Hol 1 Stolsvatn. Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Holsreguleringen

Transkript

1 Hol 1 Stolsvatn Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Holsreguleringen Informasjon om planlagt utbygging Melding med forslag til program om konsekvensutredning

2 Hol 1 Stolsvatn Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Holsreguleringen Meldingen...4 Dagens situasjon...4 Utbyggingsplanene....4 Tillatelser...5 Antatte konsekvenser av utbyggingen....6 Vannstanden i magasinene...6 Vannføring i elvene...6 Fisk...6 Vilt og rein...6 Landskap, kulturminner og friluftsliv...6 Naturmiljøet og..natur.ressurser....7 Forurensning...7 Samfunn...7 Forslag til utredningsprogram...8 Konsekvensutredninger...8 Videre saksgang....9 Fase 1 meldingsfasen...9 Høring....9 Åpent møte...9 Fase 2 utredningsfasen...9 Fase 3 søknadsfasen...9 Kontaktinformasjon

3 Avløp Hol 1 Meldingen E-CO ønsker å oppgradere dagens kraftverk i Hol med ett nytt aggregat, kalt Hol 1 Stolsvatn. Planen er å utnytte fallet mellom Stolsmagasinet og Storåne, som renner ut i Hovsfjorden, på en mer effektiv måte. Denne brosjyren er en kortfattet oppsummering av utbyggingsplanen og en oversikt over antatte virkninger, som er meldt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meldingen danner grunnlag for å fastsette et konsekvensutredningsprogram, som er en viktig del av konsesjonssøknaden. Målet med meldingen er å gjøre planene for utbyggingen kjent, slik at man kan komme med innspill til utredningsprogrammet på et tidlig tidspunkt. Brosjyren vil være tilgjengelig i Hol kommune. I tillegg kan meldingen og brosjyren lastes ned fra E-COs hjemmeside, Dagens situasjon Kraftverket Hol 1 ble bygget..etter krigen, og ble satt i drift i Kraftverket utnytter to vassdrag, Holsvassdraget og Votnavassdraget. Det ble etablert flere magasiner i Holsreguleringen, hvor de to største er Strandavatn og Stolsmagasinet. Andre store vann som er regulert er Bergsjø og Rødungen i Votnavassdraget. Kraftverket Hol 1 har fire aggregater, hvorav to får tilført driftsvann fra en tunnel fra Strandavatn, og de to andre får tilført driftsvann fra inntaksvannet Varaldsetvatn. Utløpet fra kraftverket er i Storåne som renner ut i Hovsfjorden. Det produseres i gjennomsnitt 712 GWh årlig i de fire aggregatene. Holsreguleringen ble vedtatt i 1948, og er tatt opp til vilkårsrevisjon i NVE. NVE har oppfordret kraftselskapene til å fremme opprustingsog utvidelsesprosjekter i sammenheng med vilkårsrevisjoner. Utbyggingsplanene Planen er å bygge et nytt aggregat på ca. 150 MW i fjellhall innenfor dagens kraftstasjon Hol 1 i Hovet. Inntaket vil være i Stolsvatn nær Stolsdammen. Driftsvannet vil føres i en ca. 15 km lang tunnel til fjellhallen, og føres ut i en ca. 500 meter lang tunnel og kanal til Storåne nær dagens utløp. Utbyggingen innebærer at man får utnyttet de tilgjengelige vannressursene fra et høyere nivå enn i dag. Tilleggsproduksjonen er beregnet til 85 GWh, en økning på drøye 10 % i forhold til dagens produksjon i anlegget. Prosjektet er kostnadsberegnet til 750 millioner kroner. Det planlegges for at driftsmønsteret videreføres, med høy produksjon i vinterhalvåret og lavere i sommerhalvåret. Aggregatet kobles til et utvidet nettanlegg ved Hol 1. Det vil ikke være behov for nye kraftledninger eller store tekniske installasjoner i terrenget, utenom en forlenging av en kraftledning i stolpe.rekke til Urundstølen fra Randen. Driving av tunneler medfører at ca m 3 steinmasser må deponeres, midlertidig eller varig. Det planlegges to tverrslag på tunnelen, ett ved dam Olsennvatn og ett ved Urundstølen. Det er planlagt å ta i bruk gamle tippområder som eksempelvis Urundatippen, men det vil også være behov for å ta i bruk andre steder. Det planlegges for bruk av sandtaket i Hovet til massedeponering. E-CO legger opp til å bygge om dam Olsennvatn, og eventuelt dam Mjåvatn, samtidig med utbyggingen. I så fall vil synlige betongkonstruksjoner i fjellet erstattes med landskapsdammer. Dersom steinmassene ikke kan benyttes til dette formålet, vil steinmassene deponeres i en utvidet tipp Urundstølen. Det er stort behov for steinmasser i området, og E-CO planlegger for at tipp ved Urundstølen og i tipp i Hovet kan være midlertidige, og at massene vil være tilgjengelige for lokal verdiskaping. Det nye prosjektet vil ikke berøre vernede områder eller inngrepsfrie områder, og tiltakene som må gjøres i forbindelse med utbyggingen er lokalisert til områder hvor annen aktivitet allerede forekommer. Tillatelser Utbyggingen vil kreve tillatelse (konsesjon) etter..vannressursloven og energiloven. På grunn av størrelsen vil en konsesjonssøknad også bli behandlet etter vassdragsreguleringsloven. Reglene i erversloven kommer ikke til anvendelse, da aggregatet skal utnytte reguleringsrett, tapperett og fallrett som allerede er ervervet i Urundavassdraget, Holselva/Storåne og innenfor Holsreguleringen. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt, da det nye kraftverket vil utnytte ressursene bedre i et allerede utbygd og regulert vassdrag. Prosjektet vil kvalifisere for elsertifikater dersom det idriftsettes innen utgangen av

4 Antatte konsekvenser av utbyggingen E-CO har på bakgrunn av eksisterende informasjon vurdert påvirkningen på natur, miljø og samfunn i prosjektområdet. Prosjektet skal utredes, slik at man får oversikt over de ulike påvirkningene, omfanget av disse og hvilke konsekvenser det kan ha. Konsekvensutredningene vil komme med forslag til avbøtende tiltak, som kan redusere de ulempene som utbyggingen medfører. Vannstanden i magasinene Magasinenes reguleringsgrenser HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) vil være uforandret etter utbyggingen. Magasinene fylles opp i sommersesongen mai september og tappes for kraftproduksjon i vintersesongen oktober april. Det vil bli noen endringer i vannstandsvariasjonen mellom LRV. og HRV: Stolsmagasinet vil normalt utnyttes mer enn i dag. I dag tappes sjelden Stolsvatn under kote 1085,6, mens det etter utbygging normalt vil tappes ned til kote 1082,5. I svært tørre år vil det kunne tappes ned til LRV. Rødungen vil normalt utnyttes mindre enn i dag. I dag tappes det normalt ned til LRV på kote 999 årlig, mens det etter utbyggingen normalt vil tappes til kote I svært tørre år vil det tappes ned til LRV. Det blir ingen nevneverdige endringer fra tidligere manøvreringspraksis for Bergsjø og Varaldsetvatn. Når det gjelder Hovsfjorden vil reguleringsgrensene fortsatt utnyttes, og vannstandsvariasjonene om vinteren vil kunne være noe raskere enn i dag. Vannføring i elvene I dag får Storåne tilført driftsvann fra Hol 1 fra tunnelene fra Strandavatn og fra Varaldsetvatn. I framtiden vil Storåne også få tilført vann direkte fra Stolsvatn. I gjennomsnitt vil samme volum vann bli tilført Storåne som i dag. Siden slukeevnen øker i Hol 1, vil vannføringen i Storåne kunne variere mer, og særlig om vinteren. Tappingen fra Stolsmagasinet i Urunda til Greinefoss vil reduseres til et minimum. Tappingen fra Mjåvatn til Rødungen vil reduseres vesentlig. Konsekvensene på miljøet i elvene av endringene er små, siden tappingen på de berørte elvestrekningene varierer kraftig allerede. Fisk Fiskebestanden i Storåne er i dag påvirket av eksisterende vannkraftproduksjon. Hol 1 Stolsvatn vil føre til vannføringsforandringer. Disse kan både ha negative og positive konsekvenser for fiskebestanden. Fiskebestanden i Stolsmagasinet er god, blant annet som et resultat av utsetting, men også som følge av god naturlig reproduksjon. Selv om det normalt vil spares et bunnmagasin under kote 1082,5 i Stolsvatn, vil vanndekket areal reduseres mot slutten av tappesesongen. Det vil normalt spares et bunnmagasin i Rødungen under kote For magasinene vil endringen kunne være negativ for fisk i Stolsvatn, men positiv for Rødungen. Dette vil bli belyst grundig som en del av konsekvensutredningene som skal gjennomføres. Vilt og rein Det viktigste fugleviltet i området er fjellrype i snaufjellet, lirype ved skogsgrensen og orr- og storfugl lenger ned i dalen. Hjort, rådyr og elg er vanlige i dalene, mens villreinen dominerer i snaufjellet inn mot Flyane og Reineskarvet. Naturbasen angir området langs Stolsmagasinet og videre langs vest- og sørsida av Rødungen som grenseområde for Nordfjella villreinområde. For terrestrisk fauna er det først og fremst anleggsperioden som vil medføre forstyrrelser i områdene ved dam Stolsvatn og dam Olsennvatn, mens det i driftsperioden ikke vil være forstyrrelser i området. Anleggsarbeidene kan komme i konflikt med villreinen i anleggsfasen. E-CO har rutiner om å stoppe anleggsarbeid, dersom rein kan forstyrres av anleggsarbeidet. Vi forventer ingen innvirkning på trekkveier for rein. Landskap, kulturminner og friluftsliv Siden dette er et fjellanlegg der vannet føres i tunnel til kraftstasjonen, vil landskapet bli påvirket i liten grad. De mest iøynefallende konsekvensene for landskapet vil være etablering av landskapsdammer for dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, samt nytt tverrslag ved dam Olsennvatn og lukehus ved Stolsvatn. Olsennvatn Det er planlagt sprengsteindeponier, hovedsakelig ved eksisterende sandtak og deponiområder. Massedeponiene og atkomstveier vil medføre enkelte mindre forandringer i landskapet, men med fornuftig arrondering vil effektene på landskapet sannsynligvis bli små. Området er mye brukt som friluftsområde, og i anleggsperioden vil økt trafikk og støy ha negativ innvirkning på opplevelsen av fjellet. Konsekvensene for friluftslivet kan sammenliknes med utbyggingen av ny dam Stolsvatn. Prosjektet berører ikke registrerte kulturminner. Naturmiljøet og natur ressurser Hovsfjorden har fått stor betydning som rasteplass for vade- og sjøfugler etter at kraftverkene i Hol ble bygget. Vanngjennomstrømningen og døgnreguleringen holder vannet åpent vinterstid, og forårsaker at store, grunne arealer oversvømmes daglig. Antageligvis fører dette til høy produksjon av bunndyr og gode beiteforhold for mange arter. Endrede vannføringer i Storåne forventes ikke å gi store konsekvenser for fisk og bunndyr. Selv om vannføringen gjennom Tvistvannet og Rødungen vil bli redusert, forventes ingen forandringer i fiskebestanden. Naturtypene og vegetasjonen langs vassdragene vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Virkningene på utmark på grunn av tipper vil kun være av lokal karakter. Forurensning I utbyggingsperioden forventes noe støy fra anleggsarbeidene i forbindelse med sprengningsarbeider, massetransport, tunnelventilasjon etc. Midlertidige utslipp til vann og vassdrag og forurensing i anleggsfasen vil være begrenset og underlagt bestemmelsene i forurensingsloven. Etter at anlegget er satt i drift forventes ingen utslipp. Samfunn Utbyggingen vil ha en positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester. Tilgjengelige steinmasser er viktig for næringslivet i Hallingdal, og vil gi grunnlag for styrking av arbeidsplasser. Tiltaket forventes i liten grad å innvirke på mulighetene for å drive friluftsliv og utvikle reiselivet. 6 7

5 Videre saksgang Tipp ved Urundstølen Forslag til utredningsprogram Konsekvensutredninger Faglige utredninger skal klargjøre hvilke konsekvenser utbyggingsprosjektet kan få for miljø og samfunn. Utredningene er et viktig grunnlag for søknadsbehandlingen og for Tema Fisk og ferskvannsliv Naturmiljøet Hydrologi og vannføring Landskap og kulturmiljø Forurensning Samfunn, fiske og friluftsliv vilkår som knyttes til en eventuell tillatelse. Forslaget til utredningsprogram for alle tema som kreves utredet av NVE, er beskrevet i meldingen. De viktigste temaene er vist i tabellen under. Hovedspørsmål Effekten av mer variert vannføring i Storåne Økt utnyttelse av Stolsmagasinet Mulige konsekvenser på fugl i Hovsfjorden Simulering av vannføringsendringer Utredningsprogrammet fastsettes av NVE, og uavhengige fagmiljøer vil være utredere. I henhold til tidsplanen for prosjektet skal utredningene gjennomføres i løpet Påregnelige endringer i magasinvannstand gjennom året Virkningen av nye anlegg i høyfjellet Effekten av mulige nye landskapsdammer Effekter på resipientkapasiteten i begge elver ved..redusert vannføring Konsekvensene for friluftsliv og kommunal økonomi Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne brosjyren gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene å få tilbakemelding på forhold som tiltakshaver bør vurdere i den videre planleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes Høring Meldingen blir kunngjort i lokalpressen, lagt ut til offentlig ettersyn i Hol kommune og være tilgjengelig på E-COs kontor i Hovet. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlasting på i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan komme med en uttalelse. Uttalelsen kan sendes via nettsiden på sakens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldingen. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE arrangere en sluttbefaring og deretter utarbeide innstilling i saken. Innstillingen blir sendt til Olje- og energidepartementet (OED) for sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. E-CO Energi AS November,

6 Kontaktinformasjon Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: eller NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Kontaktperson: Jakob Fjellanger Telefon: E-post: Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 OSLO Kontaktperson: Halvor Kr. Halvorsen Telefon: E-post: 10 11

7 Foto: Knut Erik Jetlund