DETALJREGULERING AV NYTT UNIVERSITETSSYKEHUS I STAVANGER

Transkript

1 HELSE STAVANGER DETALJREGULERING AV NYTT UNIVERSITETSSYKEHUS I STAVANGER BERØRTE NATURVERDIER, VIRKNINGER PÅ NATURMANGFOLDET OG FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK

2

3 ADRESSE COWI AS Rennesøygata Haugesund TLF WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NATUR_01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Endelig Fagrapport Karl Otto Mikkelsen Kristin Moldestad LSSY

4 4 NATURMANGFOLDRAPPORT INNHOLD 1 Innledning 7 2 Metode Generelt Avgrensing av temaet verdifullt naturmangfold 9 3 Omtale av planområdet 11 4 Naturmangfold i planområdet planområdets økologiske verdi Naturgrunnlag Naturtyper Artsforekomster Vannforekomster Andre viktige forekomster 22 5 Virkninger av planforslaget på naturmangfoldet 23 6 Avbøtende og kompenserende tiltak Tiltak for å avbøte tapet av den verdifulle dammen (lokalitet 4- Hinna Vest) Tiltak for avbøte på tap av naturbeitemark (Lokalitet 2 Nov-nord) Andre avbøtende tiltak for å bedre naturmangfoldet innen for planområdet 25 7 Forslagsstillers vurdering ihht Naturmangfoldloven kap II Om kunnskapsgrunnlaget Føre-var prinsippet 28

5 NATURMANGFOLDRAPPORT Samlet belastning på naturmangfoldet Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 29

6

7 NATURMANGFOLDRAPPORT 7 1 Innledning Helse Stavanger HF har på oppdrag fra Helse Vest RHF ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Sør-Rogaland. Dette innbefatter befolkningen i 18 kommuner fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør inkludert de store bykommunene Stavanger og Sandnes. Sykehuset har over flere år opplevd en økende tilstrømming av pasienter. Behovet for spesialisthelsetjenester i framtiden forventes å øke ytterligere på grunn av befolkningsøkning, alderssammensetning, sykdomsutvikling og nye behandlingsmuligheter. Det vil bli vurdert fortløpende om det er behov for justering av kapasitetsberegninger. Helse Stavanger HF har ca medarbeidere og er en av de største arbeidsplassene i regionen. De senere år har flere funksjoner, både kliniske og administrative, blitt flyttet ut av sykehusområdet til leide arealer for å avhjelpe arealknapphet. Styret for Helse Vest RHF vedtok i desember 2015 at Ullandhaug er det foretrukne tomtealternativet for nytt sykehus for Stavanger-regionen. Helse- og omsorgsminister Bent Høie bekreftet i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 12.januar 2016, at nytt sykehus skal planlegges på Ullandhaug. I mars 2017 ble områderegulering for universitetsområdet Hillevåg og Hinna bydel, med nytt sykehus som en del av planen, vedtatt. Første byggetrinn (BT1) er på ca m² BRA og vil stå ferdig i Dette skal inkludere all somatisk døgnbehandling, nødvendige støttefunksjoner knyttet til dette samt deler av dagbehandling/poliklinikk. Psykiatri, poliklinikker, dagvirksomhet og noen medisinske og ikke-medisinske støttefunksjoner vil bli værende på Våland til senere byggetrinn. Dette betyr at Helse Stavanger HF vil få en to-senter-løsning fram til senere byggetrinn. Denne fagtemarapporten skal belyse reguleringsplanens virkninger på naturmangfoldet ihht PBL 4-2. Den skal også kunne benyttes som grunnlag for å vurdere prosjektets status ift. BREEAM-systemet. Rapporten er utarbeidet av COWI AS ved økolog Karl Otto Mikkelsen i samarbeid med arborist og planteviter Kristin Moldestad.

8 8 NATURMANGFOLDRAPPORT 2 Metode 2.1 Generelt Informasjon om naturmangfold i plan- og influensområde er basert på eksisterende kunnskap hentet fra de nasjonale databasene naturbase.no, vannnett.no, NGU sine kart over løsmasse og berggrunn og artsdatabanken sitt artskart. Data innhentet fra tidligere naturfaglige undersøkelser gjennomført av Ecofact AS og befaring/registrering i felt. Feltregistrering ble gjennomført Feltregistrering og verdivurdering er gjennomført i henhold til DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Artsdatabanken er benyttet for oversikt over rødliste arter, rødliste for naturtyper (Lindgaard et al 2011) og fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Forkortelser og truethetskategorier/ risikokategorier for rød- og svartelistede arter er beskrevet i tabell 1 og figur 2-1. Tabell 1: Forkortelser benyttet for å beskrive rød og svartlistede arter. Kilde: Artsdatabanken Rødlistekategorier Svartelistekategorier RE Regionalt utryddet CR Kritisk truet EN Sterkt truet VU Sårbar NT Nær truet DD Datamangel SE HI PH LO Svært høy risiko for sterk negativ effekt på norsk natur Høy risiko for stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning Potensielt høy risiko for svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt Lav risiko for lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter

9 NATURMANGFOLDRAPPORT 9 Figur 2-1: Oversikt over rødlistens truethets kategorier. Kilde: Artsdatabanken. Naturmangfoldet endres gjerne over tid, og vurderingsgrunnlaget for virkninger ved gjennomføring av tiltak bør baseres på reell og oppdatert kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om naturmangfoldet og om den samlede, eksisterende belastningen på naturmangfoldet. Det er vektlagt å beskrive det naturmangfoldet som kan eller vil bli påvirket ved realisering av reguleringsplanen. Virkning er vurdert etter en trinnløs skala; fra ingen negativ påvirkning og til tap/ødeleggelse av forekomst/lokalitet. Det blir vurdert om virkning er varig eller reversibel. Vurderingene ihht naturmangfoldloven kapittel 2 er utført i samsvar med veilederen «Naturmangfoldsloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk» (Klima- og miljødepartementet, 2016). Vurdering av konsekvenser av planen for naturmangfoldet er basert på faglig skjønn utfra kunnskap om naturmangfoldet og tiltakets omfang og art. 2.2 Avgrensing av temaet verdifullt naturmangfold I Naturmangfoldlovens 3 er naturmangfold definert til: "biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning". I plansammenheng er det først og fremst viktig å belyse naturmangfold som har høy verdi. Med begrepet "verdifullt naturmangfold" menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne, eventuelt rødlistede naturtyper eller arter, og arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for, viktige naturtypelokaliteter og arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold er særegne landskap, vannforekomster, 100-metersbeltet mot sjø og geologiske forekomster. Rødlistede arter er sjeldne arter, eller arter i ferd med å bli sjeldne. På rødlisten havner arter som: Er i kraftig nedgang i populasjonsstørrelse Har begrenset utbredelse kombinert med fragmentering av leveområde, eller nedgang i populasjon

10 10 NATURMANGFOLDRAPPORT Har begrenset populasjon som er i nedgang og små delpopulasjoner Har svært liten populasjon eller forekomst I motsetning til det verdifulle naturmangfoldet er fremmede, uønskede arter som representerer en trussel for det stedegne naturmangfoldet, arter oppført i «svartelisten». Fremmede arter representerer en fare for stedegent naturmangfold, og omfatter arter vurdert i «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012», heretter omtalt som svartelisten. I svartelisten er det vurdert fremmede arter som har svært høyt- (SE), høyt- (HI) og potensielt høyt potensiale (PH) for å utgjøre en økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper. Av påviste 2320 fremmede arter som er påvist i Norge, er 1180 av disse vurdert til å utgjøre, eller til at de vil komme til å utgjøre, en risiko for påvirkning av norsk natur. I rapporten blir økologisk risiko vurdert i forbindelse med forekomster av fremmede, skadelige arter først og fremst karplanter. Risikovurdering følger krav i Forskrift om fremmede organismer, 24. Hoveddelen av norsk naturmangfold kommer innunder kategorien «triviell». Dette er den «vanlige» naturen, uten sjeldne arter og naturtyper, men som utgjør leveområde til arter som finns over store deler av landet. Tiltak som medfører nedbygging eller endring av slik natur vil ikke medføre endra forvaltningsmål for økosystem, arter eller naturtyper, jf naturmangfoldloven 4 og 5, og ses i denne sammenhengen som uvesentlige. Bit-for-bit nedbygging/endring av all natur skal likevel vurderes iht. naturmangfoldloven 10.

11 NATURMANGFOLDRAPPORT 11 3 Omtale av planområdet Planområdet er ca 150 dekar og ligger på Ullandhaug i Stavanger kommune, se Figur 3-1. Området avgrenses av Innovasjonsparken i nord, et mindre boligområde på Nov og kommunegrensen til Sola mot vest og E39 mot øst. Området mot sør er beitemark og er i områdereguleringen planlagt som en del universitetsområdet, se

12 12 NATURMANGFOLDRAPPORT. Forslag til detaljregulering av sykehuset er vist i. Reguleringsplanen avsetter betydelige arealer til parker og naturområde. Det er satt krav om åpen vannhåndtering for disse områdene. Figur 3-1 Planområdet for detaljreguleringen.

13 NATURMANGFOLDRAPPORT 13 Figur 3-2 Forslag til plankart for SUS.

14 14 NATURMANGFOLDRAPPORT Figur 3-3 Områderegulering for universitetsområdet

15 NATURMANGFOLDRAPPORT 15 4 Naturmangfold i planområdet planområdets økologiske verdi Naturmangfold i planområdet er tidligere beskrevet i en Ecofact-rapport om naturmangfoldet i universitetsområdet (Ecofact, 2014). Ecofactrapporten omhandler hele områdeplanen, dvs et betydelig større område enn det som detaljreguleres. Undersøkelsesområdet for reguleringsplanen for SUS er mindre enn det området som er undersøkt av Ecofact (2014), se omriss, Figur 4-1. Figur 4-1 Planavgrensning for detaljregulering av SUS.

16 16 NATURMANGFOLDRAPPORT 4.1 Naturgrunnlag Planområdet ligger i kystnært i boreonemoral sone. Området preges av milde vintre og mye nedbør. Berggrunnen i området består av fyllitter og glimmerskifer. Fyllitter og glimmerskifere kan i varierende grad forvitre og gi grunnlag for rik vegetasjon. Berggrunnen er dekket med morene, dekket er ikke helt sammenhengende. Området er sterkt påvirket av landbruk og nærhet til veger, bebyggelse og andre tekniske inngrep. 4.2 Naturtyper Ecofact har avgrenset og beskrevet flere naturtypelokaliteter i det undersøkte området, disse er gjengitt i Figur 4-4. Lokalitetene er også registrert i Naturbase, se Figur 4-2, men med litt annerledes avgrensning. 2 4 Figur 4-2 Naturtypelokaliteter registrert i Naturbase. Lokalitet nr 2 og 4 overlapper med planområdet for SUS:

17 NATURMANGFOLDRAPPORT 17 Lokalitet nr 2, Nov-nord. Dette er ei naturbeitemark, vurdert som lokalt viktig (C-verdi), se Figur 4-2. Området har stedvis noe gjødselpreg. Stort sett åpent med spredte trær og en del einer. Einerbuskene er viktige for tornirisk (NT). Lokaliteten beites av hest og storfe. Ecofact sin avgrensning er forskjellig fra den avgrensningen av naturbeitemarka på Nov nord som er registrert i Naturbase som naturtypelokalitet BN Registreringen i Naturbase er fra I denne rapporten legges Ecofact sin avgrensning til grunn. Lokalitet nr 4, Hinnamarka Vest. Dette er en dam, vurdert som viktig (B), se Figur 4-2. Denne er registrert i naturbase med ID BN Situasjonsfoto er vist i Figur 4-3. Dammen er vegetasjonsrik med velutviklede helofyttbelter hvor flaskestarr og dunkjevle er dominerende. I følge Ecofact (2013) har det tidligere vært ål og fisk (aure) i bekken som drenerer dammen. Tilstedeværelse av fisk kan være årsaken til at det ikke er påvist liten vannsalamander i denne dammen. Dammen vurderes som produktiv og vil produsere mye insekter som vil kunne være næringsgrunnlag for fugl og flaggermus.

18 18 NATURMANGFOLDRAPPORT Figur 4-3 Situasjonsfoto fra dammen ved Hinnamarka Vest.

19 NATURMANGFOLDRAPPORT 19 Figur 4-4 Naturtypelokaliteter som er beskrevet og verdisatt i Ecofact-rapport. Figuren er hentet fra rapporten (2014). 4.3 Artsforekomster Ecofact-rapporten beskriver også funn av enkeltarter. Karplantefloraen i området er variert og består av vanlig utbredte arter. Funn av rødlistearter er vist i Figur 4-5 og Figur 4-6. Fuglearten tornirisk var tidligere oppført på norsk rødliste som nært truet (NT), men er nå vurdert som livskraftig og er derved ikke lenger rødlistet. Grå punktlav (NT) og liten praktkrinslav (NT) er påvist innenfor reguleringsplanens avgrensning. Disse lavartene har sitt utbredelsesområde i kystnære strøk på Vestlandet.

20 20 NATURMANGFOLDRAPPORT Leveområde for sivhøne (VU) og tornirisk (LC), Figur 4-5, finnes innenfor planavgrensningen. Figur 4-5 Leveområder for sivhøne og tornirisk, hentet fra Ecofact (2013). Figur 4-6 Punktregistrering av rødlistede arter, hentet fra Ecofact (2013).

21 NATURMANGFOLDRAPPORT Vannforekomster Planområdet drenerer til Hafrsfjord via et system av kanaler/bekker. Deler av vannløpene er lukket som følge av landbruk. Dammen Hinnamarka Vest drenerer en bekk som kommer fra Sørmarka, denne faller ut mot Hafrsfjord. Inne på planområdet er bekken åpen men går i kulvert lengre nedstrøms. Bekken har årssikker vannføring. I Vann-nett er vannløpet registrert under bekkefeltvannforekomsten R Bekker til Hafrsfjord. Økologisk tilstand er vurdert som moderat. Bekkefeltet er påvirket av bekkelukkinger og avrenning fra landbruk og spredt avløp. Opplysningene er trolig ikke helt oppdaterte. Vannløpet vurderes å ha liten verdi, verdivurderingen er basert på vannforekomstens størrelse og tilstand. Dammen Hinnamarka Vest er verdivurdert som naturtypelokalitet, se kapittel 4.1. Figur 4-7 Bekken som renner ut av dammen Hinnamarka Vest.

22 22 NATURMANGFOLDRAPPORT 4.5 Andre viktige forekomster Søk i relevante baser avdekker ikke verdifulle geotoper, helhetlige kulturlandskap eller verneområder i tilknytning til planområdet. viser at reguleringsplanen er et område som i dag er en del av et større, sammenhengende ubebygd område. Mesteparten av dette området sammenfaller med områdereguleringen.

23 NATURMANGFOLDRAPPORT 23 5 Virkninger av planforslaget på naturmangfoldet Planforslaget legger opp til en arealbruk til infrastruktur, bygg og uteområder som i all hovedsak samsvarer med vedtatt områdeplan. Konsekvensene for naturmangfoldet er belyst i konsekvensutredningen for områdeplanen. Reguleringsplanen for sykehusområdet vil medføre arealbeslag som omfatter naturtypelokalitetene Dam Hinnamarka Vest og naturbeitemarka Nov nord jfr jfr Figur 4-4. Åpne dammer og naturbeitemark er naturtyper som nå er sjeldne i denne regionen. Arealbeslaget omfatter også leveområde for vannrikse (VU) og for liten praktkrinslav og grå punktlav (begge NT). Vannløpene innenfor planområdet vil bli endret. I planen legges det opp til 3 vannløp hvorav det ene vil være åpent gjennom planområdet. Dette vannløpet vil drenere bekken som i dag renner fra Sørmarka til dammen som ligger sentralt i planområdet. Arealbeslaget vil således medføre tap av leveområder for 3 registrerte rødlistearter og to naturtypelokaliteter. De store planlagte endringene i arealbruken vil på lang sikt føre til at artsmangfoldet blir betydelig endret innenfor planområdet. I kapittel 6 er det foreslått tiltak som vil dempe negative virkninger på naturmangfoldet. Det er særlig artsmangfold som er knyttet til dammer og store trær det er fokusert på mht avbøtende tiltak.

24 24 NATURMANGFOLDRAPPORT 6 Avbøtende og kompenserende tiltak Dette kapittelet er delvis basert på elementer i forprosjektets landskapsrapport 1. I landskapsrapporten er det beskrevet utforming av grøntområder, naturområder og landskapselementer for åpen overvannshåndtering. I dette kapittelet blir det gitt innspill til justeringer av landskapsplanen. Reguleringsplanen avsetter betydelige arealer til parker og naturområde. Det er satt krav om åpen vannhåndtering for disse områdene. 6.1 Tiltak for å avbøte tapet av den verdifulle dammen (lokalitet 4- Hinna Vest) Etablering av en stor fordrøyningsdam Bruk av fordrøyningsdam i skogen øst for sjukehuset åpner muligheter for å kompensere for tapet av eksisterende dam. Dersom dammen gis en naturlik utforming med variasjon i strandlinjeform, dybde og helling på bunnen kan den danne leveområde for mange planter og dyr som er knyttet til denne naturtypen. Det er svært viktig at det brukes stedegen jord og stedegent plantemateriale ved etableringen. Prosjektering av slike dammer bør gjøres i samarbeid med biolog som har erfaring med etablering/re-etablering av dammer. Dammen bør være delvis soleksponert og den bør ikke ha direkte utløp til vannløp, dette for å hindre at eventuell fisk får tilgang til dammene. Hvis man kan unngå at fisk kommer inn i dammen kan den ha potensiale for mange organismer som ikke kan sameksistere med fisk, for eksempel liten vannsalamander, store vannbiller, en rekke øyenstikkere og vannteger. Vannløpet som drenerer dammen i parområdet i øst bør utformes naturliknende med variasjon i retning, bredde, dyp og fall. Slik fysisk variasjon legger til rette for mange ulike livsmiljø og et større naturmangfold enn et mer ensartet 1 SUS 2023, Stavanger universitetssykehus 1. byggetrinn på Ullandhaug. Forprosjektrapport landskap. SLA Norge AS Mars 2017.

25 NATURMANGFOLDRAPPORT 25 bekkeløp. Så langt som råd bør bekken ha en kantvegetasjon sammensatt av stedegne arter. Svartor bør inngå som et vesentlig element i kantvegetasjonen Utforming av mindre dammer I parken som planlegges vest i planområdet kan infiltrasjonsbasseng/ fordrøyningsdammer etableres slik at de vil kunne være leveområde for en rekke vannlevende organismer. Nærområder til infiltrasjonsdammer kan gjerne ligge så lavt i terrenget at de vil være forsumpet/permanent våte. Variasjon i markfuktighet innenfor parken vil øke mulighetene for økologisk variasjon. Nærområdene til slike dammer kan gjerne ha innslag av svartor og øyrevier. 6.2 Tiltak for avbøte på tap av naturbeitemark (Lokalitet 2 Nov-nord) Det er foreslått bevaring av eksisterende einer. Bevaring av eksisterende vegetasjon er et ypperlig prinsipp. Det er viktig å ta høyde for at einer er lyskrevende og vil være konkurransesvak overfor større busker og trær. For at bevaring skal kunne gjennomføres anbefales det: At markfuktigheten bevares slik den er. At det utarbeides en marksikringsplan der også rotsoner og buffersoner er med. Marksikringsplanen er et viktig redskap for å planlegge rigg og anleggsperioden. 6.3 Andre avbøtende tiltak for å bedre naturmangfoldet innen for planområdet Det bør undersøkes om det finnes etablerte trær på området som kan tas vare på/eventuelt flyttes inn i nye parkområder. Det anbefales at parkområdene utformes til lysåpne skoglignende arealer med flere 4 sjikt: bunnsjikt (mose, lav) marksjikt (urter) busksjikt tresjikt Det bør brukes stedegne treslag (norskproduserte) i parken for å styrke naturmangfoldet. Mange varmekjære lauvtrær som lind, sommereik, ask og alm er svært langlivede. Slike trær kan på lang sikt representere lang kontinuitet og store, gamle trær danner livsmedier for en lang rekke ulike arter, særlig innenfor grupper som moser, lav, insekter og sopp. Slike trær har i dag en begrenset utbredelse i dette området og en utvikling av parken i retning av en lysåpen edellauvskog vil kunne danne en erstatningsbiotop for denne naturtypen på lang sikt.

26 26 NATURMANGFOLDRAPPORT Det er å i så tilfelle viktig at parken gis et hensiktsmessig skjøtselsregime. Parken bør så langt det er mulig etableres uten store inngrep i eksisterende jorddekke. For å legge til rette for at det kan vokse opp store trær inne på sykehusområdet må det gis rom både over og under bakken. Over bakken må det være plass til trekroner som er meter høye og 20 meter brede. Under bakken må det være plass til god rotutvikling, dvs områder med god luft og struktur tilpasset rotvekst. Rotarealer bør synliggjøres på teknisk plan og være mellom 1-2 meter dype og mellom m³ avhengig av treslag. For å få til dette kan det benyttes rotvennlig forsterkningslag/skjelettjord under parkeringsarealer og kjørebaner. Det anbefales at plenarealer unngås til fordel for ugjødslede engarealer. Dette er arealer som gir rikere karplanteflora og bedre levevilkår for innsekter og fugl. Arealene skjøttes også sjeldnere enn plenarealer.

27 NATURMANGFOLDRAPPORT 27 7 Forslagsstillers vurdering ihht Naturmangfoldloven kap II De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet for å vurder om prosjektet kan gjennomføres. Lovens formål er: ". at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur." I dette kapittelet har forslagsstiller vurdert prosjektet ihht Den endelige vurderingen av prosjektet gjøres av planmyndigheten. 7.1 Om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. " 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet."

28 28 NATURMANGFOLDRAPPORT Kunnskapsgrunnlaget skal dekke to forhold: Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene er sentralt for å kunne vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Kunnskap om virkninger av tiltaket. Virkningene skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Vurderinger for prosjektet: Kunnskap om forekomster: I dette prosjektet er kunnskapsgrunnlaget er sammensatt av registrerte, offentlig tilgjengelige data samt befaring i felt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet som tilstrekkelig for å kunne verdivurdere berørt natur. Kunnskap om virkninger av tiltaket: Kunnskapen om tiltaket er vurdert å være tilstrekkelig for å vurdere om det vil medføre vesentlige virkninger på naturmangfoldet. 7.2 Føre-var prinsippet Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. " 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Vurderinger for prosjektet: I dette tilfellet er kunnskapsgrunnlaget vurdert å være tilstrekkelig slik at førevar prinsippet er tillagt mindre vekt. 7.3 Samlet belastning på naturmangfoldet Loven krever at påvirkningen tiltaket har på naturmangfoldet skal ses i en større sammenheng. Eksisterende og framtidige påvirkninger skal inkluderes i vurderingene. Bakgrunnen for denne vurderingen er først og fremst om tiltaket har betydning for oppnåelse av forvaltningsmålene for arter eller naturtyper Jfr Naturmangfoldlovens 4-5.

29 NATURMANGFOLDRAPPORT 29 " 4 (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5 (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." Vurderinger for prosjektet: Naturen i og ved planområdet er utsatt for en betydelig belastning hvor bebyggelse/arealbeslag, samferdsel og landbruk er blant de viktigste påvirkningsfaktorene. Vedtatte planer omfatter også betydelige arealbruksendringer på Ullandhaug. Avbøtende tiltak slik de er foreslått i kapittel 6 vil i noen grad redusere økningen i samlet belastning på naturmangfoldet. 7.4 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 11 i Naturmangfoldloven krever at tiltakshaver i hovedsak skal dekke kostnadene ved eventuelle miljøforringelser. " 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter." Vurderinger for prosjektet: Det settes som en forutsetting at miljøforsvarlige teknikker skal benyttes i den videre planleggingen og gjennomføring av prosjektet.