bare innen statsalmenningen hadde brent nesten dekar. Dertil hadde skogforvalteren bemerket at det måtte ha vært flere skogbranner enn han hadde fått opplysninger om. I en brosjyre av Olav Sjølie: qskogbrandstatistikk for Hedemarkens amt», utgitt i anledning av skogbruksutstillingen i Kristiania i 907, er det samlet opplysninger om skogbrann i dette fylke for en årrekke. Etter disse opplysninger skal det i Hedmark fylke fra begynnelsen av 870-årene og i 35 år framover gjennomsnittlig være brent ca dekar skog årlig. I Tidsskrift for Skogbruk 905 gir skoginspektør Axel Hagemann i et par artikler «Fra de store slcbgbrandes tid» en historisk oversikt over skogbrannenes herjinger i Nord-Norge gjennom tidene med en rekke detaljerte opplysninger. Etter den varme og tørre sommeren 899 utsendte grosserer D. Cappelen forespørsler for å få oversikt over skogbrannene dette år i det Østa- og sønnafjelske. Oppgaver for Aust-Agder (Nedenes) kom dog ikke inn. Resultatene som ble offentliggjort i Tidsskrift for Skogbruk 90, viser at det i disse områder var 63 skogbranner med dekar brent areal. Av brannårsakene skyldtes lynnedslag, 33 uforsiktighet med ild og for 9 tilfelle var årsakene ukjent. Skaden beløp seg til kr Den første skogbrannforening en kjenner til ble stiftet i 864 av 4 skogeiere i Stor-Elvdal. Disse bandt seg til for et tidsrom av 0 år gjensidig å støtte hverandre i tilfelle skogbrann. I den kommende tiårsperiode var det ikke skogbranner av større betydning. Det ser derfor ut til at foreningen oppløstes. Senere ble det innen sogneselskapet stiftet en liknende forening i 883. I Ytre Rendal kom det i gang en skogbrannforening innen sogneselskapet i 876. Den var i virksomhet til 903 da det ble innført kommunale skogbrarmregler. Et ordnet skogbrannoppsyn over hele landet kom først i gang etterat lo-

144 42 ven av 2. juli var vedtatt. Som det er nevnt tidligere på side 40 åpnet imidlertid loven av 893 adgang for kommunene til it vedta regler om forebygging og slokking av skogbrann. I de skogrikeste distrikter ble denne bestemmelse nyttet i stor utstrekning. Allerede ved utgangen av 906 var således skogbrannregler innført i 78 herreder. Ved siden av dette var det i enkelte distrikter, særlig Østafjells, etter hvert bygd flere vaktstasjoner for melding av skogbrann. Disse var anlagt bade av private og kommuner og utstyrt med telefon og sikteapparater. Den forste begynnelse til vakthold for varsling av skogbrann fikk en i Østerdalen. Nøyaktig årstall kjennes ikke, men det ble visstnok ordnet i forbindelse med opprettelsen av skogbrannforeningene. Vaktholdet var etablert på høytliggende setrer med god oversikt. De to første særskilt bygde vaktstasjoner i Hedmark kom i Stor-Elvdal i 895. Inntil 907 var det i dette fylke opprettet 2 slike stasjoner. Østfold fylke var også tidlig ute med skogbrannvakthold. Det første vakttarn ble her bygd i 900 av godseier P. M. Anker. Østfold Skogselskap tok Initiativet til fortsatt utbygging i dette fylke. Etter hvert ble det så bygd en rekke vaktstasjoner over hele det østafjelske skogområde. I 92 ble Det Norske Gjensidige Skogbrandforsikringsselskap (Skogbrand) stiftet. Fra 920 har dette selskap gått aktivt inn for bygging av brannvaktstasjoner. Det gikk inn for å utarbeide samlede planer for de enkelte fylker og for samarbeid mellom disse. tskogbrand» overtok etter hvert også byggingen av brarmvaktstasjoner med utstyr. I 937 var det 59 brannvaktstasjoner i drift østafjells. Herav hadde eskogbrand» bygd eller ombygd 42 stasjoner. Til 950 var det i det østafjelske skogområde bygd nær 00 vaktstasjoner. Skogbrannstatistikken i Norge begynner i 93. Skogdirektøren sendte da ut direkte forespørsler til ordførerne. Resultatene er for hvert år publisert i skogdirektørens innberetninger. Fra 924 ble statistikken overført til Statistisk Sentralbyrå. Statistikken gir opplysninger oni antall skog- dg lyngbranner, størrelsen. av det brente areal, skaden ansatt i kroner, slokkingskostnader, brannårsaker og hva slags skog og mark som var brent. Pita først av omfattet bearbeidelsen bare antall branntilfelle, arealer, skader og slokkingskostnader. Senere ble også oppgavene over brannårsaker og hva slags skog som brant bearbeidd. Disse opplysninger forelå imidlertid helt fra de første oppgaver som ble innsamlet, og er derfor blitt bearbeidd for alle år. Fra 94 fikk en med opplysninger om tidspunktet for skog- og lyngbrannenes oppkomst. Samtidig ble det satt opp fordeling av antallet etter størrelsen av det brente areal. Denne fordeling har en også kunnet føre tilbake til 93. En utvidelse av skogbrannstatistikken kom i 95 da opplysninger om antall deltakere ved slokkingen, antall dagsverk medgått til slokkingen og oppgaver over brannenes varighet ble tatt med. Fylkestall er tatt inn i tabell 73. Rikstallene for årene er gjengitt i tabellene 64, 65 og 66. Fylkestallene for årene 949, 950 og 95 er ikke offentliggjort tidligere. Disse er derfor tatt inn i tabellene 67 til 72.

145 43 Tabell 64. Skog- og lyngbrann i Norge Antall, areal, skader og slokkingskostnader. Ar Antall Braunskadd areal dekar kroner Brannskade Slokkingskostnader i kroner Hva slags skog og mark som er brent Dekar Barskog Mindre Lauvvekster- skog lig og og kratt fjellskog Uoppgitt Lyngog mosemark Veksterlig I

146 44 Tabell 65. Skog- og lyngbranner delt etter brannårsaker og størrelsen av det brente areal. Arsakene til brannene Ar Antall Lynnedslag Uforsiktighet Jernbaner, elektr. ledn. m.v. Ukjent Størrelsen av det brente areal Inntil 5 dekar 5-25 dekar dekar dekar Over 000 dekar ' ' I I I I

147 45 Tabell 66. Skog- og lyngbranner fordelt månedsvis etter brannenes oppkomst. Ar Antall Månedsvis fordelt etter oppkomst av brannen Mars April Mai Juni Juli August Sept. Ellers og ukjent I 9

148 o 46 III I I I I! a3 Ti4 v-4 r-4 Le) C\ Cb,d4 LO v- 04 L... C:D LO Ce5 C7) NV V, I.4 v-4 v-4 v-4 ed4 CM.4 LO C:D C: CC) CN y", V, I r-i 44 r.4 cq I f2" - ci -4 CNI O -sd I Le) 6 i giiii (ci3 c '"I" ' ' It- I I di ("4 Lf5 Cn C75 0'5 C:D Lf5 CD, Cs CO C75 Cr CD Lf3 I 4-4 CCI illi c. Lc, bo I co c0 cvz v-4 C75 C75 CV I v-4 v-4 I 0!")!I -3 Cn Lf5 CO CD CO CO t". M C:D CD t`. I t. 4 C) v-4 LOCO CO qd, r'4 I 05 v-4 a.4. C;) v-4 C35 4 CO gel CC) CI qd4 '-4 CM I v-4-4ri,-4,-i r. CC () 4uar3in. V, CO CO '5 NI4 CO vr4 I Lr) v-4r-4 I I C'3 f3.4 'A iabuiupat 93sTIPiate `zauuquiar *o.a44agbis `Buixo3Rutni) PIT porn Zulo ZVpiTsloIfl " C" cst4t c'''''''. - ci CO CM.04 LO LO t' CM Cl I I I v v-4 Cl Cl v-i - v-i r-i -4 Cl BvispauuSq I v-4 v-4 C:) '-I C) I I v-4-4 I.mm auppiois Co CO Cl CO tr. Cl CO Cl CO v-4 L`n C,5 NN CX) Cl CA CO Cl CO LO (:) i C5 C75 C35 NM Cr Cv3 v-4 Ce5 v-4 r-4 C75 I NC C7r, r-4 4 CD CO CO Cl Cl v-4 LO v-i C:D Lt) C:D CZ) LO C:D C:D C:D C:D C:D C:D CZ) C:D CO C:D 4-4 CD CO C75 C:D LO I /5 CX) NIM V 4 Cv5 v-4 C75 C75 C75 V,I Cl Cl 03 LOCYDC0C r. CO Cl Lf5 I I co ci) mien uormis I I I i Co 393 ppunsumma LC) CO Cl,d4 LO '4 v-4 v-4 C:) CO Cl CY, v-4 v-4 CZ CO CY) CO -4-4 r-4 Cl qd4 Lt) NV 0,5 CO Cl Cl CO Cl I I Lc' 0.3a -4 C7) 7.. NM Nti tr. CO C. LO Cl L".n 4-4 I I Cl -4 r-4 LO CO CO Cl Cl Or) Cl l Cv5 Cl CL),--. g al. aeri bla.. : k c's rir)..... F.-t r-, 0 CD I-8 r0 0) cu : Fr7 74 'CI 0. pw UPM rci.m '0 "CS rz:/ 0 "" 0 'Ci:Ci. /4 0 ;. 'CI 0 'CI k bn bd 0 03 tin bp )S0-0 CI 7:3,no ri Ce 0 ;-. 8 ri d <4.4 Cd ;-, Ei Ca g E 7 9,;-, A) 4t ( "cd ir., g e (). Ei 't! rcs g.4.a.)"..w/cni--icurnank hoz,,,,;.,-, 0 0 ta.l.c34rde(c4'. Drsa. is'g4

149 47 I IIII I I I I I ' CN CO CD Lf5 I LO "di CI I co LC5 I LC5 t LO ces ga, - L f) CD I I e.. 04 C. I.54 CN c - CO,43 II.44 CN I v-4 CO5 CO LC) CC) v-4 I CS CO L f5.44 vc.. CO I I,NN COC) I CD I CN Le) v.4 CO Co I I I I LC) CC) I v-4 v-4 Cn I v-4 VI C\ V, v-4 r4 co cj3 Cq I-4 CD CO 0* C) I I ccl CX) OD C... OD CC) I I I CO CO -4 C I Pn4 ;3 LC CA. O cc GN CO Cl v-4 Co LC) 444 CC "KP c:, t'm ()) c:, c:) Co i v- c.) c.g) C LC) v-4 " " I I I I I I I: :; ffi 8 53 CO cq r0 0) ;Z) 3.aPta O cc cip LC).4 0 v-4 il I - cf5,.4 CID Cn Lc).44 C( v-4 r4 v-4 Co Cl I r4 v-44 I [ v..4 CC) VN C I; o ft cti CO C'd 'A 'in iabuiupai 93sTalalato `ietructu.zar Ci *0 aoq.l.a.n32is PIT Pam *2uio BipTs.zo;f Bvispatimiq..iaptiuq.sox -s2uppioig ipian uapitnie CO -4 v-4 v Cj) Co,./ I I I " I I CT),-4Co Cn CY) CN Lf) CN Co I I Cl 4 Co in V4 C, -4 C,) III (:).44 OD LO L"... LC) CO -4 Cl C:) Co CD CO LC) LC) C.. v-4 v-4 Co.N tf).4 CO (:).44 CD CO C:) C:),n4 L"*" C) Cg) CD Cv) CO3 VI CO V4 VI to i cc) Lc) LCD C)) v-4 Le) V4-4 v-4 L... LC) Co v-4 I.4 - CN - r-4 c) (:) LC) C:) C) C:) CD C:) C:) CDCD olf3 g vo CD C:) t... C:) Co C:) L) LC) CD C) C:) LC,.., L.4. ri C.0 Cq C7) Cq.,-4 LC) LC) I v-4 I Lf) CC) OD LC) ir-4 CO,-. co ci cr. s --4 c,i,-4 C:) Co Lrb,-.,-I,-.4 r-i 'pare ppu4summa atit3 I-4-4 LC) It Cn CO LO LCD CO CO LC) Le) LCD v-4 CN 4 C) CN LC) LC5 CN v-4 v-4 LCD CO CO v-4,-. I Co Lc) NN LC) -% r.4 LC) -4-4 '4 r... LO Co I OD.44 C, 6 VI v-4 CO.-4 C:D.d4 NIM CO.:4.44 gdm Co L`.,4 I Cn Co v-4 OD Co v-4 LO i-4 CO v-4 v-4 CJ al ce0 bin Ts ci2 ho cd : :... ;-, cd ra; x.4 ;_.. 0 c") "8 '0 * : * ci.) cu ro.r,.. "'ce vl.4 - rci.m TS Po r- - PE -a- PO. s. 0 ;- ui,.., r 0 TS,,, k bi) bn 0 cd EID Ws, ;.- 0 cd `-'4, ;-P-8`"4 T4 0,37/4 c ) ;-4E- cd se El -4.. re4 e, C8 Ma) -4-," g+...lasro 0 ai ) I 'CS TS F:r. ;' C/2 r-o ; cn ra, bo,s,, lg. i. t5., o 0 r il,w r..,4 a) a) a) 0 6.co, o, 0,e4 04 0:>E-4>rdWrDACOZZE-Irx4

150 48 O 4 I I I MI. co -4''8-42N4'Z'l v-4 v-4 d4 O COMIIMIXDCiO0C4,4W,Vi CSIMMLOi CN CI,4 e 2 illv"4 "422 LO r4 II I. '. fv. r4 I I I CO CO bd 0 Im!"-"--"n 4 I " "'"' 'Iql c, CO bo as c., c., C3D CC)..4 C, CO Lf) CC) 0\ I CC), r'4cl il I, C I v-4 WU' CI r.4 LO.4 c* 4 csl I 4 CM "A Pin CID t". I 4 I 'A 'tu aautupai alistiplato inuequiar (. *o p '2upoliam33) pil patu *Bum ST4NTsioja '"I'I'll"I I " I I I" I '"e"-4 I I I I I CO OTr CID CO CN 0\ CO CO CO t..,0 LCD l LCD Le) CS v-4 2faispauuSri HIM -4 C' CO v-4 Le) Le) CO C:) t LC) CO 0000 aapuuq.sox CO CO Co LC) Co L"... Co CO CO.44 Lt.),-4 CC).40 LC) v-4 i T-4 C. 0'300,-4,-4 OD Lr3 CO CC) C:) CCD t.` C -ssuppiois n CC) CO e-i,d0 0\ CYD C,7 C:) I C:) CD c:d C:) CD C:) C:) C:) CD CD CD CD C:) LO Co CD t. I C:) LC3 LC) C3 CD C:D CD LO CD I,40 I 4 'Ewan T uapinis v...4 LCD C:) CYD CS -4,44Cl 44 v-i LCD 30V ppuxsuuttaa..m... CO" Cl.0T-IT3.a Co Co CO,d4 CO CV) CD CO C CO Co LC) CO '40 Co I v-4 v-4 CO. AD,--.. g as cet:5 bo.. rcj, ba cd...,.., ;. k 0.,..,, 0 a) rci cl) cl) 'CI r74 f:4 "CS g *,W ' ri; 4'0.W '0 ro iz 0 0 Is,:c3 - k 0 t'is.0 0 rri ti bp b) 0 Cd eg) bp*g. $-. g 75 4 _, 0 ;-. -c-3 CtS,.4.4 cd_ookeicer.ci r8c4,5,a4-m474gop tli,.02 tjtird gl.mt,54mtbdiliw kkk00 wm,5, ()000axa00.4, CDPIE-44>f4MMAMZE-4T4 LC) t.- o

151 49 Tabell 70. Skog- og lyngbrann i 949, månedsvis og etter det brente areal. Fylke 7-4-p.4) 7. H - 7: H H f/ brl o H :3 o o bl Ut r' 'C44 PC$ 0 o r0 Y4I o () 0 o $ 0 "S Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ' n Riket Tabell 7. Skog- og lyngbrann 950, månedsvis og etter det brente areal. Fylke :24 cis H H H bo c3 H,c4 0,0 o.&) o lc'.z3 o () o 0 o bl a>) 0 4:D$ Østfold Akershus. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... Riket _..._ _. _. 3 5 _ i n

152 - 50 Tabell 72. Skog- og lyngbrann i 95, månedsvis og etter det brente areal. Fylke - 7: la gt; gl o 75 t-t 32 LID H a) 053 bo bl) P, 0, 02 0 A) ct 5,e) CS i c i /4' u o ci 8 o 0 c i Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Toms Finnmark nn n nn n n Riket n Tabell 73. Skog- og lyngbrann i 95. Deltakere ved slokkingen, dagsverk medgått til slokkingen og brannenes varighet. Fylke 7'3 Deltakere ved slokkingen Medgatte dagsverk - : I 0) x, 4-* - '4:: $03 g $ bn Brannenes varighet N g in. 0 bo g.) TI 0 CO oi o bb Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud... Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder.. Rogaland... Hordaland.. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-TtOndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms... Finnmark % % /a n Riet VoI nn n nn. n n n n n. nn n nnn nn

153 I 5 PRISER OG OMSETNINGSBESTEMMELSER FOR SKARET OG HØVLET TRELAST. Måleenheten for skåret og høvlet trelast har fra lang tid tilbake vært tommer for tykkelser og bredder. Hos oss brukes ved leveranser av nyskåret eller fersk last hovedsakelig norske tommer, og ved leveranser av tørr last og høvlet last, engelske tommer. Bruken av disse forskjellige tommemål har sin grunn i trelastens krymping fra fersk til tørr tilstand. De norske tommer gir tilnærmelsesvis det overmål som er nødvendig for at lasten holder fulle engelske mål i tørr tilstand. Lengdemålet har vært forskjellig. Det har vært brukt både engelske, norske og franske fot (meterfot), og andre av importlandenes fotmål, vesentlig bestemt av importlandenes krav. Nå brukes overveiende engelske fot i engrossalget av planker (for Trøndelag, nyfot) og nyfot = 30 cm for firkant og bord. Inntil først i 930-årene brukte handelsbrukene meterfot = /3 meter i detalj- og lokalsalg. Siden har desimeter og nyfot vært i bruk. Som målestokk for fraktberegning og prisnotering har vært brukt «Standard». Opprinnelig er det ett hundre stykker skaret trelast av en bestemt lengde, bredde og tykkelse standard hundre. På de fleste steder ble ved telling regnet 6 snes på, hvert hundre («stort hundre») og «Standard hundre» var derfor på, disse steder 20 stykker. Mange av de betydeligste eksport- og importhavner fastsatte hver sin særskilte «Standard». Hos oss hadde man således Kristiania, Drammens, Kristiansands og Trondhjems Standard; i utlandet, St. Petersburg, Wyborg, London, Irsk og Quebecs Standard, alle av ulike størrelser. Kravet om ensartede regler for beregningsmåten av trelast gjorde seg etter hvert gjeldende, og St. Petersburg Standard er forlengst blitt den dominerende. Overalt innen trelastbransjen hvor ordet «Standard» er nyttet, kan man nå, gå ut fra at dette gjelder St. Petersburg Standard. I St. Petersburg Standard, eller standard hundre, er 20 stykker bord 2 fot lange, % tomme tykke og tommer brede (engelsk mål). Dette utgjør 65 engelske kubikkfot, og utgjør teoretisk det rominnhold som trenges ved stuing i lasterommet. En St. Petersburg Standard svarer til 4,672 m,'. Etter krigsutbrottet i 940 ble det fastsatt pris- og omsetningsbestemmelser for trelast. Kunngjøring fra Prisdirektoratet av 28. september 940 fastsatte pris- og omsetningsbestemmelser for høvlingstørr last (bondelast) for Østlandet og Sørlandet. I kunngjøring av 5. november 940 var fastsatt tilsvarende pris- og omsetningsbestemmelser for Møre, Trøndelag og Nord-Norge. Med Østlandet menes fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark, OPPland, Buskerud og Vestfold, samt den del av Telemark fylke hvor Ostlandets Skurlastmålings reglement (siden 943) er gjort gjeldende. Med Sørlandet menes resten av Telemark, Aust- og Vest-Agder fylker. Med Mire menes Møre og Romsdal fylke og med Trøndelag Sør- og Nord- Trøndelag fylker. Med Nord-Norge menes Nordland, Troms og Finnmark fylker. I kunngjøring fra Prisdirektoratet 2. november 940 ble det fastsatt priser for detaljsalg av trelast, og for engrossalg fra de større bruk eller handelsbruk. I samme kunngjøring ble det også fastsatt priser på, boks og bjelker. Ved salg av skurlast fra produsent på Vestlandet (Rogaland, Hordaland,

154 52 Bergen og Sogn og Fjordane fylker) ble prisene fastsatt av vedkommende fylkesmann, eller av Priskontoret for Vestlandet, med Prisdirektoratets godkjenning. Siden er alle pris- og omsetningsbestemmelser for skåret og høvlet trelast fastsatt av Prisdirektoratet. Ved forordning av Landbruksdepartementet av 6. mai 94 ble det innført rasjonering av trelast av gran og furu. Det ble da gjennomført forbud mot omsetning av slik trelast uten kjøpetillatelse. Unntatt fra forbudet var levering til den tyske okkupasjonsmakt. Videre var unntatt salg til reparasjoner når salget ikke oversteg /4 standard pr. forbruker pr. maned og forbrukeren ikke fikk annen kjøpetillatelse, og bruk til gårdsbehov fra egen skog og på bruksrett. Ved forordning av 2. august 94 ble det frie salg innskrenket til /4 standard pr. 6 måneder, og ved lov av 2. mars 942 ble rasjoneringen utvidd til å gjelde all trelast og ikke bare trelast av gran og furu. Til A gjennomføre disse bestemmelser opprettet Landbruksdepartementet ved forordning av 3. mai 94 Sentralkontoret for skogbruk og virkeshusholdning. Forordningene som senere ble endret i skjerpende retning, tok bl. a. sikte på, en sterk innskrenking til ordinært privat byggearbeid. Hovedmassen av produksjonen av skåret og høvlet last i krigsårene gikk derfor til tyskernes bygge- og anleggsvirksomhet. Rasjoneringen av trelast fortsatte etterat krigen var slutt. Den. november 946 ble Sentralkontoret for skogbruk og virkeshusholdning slitt sammen med kontoret for innenlandsk brensel og generator-, brensel- og tjærekontoret til ett kontor i Skogdirektoratet, Landbruksdepartementet: TOmmer- og trelastkontoret. Dette kontor administrerte blant annet all rasjonering av trelast. Ved Landbruksdepartementets «Bestemmelser om omsetning og bruk av trelast» av 20. mai 946 fikk handelssagbrukene og bondesagbrukene samme rettigheter. Etter disse bestemmelser var det forbudt å selge og kjøpe trelast uten kjøpetillatelse, og å bruke trelast av egen produksjon og beholdning uten brukstillatelse. Unntatt fra bestemmelsene var salg av inntil /0 standard pr. husstand pr. 6 måneder til eget bruk når forbrukeren ikke fikk annen kjøpetillatelse. Likeledes var unntatt bruk av trelast fra egen skog eller avvirket i henhold til bruksrett til vedlikehold av uthus. driftsmidler og skogshusveer. Den kvote uhøvlet last som uten Prisdirektoratets samtykke kunne selges fritt i detalj var fastsatt til 25 % av brukets produksjon. Dette gjaldt for alle slags bruk. Tidligere var detaljkvoten 20 % av produksjonen av uhøvlet last fra de alminnelige sirkelsagbruk. I bestemmelser fra Landbruksdepartementet av 2. april 947 ble detaljkvoten senket til 0% for alle bruk. Den 25. juni 95 ble den igjen hevet til 5 %. I bestemmelser av 0. mai 948 ble salget av /0 std. pr. husstand begrenset til høyst 5 standards for hver produsent og for listeførte trelasthandlere inntil 0 % av omsetningen. På grunn av mangel på trelast var det ikke tillatt fritt å etablere trelasthandel. For å kunne drive detaljhindel med trelast utenom den for produsenten fastsatte kvote måtte man være godkjent eller listeført. Tillatelse herom ble gitt av Landbruksdepartementet, og fra 946 av Prisdirektoratet. Den. oktober 947 ble rasjoneringen av lauvtrelast opphevet. Og den

155 I mars 953 ble rasjoneringen av trelast av gran og furu opphevet, men visse restriksjoner ble fortsatt beholdt. Tabell 74. Grunnpriser) pr. standard skurlast i fallende partier fra produsent pa, Østlandet og Sørlandet (2" x 4" 6" og 2%" 4" x 7" 8"). Østlandet Sørlandet For ars (eller tidl. ars) produksjon: kr. 285 kr. 290» ars produksjon:» 30» 35» 94-42, og 43-44:» 345» 350» ars produksjon:» 370» 375» »» 430» 435» »» 485» 490» »» 55» 520» »» 525» 530» »» 540» 545» 950-5»» 730» 735» 95-52»» 925» 935 ) For årene 948/49 til 950/5 kr. 5 pr. std. i tillegg for 2" last. For årene 94/42-50/5 har det ved levering av fersk last 'alert kr. 0 og kr. 5 i fradrag pr. std. for leveringer før og etter april og mai måned vekslende for de forskjellige An For 95/52 var det kr. 20 pr. std. nedslag for fersk last og intet tillegg for 2" last. Grunnprisene gjelder for 4. sort måling etter henholdsvis Østlandets skurlastmålings sorteringsreglement og sorteringsbestemmelser fra Telemark og Agder skurlastrnaling. Sistnevnte bestemmelser ble godkjent av Prisutvalget for skurlast den 4. september 940. Etter gjeldende regler var det inntil % pristillegg til grunnprisene for 3. sort pa Østlandet og 2% % tillegg for Sørlandet. For 5. sort var det 2% % fradrag fra grunnprisen og for 6. sort ytterligere 0 % fradrag. For ble tillegget for 3. sort 2% % bade for Østlandet og Sørlandet, mens fradragene for 5. og 6. sort var som før. Det er videre adgang til å betale inntil 0 % tillegg for 9" og større bredder, og det skal gjøres følgende fradrag for mindre bredder av 2%"-4" x 7"-8". % for 6%" planker 5 % for 6" og 5 /2 " planker 7 /2 % for 5" planker. Prisreduksjonen for mindre bredder var ikke gjort gjeldende for ars produksjon. Hvis 2%" x 5" 5 4" selges sams uten tillegg for 3. sort, trekkes det ikke for mindre bredde. Videre var det fastsatt visse trekk og tillegg for gjennomsnittslengder under eller over de fastsatte som var fra 2% til 4 4 (for til 4) engelske fot etter dimensjonene. For kortlengder 6, 7 og 8 fot var prisen 2/3 av grunnprisen. For 6. sort var det ikke tillegg eller fradrag for bredde og lengde. For last med bedre kant enn gjeldende etter vanlige sorteringsregler - spesialskur II og III kunne det regnes inntil 5 og 0 % tillegg til grunnprisene. For Sørlandet var det dog bare inntil 5% for spesialskur III. Videre var det særskilte tillegg for skarpkantet last. For å få disse tilleggene matte lasten framlegges særskilt for måling. Ved justering av grunnprisen etter alle disse bestemmelser brukes følgende framgangsmåte:

156 54 Inntil Først foretas prisomregning etter lengde, deretter for bredde, så for sort, og til slutt for bedre kant Først gjøres prisomregning etter bredde, deretter lengde, så for sort, og til slutt for bedre kant. Ved salg av bestemte dimensjoner til spesialbruk var det tillegg. I krigs- Arene utgjorde dette inntil 0 %. I årene etter krigen var tilleggene fastsatt i kroner pr. standard, og utgjorde inntil kr. 20 i tillegg pr. standard, fra kr. 25 for Østlandet og kr. 20 for Sørlandet, og for kr. 35 i tillegg pr. standard. Prisene gjaldt for levering franko leverandørens nærmeste norske skipningshavn. For levering på steder med mindre fraktomkostninger enn dette skulle leverandøren beregne tilsvarende fradrag i prisen, dog ikke utover et visst beløp, nemlig i jernbanefrakt kr. 20 pr. std. i 94 og fra kr. 5, for kr. 25 pr. std. Prisene på trelast siden 940 har stort sett vært bestemt av tømmerprisene, transportforholdene og hensynet til D. hindre omgåelser av de fastsatte omsetningsbestemmelser, og for å, holde et rimelig prisnivå på trelast til vår egen gjenoppbygging. For hogstsesongen la prisen for skurtømmer av gran kr. 5,50 pr. ne høyere enn for furu. For å holde skurtømmerkjøperne av gran skadesløse for den høyere granpris, ble det innført en ordning med prisutjamning på den måte at treforedlingsindustrien (tremasse- og celluloseindustri) ble pålagt en avgift som gikk til nedbetaling av prisen på grantømmer til sagbrukene med kr pr. m2. For Trøndelag og omliggende distrikter ble det satt særskilte grunnpriser for skurlast. Disse er tatt inn i tabell 75. Notene til tabellen viser hvilke distrikter prisene var gjeldende for. For de andre distrikter nordafjells ble prisene for skurlasten fastsatt særskilt av Prisdirektoratets distriktskontorer med godkjenning av Prisdirektoratet. Grunnprisene gjelder for. sorts måling etter Den Nordenfjeldske Trelasthandlerforenings sorteringsregler av 23. oktober 934, godkjent av Landbruksdepartementet 20. mars 943. For 2. sort (V ta) var det 2 % fradrag inntil , 2 % fradrag i og fra % fradrag av prisen for. sort. For 3. sort (VI ta) var reduksjonen i pris 25 % inntil og 20 % for

157 55 Tabell 75. Grunnpriser pr. standard sagfallende tørr skurlas& av gran og furu fra produsent i Trøndelag og omliggende distrikter 939/40 95/52. 2, og 3 toms planker Produksjonsår 3 og 3, 2 toms bredde 4 til 6 toms bredde 7 'toms bredde 8 toms bredde og mer ) ) ') ') ') ') Kr Kr Kr )540 Kr ) 550 5/4"-2" X4"-6" og 3" x 5"-6" 5r-3"X7" V-3"Xtr og mer Kr ') ') ) ) 960 Kr Kr Kr i) Gjelder for Møre, Trøndelag og hele Nord-Norge. - 2) Gjelder for Møre, Trøndelag og den sørlige del av Nord-Norge. - 3) Gjelder for TrOndelag og den sørlige del av Nord- Norge. - 4) Gjelder for Trøndelag. - 5) Gjelder for inntil 8 toms bredder. - 5) Gjelder for 9 toms) og større bredder. Ved levering av fersk last var det kr. 0 og kr. 5 i fradrag pr. std. vekslende for de forskjellige Ai% For er fradraget for fersk last kr. 20 pr. std. Ved salg av mindre partier enn 0 stds. var det 5 % reduksjon i prisen for årene 939/40 948/49. Fra året skulle prisen for andre dimensjoner enn de anførte reduseres til satsen for nærmeste lavere dimensjon minus et fradrag på kr. 20 pr. standard. Grunnprisene gjelder også for bestemte gjennomsnittslengder for de enkelte plankegrupper, nemlig for tykkelse 2" 4 nyfot og for 2W' og 3" 5 nyfot, i de senere år for tykkelser 5/4" og %" 3 nyfot. For større eller mindre gjennomsnittslengde henholdsvis 3 % tillegg eller fradragl prisen for første fulle nyfot eller mer. For 6, 7 og 8 fots lengder regnes 2/3 av grunnprisen. Ved justering av grunnprisene skal først foretas prisomregning etter lengde, så for sort og til slutt for eventuelt mindre partier enn 5 stds. Leveringsvilkårene er tilsvarende som for Østlandet.

158 56 Tabell 76. Grunnpriser pr. standard bjelker og boks Ira produsent på Østlandet og Sørlandet 939/40 95/52. Produksjonsår 3"x3" ) 3" X4" ) 4" X4"2) 4"X 5"3 ) 5" X 5"3 ) 5" X 6"3) og 6" X 7" 6" X 8" 4) og 7" X 9" 8" x0",) og storre Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ) Gjennomsnittslengde for og meterfot. Senere 2 nyfot. 2) Gjennomsnittslengde for og meterfot. Senere 3 nyfot. 2) Gjennomsnittslengde for og meterfot I til ,'. nyfot. Senere 3 nyfot. 4) Gjennomsnittslengde for og meterfot. Senere 5, nyfot. 5) Gjennomsnittslengde for og meterfot. Senere 7 nyfot. For utlegg 5 % reduksjon i prisen for årene til Senere 2% % reduksjon. Fra 945/46 var det 20 % tillegg i prisen for last skåret etter bestilling med skarp kant, og for % tillegg for last bestilt med 2/3 kant, for 95/52 8 % tillegg for skarp og 0 % for 2/3 kant. Disse tillegg gjelder ikke for utlegg og kan bare beregnes for last særskilt utlagt til måling. Bestemmelsene om tillegg og fradrag for større eller mindre gjennomsnittslengder er som for planker. For spesiell bestilling av store lengder fot og over 24 fot kunne regnes 0 og 20 % tillegg. Leveringsvilkårene var som for planker. Ved levering fra Østlandet og Sørlandet benyttes Østlandets Skurlastmålings sorteringsreglement for boks og bjelker. For levering av bjelker og boks i mindre partier fra Trøndelag og omliggende distrikter (tabell 77) var det fastsatt 5 % prisreduksjon. Arene 939/ 40 til 944/45 gjaldt denne reduksjon for partier under 0 stds., i årene 945/ 46 og 946/47 var grensen 5 stds. og for 947/48 3 stds. Bestilte partier med skarp kant betinget fra 945/46 0 % pristillegg. For 2. sort var det 0 % prisreduksjon i årene 948/49 950/5. I 95/52 var prisreduksjonen 2% %. Tillegg og fradrag for større eller mindre gjennomsnittslengder var den samme for bjelker og boks som for planker. Bestilte partier av fot og over 24 fots lengder betinget 0 og 5 % tillegg. Det var samme leveringsvilkår for bjelker og boks som for planker. Den Nordenfjeldske Trelasthandlerforenings sorteringsreglement gjaldt for MOre, Trøndelag og Nord-Norge. Siden 946/47 har det vært særskilte priser for engrossalg av snekkerlast levert fra produsent (vanlig sirkelsagbruk) på Østlandet. Det var tørr

159 57 Tabell '77. Grunnpriser ;Ir. standard bjelker og boks fra produsent i Trøndelag og omliggende distrikter) 939/40 95/52. 5"X6" 5 ) 7"X9" ) Produksjonsar 3" X 3"2) 3"X4" 3 ) 4" X4"3 ) 4"X5" 5"x5"4 ) og 6" X 7'9 6"X8"6) og 6"X6" større Kr. Kr. Kr. Kr Kr. Kr Kr. Kr. Kr ) Prisene for disse distrikter gjelder for de samme år som oppgitt i note til tabell '75. 2) Gjennomsnittsiengde meterfot for årene og Senere 2 8 ) Gjennomsnittslengde 2 meterfot for årene og Senere 3 nyfot. nyfot. nyfot. 4) Gjennomsnittslengde 3 meterfot for årene og Senere 4 For 4"x 5" 3 nyfot fra 949 og senere 5) Gjennomsnittslengde 3 meterfot for Arene og Senere 5 nyfot. 6) Gjennomsnittslengde 4 meterfot for Arene og Senere 5 nyfot. snekkerfuru særskilt framlagt for sortering av 2" og større tykkelse.. 4. sort (u/s) med 2/3 kant og 2/3 bak. 946/47 kr. 600 pr. standard u/s 947/48 948/49 949/ » 670» >> >> >> >> For 5. sort snekkerlast med /2 kant og 5/8 bak var det 2% % prisreduksjon. Levering etter bestilling av skarpkantet last betinget 0 % pristillegg. For 950/5 og 95/52 var det for 2" og tykkere snekkerlast fastsatt følgende priser: 950/5 95/ sort. 5. sort..-4. sort. 5. sort. Med skarp kant kr /3»» /2»» Siden 948/49 har det vært kr. 5 pr. std. i fradrag ved levering av fersk snekkerlast, for 95/52 kr. 20. Bestemmelsene om lengder er som for vanlig last (planker), for 95/52 er lengdene i nyfot. Leveringsvilkårene var som for vanlig last, men det måtte gjøres fullt fradrag for innsparte transportomkostninger. Forlangte kjøperen lasten levert fob. pliktet produsenten å levere lasten på en slik måte mot et tillegg av kr. 5 pr. std. DETALJSALG. Adgang til detaljsalg av skåret og høvlet trelast var sterkt begrenset i alle rasjoneringsår. Detaljpris kunne også bare regnes ved salg som med hensyn til kvantum, spesifikasjon og levering etter sedvanemessige regler tidligere ble regnet som detaljsalg. Detaljprisene er fastsatt i ore pr. løp. meter for alle dimensjoner av høv-

160 2/ 940 9/ / / / /5 947 /6 948 / / /6 95 0/7 952 A. Golvbord:»kantskårne Glatt- og faspanel %"x4 A" Rupanel (2. sort) %"x4ia" B. Vinkelpløyde, glattk. m. v. %"x 4y." Høvl. rekker "X2" Listverk "x2" C. D. Høvl. reisv.- plank. 2 4"x6 /2" A. Uhøv. bygningsmater. (3.-5. sort til /3 kant) 2%"x6-4" B. Bjelker og firkant 7"X9" og 6"x8" gran 5 in og under 4" x 4"» C. Forskallingsmater. /4 " x 6" ribord Uh. furu snekkermat.. 4. sort m. skarp kant 24"x6%" "x4%" kvistfri Uhøvlede materialer: Š

161 59 Tabell 78. (forts.) Uhøvlede materialer: 2/ 940 9/ / / / /5 947 /6 948 / / /6 95 0/ sort m. minst 2/3 kant 2%"x6X3" rx4y2 "» kvistfri sort m. minst % kant 2 %" X 6%"» kvistfri sort m. skarp kant 2 %">< 6%" "x4y2 " sort m. minst 2/3 kant 2%"x6Y.," sort m. minst % kant og alm. uh. furu (4. sort) 2%"x6%" Fellesregler Ved levering etter bestilling av spesiel. lengder av uhøvl. planker kan beregnes inntil: Tillegg for lengder under 6 m Tillegg for lengder 6 6,9 m Tillegg for lengder 7 7,9 In Tillegg for lengder 8 m og mer 0% 0% 20» 20» 30» 30» 50» 50» n n 0% 20» 30» 50» 0% 20» 30» 40» 0% 20» 30» 40» 0% 20» 30» 30» 0% 5» 20» 20» 0% 5» 20» 20 2> 0% 5» 7,5% 0» 20» 2,5» 20» 2,5» Ved lever. etter bestill. av spes. lengder av firkant og bjelker kan beregnes tillegg inntil: Tillegg for 2/3 kant Tillegg for skarp kant Tillegg for sn.last m. skarp kant 2,5% 25» 2,5% 25» n n Kappede lengder 0% 0% 0% 2%%% 0» 0» 0» 25» 20» 20» 20» 0» 0» 0» 0% 0» 20» 0» 0% 0» 20» 0» 0% 0» 20» 0% 0» 8»

162 I 60 Til disse grunnpriser ved detaljsalg kommer prosentvise fradrag eller tillegg, eller bare grunnpris, for forskjellige prisdistrikter. Bide oppdelingen av prisdistrikter samt tilleggene og fradragene varierer med de forskjellige år. Lavest i pris ligger store deler av Østlandet, nemlig Hedmark og Oppland fylker samt store deler av Akershus og Buskerud fylker, benevnt prisdistrikt nr.. For byene er prisene eller tilleggene til dels høyere enn for landdistriktene. Oslo har omtrent middels pris sammenliknet med alle di-- strikter sønnafjells, mien har høyest pris av alle Ostlands- og Sørlandsdistrikter. Høyeste tillegg har Vestlandsdistriktene. Sønnafjells har landet vært inndelt i følgende antall prisdistrikter: I alt 7 prisdistrikter nr. 20 % fradrag i grunnpris» 4 Oslo, grunnpris » 8 nr. 5 % fradrag i grunnpris 2. 5 Oslo, grunnpris » 0 nr. Grunnpris» 7 Oslo, 22 % tillegg til grunnpris » nr. Grunnpris» 8 Oslo, 2 % tillegg til grunnpris » nr. Grunnpris» 8 Oslo, 20 % tillegg til grunnpris » nr. Grunnpris» 8 Oslo, 20 % tillegg til grunnpris » nr. Grunnpris» 8 Oslo, 20 % tillegg til grunnpris » 0 nr. Grunnpris» 8 Oslo, 7 % tillegg til grunnpris » 9 nr. Grunnpris» 7 Oslo, 5 3'. % tillegg til grunnpris Prisdistrikt nr., Østlandet, har siden hatt grunnpris unntatt de større byer. Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik har således vært i prisdistrikt nr. 2 siden med tillegg i grunnprisen, henholdsvis 4 %, 4 %, 3/2 %, 34 %, 3 % og 2 % for 952. Etter Oslo kommer prisdistriktene for Vestlandet. Rabatter ved detaljsalg har variert for de forskjellige år, og har vært fastsatt for kjøp i løpet av 6 måneder for et visst maksimumsbel03- Leveringsvilkårene ved detaljsalg går ut på at lasten skal leveres fritt tilkjørt kjøper innenfor leverandørens prisdistrikt i hele lass og innen en avstand av 5 km fra leverandørens utsalgssted. Ved lengre kjøring og ved levering i mindre partier enn hele lass, kan leverandøren beregne seg rimelig godtgjørelse for mertransporten.

163 I 6 Tabell 79. Utsalgspriser for trelast i Oslo Gjennomsnittspris i kr. pr. standard. Etter Oslo Trelastforening. Datum Høvellast Beregn. etter u/s Snekker- Bjelker Firkant furu Beregn. Beregn. Beregn. etter etter etter 7" X9" & 6" X?" til 2 Z"X 6"X8" 3"X3" 6 A" gran gran Merknad ' Inntil 25 '6, 30 % rab.» 25%» 5»» 5» 5» 5» De oppsatte grunnpriser for detaljsalg gjaldt også ved engrossalg av hovellast, og inntil ved engrossalg av uhøvlet last og bygningsmaterialer fra trelastbruk (handelsbruk) til trelasthandler. Det var da visse prosenter i fradrag for de forskjellige grupper last, disse prosenter varierte for de forskjellige år. Fra gjaldt disse priser fortsatt for engrossalg av høvellast, men av uhøvlet last kun for lekter og bord (%" og tynnere). I kunngjøring fra Prisdirektoratet av 2. mai 943 ble det bestemt at ved salg av uhøvlet last til de tyske myndigheter levert gjennom salgsforeninger på Østlandet og'sørlandet tilsluttet Norges Skogeierforbund, kunne en kvote på inntil 30 % av den uhøvlede last som produsertes av bondesagbrukene i salgsforeningens distrikt selges etter ovenstående pris som for engrossalg fra handelsbruk. Denne last måtte selges etter sorteringsreglement for handelssagbruk fastsatt av Landbruksdepartementet ved bestemmelse av 20. mars 943. Det samme gjaldt for Trøndelag. Disse engrospriser for uhøvlet last er noe høyere (vel kr. 40 pr. std.) enn de fastsatte grunnpriser for de alminnelige sirkelsagbruk. Leveringsvilkårene var fob. i skipningshavn. For levering andre steder med mindre transportutgifter (således også ved levering franko skipningshavn) måtte det regnes fullt fradrag i prisen tilsvarende de innsparte transport- og leveringsutgiftene ved fob. levering nærmeste havn. JAKT OG FANGST. Lovregler m. v. Jakt og fangst av ville dyr har tidligere spilt en betydelig større økonomisk rolle i vårt land enn det gjør nå. I mange områder var jakt og fangst

164 I 62 et vilkår for busetting i det hele tatt. Dette finner en ofte beretninger om i historien og ganske naturlig har dette satt spor i lovgivingen. De gamle landsdelslover hadde saledes regler for jaktretten. Hovedregelen var at jaktretten tilkom grunneierne alene som en følge av eiendomsretten. De unntak herfra som forekom, var den frie rett til a jage bjørn og ulv og a sette feller for ulv, rev og oter. I almenninger og pa fjellet var derimot retten til jakt og fangst fri for alle. Først med Christian 4des norske lov (604) kom det inn et skille mellom jakt med og jakt uten hund, slik at jakt med hund var forbeholdt grunneieren, mens jakt uten hund med visse forbehold var fri for hvem soin helst. Retten til O sette opp fangstinnretninger var forbeholdt grunneieren. I Christian 5tes norske lov (687) gikk bestemmelsene i korthet ut på at grunneieren hadde enerett til jakt med hund og all jakt pa hjort selv om denne foregikk uten hund. Ellers var jakt uten hund fri overalt. Disse bestemmelser var i hovedsaken gjeldende i nesten 50 ar. Først i 88 fikk grunneieren enerett til elgjakten og i 842 kom loven om fredning av egg- og dunvær og ærfugl. I 845 ble lov om utryddelse av rovdyr og fredning av annet vilt vedtatt og trådte i kraft fra. januar 846. Med denne lov ble det innført offentlig premiering for felling av visse dyrearter. Loven gjennomførte videre fredningstider for flere viltarter. For bever ble det innført totalfredning i 0 ar og siden kunne bever bare felles av grunneieren og begrenset til bare ett dyr pr. eiendom on aret. Videre gjennomførte loven av 845 grunneierens enerett til jakt pa hare i hjemmemarken. Ellers ble det i 845 ikke gjennomført endringer av reglene for jaktretten og deres utøvelse. Ved den nye jaktlov i 863 ble den tidligere regel om grunneierens enerett til harejakt i hjemmemarken utvidd til a gjelde alle dyrearter som det var innført fredningsbestemmelser for. Dette fikk betydning for all skogsfugljakt. Loven av 863 gjennomførte også regelen om at jakten etter elg, hjort og bever i stats- og bygdealm,enninger ble tillagt det offentlige. I 886 kom det lovbestemmelser med hensyn til selvskott, fangstinnretfinger og utlegging av gift. Selvskott, bjørnesaks eller bjørnestokk ble forbudt medmindre herredstyret, ved beslutning stadfestet av Kongen, tillot bruk heray. Andre fangstmåter som fylkestinget erklærte for farlige gar inn under samme regel. Bruk av gift var fortsatt tillatt, men grunneier eller bruker og havneberettigede matte gi samtykke til utlegging. I 899 ble det vedtatt ny jaktlov som trådte i kraft. juli 900. Denne avløste alle tidligere lover og vedtak idet disse ble innarbeidd i den nye lov. Loven av 899 fastslo grunneierens enerett til all jakt og fangst pa sin eiendom, men det ble gjort ett viktig unntak, nemlig at jakt etter de dyr som det var satt felningspremie for, ble fri for enhver borger (fri rovviltjakt). For bever ble det innført totalfredning som sto ved makt til 98, da det ble gitt adgang til jakt pa dette dyr i enkelte herreder. I de offentlige almenninger og på høyfjellet ble jakten som før tillagt det offentlige. For adgang til villreinjakt matte det løses særskilt kort som ga rett til felling av 3 dyr. Jakten etter elg og hjort var knyttet til matrikuleringen med rett til felle ett dyr på, hver matrikulert eiendom. For hjort var det opprinnelig adgang til a felle to dyr pa hver eiendom. For rådyr var det totalfredning inntil 927. Det ble da gitt adgang til jakt i enkelte herreder i Østfold og Akershus. Det ble innført arealbegrensning

165 I 63 for denne jakt. Likeledes var det forbud mot A bruke hund på rådyrjakt og forfølgningsretten gjaldt heller ikke for dette dyr. I 930 ble det gjennomført. forbud mot villreinjakt uten særskilt tillatelse av Landbruksdepartementet. Samtidig ble det fastsatt i loven at det maksimum kunne felles rein for hvert dekar. Fra 930 ble det også innført totalfredning av fjellrev og mår. Jaktloven av 899 ble omarbeidd i 932. Den frie rovdyrjakt ble da opphevet. Likeledes ble den tidligere offentlige premiering av rovvilt opphevet idet det ble overlatt til de enkelte fylkesting å fatte vedtak om premiering for Ødeleggelse av fugler og dyr som det fant skadelige. Dette førte til at ved lovens ikrafttreden fra. juli 932, falt premiering bort helt eller delvis I de fleste fylker. Ny lov om viltstellet, jakt og fangst ble vedtatt 4. desember 95. Lovens regler om administrative organer (kapitel I) ble satt i kraft fra 29. februar 952 og resten av loven trådte i kraft fra 28. juni 952. Loven fastslår at med de innskrenkninger som Niger av lovbestemmelsene, har grunneieren enerett til jakt og fangst på sin eiendom. De administrative organer består av Viltstyret som den Øverste myndighet. I hvert herred skal det være en viltnemnd som blir det utøvende lokale organ. Videre kan det opprettes et viltråd for områder hvor særlige hensyn taler for det. For & kunne drive jakt eller fangst på annet vilt enn bjørn, ulv, jerv og gaupe må det betales vilttrygd. Denne er på kr. 0,00 for egen hjemstavnskommune, kr. 20,00 for en enkelt fremmed kommune og kr. 00,00 uten områdebegrensning. Vilttrygden gir ikke jaktrett på noe område. Den som ikke har jaktrett må altså skaffe seg det ved leie eller avtale. I tillegg til vilttrygden må den som vil drive jakt på elg, villrein eller hjort betale en avgift for hvert dyr som en får tillatelse til å felle. Denne dyreavgift er kr. 30,00 for hver elg og kr. 5,00 for hver villrein eller hjort. Videre må en for å delta i elgjakt med gevær, betale en geværavgift på kr. 0,00. Ved jakt etter storvilt er det innført arealbegrensning og det minsteareal som kreves for å felle et av disse dyr fastsettes av Viltstyret. Jakt etter elg, hjort, dådyr og rådyr må ikke finne sted uten særskilt tillatelse av viltnemnda. For villrein er det Viltstyret som har avgjørelsen. Jaktloven av 95 åpner adgang til opprettelse av sams jaktområder, dvs. sammenhengende områder som med hensyn til viltpleie, jakt og fangst forvaltes som en enhet etter regler godkjent av Viltstyret. Sams jaktområder kan opprettes frivillig eller etter initiativ av viltnemnda. Ved bestemmelsene om sams jaktområder er det vesentlig tatt sikte på eiendommer som hver for seg ikke egner seg for selvstendig, rasjonell viltpleie og jakt, men som anses skikket til slik utnyttelse under ett. Det er forbudt å bruke følgende fangstmåter og fangstredskaper: Limpinner til fangst av fugl, fotsaks og andre sakser som ikke er beregnet på å drepe viltet Øyeblikkelig samt gift for alt vilt. Uavhengig av forbudet mot bruk av gift kan Viltstyret tillate bruk av fosformos til utryddelse av kråkefugler. Etter tilråding av kommunestyret kan Viltstyret på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av gift til fangst av rovdyr i kommunen. Bruk av fangstinnretning for tiur, røy, orrhane, orrhone, jerpe, ryper og hare er forbudt. Uavhengig av denne bestemmelse kan Viltstyret tillate snarefangst av ryper i nærmere fastsatte områder hvor slik fangst har vært alminnelig og

166 I 64 er av Økonomisk betydning. Nærmere regler om tidsrom for snarefangsten og hvordan denne skal utføres kan fastsettes av Viltstyret. Jaktstatistikken omfatter hos oss tre områder. Det ene gjelder antall felt storvilt elg, villrein, hjort og rådyr. Hertil har en videre også regnet med bever. Det annet område er oppgavene over utbetalte rovviltpremier. Videre er det siden 935 ført en statistikk over utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og utstedte fiskekort. Storviltjakten. Statistikken over felt storvilt bygger på oppgaver innhentet fra lensmennene. For elg og villrein har en oppgaver siden 889; for hjort fra 892 og for rådyr og bever fra henholdsvis 92 og 925. Det hadde vært adgang til jakt på bever i enkelte herreder i Aust-Agder fylke siden 98, men det foreligger ingen opplysninger om hvor mange bever som ble felt før 925. Statistikken over felt storvilt ble utarbeidd i Skogdirektoratet til 923. Siden er den utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Inntil 909 ble storviltstatistikken for det enkelte år publisert i Norsk Jaeger- og Fisker- Forenings Tidskrift. Statistikken for årene 90 til 923 ble publisert i Innberetning om det Norske Skogvsesen og har siden 924 vært trykt i Statistiske Meddelelser. Siden 924 har bare fylkestallene vært trykt. Rikstallene for felt storvilt og bever for årene 889 til 947 er trykt i Statistiske Oversikter 948 og gjentas derfor ikke her. Fylkestallene inntil 948 er trykt i de enkelte årganger av Statistiske Meddelelser. Fylkestallene for årene 949, 950 og 95 er satt opp i tabellene 80, 8 og 82.

167 tz 65 I I I I " I I I I I I I I I 0) CC) 0) 0).4 CY3-4illICC),d4,40 C,) Cr) 7- co gi tei '" "4 " 'd?ig C40.05)3Ln5, - r-i Cl Co cd a) T$ T >a E-L- 75 Z) gl..0 k -cs r,5! cd 0 ;4 VI 4.) ce p. CD G.) El rc, 0 rri Q) ;4 4-4 Cd +D P..2.4.(/) gla A-D ;-"4 c) ci; $2 0 5 Co I I I I I I I I I I c COt-3 L;4,Lz. I I I I I I I I I I I. 4 E. c ill I CO ; I g> gi Cg 44 "2 r.4-4r-i III CY) Cl s-,w >a ocd 'CS I 4 a) -P bd P' C) ;4.493.,4 bi) 4-) Q) 0 c) 0 k CO.) CD CI) v :E5 P. 0 Co '4 :3Igi Lcgi "' gi ClcY) '-4 CO.d4t IL t- t Lo co CO I CO C3) L' I CO CO r-i tn C) It) I I Cl CD V) CJ LC),4 CO i i Cl c;) N LC) I CY) r", Lf) Lf3 CO I I I CO CO CN I I CNI Cd CO CO CO r-i CY) t.,-4 I I I c:) L.r) cv) I I,d4,d4 Qs] Cr) C, 'd' CY) I I I CO 0 r-i r-i CY) CO C/3 CO CO o C.* bb,cs ci) 0 Kt Cd bp Cl gn4 CV) 04 al) 0 CH cu ea 4.) ca ;- 0 F' -7),,,,, 0.4 CD C24 al 0 CD 53 0 Le) N.44 Lc) '4 Le3 CO t`. 0) I I I CO (7) Cl co Lo [`n Cl Cl Co CY) Co I I I C:) CO ri CY) "-I 'CI CO KVS kr',.. 0 og ta 4) 0 oo.4 ) o' cp ci) 7.3 C's Ce $2,.. cl.. P. 7: b3 T i4 g o rd c p ra rn rcs rti -G.-c:$ Pc$ ro ;-4 bp bo cabobo -oil 0 at rci,roce0;47dicec4.4cp-gookri ce ra d,...c-tma) che., rard acuelit!vige - ruo r/ ;.4 o rama)c2.0a)cuocu.000,,t--)9,00k4-.4 tst<w0:4e-.4>p4wr2ardzze-w TI4 C) E ri) E Tu* E *- 0 a) ci aq cp GOO rocd 7 : CO O bi) 0) a) cra 0-4 r-4 cd ;.. CI) ra U., 4.)

168 66 CV Cs V) CC, C:) CAD i I I C:) Ce) CC) CY) CM C4 Lt Cl C CO 4 C)) C4 C) -4 CM v-4 C:5 C)) LC) v.4.0 cm i C:) CN,d4 C, r-4 v-4 cci I I I I I m T-4 I I I g!ii v-4 C4 Cs CO CO -4 LO) CO C I -0 CD 0) rn4 a) PCS ei 0 ;55.C2 ; 4 00 Ika, co 4-) 4') & CI) Cd d 04 O g:4 0 0 >a 4-) octi cd ":3 LC5 bo k 0 a) $ CI) 0-4 tu-4 o! Z; g..! " cc4cj CO I I I I CO '40 LC5 I tf) C:) 0 0 C... CO CV) cv, -4 Co I C)) tf) C... CC) 4 Cs C;) j CN I I : 2 2E; 2!!"..i S VI ilgi g 53g ;7;.!5? SI 8 v-.4 '- t- CC5 C) e-4 Co CO,d4 Co,/4 I f c-- CO LC) tf) CO I c 4,* 0 C:) 4,d4 tf) j Co L" v-4 Co CO CC CO CO Li). v-4 Cl Li) Lt5 v-4 CO CA C)) C75 I I CM CO CO CJ C)5 I ro tf) 4 CD Csi 4 v-4 CC I I L` CO -4 le5 I CO Y..4 v-4-4 V) C, CO CO 4 4 CO t".. CO LC, C)) tf) I tf) Cs] Cl CO 4 I Co Co C)) C)) C:) CO CS) Csi CO I I v-4.44 v-4 Le) 4;4-4 r-4 v-4 CO C v-4.4 a) p.4 a3 ce0 bd u2 bp cd cd PFD4 : 0 0. rt., Po PEI.W ro,_,. -arcs rc:$ bp bo cd brog, rci,g Et: al cdok z4c 3.4.,e 4 ct ook ct o5 +). o w E,-, 4$ Po rel ra4.g0.4 ;-4 0 G) 04 a) cu cu 0 o o v, 0 0 ta.4w04>e-.4>wmarnzze-irz4 Lc, v-4 Co o cg o (3) CO (I) 0 gtti C,,C.2) bi) r0 as 7u4 Cd k CC) r:4 (.) - a) td) 4-i M Zar) &. 4.. (I) E c) co 4.2 cu bf) ;.4 r-i 0-4 CU >a rrs ;-;' ocd bd cd CU 43) CI) bi) 0 - cog rci oas 4.) CD PCS ct 4-) 4 Mr 2 Ea ) a) E CD e or4 4.r4 CO v-4 0 Cq 0 0 cd 0 4.) +. C?pcs bo rim) CS CD -4 *r". LC) CI) CI ul >b :3 c:) 6 rc,, rci F-4 k cd cl)

169 .4, p G) k,t 67 m '" I E 0 ul 0 M M 0 W co,hmminmtimmts"r4 ri MW V Cs,4Cs,4 ri,4 VMMC"="4'-"" CD C. Cn,,4 TrMmtIMMOCNIWWJIIIIM,4 MNI.00NI,4,--iri t - W C.- M W W,-.4 W CD- C4. '"8Pn&32 '-C,-4 50ro r. o - '45-4 Igg222.EI..E. > g8."4 E z ria a) Ē ai H'48,9;2 2.2=4,g809! ce4...4,-. cs,4,--4,4 ii lcdt etit-czvi.. I I I I I I,-- te C* I Cq C*3,4,d Ni4 er3 CO,. ĊO. t.- v. g in "-I ILO co CO Ad 40 IA El 0 M WCZ,4INVM.:PC-WW.0 40,00Wr-iMinriMrilill CO...i r 4 r4,--4,-.-4 C. Le CO tt, CI V,,4 I I,-. CO 'TN,- eg t- -4 CD -4 CO In Lt, r-i,4 00,4CW -WM,.4 Ci...4W -4 M cb ri ri CO C4 CZ Ci M.-.. W 0 W C..t...,4.4MCOMC Will.44V5,44MI CNIVMCNIC-CqM IIWW,-ILC5 Ce4,4-4 CO t... Cb CN VM,-INCDCZC.. t. MIII,-4 'Tt'CPNMI VWC...WCZCI,4 Co VAT-4 Vi I Vr... r4, CO W ri -. ål) '4 0, cenzl W P4 T'ba,::: l'.. Ce8 r..4 & rci.. -.M C) a) rn,w rci A4 Fri Tircso ti 4,,_ rcl g tk 0 :'El ati k OWOoTS;4 botoodww-ak0 rcs d rodow8m.4.4d pm 74m00 () 4.4k2:7,m.o 4.4,,g, Ef"-- civi...,,,.4...)*w...ww, rteirdro 0,wwWt...00-$.4 k-0... MM00.04)00w000alsx00k: Cot4WOM>F-44MWrnmZZE-ICT., I L.C5 cm "-I LT.." cd

170 I 68 ROVVILTPREMIERING. Som tidligere nevnt ble offentlig premiering for felling av enkelte dyrearter innført ved lov av 845 om utryddelse av rovdyr og fredning av annet vilt. For bjørn, ulv, jerv og gaupe ble premien satt til 3 speciedaler, for land- og havørn 60 skilling og for hubro (bergugle) 24 skilling og for hønsehauk (forså,vidt den ei er felt ved skudd) 24 skilling. Ved lov av 863 ble premiene for bjørn, ulv, jerv og gaupe hevet til 5 speciedaler (20 kroner). For land-, hav- og fiskeørn og hønsehauk ble premiene satt til 60 skilling, mens premiene for hubro falt bort. Senere (omkring 880) ble det i flere fylker igjen satt premie for hubro, men først ved jaktloven av 899 ble det igjen alminnelig premiering av hubro. Det forbehold som var satt i 845 for premiering av hønsehauk at den ei skulle være felt ved skudd, falt bort i 863. Fra 29. mai 879 ble det innført premiering av rev (rodrev og fjellrev) med kr. 4 i premie. For enkelte fylker var dog premiering innført allerede fra 870. Disse premiesatser sto uforandret til revisjonen av jaktloven i 899. Da ble premiene for bjørn, ulv, jerv og gaupe satt til kr. 25; for mår, oter og rev (begge arter) til kr. 2. I Troms og Finnmark dog bare kr. for rev. For Ørn (land-, hav- og fiskeørn), hønsehauk, rypefalk, vandrefalk og hubro kr. 2 og for spurvehauk og utenfor Finnmark. for lom (stor- og smålom) kr.. Disse satser har senere stått uforandret til lovendringen i 932 eller fredning ble innført. Ved kgl. resolusjon av 27. juni 930 ble mår og fjellrev totalfredet inntil videre. I 932 ble det vedtatt ny jaktlov som førte til at premiering for felt rovvilt opphørte for de fleste dyrearter og i de fleste fylker fra. juli 932. Premiering av felt rovvilt ble senere igjen opptatt i flere fylker; dog i sterkt begrenset omfang. Etter 933 samlet Byrået oppgaver bare fra de fylker hvor premiering fortsatt var gjeldende, men oppgavene ble ikke publisert. I 940 fikk Byrået anmodning fra Landbruksdepartementet om å undersøke i hvilket omfang det var utbetalt premier for felt rovvilt siden den nye jaktlov trådte i kraft i 932. Det ble da innhentet supplerende opplysninger for årene 933 til 940. Foruten oppgaver over premier utbetalt av fylker og kommuner, ble det også innsamlet oppgaver fra jeger- og fiskerforeninger. På grunn av forholdene ble ikke oppgavene publisert. I 950 tok Byrået opp igjen arbeidet imed statistikken over utbetalte rovviltpremier og innhentet oppgaver for årene Siden har oppgavene vært innhentet hvert år. I tabell 86 er det gjengitt rikstall over utbetalte rovviltpremier for årene 93 til 95. Tabellene 83, 84 og 85 har fylkestall for rovviltpremier for årene 949, 950 og 95. For enkelte dyrearter er det felningspremier bare i noen få distrikter og bare for noen få år. Dette er tilfelle for fjellvåk, musvåk, sneugle, fiskeand, grevling og røyskatt. I de senere år har de to dyreartene ilder og mink fått en ganske stor utbredelse i visse distrikter. Siden 946 har det vært betalt premier for felling av disse artene. Begge arter har wen oppdrettet i pelsdyrgårder og utbredelsen er en følge av at dyr har unnsloppet derfra. Ilderen har sporadisk forekommet her i landet gjennom lange tider, mens minken er helt ny i Norges fauna.

171 oaalpis 03P3 tt32 tuou xnutpainds xnutlasuoh 69 e WM CN Witt, g 2IMIM.44 In LC) r-i LCD Lf) C''') '4 Cv) t L`n.0 Cn00 CD(D) CV C7) Csi,... ".( Cq CO cli LC) CY) CD Cl I I CV (2) CD Csl.di.40-4 LCD CS C7) CV CV CN irl CC) I I '44r-4-4 co CC) C:),4 C7) Le) t`. CI CO q$4 Cr),I Cq A' `" I cs' I I I I2SI.. I '-4 E, LC) CO CI) C7) (:) (:) CD CO! CO Co C:) Co COO') r4 Cl,e4 CO CO j C7) CO C4Csl CoIll '42-4 CO MrACACPPLOWWWC7)tn MLOr4WCY)L0iM cl4 e.4mwvolow=l0=.00,40,4 C74 Co CO cl4 i CO CN i.'4 CN CN '0 CO Itrea CO Co CY) I 53 g :7 I!:7 I "c) SI T-4 I CO LOI co Lo 44 Cln. L.- v., LC) I Cn c, Cl O 4 :24 ziti ocica rigol c).44v Jar." ;IINC*C;243C.) Co t4 I4 Co WNI4M I c) Co ce3 I I I I I I I I I I NUM acictox AO aa20 odnuo /lief Ain u.0 f a F#3 L`n C r-4 CN CY) CZ CD CO C3) Co LCD CD CZ) CO CO C, CO LC) clo CO cl4 CD 4 (5) CD t".. cl0 Co di CZ CO CO CO Co LC54N Cn C3) LCD CO 40 LCD (2) i 40 C7) CO CV CJ) LC) LC) LC) CoCD CO CC) C, CI) CO,-I CI CO) ',I CO r.lr-4,4r-i CV r-i Co CO I 7.. CC) I Cl C:) Co LC) t". CC) Cl CC) ":4 r.4 CO -4 t. I "di,44 CC) C) Co CO CO,I4 CO T.4..4 v.4-4 t Co ' I'-4 ICO I I I l'-' -4 I f.cd to rri cd-- cd. 'CS c-9 h -. ;-IPC" k ;..,, 00'4'5 : 0) 0)::$ r_. 4 Po L...,,,4 ri) ph4... qz$ 9 :3 T :$ 0 Pil0 w-., '0 owuor07.4antloodanwapo'd 4m0k gm--.00k cdca.4.) ômemcd,9 cd E- cu 0-. m, w...,cerclow,m,0,.0.w...,apcioiraw mmtwkwkgp,$...ko.. mm0)0.00q00)000.-0,00:... rd M.,4MOME-.4r4MmmZZE-

172 oiagn TIA3: tuoi 70 co cg3 g 53 CoC7) t... Co CC) C, COv..4 Cv5 CI Ct, v-4 CO I I I Up V M CO CI ts 2I 74 3 I ye :: t ; MI I I CD I VVCOv-40) V CoVv-4 V V CI CI v- CD CO t-- co co cp C) CO -0 -' "4 72 :i t. I I I I I I I I I I I I ci I I xnutlanands xnuttasuoh 333 oicirth I Cl C C) CI CC) CO.4I CO -4 CI C.. C.. CO I CD Cv5 CI,-4 44 I I I I 2i CN C4 CI TI4,-4.44lf CO CO LC) COgdM 'I' Ci) CI CO C:) CO CC) oa Lc) i-4 Lf5 co v-4 v-4 CO I LC) CO I CO CO CI C,5 NIM C, Cf),44 v-4 v v-4 v.4,d4 Cv5 0 I Co t; I.2 CO V: Cl g 'dm I I gl I I t,.. CO I CC)!I COCOg I CD 7 0 I I CC) isS07 UM aqqox A02:I a a 0 Cg) CO 44 I CD) CO CO C7) CO CO CD NIM C;) I CO C:) v.4 CO v.4 CO CI v.4 CO e-4 CO qt, I CD I f:'4 CO 5 CO CO Cl COrgt 74, C)c.* cq c) Lo v-4 I 05.4 O *- 2 v.4 v-4 CO C:D ClIt.!: COCCD CO CO 4,IM LC) CO C:) t O lt CZ COCO C7) Cl Cl CC) CO Cl CO LC3 4 C7) CC) C73 CO -4 CC) CO CD) CO CO CD CO t`. CC) CO v-4 CO CO Le3 CO t Cf5 Cl C)) C:) (:)It) C:) v-i CO Cl..4 v.4 CD CO I CD Cn Cl CO CO co CC) CO 4-4 CD v-4 I Clv-4 CO CO Cl CO Cl 'di CD CO CX) v.- -4 v..4 adnuo Aigr (W 6" II"' -4 '' "' CO "4 I [ -' ci.) P:7.. cd ce. : ro w bj),.... *,...5a34) tc ,4,-cs :.. ri2 m '0 PW PC r2k $ 'x 0 rzi g V TS 0 WO 0 'Ci,,, /-4 ho bp 'El 4 cd 0 & cr3 0 cd bfi ad'ag 0 cd "a o 0 lc., es,2 0 4-) 7), , as p, Pi i 0":3 4, E-i ro. 0. pi, 4) 4.4:)- CD &-..4.z CD ',-..4- PC:i CZ C4 t4.- r/2 (a IDA r0.w Lc r:0.4 $.4 ic-i f-i SP.e.4 ri2ga :240CD4)0()000'9,00$.4:4 :4 CtMOta».E-444Ww rozze-444

173 eaa3dis anv 3. LIAIM 3m3qaAJnds 4rvegasuOH el LCa ikti v.),ii c) ri CV CC,:)) tillihmiiiii It c,-. co c) cl di N Lo, c- c::) (74 N c:, c ) co co i c:. Lc) Lo 00 co 4=y-ija)Icqj imillmy-4 r ri eti C et. CY.) CY),-..i I C l iö l, C%.I I '2.4I 2' CV UlO ri 4-C24 I 2I I I H I I I l 'r) -'I I r -I CT) co et. cl idi 0 cc Cf: I C.O,t, CO LO CO, CO I I I I i cp co ci in to.--fcn Lo cf., CrJ C.'"J `4,-4 in ", -P-i I I.44 co c - cn di Lo,t, c) c ) CO 0 CV C) I O., '44 C \I I CO CO CV CO CV CO In CO C7) CO co 0 CV Cn,4 c::, c I cw cq cc y-4 eti ri Cl ri ri CV ri 3P3a C) '-4 'di o jcinii 2-4 I leticoet,incvmmori Iri I I CD I I CV.. I CO r-4 CV CV ri I I I CO ri i ci,,, co co co g2, cz,:.: co,--4 i u.0 CV c4, CV i ri LO tn I ri ri et. LC) C) eti C.,-) C, 4. " ci c,'3 ri I ri r-4 CV *-4 CO CV r-i,-i I CV 4433ISSOU 2 CO ri I I LOSICg I I I I I I I I I CV 0, M I I I r- JaPII 2 cc: g 7078 L,24 cep cq 3ITTAI F2, --4 r- CV t"... Itc3gsg;22,, acnox nau.iax) I CO et, Lo C.0 cq co CV N IIIIIIIIIIIMMI CO CVC,'D CT) CO C,'') In CO 0 CO,4 L--- Cn,--I CV L--- LC) Lf) 0) CO CO CC ri co 0 0) C) 0 C) CV C". CO C". 0-4 ri cq in cn izt4 cil co co c- in cq cm c: az cm co co cm,--c ri r- C* C.CI, r-.., r-i r-i r! cq I y-4.4,--4 c- ci,--4 cm In c:, <a) co y-i,-4 c=> cr, I r4! r- CV ri C.'') CV C) ri.4 0 ri CO ri r-i ri r-i adm30 4 r- ITI4 II! i I I!I c ",. a., W P 4 AJaf C) r Ain ILO f* El co ,-)....! I!! I I I l '-"-- l' Mt IIMM! I I H I I cp t-i r7., C'3 bn C'3cf.i 'd,.., CCS Frj...,---i. i.,......,'cd ci) ; -4 ;.., CO).., CO CO rd.,7 rri...' C 4 ps4 id '." rd 7: rd ''4 Z. `, rd, 0 ; rd 0 iti (.84 hob") al tapho'a. cd rci,., CI ;-, r'' '. 'CI., Cd pr (2) 0,... t., L i al 0 cn c.,.,..,,t,,,,, L, To 78,,, - C.) %.,,.' "/) U) r -.4 tr) cn bf0-4 bi),l-4 C/2,. CO P.4 0 CU _q) Z CD 0 0 n, `'-c), 0 0 s-,. co=or:q E-dccci)zZE.-4

174 72 Tabell 86. Utbetalte rovvilt- Ar pr4.. 4 ce 'P4a ) r I L ' I nn,i n n 6 2 nnnn ) 40 i Finnmark. 2) + 3 i Finnmark. 3 ) 6 i Finnmark. 4) + 30 fordelt IA Nord-Trøndelag og Finnmark. 7) fordelt på, Hedmark og Finnmark. 3) ± 50 for- Trøndelag og Finnmark. ) 524 i Finnmark. 2) + 9 i Nordland og 755 i Finnmark

175 73 premier i drene r. P C4 r I 56 6' Ì I ) 626 [ lr I lo nn n If ) I nn.n In I Hedmark, Nordland og Finnmark. 5) 56 i Finnmark. 6) 277 fordelt på, Hedmark, delt på, Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark. 6) + 75 i Østfold. 0) + 52 i Nord- 3) ± 340 i Østfold og 03 Troms i de to Arene 948 og ) + 84 i Østfold.

176 I 74 Avkastingen av jakt og fangst i Drangedal' ) og Arbeidet med â skaffe oppgaver over avkastingen av jakt og fangst i Drangedal herred ble påbegynt høsten 950. Da den metodiske side ved innsamlingen av slike oppgaver er publisert tidligere2) skal vi her bare nevne at den som har stått i spissen for innsamlingen av oppgavene for de to perioder som skal behandles her er herredsskogmester Haakon Danevad, Drangedal, som på denne måte har ytt oss en stor tjeneste og hvorfor vi her vil takke ham på det beste. Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd har bevilget midler til gjennomføring av denne undersøkelsen. Vi takker herved for denne stptte. Drangedal har etter siste malinger et totalareal av dekar, fordelt med dekar land og dekar vann. Drangedal er et inniandsherred i sør-vestre Telemark som grenser mot Gjerstad herred i Aust-Agder fylke. Herredets største lengde fra nordvest til sørøst er ca. 50 km og dets bredde er vel 30 km. Drangedal er et typisk skogherred og nesten all skeg er barskog. I den nordvestlige del av herredet går de største høyder opp mot 000 meter over havet, men det er ubetydelig snaufjell. Arealfordeling etter høydenivå,er foreligger ikke. Landarealet fordeler seg på følgende måte: Jordbruksareal dekar Produktiv barskog dekar Produktiv lauvskog 657» Uproduktivt skogareal Annet areal Vann Sum totalareal dekar Ferskvannsarealene er fordelt på omtrent 200 innsjøer. Herav faller dog omtrent halvparten på Nedre Tokevatn med Heldølsfjord, del av Rørholtfjord og Øvre Tokevatn med Tveitvatn, og Nå,svatn. Andre større innsjøer er Bjorvatn med Bustraktj ern med ca. 4,7 km2, Oseidvatn 2,4 km 2, Tørneselv, Hølvatn og Svarthølelv,4 km 2 og Hellervatn,5 km2. De andre innsjpene er små og som regel under 0,5 km2 i utstrekning. I tabell 87 er det gitt en oversikt over jakttidene. Vi ser av denne at det i perioden har vært en ganske omfattende totalfredning. Således har både rådyr, hare og ekorn vært fredet for jakt og fangst såvel i perioden som i perioden Det samme har også vært tilfelle for ryper, storfugl, orrfugl, jerpe og rugde. Vi skal så nevne noen ord om det innsamlede materiale. ) Utarbeidd av dr. O. Olstad og byråsjef Arne L. Aaseth. - 2) Nytt Magasin for Naturvidenskapene B. 78, Oslo 938.

177 75 Tabell 87. Jakt- og fangsttider i Drangedal herred. Ar Eigi) (A. aloes) Radyr (C. capreolus) Hare (L. timidus) Ekorn vulgaris) Bjørn. (U. arctos) Ryper (L. mutus) (L. lagopus) /9--30/ Fredet Fredet Fredet 5/5--/ Fredet Ar Storfugl (T. urogallus) Orrfugl (L. tetrix) Jerpe (B. bonasia) Rugde (S. rusticola) Ender (AnatidEe FuligulidEe MergidEe) Forskjellige arter2) Fredet Fredet Fredet Fredet /0--20/2 5/3-4/8 ) Bare en elg kan felles på hver matrikulert eiendom, kalv fredet. 2) Omfatter bekkasiner, heilo, skogdue, ringdue osv. Foruten de anførte jakt- og fangsttider skal nevnes at rådyr, mår, bever, rapphons, samt alle ugler, unntatt hubro og sneugle er totalfredet. I Drangedal har det i 950, 95 og 952 vært utbetalt skottpremie for følgende rovdyr: Gaupe (00 kr.) Rev (0 kr.) Oter (2 kr.) Om (0 kr.) Falk (art?) (5 kr.) HOnsehauk (5 kr.) Spurvehauk (5 kr.) Hubro (5 kr.) Ravn (5 kr.) Kråke (0,50 kr.). Det har weft adgang til å bruke veronal til fangst av rovdyr i tiden I det foreliggende materiale har vi forsøkt å ordne de rapporter som omfatter høstjakten og de som omfatter vinterjakten og -fangsten hver for seg. Helt å gjennomføre dette lar seg dog ikke gjøre, idet det f. eks. er enkelte rapporter hvor resultatene av såvel høstjakten som vinterjakten og -fangsten er slått sammen. I slike tilfelle er oppgavene regnet sammen med utbyttet av vinterjakten og -fangsten. Det kan også være et spørsmål om hvor langt utover høsten man skal si høstjakten varer. I det her behandlede materiale har vi for de fleste oppgavers vedkommende regnet høstjaktens varighet til tiden omkring oktober. Særlig når det gjelder rovpattedyr og rovfugl kan det også bli spørsmål om hvor langt utover 'Oxen man skal regne at vinterjakten og -fangsten varer. Her var det naturlig å regne vinterjaktens og -fangstens varighet til tiden omkring. april, men også her er opplysningene i enkelte rapporter såpass mangelfulle at det ikke blir noen (sikker avgrensning. Vi skal så først nevne litt om antallet av innsamlede rapporter, samt antallet av jegere og fangere. En oversikt over dette er gitt i tabell 88. Tabell 88. Antall rapporter, jegere og fangere. Tid Antall rapporter Antall jegere Høsten 950 ) 72 Vinteren ) 5 Høsten Vinteren ) Antall jegere i 29 rapporter ikke oppgitt. - 2) Antall jegere i 26 rapporter ikke oppgitt.

178 76 Til tabell 88 skal vi først bemerke at når det gjelder antall jegere i perioden så, er det enkelte rapporter som oppgir at antallet jegere har variert noe i løpet av den tid rapportene omfatter. I slike tilfelle er det regnet med det største antall jegere som er oppgitt. Ellers viser tabell 88 at på, tross av den omfattende totalfredning vi i disse år har hatt for smiviltets vedkommende i Drangedal, er det likevel et ganske stort antall personer som har drevet en del høstjakt. Dette skyldes særlig elgjakten, idet det for denne jakts vedkommende alt i alt foreligger et ganske stort antall rapporter, og jegernes antall i de enkelte rapporter er i mange tilfelle ganske stort. For vinterjaktens vedkommende er antall rapporter ikke særlig stort og heller ikke omfatter de enkelte rapporter et så stort antall personer som tilfellet er for høstrapportenes vedkommende. Noen få rapporter angir riktignok deltakernes antall til 4-5 stykker, men det alt overveiende antall rapporter omfatter bare hva en enkelt mann har skutt eller fanget. Dette er tilfelle både for vinteren og for vinteren Oppgaver over utbyttet av de enkelte dyrearter ved jakt og fangst i Drangedal herred i perioden og er framstilt i tabell 89. Først skal vi her nevne noen ord om de arter som har vært totalfredet, men som likevel er oppført som felte. Det gjelder orrfugl, storfugl, rugde, hare og ekorn. Disse arter er dels avlivet etterat de var skadd. Enkelte er også skutt og levert til Statens viltundersøkelser etter forutgående dispensasj on fra jaktlovens fredningsbestemmelse. Ender (Anatidee, Fuligulidæ, Mergidm). Bortsett fra arten som ringduene, skogduene, bekkasiner og enkelte andre arter er det av matnyttig småvilt bare ender som det har vært adgang til å felle en del av i de behandlede perioder. Det er i perioden tilsammen felt 22 ender og i perioden stykker. Hvilke arter det dreier seg om er sjelden angitt, men i noen få, tilfelle angis stokkender og siland. Rødr ev (C. vulpes). Av pelsdyr er det rødreven som er den dominerende. Av dette dyr ble det i perioden felt tilsammen 57 stykker. Det alt overveiende antall er drept i vintertiden. For perioden ble det alt i alt felt 0 stykker, herav er 55 stykker oppført som skutt under høstjakten og resten under vinterjakten og -fangsten. Gaup e (F. lynx). Høsten 95 ble det avlivet en gaupe i Drangedal. Den omkom i en lysledning. Mink (M. vison). Sommeren og høsten 95 ble det avlivet 2 mink. R Ø ysk a tt (M. erminea). I perioden ble det tilsammen avlivet 5 røyskatt herav er 0 oppført under høstjakten og 5 under vinterjakten. I perioden ble det under høstjakten drept 9 stykker. Gre v ling (M. meles). I perioden ble det tilsammen drept 9 grevling. Herav er 8 tatt under høstjakten og under vinterjakten og -fangsten. I perioden ble det drept 9. Alle oppført under høstjakten. O t e r (L. lutra). I Drangedal ble det i perioden drept 8 oter og i perioden stykker. E g (A. alces). Den jakt som i de to behandlede perioder har vært den

179 77 viktigste i Drangedal er uten sammenlikning elgjakten. Av dette vilt ble det høsten 950 skutt 49 stykker. Herav var det 28 okser og 2 kuer. Høsten 95 var det samlede utbytte 37 stykker, hvorav 6 okser og 2 kuer, herav kalv. Forskjellige arter. Under denne betegnelse er det oppført en her del arter. Betegnelsen omfatter blant annet krake, større og mindre rovfugler og enkelte andre arter. Det oppførte utbytte må, antas a være en god del for lite. Vi kan nevne at for perioden er det angitt tilsammen å, være drept 47 kraker (C. cornix), 55 hønsehauk (A. gentilis) og 40 spurvehauk (A. nisus). For perioden var utbyttet 7 kraker, 26 hønsehauk og 34 spurvehauk. Tabell 89. Utbyttet av de enkelte dyrearter ved jakt og fangst i Drangedal herred. Art (Species) Høst (Autumn) Antall skutt eller fanget vilt (Number of game, shot or caught) Vinterl) Sum (Winter) (To- I tal) Høst (Autumn) Vinter ) (Winter) Sum (Total) Fjellrype (L. In. mutus) Lirype (L.. lagopus) Orrfugl (L.. tetrix) d 9 Storfugl (T. urogallus) Ender (Anatidee, Mergidæ) Rødrev (C. vulpes) Gaupe (F. lynx) Mink (M. vison) Røyskatt (M. erminea) Grevling (M. meles) Oter (L. lutra) Hare (L. timidus) Ekorn (S. vulgaris) Elg (A. alces) o } n n nn I n n d 28} )2f Forskjellig') (Various) n ) Omfatter også enkelte stykker vilt skutt under høstjakten, 2) Herav kalv. 3) Omfatter kråke, større og mindre rovfugler osv.

180 78 Tabell 90. Drangedal herred. Utbytte av høstjakten 950. o,c) P 0 a).0 Tiden for jakten (Period covered) Jaktterreng (Area concerned) E 8, 8. o?c, "34 0 a ' ? 0? 6-8? 6-8? 4-6? 2? 6? li 0? 6? 4i 6? li 8 2? 5-7? 0-? li l i 6-8? 6-8? 6-8? 0? 2 li 2 0? 2 li 0? *) Noter se side /9-30/9 September 26/9 25/9-30/9 Juni 25/9-30/9 28/9 5/0 September 25/9-30/9 2/7 25/9-30/9 September ca. 20/9 26/9-30/9 25/9-29/9 Juni 25/9-30/9 /5-/0 September September Høsten Høsten 25/9-30/9 Høsten Juni 9. juli Juni 2/6 Sommer ca. 5/9 /5-/0 Juli 26/9-28/9 Juli Juni Høsten Mai Okt. 26/9-27/9 cl dag dag 2 dg. m. h. u. h. m. h. m. h..m. h. u h. m. h. u. h. m. h. u. h. u. h. m. h. u. h. m. h. m. h. u. h. a)m.h. m. h. m. h. m. h. u. h. u. h. m. h. m. h. m. h. m. h. u. h. m. h. u. h. u. h. u. h. m., u. h. m. h. V0estad Bostrak I. A. Brodals skog Vaaleskogen Henseid Fostveit Vefaldsnäsa Prestegården Tveitskogen Breibø Tremyr Tørnes Kleppe Drangedal Vøllestad Bømark Drangedal Norboskogen Breilid Bostrak Prestegardsskogen Solbergskogen Kleiva HObers minde HOydalen Tørdal Tors Bøskogen Tørnes Vefald Voje V0estad Straume Drangedal Fineid skog Drangedal Dammans skog Grytingskogen Sydvik skog Drangedal Nordbø Tremyr Sandnes Tors Tørnes Skogenelved Hone Jysereid

181 79 (Yield of shooting, autumn 950). Skutt vilt (Game shot) $.4 Vin t3 0 3,.237c3 r2 bo CO.2. ** cq CO 0 TS O m ai 0 o be, h0 =,7 ) 4 0 "crl E +8 z co )2 5) ) ) 3 2 7) ) ) 2 O) 3 4) ) ) 0) 4) ) )22 2)3 4 2) 2 7 ) 3 )65 2) 2 7) ) 3 0 8)

182 80 Tabell 90 (forts.). Drangedal herred. Utbytte av høstjakten ,) ca E cd,c 4W co CO ? li 5-2 2? 2i li 045? ca.0? 6? Tiden for jakten (Period covered) 25/9-30/9 Mai/Juni Juni Mai-Sept. 26/9 Høsten 25/9-30/9 Mai Høsten Juni-Sept. 29/9 26/9-30/9 Høsten 26/9--30/9 /5-/0 26/9-30/9 Juni-Sept. Juni-Sept. 25/9-30/9 Høsten 3 dg. m. h. u. h. u. h. m.,u.h. u. h. u. h. m. h. u. h. 23)m.h u. h. m. h. u. h. m, h. m.,u.h. m. h. u. h. u. h. Jaktterreng (Area concerned) Naas Lensegrafskogen 0. Tørdal Vefald Voj e Sandvik Henseid Kleiva Tørnes Drangedal Sandvik Sætre distrikt Krisbu, Nissedal Voj e Kroken Tørdal Singusdal Østerdalen, Drangedal Voje Kjosen lu Antall jegere i 29 rapporter ikke oppgitt. ) Fanget. 2) Kraker, fanget. 8) Stokkender. 4) Bever, fanget. 8) Siland. 0) Spurvehauk. ) 2 kraker, 2 ugler. ") Art ikke oppgitt. 2) Hønsehauk. get. 7) Hønsehauk, unger. 8) Hønsehauk, voksen skutt, 3 unger fanget. 2) Spurvehauk, voksen skutt, 4 unger fanget. 22) 4 voksne skutt, 6 unger fanget.

183 8 (Yield of shooting, autumn 950). Skutt vilt (Game shot) i2 03 Lt.) 0.4).r4 ` n 0.W cl 0E. cos-- 8) 4 is) 4 ") 3)2 3) 4 9)6 20)4 2)5 22) 0 0 ) 2)5 0) ) 3 ') ')82 54 ')2 55 ') ) ) ') o ) Hønsehauk, voksen, 2 unger. 7) Kråker. 8) 3-åring. 8) Med grevlinghund. 4) Hønsehauk, fanget. 2) Spurvehauk, voksen, 4 unger. 0) Kråker, 2 skutt, 3 fan- 8) Spurvehauk, voksen skutt, 5 unger fanget. 2 0 ) voksen skutt, 3 unger fanget. 7 ) Foksterrier.

184 82 Tabell 9. Drangedal herred. Utbytte av jakt og fangst vinteren') Tiden for o 4 0 4, 03, a).w CD jakten eller fangsten (Period covered) Jakt- eller fangstterreng (Area concerned) d $ i Vinteren 2? /5-/? 3? Vinteren 4 5? /0-/5? 6? Vinteren 4i 8? Hele året? 9? Desember? 0 2 i Juli okt.?? /5-/? 2? Mars 3? Januar 42i November? 5-2 April 6? Februar 7i i Januar 8? 28/2 9i Januar 20? Desember? 2 i Hele året? 22? Februar 23 i Januar 24 i Februar 25 i Hele året? 26? Juni--des.? 27? Jan/febr.? 28? /5-/? 29 i Jan mai? 0 i 4/2-8/4? 32i 27/3 32 i 7/-4/? 33 i Vinteren 34? Juli april? 35? /-/5? 36 3 i 5/0-20/0? 37 2 i Vinteren 38 i Hele året? 39ii/ 40 i Vinteren *) Noter se side 84. 2) m.h. U; h. u. h. m.,u.h. u. h. u. h. u. h. u. h. u. h. U: h. u. h. m.,u.h. u. h. u. h. u. h. U; h. m. h. Tørnes, Østerdalen Henseid Kjosen Singusdal Tørdal Kroken Voj e Nissedal Fiskvatn Vefald Sætre distrikt Kjosen Kleiva V0estad Prestegårdsskogen Prestegårdsskogen Ramsdalen Rosland Henseid Skjellbru Utgjorde Keindalen Henseid Tørnes HamOya Kleiva Nestangen Homleid Vojeskogen Tørdal Gautefald " )2 " )2

185 T83 (Ilekl of shooting and trapping, winter 950=95). i rcl,..,...e Skutt eller fanget vilt (Game shot or caught) tn Ela, k,.., 7-4 +, an ra ca. 7i V D ho 0 _ c,"3,.. ei, e., () ';' ) 4 z - o '"u' 23 ), 'a a)... `4 ',Z i z.-,. -.x o t., t, +.,94, :If E cp PS 7). S. )4 :,C, ce 44,., , _.52..:. ho &"5. a) -., k t o > gt, co 0 74). S., ". *5 4) - 4) S. 00 l''' rta, Tpi a -.. L. 4:Dr.,.. C.) ece C.) ry.f,.,,. 4,.4 * e, ÇA 4 83 Z o Pa E48 i, 3, 4 r.t PP R, co '43.4) u) 0.` 46. p4...- '0-0,-. +..i 0 t,4 Arn r4 0.,3 9 ft. - co r4 CU r ") 2) 4) 8) 3)2 4)7 ')2 0)4 2) ") W)2 2)3 4)7 4)7 8)3 5 8)2 7) 8 ) 8 7)8 2 7) 7) 3 ) 7) 7) 6)5 7)3 7)2 7) ")2 7) ) 2 6) 9 6)3 6)5 ) 6)3 6) 2 6)2 6)2 6)5 6)2 6)2 6) 6 6) 6) 3 2)ca

186 84 Tabell 9. (forts.) Drangedal herred. Utbytte av jakt og, fangst vinteren ) o 0,5 gl.$).0 Tiden for jakten eller fangsten (Period covered) Jakt- eller fangstterreng (Area concerned) 4i 4 0/-/4? m.,u.h /2-4/? u. h. 43? 5/0-april? 44? 3/2-22/? 45? November? m. h. 46? Des./jan i Des.-mars m.,u.h. 48? Hele året? u. h. 49? /8-5/? u. h. 50? Vinteren?? 5 2? Våren? u. h. Lenes Sletta Elsbutangen Brusliskog Vefaldskogen Lensgrav Kaasene Dyvik Vojeskogen HamOya ) Omfatter også. enkelte stykker vilt skutt under høstjakten. 2) Med foksterrier. get. 8) skutt, 7 fanget. 9) Avlivet som skadd. 0 ) HOnsehauk, unger. ) Rugde, 5) Spurvehauk. 8) skutt, 4 fanget. 7) Ødelagt i vingen. 8) Stokkender. 22) 3 skutt, fanget. 28) Angitt som ugle. 24) 3 skutt, 6 fanget. 28) 4 skutt,

187 (Yield of shooting and trapping, winter ). Skutt eller fanget vilt (Game shot or caught) 7.0 LO LO p. LO -a g- LO MT, '2 r) ; 4 4. z 0e. o- - te LO be, x d 9 Vc-3 o ' O 4 o3, Erg,,C 22) ) 6 ) ) ) )9 6 ) 0 47 to)2 0 3)4 ) ) )6 ") )2 ) ) ) Art ikke angitt. - 4) Angitt som hauk. - 2) 5 skutt, 6 fanget. - 6) Kritker. - 7 ) Fan dispensasjon. - 2) Hønsehauk fanget. - 2) Dispensasjon. - 24) Fiskeender. 0 ) skutt, fanget. - ) Hønsehauk. - 2) Skjærer og nøtteskriker. - fanget. - 26) 4 voksne, 6 hvalper skutt, 6 voksne fanget.

188 86 Tabell 92. Drangedal herred. Utbytte av h,ostjakten ral 0 a) Al ri) - Tiden for jakten (Period covered) toa,2 d.0 o.0,.., cp +4 IA Jaktterreng (Area concerned) z o, bp ca a bo 0 d li 0/7, 3/8, 23/8 /5-/0 ca. 20. juli 30/6 ca. 5/7 ca. 5/5 5/ /0 4/0 September Mai/juni ca. 3/5 5/7 5/8 Høsten Mai/juni /8 Oktober 2/0. juli August *) Noter se side 88. u. h. 3d u.h. 5d m.h.? u. h.????? u. h.? n.h.? u. h. id???? u. h. id u.h.? u. h.? u. h.? u. h.? u. h. id m. h.? m. h.? u. h.? m. h.? u. h.??? u. h.??? u. h.? nm.h. Gautef all Lensgrav Brusliskog Drangedal Aakreskog Aase V0estad Hamøya Tveitskogen. Oseid BrOdsi Bjordamkollen, Hønnesmyra Bornmyrheia, Straume Dalantjørna Bostrak Kjosen Henseid Ale Holte Motveit Abø Tørnes Aakre Oseid Henneseidskogen Tørdals skoger Homleilia Kleiva Tveit Homleid Prestestranda Kjosen Tørnes BØ Tørnes Garfjell Kroken Henseid Moen Etterstad Tørnes 2)

189 87 2(7,0/4 of shooting; aiztumn /95). Skutt vilt (Game shot) r3, 0-8A; o to 72' to bn 0 4 ; 4- i;s4 4 +) 0E. d 2) ) 5) 7)2 8)4 i)2 ) 9)6 )4 4 30)4 2) 2) 2)2 2 ) 5 2)2 ' , 9 0, 2 3 3) ) 3)4 ) 8)5 )0 ) 0 )5 7) )2 ")6 6) i7)6 i8)5 )2 ) 7 ") ") i2)2 ") 3 22) )2 2) 8)4 2) 2)3 ")5 2)2 2)7 2)5 2)2 2)2 2)6 2) 2) 2)2 2)2 2) 4 2) 6 2)5 2) : ' 20' ' ' 35 36s 37 38'

190 88 Tabell 92. (forts.) Prangedal herred. Utbytte av høstjakten ca.0 0 CD CD.0 hl Tiden for jakten (Period covered) Jaktterreng (Area concerned) p. o btn O ' li 87 li 88 8? 89 li 90 0/5-20/9 Juni Juni Juni 26/9-30/9»»»»»» 25/9-30/9 28 og 29/9 Mainuni og sept. 30/9 26/9-30/9»» >> >> >> >> Som., host 26/9-30/9 /6-30/9 9 25/9-L30/9 id Sd 2d id 5d Sd u. h. m. h. u. h. m. h. m. h. u. h. m. h. m. h. u. h. m. h. m. h. m. h. m. h. m. h. u. h. m. h. Lavland Prestestranda Vefald Kjosen Naas Vale Lenes Sannesmoen Postmyr Haugland Jysereid Amas Lille -0ydalen Valnes BOfj ell Tveit Oseid Tveit Tørdal Fostveit Øvre Tørdal Aase skog Jysereid Øvre Tørdal HOydalen Reiersdalen Henseid Vefald Breilid Voj e Voj e Straume Vefaldskogen Sandvikskogen V0estad og Lia mark Kroken Aase V0estad 204 o 0 0 ) Art ikke angitt. - 2) Kråke. --k 3) Skadd. - 4) Spurvehaukunger, fanget. - ) Hønsehauk, 5 fanget, skutt. - 0) Hvalper. - - ) Hønsehaukunger. - 2) Panget. - ") Stokkhauk, voksen, 5 unger. - 8) Angitt som fjellender. 3) Art ikke angitt, 3 unger, 2 voksunger. - 23) HOnsehaukunger fanget. - 24) skutt, 4 fanget. - 25) Spurvhauk, 2 voksne,

191 89 (Yield of shooting, autumn 95). Skutt vilt (Game shot) o' E-; VD ''#_% 'g st% c3,9 8 -VD al k.74 i 4. 4i 6',.4 bp 84 0 n_t Es g'. -- t3 t t; r'4 4. k...6 Pit:). mo...4 trx: wra rn ra 2. Zp. c,i, t;.6' -0., a) Î.5. r4 2 te; E cdp g4.-.).!:_i l v. Aik ca,:2). csep; ip,..., re, h 5,,,. cs5. '-' 4 2 El.bi o in -c,,-. km-. -,5e,e, it '2... ti... ov 0. mr,2,.., 2 id.4 an "a d 9 an -..., ;7.2 4 t'l 0, 44 ia 5+8 pe. r 2 6 Si sti. cu 5 gig...4. og. co 60 ) 2 2) ) 52 2) ) 2) ) ) ) ) 57 2) )6 ") 7 59 )2 4) ) ) s) ") ) ) ) ") 2) ) 2) ) ") )5)6 2 2) ") li I hauk. - 6) Dispensasjon. - 7) Angitt som falk. - 8) Angitt som falk, fanget. - 9) Spurve.- ender. - 4) Tatt lysledning ved huset. - 8) Skjærer. - 6) Spurvehauk. 7) Spurvene ). Med foksterrier. - 2) Kråker fanget. - 97) Art ikke angitt, 2 voksne, 4 2 unger. - 26) Hønsehauk, voksen, 2 unger. - 27) Herav kalv.

192 90 Tabell 93. Drangedal herred. Utbytte av jakt og fangst vinteren') Tiden for jakten eller fangsten (Period covered) Jakt- eller fangstterreng (Area concerned) 0 ba e rti ; 4 li Mars 2ii 3 i Februar 4ii 5 i Desember 6 ii 7i i Oktober 8ii 9ii Mars 0 Februar i Jan. April? 2ii Feb./Mars? 3li Januar 4ii 5 i Jan./Febr. 6 Januar 7ii Mars 8ii 9 i Februar 20 :0 2 ii Januar 22 i Februar 23ii 24 i Januar 25iiApril 26ii 27ii 28ii 29ii 30 i 30. april 3ii 3. mai 32ii Mars 33 i Des. Mars? 34 i Desember 35ii :0 36 i November 37ii m. h. u. h. u. h. u. h. m. h. u. h. u.. h. u. h. u. h. u. h. m. h. m. h. u. h. m. h. m. h. u. h. m. h. u. h. u. h. u. h. u. h. u. h. u. h. u. h. m. h. u. h. u. h.? u. h. m.,u.h. Kroken Sætre Naas Bostrak Tørdal Straume Kroken Oseid Drangedal Singusdal Tørdal Neslandsvatn Tørnes Nestangen Prestegårdsskogen Kroken Voj e Østerdalen Voj e Tørnes Kroken Heldal Lenes JoklerOd Henseid Kjosen Amås Voj e Kroken Henseid Singusdal Vrålstad skog 37 o o ) Omfatter ogsš enkelte stykker vilt skutt under høstjakten. - 2) Panget. - 2) Spurveskutt, 3 fanget. - ) Art ikke angitt. - ) Art ikke angitt, fanget.

193 ' I 9 (Yield of shooting and trapping, winter ; Skutt eller fanget vilt (Game shot or caught) ) E-; ira,.9 8 (, rfia osto.t. A ce il ,:5.. 5 a 0 re 0 x'' :4, - OA Mg. ; 4'4) ti Th 0 ftd2 4:t4.it 8.' cp) 2 O. rp, v Ax(i >-' 4 a pg, 0 6 4; 'a.g c ,.F.,3.t.s A.44) a -0. fia, brf a, 0 i 64 x., gi :i. 4 o :5,.9 E - P '.-4. X4 II? F3 o mui Co :S b. r4 bo i2i ;),.2 4 0> g...,.., 7 0E-4 El +8 rn 6. o a).3 5.ki ul rn 2) i 2) i 2 2) ) ) 5 6 6) 7 6) 8 2) 9 2) 0 i 5 6)2 ')9 2) ) $ ) ) ) ) ) ) ) 29 5) ) ) ) i0)2 iii)5 7)2 7) j hauk. - 4) Hubro. - ) Hønsehauk. - 6 Rugde. - 7 Dispensasjon. - Kraer. )

194 92 TOTALREGNSKAP FOR SKOGBRUKET. A. Periodene og Som et ledd i Statistisk Sentralbyrås arbeid med å stille opp et detaljert nasjonalregnskap for årene og er det også utført beregninger for de enkelte næringer. Den form følgende oversikt over skogbrukets totalregnskap har fått er derfor i høy grad bestemt av de linjer som er trukket opp for nasjonalregnskapet. (Se N.O.S. XI. 09.) Arbeidet med nasjonalregnskapet i dets nåværende form tok til i 946 og har pågått ved et eget kontor i Byrået. Byråets nasjonalregnskap mi ikke forveksles med de regnskap som Nasjonalbudsjettkontoret i Handelsdepartementet har lagt fram i tilknytning til de årlige nasjonalbudsjett. Byråets arbeid har vært langt mer omfattende og grundig enn det som har vært gjort tidligere på dette område i Norge. Her skal en ikke gå noe nærmere inn på prinsippene for oppstilling av nasjonalregnskap, men nevne at beregningene bl. a. bygger på en kart legging av alle vare- og tjenestestrømmer mellom de enkelte næringer. Ved å følge hver enkelt strøm får en et uttrykk for det Økonomiske samspill mellom næringene og verdien av hver nærings samlede produksjon av varer og tjenester. I totalregnskapet blir skogbruket betraktet som en eneste stor «bedrift» eller sektor som kjøper driftsmidler fra andre sektorer og ved bearbeiding innen sektoren skaper et produkt som blir solgt til ulike formal (konsum, vareinnsats i annen produksj on, investering og eksport). Avgrensingen av skogbrukssektoren mot de andre sektorer har en søkt A. fastlegge ut fra den virksomhet som drives av produksjonsfaktorene (skogeierne, skogsarbeiderne og skogkapitalen). I mange tilfelle må det imidlertid bli en vurderingssak av næringsøkonomisk og næringsstatistisk art hvor en skal dra grensen. Alt arbeid med hogst og framdrift (inklusive fløting, men eksklusive jernbanetransport og biltransport over lengre avstander), skogkulturarbeid samt bygging av veier og husvær i skogen er regnet med til skogbruket. I den utstrekning det nyttes hest og hesteredskap under skogsarbeidet er verdien av det arbeid som faller på hest og redskap dog ikke tatt med i skogbrukssektoren. Både hest og redskap er nemlig betraktet som hjemmehørende i jordbrukssektoren og utleid til skogbruket mot betaling. Den nærmere avgrensing av sektoren vil framgå av den følgende gjennomgåelse av hver post i regnskapet. Hvis en hadde tilstrekkelig detaljerte regnskap for alle skogeiendommer ville det ha vært lett å stille opp et totalregnskap ved sammenslåing av enkeltregnskapene. Da slike enkeltregnskap ikke foreligger har det vært nødvendig A bygge opp totalregnskapet på grunnlag av foreliggende materiale. Da alt materiale ikke er like pålitelig og bare i få tilfelle kan. nyttes direkte i totalregnskapet, følger derav at tallene ikke blir like n0yaktige. Som en generell regel kan en si at tallene er mer pålitelige for årene etter enn før krigen og at hovedtallene i regnskapet har en større grad av nøyaktighet enn detaljtallene. I det følgende regnskap har en søkt å sette «karakter» på tallene etter hvor sikre man mener de er og brukt betegningene, 2 og 3 for henholdsvis sikre, middels sikre og usikre tall. Videre har en brukt a, b og c for A betegne om bevegelsen i tallserien er sikker, middels sikker eller usikker. Hvis en post i regnskapet f. eks. har betegning 2 a betyr det at størrelsesnivået av tallserien er middels sikker, mens selve bevegelsen i tallserien er relativt sikker. I tabell 94 er skogbrukssektorens produksjonskonto gjengitt. Tabellen

195 I 93 viser hvilke produkter som sektoren lager, bruttoverdien av disse og verdiene av de varer og tjenester soin er forbrukt i produksjonen. I alle følgende beregninger er det forutsatt at trevirke som hogges og kjøres fram i driftsåret blir levert det etterfølgende kalenderå,r. Tømmer avvirket i f. eks blir levert i 946. Forklaring til tabell 94. Post I a. Skur- og spesialtommer og b. Sliperi- og cellulosetommer. Begge postene er beregnet på grunnlag av den offisielle avvirkingsstatistikk (se avsnittet om årlig hogstkvantum side 40) og beregnede gjennomsnittspriser som skogeierne får (se side 50). I prisen er inkludert såvel skogkulturavgift (se side 82) som de mer spesielle pensjons- og investeringsavgifter (se side 84 og 86) og det er gjort et tillegg i prisen svarende til den verdi som påløper tømmeret ved floting fram til fabrikk (se avsnittet om floting side 00). I tillegg til oppgavene over avvirket tømmer til salg eller industrielt bruk kommer tømmer hogd i egen skog eller på bruksrett og som blir nyttet på gårdene. Oppgavene over husbehovstømmeret er ikke med i den årlige avvirkingsstatistikk, men en representativ telling i «Forbruket av trevirke på, gårdene» gir oppgaver over hvor stort dette kvantum er. Det er i disse beregninger gått ut fra at vel halvparten av Ommerforbruket på gårdene foredles ved lokale sagbruk og derfor kommer i tillegg til det skurtømmer som er solgt eller levert til industrielt bruk. Post I c. TOmmer tit bruk pd gårdene. Posten omfatter den del av gagnvirkesforbruket på gårdene som ikke foredles ved sagbruk, men blir brukt til Î. eks. husbygging i ubearbeidd form. Post d. Salgsved. Posten omfatter verdien av ved som er solgt og som en har oppgaver over i den årlige avvirkingsstatistikk. Soin pris er nyttet den offisielle bruttopris til skogeier (se om vedpriser side 54). Post i e. Ved til bruit pd gårdene. I den tidligere nevnte undersøkelse, «Forbruket av trevirke på gårdene i » har en også, oppgaver over vedforbruket på gårdene. Da det er vanskelig statistisk A, registrere all omsetning av ved har en i disse beregninger forutsett at ikke noe av vedforbruket pi, gårdene er tatt med i den årlige statistikk over ved som er solgt. Vedforbruket på gårdene er videre forutsatt konstant fra år til år. Prisen på denne ved er satt 0 % lavere enn prisene på salgsved. Post. f. Gjerdefang og staur. Posten er beregnet på grunnlag av oppgaver i tellingen i og prisen er satt lik prisen på barved til bruk på gårdene. Post i g. Juletroer. En har søkt å beregne verdien av de juletrær som er solgt i året på grunnlag av anslag over omsetningen og de tillatte maksimalpriser.

196 _ I 94 Tabell 94. Skogbrukets produksjonskonto Ka - rak - ter Inntekter.. Skogprodukter levert i äret, i alt (pris fra produsent) a. Skur- og spesialtømmer b. Sliperi- og cellulosetømmer c. TOmmer til bruk pit gårdene d. Salgsved e. Ved til bruk på gårdene f. Gjerdefang og staur g. Juletrær 2. Lagerendringer; i alt a. Øking ( ), nedgang (±) i trekapitalen b. Endring i beholdning av tømmer og ved i skogen pr. 3/2 3. Investeringsarbeid utført av egne produksjonsfaktorer; i alt a. Skogkulturarbeid b. Bygging av veier og husvær i skogen Sum inntekter 2a 66,8 05,2 8,4 94,0 la 37,8 3,6 25,0 22,6 a 92,5 38,9 24,4 4,5 2b 4,2 3,7 3,2 3,0 2b 9,2 8,8 8,2 7,3 3b 2,3 20,5 9,0 8, 3b,4,4,3,2 3b 0,4 0,3 0,3 0,3 3 c 3,3 4, 20, 6,4 3 c 0,6 4,8 8,8 5,7 3 c -L. 2,7 0,7,3 0,7 2b 2,0,7 2,6 2,9 2b,9,6 2,5 2,8 2b 0, 0, 0, 0, 65,5 2,0 04, 03,3 Kostnader. 4. Varer og tjenester mottatt fra andre sektorer; i ait a. Leie av hest og redskap fra jordbruket b. Andre varer og tjenester 5. Kapitalslit; i alt 2b 3e 3b 2, 8,0 7,0 8,0 9,0 3,,6 6,0 5, 6,0 2,0,9 2,0,6,6,6 Sum kostnader 3,7 9,6 8,6 9,6 Nettoprodukt i skogbruket. 2 a 5,8,4.95,5 93,7 6. Offentlige tilskott til skogbruket; i alt.. a0, 0, 0,4 0,7 7. Avgifter på skogbruket som næring; i alt 2 a 2,6 2,6 2,6 2,6 Faktorinntekter i skogbruket; i alt 49,3 08,9 93,3 9,8 8. Godtgjøring for arbeid i andres tjeneste; i alt 2 b 6,2 37,9 33, 40,8 a. Kontant lønn b. Ytelse til beste for arbeiderne 9. Andre inntekter; i alt 2b 60,6 37,4 32,8 40,3 2b 0,6 0,5 0,3 0,5 2b 88, 7,0 60,2 5,0

197 95 i millioner nominelle kroner. Ka rak ter 06,4 29,2 48,9 3,0 '7, 6,8, 0,3 3,5 3,6 0, 2,8 2,5 0,3 2,7 8,5 6,3 2,2,7 0,2 02,5 03 2,6 00,6 45,4 44,7 0,7 55,2 0,9 34,3 45,2 3,2 7,9 8,7,3 0,3 5,7 6,3 -:- 0,6 2,8 2,3 0,5 9,4 9,0 6,6 2,4,8 0,8 08,6 0,6 2,6 06,6 45,4 44,7 0,7 6,2 04,8 34,2 35,5 3,2 8,8 2,3,5 0,3 8,3 7,2, 5, 4,3 0,8 8,2 8,6 6,4 2,2 2,0 0,6 07,6 0,9 2,6 05,9 46,6 45,8 0,8 59,3 5,3 47,3 60,2 4,0,0 26,5,9 0,4,7 0,7,0 2,9,5,4 55,9,3 8, 3,2 2,5 3,8 42,,4 2,6 40,9 60, 59,,0 80,8 22,8 59,6,5 5,0 0,2 24,4,7 0,4, 5,5 4,4 3,2,9,3 27, 6,,8 4,3 2,6 8,7 98,4,9 2,7 97,6 80,3 78,9,4 7,3,0 38,9 27,2 4,0,3 27,3,9 0,4 7,5 5,6,9 2,7,5,2 3,2 0,4 7,5 2,9 2,6 3,0 8,2 2, 2, a la la 2b 2b 3b 3b 3b 3e 3e 3e 2b 2a 2b 2b 3e 3b 2a la 2a 2b 2b 2b 2b 282,7 93,5 73,7 8,7 43,0 59,3 4, 0,4 3, 27,5 3,6 5,3, 4,2 39, 24,7 9,3 5,4 5,4 30, 289,0,3 2,7 287,6 45,0 42,7 2,3 42,6 380, 29,6 27,7 0,3 38, 69, 4,9 0,4 8,6 5,8 2,8 6,0,5 4,5 404,7 30,6 23,5 7, 7,0 37,6 367,,4 3,0 365,5 83,8 8,0 2,8 8,7 443, 53,4 65,2,3 36,3 7,4 5, 0,4 4,0 9,0 5,0 0,8 2,3 8,5 467,9 34,3 26,2 8, 9,3 43,6 424,3 2,4 3,8 422,9 223,4 29,8 3,6 99,5 53,5 87,3 225,7,5 30, 7,4 5, 0,4 0,6 5,3 4, 4,7 9,4 546,2 38,8 29,3 9,5,5 50,3 495,9 4,6 3,5 497,0 239,2 48,6 56, 56,3,3 8,0 7,4 5, 0,4 22,9 3,0 9,9 2,7 5,7 7,0 454,2 3,4 23,6 7,8 2,0 43,4 40,8,5 2,7 49,6 224,3

198 96 I hovedpost 2 er verdien av lagerendringene i skogbruket beregnet. Foruten endringer i skogbestanden på grunn av avvirking som kan være større eller mindre enn tilveksten er også endringene p. g. a. variasjon i beholdningene av tømmer og ved i skogen pr. 3/2 hvert år tatt med her. Post 2 a, Øking (+), nedgang ( ) i trekapitalen. Beregningene av endringene i skogbestanden bygger på Landsskogtakseringens og Revisjonstakseringens resultater, (se avsnitt om årlig tilvekst side 27) samt på den årlige avvirkingsstatistikk. Det er forutsatt at 0 % av bruttotilveksten er unyttbar. Differansen mellom den nyttbare tilvekst og den samlede avvirking er vurdert til en pris som svarer til rotverdien (ca. 40 %) av en gjennomsnittspris for alt trevirke (se avsnittet om driftsutgifter side 57). Post 2 b. Endring i beholdningene av tommer og ved i skogen pr. 3/2. Grunnlaget for beregningene over avvirkede tømmer- og vedkvanta, som ligger i skogen ved årets utgang, er særlig svakt i perioden før krigen. I etterkrigsperioden bygger beregningene på oppgavene i Skogdirektørens hogstrapporter pr. 5/2. Lagerendringene er vurdert til en pris som svarer til kostnadene ved hoggingen. Rotverdien blir først godskrevet skogbrukssektoren når tømmeret leveres det følgende år. Verdien av lagerendringen slik den her er definert, kan bli såvel positiv som negativ alt etter størrelsen av og endringene i de årlige hogstkvanta. I hovedpost 3 er investeringsarbeid utført av sektorens egne produksjonsfaktorer beregnet. Det omfatter alt skogkulturarbeid samt bygging av skogsveier og skogshusvær. For nærmere forklaring av hvordan postene er beregnet se under tabell 95, post 2 a og 2 b. Summen av hovedpostene, 2 og 3 viser sektorens bruttoinntekter. I hovedpost 4 har en søkt A, beregne verdien av de varer og tjenester fra andre sektorer som er gått med i produksjonen. Post 4 a. Leie av hest og redskap fra jordbruket. Som nevnt før er det regnet som om hest og redskap nyttet til framdrift av trevirke tilhører jordbruket og blir utleid til skogbruket. I jordbruksstatistikken har en oppgaver over gjennomsnittlig dagsfortjeneste for mann og hest i skogen samt oppgave over gjennomsnittsfortjenesten for en mann. Det er her regnet med at differansen er godtgjøring for hest og redskap pr. dag. Den utgjør ca. 40 % av dagsfortjenesten for mann og hest. Ved å kombinere dette resultat med de resultater en er kommet fram til ved beregningene av driftsutgiftene i skogbruket, (se side 63) har en fått et uttrykk for hvor stor leien er pr. m3 trevirke. Den samlede leie er så, beregnet på grunnlag av tallene over avvirkingen. Post 4 b. Andre varer og tjenester. Posten omfatter verdien av tjenester fra transport, forsikring m. m. samt bensin og olje. I nasjonalregnskapet er de tilsvarende beløp inntektsført i de respektive sektorer. I hovedpost 5 er kapitalslitet på sektorens realkapital søkt beregnet (se forklaring tabell 95 hovedpost 4). Summen av hovedpostene 4 og 5 viser de kostnader som korresponderer

199 I 97 med bruttoinntektene. Differansen mellom inntektene og kostnadene gir uttrykk for sektorens nettoprodukt. Nettoproduktet er sektorens bidrag til nasjonalproduktet. Samtidig er nettoprodukt offentlige tilskott avgifter på skogbruket som næring lik den inntekt som blir fordelt på produksjonsfaktorene (faktorinntekten). Størrelsen av offentlige tilskott til skogbruket framgår av hovedpost 6. Tilskottene omfatter statstilskott til skogkultur og til skogsveibygging og oppgavene er tatt fra statsregnskapet. Fra og med 948 er tilskott fra Prisdirektoratets fonds til Skogbrukets og Skogindustriens Forskningsforening og til dekning av underskott i Investeringsfondet for Skogbruket også inkludert i tallene. Hovedpost '7 viser de spesielle skatter og avgifter som er pålagt skogbruket som næring. Den vanlige inntekts- og formuesskatt til stat kommune er i dette regnskapet betraktet som en intektsanvendelse for de personer som har inntekt av skogbruket og ikke som en avgift på sektoren. Det er bare spesielle avgifter som hviler på sektoren som er tatt med. Posten omfatter den del av matrikkelskatten som er beregnet â hvile på skogen, samt for årene etter krigen en del mindre avgifter og skatter som er inntektsført på statsregnskapet. Det statistiske materiale en har til å belyse hvordan faktorinntekten i skogbruket blir anvendt og fordelt er dårlig. I hovedpost 8 har en imidlertid forsøkt å beregne hvor stor del av inntekten som er godtgjøring for arbeid i andres tjeneste. 8 a. Kontant lonn. Beregningene av lønnsutgiftene bygger på oppgaver over gjennomsnittlig drifts- og lønnsutgifter pr. ne for ulike sortimenter (se side 63) samt på avvirkingsstatistikken, fløtingsstatistikken m. m. Det har vært nødvendig å utføre beregningene særskilt for barket cellulosetømmer, barket og ubarket skurtommer, tømmer og ved til bruk på gårdene og salgsved. Videre er lønnsutgiftene ved floting og kulturarbeider beregnet hver for seg. Da det er vanskelig i hvert av disse tilfellene å avgjøre hvor stor godtgjøringen til skogeier som arbeider i egen skog med f. eks. kjøring er, blir ikke tallene helt sikre, men skulle dog gi et ganske godt uttrykk for nivået og utviklingstendensen for de totale lønninger i skogbruket. 8 b. Ytelser til beste for arbeiderne. Posten omfatter trygdeutgifter og er tatt fra den nasjonaløkonomiske gruppering av alle trygderegnskaper. Post 9. Andre inntekter. Som tidligere nevnt har en på grunn av manglende statistikk ikke gjort forsøk på A, spesifisere denne posten. Den omfatter såvel offentlige inntekter av skogbruket som private skogeieres inntekter og inkluderer renter av lånegjelden i skogbruket, verdioking av skogen på grunn av spart massetilvekst, verdi av forbrukt trevirke fra egen skog, inntekter ved floting, båndlagte investerings- og skogkulturavgiftsmidler m. m. I hovedpost 3 i tabell 94 har en bare tatt med den del av investeringene i skogbruket som er utført av sektorens egne produksjonsfaktorer. I tabell 95 blir skogbrukets bruttoinvestering, kapitalslit og nettoinvestering i ulike slags realkapital nærmere behandlet.

200 I 98 Tabell 95. Skogbrukets realkapitalkonto Karakter Bruttointestering.. Investeringsvarer og tjenester fra andre sektorer; i alt a. Anlegg og vedlikehold av fast kapital b. Driftsmidler 2. Investeringsarbeid utført av egne proiduksj onsfaktorer; i alt a. Kulturarbeid b. Bygging av veier og husvær i skogen 3. Lagerendringer; i alt Sum bruttoinvestering Kapitalslit og nettoinvestering. 4. Kapitalslit; i alt a. Fast kapital b. Driftsmidler C. Skogkultur nødvendig for nåværende produksjon 5. Nettoinvestering; i alt a. Fast kapital b. Driftsmidler C. Skogkultur d. Lagerendringer 2b,9,4,2,3 2a, 0,7 0,6 0,6 3b 0,8 0,7 0,6 0,7 2b 2,0,7 2,6 2,9 2b,9,6 2,5 2,8 2 b 0, 0, 0, 0, 3 c 3,3 4, 20, 6,4 0,6 7,2 23,9 0,6 3b,6,6,6,6 3b 0,3 0,3 0,3 0,3 Sb 0,3 0,3 0,3 0,3 3b,0,0,0,0,0 5,6 22,3 9,0 3b 0,9 0,5 0,4 0,4 3b 0,5 0,4 0,3 0,4 3e 0,9 0,6,5,8 3c 3,3 4, 20, 6,4 Sum kapitalslit og nettoinvestering 0,6 7,2 23,9 0,6 Hovedpost gir uttrykk for verdien av de investeringsvarer og tjenester skogbruket har kjøpt av andre sektorer. Post i a. Anlegg og vedlikehold av fast kapital. Posten omfatter investeringer i fløtingsanlegg. Mens arbeidet med selve flotingen hører inn under skogbrukssektoren så er arbeidet med utbedring av elver, dambygging m. m. lagt inn under bygge- og anleggssektoren og betraktet som solgt til skogbruket. Beregningene bygger på oppgaver i f0- tingsstatistikken over fløtt kvantum og utbedringsarbeider i kr. pr. m3 tømmer. Post I b. Driftsmidler. Posten omfatter verdien av transportmidler og redskap av ulike slag som nyttes i skogbruket og oppgavene er beregnet i tilknytning til oppstilling av totalregnskap for de sektorer som har solgt driftsmidlene. Post 2 a. Kulturarbeider. Alt arbeid med planting, såing, groftin.g, markberedning osv. er med i denne posten som er beregnet på grunnlag av statistikken over kulturarbeider (se side 75).

201 99 i millioner nominelle kroner. a rak ter,4,7 2,0 2,6 2,8 2,52b6,6 0, 0,9 3,3 3,4 0,7 0,7 0,7,0,3 0,9 la,3 2,6 2,6 3,0 3,3 0,7,0,3,6,5,6 3b 5,3 7,5 8,3 0,3 0, 2,8 2,8 5, 2,9 3,2 2,72b5,3 6,0 0,8 4, 2,7 2,5 2,3 4,3,5,9,5 2a,,5 2,3 4,7 5,7 0,3 0,5 0,8,4,3,2 2b 4,2 4,5 8,5 9,4 7,0 ' 3,5 5,7 8,3,7, 7,53c3, 8,6 4,0 0,6 22,9 7,7 0,2 5,4 '7,2 7, 22,7 43,0 34,7 35,7 28,0 49,0,7,8 2,0 2,5 2,6 2,63b 5,4 7,0 9,3,5 2,0 0,4 0,4 0,5 0,7 0,8 0,8 3b,7 2, 3,3 3,5 3,5 0,3 0,4 0,5 0,8 0,8 0,8 3b 2,7 3,4 4,0 5,0 5,0,0,0,0,0,0,0 3b,0,5 2,0 3,0 3,5 6,0 8,4 3,4 4,7 4,5 20, 37,6 27,7 26,4 6,5 37,0 0,6 0,8,0,7,8,4 2b 3,8 5,0 7,8 8,9 6,8 0,4 0,6 0,8 0,8 0,7 0,8 3b 2,6 4, 4,3 5,3 5,,5,3 3,3 0,5 0,9 0,4 3e 0, 0 0,3,7 2,2 3,5 5,7 8,3,7, 7,5 3e 3, 8,6 4,0 0,6 22,9 7,7 0,2 5,4 7,2 7, 22,7 43,0 34,7 35,7 28,0 49,0 Post 2 b. Bygging av veier og husvcer i skogen. Grunnlaget for beregning av bruttoinvesteringen i skogsveier er for de tidligere år de oppgaver en har over statstilskott til dette formal. For de senere år har en fått egen statistikk på dette område (se side 88). Da en heller ikke har statistikk over byggingen av skogshusvær, har en bygd be-. regningene på skjonnsmessige oppgaver fra Skogbrukets Arbeidstilsyn. I hovedpost 4 er kapitalslitet beregnet for hver kapitalart. En har søkt å og 2 b). I hovedpost 4 er kapitalslitet beregnet for hver kapitalart. En har søkt sette kapitalslitet tilnærmet lik avskrivningene på realkapitalen i sektoren og har vurdert det til gjenanskaffelsespris. Kapitalslitet vil normalt were relativt stabilt fra år til år og bare på lengre sikt vise tendenser til stigning eller fall avhengig av hvor fort realkapitalen utbygges. De faktiske oppgaver som ligger til grunn for verdsettingen er dårlige og en har i stor utstrekning mattet bruke skjønnsmessige anslag. I hovedpost 5 framkomxner nettoinvesteringen som differansen mellom bruttoinvesteringen og kapitalslitet. I tabell 96 er det gitt en oversikt over hva skogbrukssektorens produkter blir brukt til, hvilke andre sektorer som kjøper dein og hva de må betale for produktene.

202 200 Tabell 96. Skogbrukets produkter fordelt etter Karakter Skogsprodukter levert i året, i alt (ab.- sektorpris) 2. Transportkostnader og handelsavanse minus subsidier, i alt Sum + 2 skogsprodukter levert i året (pris til avtaker) 3. Levert til konsum, i alt a. Ved b. Juletrær 4. Levert til vareinnsats, i alt a. Bygge- og anleggssektoren (bygningstømmer, gjerdefang og staur) b. Kjemisk industri (spesialtømmer til impregnering) C. Treindustri d. Cellulose- og tremasseindustri e. Annen industri (ved) 5. Levert til eksport, i alt a. FlOtingstømmer b. Annen eksport Sum 3, 4 og 5. Skogprodukter levert i året (pris til avtaker) 2a 66,8 05,2 8,4 94,0 3 c 6,3 5,0 4,4 4,0 73, 0,2 85,8 98,0 3 c 3,9 30,6 28,4 26,6 3c3,4 30,2 28,0 26,2 3 c 0,5 0,4 0,4 0,4 a 32, 73,3 53,4 67,9 2b5,6 5, 4,5 4,2 2a0,2 0,2 0,2 0,3 2a37,8 27, 20,0 8,8 2a87,6 40,2 27,9 43,9 3c0,9 0,7 0,8 0,7 a 9, 6,3 4,0 3,5 a 4,9 3,4 2,5 2,2 a 4,2 2,9,5,3 73, 0,2 85,8 98,0 I tillegg til den pris skogbruket får må de sektorer soin kjøper produktene betale transportkostnader og handelsavanse som påløper. For etterkrigsårene kommer subsidier på ved til fradrag i prisen. I hovedpost 2 er det gitt et samlet uttrykk for disse korreksjoner. I hovedpostene 3, 4 og 5 er fordelingen av leveransene til konsum, vareinnsats.og eksport beregnet. En har regnet med at all ved bortsett fra vedforbruket i industrien er gått til konsum og at alt tømmer bortsett fra det som eksporteres er gått til vareinnsats. Da det er vanskelig direkte A. beregne fordelingen av vareinnsatsen på de enkelte sektorer på grunnlag av skogstatistikken har en i tillegg nyttet oppgavene fra industriens produksjonsstatistikk. For eksportens vedkommende har en oppgaver i handelsstatistikken og for tømmer som fløtes til Sverige har en mengdeoppgaver i fløtingsstatistikken. FlOtingstømmeret er vurdert til samme pris som det innenlandske sliperitømmer. Tabell 97 viser størrelsen av skogbrukets bidrag til nettonasjonalproduktet i forhold til enkelte andre sektorers bidrag.

203 bruken i millioner nominelle kroner. 20 Ka rak ter 06,4 0,9 04,8 5,3 22,8,0 2a 282,7 380, 443, 53,5 48,6 4,2 4,0 4,5 5,6 6,9 6,0 3c 33,4 28,4 24,2 23,9 9,7 0,6 4,9 09,3 56,9 29,7 7,0 36, 408,5 467,3 555,4 428,3 25,2 24,8 0,4 8,7 27,6 3,0 27,2 30,6 0,4 0,4 82,6 73,3 38, 37,6 0,5 0,9 37,0 36,4 0,6 7,7 40, 39,5 0,6 69,8 3c 3e 3e la 9,0 8,3 0,7 83, 6,6 5,9 0,7 268,2 3,9 3,2 0,7 330, 04,8 04, 0,7 49,9 8,9 8,2 0,7 325,7 4, 4,5 4,7 5,9 6,7 5,9 2b 2,8 5,2 6,4 6,6 6,4 0,4 0,4 0,5 24,5 29,5 27,8 52, 47,5 39,5 0,6 0,7 0,8 4,73,7 5,0 3,02, 3,0,6,7 2,0 0,7 39, 64,, 7,9 4,8 3, 0,7 47,3 5,9,,0 7,8 3,2 0,8 37,9 23,9,3 7, 4, 3,0 2a 2a 2a 3e la la la 3,3 89,5 67,5 0,0 4,0 8,3 5,7 5,2 23,4 7,4 7,0 23,7 3,4 0,3 6,3 26,9 75,9 4,6 23,3 3,5 9,8 97,7 20,8 3,8 30,7 7,7 3,0 I 305, 4,2 20,7 2,6 8, 0,6 4,9 09,3 56,9 29,7 7,0 36, 408,5 467,3 555,4 428,3 Da det i den periode regnskapet spenner over har skjedd store endringer i prisnivået kan en ikke uten videre sammenlikne resultatene fra år til år. At f. eks. nettonasjonalproduktet er mer enn fordoblet fra for krigen til etter krigen, sier derfor ikke at den produserte vare- og tjenestestrom også er fordoblet. Den reelle endring kan en forst få et uttrykk for ved å regne med en fast kroneverdi. Da tommer i verdimessig henseende er det viktigste råstoff for tre- og treforedlingsindustrien og forsåvidt danner grunnlaget for disse industrigrupper har en i nederste linje i tabell 97 slått sammen sektorene skogbruk, tre- og treforedlingsindustri for å vise summen av disse sektorers bidrag til nettonasjonalproduktet.

204 CX, C:) glf 4.4 CC) ) C:) CC).4M C.n.40 C:) 0 CO C/D NIM.4 t`s eni CV NN CC) MIn4 vni ce2 C:) CD CC) gel OD OD C:).4M.4 4 CN 0 C/D OD 202 snsnn n t- co co min OCOOCOCO CO.4 4 N. CV 0 5 CO it3 0 CO CC CC Cs* W n n.6,d (5) C, OD CO CO 0 CO CV C.- CO CO 4 M Co CO..4 s tzt- t- cow CI.4 CO OD OD CO N CV CO CI CO CI oco CO W. CD. L. t'..v.'"4 W. V MCDOiMW4 M CO CO,4 ct, LC) CI) C' r4 CO 0 C'D 0 Le) )...t 00 n 0.;c0c.,ci.mt vt4,4 Tr CO if) CO 00 CO CO "'I CO CO LC) '4 CO -4 "j. Cf) C,q W. M. 4WCNICZMW M CO Cb.4 C.0. CC tft. CO C) Ci CO ChriCiD,co.,Neit CNI. CO C:5 a CO CC) 06 CO CD CO CDVMWMt 43) CO. 4 CO v-4.4 CO.44., W.. M. Le)., OD.... M 4:)., Cn., CC) t`..-4 ti..40 CV CID.40 CO 0 CO LO LO CO C... CO ri ri Cn 0 CO 444 r.4 CN CO C4 C/ILCD CO Cg;LM CO CR COL6C6ODL60; CO CO co op 0 CO CO N CV CV CV CO CO CV m.44.-icoc.ico.s.. M.... a.-rc6 e o LO c- cm co.-- cd Tv csi op cq a) cq.- cni L',..4 COCq nconnnn 0 rmmcoo CO. COCl,C4?.. t nssnn s CO :.n C Cs.40 OD CO in n!ii. si4m MwC ION CO MM to..q. co cid Cg LCD 0. co -Fin.4. in Cl CO ssnqd...-t... CO vco.vm co Cl CO SSNII'-'w3 CO t'- 4 co Cl CO O cncor4m4 co Cl CO pc) o CC o CC.4 CO M M CN., CO CD, ÔCerisOiCeCq Ô CO O CO M Cl M ri CV OD CO CO 0 Lö CD.. CR, Cn., Cg, Cg. t-- ri. ci'cr) co Nti Lf:4 c-.4 r- omvcov, r- 0 etti ri 0 COCV 0.3 CI LO 0mcoomm Co 4 OD CO LO CO CO N Cs] C, i-4 CX) CC P-4 o C 3 cip CV N ri c/d CO Cs O n CiD.,MNI CO CO t-i iris CO Cl CO Co.44 co Cl CO cnncinn. vt cic d4 co CI= ce,cc5,-iatz: Cl co o L".. Cg,CO T- 0 CO ri CO CO N Cl CO. r ) &, rw.. ;' '3.4,... ' * rti 0). M,.. "M...I 0 &.4. P., 0. S &4 & Crii) wri2 $- '' 'Q) bn rcs 0)4-, &..wcs...bi o.: T S.htl o Ț, 5, oca cz.,-...p.o. c *-4-4 Tirot4 o 0+..". Pa +D 4.) +2 +D gli la, 0 +D. ommmm o 07iM O moo00 d k;-4m.44 p.o.p.p ww,0,_ ) +) / CL) 0 CI) CD C) WCC I 'ci $- +D.+D tv)..

205 203 B. Perioden I tilknytning til oppstillingen av mer summariske nasjonalregnskapstall i perioden har Statistisk Sentralbyrå også utarbeidd totalregnskap for skogbruket for disse år. Da denne oppstilling er det første forsøk på å gi en samlet framstilling av skogbrukets bidrag til vår økonomi i dette tidsrom har en i tabell 98 gjengitt hovedresultatene og skal kort gjøre rede for hvordan tallene er framkommet. De samme prinsipper som er lagt til grunn ved oppstilling av totalregnskapet for årene etter 930, er nyttet også for de tidligere år. Da sektoravgrensingen er den samme, kan de enkelte tallserier direkte sammenliknes med tilsvarende tallserier i regnskapet for perioden Hva som tidligere er sagt om mangler i det statistiske grunnmaterialet gjelder i enda sterkere grad for årene 900 til 929. En har derfor til dels måttet supplere statistikken med skjønnsmessige anslag. Blant annet som en følge av dette har en ikke kunnet sette opp en fullstendig oversikt over investeringene, men har måttet innskrenke framstillingen til bare ft omfatte investeringer utført av sektorens egne produksjonsfaktorer (grøfting, planting, såing m. m.). Da det har vist seg vanskelig å beregne kapitalslitet har en heller ikke kunnet beregne nettoproduktet. I det følgende skal en uten detaljert forklaring av beregningene, gjøre nærmere rede for forutsetningene for disse og hva de enkelte tallserier omfatter. De tre første kolonner i tabell 98 gir verdiene av tømmer og ved som skogbruket har levert til konsum, vareinnsats og eksport vurdert til den pris som avtakerne har betalt. Konsumet omfatter hovedsakelig ved, vareinnsatsen omfatter tømmer til industrien og til bygge- og anleggsvirksomheten, og eksporten omfatter både tømmer som er fløtt ut av landet og eksportert på annen måte. Beregningene av leveransene bygger på oppgaver i N.O.S. XL 42. Skogavvirkingen 936/37-945/46», hvor det også er tatt inn en oversikt som viser avvirkingen i perioden 98/9-935/36. For tidligere år foreligger det ikke men offisielle tall over avvirkingen og en har derfor nyttet de resultater byråsjef Arne L. Aaseth er kommet fram til i en artikkel i tidsskriftet Skogbrukeren» i 936. I artikkelen har han beregnet det totale årlige forbruk av trevirke delt etter anvendelse. De nevnte beregninger bygger foruten på Skogbrukstellingen blant annet på sammenhengende oppgaver over fløtingskvantum, på inn- og utførselsstatistikken og på spredte oppgaver over produksjonsmengdene i treforedlingsindustrien. Da forbruket av tommer i industrien p. g. a. lagerendringer kan avvike fra den årlige avvirking vil det kunne oppstå forskyvninger i de årlige leveranser fra skogbruket. Sett over en lengre årrekke vil betydningen av denne feilmulighet være liten, da en *ikke kan regne med noen varig Øking, eventuelt minsking, av tømmerlagrene i industrien. Ved vurderingen av de årlige leveranser har en nyttet offisiell prisstatistikk tilbake til 95. For tidligere år har en nyttet veide gjennomsnittspriser for Glomma-, Drammens- og Skiensvassdraget. Til grunn for beregningen av verdien av kulturarbeidene har en lagt Det norske Skogselskaps statistikk over kultivert areal og vurdert kostnadene takt med svingningene i arbeidslønnen. Ved beregning av endringene i trekapitalen på grunn av avvirking utover tilveksten (- - ) eller tilvekstoverskott ( ) har en gått ut fra Landsskog-

206 204 takseringens bruttotilvekst pa 0,4 mill. m3 pr. ar som representativt for 925. Det er regnet med at det har skjedd en gradvis øking av tilveksten i perioden, og samtidig at det har funnet sted en bedre utnytting av tre-. virket. Ved vurderingen av endringene har en gatt ut fra at rotverdien av tømmeret i begynnelsen av perioden utgjorde en større del av tømmerprisen enn senere i perioden. Summen av leveransene, egne investeringsarbeider og lagerendringene (positive eller negative) er lik bruttoinntektene. Trekker en fra verdien av vareinnsatsen, far en tilbake bruttoproduktet. I vareinnsatsen inngar leie av hest og redskap fra jordbruket, handelsavanse, transportkostnader og diverse andre varer og tjenester. Tabell 98. Totalregnskap for skogbruket millioner nominelle kroner. Levert til vareinnsats Levert til eksport Verdi av egne investeringsarbeider Endringer i trekapitalen Bruttoinntekter Levert til konsum Vareinnsats Bruttoprodukt ,839,8, 0,2 -:- 7,0 67,9 2, 55, ,7 40,5 7,4 0,2.4-6,2 65,6 9,9 55, ,6 39,5 7,9 0,2.. 5,4 65,8 0,8 55, ,2 4,6 8,8 0,2 ± 5,8 68,0 0,9 57, ,9 44,4 7,4 0,2 4-5,4 7,5 0,7 60, ,4 44, 7,0 0,2 -:- 4,5 72,2 0,4 6, ,9 49, 8,7 0,5 -:- 5,5 77,7,7 66, ,2 57,7 0,0 0,5 -:-. 6,0 88,4 2,4 76, ,4 56,4 8,9 0,5 4-5,8 86,4 2,2 74, ,7 56,5 7,9 0, ,3 86,3,7 74, ,3 59,7 6,0 0,5 -:- 3,3 87,2 2,5 74,7 9 25,2 58,6 6,6 0,6 -:-,4 89,6 2,3 77, ,7. 67,7 5,9 0,4 --:.- 2,8 94,9 3,0 8, ,2 77, 5,7 0,5 4-3,6 06,9 4, 92, ,4 87,0 7,3 0,5 -. 2,6 9,6 5,7 03, ,8 92, 2,4 0,5 4-,5 27,3 8,3 09, ,0 8,6 9,2 0,6 -:- 3, 59,3 2,8 37, ,2 63,4 2,9 0,6 4-,2 240,9 28,2 22, ,8 7,9 0,6 0,7 -:-,3 255,7 3,5 224, ,6 20,9 2,6 0,8 4-,7 300,2 32,4 267, ,4 26,8 2,6 0,7 5, 339,6 39,6 300, , 45,4 2,5 0,8 -:- 62,9 484,9 5,0 433, ,0 73,4,7 0,6 27,9 72,6 20,0 52, ,8 02,7 6,4 0,5 2,9 94,3 26,2 68, ,8 98,0 8,3 0,6 --:- 2,0 27,7 34,2 237, ,8 96,0 6,8 0,9 4-7, 266,4 30,7 235, ,3 39,3 0,0 0,8 2,9 204,3 22,5 8, ,0 9,7 9,8 0,8 0,8 77, 9,7 57, ,9 00,6 9,8 0,8,0 52, 8, 34, ,0 22,9 9,9,7 --:- 6,5 63,0 9,0 44,0 o

207 Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. Official Statistics of Norway, series XL Trykt 954. ekke XI. Nr. 52. Økonomisk utsyn over året 953. Economic Survey. 53. Folketellingen. desember 950. III. Trossamfunn. Population census December, 950. III. Religious groups. 54. Skogstatistikk 952. Forestry Statistics. Statistisk Sentralbyrå utgir følgende månedshe f ter : The Central Bureau of Statistics publishes the following monthly bulletins: Statistiske Meldinger. Monthly Bulletin of Statistics. Månedoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Monthly Bulletin of External Trade. Abonnement på begge disse månedshefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. Pris pr. år kr. 0,00, pr. nr. kr.,00. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. Av følgende publikasjoner er Byråets beholdning meget knapp, og en er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok, alle årganger til og med , dessuten 950. Norges Handel, alle årganger til og med 98, dessuten , og Norges Industri, , , 948 og 949.

208 Publikakjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 4,00 + oms.avgift. Naper Kragerø