Telt Slik finner du den beste leirplassen

Transkript

1 Telt Slik finner du den beste leirplassen Tørt, slett og mykt underlag Hold leirplassen unna fuktige områder som myr eller dype bekkedaler som solen sjeldent treffer. Velg heller en leirplass som virker tørr og behagelig! Pass på at det ikke er spisse røtter, greiner, steiner, kongler eller annet under bunnduken. Slikt kan ikke bare skade teltet, men kan også gi deg en ubehagelig natts søvn Med mykt underlag mener vi ikke at det må være myk mose under hele teltet, men at jordsmonnet er mykt nok til å få ned teltpluggene. Bakken bør gjerne gi litt etter for kroppsvekten din, så ikke liggeunderlaget ditt må gjøre all jobben alene. Hvis du er usikker på hvordan underlaget er der du skal slå opp teltet, kan det være fint å ha med seg noen spikerplugger i tillegg til de vanlige pluggene som følger med teltet, sier Nora. Søk etter et så plant underlag som mulig. Dette gjør det enklere å slå opp teltet, og gjør det mer behagelig å oppholde seg i. Unngå å ende opp med beina høyere enn hodet når du skal legge deg til å sove. Er underlaget litt hardt akkurat der teltet står, så kan du helt sikkert finne løse ting i naturen rundt som du kan dytte under teltbunnen. Det kan gjøre underlaget mykere og mer behagelig, Le og solskjerming Finn et sted hvor det virker lunt, hvor teltet er skjermet for det meste av vind dersom det skulle begynne å blåse skikkelig. Trær er også god beskyttelse mot vinden. Forsøk å huske den spådde vindretningen fra værmeldingen. Unngå å slå opp teltet på store åpne sletter, utsatte fjellknauser eller andre høytliggende snauområder Er det midt på sommeren og knallvær, så er det lurt å finne en teltplass som skjermer mot sola om morgenen så ikke det skal bli for varmt inne i teltet. Se etter skygge fra en bergvegg eller trær som skjermer mot øst. En tarp er noe mange erfarne teltfolk har på lur. Den har lett bærevekt, og kan benyttes som skjerm mot både sol, vind og eventuelle regnbyger. Ferdes du derimot i en litt kaldere årstid, så vil du sette pris på at morgensolen øker temperaturen i teltet før du står opp.

2 Forberedelser før natten i teltet Husk å etterstramme barduner, og klargjør gjerne forteltet med mat, klær, sokker og sko lett tilgjengelig til neste morgen. Du vet aldri om du våkner til regndråper på teltduken, og da er det fint å vite at klær ligger tørt inne i teltet og at du kan ta frokosten i soveposen. En lyskilde bør du også ha rett i nærheten. Sko bør du ha like utenfor «soverommet» i tilfelle du må opp på do i løpet av natta. KVELDSKOS: Lukk myggnettingen og slå på en lyskilde i teltet. Da blir det ordentlig koselig når kvelden kommer! Vi vet mange bekymrer seg for om de kommer til å fryse, spesielt på natten. Et godt tips er å koke opp vann og fylle opp en termos rett før man legger seg om kvelden, og ha denne lett tilgjengelig sammen med en drikkeflaske i plast. Hvis du våkner og er kald på natta, så heller du det varme vannet ned i plastflasken (tre gjerne en sokk rundt den for ekstra komfort) og putter den varme flasken ned i soveposen. Da blir du garantert god og varm igjen på null komma niks, tipser Nora. Før du legger deg, så ta høyde for at det kan begynne å blåse. Løst utstyr, søppel eller annet burde samles opp og sikres for vinden, så du slipper å fly området rundt etter løse gjenstander dagen etter. Ikke glem at du skal forlate teltleiren slik du fant den. Ta med alt av søppel hjem! Riktig god tur! K Bygge Gapahuk Trenger du en alternativt måte å bo på i naturen er gapahuk et ypperlig alternativ. Enten du må søke ly om natten eller rett og slett er lei telt, er kunsten å bygge en god gapahuk en god kunnskap å inneha. For å bygge en gapahuk må man både bruke det man har med seg i sekken og det moderjord kan tilby. Først finn to trær som står et par meter fra hverandre. Det er ikke vits å lage størst mulig gapahuk da denne tar lengre tid å varme opp enn en liten. Når du har funnet trærne dine trenger du en stokk. Denne må være solid men ikke for tykk. En huskeregel er at den ikke bør ha større omkrets enn en CD. (men finner

3 du ikke det, bruk det du har). Stokken surres fast til trærne ca en meter over bakken. Husk å surre tauet skikkelig så du ikke våkner med granbar i soveposen. Etterpå legges lange stokker fra tverrliggeren og ned på bakken slik at det danner et skrått tak. Deretter legger du stokker vannrett over stokkene som går fra tverrleggeren til bakke, slik at det ser ut som et sjakkbrett. Så tettes taket med granbar. Veggene tettes også igjen med granbar og grankvister som veves innimellom stokkene. Et tips er å starte tettingen nede ved bakken. Har man mye granbar er det gull å legge det på bakken inne i gapahuken for å isolere. Det største varmetapet er som kjent til bakken, så mye granbar og et godt liggeunderlag vil gjøre natten mye mer behagelig. Å lage et bål foran gapahuken er også et godt tips for å få en varmere natt, samtidig som det kan brukes til matlaging. HUSK å sjekke vindretningen så ikke all røyken blåser inn i gapahuken. Tilslutt må det sies at det finnes uendelig med måter å lage en gapahuk. Den kan lages høyere, lengre og du kan bruke presenning som tak. Det viktigste er improvise, adapt and overcome.

4 Fem smarte måter å bruke en tarp på Alltid et ekstra tak lett tilgengelig DOBBELT TAK: Tarpen kan spennes og brukes som et ekstra tak over teltet. Er det meldt en del regn, så tar tarpen unna det verste for teltduken. Spenn tarpen opp som et ekstra tak over teltetleiren. Da vil tarpen ta unna regndråpene før de treffer teltduken. I tillegg får man mer frihet og plass til å plassere bagasje. Husk å stramme tarpen med litt helling, slik at vannet renner av dersom det begynner å regne.

5 Dropp teltet hvis værmeldingen er bra SKRÅTAK: Her har vi slått opp tarpen som et helt vanlig skråtak. På godværsdager trenger man kanskje ikke telt? Er det meldt tørt, varmt og fint, så trenger du nesten ikke et telt. Slå heller tarpen opp som et skråtak, slik som vi har gjort her, så har du tak nok hvis du skal sove i naturen. De fleste tarper er vanntette og bør håndtere en uforutsett regnskur. Eventuelt kan du bruke denne metoden også som en ekstra lagerplass, spesielt på turer hvor mye av utstyret bør oppbevares tørt.

6 Skjerm mot sol eller vind SKJERMDUK: Her fungerer tarpen rett og slett som en vegg mot leirplassen. Tarpen kan også brukes som en vegg, slik at du kan dempe vinden eller hindre innsyn fra en ønsket vinkel. Steker sola, så er det veldig behagelig med litt skygge. Bruk seilduken som solskjerm i leiren, så vil den alltid kaste skygge et sted i nærheten. Du trenger ikke benytte hele tarpen i alle situasjoner. Den har mange festepunkter og flere barduner, og kan brettes og spennes opp akkurat slik man ønsker.

7 Hva med en gapahuk? GAPAHUK: Tarpen kan du enkelt spenne opp som gapahuk. Størrelsen velger du selv ved å brette tarpen. Gapahuken fungerer som en umiddelbar overnattingsplass eller helt enkelt som ly for vær og vind. Tarpen kan enten brettes, slik som her, eller brukes i full størrelse alt ettersom hvor stor gapahuk du trenger. Plugger kan være lurt å ha med seg, men du kan også bruke trær, stubber og kvister i nærheten. Mange tarper har gode strammefunksjoner på bardunene, slik at du får skikkelig spenn i duken.

8 ALT KAN BRUKES: For å feste bardunene, kan du enten bruke ekstra teltplugger eller utnytte deg av det du finner i naturen. Strammefunksjoner kommer med de fleste tarper. Ekstra underlag hvis bakken er fuktig UNDERLAG: Her er tarpen brukt som et ekstra underlag under teltet. Dette gir økt sikring mot fuktighet fra bakken.

9 Ikke glem at du også kan bruke tarpen på bakken. Her fungerer den som et ekstra «gulv» under teltet. Da skal det mye til før fuktighet trenger inn nedenfra. I tillegg kan man plassere utstyret på et tørt underlag i forteltet. Du kan også bruke tarpen som sitteunderlag, piknikduk eller som et alternativ til liggeunderlag. Gapahuk Bygg først en ramme Bærestokken festes til et tre. Du starter med å lage en enkel ramme som du kan henge en presenning over. Den øverste tverrliggende rajen kaller jeg bare for bærestokken. Den binder du fast til et tre i den ene enden. Det er ikke nødvendig å surre den så hardt fast. Stabiliteten på hele greia, kommer i neste trinn:

10 Støtt opp enden av bærestokken.. Hvis du finner to rajer med en Y i enden, så legger du den øverste bærestokken i disse to Y-ene. Det vil holde den oppe, og alt blir stabilt. Videre legger du noen rajer i opp og ned-retning for å holde presenningen oppe. Jo flere jo bedre. Ikke legg så mange på tvers, da dette kan skape dammer av regnvann på presenningtaket. Legg på presenningen Gapahuk av en enkel presenning. Så legger du bare presenningen over det hele. Fest den med tau eller steiner nederst ved marka, og prøv å få den så stram som mulig. Det kan du gjøre med tau øverst, og pass på og få en dryppkant foran i åpningen slik som på bildet. Da unngår du at regnvannet renner på innsiden av duken.

11 Man må prove å unngå at presenningen blir slakk. Da kan regnvann bli liggende i små poser på den. Jo mer skrå gapahuken er, jo bedre vil vannet renne av. Dette blir også bedre jo flere rajer man bruker. Fem båltyper du bør kunne Prøv et av disse enkle bålene neste gang du er på tur. Å tenne bål i naturen er en kjempehyggelig aktivitet for alle som liker å være på tur. Med et skikkelig bål kan du tilberede god bålmat, koke en kopp kaffe eller bare nyte bålkosen. Med et bål har du den perfekte familieaktiviteten som også er spennende for barna. Det er alltid lurt å ha med seg en liten øks når du skal på båltur. Har du tenkt til å ha et bål gående i leiren over lengre tid, så burde du også ha en skikkelig sag tilgjengelig. En ordentlig turkniv er også et must å ha i sekken eller beltet. Noen båltyper passer bedre enn andre i visse temperaturer, værforhold eller til matlaging. Her får du tips til fem forskjellige båltyper du kan velge mellom neste gang du skal på tur. Turutstyr Pyramidebål Dette er kanskje det mest tradisjonelle bålet, og passer perfekt når det er tid for en rask matpause på turen. Egner seg godt til grilling av pinnebrød og pølser. Miniatyrer av pyramidebål blir også brukt i startfasen ved andre båltyper, og er derfor et grunnleggende bål du absolutt bør kunne.

12 LAGVIS: Her ser du en tenkt oppbygning av et pyramidebål, med smått brensel innerst og lagvis grovere trevirke. Husk å legge på litt etter litt. Slik tenner du bålet: Sank tørr ved av forskjellig størrelse, slik at du har både tynne kvister/fliser, opptenningspinner og litt grovere trevirke. Pass på at du har sanket såpass mye startbrensel at du ikke trenger å være redd for at bålet slukker før neste sankerunde. Legg en håndfull never (eller avispapir) i bunn, og bygg en pyramide av tynne, tørre småkvister eller fliser som du lener inntil neveren. Her snakker vi millimetertykkelse. En eller to håndfuller med småkvister er nok til å tenne opp. Tenn på et eller flere tilgjengelige hjørner på neveren og la flammene ta tak i småkvistene. Så fort du ser at flammene øker, så legger du forsiktig på noen flere tynne tørrkvister som et nytt lag utenpå pyramiden. I takt med at flammene og bålet vokser, så øker du gradvis tykkelsen på pyramiden med grovere trevirke. Vær tålmodig og la flammene hele tiden få ta tak slik at neste lag tar skikkelig fyr. Når du merker at bålet har god fyr og begynner å avgi godt med varme, så lener du inntil litt større vedskier (men vent med de aller største kubbene). Se til at bålet tar tak, før du går en ny runde for å sanke mer ved. Når du kommer tilbake med en ny forsyning med større trevirke, så er det bare å fortsette påleggingen. Etter hvert vil ikke bålet se ut som en pyramide, men vil i gjengjeld være så varmt at du bare kan slenge på en ny kubbe når den foregående er i ferd med å brenne opp.

13 Pagodebål Pagodebålet er et kraftig og solid bål som brenner lenge uten at du trenger å sanke ny ved for ofte. Bålet har en solid konstruksjon som fungerer perfekt til matlaging i stekepanne eller større gryter. STABLES: Et pagodebål bygges opp lag på lag med solide vedskier. Tennes opp med et lite pyramidebål i midten. Til høyre ser du pagodebålet ovenfra. Slik lager du et pagodebål: Legg to solide vedkubber parallelt med ca. 20 cm fra hverandre. Legg så to nye vedkubber parallelt på tvers over disse igjen. Gjenta 3-4 ganger. Desto flere lag, desto lenger vil bålet vare. Lag opptenningsfasen til et pyramidebål (never, fliser, småkvist) inne i selve pagodestabelen. Tenn på minipyramiden og mat kjernen gradvis med litt grovere ved. Etter kort tid vil pagodekubbene ta skikkelig fyr, og du har et pagodebål som vil brenne lenge og som varmer godt. På toppen vil en stekepanne eller en gryte med mat stå trygt og støtt til maten er ferdig.

14 Vinterbålet Vinterbålet passer perfekt til vinterbruk på snøen. Mye av samme prinsippet som ved pagodebål, hvor du får et solid og skikkelig varmende bål i kalde omgivelser. Kan fint brukes utenom vinterstid også, selvfølgelig. FOR SNØ OG KULDE: Vinterbålet stables lagvis tett i tett, og fyres opp på toppen med lett brensel. Brenner seg gradvis nedover mot bakken. Slik fyrer du opp et vinterbål: Legg 3-4 vedkubber tett i tett i bunn på hardtrampet snø eller på snøfritt underlag. Nederste laget kan faktisk være av rå ved for å unngå at snøen under bålet smelter for fort. Så legger du et nytt lag med samme antall kubber på tvers oppå det nederste laget. Gjenta til du får ønsket størrelse. 3-4 lag er et minimum. Lag et lite pyramidebål eller en miniatyr av et pagodebål på toppen av vinterbålsstabelen. Tenn på miniatyren. Vinterbålet vil da ta fyr på toppen og jobbe seg nedover stabelen før det når snøen og underlaget. Er du litt observant underveis, og følger med på at bålet er stabilt, så kan du helt fint lage mat også på et vinterbål. Grilling av pølser eller koking av kaffe er selvfølgelig ikke noe problem.

15 Nying Nyingen er et litt annerledes bål, som er en skikkelig langvarig «sliter». Dette bålet passer perfekt som varmekilde hvis man for eksempel sover under åpen himmel om natta. Husk bålvakt! STOKKER: Til nyingen bruker du tre solide stokker. Til høyre ser du at mellomrommet først fylles med lettere brensel. Slik fyrer du opp nyingen: Du trenger først to lange, solide og runde stokker som du legger parallelt med cm mellom. Fyll mellomrommet bortover med lettantennelig brensel som never, småkvist og flis. Du kan gjerne hakke noen spor i de store stokkene med en øks først, slik at de tar lettere fyr. Tenn på brenselet du har lagt i midten og la det ta skikkelig fyr. Legg så noen litt tykkere kvister på tvers over stokkene, før du igjen legger en stor stokk (lik som de i bunnen) oppå kvistene du la på tvers. Vipps, så har du et nyingbål som etter hvert vil ta skikkelig fyr og brenne lenge. Pass på å mate mellomrommet med småbrensel underveis dersom det blir nødvendig. Det er viktig at det i startfasen er nok ventilering ned til mellomrommet med småbrenselet.

16 V-bål V-bål har fått navnet sitt nettopp fordi det er formet som bokstaven V. Dette er et lettvint bål som passer perfekt til kaffekjelen eller stekepanna. V-FORM: Her ser du bilde av et V-bål som er klart og kan tennes på. Husk å klargjøre nok opptenningsved slik at du kan mate bålet gradvis til det tar skikkelig fyr. Slik lager du et V-bål: Først trenger du to stokker av litt størrelse. Legg endene mot hverandre slik at stokkene utgjør en V-form. Pass på at V-åpningen er vendt mot der vinden kommer fra for å få mest mulig luft inn i bålet. Blåser det veldig mye, så gjelder det i stedet å finne litt le. Helt innerst i V-spissen klargjør du et lite pyramidebål som vil berøre begge stokkene samtidig. Fyr opp og følg med på at stokkene tar fyr. Mat det lille pyramidebålet underveis. Etter en liten stund vil V-spissen ha tatt skikkelig fyr, og du kan legge på litt hardere skyts. Hvis du legger et par ferske kvister på tvers over V-spissen, så har du det perfekte kokehjørnet for en kaffekjele eller stekepanne.

17 Regler og bålkutyme du må kunne I Norge gjelder følgende grunnregel for fyring av bål: Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Under finner du også generelt bålvett som er viktig å kunne: Vær ekstra forsiktig med å tenne bål dersom det virker veldig tørt i terrenget Ikke fyr bål rett på bart berg, det misfarger og lager stygge merker på berget. Ikke fyr større bål enn du trenger. Prøv alltid å bruke mest mulig nedfallsbrensel. Dette er altså død ved du finner på bakken. Mange stående døde trær er viktig for fugler, dyr og insekter i naturen. Om du står igjen med mye brensel ved avreise sett det opp langs et tre eller en stein, gjerne med en stein eller lignende på toppen, slik at det kan benyttes av nestemann på bålplassen. Ikke fyr bål på røtter og torv. Dette kan brenne under bakken og plutselig blusse opp. Pass på å slukke bålet skikkelig før du forlater bålplassen. Om bålrestene er varme nok kan eventuelt vann som brukes til å slukke fordampe, og i verste tilfelle kan bålet blusse opp igjen. Ikke bruk steiner fra elv/vann til å legge rundt/inntil bålet. De har større sannsynlighet for å sprekke