NUMMER Fiskekroken 20 år i år SIDE 6. Nye verktøy for redusert klimapåvirkning SIDE 8. Juledrammen SIDE 16. Berlevågfisken SIDE 36

Transkript

1 NUMMER Fiskekroken 20 år i år SIDE 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning SIDE 8 Juledrammen SIDE 16 Berlevågfisken SIDE 36

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver Kniver Sagblader KONTAKT OSS: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 INNHOLD Fiskekroken 20 år i år 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning fra sjømatproduksjon 8 Fangst på makrellstørje i 2014? 14 Asbjørns spalte: Juledrammen 16 Interaksjon mellom not og utspilingssystem 20 Økonomisk tilbakegang for fiskeflåten 24 Setter pris på mat- og drikkeindustrien 28 Torsken har aldri vært lenger nord 30 Ozon er løsningen for listeria 34 Berlevågfisken en nord-norsk torskefisk med aner i Stillehavet 36 Advokatens hjørne: Avvisning av søknader om grønne konsesjoner 40 Hva er best for lokalsamfunnet? prosent tidsbesparelse med nytt rengjøringskonsept 44 Fellestur til ESE Brussel Rett fra rogna: Geelmuydens feilslutninger 48 Kjøkkenbenken: Lutefisk med kapers 53 Wågene Purifiner Technology AS lanserer ny dieselrenser 54 FIAS-NYTT 56 SJØMATNYTT 60 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jamen Percy Shutterstock Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Når støvet har lagt seg Vi var ganske ydmyke til Mattilsynets tilsynsrapport fra inspeksjonene av i alt 232 fiskeindustribedrifter. Det var til å begynne med, det var før vi skaffet oss førstehånds kjennskap til avvikene som ligger til grunn for rapporten. Vi ba inspiserte selskap langs hele kysten sende oss rapportene, og vi har med selvsyn kunne konstatere at de aller fleste av avvikene som rapporten inneholder er ubetydeligheter og har fint lite med mattrygghet å gjøre. Når så alle ubetydelighetene summeres opp i en tabell blir de plutselig betydelig i kraft av sin egen tallmengde. Når så dette presenteres for uvitende journalister blir skaden betydelig. Nedslagsfeltet for dem er våre forbrukere i innog utland som blir skremt fra å spise fisk. Når så i tillegg tilsynsdirektøren opptrer på TV i beste sendetid, med buskap om at næringa består av en samling svinepelser blir skaden komplett. Har hun selv satt seg inn i underlagsmaterialet for tilsynsrapporten? Ubetydeligheter er også avvik, skal ikke bortforklare det. Men, brukt i den settingen som Mattilsynet i dette tilfellet har gjort blir totalt feil. Feil i forhold til industrien og feil ovenfor forbrukerne. Det samme er det med bildene som følger rapporten og som nå ligger ute og troner på Mattilsynets hjemmesider. For en utenforstående virker det som at bildematerialet er en dokumentasjon på at slik ser det ut i fiskeindustrien. Det blir som å vise bilder fra Plata i Oslo uten samtidig å si at slik ser det ikke ut overalt i landet. Det er ikke sikkert vi hadde fått besøk av mange turister til landet da. Avslutningsvis til måten rapporten ble offentliggjort på; under ett døgn før utgivelse ble næringsorganisasjonene gjort kjent med rapportens innhold. Rapporten var da ferdig og vi hadde ingen mulighet før offentliggjørelsen å foreta et dypdykk i underlagsmaterialet. Vi sier ikke det er noe feil i materialet, vi sier bare at måten det presenteres på i tilsynsrapporten blir feil. Feil så det holder i forhold til både presse og forbrukere da det i rapporten ikke tas opp til diskusjon avvikenes alvorlighetsgrad. Vi forstår at kontrollorganet ESA puster Mattilsynet i nakken for å få en styrking av kontrollen med fiskeindustrien. Imidlertid tror vi ikke det er ESAs hensikt å skremme forbrukere vekk fra å spise fisk. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 TEKST: SVEIN REPPE Fiskekroken 20 år i år En kald novemberdag i 1993 ble den første laksen slaktet ved det nye slakteriet til Fiskekroken AS på Sørarnøy, øya som ligger vest i havet utenfor Bodø. Siden den gang har det gått svært mange laks gjennom anlegget som feiret sitt 20-årsjubileum den 1. november. Med mer enn 100 inviterte gjester, fra fjern og nær, ble jubileet feiret med festmiddag, festivitas og dans langt ut i de sene nattetimer. Tilstede var ordføreren i Gildeskål og mange andre prominente gjester. Fiskekroken er eid av Salten Aqua som på sin side har de 3 største oppdrettsaktørene i området som sine hovedaksjonærer. GIFAS, Edelfarm og Wenberg Fiskeoppdrett er alle kjente oppdrettsnavn både lokalt og nasjonalt. Disse bidrar med sitt lokale eierskap og forankring i betydelig grad til å sikre at de 40 arbeidsplassene ved Fiskekroken blir fortsatt værende i Gildeskål. 6 NORSK SJØMAT

7 All laksen som slaktes på Fiskekroken oppdrettes i Nordland hos de forannevnte oppdrettsselskapene samt Selsøyvik Havbruk og Kvarøy Fiskeoppdrett. Den går ut til mange ulike markeder og konsumeres også i Norge. Salten Aqua eier sammen med Kvarøy, Selsøyvik, Nordlaks og Salaks også eksportselskapet Polar Quality som har sitt kontor i Bodø. Salten Aqua har med denne organiseringen kontroll på hele verdikjeden fra rogn til salg og eksport. Samtidig sikrer lokaliseringen av Polar Quality til Bodø at markedskunnskap kan bygges og blir værende i regionen, og ikke sentralisert til de store byene sørover i landet. Godt tenkt Salten Aqua! Samtidig med at bedriften feiret seg selv innviddes også en utvidelse av anlegget til nærmere 30 millioner kroner. Kapasiteten både i slakting og lagring er med denne utvidelsen økt betydelig. Ved normal kjøring på to skift kan anlegget slakte 100 tonn med sløyd laks i døgnet. Dette er en god del mer enn hva som kreves til dagens årsvolum på ca tonn. Frysekapasiteten er 40 tonn per dag og fryselageret rommer 200 tonn fisk. Anlegget står derfor godt rustet til å møte framtidens krav til større volumer. Fiskekroken ligger strategisk plassert på Sørarnøy og lokaliseringen kan derfor vise seg å bli veldig viktig for å imøtekomme framtidig vekst i et område av Nordland med stort vekstpotensiale. - Det blir stadig færre enheter av denne sorten. Vi er nå eneste lakseslakteri av denne typen mellom Lovund i Lurøy og Skutvik i Hamarøy, sier daglig leder Johan Edvard Andreassen. Han vil ikke spå veldig langt inn i framtiden, men ser store muligheter i konsernet Salten Aqua. Norske Sjømatbedrifters Landsforening vil til slutt få ønske en av våre viktige støttespillere gjennom lang tid, lykke til videre på ferden som helt sikkert vil strekke seg lengre enn de neste 20 årene. NORSK SJØMAT

8 AV ERIK SKONTORP HOGNES, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Illustrasjon: SINTEF/Oxygen Nye verktøy for redusert klimapåvirkning fra sjømatproduksjon Norsk sjømat er et klimavennlig alternativ til mange andre matvarer. For å holde på forspranget, må sjømatnæringen arbeide strukturert og bredt for å redusere energibruken og minske utslipp av klimagasser og for å dra nytte av å være et klimavennlig alternativ må sjømatnæringa dokumentere dette. Kvantitativ kunnskap om klimapåvirkning og energibruk er en naturlig del av moderne miljøstyring og forhandlere og myndigheter etterspør i økende grad miljøregnskap fra sine leverandører. Tilgang til omforent metodikk, data, verktøy og kompetanse for klimaregnskap av sjømat kan bli en viktig parameter for den norske sjømatnæringens konkuranseevne. Her presenteres bakgrunn og resultat for utviklingen av standarder, verktøy og håndbok for klimaregnskap av sjømatprodukter. Mat og klimaforandring Med sin femte rapport la FNs klimapanel nylig frem solide vitenskapelig bevis på at vi står ovenfor menneskeskapte klimaforandringer. Konsekvensene ser man i nærmiljø og globalt, for eksempel mer ekstremvær, spredning av arter og forsuring av havet. Klimaforandringer og internasjonale konflikter anses som en alvorlig trussel mot den globale matsikkerheten. På den ene siden viser studier fra NTNU at mat står for mer enn 20% av en Europeers klimapåvirkning og FN forteller at buskap alene står for mer enn 14% av menneskeskapte klimagassutslipp. På den andre siden trenger verden mer animalsk protein. I følge FNs matvareorganisasjon må akvakultur alene øke produksjonen med 8 NORSK SJØMAT

9 mer enn 50 millioner tonn innen Matproduksjon er både årsak og offer for klimaforandringer. Fiskeri- og havbruksnæringen må øke produksjonen samtidig som samlet energibruk og klimapåvirkning må reduseres. Norsk sjømatnæring er ingen stor kilde til klimagassutslipp sett i forhold til de globale utslippene, men norsk sjømatnæring kan spille en betydelig rolle ved å gå foran og vise hvordan klimavennlig matproduksjon kan foregå og bidra til å sette fokus og «sette lista» for hva som er miljøvennlig mat. Hva er et klimaregnskap? Et klimaregnskap bokfører utslipp av drivhusgasser som forårsakes av produksjon, distribusjon, bruk og avhending av et produkt. Metodikken bak regnskapet er livsløpsanalyse (LCA). For oppdrettslaks er det vanlig at klimaregnskapet går fra dyrking og fiske av fôringredienser og frem til produktet er levert til forhandler. For villfangede produkt starter regnskapet med fisket. Et klimaregnskap inkluderer utslipp direkte fra håndtering av fisken, men også fra produksjon av drivstoff, forpakningsmaterial og andre forbruksvarer som understøtter produktets verdikjede. Figur 1 viser et forenklet klimaregnskap for et villfanget filetprodukt. Et klimaregnskap viser hvor og hvordan produktet forårsaker klimapåvirkning. Omfattende klimaregnskap av norsk sjømatproduksjon har vist at for oppdrettslaks kommer opp mot 70% av klimapåvirkningen fra fôrproduksjonen. For villfanget fisk er drivstofforbruk og utslipp fra kjølesystemer i fiskebåten viktige kilder. For både fiskede produkt og oppdrettsprodukt kan også transport være en stor kilde til utslipp av drivhusgasser, spesielt flytransport. Et klimaregnskap kan bidra til redusert klimapåvirkning på flere måter. Den mest effektive er når en bedrift bruker tankegangen og metodikken i styringssystemet sitt: Med sitt systemperspektiv gir klimaregnskapet en oversiktlig og kvantitativ informasjon om hvor og hvordan en bedrift kan øke effektiviteten og minske klimapåvirkningen. Klimaregnskapet tar også hensyn til valg som bedriften tar og som reduserer klimapåvirkning utenfor deres egne aktiviteter, slik som å velge innsatsfaktorer som er produsert og distribuert mer klimavennlig og utvikling av produkter som gir gevinster lengre ut i verdikjeden. For eksempel kan eksport av frossen fisk fremfor fersk fisk gi betydelige klimabesparelser ved at produktet får lengre holdbarhet og kan transporteres mer energieffektivt. Ved at det hele tiden er fokus på netto klimapåvirkning fra hele verdikjeden, unngås suboptimale løsninger som ofte er resultatet når det kun fokuseres på enkeltprosesser i verdikjeden og ikke tas hensyn til totaleffekten. En annen mekanisme som gjør at klimaregnskap kan bidra til redusert klimapåvirkning er at det gir beviste forbrukere muligheten til å prioritere de produktene med lavest klimaspor og slik få frem en konkurranse om å produsere mest mulig effektivt. For øvrig er det en lang vei frem til et slikt scenario. I første omgang handler det om at forhandlere og forbrukere vil velge leverandører som viser at de har oversikt og en god plan for å redusere sine produkters klimapåvirkning. NORSK SJØMAT

10 2 kilo hodekappet og sløyd fisk landes for å gi 1 kilo filet. Fisken ble landet av et fartøy som bruker 0,2 liter diesel per kilo landet. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 2 kg x 0,2 l/kg x 3 kg CO 2 e/l 2 kg hodekappet sløyd fisk ble transportert 50 km med lastebil som bruker 0,04 liter drivstoff per tonn kjørt 1 km. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 2 kg x 50 km x 0,04 l/t*km x 3 kg CO 2 e/l 2 kilo hodekappet sløyd fisk ble filetert i en fabrikk som bruker 0,5 kwh elektrisitet per kilo filetert. Produksjonen av denne elektrisiteten gir 0,5 kilo CO2 ekvivalenter per kwh. 2 kg fisk x 0,5 kwh/kg x 0,5 kg CO 2 e/kwh 1 kg fillet ble transportert 1000 km med lastebil som bruker 0,04 liter drivstoff per tonn kjørt 1 km. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 1 kg x 1000 km x 0,04 l/t*km x 3 kg CO 2 e/l ΣGHG= 1,86 kg CO 2 e/kg filet Fiske: 1,20 kg CO 2 e/kg filet Transport: 0,01 kg CO 2 e/kg filet Prosessering: 0,53 kg CO 2 e/kg filet Transport: 0,12 kg CO 2 e/kg filet Figur 1: Illustrasjon ev et enkelt klimaregnskap av et villfanget filetprodukt. : SINTEF fiskeri og havbruk Krav og forventninger Etterspørselen etter produkters klimaspor kommer fra flere ulike kanter. For eksempel har franske myndigheter foreslått en lov, "Grenelle 2", som pålegger produsenter "oppriktig, objektiv og forståelig" dokumentasjon av sine produkters miljøpåvirkning. I Norge sier regnskapsloven (kapittel ) eksplisitt at «Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger». Dette er nok en del av regnskapsloven det ikke alltid føres nøye tilsyn med, men blant annet i St.meld. nr. 10 ( ) om «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» gis det tegn på at dette kravet skal strammes inn og følges opp tettere. Det vil nok ikke gi eksplisitte krav til metodikken som skal benyttes, men at klimaregnskap vil danne et veldig godt fundament for å oppfylle kravene, er det ingen tvil om. Forhandlere ønsker å tiltrekke seg kunder ved å fremstå som ansvarlige og tilby bærekraftige produkter. Et resultat av dette er at forhandlerne etterspør miljøsertifisering slik som Marine Stewardchip council for villfangede produkter og Aqauculture Stewardchip Council (ASC) for oppdrettsprodukter. Et av kriteriene i ASC er at oppdrettere skal kunne dokumentere sitt eget klimaregnskap og klimaregnskapet til det fôret de bruker innen Som et resultat av fokuset på bærekraftige produkter tok Wal Mart initiativet til "The Sustainability Consortium" som utvikler en rapporteringsmetode basert på LCA som forhandlere kan bruke når de krever miljødokumentasjon fra sine leverandører. Denne sammenslutningen av produsenter og forhandlere har en samlet omsetning på 1,5 trillioner dollar (mer enn 8x1018 norske kroner) og har nå etablert kontorer i Europa. I EU foregår det en tilsvarende utvikling gjennom «The European Food Sustainable Consumption and Production Round Table». I 2012 publiserte de sin ENVIFOOD protokoll som foreslår metodikk for å gjennomføre miljøregnskap av matprodukter og kommunisere opplysningene fra regnskapet gjennom verdikjeden helt frem til forbruker. Årsaken til at de foreslår en felles metodikk er å unngå at forbrukere og andre beslutningstakere blir lurt eller forvirret av de opplysningene som følger produktet og unngå unødvendig arbeid og kostnader for aktørene i matens verdikjede. I klimastrategien for Fiskeri- og kystdepartementet vises det også til at det er viktig å bidra med informasjon til forbrukere om hvordan sjømaten påvirker miljøet og at norske styresmakter vil ta en aktiv rolle for å integrere klimahensyn i internasjonale handelsregelverk. Samarbeid for redusert klimapåvirkning fra sjømatnæringen Som en reaksjon på behovet for mer tilgjengelig og omforent metodikk for klimaregnskap av sjømat, ble det etablert et samhandlingsforum kalt «Collective action to address GHG emissions in seafood». Dette samarbeidet ble drevet frem av blant FNs matvareorganisasjon i samarbeid med andre organisasjoner fra England, Canada og Sverige. SINTEF Fiskeri og havbruk ble også invitert til å delta i dette samarbeidet og finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskingsfond (FHF) er det nå gjennomført et prosjekt med tre fokusområder: 1) Utvikling av standard for klimaregnskap av sjømatprodukter; 2) utvikling av verktøy som produsenter kan bruke til å beregne klima- 10 NORSK SJØMAT

11 sporet til sine produkter og 3) en håndbok som forklarer mer av den grunnleggende metodikken bak et klimaregnskap. Mål 1: Standarder I 2013 ble det publisert to standarder som angir regler for hva som skal inkluderes og opplyses i et klimaregnskap av sjømatprodukter. Standarder skal sikre pålitelig, omforent og økonomisk miljøinformasjon. Når regnskapet kan basere seg på en omforent metodikk med tydelige krav som kan etterprøves, vil påliteligheten øke. Ved å etablere tydelige regler åpner det også for at flere kan gjennomføre analysene og kostnadene senkes. Det norske standardiseringsorganet Standard Norge har sammen med Fiskeri- og kystdepartement som pådriver utviklet den norske standarden "NS 9418: Klimaspor for sjømat" og i Storbritannia har British Standard Institute publisert PAS 2050:2 som gir spesifikasjoner for sjømat for bruk sammen med den overordnede standarden PAS 2050 som per i dag er den mest brukte standarden for klimaregnskap. Begge standardene har som ambisjon å forme grunnlaget for en internasjonal standard under ISO-systemet. SINTEF deltok i utviklingen av begge standardene som eksperter på LCA-metoden og jobbet aktivt for å samle inn synspunkter og ønsker fra næringen. Viktige punkter fra disse undersøkelsene var: Standarden må sikre rettferdig sammenligning mellom sjømatprodukter og andre matprodukter. Det ble påpekt at det kan være utfordrende at det ikke finnes tilsvarende standarder for landbruksprodukter. Kan det for eksempel være en fare for at forbrukeren tenker «det er laget en standard, det er sikkert på grunn av at klimagassutslipp fra sjømatproduksjon er et stort problem»? Kravene i standarden må være mulig å oppfylle. Rettferdig sammenligning er spesielt viktig dersom man ser for seg at forhandlere og forbrukere vil se på ett tall mot et annet. For et slikt scenario må reglene være svært spesifikke for hvilke data som skal inkluderes og krav til datagrunnlaget. Resultat av dette innspillet ble at begge standardene definerer at klimasporet skal oppgis per kilo spisbart produkt. Dette for å minske faren for at man drar feil konklusjon dersom man sammenligner f. eks. en filet med sløyd fisk. Systemgrensene, hva som skal inkluderes i klimaregnskapet, ble også nøye definert for å unngå muligheten til å utelate viktige innsatsfaktorer eller utslipp. Til sist ble det også bestemt at for prosesser som gir mer enn et produkt, slik som filetering som gir både filet og biprodukter (også kalt «plussprodukter») så skal klimapåvirkningen opp til filetering fordeles mellom filet og biprodukter i henhold til deres masse. For å forsøke å luke ut krav som fører til merarbeid for brukeren, men som ikke er viktig for resultatet av klimaregnskapet, finansierte FHF et prosjekt der et ekspertpanel gikk gjennom et utkast av standarden og vurderte kravene ut fra deres betydning for resultatet. Dette resulterte i en komplett omskriving av standarden med betydelige forenklinger. En svakhet i dagens standarder er manglende involvering av den viktigste målgruppen for standardene: Sjømatnæringen. For å finne krav som har riktig balanse mellom det å gi et metodisk forsvarlig klimaspor og gjennomførbarhet, er det avgjørende at det finnes praktisk erfaring med bruk av klimaregnskap og LCA i sjømatindustrien. Den offentlige høringen av de to standardene var preget av at det er få industriaktører som har tilstrekkelig erfaring med klimaregnskap til at de kan ha et forhold til kravene i en standard. Fôr til havbruk ble en annen utfordring for standardene. Fôrproduksjon dominerer klimasporet til mange havbruksprodukter og inkluderer ofte prosesser spredt utover globale matproduksjonssystemer. Systemer som er omfattende og krever spesifikk veileding, altså er standardene som i dag er publisert avhengige av at de følges opp av standarder for klimaregnskap av fôr. Mål 2: Verktøy Sammen med Seafish i England og Dalhousie University i Canada er det utviklet et nettverktøy for klimaregnskap av villfangede sjømatprodukter. Verktøyet dekker verdikjeden fra og med fangst og frem til produktet er levert til forbruker. Dette gir brukeren et ordnet system som viser hvilke data som bør kartlegges og et verktøy som kalkulerer klimasporet i kilo CO2-ekvivalenter (drivhusgasser) per kilo produkt, inkludert ingredienser og forpakning. Verktøyet tilbyr et utvalg av gjennomsnittsdata for viktige prosesser, men gir også brukeren mulighet til å legge inn egne og mer presise data for sitt produkt. Verktøyet har hatt som mål å kunne produsere et klimaregnskap som tilfredsstiller kravene i de to standardene for klimaregnskap av sjømatprodukter. For å dekke opp alle kravene i standardene, har verktøyet blitt omfattende og komplekst. Dette har stått i kontrast til et annet mål med verktøyet: en pedagogisk plattform der produsenter og andre interessenter kan utforske klimaregnskapet av sine aktiviteter og produkter. Det jobbes nå videre med en ide om å lage en nettside der formålet er å gi brukeren en mer innbydende utforskning av sjømatens klimaspor. En slik nettside kan være nyttig for å fortelle viktige markeder om norsk sjømats positive klimaegenskaper og vise det arbeidet som foregår med å gjøre næringen enda mer bærekraftig. Mål 3: Håndbok En standard gir tydelige regler for hvordan et klimaregnskap skal beregnes for et spesifikt formål, men gir lite rom for å gi brukere en bredere forståelse av metodikken, konsekvensen av ulike metodiske valg, bruksområder og praktiske løsninger for gjennomføring av et klimaregnskap av sjømatprodukter. For å tette dette hullet er det laget en håndbok for klimaregnskap av sjømat hvor den grunnleggende metodikken grundig og det blir gitt praktiske eksempler på hvordan man gjennomfører et klimaregnskap. Veien videre Med det siste årets utvikling har norsk sjømatnæring fått flere nyttige virkemidler for å jobbe strukturert med klimasporet sitt og kunne dokumentere dette ovenfor markedene. Dette vil være en forutsetning for adgang til viktige marked og forhandlere. En forutsetning for å gjøre det enklere og billigere å bruke klimaregnskap i sjømatnæringen er nå at næringen selv utforsker metoden og dens muligheter og utfordringer. Slik kan man få til en enda mer konstruktiv og effektiv dialog i den videre utviklingen og revideringen av standarder og tilhørende verktøy. NORSK SJØMAT

12 Certifering som gör skillnad! Våra revisorer är experter på säkra livsmedel. Samla era certifieringar hos oss! Vi representerar SAI Global i de skandinaviska länderna Vi utför hundratals tredjepartsrevisioner per år, med inriktning på livsmedelssäkerhet och kvalitet Vi har också ackreditering för certifiering mot MSC Chain of Custody Kombinera MSC-certifiering med t ex BRC, IFS, FSSC/ISO eller ISO NORSK SJØMAT

13 NORSK SJØMAT

14 Foto: Brian J. Skerry/National Geographic Stock/WWF Fangst på makrellstørje i 2014? Makrellstørje (Thunnus thynnus), også kalt størje eller blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae). Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg, og er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden. Makrellstørja er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men er utryddet i Svartehavet. Norge har forventninger om en begrenset makrellstørjekvote på ca. 30 tonn i Bestanden er fortsatt under gjenoppbygging og en åpning av et norsk fiske i 2014 vil kreve endringer i ICCAT s gjenoppbyggingsplan. I tillegg må fartøy oppfylle en rekke krav til rapportering, herunder VMS, ERS og ha egen observatør om bord. Derfor er det mest sannsynlig med et forskningsfiske som vil kunne bidra til å skaffe nyttig kunnskap om makrellstørjen, både med hensyn til biologi og bestandsutbredelse. I forbindelse med fisket i 2005 og 2006 ble det krevd at fartøyene før de startet fiske hadde tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Denne tillatelsen inneholdt en rekke vilkår knyttet til gjennomføring av fisket, dagbokføring samt prøvetaking. Fiskeren ble blant annet bedt om å gi informasjon om makrellstørjens adferd når den svømte i og nær overflaten, om den jaktet på fiskestimer i overflaten, om den vandret, lå i ro eller lignende. Vekt, kjønn, magefyll (innhold/ mengde) skulle også beskrives, og om mulig dokumenteres med bilder for analyse ved Havforskningsinstituttet. Det var også krav om at det skulle tas genetiske prøver. Flere fartøy var påmeldt, men ingen deltok. Det norske fisket etter makrellstørje begynte på slutten av 1920-tallet. De første årene varierte årlig fangstmengde fra tonn pr år til opp mot 500 tonn pr år. Etter andre verdenskrig skjøt fisket fart, og i perioden ble det årlig fisket mellom 1,700 tonn og 11,500 tonn. De beste årene var i 1952 og Utover på 1960-tallet falt den årlige fangstmengde og var mange år under 1,000 tonn. Det siste året det ble fisket et tosifret antall tonn makrellstørje var i 1986 (31 tonn), og siden har en bare sett sporadiske bifangster i norsk fiskeri. I 1998 ble det igjen observert makrellstørje i norske farvann, og det ble innført forbud mot fiske av arten. Det ble imidlertid åpnet opp for et begrenset forsøksfiske 14 NORSK SJØMAT

15 TEKST: JURGEN MEINERT med størjenot på bakgrunnen av meldinger om akseptable fangster ved Island. I 1998 ble det fanget ca 6 tonn i norske farvann, men etter dette ble det ikke meldt om større fangster. I perioden frem til 2003 gjennomførte flere fartøy forsøksfiske etter makrellstørje i Norges økonomiske sone innenfor et totalkvantum på inntil 100 tonn rund vekt. Som vilkår ble det krevd at det bare skulle benyttes størjenot med maskevidde større enn 100 millimeter. Fartøyet skulle føre fangstdagbok over størjefisket med nøyaktig posisjon for fiske, beskrivelse av redskap, fangstdybde og vanntemperatur. Fartøyet skulle rapportere antall fisk i det enkelte kast, samt lengde og vekt av hver enkelt fisk, og fartøyet skulle videre gi melding om landing for eventuell biologisk kontroll. I 2005 ble forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje vedtatt. Med bakgrunn i samtaler med enkeltaktører i næringen, la Fiskeridirektoratet til grunn at det av økonomiske årsaker kunne være vanskelig å få mannskap med på et fiske med så stor usikkerhet knyttet til fangst. Mye tid ville gå med til fiskeleiting, og drivstoffutgiftene kunne neppe forsvares. Fiskeridirektoratet forsøkte derfor å få på plass støtte til fiskeleiting, uten at en lyktes med dette. En rekke fartøy meldte seg på fisket etter makrellstørje i 2005, men det var ingen fartøy som tok utseiling for fiske. Det ble således ikke registrert noen fangst av makrellstørje i Foto: Frøya Historielag Reguleringen av makrellstørje ble videreført i I 2007 ble det igjen forbudt å fiske makrellstørje, og dette forbudet gjelder fremdeles. ICCAT (ICCAT the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas). Denne organisasjonen har ansvaret for bevaring og forvaltning av tunfisk og tunfisklignende arter i Atlanterhavet og tilstøtende farvann, som Middelhavet og Mexicogolfen. De økonomiske sonene til kyststatene i området er inkludert i konvensjonsområdet. ICCAT har et eget register over fartøy med tillatelse til å fiske etter makrellstørje i konvensjonsområdet, og kun fartøy som er ført i dette registeret kan drive lovlig fiske etter arten. I tillegg stilles krav om VMS (satelittsporing) og fangstdagbok. NORSK SJØMAT

16 Juledrammen Det perfekte akevittglasset. Foto: Nadin Martinuzzi Foto: Halvor Heuch Det lakker og lir mot jul og årstiden da drammeglassene har sin høysesong. Dram er et ord som er kommet til oss gjennom engelsk og fransk apotekerspråk fra latin drachma eller gresk drakhme. Ordet betyr liten mynt eller vektmengd. I britisk medisinalvekt er 1 dram 3,888 gram og tilsvarer et lite glass brennevin. Så langt med Wikipedia som kilde. I vår folkelige uttrykksmåte er vi med så langt. En dram er en dram, og for folk flest med akevitt som utgangspunkt. EU har et regelverk også på dette, og de spesielt interesserte Foto: Norges Sjømatråd kan studere nærmere Regulation /EC) No 110/2008 of the European Parliament and of the Council of 15th January 2008, som tar for seg beskrivelser og definisjoner av akevitt og annet brennevin. Jeg har konsultert Halvor Heuch (68), fagdirektør i Arcus/tidl.Vinmonopolet og fadder til en rekke av våre mest kjente akevittmerker, om en kommentar og om noen gode råd i sakens anledning. Se egen faktaboks. Juledrammen er vel etablert i norske tradisjoner. Det fortelles fra gamle dager at på gårdene fikk til og med hesten en dram på julaften, etter at gårdsfolkene og tjenerskapet hadde fått sin. Alle som har vært julenisse for naboens barn har vel likeledes erfart hvilken påkjenning det kan være å bli skjenket juledram av vertskapet. I beste mening men med utilsiktede konsekvenser. Det finnes mange beretninger om slike hendelser. I det hele tatt er det skrevet mye om begrepet juledram, og et søk på nettet under Juledram gir rikelig tilfang av underholdende lesning. Her finner du både julesanger og oppskrifter om du skal lage din egen juledram. Sjømatnæringen har all grunn til å glede seg over den strategiske alliansen som har etablert seg mellom Polets utvalg av spesialakevitter og omsetningen av sjømat. Norsk Lutefisk Akevitt er en av dem, men det er flere; Løitens Fisk & Skalldyr Aquavit, Lysholm Bacalao Aquavit, Gilde Skrei Aquavit, Gilde Dill Aquavit og ikke for å glemme Gilde Taffel og Simers Taffel til sildebordet. Sildebordet er også velsignet med Kaptein Bulls Akevitt for Fisk & Skalldyr, og med sin egen Sildeakevitt. Rakefisk er rett nok ikke sjømat, men har sin egen Opplandske Rakefisk Aquavit. Det er med andre ord nok å velge mellom. Juleakevitten går til det meste. Polets hjemmesider viser et vareutvalg med ikke mindre enn 171 varianter, og en fantasirikdom som dekker de fleste landsdeler og anledninger. Det er bare å lese til øyet blir stort og vått, men husk at mange er bestillingsvare og ikke tilgjengelig uten videre fra butikkens hylletilbud. Juledrammen er omtalt i både sanger og fortellinger. Sangen Julekveld i skogen tar for seg en tåredryppende fortelling om de to gamle som satt der alene i den rødmalte stua si på julekvelden, men som fikk uventet besøk av eldste sønn i huset som de ikke hadde hørt fra på 24 år. Dette verset er ikke alltid med i sangheftet, men lyder slik (tekst Astow Ericson og melodi Otto Nilsen): 16 NORSK SJØMAT

17 ASBJØRNS SPALTE Foto: Synøve Dreyer /Sjømatrådet Stillhet senket seg i stuen fra de juleglade gamle og den julesendte sønn. Men da fram på bordet sattes juledram og røyk. Gjorde gamlemor et hallingkast så sengehalmen føyk. Norsk sjømatnæring har lagt bak seg et spennende år med rekordtall på eksportmarkedene, og kan gjerne ta et hallingkast. På hjemmemarkedet registrerer vi med glede at forbruket øker, og at ikke minst yngre aldersgrupperer er mer positive til sjømat. Det er med andre ord mye å glede seg over, og all grunn til å ønske hverandre en riktig god jul med eller uten juledram. Godt jobbet og God Jul. Hilsen Asbjørn (asbjorn@asek.no) Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. Ordet dram eksisterer jo ikke i EU. Det vi kaller dram i Norge er jo det samme som akevitt, da vi ikke har de store tradisjoner for å krydre brennevin. For noen er vodka også en dram, som vel indikerer at ordet dram ofte er en litt sterk alkoholholdig drikk. Snaps har jo litt av den samme problemstillingen. Kravet til akevitt er at den skal lages av en nøytral jordbrukssprit, og smaksettes med et destillat fra karve eller dill. Andre krydderdrammer kan også brukes, men hovedsmaken skal kommer fra karve eller dill. Det må heller ikke være mer sukker enn rundt 12 til 14 gram pr. liter altså ikke noe som blir mer likøraktig. Det å lage en akevitt kan altså ikke gjøres ved å legge karve i sprit og trekke ut smaken. Da følger det med bitterstoffer og farge, og det er grunnen til at det må være et destillat. Disse bitterstoffene blir igjen i blasen (apparatet), da de ikke kan fordampe og ødelegger ikke den fine kryddersmaken. Alkoholstyrken må være mellom 37,5 og 60 vol.%. Det er mange utgaver av norsk akevitt i Polets hyller, og hver enkelt er laget for å passe best til utvalgte matretter. Tradisjonelt var det gjerne slik at samme akevitt ble brukt til alle anledninger. Noen sverget til Linje og noen til Gammel Oppland. Akevitt er så mye mer, og nytes best slik vi velger vin. Halvor Heuch, fagdirektør i Arcus. Ingen bruker vel samme rødvin eller hvitvin til alle retter? All norsk akevitt serveres temperert. Å legge akevitt i fryseren før servering er å ødelegge all smak og aroma. Ingen grunn til å kopiere den danske måten å servere akevitt på. Drammeglasset eller akevittglasset bør være tulilpanformet for at lukt og smaksopplevelse skal være optimale. Det gamle åpne drammeglasset gir ikke den samme opplevelsen. Øl og dram heter det gjerne og det er Foto: Nadin Martinuzzi en grunn til det. Opplev smaken fra ølet før akevitten, og små mengder gir mest smak for pengene. Oppleves akevitten for sterk kan du tilsette noen dråper vann, slik som skottene gjør det med sin whisky. Juleakevitten er blitt en suksess etter at den første gang ble lansert i I dag er det en av Polets mest solgte akevitter, og er en vel avrundet akevitt med krydder tilpasset julematen. God fornøyelse. NORSK SJØMAT

18 18 NORSK SJØMAT

19 NORSK SJØMAT

20 TEKST: ARNE FREDHEIM, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Interaksjon mellom not og utspilingssystem modellforsøk for å få frem grunnleggende kunnskap om oppførsel til not og utspilingssystem under ulike værforhold SINTEF Fiskeri og havbruk og MARINTEK har gjennomført et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) for å fremskaffe grunnleggende kunnskap om rømningssikker bruk av not og utspilingssystem under ulike værforhold. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært modellforsøk av oppdrettsanlegg med forskjellige konfigurasjoner i havmiljøbassenget til MARINTEK. Delmål i prosjektet var: Utarbeide detaljert forsøksplan i samarbeid med styringsgruppe og aktuelle leverandører. Studere oppførsel til not, flytekrage og utspilingssystem for å unngå gnag mellom not og utspilingssystem. Teste forskjellige løsninger og oppsett basert på eksisterende hovedløsninger og innspill fra leverandører. Figur 1 Bilder som viser kontakt mellom not og bunnringkjetting og skade forårsaket av gnag fra bunnringkjetting. Bilder: Fiskeridirektoratet Bakgrunnen for prosjektet er rømming av fisk på grunn av hull i not forårsaket av gnag fra bunnringkjetting på not. Dette er et problem som ble identifisert av Rømmingskommisjonen for akvakultur tilbake i 2008, og har vært en av de største årsakene til rømming av fisk de siste årene. Prosjektet ble etablert september 2012 med en styringsgruppe bestående av representanter fra åtte oppdrettsselskap, observatører fra NSL og FHL, og en representant fra FHF. Første del av prosjektet var å definere og konkretisere innhold i modellforsøkene. Det ble blant annet gjennomført et åpent arbeidsmøte med utstyrs- og tjenesteleverandører. Figur 2 Havmiljøbassenget ved MARINTEK i Trondheim 20 NORSK SJØMAT

21 Styringskomitéen besluttet å teste tre forskjellige konfigurasjoner: 1. Standard oppsett med 157 meter merd med 450 mm diameter flyterør. 15 meter dyp not til bunntau, med 10 meter dyp bunn. Soliditet til notlinet var 0,26. Bunnring basert på 280 mm rør, opphengt i kjetting til flytekrage og not festet fast inn i bunnring. Vekt i bunnring 25 kg/meter og 50 kg/meter. 2. Oppsett med bruk av tau og tre glideløkker i stedet for kjetting. Ellers likt oppsett som konfigurasjon som Oppsett uten bunnringkjetting hvor bunnringen var festet direkte inn i nota. Ellers likt oppsett som konfigurasjon 1. Modellforsøkene ble utført i modellskala 1:16 i havmiljøbassenget til MARIN- TEK i Trondheim. Havmiljøbassenget er 50 meter bredt og 80 meter langt og har en bunn som kan heves og senkes fra null til 10 meter vanndyp. I havmiljøbassenget kan det gjenskapes realistiske bølge og strømforhold som i en virkelig værsituasjon. Det ble bygget en modellskala merd hvor alle komponenter, flytekrage, not, forankring osv., ble skalert og bygget for å gi en mest mulig riktig representasjon av stivhet, bevegelse og belastning fra bølger og strøm. I modellskala er diameter på merden ca 3,15 meter og siden på nota ca 0,9 meter dyp. Det ble gjennomført systematiske kapasitetstester av de tre konfigurasjonene for å sjekke krefter og bevegelser ved økende bølge- og strømforhold, samt undersøke mulighetene for å redusere gnag mellom kjetting og not. Det ble målt krefter i ankerliner, innfesting mellom not og bunnring og kontakt mellom bunnringkjetting (tau for konfigurasjon 2). Signifikant bølgehøyde ble variert fra 1,5 meter og opp til 4 meter og strøm mellom 0,5 og 0,7 m/s. Signifikant bølgehøyde er en statistisk verdi som beskriver en bølgesituasjon. Maksimal bølgehøyde vil være ca. 2 ganger den signifikante bølgehøyden i en bølgesituasjon. Det er svært mange faktorer og parametere som påvirker hvordan et merdsystem oppfører seg i bølger og strøm, og kontakt mellom bunnringkjetting/tau og not, f.eks. Figur 3 Bilder av modell og modelldetaljer. Figur 4 Komplett modell av merd flytende i havmiljøbassenget til MARINTEK. rigging av system, eventuelt overlin for not, vekt i bunnring, vekt av bunnlodd, innfesting mellom bunnring og not, og strømforhold. Likevel ønsker prosjektet i samarbeid med Rømmingsutvalget til FHL å komme med følgende konkrete anbefalinger basert på resultat i dette prosjektet, samt tidligere modellforsøk: 1. For nye anlegg anbefales ikke bruk av kjetting i utspilingssystemet. Modellforsøkene viser at det allerede ved 0,5 m/s strøm vil være kontinuerlig kontakt mellom not og bunnringkjetting/tau. Bølgebevegelse vil medføre gnag mellom bunnringkjetting/tau og notlin. 2. For eksisterende anlegg anbefales gjennomført en risikovurdering for alle lokaliteter for å redusere fare for gnag og slitasje med vurdering av følgende tiltak: Dobbelt notlin på utsatte områder montert mens not i sjø Dobbelt notlin på utsatte områder montert i forbindelse med service Fjerning av kjetting I en overgangsperiode økt inspeksjonsfrekvens NORSK SJØMAT

22 Figur 5 Bilder av modell utsatt for bølgetilstand med signifikant bølgehøyde på 2,5 m og 0,7 m/s strøm. Foto: MARINTEK 3. Vekt av bunnring bør stå i forhold til tilgjengelig kapasitet i flytekragen, hensyntatt evt ekstra utstyr på flytekragen (vekter oppgitt i vann) Fra forsøkene viser det seg at 50 kg/m er betraktelig bedre enn 25 kg/m med 450 rør og at 80 kg/m er bedre enn 35 kg/m for 500 rør Dette er ikke testet ut for strømtilstander over 0,7 m/s. 4. Bruk tungt bunnlodd (veker oppgitt i vann) Forsøk viser at 1500 kg er bedre enn 200 kg for 500 rør, og numeriske analyser indikerer at 750 kg er bedre enn 200 kg for 450 rør Dette er ikke testet ut for strømtilstander over 0,7 m/s. 5. Gjennomgang av resultat fra modellforsøkene viser så langt ingen indikasjoner på problemer med bruk av tau eller løsning uten bruk av vertikale bunnringkjettinger/tau under de forhold det er testet for Det ble vist større belasting på not uten bunnringkjetting/tau. Nota må dimensjoneres og dokumenteres for å klare belastingen fra bunnring uten bunnringkjetting/tau. Etterspør dokumentasjon fra leverandørene på utstyrets egnethet under de forhold det skal brukes under 6. Det anbefales at alle resultat fra modellforsøk blir offentliggjort og tilgjengelig for alle oppdrettere og utstyrsleverandører. 7. Det anbefales at tilgjengelige resultater brukes for å validere modelleringsverktøy. Leverandører må dokumentere egnethet og godhet av anlegg med utspilingssystem om at det ikke er fare for gnag og slitasje som kan medføre hull og rømming, både under normal drift og stormsituasjoner. 22 NORSK SJØMAT

23 Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få minutter Uniformt resultat Ingen avrenning Null bakterievekst Kontinuerlig prosess Kostnadseffektiv Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : e-post: post@navestad.no Hjemmeside: Kirkeveien 59, 1363 Høvik NORSK SJØMAT

24 Økonomisk tilbakegang for fiskeflåten Etter et historisk godt år i 2011 går lønnsomheten i fiskeflåten ned i Tilbakegangen varierer noe mellom fartøygruppene. Etter to år med oppgang går driftsinntektene for den norske fiskeflåten sett under ett ned i Lønnsomhetsundersøkelsen viser at de totale driftsinntektene for fiskeflåten endte på 13 milliarder kroner i Sammenliknet med 2011 er dette en nedgang på om lag 2 milliarder kroner. Totale driftskostnader går kun ned med i overkant av ½ milliard i samme periode. Til sammen fører dette til en nedgang i driftsoverskudde t fra 3,2 milliarder i 2011 til 1,8 milliarder i 2012; en nær halvering av driftsoverskuddet. Driftsmarginen endte på 14 prosent i var imidlertid et historisk godt år for fiskeflåten. Selv med en nedgang fra 2011 ligger de totale driftsinntektene for 2012 fortsatt høyere enn for 2010, og historisk sett er resultatene for fiskeflåten fortsatt gode. Den langsiktige trenden viser fortsatt en positiv utvikling i driftsmargin for fiskeflåten. Legger man den langsiktige trenden til grunn var driftsmarginen for fiskeflåten fire ganger høyere i 2012 enn i 1980 (se figur 1). Om vi tar hensyn til finansinntekter og -kostnader og ser på resultat før skatt er det også her en nedgang i Resultat før skatt er på 1,1 milliard kroner i 2012, omtrent på samme nivå som i Undersøkelsen er basert på en systematisk gjennomgang av lønnsomheten i fiskeflåten. Fartøyene som inngår i populasjonen i lønnsomhetsundersøkelsen står for rundt 90 prosent av verdien av de totale landingene fra norske fiskefartøy 1. For den delen av fiskeflåten som dekkes av lønnsomhetsundersøkelsen er sysselsettingen i 2012 anslått til i underkant av 8000 heltidsansatte fiskere, noe lavere enn i Førstehåndsverdien av landet fisk gikk ned fra 2011 til Nedgangen i førstehåndsverdi påvirker driftsinntektene for flere fartøygrupper. Nesten alle fartøygruppene har en nedgang i driftsmargin i Konvensjonelle fiskefartøy For torsk og hyse økte kvotene fra 2011 til 2012, mens gjennomsnittsprisen for begge fiskeslagene gikk noe ned. Tross en nedgang i gjennomsnittspris FISKEFLÅTEN TOTALT (nominelle verdier) Driftsinntekt 13,0 mrd 14,9 mrd 12,7 mrd Driftskostnad 11,1 mrd 11,7 mrd 10,6 mrd Driftsoverskudd 1,8 mrd 3,2 mrd 2,1 mrd Resultat før skatt 1,1 mrd 2,3 mrd 1,2 mrd Driftsmargin 14 % 22 % 16 % Totalrentabilitet 5,8 % 9,5 % 7,1 % Prosent Driftsmargin Driftsinntekter Trend (Driftsmargin) Figur 1: Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter Mill. kroner, 2012-verdi holder gjennomsnittlige driftsinntekter for konvensjonelle kystfiskefartøy seg på omtrent samme nivå i 2012 som i Gjennomsnittlige driftskostnader og driftsresultatet holder seg også på samme nivå som i For konvensjonelle havfiskefartøy øker gjennomsnittlige driftsinntekter med 7 prosent. Her øker imidlertid også gjennomsnittlige driftskostnader slik at driftsresultatet går ned. Ser vi på driftsmargin kommer de konvensjonelle kystfiskefartøyene best ut av de to gruppene med 6,9 prosent i 2012 (se figur 3). De 1 Her ser en verdien av fangst som er landet av fartøy i populasjonen i forhold til total fangst landet av norske fiskefartøy. Størrelsen driftsinntekt, som er nevnt andre steder i teksten, vil i tillegg til fangstinntekt også inneholde andre inntekter. 24 NORSK SJØMAT

25 AV NØKKELTALLSEKSJONEN I STATISTIKKAVDELINGEN, FISKERIDIREKTORATET konvensjonelle havfiskefartøyene har en driftsmargin på 4,9 prosent i 2012 (se figur 2). Til sammenlikning var driftsmarginen i 2011 på henholdsvis 7,5 og 7,2 prosent. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap utgjør en stor og variert gruppe. Resultater for mindre grupperinger av konvensjonelle fartøy er tilgjengelig på våre nettsider (se lenke til slutt i saken). Pelagiske fiskerier Innenfor pelagiske fiskerier har de havgående fartøygruppene en nedgang både i gjennomsnittlige driftsinntekter og driftsmargin fra 2011 til Kystnotfartøy hadde gjennomsnittlige driftsinntekter på samme nivå som i 2011, men også denne gruppen får en nedgang i driftsmarginen. Nedgangen i driftsmargin for de pelagiske fartøygruppene er allikevel ikke større enn at de er tilbake på samme nivå som for årene 2009 og Figur 2 og 3 viser utviklingen i driftsmargin for hav- og kystfiskegruppene. Driftsoverskudd/underskudd er resultatet av driftsaktivitetene til fartøyet; differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader. Resultat før skatt tar i tillegg hensyn til fartøyets finansiering; driftsresultat tillagt netto finansposter. Driftsmarginen viser hvor mye som tjenes på hver 100 kroner solgt. Totalkapitalrentabilitet viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i virksomheten. Prosent Prosent Prosent Prosent Ringnotsnurpere Konv. havfiskefartøy Ringnotsnurpere Konv. havfiskefartøy Figur 2: Utvikling i driftsmargin for ulike havfiskegrupper Torsketrålere mfl. Pelagiske trålere Torsketrålere mfl. Pelagiske trålere Figur 3: Utvikling i Konv. driftsmargin kystfiskefartøy for kystfiskegrupper Kystreketrålere Kystnotfartøy 2005 Konv. kystfiskefartøy Kystreketrålere Kystnotfartøy Vil du vite mer? Flere tall for 2012 finner du her: Kontakt Anette Ellefsen Persen, Anita Kjeilen Steinseide, Nøkkeltallseksjonen i Statistikkavdelingen Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten blir utarbeidet av Nøkkeltallseksjonen i Statistikkavdelingen. Seksjonen produserer og formidler data om lønnsomheten i fiskeri- og oppdrettsnæringen, og lager statistikk over produksjon i oppdrettsnæringen, utviklingen i antall fiskere og fartøy mv., samt diverse nøkkeltall for fiskeri og oppdrettsnæringen. Nøkkeltallseksjonen utarbeider hvert år følgende publikasjoner: Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret (publiseres 14. november 2013) Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Statistikk for akvakultur Økonomiske og biologiske nøkkeltall frå dei norske fiskeria Fiskefartøy og fiskarar, konsesjonar og årlege deltakeradgangar Seksjonen ledes av Anita Kjeilen Steinseide, og har til sammen 6 ansatte. NORSK SJØMAT

26 Kjenner alle i ledelsen risikoene i virksomheten? Har dere analysert risikoene innenfor viktige målområder, og er komfortabel med tiltakene som er satt i gang? Eller har dere utsatt dette til dere «får bedre tid»? Vi hjelper dere å komme i gang! Lav kostnad og et verktøy som bygger på beste praksis gjør detenkelt å komme i gang med risikostyring. Verktøyet blir tilgjengelig over Internett dagen etter at deretar en beslutning. Etter en kort workshop er dere operative. Risiko skal kunne styres i alle prosesser og i all praksis. EQS Risk Management leveres som en skytjeneste og støtter NS-ISO og de fleste internasjonale standarder og myndighetskrav forrisikohåndtering. EQS Risk Management gir: Løpende oversikt over risikosituasjonen i de aktuelle deler av virksomheten Utfyllende støtte for beslutninger som kan underbygge måloppnåelse Effektiv iverksettelse av tiltak for kontinuerlig forbedring Ta kontakt i dag for en rask og uforpliktende demonstrasjon av EQS! Norsk Kulde AS er en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDEL- OG PROSESSINDUSTRI SAMARBEID REDUSER I SJØMAT- DINE KOSTNADER NÆRINGEN bli aksjonær i FIAS KONTAKT: EXTEND AS TELEFON: FIRMAPOST@EXTEND.NO FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS tlf.: NORSK SJØMAT

27

28 Foto: Studio Dreyer-Hensley/Norges sjømatråd - Prisen "Årets mat- og drikkeprodusent" gis til en bedrift som produserer i Norge. Forslag til gode kandidater mottas med takk, sier administrerende direktør Knut Maroni i NHO Mat og Drikke, som ber forslagstillerne om å benytte nettsiden Setter pris på mat- og drikkeindustrien For 3. gang skal Norges beste mat- og drikkeprodusent kåres. Vinner av prisen i 2013 var Lofotprodukt AS. NHO Mat og Drikke oppfordrer forbrukere, ansatte og bedrifter til å foreslå kandidater. 28 NORSK SJØMAT