Eksamen Innføring i økonomisk tenking og etikk SE Kandidat nummer: 6045, 6151, 6021, 6207

Transkript

1 Eksamen Innføring i økonomisk tenking og etikk SE- 109 Kandidat nummer: 6045, 6151, 6021, 6207

2 Jodel - anonym ytringsfrihet Utviklingen av sosiale medier har ført til et mangfold av kommunikasjonskanaler hvor enkeltpersoner kan ytre sin mening. Majoriteten av disse mediene er åpne, hvor man kan knytte ett innlegg mot et navn eller brukernavn. Jodel er på den annen side helt anonym hvor brukerne kan skrive det de ønsker uten personlig tilknytning. Dette er motstridene med et førende prinsipp i dagens samfunn om åpenhet og innsyn, men på den annen side essensielt for Jodels eksistens. Hvis Jodel ikke hadde vært anonymt ville den høyst sannsynlig aldri blitt populær, ei heller eksistert, da det allerede finnes mange andre liknende sosiale medier som for eksempel Twitter. Dette viser at publikum setter pris på anonymiteten da det er en mer åpen og ufiltrert form for ytringsfrihet for individer som ellers gjerne sensurerer sine ytringer i frykt for konsekvenser. Vi skal i denne oppgaven ta for oss etiske problemstillinger tilknyttet anonyme publiseringer på Jodel, og ved bruk av teorier, fagbegreper og drøfting besvare om det er grunnlag for å forby slike tjenester. For å kunne besvare problemstillingen vår må vi først se nærmere på Jodel som et kommunikasjonsmiddel, og ansvaret til både brukerne og selve selskapet som styrer applikasjonen. For å benytte seg av Jodel må man akseptere flere vilkår hvor Jodel frasier seg ethvert etisk ansvar for brukerne og konsekvensene av innleggene, men en tjeneste som Jodel bygger på sine brukere. Derfor «frasier» ikke selskapet seg ansvaret gjennom bruk av retningslinjer, men heller overlater det meste ansvaret til brukerne. Brukerne blir dermed en type mellommann for selskapet, og deres oppgave er å gi beskjed om upassende innlegg og brudd på retningslinjene. Et slikt samarbeid er selskapet avhengig av for å kunne ta i bruk sine mekanismer, og dermed hindre at brukere som bryter retningslinjene kan fortsette å ta nytte av applikasjonen. Jodel har blitt stemplet som en mobbe-app i media, da spesielt av rektorer på skoler (Holm, 2015), men dette er en grov generalisering. Jodel er særegent i den forstand at den har som mål å skape et samhold mellom medelever på samme campus. Med andre ord vil innholdet på applikasjonen variere ut ifra hvor brukeren befinner seg, og man kan derfor ikke kalle Jodel for en mobbe-app da forskjellige kulturer vil påvirke innleggene. Videre er det derimot uunngåelig å nekte at mobbing kan oppstå da alle innlegg er anonyme, men faktum er at det er majoriteten av brukerne som bestemmer hva som er tillatt og ikke. Jodel tar i bruk 2 av 9

3 medlemmenes meninger i form av stemmer for å skape og opprettholde et godt miljø - man kan altså stemme en jodel opp eller ned. Hvis ett innlegg får fem negative stemmer vil innlegget bli fjernet fra applikasjonen. Resultatet blir derfor at brukerne selv bestemmer hva som er rett og galt. I tillegg til muligheten for å nedstemme ett innlegg, kan man også rapportere grovere innlegg direkte til Jodel. Oppsummert dreier dette seg altså om hvordan hver enkelt velger å bruke applikasjonen, som vi enkelt kan relatere til dydsetikk. Dydsetikk er en etisk tilnærming som fokuserer på karakteren til personen som handler, istedenfor selve handling. Her påpekes ikke feilen ved handlingen men feilen ved personens naturlige egenskaper. Dermed vil det først og fremst stilles tvil til egenskapene til brukerne på Jodel; hvilken egenskap har de brukerne som tar nytte av applikasjonen på en måte som krenker andre? Å krenke andre personer bevisst er ikke en handling et dydig menneske ville utført. Til sammenlikning med andre etisk normative retninger, som blant annet utilitarisme og pliktetikk, mener ikke dydsetikere at man skal bestemme hva som er rett og galt ut fra normaliserte regler. Dydsetikere mener derimot at moral og dyder er noe man utvikler gjennom erfaring og opplevelser. Når det kommer til Jodel-applikasjonen og hvordan hver enkelt bruker velger å ta nytte av applikasjonen, kan vi gjerne si at flertallet av Jodel-brukerne har utviklet sine dyder og karakteregenskaper som kommer til uttrykk gjennom Jodel-innlegg. Noen vil for eksempel påstå at Jodel er en mobbe app, men ut fra våre personlige erfaringer med applikasjonen vil vi si at det er blitt lagt et tabu på mobbing. Det viser seg også at medlemmene av Jodel-samfunnet har utviklet sin egen kultur, hvor en større andel av brukerne deler de samme dydene, som skaper et grunnlag for hva som blir publisert og akseptert i Jodel-samfunnet. Som sagt kan vi altså se at verken mobbing av enkeltpersoner eller diskriminering blir godtatt. Vi kan altså si at Jodel-samfunnet består av likesinnede personer som deler de samme dydene, og som slår ned på uakseptable innlegg. Jodel Kristiansand har en tendens til å ta for seg situasjoner som andre brukere kjenner seg igjen i. Målet for brukerne er å få flest positive stemmer og det gjøres naturligvis ved å spre godt humør. Det er derimot ikke alltid applikasjonen blir brukt til å spre glede og det får da ofte konsekvenser for enkeltpersoner. Derfor stilles det spørsmål om én kan opptre slik fordi det er en anonym tjeneste. Ifølge utilitarismen skal fordeler veies opp mot ulemper, for alle som blir påvirket av valget. Den riktige handlingen eller beslutningen er det valget som fører til flest fordeler eller minst ulemper for flest personer, som Jeremy Bentham sa: «the greatest 3 av 9

4 good for the greatest number» (Velasquez, 2014 ; 88). I dette tilfellet er det et fåtall som blir påvirket negativt, og et flertall som tar nytte av de krenkende innleggene. Konsekvensene av de negativt ladde innleggene er altså at det bringer fordel til flere enn det bringes ulempe til, og utilitarismen tar ikke valg ut ifra enkeltpersoner eller egeninteresse. Derfor vil en slik bruk av Jodel ut ifra et utilitaristisk syn være «rett». På den annen side så kritiseres utilitarismen for å ikke ta hensyn til enkeltmenneskers rettigheter, ettersom flere innlegg er nedsettende og krenker medstudenter, forelesere og andre. I pliktetikken settes menneskers rettigheter svært høyt i vurderingen av etiske valg, og spesielt sentralt innenfor denne teorien er filosofen Immanuel Kant. Nedenfor presenteres Immanuel Kant sin formulering av det moralske prinsippet sitt, som han kaller det kategoriske imperativet : An action is morally right for a person if, and only if, in performing the action, the person does not use others only as a means for advancing his or her own interests, but always (1) treats them as they freely and rationally consented to be treated, and (2) contributes to their ability to pursue what they have freely and rationally chosen to pursue. (Velasquez, 2014 ; 106) Formuleringen sier at mennesker ikke skal brukes som et middel, men heller som et mål i seg selv. Som nevnt har spesifikke personer eller grupper blitt hengt ut eller blitt snakket vondt om på applikasjonen. Skribentene bak disse innleggene bruker da enkeltindivider eller grupper av mennesker som et middel for å oppnå flest mulig positive stemmer. Med Kants teori i bakhodet kan vi si at de som publiserer innlegg hvor personer blir krenket går i mot pliktetisk teori og handler dermed etisk galt. Videre er aldersgrensen Jodel har satt ett viktig aspekt av hvordan applikasjonen brukes. Evnen til å vite hva som er rett og galt, nettvett og ansvarsfølelse utvikles og erfares med alder og man kan anta at yngre personer har enklere for å misbruke anonymiteten. Forutsatt at aldersgrensen, på 17 år, ble opprettholdt ville man mest sannsynlig hatt færre tilfeller av dårlig bruk av mediet. Enkelt sagt handler bruken av Jodel om en generell forståelse av rett og galt. Man må huske at selv om det man publiserer er anonymt, så kan det fortsatt oppstå konsekvenser. I dag, den , preges nyhetsbilde av trusler mot to norske skoler i Porsgrunn (Møller, 2015) og Tønsberg (Vatn, 2015). Resultatet av truslene ble politiutrykninger, stengte skoler og offentlig svar fra Jodel. Jodel har i samarbeid med politiet funnet ut av hvem som publiserte truslene og som Jodel selv publiserte: dere er anonyme 4 av 9

5 mot andre brukere, men ikke om dere poster ulovlige trusler (Vatn, 2015). Dette viser at Jodel tar grep ved alvorlige brudd på vilkårene og at ikke alt ansvar er gitt til brukerne. Anonyme sosiale tjenester som Jodel kan, grunnet anonymiteten, føre med seg uheldige negative konsekvenser, hvor enkeltpersoner kan oppleve hetsing, krenkelser eller i verste fall mobbing. Gir dette grunnlag for å forby Jodel eller liknende tjenester? Som nevnt vil applikasjoner med mulighet til å beholde anonymiteten raskt føre til uheldige og negative ytringer som kan få ulike sanksjoner. I hovedsak vil sanksjonene være i form av å stemme opp eller stemme ned eventuelle innlegg, men som tidligere nevnt har også politiet kunnet spore opp skribentene bak alvorlige innlegg. Sett bort i fra undertallet av krenkende og respektløse innlegg, inneholder overtallet av innleggende hverdagsproblemer man møter på og frustrasjon over mengden skolearbeid blant mange andre kategorier. Felles for disse er at de fleste brukerne, ofte studenter, kjenner seg godt igjen i det som blir fortalt og det dannes en fellesskapsfølelse. Dette fører til et sterkere samhold mellom brukerne og det dannes en liten kultur mellom dem. Gjennom et utilitaristisk synspunkt ser vi at Jodel gir flest fordeler for flest personer, i den forstand at det er flere innlegg som er underholdene for majoriteten enn det som er krenkende for minoriteten. Ser man derimot på saken med et pliktetisk og dydsetisk syn, vil det være etisk feil å publisere innlegg som er krenkende mot enkeltpersoner eller eventuelt grupper. Avslutningsvis konkluderer vi med at mediet Jodel ikke bør forbys, med tanken på hvor mange som får glede av å kunne kjenne seg igjen i innlegg og i tillegg dele innlegg med resten av brukerne. Brukerne av Jodel styrer selv hva de ønsker skal forbli eller fjernes fra applikasjonen og fungerer omtrent som et filter for uønskede innlegg. Med drøftingen som er gjort tidligere i oppgaven og konklusjonen som er blitt bestemt har vi laget en kort liste over etiske retningslinjer for bruk av Jodel og andre liknende medier: Opptre som om du ikke er anonym Vis hensyn til hverandres meninger Unngå å heng ut enkeltpersoner Diskriminering, krenkelser og mobbing tolereres ikke La ordleggelsen være relevant og styr unna krenkende og negativt ladede ord Ord: av 9

6 Referanseliste: Carson, M., Kosberg, M., Skauge, T. & Laudal, T. Etikk for beslutningstakere (2015) )Oslo: Cappelen DAMM AS Holm, Mari Sand (2015 ) Appen «Jodel» har ført til grove angrep mot elever. Rektor lastet ned appen og koblet inn politiet Dagbladet. Hentet fra: Møller, K.R., Simonsen, S.W., Aarnes, E.S., Berge, G.I., Apold, J., Blekeli, T.N., Eriksen, T.Ø. & Knudsen, S.J. (2015) Politiet har pågrepet to personer etter trussel NRK. Hentet fra: Vatn, Vegard (2015) Hvis man truer på Jodel er man ikke anonym Tønsberg Blad. Hentet fra: Velasquez, Manuel G. (2014) Business Ethics: Concepts and Cases Harlow: Pearson Education Limited 6 av 9

7 Veldedig julehandel Julehandelen har utviklet seg til å bli dyrere og dyrere med årene, og før julen 2015 anslår Virke at hver nordmann vil bruke kroner i gjennomsnitt. Dette vekker misnøye blant organisasjonen Fremtiden i våre hender da de ønsker mindre handel for å ta større hensyn til blant annet miljøet. På den annen side ønsker norske bedrifter å øke den internasjonale handelen for å redusere fattigdom. I denne oppgaven skal vi med redegjørelse av begrepet og utgangspunkt i Carolls CSR-pyramide drøfte om norske bedrifter må bli enda mer lønnsomme for å ta et større samfunnsansvar ut ifra de to perspektivene nevnt ovenfor. Etisk handel handler først å fremst om å bedre arbeidernes arbeidsvilkår, men også om å ta hensyn til miljøet. Dette kommer frem i definisjonen som sier at etisk handel er handel som ivaretar miljø, menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter ved å sørge for at varene handles med, er produsert i henhold til visse minstekrav (Carson, Josberg, Skauge & Laudal, 2015, s.348). De mest fremtredende minstekravene eller hovedområdene innenfor etisk handel er å unngå barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering, og at kollektive forhandlingsrettigheter og fagforeninger skal aksepteres. FN etablerte i 1919 en avdeling som de kalte International Labour Organization (ILO), på norsk Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen. Organisasjonen har formulert konvensjoner og anbefalinger for etisk handel som skal stå som internasjonale standarder, hvor Norge har vært medlem siden organisasjonen ble etablert (Carson, Josberg, Skauge & Laudal, 2015, s.348). Dette tyder på at den norske myndigheten støtter etisk handel og ønsker at arbeidernes rettigheter skal både forbedres og opprettholdes i tillegg til å følge de oppgitte minstekravene i konvensjonene og avtalene. Vi kan i dag finne mangfoldige definisjoner av konseptet Corporate social responsibility (CSR), lettere oversatt til samfunnsansvar. I læreboka Næringsliv etikk og Samfunnsansvar finner vi en definisjon av ordet ansvar, som har klare røde tråder til begrepet CSR. Læreboka definerer begrepet ansvar som hvordan man står til svars for de handlingene man utfører, og for den påvirkningen man har (Olsen & Syse. 2013, s.95) og i vårt tilfelle gjelder dette ovenfor samfunnet rundt næringsvirksomheten. Vi kan ut ifra denne definisjonen konkludere med at samfunnsansvar innebærer de handlingene man utfører utover gjeldende lover og regler. Med andre ord kan vi si at det forventes at en samfunnsansvarlig bedrift frivillig 7 av 9

8 integrerer sosiale og miljømessige aspekt i arbeidet sitt og i samarbeid med interesser. Ifølge Carrolls modell for begrepet CSR kommer det frem at bedrifters samfunnsansvar ikke består av absolutte normer eller regler, men av forventninger som endrer seg etter samfunnets ståsted. I Carrolls pyramide er det pekt ut fire forventninger som bedrifter møter i samfunnet, dette er forventninger som økonomisk ansvar, juridisk ansvar, etisk ansvar og filantropisk ansvar. Dette vil altså si at samfunnet stiller en forventning til virksomheten om at den skal produsere økonomisk overskudd, varer og tjenester til rimelige priser og tilby arbeidsplasser. Bedriften skal også følge samfunnets regler og lover, handle etisk riktig og rettferdig og frivillig gi tilbake til samfunnet i form av veldedighet eller andre typer bidrag (Carson, Kosberg, Skauge & Laudal, 2015, s 153). Ifølge Carrolls CSR-pyramide så er grunnmuren i enhver bedrift deres økonomi, og for å kunne oppfylle ulike krav eller forventninger til etisk og filantropisk ansvarlighet (høyere nivåer i pyramiden) så må en bedrift være lønnsom. De må kunne være lønnsomme i den grad at de i minste fall kan fornye deres ressurser, for å kunne fortsette å produsere resultater og oppnå deres formål. Framtiden i våre hender, en etisk- og miljøfokusert organisasjon, stiller sterk tvil til hvor lønnsom en bedrift trenger å være. Framtiden i våre hender ønsker en skiftning i fokus fra overdreven lønnsomhet til ansvarlighet ovenfor mennesker i nød og fattigdom, i tillegg til miljøet og klimaet. De er altså kritiske til det stadig økende forbruket i Norge, og oppfordrer nå nordmenn til å revurdere forbruket til den kommende julen. Framtiden i våre hender forteller at samfunnsaktører ber nordmenn flest om å kjøpe ting de ikke trenger, med penger de ikke har, for å tilfredsstille en økonomi som er i ferd med å undergrave jordas miljø. (Hermstad, 2015). Her er det snakk om at ulike bedrifter frister nordmenn til å kjøpe mer enn det de har bruk for. Den norske handelsstand støtter derimot dette, og oppfordrer til å øke forbruket, og dermed øke lønnsomheten til bedriftene. De begrunner denne oppfordringen med at lønnsomheten skal forsterke den norske økonomien. De respektive organisasjonene har hovedsakelig et felles mål, om å støtte kampen mot fattigdom. De bygger derimot på to forskjellige fremgangsmåter, hvorav den norske handelsstand vil forsterke grunnmuren av pyramiden som et middel, mens Framtiden i våre hender mener at økonomien allerede er god nok til å kunne utnyttes. Forutsatt av at bedriftene som tar nytte av handelen tar utgangspunkt i CSR-pyramiden, så vil økt lønnsomhet føre til økte bidrag til samfunnet, slik den norske handelsstand ønsker. Hvis man også tar for seg internasjonal handel, så vil et økt forbruk og dermed en forsterkning av norsk økonomi føre til 8 av 9

9 en vekst i land også utenfor Norges grenser, i form av økt handel. Begrepet etisk handel vil da være sentralt da det er essensielt at inntektene blir rettferdig fordelt og at miljøet bevares. Dette kan igjen føre til økonomisk vekst, som videre kan bedre samfunnssituasjon i flere deler av verden. På den annen side vil en mer direkte løsning være å støtte veldedighetsorganisasjoner som vil gi økonomisk støtte raskere. Oppsummert er veldedighetsorganisasjoner en bedre løsning kortsiktig, mens økt internasjonal handel kan være ett bedre alternativ på lang sikt. Vi har i denne oppgaven tatt for oss definisjoner av diverse fagbegreper og har gjennom drøfting med utgangspunkt i Carrolls CSR-pyramide konkludert med at norske virksomheter innen varehandelen må bli mer lønnsomme dersom de skal kunne ta et større samfunnsansvar. Årets julehandel har i denne tid blitt preget av ulike meninger om forbruket til nordmenn under juletiden, skal det brukes mer eller mindre penger? Ut ifra den norske handelsstand så er det gunstig å følge Archie Carroll CSR-pyramide, ved å forsterke og bygge opp økonomien til bedriftene slik at det får en effekt oppover i pyramiden i form av oppfylling av de etiske og filantropiske forventningene. Dermed vil bedriftene ta et større samfunnsansvar. Dette skal også være med på å føre til en enda bedre norsk økonomi gjennom økt forbruk. Og igjen skal dette få ringvirkninger til flere samfunn utenfor Norge, gjennom handel. Et annet syn fremstilles av Framtiden i våre hender som påpeker at det er unødvendig å bruke så mye penger til jul, de oppfordrer heller til å fordele disse pengene bedre ved å hjelpe folk som sliter i samfunnet i dag. De to partene har samme mål i bakhodet, men tidsperspektivet og deres oppfatninger av nøden i dag er ulike. ORD: 1117 Referanseliste: Hermstad, Arild Resesjon er bra for klimaet (2015) Vedlagt i eksamensoppgaven Olsen, J & Syse, H (2013) Næringslivetikk og Samfunnsansvar Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS 9 av 9