Mai Isaksen & Øystein Skålevik I samarbeid med Bergen Sameforening/Bergen Samiid Searvi

Transkript

1 Lavvoliv en veiviser i å lage og bruke en tradisjonell lavvo Mai Isaksen & Øystein Skålevik I samarbeid med Bergen Sameforening/Bergen Samiid Searvi

2 Vi syr lavvo En gang i tiden sydde Finnmaksviddas nomader teltene sine av skinn. De brukte nål av bein og tråd av sener. Det er lenge siden. Teltstoff av ull og seilduk har vært brukt av nomadene siden middelalderen. På markedene som ble holdt rundt om i landsdelen fikk de tak i teltstoff. Nomadene brakte med seg reinskjøtt, skinn og håndverksvarer til markedet, og hadde rypefangsten vært god så vanket det litt av det også. Mellom tilreisende handelsfolk, fastboende og fjellsamer var der en livlig handel og mange slags varer byttet eier. Blant varene nomadene tok med tilbake til vidda var seilduk til sommerteltet og vevde ullduker til vinterteltet. Rundt røykhullet ble det ofte brukt et mindre kostbart stoff, gjerne av ull som tåler gnister bedre enn seilduk. De tradisjonelle teltene og annet utstyr var tungt, og under flytting ble det fraktet over vidda med reinsdyr. I lastepulk om vinteren og kløv om sommeren. Da ble den ene enden av stokkene festet til kløvsadelen mens den andre ble slepet etter. Bomullsstoff med vekt mellom 200 og 400 gram pr. kvadratmeter er godt egnet til bruk i lavvo. Vi har valgt et stoff i den letteste delen av dette sjiktet. Vi skal sy et lite telt som gir grei soveplass for fire personer, er lett å bære med seg og er lettere å holde varmt enn et stort telt. Seilmakerne har ulike stoffer for salg, og der får du også gode råd om hvilke egenskaper de ulike stoffene har. Siden vi skal fyre inne i lavvoen er det viktig at stoffet ikke er lett antennelig. Dessuten er det viktig at det puster godt, holder vannet ute og at det er sterkt nok til å tåle en uværsdag med kraftig vind. m du vil velge et tungt kraftig stoff som tåler å stå ute over tid, eller et lettere som du kan bære med deg, er avhengig av hvordan du vil bruke lavvoen din. Det finnes symaskiner både for industribruk og for hjemmebruk. Industrimaskinene har kraftige motorer og tåler å bli brukt lenge om gangen. En hjemmemaskin har mindre motor, som lett kan ødelegges ved for hard bruk. Å sy et stort telt er arbeid for en industrimaskin. Skal du bruke hjemmemaskinen din er det viktig å ikke kjøre den for hardt ta tiden til hjelp. gså nomadene tok symaskiner i bruk når de ble tilgjengelig. De gamle hånddrevne passet fint ute på vidden der det ikke er tilgang på elektrisk kraft. Vi har også anskaffet oss en gammel hånddrevet maskin, kjøpt på bruktbutikken for noen hundrelapper. Den skal vi bruke til de tyngste sømmene. ellers bruker vi ekstra kraftige hjemmemaskiner. Det kreves litt plass for å sy lavvo, så vi har tatt loftet i bruk. Der er det golvplass til å legge utover stoffet, og armslag nok til at flere kan jobbe samtidig. Noen klipper og andre syr. Det er greit å være to når man syr for det blir mye stoff å håndtere etter hvert som delene syes sammen. Du trenger ikke finsøm på lavvoen. Det er store stykker og lange sømmer, og da er det lett for at det blir noen sting som kunne sett bedre ut. Det gjør ingen ting snarere tvert imot. Den skal være litt røff! Lykke til!!! Mai & Øystein Vi syr lavvoduk

3 Klipping av stoff til lavvo - tegning cm 22 cm A 277 cm 277 cm A Klipp ut 12 stk stoffstykker (del A) som vist på tegning. Klipp etter stiplet linje 137 cm Stoffbredde 156 cm 22 cm 34 cm Mrk! Tegningene er laget for stoffbredde på 156 cm. Har stoffet ditt en annen bredde må du justere tegningene. Isaksen / Skålevik skaalevik@online.no Mob

4 Klipping av stoff til lavvo tegning 2 De to øverste stykkene (B) er deler til hoved-duken. Se tegning 3. Delene C1, C2 og C3 skal syes til regnhette, se tegning under. 45 cm 95 cm B Det skal lages en del hemper og pluggfester av de bitene som blir igjen av stoffet. Klipp opp remser med 4 cm bredde og 15 cm lengde det gir store og solide hemper. Se tegning 3 for plassering av hempene/ pluggfestene på lavvoduken. B 68 cm 95 cm C 1 C1 60 cm C 2 32 cm 32 cm 32 cm C 3 C2 C3 60 cm Regnhetten Sy sammen delene og sy rundt kantene. Brett inn endene (ca 7 cm) og lag lommer med åpning der pilene viser. 68 cm 68 cm Isaksen / Skålevik skaalevik@online.no Mob

5 A Sammensetting av lavvo Tegning 3 9xA 2xB De ni store delene (A) og de to små delene (B) syes sammen som vist på tegningen. Alle ytterkanter brettes inn og syes. Hemper/pluggfester festes som vist på tegningen. Mrk! Tegningen viser dukens innside. B Søm 1 Søm Tråd Gütermann «ekstra sterk» (M m) er beregnet for bl a teltsøm. Den kan kjøpes i sybutikker og finnes i mange farger. Husk å kjøp nok tråd (3 sneller), det er ca 100 m søm på Legg stoffstykkene som vist i figuren og sy søm 1 Søm 2 Brett over stoffstykkene som vist i figuren og sy søm 2 Isaksen / Skålevik skaalevik@online.no Mob

6 Lavvodør Høyde dør: 207 cm 38 cm Kutt toppen av to av stoffstykkene (A) slik at døren blir ca 207 cm høy. Dimensjon på øverste list: ca 6,5 cm x 1 cm De øvrige: 4 cm x 1 cm Søm Sy sammen stykkene slik at det blir dobbelt stoff, men la det være igjen fem til syv lommer for innsetting av lister/ stokker som skal avstive døren. De kan være fast innsydd eller settes inn for hver gang. Se tegning. Sy på to løkker øverst på døren og fire løkker på dørens innside. Nederste list skal være ca 26 cm fra bunn. Bredde nede blir ca 127 cm etter at det er sydd kanter på duken Isaksen / Skålevik skaalevik@online.no Mob

7 Etter lavvoraier i sevjetiden Våren, når sevjen strømmer opp i trærne, er den beste tiden å ordne raier. Da er det lettest å ta av barken. Når barken er av tørker raiene og blir lette og mer holdbar. At raiene er rette og uten for mange kvister er viktigere enn valg av tresort. Husk at det alltid er noen som eier skogen så spør grunneieren om lov! Det skal være 13 raier á 3,8 til 3,9 meter til reisverket. To stk á ca 3 meter til regnhetten. En tverrstokk på ca 1,2 meter til å henge gryter og kjeler på. To stokker á ca 2,5 meter til avgrensing av oppholdsplassene. Husk noen knagger se bildet nede til høyre. Raiene må tåle både sterk vind og tung snø på duken. Legg de plant under tørkingen så de ikke blir buet. Samekniv og tursag er greie verktøy til å ordne raier med. Barkespade/ øks er et alternativ.

8 Leirplassen Sommerleiren Tilgang på drikkevann og brensel er viktig ved valg av leirplass. Skal du ligge lenge i leiren er også tilgang på mat viktig. Bakken bør være så tørr og slett som mulig. En leirplass ved et lite skogholt, med et godt fiskevann i nærheten er bra, og om der er muligheter for jakt ligger alt tilrette for et fint opphold i lavvoen. Når du fyrer i lavvoen er det en fordel at den står i åpent terreng. Da får du best trekk, og unngår vindnedslag som fyller teltet med røyk. Unngå i alle fall å sette opp lavvoen inn under bakkekanter, nede i dumper eller tett mot skog der det er lett for at vinden slår ned i teltet. Faren for skogbrann er noe vi alltid skal tenke på når vi finner leirplass. Dyp skogsjord tar til seg mye vann når det regner, og sørger for at vegetasjonen der holder lenge på fuktigheten. Der det er grunt tørker det lett ut og gir større risiko for brann. Barskog brenner godt, furu aller best. Ung barskog der greinene er nær bakken er verst, og får ilden tak der så blir det en kraftig brann. I gammel barskog der greinene er høyt oppe og i løvskogen vil nesten bare undervegetasjonen brenne. Men om undervegetasjonen er tørt løv og gress så brenner det veldig godt det også. Mrk! Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. ppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. I perioden 15 april til 15 september er det forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark. Uten grunneiers samtykke kan man i utgangspunktet telte i utmark. Skal du ligge mer enn to døgn må du spørre grunneier om lov til det. Spør også om lov til å hugge raier og ta ut brensel. Nettstedet allemannsretten.no gir god oversikt over hva du har lov til, og hva du ikke har lov til å gjøre ute i naturen.

9 1 Vi setter opp lavvoreisverket Start med å merke en sirkel på 1,75 cm i radius senter der bålplassen skal være (bilde 2). Knytt sammen tre raier tre meter opp på raiene, sett de opp slik at krysset kommer rett over bålplassen og sett raiene i bakken der sirkelen er. Ca lik avstand mellom raiene (bilde 3). Legg de 10 andre raiene mot krysset og plasser spissene i sirkelen (bilde 4). Knytt tverrstokken fast i to raier (bilde 1 og 5), den ene enden festes i en raie der døren skal komme (døren skal være i le for vinden), den andre enden festes i en raie tvers over. Raienes plassering i bakken justeres etter at lavvoduken er tatt på.

10 1 8 Vi legger lavvoduken på Start med å dra duken på fra baksiden mot der døren skal komme (1) og knytt sammen de to innerste hempene i toppen av duken (2). Fest duken nede, enten med plugger eller sett raiene ned i hempene (3). Begynn ved døren, og bruk andre hempe på begge sider (3 og 4), slik at det blir stoff igjen til å brette inn på hver side (8). Fortsett rundt (5). Fest tau til den øverste hempen på den indre klaffen i toppen og på den nederste hempen på den yttre klaffen (6). Dra tauet mellom raien og hempene på den indre klaffen og stram opp slik at de to nederste hempene på klaffene kommer sammen ved toppen av døråpningen (7). Tauene skal no dras mellom hempene og raiene på begge sider av døråpningen helt ned (8). Sørg for at duken sitter stramt og fint ved å regulere strammingen på tauene og eventuellt justere litt på plasseringen av raiene (3)

11 Tradisjonell innredning Etter å ha satt opp lavvoen tar vi fatt på innredningen. Nomadenes tradisjonelle innredning er utviklet og tilpasset gjennom tusener av år, og ved å følge den er vi sikret et ryddig og funksjonelt telt. Når en liten familie skal ha alt utstyret sitt på de få kvadratmetrene som er til rådighet er orden helt nødvendig for å unngå kaos. Midt i teltet under røykhullet plasseres bålet. Det avgrenses med steiner som legges med små mellomrom for ikke å sperre for lufttilførselen. Innerst i teltet, bak bålet, er kjøkkenet. Her plasseres mat og utstyr for matlaging samt en stor dunk vann til drikke og brannslukking. Fra tverrstokken henger en kjetting med en gryte eller kjele. Kjettingen, riggi på samisk, kan reguleres opp og ned for å få mer og mindre varme til kjelen. Foran bålet, innenfor døråpningen er det plass for brensel. På sidene er oppholds/soveplassene tradisjonelt med bjørkeris underst og tørket reinsskinn oppå. Et innertelt i tynn bomullsduk (rakkas) holder insekter ute og luner i kalde netter. Bak oppholdsplassene, inn mot duken er det plass for sekker og utstyr. Legg ris etter taksteinprinsippet! Tørkete reinskinn over!!! Avgrens gjerne med stokker Riggien henges fra tverrstokken Rakkas!!!!! En helle til varme kjeler etc

12 Når vi skal ut på vintertur med lavvoen kan vi lære mye å av nomadene på Finnmarksvidden de har levd i lavvo ute på den iskalde vidden, året rundt, gjennom generasjoner. Fortsatt bruker de lavvoen som gjetertelt når de følger reinflokken. Lavvoen er også med når de er på jakt, fiske og andre former for uteliv. Vinterleir «de børstet snøen av skinnklærne med bjørkeris før de gikk inn i lavvoen. Den var rigget til for å tåle en tøff vinter her hvor temperaturen noen ganger kryper under femti minusgrader. Dobbel duk, den innerste av tettvevd ull og den ytterste av vindtett bomull. Bakken var dekket med bjørkeris og reinskinn. Mellom åpningen og bålet lå bjørkeveden, og bak var det utstyr for matlaging. Bålet var avlangt slik at flere skulle få plass rundt, og steinene som avgrenset det var store for å kunne lagre varmen. Mellom steinene var det små mellomrom som ga god trekk. Inn mot duken lå det skinnsekker og annet som også bidro til å holde teltet lunt. Den røde glohaugen var stor, og flammene gikk høyt i teltet. Noen ganger så høyt at det ble kastet litt snø på for å dempe det ned. Duken var svidd rundt røykåpningen, så det var tydelig at her hadde det vært fyrt kraftig før også. Små åpninger under teltduken sørget for luft til bålet. Straks røyken begynte å komme litt ned i teltet tok erfarne hender tak i duken og regulerte åpningene slik at bålet fikk jevn lufttilførsel og røyken igjen steg rett opp. Ny ved ble stadig lagt på, grov og fin om hverandre, slik at det hele tiden brant godt.» Vår lavvo er beregnet til bruk i sommerhalvåret, men med gode klær, ris og reinskinn til underlag og varme soveposer (saueskinnsfell er best) tåler vi noen netter ute i godt vintervær. Er det kaldt så ha yttertøyet på om natten. Vinterstid er god tilgang på brensel svært viktig gjerne medbrakt tørr ved. La røykåpningen oppe og luftåpningene langs bakken være så liten som mulig uten at trekken blir så dårlig at teltet fylles av røyk. Prøv deg frem. Ha store steiner rundt bålet de lagrer varme til natten når bålet slukkes. Vann må vi også ha. På korte turer er det greit å smelte snø, skal du være ute lenge er utstyr til å lage hull i isen greit å ha med om der ikke er åpent vann.

13 Bål og røyk Når vi er ute med lavvoen er tilgangen på tørr ved begrenset, så det er viktig å beherske kunsten å fyre med rå ved. Alle tresorter kan brukes som brensel, men ved av bartrær med kvae/tyri gir mer plagsom røyk enn om det fyres med ved fra løvtrær. Ved røyking av kjøtt og fisk bør det kun brukes frisk brensel av løvtrær. Dersom det kun skal være litt småfyring som et kaffekok trenger du ikke grov ved. Litt ris og kvister gjør nytten. Skal bålet gi varme og om det skal fyres lenge må det også grove kubber til, helst tørre for å unngå for mye røyk. Mat bålet med en blanding av kubber og kvist. Har du noen faste leirplasser er det lurt å hugge opp litt ved og legge til tørk til seinere anledninger. I vierkrattet går det greit å sage av endel busker å bare la de ligge i krattet å tørke. Ildstedet må være godt. Bruk store steiner som legges med et lite mellomrom for å få god trekk i bålet. Etter hvert fylles bålet med aske som tetter åpningene og hindrer trekken den må tas bort. Fyr opp med tørre kvister og litt never. Skal du fyre med rå ved er det best å ha med litt tørr ved eller tyrifliser for å få fart på bålet. Tradisjonelt ble veden alltid tatt inn i lavvoen med den tykkeste enden pekende mot bålet, og den tykkeste enden ble lagt på bålet pekende mot kjøkkenet. Bruk sunn fornuft og unngå at bålet sprer seg utenfor steinringen. Husk at mye av det vi har med inn i teltet brenner godt og må holdes godt unna flammer og gnister. Votter og annet som legges til tørk for nær bålet tar lett fyr. Ikke la flammene gå høyere enn 20 til 30 cm. Med litt vann eller snø kan de dempes uten at bålet slukker. Røyken Å fyre med rå ved gir mye røyk. Da er det viktig å sørge for at duken alltid er høyest mot vinden slik at vinden ikke slår ned i teltet. I ustabilt vær kan regnhetten også brukes for å unngå nedslag. Den festes på to raier og flyttes rundt om vinden snur. Pass også på at trekken som kommer inn under teltduken ikke blåser røyken rundt i teltet. Reguler luftåpningene slik at røyken stiger rett opp. Røyken er ikke bare en plage. Du kan røyke kjøtt og fisk i røyksjiktet øverst i lavvoen. Hos nomadene var det vanlig å koservere maten på denne måten. La kjøtt/fisk ligge i salt over natten og heng det opp i røyksjiktet ut mot teltduken så det ikke tørker ut av varmen fra bålet. La det henge i timer etter størrelsen. Fyr kun med frisk brensel av løvtrær og husk å ikke legge søppel og plast på bålet under røykingen. Tilslutt griller du maten over glørne og får et nydelig måltid. Mrk! Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. ppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. I perioden 15 april til 15 september er det forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark.

14 I vær og vind Hva gjør dere når det regner er spørsmålet vi oftest får det kan jo regne inn røykåpningen Er det vindstille kommer regnet rett mot bålet og fordamper av varmen. Blåser det må vi dekke til den siden av åpningen som vender mot vinden. Vi bruker en regnhette som festes på to stenger og dekker til med. Den stopper det værste regnet effektivt. Dreier vinden flyttes regnhetten etter. Den hindrer også at røyken blir slått ned i teltet, og er også god å ha i oppholdsvær når vinden er sterk. I ekstra sterk vind kan det bli nødvendig å sikre teltet med barduner. Bruk et langt tau som surres en gang rundt krysset i tippen, begge endene festes i bakken mot vindretningen. m natten, når bålet er helt slukket kan regnhetten legges rundt hele røykåpningen. Det luner godt i kalde netter. Etter en våt lavvotur må teltduken henges opp til tørk. Har regnet kommet for lett gjennom duken er det tid for impregnering. Det finnes flere typer som egner seg for teltduk i bomull. Flytt hetten etter vinden Noen ganger er det godt vær, da kan hele duken tas av :)

15 Allemannsretten «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.» Vi som drar på tur med tradisjonell lavvo har ofte behov som allemannsretten ikke gir oss rett til. Da må vi spørre grunneier om tillatelse. Vi skal hugge både raier og brensel. Her vi først fått opp lavvoen blir vi gjerne liggene en stund, og vi skal ha bål i teltet. fte kombinerer vi lavvoturen med jakt, fiske eller sanking. Skal vi hugge i annenmanns skog må vi først få tillatelse. Allemannsretten gir oss lov til å telte to døgn i utmark. Telting utover det krever samtykke fra grunneier. Lavvobålet er viktig, men det er regler for når og hvor det er tillatt å tenne bål. Jakt og fiske krever tillatelse fra grunneier. Det er også regler for hva du kan sanke. Det er altså mye å sette seg inn i for å kunne ferdes lovlig i naturen. På nettstedet allemannsretten.no får du god oversikt over dine rettigheter og plikter, og det er lurt å ta en titt der for å sjekke om planene dine krever samtykke fra noen. Hvem er grunneier? Det finnes et nasjonalt eiendomsregister. Det heter Matrikkelen, og administreres av Statens kartverk. Sjekk deres nettsider. Planlegger man teltingen i god tid, går det an å se på norgeskart på nett (kartverkets tjeneste) og zoome inn til en fin målestokk som viser gårds- og bruksnummer på eiendommen. Kommunen kan ofte også hjelpe. Det er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15 april til 15 september. Allemannsretten gir oss lov til å telte i to døgn i utmark uten samtykke fra grunneier.