STEDSANALYSE ÅRSTEIN MULIGHETSANALYSE FOR TILTAK FOR ØKT TILGJENGELIGHET OG BOLYST PÅ ÅRSTEIN I GRATANGEN. GRATANGEN, OKTOBER 2015

Transkript

1 STEDSANALYSE ÅRSTEIN MULIGHETSANALYSE FOR TILTAK FOR ØKT TILGJENGELIGHET OG BOLYST PÅ ÅRSTEIN I GRATANGEN. GRATANGEN, OKTOBER 2015 UTARBEIDET AV INTERN ARBEIDS- GRUPPE, STEDSANALYSE. UTREDNING: Ole Kr. Severinsen, Sessan Consult AS VISUALISERINGER OG FORSIDE. Kyrre M. Kalseth - Industridesign og Visuell Kommunikajson

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Hva er en stedsanalyse?... 3 Hva er universell utforming?... 3 Stedsanalyse som metode og prosess... 4 Forutsetninger... 4 Avgrensning... 4 Plansituasjonen... 5 Konsekvenser kommunereformen... 5 Stedet og historien... 6 Landskap og natur... 6 Gården... 7 Tettstedet... 7 Kommunesenteret... 7 Folketall... 8 Framskrivning av folketallet... 9 Bebyggelsens organisering... 9 Møtesteder... 9 Innendørs møtesteder... 9 Grønne møtesteder... 9 Barns og ungdoms møtesteder Transport og trafikk Samferdsel i regionen Trafikk i tettstedet Parkering i tettstedet Skoleveier Næringsliv Bygninger og enkeltobjekter Viktige bygningsmessige elementer Kulturminner og kulturmiljøer Veien videre Visjon Mål og hovedlinjer Innspill fra prosessen Tiltaksplan Ressurser

3 Innledning Hva er en stedsanalyse? Stedsanalyse er et begrep som blir brukt i mange sammenhenger og i mange forskjellige betydninger. I vår sammenheng har vi lagt til grunn følgende generelle definisjon som vi finner i Miljøverndepartementet sin veileder av 1993: "Stedsanalyse er en systematisering av kunnskap for å forstå stedets historie, situasjon og framtidsmuligheter." Definisjonen favner om karakteristiske trekk ved stedsanalysen, som er uavhengige av analysens formål og kunnskapsgrunnlag: Aktivitetspark Stedsanalyse er en dokumentert utvelgelse, bearbeiding og presentasjon av stedskunnskap, som kan etterprøves og diskuteres. Stedsanalyse bygger på kunnskap om stedets historiske utvikling. 3 Stedsanalyse gir grunnlag for å forstå stedets forutsetninger og muligheter, for å diskutere tiltak og framtidsbilder og for å fatte beslutninger. (1) I vår sammenheng har prosessen og samhandlingen underveis vært viktig. Prosessen skal gi kunnskap og felles forståelse som grunnlag for handling og videre planlegging. At et til tak er ført opp i handlingsplanen i stedsanalysen, medfører likevel ikke at tiltaket automatisk er godkjent eller vedtatt gjennomført. Det har imidlertid vært oppmuntret til at prosjekter og tiltak ikke trenger omfattende godkjenningsprosesser, bare gjennomføres uten påvente av en ferdig vedtatt rapport. Det er ikke lagt inn ressurser for detaljplanlegging av tiltakene. Slik planlegging med nødvendige søknader og saksbehandling forutsettes å komme i senere faser. Ellers vil stedsanalysen inngå som del av grunnlaget for arbeidet med ny kommuneplan. Hva er universell utforming? I Diskriminerings og tilgjengelighetsloven (DTL), som trådte kraft i 2009 og ble revidert i 2013 er universell utforming definert slik: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»

4 Den internasjonale definisjonen på universell utforming er beskrevet i FN konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013: «Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.» I vår kontekst vil det innebære planlegging av tiltak som i størst mulig grad kan brukes av alle uavhengig av fysiske ferdigheter og forutsetninger. Mange av tiltakene som er foreslått i planen har en innretning som tar utgangspunkt i ønsker fra grupper med særskilte behov, men disse tiltakene vil også være til glede for folk flest. Den viktigste forskjellen ligger i den mer detaljerte utformingen av selve tiltaket som vil måtte komme på et senere tidspunkt i planleggingen. Stedsanalyse som metode og prosess Vi har valgt en tilnærming til stedsanalysen der følgende momenter har vært gjennomført: Forankringsmøter i ansvarlige politiske organer (planutvalg/formannskap den Badeplass og kommunestyret den ) Kartlegging av demografiske forhold og innhenting av annen informasjon og lokal kunnskap utført av Ole Kristian Severinsen. Kildematerialet her har vært bygdebøker, private utlånte notater, protokoller fra møter i kommunale organer, intervjuer mm. En åpen og fri invitasjon til folk i lokalsamfunnet å foreslå tiltak eller prosjekt på Årstein gjennom forslagskasse plassert på servicetorget. Denne delen har vært tilrettelagt av Kyrre Kalseth. Møte med enhetslederne innenfor helse og omsorg. Disse har gjennomført interne prosesser i sine enheter og kommet tilbake med forslag til tiltak Møter med politiske organer ungdomsrådet og rådet for funksjonshemmede ved sekretæren Møte med Ungdomslaget Idun og Gratangen Jeger og Fiskerforening Intervju med personer som har særskilte roller i samfunnet Orienteringsmøte ansvarlig politisk organ som er det faste planutvalg den Folkemøte planlegges gjennomført i andre halvdel av september Forutsetninger Avgrensning Stedsanalysen omfatter tettstedet Årstein fra gammelskolen i nordvest til badevika i sørøst. I sør har det vært naturlig å ta Straumsnes med stedsanalysen fordi det her er etablert virksomhet som

5 kompletterer Årstein som sted. Området rundt Straumsnes har dessuten potensiale for videre utvikling av bl.a. camping og utleie av hytter. Plansituasjonen Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret den Det er lagt opp til utvidelse og utvikling av boligfelt. Samfunnsdelen av kommuneplanen er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Disse reguleringsplanene finnes: Årstein, vedtatt Vikarselvveien Boligfelt, vedtatt 1984 Sykehjem Årstein, vedtatt 1999 I tillegg er plan for: Vika Boligfelt igangsatt i 2011, men denne avventes tilbakemelding fra grunneier, før videreføring. Omfatter området nedenfor sykehjemmet. Badeplass Det finnes kommunedelplaner som kan ha betydning for Årstein. De viktigste momentene er tatt med her: Boligsosial handlingsplan o Utleieboliger o Ferdigstille byggeklare tomter Trafikksikkerhetsplan o Utbedring av krysset FV 141 Nergårdvei Handlingsplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet o Oppgradering av lysløype Årstein o Oppgradering av fotballøkke Gress Årstein o Oppgradering av Årsteinleira badeplass o Merking av turløype Årstein Årsteinhornet 5 Konsekvenser kommunereformen Kommuneproposisjonen 2015 ble lagt fram (mai 2014) med en egen meldingsdel om kommunereformen. Her blir kommunene oppfordret til å inngå i prosesser som skal lede fram til større og mer robuste kommuner som skal kunne ta på seg mer større og mer komplekse oppgaver. Prosessene var forutsatt å skulle starte høsten 2014 og mange fulgte denne oppfordringen. Mange kommuner er nå inne i omfattende prosesser ofte med flere ulike konstellasjoner av kommuner. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

6 Regjeringen la våren 2015 fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner i Meld. St. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kommunene vil dermed ha oversikt over hvilke nye oppgaver kommunene forventes å overta, før de skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Gratangen kommune utreder nå 3 ulike alternativer for kommunesammenslåing: 1. Lavangen, Narvik, Ballangen, Evenes og Gratangen 2. Lavangen, Salangen, Bardu og Gratangen 3. Gratangen som egen kommune (inkl. i alternativene 1 og 2) Det er Telemarksforskning som utreder med frist Stedet og historien Landskap og natur Årstein ligger bokstavelig talt mellom hav og fjell. Tettstedet ligger på et større nes eller en halvhøy som stikker ut i fjorden slik at fjorden her blir ganske smal. Tvers over sundet til Straumsnes er avstanden ca 320 meter. I nordøst kneiser Årsteinhornet med sine 1194 meter. Inn til Fjordbotn er avstanden ca 7 km. Landskapet faller relativt slakt fra fjellets fot mot sjøen i sørlig og østlig retning brattest mot sør. Et høydedrag knytter hellingene sammen og stiger slakt opp mot fjellet. På høydedraget finner vi spor av gammel bebyggelse formet som et gårdstun. Fra høydedraget er det god oversikt både innover og utover Gratangen. 6 Hellingen mot øst er stort sett bevart for landbruksformål og dyrkes i dag for Strandpromenade med grillplass forproduksjon. Det er 2 gårdbrukere utnytter markene. Hellingen mot sør er blitt mer og mer utbygd både for boligformål og driftsformål i landbruket. Landskapet utenfor tettstedet er preget av lauvskog for det meste bjørk og lyngbevokste flater. Skoggrensa ligger på ca 400 meter. Området ligger i klimasone 6 7 (hardførhetsgrader for planter). Klimaet er preget av stedets lune plassering i fjorden med varme og middels nedbør om sommeren. Om vinteren er det litt kaldere enn på kysten og ofte er fjorden frosset på innsiden av Straumsnes. Strandlinja i sør og øst er holdt fri for bebyggelse i form av boliger og hytter. Det finnes imidlertid noen mindre kaier og naust.

7 Gården I historisk perspektiv betegnes Årstein som den innerste gården på nordsiden av Gratangen. Gårdens beliggenhet og utvikling er detaljert utredet i Astafjord bygdebok, Gratangen 2 (2) og Navneverk for Årsten(3). Skildringen her er basert på disse to kildene. Nede på Årsteinneset ligger Årsteinen med sin karakteristiske form og helning mot øst sydøst. Navnet Årstein er gammelt og er i hht kildene våre skrevet som Orrestein (1567), Aarsteen (1610) og Aarsten (1661). Det er antatt at navnet referer til betegnelsen orre (skogsfuglen). Det skal lokalt være oppfatninger om at navnet stammer fra betegnelsen orr i betydningen strømhvirvel. Tettstedet Årstein ble handelssted på slutten av 1860 tallet. Først med Johan Henrik Johansen Lampe som handelsmann og deretter fra 1871 med Konrad Saugestad. Årstein fikk dermed en mer framskutt posisjon i området. På slutten av 1880 tallet ble fikk Årstein dampskips anløp med handelsmannen som dampskipsekspeditør. (2) Med handelsmannen og hans ulike aktiviteter ble nye samfunnsmønstre og roller brakt inn i bonde og fiskersamfunnet på Årstein. Vi ser konturene av et klassedelt samfunn med avhengighetsrelasjoner som til tider er ute av balanse og som oftest i favør av handelsmannen. Handelsmannen opplevde imidlertid etter hvert sterk konkurranse utenfra og avvikler sin virksomhet rundt Kommunehuset i ny stil Aarstein poståpneri ble etablert på dampskipsanløpsstedet i 1894 (i Ibbestad herred, Senjen og Tromsø fogderi, under Tromsø postkontor). Første poståpner var handelsmann og dampskipsekspeditør Konrad Saugestad. Etter rettskrivningsreformen i 1917 ble navnet skrevet Årstein. (4) På begynnelsen av 1900 tallet ser vi også en annen trend som skal sette Årstein på kartet og bidra til utvikling i de øvrige bygdene i området. Berteus Eilevsen, kjent som en av foregangsmennene innen ishavsfangsten, flyttet til Årstein i 1909 og bygde opp en betydelig aktivitet knyttet til ishavsfangst. Selv om Berteus hadde varierende hell med seg, var han med på å legge grunnlaget for ishavsfangsten fra Gratangen. Kommunesenteret Historien om Årstein som kommunesenter starter i 1956 med etablering av den kommunale administrasjonen i det gamle kommunehuset som ishavsfarer Berteus Eilevsen i sin tid (antagelig tidlig på 1920 tallet) lot oppføre som bolig. Huset var opprinnelig en spennende skapning med arker og kuppel. I tillegg til kontorer rommet huset kommunestyresal. Huset ble overtatt av kommunen Rundt årsskiftet ble det besluttet å bygge nytt kommunehus. Byggeprosessen startet tidlig i 1979 og i november 1980 kunne lokalene tas i bruk. Det var Block Watnehus som tegnet og bygget huset.

8 Folketall I Astafjord bygdebok (2) finner vi informasjon om utviklingen i folketallet i et historisk perspektiv. Tallene har forskjellige kilder og dermed varierende feilmarginer spesielt de eldste tallene. For perioden 1666 til 1723 ligger folketallet på Årstein på personer. I 1763 har folketallet passert 40. For perioden 1801 til 1900 er det tallene fra folketellingene som er lagt til grunn og her varierer Folketallsutvikling i grunnkretsene tallene fra ca 65 i 1801 til ca 140 i 300 Årstein Det kom et markert oppsving 250 Elvenes ved etablering og utvikling av Fjordbotn handelshuset på Årstein i perioden 200 Selnes/Løvdal Hesjeberg For nyere tid har vi i Laberg 100 Foldvik presentasjonene her hentet data 50 Grøsnes fra Statistisk sentralbyrå sine Fjelldal databaser for årene 1995, 2000, 0 Hilleshamn 2005, 2010 og 2014 pr 01. januar Tall for historisk utvikling er tilgjengelig på grunnkretsnivå mens tall for befolkningsutvikling er tilgjengelig på kommunenivå. De siste 20 årene har Årstein hatt det høyeste folketallet av tettstedene i kommunen varierende mellom 210 og 260. Det er nærliggende å tenke seg at dette skyldes stedets posisjon som kommunesenter med kommuneadministrasjon og viktige offentlige samfunnsfunksjoner som sykehjem, omsorgsfunksjoner og helsehus. 8 Alderssammensetningen i befolkningen på Årstein har også endret seg noe i perioden. Vi ser at aldersgruppa 67 og over holder sin andel noenlunde stabilt rundt 20 % mens aldersgruppene under 20 år faller fra en andel på 33 % i 1995 til en andel på 17 % i Aldersgruppa øker sin relative andel i perioden mens antall personer holder seg forholdsvis stabilt. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Kjønnsfordeling Kvinner Menn Fordelingen mellom kjønnene er interessant for Årstein. Kvinneandelen varierer mellom 51 % og 57 % og er desidert størst i gruppen 67 år og over. For kommunen som helhet har kvinneandelen ligget på ca 48 % mens tilsvarende tall for fylket ligger på ca 50 %. 0 % Vi har ikke tall for innvandrere på grunnkretsnivå, men for 2014 var antall innvandrere og barn av innvandrere 137 i kommunen som helhet likelig fordelt mellom kjønnene. De aller fleste innvandrerne er av europeisk opprinnelse og vi må anta at en stor del av dem bor på Årstein. Antall innvandrere har vokst fra et antall på 11 i 1995.

9 Framskrivning av folketallet Framskrivninger for aldersgruppene år år år 6 15 år 0 5 år Vi har ikke kunnet framskaffe tall for framskrivning av folketallet på grunnkretsnivå. Vi vil derfor legge tall for hele kommunen til grunn her. Det vil ikke være uproblematisk siden det vil måtte være stor grad av ekstern rekruttering til samfunnsfunksjonene på Årstein. Dette vil kunne påvirke fordeling mellom kjønn og aldersgrupper. Figuren ved siden av viser utviklingen av folketallet i kommunen etter en framskrivning basert på Middels nasjonal vekst alternativ middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Utviklingen i aldersfordeling følger den historiske utviklingen vi har sett ovenfor med nedgang i gruppen 0 19 år og oppgang gruppen 67 år og over. På kommunenivå er den synkende kvinneandelen et markant trekk. Som så av tabellene ovenfor, trenger ikke det gjelde fullt ut for Årstein selv om effekten av kvinneoverskuddet i den øvre aldersgruppen etter hvert vil bli borte. Bebyggelsens organisering Offentlige og private funksjoner er bygget ut lengst vest i tettstedet hvor vi finner kommuneadministrasjon, sykehjem, helsesenter, barnehage, post, butikk, mm. i tilknytning til fylkesvei 141. Boligfelt finner vi også her på oversiden av nevnte funksjoner opp mot fjellet. 9 Den fruktbare hellingen mot øst er sort sett bevart for jordbruksformål. Her finner vi for det meste driftsveier og bygninger. Møtesteder Innendørs møtesteder Det tenkes på møtesteder der treffes tilfeldig eller planlagt. Butikken Kafeteria i tilknytning til butikken Grendehuset Frivillighetssentralen Gratangen kirke med menighetssalen Gratangsheimen Grønne møtesteder Tettstedet har få tilrettelagte møtesteder ute i naturen. De viktigste utendørs møtestedene på Årstein som faller inn under kategorien er:

10 Badeplass Lysløype Grillhytta på Hammarn Barns og ungdoms møtesteder De viktigste møtestedene for ungdom: Ungdomsstua, Grendehuset Butikken Gratangen kirke Ballbinge Badeplass Transport og trafikk Samferdsel i regionen I et regionalt perspektiv utenfor kommunesenteret er det vegbaserte kommunikasjonsløsninger som er enerådende. Undersøkelser på reiseportalen tromskortet.no viser at buss er det eneste Oversikt over sentrum kollektive transportmiddel til og fra Årstein. Mellom Årstein og de øvrige bygdene i kommunen er det lagt opp bussruter i begrenset omfang. Inntrykket er at folk flest tar seg fram med privatbil mellom bygdene. 10 Det viser seg at tilbudet er svært begrenset med Årstein som utgangspunkt kommunikasjon med de større byene/stedene i regionen. Mulighetene blir atskillig bedre med Langmyra busstopp hvor det er tilrettelagt med parkering. Reiseportalen viser ingen muligheter for daglig arbeidspendling mot Narvik eller andre sentra i regionen. Skoleskyss på videregående skoles nivå er lagt opp slik at elevene kan dagpendle mellom Årstein og Sjøvegan. Det er ikke lagt opp tilsvarende mot Narvik. Trafikk i tettstedet Årstein representerer et svært kompakt tettsted. Alle tilgjengelige funksjoner unntatt kirken ligger innenfor en radius på 200 meter. Hele tettstedet med kirken ligger innenfor en radius på 600 meter. Interne kommunikasjoner på tettstedet skjer til fots, med sykkel eller med bil. Det er naturlig nok ingen kollektiv transport internt på tettstedet. Det er to løyvehavere for drosje i Gratangen kommune med til sammen 4 biler (Gratangen Taxi v/asle Ås og Olsens transport, Taxi Gratangen). Ingen er lokalisert til tettstedet.

11 Parkering i tettstedet Det er tilrettelagt med mange parkeringsplasser i tilknytning til Grendehus, butikk, Gratangsheimen, Kommunehuset, Helsehuset og andre kommunale funksjoner. Selv om parkeringsarealet foran det gamle butikklokalet nå må regnes som privat, er det godt med parkeringsareal totalt. Arealene er imidlertid ikke funksjonelt plassert: Gratangen barnehage har for få parkeringsplasser. Det er ikke hensiktsmessig å utvide dagens parkeringsareal på nordsiden av barnehagen. Gratangen frivillighetssentral har sammen med flere andre brukerorienterte instanser flyttet inn i Helsehuset. Det er grunn til å tro at det vil bli press på de få parkeringsplassene som finnes utenfor Helsehuset. Skoleveier Årstein har ikke egen skole. Barna skysses til Gratangsbotn og til Nord Gratangen med buss. Busstoppen blir derfor skoleveiens endepunkt på Årstein. Busstoppen i krysset mellom FV 141 og Nergårdvei oppleves av mange som kaotisk og uoversiktlig når skoleskyssen stopper og tar på/setter av elever. Dette er påpekt i Trafikksikkerhetsplan for Gratangen kommune Næringsliv De viktigste bedriftene på Årstein: Dagligvarebutikk Kafeteria i tilnytning til butikken. Frisør Fysikalsk institutt Astafjord Vekst AS Avd. Gratangen Andreassen Pumpeservice AS Parkering barnehagen 11 Bygninger og enkeltobjekter Viktige bygningsmessige elementer Gratangen kirke har en dominerende plassering på en høyde ut mot fjorden nordøst for Årsteinbrua. Parkering Kirken Kirken ruver i landskapet og har en særegen arkitektur. Arkitekten heter Oskar Norderval. Byggeåret er Årsteinbrua er ca. 400 meter lang og sto ferdig i Tidligere var nordkommunen og sørkommunen knyttet sammen med fergeforbindelse over Straumsundet. Gratangsheimen (sykehjem) Helsehuset Kommunehuset Astafjord vekst

12 Kulturminner og kulturmiljøer Årstein har synlige kulturminner og merker som det knytter seg historie til. Her vil vi nevne Årsteinen Smia ved Årsteinen Gårdshaug med konturer av gammel bebyggelse Møllelevninger Gamle Årstein skole Normann huset med bakeri Veien videre Visjon Årstein et funksjonelt og representativt kommunesenter med viktige samfunnsfunksjoner innen helse og omsorg, samt administrative funksjoner knyttet til kommunal forvaltning og drift. Alle funksjoner skal være tilrettelagt slik at de kan nås av alle uavhengig av funksjonshemming. Mål og hovedlinjer Det sentrale området som rommer butikk, Veksthus, Gratangsheimen, Kommunehuset, Helseshuset, barnehage mm må framstå med et mer helhetlig preg. Spesielt vil være viktig at de offentlige byggene Gratangsheimen, barnehagen, Kommunehuset og Helsehuset får en bedre sammenheng og økt tilgjengelighet gjennom tilrettelegging av trafikkarealer og parkeringsplasser. Parkeringsplass for barnehagen bør legges sørvest for barnehagen på samme nivå som kommunehuset. Det må tilrettelegges med flere parkeringsplasser i Sykehjemmet med uteplass og sansehage tilknytning til Helsehuset. Krysset FV 141 Nergårdvei forenkles slik at adkomsten fra Helsehus/omsorgsboliger og fra Kommunehuset/Gratangsheimen legge lengre opp i bakken. Dermed kan krysset gjøre smalere og mer oversiktlig. Bussholdeplass for skolebuss flyttes bort fra FV 141. Området mellom aksen gammelbutikken Veksthuset og fjæra reserveres trivselstiltak. Området vest for aksen Veksthuset Gratangsheimen reserveres boformål. Det må likevel holdes av en buffer for mulig utvidelse av institusjonen. 12

13 Innspill fra prosessen Interne forslag I et møte med enhetslederne innenfor helse og omsorg den ble det orientert om stedsanalysen. Enhetslederne oppfordret til å gjennomføre interne prosesser i sine enheter og komme tilbake med forslag til tiltak. Her er forslagene i tilfeldig rekkefølge: Tiltaksbeskrivelse Ny parkeringsplass for barnehagen Fremkommelighet til fjæra fra barnehage/sykehjem Sansehage ved sykehjemmet Sambruk bruk av sansehagen barnehage/sykehjem Platting / terrasse fremfor kjøkkenet på Gratangsheimen Forskjønning av ute områdene rundt Gratangsheimen Bord, benker og blomster rundt omkring Gratangsheimen Natursti rundt og på baksiden av huset Søppelbokser rundt omkring for å unngå forsøpling av uteområder Tiltaksbeskrivelse Lekeplass vis a vis ballbingen Forbedring av gangsti fra det gamle kommunehuset til ballbingen Forskjønning av uteområdene ved offentlige bygg Bord, benker og blomster rundt omkring Et møtested med benker og bord i fjæra Lystavle ute m/ info. om hva Gratangen Ivareta gammelskolen Enkel skiløype i lett terreng for funksjonshemmede og barn Forslagskassen på Servicetorget En av de viktigste hovedkildene for idéfangst har vært forslagskassen som var satt opp på servicetorget på kommunen sammen med stor plansje. Det kom inn 13 forslag i kassen. Forslagene er gjengitt i tabellen nedenfor. Forslagene som inneholdt flere tema er splittet opp. 13 Tiltaksbeskrivelse Flere utleieboliger Stor lekeplass Aktivitetshus Kafeteria Grønn oase og gågate rundt sykehjem En fin restaurant Demensavdeling ved sykehjemmet Grønt felles parkområde fra Løkta til sentrum Tiltaksbeskrivelse Park med grøntareal, grillplasser og benker Sti i fjæra fra bruhode til enden av sentrum Byggefelt Campingplass på Straumsnes Stor skatepark Utvidelse av parkeringsplass ved Kirken Dagåpent dagtilbud til hjemmeboende Strandvolleyballbane ved Årsteinleira Det var to forslag som handlet om flytting av kommunesenteret. Disse forslagene faller utenfor rammen av Stedsanalysen for Årstein og er naturlig nok ikke gjengitt her. Tiltaksplan Tiltakene er kategorisert på satsingsområder. Universell utforming er den underliggende idé for stedsanalysen. Det er derfor ikke en egen kategori for dette. Dette gjelder også til en viss grad også folkehelse. Men her er det laget en egen kategori siden ikke alle tiltak kommer inn under folkehelse mens alle tiltak skal være universelt utformet. Satsingsområde Tiltak Tidsrom Ansvarlig

14 Satsingsområde Tiltak Tidsrom Ansvarlig Folkehelse Sansehage ved sykehjemmet 2016 Gratangen kommune Folkehelse Etablere felles adkomst til fjæra fra Gratangsheimen for Frivillighetssentral/annet frivillig initiativ barnehagen, PU og sykehjemmet. Må være tilrettelagt for rullestolbrukere. Folkehelse Natursti rundt og på baksiden av Gratangen kommune sykehjemmet Folkehelse Platting /terrasse fremfor 2015 Frivillighetssentral/ kjøkkenet slik at beboerne kan sitte skjermet ute og nyte utelivet. Med glass /plexi glass i front og gjerne med et maritimt preg Folkehelse Mulighet til en enkel skiløype i lett terreng hvor funksjonshemmede og barn kan klare å gå i nærområdet 2017 Frivillig initiativ Folkehelse Folkehelse Etablering av leke og aktivitetsplass mellom Gratangsheimen og barnehagen Rydde og merke Rødveien til grillhytta 2017 Gratangen kommune med frivilli innsats 2015 UL Idun Folkehelse Lysløypa oppgraderes Folkehelse Fotballøkke Gress Årstein Frivillig initiativ oppgraderes. Folkehelse Turløypa Årstein Årsteinhornet 2016 UL Idun ryddes og merkes Nærmiljø Forskjønning av uteområdene 2016 Frivillighetssentral/beboerforening rundt sykehjemmet med bord, benker og blomster rundt omkring spesielt ved inngangsparti Nærmiljø Et møtested i fjæra med bålplass, 2016 Frivillig initiativ benker og bord universelt utformet slik at mennesker med funksjonshemming kan nytte området. Nærmiljø Viktig med søppelbokser rundt 2016 Gratangen kommune omkring for å unngå forsøpling av uteområder. Nærmiljø Tilrettelegging av badeplass ved 2016 Frivillig initiativ Årsteinsleira. Nærmiljø Grillhytta på Hammaren UL Idun videreutvikles med lekeplass, bod og adkomst til rette for personer med funksjonshemming. Boligsosialt Det legges til rette for utbygging 2015 av flere utleieboliger. Boligsosialt Byggeklare tomter ferdigstilles Gratangen kommune 14

15 Satsingsområde Tiltak Tidsrom Ansvarlig Kultur Ivareta gammelskolen på en slik måte at det utvendige 2016 Gratangen kommune som tilrettelegger bygningsmessige uttrykk beholdes uendret Kultur Seremonirom for folk med annen 2015 Gratangen kommune? religiøs tilknytning enn Kirken Trafikksikkerhet Busstopp for skolebussen (og evt Gratangen kommune/borealis? andre bussruter) flyttes fra krysset FV 141 Nergårdvei til området ovenfor gammelbutikken. Trafikksikkerhet Krysset FV 141 Nergårdvei 2016 Gratangen kommune forenkles ved at adkomsten til omsorgsboliger og Helsehus mm og adkomsten til Kommunehus og Gratangsheimen flyttes lengre opp i bakken Trafikksikkerhet Parkeringsplass og ny adkomst 2017 Gratangen kommune for barnehagen lokalisert på sørsiden av barnehagen på samme terrengnivå som kommunehuset. Trafikksikkerhet Parkeringsplassen ved Kirken 2016 Gratangen kirke utvides med flere plasser og legges til rette for parkering for funksjonshemmede. Reiseliv Campingplass på Straumsnes Privat initiativ og ansvar 15 Ressurser Ressursene eller verktøyene vi trenger for gjennomføring a tiltakene i planen er mange og ligger på flere nivå. Noen av tiltakene er enkle og kan iverksettes uten større planlegging. Andre tiltak er mer kompliserte og trenger planlegging på flere nivå ofte med krevende finansieringsløsninger med tunge prioriteringer. Felles for alle tiltak er at de krever en initiativtaker eller eier som kan føre tiltaket til realisering. De aller fleste tiltak krever kapital for å kunne gjennomføres. De mest vanlige formene for kapital i denne sammenhengen er jo tiltakshavers midler (likvide midler eller eget arbeid/dugnad), naturalia (materialer stilt til tiltakshavers disposisjon fritt eller til redusert pris), eksterne tilskudd eller lån. Kritisk suksessfaktor er et bredt eierskap til tiltakene. Det sikrer ryggdekning i beslutningsprosesser, tilgang dugnadskrefter under realisering og ikke minst at tiltaket blir tatt i bruk når det står ferdig.

16 Bibliografi: 1. Miljøverndepartementet. Veileder: Stedsanalyse innhold og gjennomføring. Oslo : Miljverndepartementet, Knutsen, Oddbjørn og Meyer, Tore. Astafjord bygdebok: Gårdshistorie Gratangen 2. s.l. : Gratangen kommune, ISBN Hansen, Hans Marin. Årstein Navneverk Postmuseet. [Internett] Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. [Internett] 6. Universitetet i Tromsø. Arkitekturguide, Nord Norge og Svalbard. [Internett]

17 Stedsutvikling Årstein 300 Folketallsutvikling i grunnkretsene Årstein Elvenes Fjordbotn Selnes/Løvdal Hesjeberg Laberg Foldvik Grøsnes Fjelldal Hilleshamn

18 Stedsutvikling Årstein 100 % Kjønnsfordeling 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Kvinner Menn 40 % 30 % 20 % 10 %

19 Stedsanalyse Årstein 100 % Utvikling i aldersgruppene 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 67 år og over år år 6 15 år 0 5 år 30 % 20 % 10 %

20 HAMMEREN GAPAHUK GRILLBU B OLI GFELT ÅRSTEIN BARNEHAGE KOMMUNEHUSET SYKEHJEMMET 10 3 SANSEHAGE 2 5 BADEPLASS AKTIVITETS OMRÅDE 11 BJØRNVIKA GAMMELSKOLEN 4 6 Kulturminne Tursti HELSESENTER STI LANG VIKA FRILUFTSOMRÅDE Mulig Badeplass 8 S HA AVFALLSHÅNDTERING VE T 9 GRATANGEN KIRKE LEKEPARK & GRILLHYTTE 7 SMÅBÅTHAVN EKSTRA PARKERING & RUNDKJØRING ÅRSTEIN KULTURMINNE STEDSANALYSE ÅRSTEIN 2015 Tursti / Gangvei STRAUMEN Innkjøring Bil 1. Kommunehuse 2. Sykehjem 3. Barnehage 4. Veksthuset (Butikk, boliger, kafè) 5. Aktivitetsområde 6. Helsesenter 7. Kirke 8. Kommunale boliger, 4-6 små leiligheter 9. Grillbu 10. Badeplass LØKTA ARCTIC CENTRE GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE