Handlingsplan mot mobbing Vestliveien barnehage

Transkript

1 2017 Handlingsplan mot mobbing Vestliveien barnehage

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Tilknytning og det å klare å uttrykke følelser er viktig Barn med trygg tilknytning: Barn med utrygg/unngående tilknytning: Barn med utrygg/ambivalent tilknytning: Hvordan oppdages mobbing? Direkte mobbing Indirekte mobbing Hvordan bekjempes mobbing? Den kompetente voksne: Den voksne må tilstrebe å være: Forbyggende tiltak mot mobbing Den enkelte styrer/lederteamet: Hele personalet: Tiltak når mobbing oppdages Involverte barn: Alle barn i barnehagen: Voksne i barnehagen: Foreldre til involverte barn: Foreldre til andre barn i barnehagen: Tiltaksplan når mobbing skjer Forslag til litteratur og hjelpemateriell som kan brukes Litteraturliste:

3 1. Innledning De siste årene har det vært økt fokus på at mobbing er et betydelig samfunnsproblem i Norge. I 2002 kom regjering Bondevik med det første manifestet, regjeringen Stoltenberg videreførte arbeidet, med et nytt manifest som gjaldt for Gjennom Manifest mot mobbing forplikter mange viktige parter seg til å forebygge og bekjempe mobbing. 22. juni 2011 sluttet Oppegård Kommune seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet for et godt og inkluderende oppvekstog læringsmiljø for alle barn og unge. Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført kampanjen «voksne skaper vennskap» som oppfordrer foreldre til også å komme mer på banen i dette arbeidet. Sammen skal vi ha nulltoleranse for mobbing. Manifestet definerer mobbing som: Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing. Andre måter dette kan gjøre seg gjeldene hos små barn kan være at noen ikke blir akseptert, får negative kommentarer, blir dominert, undertrykt, truet, herset med, hånet, krenket, latterliggjort og/eller manipulert. Vi skal arbeide for at barnehagen skal være en mobbefri sone. Vi skal jobbe aktivt forebyggende ved å styrke barnas sosiale kompetanse og motarbeide alle former for mobbing og utestengning. I august 2016 deltok hele personalgruppen på kurs med Nina Nakling («Noen sår kan ikke plastres»), der temaet var forebygging av mobbing. Kurset la vekt på betydningen av å bygge gode relasjoner, vennskap og omsorg, samt viktigheten av de voksnes væremåte, holdninger og evnen til å kommunisere i arbeide med å forebygge mobbing. Hun mener at «mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne og /eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være betydningsfull person for fellesskapet». Vår barnehage bruker allerede forskjellige programmer for arbeidet med sosial kompetanse og forebygging mot mobbing: Merethe Holmsens Samtalebilder en vei til kommunikasjon med barn, Kari Lamers "Du og jeg og vi to" (rammeprogram for sosial kompetanse), Lions Norge sitt program Det er mitt valg, «Grønne tanker glade barn» (program for psykologisk førstehjelp). Gode rammeprogrammer er en viktig ressurs, i tillegg er det nødvendig med aktive og tydelige voksne. Vi har hentet mye av det som står i vår handlingsplan fra Akka Bakka handlingsplan mot mobbing utarbeidet i Frogn kommune

4 2. Tilknytning og det å klare å uttrykke følelser er viktig I alle mobbesituasjoner utløses en rekke følelser i enkeltindividet. Det er følelser som bor i kroppen, har ingen kalender og har ingen direkte forbindelser til fornuft. Jo yngre barnet er, jo mindre erfaring med å finne strategier for å ta i bruk fornuft. De første omsorgspersonene barnet møter er mor og far. De har en viktig rolle i å oppdra og påvirke barnet. Foreldre og andre omsorgspersoner kan bidra til enten å styrke eller svekke barnets evne til å forstå sine egne følelser og lære seg til å finne strategier for å ta i bruk sunn fornuft. Barnehagen har blitt kurset i og tatt i bruk «Trygghetssirkelen» (en tilknytningsmodell som lærer oss å se barnet innenfra og forstå barnets signaler bedre). (Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad 2013) Alle barn trenger innimellom en «trygg base», der de har behov for voksne som støtter barnet i utforskningen. De voksne passer på, gleder seg over det barnet gjør, hjelper barnet og har det fint sammen. Andre perioder trenger barn en «sikker havn» som tar imot barnet når det kommer. Da trenger de voksne som beskytter dem, trøster, viser godhet og gir barnet hjelp til å organisere følelsene. Når barnet i følge «trygghetssirkelen» ikke oppfører seg slik vi ønsker bør vi spørre oss selv: Hva er det barnet prøver å fortelle meg? Finnes det måter å håndtere situasjonen på som er utviklingsfremmende for barnet? Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barn. For å kunne håndtere egne følelser som glede, sinne, lyst, sorg og redsel må omgivelsene, og spesielt de voksne rundt sørge for at barnet blir: sett hørt tatt i mot forstått respektert Måten barn lærer å forholde seg til følelseslivet på danner grunnlaget for hvordan man forholder seg til følelser når man blir voksen. Underveis i denne læreprosessen bør omsorgspersonene alltid være større, sterkere, klokere og gode. Når det er mulig så skal vi forsøke å følge barnets behov. Når det er nødvendig må vi ta ledelsen. For å ha det godt som hovedpersonen i sitt eget liv, hjelper det å ha gode holdninger. Å møte seg selv med høflighet, positive forventninger, raushet og respekt fremmer trivsel, læring og helse. Å utvikle et vokabular og trygghet for å uttrykke tanker og følelser som barn, kan få stor betydning gjennom livet. Barna skal lære å gjenkjenne følelser både hos seg selv og hos andre

5 Eneste måten å helbrede følelser på er å få delt dem med noen som lytter og forstår. Ved anerkjennelse deles følelsen opp og smuldres bort. (Marit Egeberg/John Berglund) Forskning (Kari Killèn 1993) viser at barnets tilknytning kan ha innvirkning på om barnet kan utvikle seg til å bli en som mobber eller om det er disponibelt for å bli et mobbeoffer. Dette viser hvor betydningsfull den voksnes rolle er ved å sikre barn trygg tilknytning Barn med trygg tilknytning: Søker nærhet når det føler seg truet, men går så tilbake til sin utforskning av miljøet. Barn som blir vurdert som trygt tilknyttede, er mer kompetente i samvær med jevnaldrende, mer positive, mer empatiske og har lettere for å utvikle vennskap. (Killèn 1993) Barn som har en utviklingshistorie med trygg tilknytning, mobber sjeldnere og blir også sjeldnere mobbet Barn med utrygg/unngående tilknytning: Viser liten grad av bekymring ved atskillelse og forholder seg nøytralt eller overser mor når hun kommer tilbake. (Killèn 1993) Barn med utrygg/unngående tilknytning kan bli det barnet som senere mobber eller plager andre. Trekk ved mobberen kan være: relativt selvsikker og pågående ofte populære liten aggresjonshemning bra fysikk sosial usikkerhet velger ofte å leke med yngre barn snakker seg ut av vanskelige situasjoner dominerer stenger andre utvalgte ute i leken kommer ofte med negative kommentarer håner, latterliggjør og undertrykker truer og herser med andre krenker og manipulerer - 5 -

6 2.3. Barn med utrygg/ambivalent tilknytning: Søker intens nærhet og de kan intenst skyve tilknytningspersonen vekk. (Killèn 1993) Barn med utrygg/ambivalent tilknytning kan oftere enn andre bli mobbeofre. Trekk ved mobbeofferet kan være: stille, forsiktig, usikker og følsom liten selvtillit, ser på seg selv som mindreverdig tar lett til tårene og liker ikke konflikter prøver å skjule spor av mobbing og forteller ikke om den opplevelse av skam overses, blir ikke valgt han/hun sees ofte på som rar av de andre urolig og rastløs umoden og klossete har atferd som kan provosere kan selv mobbe svakere barn 3. Hvordan oppdages mobbing? Mobbing kan være vanskelig å oppdage. Det er ingen sikre og klare tegn på at mobbing foregår. Plutselige og store forandringer i barnets atferd er imidlertid et viktig tegn: vil ikke gå i barnehagen nekter å fortelle hva som er galt blir lett oppfarende, sint eller aggressiv plager yngre barn eller søsken mister selvtillit gråter seg i søvn eller har mareritt endrer sove- eller spise vaner Observasjon som virkemiddel for å oppdage mobbing er nødvendig. De voksne i barnehagen må ha en observerende væremåte ved å være aktivt tilstede med alle sanser, legge merke til de små ting og være der barnet er! Man kan skille mellom direkte mobbing og indirekte mobbing

7 3.1. Direkte mobbing Direkte mobbing er forholdsvis synlige, åpne angrep på mobbeofferet. Dette kan for eksempel være: fysisk former for mobbing som dytting slag, kloring etc. verbal mobbing som at barn blir terget, latterliggjort eller ydmyket klar aggresjon mot ting som tilhører offeret handlinger som ødelegger for offeret dog uten at noe blir fysisk ødelagt barn som stadig blir usatt for skremsel og blir forfulgt samtidig som de har vansker med å forsvare seg 3.2. Indirekte mobbing Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer ofte at mobbeofferet blir sosialt ekskludert og utestengt fra gruppen/fellesskapet. Indirekte mobbing er altså plaging uten synlige og åpne angrep på offeret og kan også kalles psykisk mobbing. Dette kan for eksempel være: handlinger som er karakterisert av tvang og formynderi barn som stadig avvises/ekskluderes i lek ord, erting, gester, grimaser og utestenging Ekskludering fra fellesskapet, uavhengig av dets størrelse, er ødeleggende for dem som utsettes for det. 4. Hvordan bekjempes mobbing? I barnehagen er forebyggende arbeid den viktigste måten å bekjempe mobbing på. Gjennom tidlig og systematisk styrking av barns sosiale kompetanse får barna viktig kunnskap om seg selv, hvordan de knytter kontakter på en positiv måte og hvordan de skal forholde seg til andre. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. (Rammeplanen 2011,34) For å kunne gi barnet gode og nødvendige kunnskaper og ferdigheter i sosial kompetanse, er barnehagen avhengig av å ha modne, kompetente voksne. Det vil si voksne som er trygge på seg selv, bevisste på sine egne kvaliteter, og som selv er sosialt kompetente. Et barn som har problemer i relasjoner til andre mennesker, kan aldri gis ansvar for dette selv. Det er de voksne rundt barnet som ikke makter å gi barnet god nok oppfølging og veiledning i forhold til barnets kompetanse. Dette betyr at voksne som arbeider med barn, i tillegg til modenhet, må ha gode kunnskaper om barns - 7 -

8 utvikling og hva en selv må gjøre for å hjelpe og støtte barna underveis i den utviklingen Den kompetente voksne: Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger bør inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. (Rammeplanen 2011, 12) Når den voksne har hørt på barnet, og den voksne har forstått hvordan barnet er til sinns og hvilke lyster, hvilken ulyst, hvilke behov, drømmer, mål og så videre, barnet har, er den voksnes ansvar å inkludere dette i barnets og den voksnes felles framtid i den grad det er mulig og forsvarlig. (Jesper Juul 1995) 4.2. Den voksne må tilstrebe å være: Moden - en som: tar personlig ansvar er trygg på seg selv, og bevisst sine egne kvaliteter har evne til å kanalisere og kontrollere egne følelser er bevisst og kan forholde seg til egen og andres sosiale arv villig til å motta veiledning og evner å endre praksis Tydelig - en som: bruker JEG- budskap er bevisst sitt ansiktsuttrykk, tonefall, stemmebruk og kroppsholdning gir personlige tilbakemeldinger er konsekvent og forutsigbar Bevisst - en som: har kunnskap, innsikt og refleksjon nok til å følge opp de barna som trenger det lille ekstra legger til rette for mestringsopplevelse for hvert enkelt barn har evnen til å lytte reflekterer over egen praksis og på hvordan egne valg påvirker arbeidet med barna velger å innta en positiv innstilling Aktiv observerende - en som: benytter systematisk observasjon - 8 -

9 er bevisst enkelt barn, foreldre og personalets forutsetninger, ønsker og behov fremhever hvert enkelt barns sterke sider Kunnskapsrik - en som: kjenner til hva som forventes av barn på ulike alderstrinn holder seg faglig oppdatert vet at barns reaksjoner og sosiale ferdigheter alltid er kompetente og meningsfulle ut fra barnets synsvinkel vet å skille mellom selvfølelse og selvtillitt Samhandlingsvillig - en som: er samarbeidsvillig har evnen til å omgå andre mennesker og bidrar til trivsel undrer seg sammen med barnet har humor og viser glede slipper andre til Omsorgsfull - en som: handler omsorgsfullt ovenfor alle barn en er betrodd viser omsorg overfor familier og medarbeidere Forståelsesfull - en som: forlenger og forsterker barnets ytringer er ydmyk i forhold til hvordan familier velger å leve sine liv Rettferdig - en som: behandler hvert enkelt barn individuelt ut fra behov og ståsted Anerkjennende - en som: ser, bekrefter og ivaretar barnas behov er klar over og aksepterer at alle har rett til sin egen oppfatning gir barn rett til medbestemmelse ser det unike i hvert enkelt barn og løfter det frem veileder i stedet for å kritisere setter grenser - 9 -

10 5. Forbyggende tiltak mot mobbing Den kanskje aller viktigste innsatsen for å motvirke mobbing, er det generelle arbeidet med å skape et godt og trygt miljø. Mobbing kan forebygges ved at kompetente voksne legger til rette for utvikling av gode sosiale ferdigheter, og skaper et aksepterende miljø med et godt og åpent foreldresamarbeid. Barnehagen må ha en tydelig holdning til at mobbing ikke er akseptabel atferd, det vil si nulltoleranse for mobbing Den enkelte styrer/lederteamet: Jevnlig gjennomgang av handlingsplanen Handlingsplanen bør presenteres på det første møtet i SU om høsten Sikre at handlingsplanen implementeres i virksomheten Sikre nødvendig kompetanse gjennom eksterne kurs og intern personalutvikling Temaarbeid i barnegruppene om vennskap, empati, sosial kompetanse m.m Systematisk veiledning på alle nivåer 5.2. Hele personalet: Temaet mobbing tas opp på avdelingsmøter og foreldremøte Bidra til aktiv voksen deltagelse i utetiden tuftet på den gode dialogen og den lekende voksne Bruk av tilknytningspersoner/ primærkontakter Systematisk observasjon 5.3. Familiesamarbeid: Foreldre har et personlig ansvar for å samarbeide om barns adferd og trivsel, og de er medansvarlige for hvordan barna oppfører seg i barnehagen. Det er foreldrene som har ansvaret for barnets oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8.april 1981 nr 7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. (Rammeplanen 2011,18) Vi i barnehagen er avhengig av å ha en åpen kommunikasjonslinje med hjemmet til barna. Dette fordi barna kan oppleve ting som de ikke alltid tør å si ifra om til oss voksne i barnehagen. Når barna deler hjemme om en opplevelse de har hatt i barnehagen som de ikke har satt pris på er det viktig at ikke dette avfeies som småtteri. Uten kommunikasjon fra hjemmet og bevisstgjøring av oss voksne i barnehagen kan dette forplante seg i noe større. To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagene og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. (Rammeplanen 2011,18)

11 Jesper Juul (1995) sier at hvis du ønsker å vite noe om hva slags person ditt barn blir som voksen, kan du ta en god titt på deg selv. I dette ligger det at de holdninger og verdier foreldre har bevisst eller ubevisst, og den atferd vi møter omverdenen vår med, "adopteres" av våre barn. Viktig å tenke gjennom: Hvordan ville du likt at ditt barn er det eneste som ikke blir bedt i bursdag? Hvordan ville du likt at ditt barn overses/omtales negativt av andres foreldre? Hvordan ville du likt at ditt barn diskuteres rundt andres middagsbord? Hvordan ville du likt at ditt barn blir kommentert negativt i garderoben mens det hører på? Hvordan ville du likt at ditt barn blir syndebukk selv om det ikke er tilstede? Hvordan ville du likt at ditt barn aldri blir bedt med andre hjem? 6. Tiltak når mobbing oppdages 6.1. Involverte barn: Bekreft barnet positivt når det sier fra om at andre eller det selv blir plaget. Beskriv for barna det du så og sett ord på at dette er helt uakseptabelt. Hvis voksne ikke reagerer, legaliserer vi mobbing. Barnets oppmerksomhet rettes mot hvordan den andre har det. Den voksne forklarer, dersom det ikke er tydelig for barnet. Den voksne understreker at det er det barnet har gjort, som er grunnen til at den andre er lei seg. Styrk det barnet er og ta avstand fra det det gjør. Jf. anerkjennende kommunikasjon. Man skal i tillegg forvente at barnet snur den negative handlingen, for eksempel ved å gå tilbake til den andre og utføre en positiv. Den voksnes oppmerksomhet snus mot formidling av pro-sosial adferd og lekeferdigheter, og barnet lærer nye handlinger innenfor disse områdene. Noter episode/hendelsen og gi til avdeling. Ved gjentagelser har vi en samtale med barnet. Når vi identifiserer noe som mobbing skal vi håndtere det i henhold til tiltaksplan Alle barn i barnehagen: Lær barn til å reagere når andre blir plaget

12 Nulltoleranse på uakseptabel adferd klart og entydig uttalt av de voksne. Bruk av litteratur og drama/teater: o kjenne seg igjen i mobbesituasjonene. o få satt i gang egen tankevirksomhet rundt mobbing. o bearbeide disse tankene og følelsene gjennom dramatisk lek, tegninger osv. o identifisere seg med positive rollefigurer Voksne i barnehagen: utarbeider tiltaksplan. informerer/drøfter enkeltepisoder i barnehagens ulike møtefora. nærmeste leder veileder den/de voksne som er direkte involvert. evaluerer situasjonen. tema på personalmøte/planleggingsdag Foreldre til involverte barn: Vi har separate samtaler med foreldrene til de involverte barna, hvor personalet: forklarer grunnen til samtalen. spør om hvordan foreldrene oppfatter den aktuelle situasjonen, og finner ut hvor mye foreldrene vet. markerer at barnehagen og foreldrene har et felles ansvar. avklarer hva som skal gjøres videre. gjennomgår tiltaksplan i en foreldresamtale. avtaler eventuelt nytt møtetidspunkt. tar kontakt med PPT ved behov for ekstra hjelp og støtte Foreldre til andre barn i barnehagen: skriftlig/muntlig informasjon. tema på foreldremøte

13 7. Tiltaksplan når mobbing skjer TILTAK ANSVAR GJENNOMFØRT Sign. og dato 1. Den som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak videre. Alle 2. Snakk med de involverte barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til. Den som står barna nærmest. 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. 4. Evaluering av hvordan det går etter 1 2 måneder. Samtale med barna. Pedagogisk leder eller den av de ansatte som står barnet/barna nærmest. 5. Informasjon eller samtale med foreldre etter behov. 6. Eventuelt videre tiltak. 7. Ny evaluering etter et halvt år og eventuelt videre tiltak

14 8. Forslag til litteratur og hjelpemateriell som kan brukes For barna: Ingrid Lund: Mathias er alene Camilla Otterlei og Jill Moursund: Kunsten å møte en bjørn Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer-Salvesen: Fy fabian Ann de Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefelt: Otto og Joppa Mats Wänblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gun-Britt Sundstrøm: Gutten I supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret. Hvem kan redde Albert Åberg Ursula Kirchberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk Bourgeois Poulette / Clark Brenda Bøkene om Franklin Guido van Genechten: Rikki, Rikki og vennene hans. HC Andersen, Den stygge andungen Brødrene Grimm Askepott Snøhvit Mathis Mathisen Sally Vally For de voksne: Solfrid Raknes: Grønne tanker glade barn Kari Lamer: Sosial kompetanse. Teoribok, håndbok Myrna B. Shure : JEEP Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Ditt kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Jesper Juul: forskjellige videoer

15 Barne- og familiedep.: Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som jobber i barnehagen Kari Pape: Fra ord til handling fra handling til ord Merethe Holmsen: Samtalebilder og tegninger, en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner Henning Rye: Tidlig hjelp til bedre samspill Litteraturliste: Bae, Berit 1985; Hvor er opplevelsen? Barnevernsakademiets skriftserie nr 4 Bae, Berit og Vaastad, J.E. 1992: Erkjennelse og anerkjennelse Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad 2013; Se barnet innenfra Juul, Jesper 1995; Ditt kompetente barn Killèn, Kari 1993; Sveket Kunnskapsdepartementet 2011: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lamer, Kari 1997; Du og jeg og vi to! Et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling Lindgren, Tone 2016; forelesningsnotater fra kurset «Trygghetssirkelen se barnet innenfra» Nakling, Nina 2016; forelesningsnotater og foiler fra kurset «Noen sår kan ikke plastres» Pape, Kari 2001; Fra ord til handlig fra handling til ord Pettersen, Reidar 1997; Mobbing i barnehagen Regjeringen Stoltenberg mfl. 2011; Manifest mot mobbing Søbstad, Frode mf, 2004; Tiltak mot mobbing starter i barnehagen