Møteinnkalling. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: eller pr epost til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, Olderdalen, Einar Eriksen (s) leder HMDU Ina Engvoll (s) e.f. sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 6/15 Referatsaker: Klage på kommunale avgifter, gnr 7/bnr /2 RS 7/15 Avslutning - Sak om kommunale avgifter 2015/43 RS 8/15 FYRINGSFORBUD 2015/621 PS 21/15 Politiske saker: Økning av årsavgift i kommunale flytekaianlegg 2015/358 PS 22/15 Endring - organisering av havneutvalgene 2015/358 PS 23/15 PS 24/15 PS 25/15 Endring av reglement Løkvoll- og Djupvik fiskerihavner - ansiennitet Klage på avslag på tilbakebetaling av tilknytningsavgift Høringssvar - klima og energistrategi for Troms / / /1503 PS 26/15 Arbeidsmøte budsjett 2016 for drift og utvikling 2015/1514

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Drift og utvikling To Kompiser Pub og Bar AS 9146 OLDERDALEN Delegert vedtak Kåfjord hovedutvalg drift - nr. Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2015/ / Klage på kommunale avgifter, gnr 7/bnr 46 Saksopplysninger: Det søkes om fritak fra kommunale for eiendommen gnr 7/ bnr 46, da bygget ikke er tatt i bruk etter at oppbygging etter brann er fullført. Det søkes om fritak fra faktura nr Vurderinger: I henhold til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuotna Kåfjord 1-3 må gebyret betales innen forfallsdato selv om gebyrvedtaket er påklaget. Forskriftens 3.6 sier at fravær fra eiendommen ikke gir grunnlag for fradrag i gebyrene, og skal fradrag gis må vann og avløp kobles fra eiendommen. Med ovennevnte som grunnlag gis det ikke medhold i søknad om fritak for faktura nr for eiendommen gnr 7, bnr 26. Vedtak: Eiendommen gnr 7, bnr 26 gis ikke fritak for faktura nr Skal fritak for vann- og kloakkavgifter gis, må vann- og kloakk kobles fra eiendommen. Dette skal utføres av Kåfjord kommune. Fritak begynner å løpe fra den dato vann- og kloakk kobles fra. Klageadgang Mearrádusa don sáhtát váidalit dása: hovedutvalg for drift. Váidalanáigemearrin leat 3 vahku dan beaivvi rájis og oaččut reivve čállojuvvon poastačujuhussii. Doarvái lea ahte váidalus postejuvvo ovdalgo áigemearri nohká. Váidalus galgá sáddejuvvot čálalaččat guhte lea dahkan mearrádusa, namat mearrádusa maid váidalat, dan nuppástusa dahje daid nuppástusaid maid siđat, ja váidalusa sivaid. Jos don váidalat nu maŋŋit ahte lea eahpečielggas minsii leatgo váidalan mearriduvvon áiggis, de dáhtut du muitalit goas dát diehtu joavdá. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

4 Vedtaket kan påklages til hovedutvalg for drift. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Karin Karlsen konsulent Kopi: Joar Grønnbakk, kommunekassa Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/2 Side 2 av 2

5 Sivilombudsmannen Besøksadresse Akersgata 8, inngang Tollbugata Postadresse Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo, 37 /7/3 /r?t Telefon Grønt nummer Telefaks postmottak@sivilombudsmannen.no Kåfjord kommunes formannskap Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN OM Vår referanse Deres referanse 2014/ /43-20 t"år saksbehandler Dato May-Britt Mori Seim AVSLUTNING SAK OM KOMMUNALE AVGIFTER Det vises til tidligere korrespondanse, sist Kåfjord kommunes merknader i brev 16. juni Videre vises det til korrespondanse med kommunen i tidligere klagesaker med saksnummer 2009/1964, 2011/342, 2011/2653 og 2012/3284, som delvis gjelder samme saksforhold. Saken gjelder Kåfjord kommunes beregning av vann- og avløpsgebyr. Kåre Petter Sagatun mener kommunens beregning har vært feil i perioden 2004 til 2012 og i strid med kommunens egen forskrift. Det har vært omfattende korrespondanse mellom Sagatun og kommunen om dette, der også Fylkesmannen i Troms har vært involvert, i tillegg til tidligere nevnte klagesaker for ombudsmannen. Det er først i nærværende sak at spørsmålet om selve avgiftsberegningen er tatt opp av ombudsmannen. I brev 26. november 2014 ble det stilt flere spørsmål til Kåfjord kommunes formannskap om behandlingen av Sagatuns tilbakebetalingskrav basert på beregningene fra 2004 til Formannskapet besvarte spørsmålene i redegjørelse 4. mars Deretter har både klageren og kommunen inngitt merknader. Saken vurderes nå å være godt nok opplyst til å kunne avsluttes hos ombudsmannen. 1. Tolkningen av forskriften om vann- og avløpsgebyrer i Kåfjord kommune Beregningene bygget på Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kåfjord kommune vedtatt i Forskriften gjaldt fra januar 2004 til og med desember 2012, da den ble erstattet av en ny forskrift. Det er forskriften fra 2003 som er ment, når det i det følgende er vist til «forskriften». I forskriften 11 heter det: «Fjoråret danner grunnlag for beregning av terminbeløp for forbruksgebyr. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang per år. Forbruksgebyret betales å konto, basert på fjorårets forbruk». Av rådmannens innstilling fremgår det at kommunen etter å ha vedtatt forskriften, ble kjent med at begrepet a konto «i økonomisk definisjon betyr en faktisk avregning i

6 Kåfjord kommune 2 etterkant, mens det som Kåfjord kommunemente og som ble praktisert var at man betalte årets forbruk med neste års gebyrsats». Kommunens formannskap har også overfor ombudsmannen bekreftet at «kommunens praktisering av betalingsordningen kan stille seg tvilsom i forhold til den strikte ordlyd i forskriftens 11». Under henvisning til at det «likevel [er] ingen tvil om at kommunen har forstått innholdet i bestemmelsen i samsvar med den mangeårige faste praktiseringen av gebyrinnkrevingen», anfører formannskapet at praktiseringen «ikke har vært i strid med forvaltningsloven 40». Forvaltningsloven 40 sier at et forvaltningsorgan ikke kan fravike en forskrift, «med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det». Herfra forstås formannskapets redegjørelse slik at det er enighet om at praktiseringen har vært i strid med forskriftens ordlyd. Som grunnlag for ikke å legge ordlyden til grunn, har formannskapet vist til at det er «ingen tvil om at kommunen har forstått innholdet i bestemmelsen i samsvar med den mangeårige faste praktiseringen av gebyrinnkrevingen». For ombudsmannen er det ikke helt klart hva som er ment med dette, men det antas at formannskapet mener at man må legge kommunens forståelse om hva som lå i begrepet «a konto» til grunn, selv om denneforståelsen var feil. Et slikt argument kan ombudsmannen vanskelig slutte seg til. Forskriften ble vedtatt av kommunestyret i Kåfjord kommune i 2003 og ble ikke endretfør i Det synes heller ikke å være noen uenighet i dag om hva som ligger i begrepet «a konto» og at en naturlig forståelse av ordlyden alene tilsier at det skal skje en faktisk avregning i etterkant, slik Sagatun har argumentert for. Selv om det selvsagt er mulig at noen i kommunestyret misforsto begrepets innhold i 2003, fremstår det etterombudsmannensyn som vel så sannsynlig at misforståelsen senere oppsto i kommunens administrasjon. Uansett vil det å legge en annen forståelse enn en klar ordlyd til grunn, på bakgrunn av en misforståelse som kan ha oppstått i 2003, være vanskelig bevismessig. Å åpne for dette vil også være i strid med hensynet til forutberegnelighet. Etter ombudsmannensyn var det ikke anledning til å fravike ordlyden i forskriften 11. Etter dette må Sagatun gis rett i at kommunen har lagt en uriktig forståelse av forskriften til grunn ved avgiftsberegningen. Hvilken betydning dette har for det endelige regnskapet, er likevel fortsatt uklart. Kommunen mener at Sagatun uansett har betalt for lite, mens Sagatun mener hanhar et krav mot kommunen. I korrespondansen i ombudsmannssaken har det blitt fremlagt diverse beregninger og argumenter fra begge parter om dette. Ombudsmannens undersøkelser er av rettslig karakter. Dette innebærer at prøvingen herfra må begrenses til å vurdere om kommunens rettsanvendelse har vært riktig, noe som i dette tilfellet innebærer en prøving av de prinsippene som ble lagt til grunn for beregningen av avgiftene. En nærmere kontroll av de konkrete beregningene, er lite egnet for undersøkelse fra ombudsmannenside.

7

8 Slettli Ragnhild Berit Soleng 9146 OLDERDALEN Tilsynadresse: 59 0 ( - - ) Bygningsnr: Eiendom: 8 / 59 / 0 / 0 Antall røykløp: 1 Antall ildsted: 1 Saksreferanse: 2015/877 (bes oppgitt ved svar) Vår referanse: Per Richard Reiersen Avtale nr: Registrerte røykløp/feiinger: Besøkt Status Hyppighet Plassering Type Utført Årlig Tegl Feierapport Nordtroms Brannvesen gjennomførte feiing med fyringsanlegget i ovennevnte objekt. Feiingen ble foretatt i medhold av Lov av 14. juni 2002 nr 20 (brann- og eksplosjonsvernloven) 11 første ledd bokstav h, samt Forskrift av 26. juni 2002 nr 847 (forebyggendeforskriften) kap. 7. Kravene til fyringsanlegget er nedfelt i brann- og eksplosjonsvernloven 6, samt Forskrift av 26. juni 2002 nr 847 (forebyggendeforskriften) kap. 2. Sikkerhetsnivået ved fyringsanlegget er vurdert i forhold til kravene i Forebyggendeforskriften. Innledning Formålet med feiingen var å vurdere forholdene ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten og atkomsten. Omfang Feiingen omfatter kontroll med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade. Tilsynsrapporten omhandler alle avvik som er avdekket. Definisjoner Avvik: Overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Avvik vil i hovedsak være brudd på følgende forskriftskrav: Fyringsanlegget skal være tilfredsstillende bygget eller montert, jf. Forebyggendeforskriften 2-1 Fyringsanlegget skal være tilfredsstillende kontrollert, ettersett og vedlikeholdt, jf. forskriftens 2-4 Melding til kommunen (feiervesenet) om nytt ildsted eller vesentlige endringer av fyringsanlegget skal være sendt, jf. forskriftens 2-4, 3. ledd Fyringsanlegget skal ha tilfredsstillende atkomst, jf. forskriftens 2-6 Anmerkning: Forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Kommentarer: Utfyllende beskrivelse av avvik/funn som beskriver de faktiske forhold ved anlegget. Avvik røykløp: Gjelder: Tegl 1 Innvendig skade Avvik fra: Andre avvik: 1 Avtale Avvik fra: Fyringsforbud Plassering: Skillevegg mellom røykløp og luftekanal er løsnet og delvis fjernet fra topp og ned til første etarsje. Det er opne hull i luftekanal ut i rom (ventiler). Skorsteinen må rehabliteres i hele sin lengde. innvendig skade i skorstein.

9 Kommentarer: Tilbakemelding Med henvisning til Forebyggendeforskriften 7-2 andre ledd, ber feiervesenet om en skriftlig tilbakemelding med fremdriftsplan som viser hvordan og når påpekte avvik vil bli rettet. Fremdriftsplanen oversendes til [navn feiervesen] innen angitt frist. Med hilsen Per Richard Reiersen Feier Mobil: Epost:

10 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/358-6 Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Formannskap Økning av årsavgift i kommunale flytekaianlegg Rådmannens innstilling Årsavgift for leie i flytekaianleggene i Djuvik og Løkvoll fiskerihavner økes til kr 500,- pr breddemeter. Saksopplysninger Prisen ved de kommunale flytekaianleggene er delt inn i en årsavgift og depositum. Grunnlaget for beregning av avgifter er pr breddemeter. For flytekaianlegget i Løkvoll fiskerihavn er årsavgifter pr breddemeter kr 200, og flytekaianlegget i Djupvik fiskerihavn er årsavgift pr breddemeter på kr 155,85. Årsaken til forskjellen er fordeling av brukerandel i forhold til byggeutgiftene, Løkvoll fiskerihavn er fordelinga regnet ut etter 125 m og i Djupvik fiskerihavn etter 100 m. Avgiftene har ikke vært endret siden 2007, og det foreslås at årsavgiftene endres til kr 500,- pr breddemeter fra og med Vurdering Årsavgiftene skal gå inn som en del av budsjettet for havneutvalgene, dekke utgiftene i flytekaianleggene o.l. Med en breddemeter på henholdsvis kr 155,85 og kr 200 har havneutvalgene en samlet inntekt i 2014 kr ,38 for leie av båtplass. Rådmannens tilrådning Med bakgrunn i ovenstående tilrår rådmannen at både Løkvoll fiskerihavn og Djupvik fiskerihavn behandles likt i forhold til avgiftsnivået. Avgiftsnivået må også være av en slik størrelse av hvert fall av enklere vedlikehold dekkes opp, i tillegg til søppel og strøm. Rådmannen tilrår at leieprisen år økes til kr 500,- pr breddemeter. I snitt så er breddemeter pr båt ca 3 m, dvs at en årlig leie vil være på ca kr

11 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/358-7 Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Kåfjord kommunestyre Endring - organisering av havneutvalgene Henvisning til lovverk Reglement for Løkvoll og Djupvik fiskerihavner Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) m/forskrifter Rådmannens innstilling 1. For å få til en lik organisering av Djupvik- og Løkvoll havneutvalg, iverksettes en prosess for gjennomgang av organisering og reglement for havneutvalget. Forslag til ny organisering og reglement legges fram for HDMU innen utgangen av januar Med bakgrunn i endringer i Lov om havner og farvann iverksettes arbeidet med utarbeidelse av ny forskrift for allmenningskaiene i Kåfjord. 3. Med bakgrunn i at HDMU har det overordnede ansvaret for allmenningskaiene og fiskerihavnene i Kåfjord, oppnevnes ikke nye politiske representanter til Djupvik- og Løkvoll havneutvalg Saksopplysninger Organisering av Djupvik og Løkvoll fiskerihavner ble vedtatt i sak , med henvisning til lov om havner og farleder. Siden Kåfjord kommune har 3 allmenningskaier, to kommunal fiskerihavner med tilhørende flytekaianlegg, kom ikke kommunen innunder kravet om å ha eget havnestyre. Den daglige driften ble delegert til havneutvalgene, dvs organisere dugnad, si opp og tildele plasser o.l. Havneutvalget i Løkvoll fiskerihavn består av 3 personer, - fiskerne foreslår 1 representant, brukerne av flytekaianlegget 1 representant og Kåfjord kommune v/hovedutvalg for DU 1 representant. Til havneutvalget i Djupvik har fiskerne foreslått 2 representanter, Djupvik båtforening 2 representanter og Kåfjord kommune 1 representant. Hovedutvalget for miljø, drift og utvikling oppnevner representasjon etter forslag fra ovennevnte organisasjoner, og velger kommunens representant til havnuetvalgene. Sekretærfunksjonen for Djupvik havneutvalg er ivaretatt av HDMU har fungert som havnestyre. Endringer i lov om havner og farvann medførte at organisering og tiltak i havnene styres av kommuneloven og dermed følger at dette tilhører kommunens myndighetsområde. Både i

12 Løkvoll- og Djupvik fiskerihavner ivaretar en person vervet som oppsynsmann, Olderdalen allmenningskai ivaretas dette av Kåfjord brannvesen. Vurdering Ved innføring av Ephorte 5 ble det foretatt en administrativ vurdering hvor havneutvalgene ikke lengre skal være en den del av kommunale saksbehandlingssystemet. Dette medfører også at sekretærfunksjonen for Djupvik havneutvalg faller bort. Rådmannen har tidligere påpekt behovet for at begge de kommunale fiskerihavnene behandles likt, så også i forhold til organisering. Etter endring av loven, kan også kommunene kreve inn avgift når det gjelder personell trafikk over kai, enten i form av avgifter eller som et privat rettslig vederlag. Rådmannens tilrådning Med ovenstående som bakteppe tilrår rådmannen at det utarbeides en ny forskrift for allmenningskaiene i Kåfjord, denne må endelig godkjennes av Kystverket. Videre ser rådmannen det som viktig at begge havneutvalgene er likt organisert, men likt antall medlemmer og at havneutvalgene sitt ansvarsområde er organisering av dugnad, ettersyn av fortøyning, si opp og tildele plasser etc. HDMU er første klageinstans på saker fra havneutvalgene. Innkreving av avgifter ivaretas som tidligere av den som er budsjettansvarlig for kaiene. Rådmannen ser behov for at det iverksettes en prosess med endring av reglementet i henhold til nåværende lovverk og forskrift. Antall i havneutvalgene, og oppnevning av representanter til havneutvalgene må være en del av denne prosessen. Rådmannen ser ikke behov for at Kåfjord kommune skal ha en egen representant i havneutvalgene, så lenge havneutvalget ivaretar ansvarsområdet for kaiene.

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/358-3 Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Kåfjord kommunestyre Endring av reglement Løkvoll- og Djupvik fiskerihavner - ansiennitet Henvisning til lovverk: Reglement Løkvoll- og Djupvik fiskerihavner Vedlegg 1 Organisering og reglement for havneutvalgene Rådmannens innstilling For å ivareta båteiere som sies opp i forhold til prioritetsrekkefølge, utvides 12.3 med følgende setning, «Båteiere som sies opp ved meldt behov for plass høyere på prioritetsrekkefølgende, jfr. 3.4, prioriteres på venteliste foran andre søkere.» Saksopplysninger I begge fiskerihavnene er alle plassene tatt i bruk, noe som medfører at når fiskere på B- og A lista skal ha plass i flytekaianleggene, så må fritidsbåter vike for at disse. Dette har sammenheng med at begge kaianleggene er definert som kommunale fiskerihavner, og derfor har fiskerne på B-lista og A- lista fortrinnsrett. I tillegg sier reglementet for Djupvik fiskerihavn at fritidsbåteiere som har bostedsadresse Nordmannvik/Djuvik skal prioriteres foran fritidsbåteiere med annen adresse. Ved oppsigelse i forhold til prioritetsrekkefølge settes båteier på ordinær venteliste. Havneutvalgene har kommet med innspill om at båteier som sies opp i forhold til prioritetsrekkefølge, settes på først på venteliste. Vurdering Reglement for fiskerihavnene, 12.3 har følgende ordlyd; «Båtplasser med lavere prioritetsrekkefølge kan sies opp ved meldt behov for plass høyere på prioritetsrekkefølgen; jfr 3.4. Ved lik ansiennitet avgjøres dette ved loddtrekning.»

14 I innspill fra Djupvik og Løkvoll havneutvalg, ser havneutvalgene det som rimelig at båteiere som sies opp i forhold til prioritetsrekkefølge, prioriteres på venteliste foran andre søkere. Forslaget er at 12.3 får en ny setning med følgende ordlyd; «Båteiere som sies opp ved meldt behov for plass høyere på prioritetsrekkefølgende, jfr. 3.4, prioriteres på venteliste foran andre søkere.»

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/15-62 Arkiv: M12 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Klage på avslag på tilbakebetaling av tilknytningsavgift Henvisning til lovverk: Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser, vedtatt i K-sak 26/11 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord Rådmannens innstilling Vedtak i F-sak 59/15 har ikke tilbakevirkende kraft, men all den tid tilkoblingen ikke er gjennomført for eiendom 34/58 pr vedtaksdato, tilbakebetales innbetalte tilknytningsavgift pålydende 6903,75 som omsøkt. Saksopplysninger Vedtak i Formannskapet den : «Det gis fri tilknytning ut inneværende år. Ordningen evalueres.» Huseier til eiendom 34/58, samt 4 andre husstander i området, hadde vinteren 2014/15 problemer med tørke og svelling i sitt private vannverk. I en periode fikk de derfor midlertidig tillatelse til å koble seg på det kommunale vannverket til det private anlegget igjen kunne benyttes. I ettertid ytret flere av husstandene ønske om å koble seg til det kommunale nettet på permanent basis, og kontaktet derfor administrasjonen/ VVA-kontoret. I påvente av avklaringer om alle de berørte skulle koble seg på eller ikke, innbetalte huseier til 34/58 tilknytningsavgiften den Administrasjonen var da ikke klar over Formannskapets vedtak. Tilknytningen er imidlertid ikke gjennomført i praksis, da de øvrige husstandene ikke hadde kommet med tilbakemelding før vedtaket. Da vedtaket ble kjent, har flere av de øvrige berørte husstandene som er tilkoblet det private vannverket, kontaktet kommunen for fri tilkobling.

26 Vurdering Administrasjonen saksbehandler etter Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord (K-sak 28/12), som legger Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser til grunn. Vedtak i sak 59/15 i Kåfjord Formannskap ble gjort gjeldende fra , og har følgelig ikke tilbakevirkende kraft. Huseier fikk dermed avslag på sin søknad hos administrasjonen. Imidlertid er ikke påkoblingen gjennomført før vedtaket ble gjort, og tilbakebetaling bør dermed vurderes.

27 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K00 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Høringssvar - klima og energistrategi for Troms Vedlegg 1 Høringsbrev klima og energistrategi for Troms 2 Klima_og_energistrategi_Troms_høringsutkast utskriftsversjon Rådmannens innstilling 1. Kåfjord hovedutvalg for miljø, drift og utvikling gir sin tilslutning til høringsutkastet for regional klima- og energistrategi for Troms Skal regional klima og energistrategi for Troms bli et politisk styringsdokument for Troms-samfunnet, må en stor og viktig del av arbeidet foregå ute i kommunene. Finansiering av dette arbeidet i kommunene bør tas med i det videre prosjektet. Saksopplysninger Regional klima- og energistrategi for Troms er et politisk styringsdokument som forholder seg til nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser, tilpasning til klimaendringene og mål for effektivisering. Strategiene skal bidra til reduksjon av energiforbruk og utslipp av klimagasser regionalt, og bidra positivt til regional bærekraftig utvikling. Hovedstrategiene er reduksjonsstrategier med redusering av utslipp av klimagasser og redusere å effektivisere energiforbruk, samt tilpasningsstrategi med tilpasning til klimaendringene. Høringssvar er satt til Vurdering Kort resymert vedtok Kåfjord kommunestyre i 2010 kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms Hovedmålene var å stabilisere de totale klimagassutslippene innen Redusere totale klimautslippene med 20 % sett i forhold til 1991 nivå innen 2020, samt

28 jobbe med økt bruk av fornybar energi i regionen. Hovedmålet for 2020 samsvarer med regjeringens mål om å redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 (ref. 1990) når 2/3 skal tas innenlands. Gjennom planprosessen var 4 hovedområder i fokus; Klimagassutslipp med følgende delmål; Stabilisere klimagassutslipp fra veitrafikk innen Redusere dette med 5 % innen 2020 sett i forhold til 1991 nivå. Påvirke og gjøre gode tiltak for reduksjoner av utslipp fra levende landbruk, reduksjoner på 5 % i 2020 sett i forhold til 1991 nivå. Mål om gjenvinningsgrad i regionen på 70 % innen 2014, ihht Avfallsservice sine målsettinger. Energiforbruk med følgende delmål; Redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmasse med 10 % innen 2014 sett i forhold til 2008, 20 % i Energiforsyning med følgende delmål; Øke andel av stasjonær energibruk som dekkes av fornybar energi fra 11 % i 2005 til 15 % i 2014, og 20 % i Holdningsskapende arbeid med følgende delmål; Kommunen skal jobbe for at kommunens innbyggere, ansatte, barn og næringsliv skal få større forståelse for hvilken betydning lokalt klimaarbeid har på global utvikling, og dette arbeidet skal være fremtredende i kommunenes handlinger med andre. Måloppnåelse I forhold til kommunal bygningsmasse er det innført et strømovervåkingssystem, noe som har medført en nedgang på totalforbruk i 2011 å kw, i 2012 på kw som utgjør en forbruksreduksjon på kr ,20. I 2013 en nedgang på totalforbruk på kw noe som utgjør en forbruksreduksjon på , 20 kr og i 2014 et totalforbruk på kw som er gir en forbruks reduksjon på kr ,90. Det er også skiftet vinduer på Manndalen skole og Kåfjord helsesenter. Olderdalen og Birtavarre barnehage er himlingene etterisolert. På de eldste avdelingene i Olderdalen- og Birtavarre barnehage er vinduene skiftet ut. Stasjonær energibruk er minimal; Olderdalen skole er oljefyring ikke lengre i bruk. Ved Kåfjord helsesenter tas oljefyring kun i bruk når Ymber ber spesielt om dette, ved stort forbruk på nettet. Rådmannens tilrådning Regional klima- og energistrategi for Troms sammenholdt med måloppnåelse for kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms , ser en at det fremdeles er en vei gå. Hovedstrategiene med reduksjonsstrategier og tilpasningsstrategier må følges opp og videreføres, også i kommunene. Skal Kåfjord kommune klare å følge opp disse viktige målsettingene, må planen kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms rulleres, og organiseres gjennom Nord-Troms regionråd. Ved utarbeidelsen av foreliggende delplan for klima og energi i Nord-Troms ga Enova SF økonomisk tilskudd til utarbeidelse av planen. Rådmannen tilrår ikke at det på nåværende tidspunkt tas stilling til hvordan finansiering av et slikt prosjekt kan være, men ser det som naturlig at finansiering tas med videre. Det er en kjensgjerning at skal regional klima og energistrategi for Troms bli et politisk styringsdokument for Troms-samfunnet, må en stor og viktig del av arbeidet foregå ute i kommunene.

29 Samferdsels- og miljøetaten Til høringspart Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Liv Cecilie Evenstad K20 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 32118/ HØRINGSBREV KLIMA OG ENERGISTRATEGI FOR TROMS Bakgrunn: I Fylkesplanen for Troms legges det til grunn at man skal utarbeide en overordnet klimastrategi med plan for utslippsreduksjon, energieffektivisering, bærekraftig produksjon og bruk av fornybar energi. Nå sendes forslag til klima og energistrategi for Troms ut på høring. Hvorfor klima og energistrategi for Troms ? Klima- og energistrategien for Troms er et politisk styringsdokument som forholder seg til nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser, tilpasning til klimaendringene og mål for energieffektivisering. Strategiene skal bidra til reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser regionalt, og bidra positivt til regional bærekraftig utvikling. Klima- og energistrategien retter seg både mot Troms-samfunnet og hva fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tilrettelegger for nærings- og samfunnsutvikling kan bidra til, og hva fylkeskommunen som organisasjon kan bidra til gjennom egen drift. Høringsfrist og kontakt informasjon: Høringsfristen er 30. oktober Høringsinnspill kan sendes til: postmottak@tromsfylke.no, eller per post til Troms fylkeskommune Postboks 6600, 9296 Tromsø, Merk henvendelsen «Høring Klima- og energistrategi for Troms ». Andre henvendelser rettes til Asbjørg Fyhn; asbjorg.fyhn@tromsfylke.no tlf eller Liv C Evenstad, på epost: liv.c.evenstad@tromsfylke.no, tlf Høringsutkastet legges ut på Fylkeskommunens nettside: Med vennlig hilsen Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no

30 2 Øystein Olav Miland avdelingsleder Liv Cecilie Evenstad rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

31 G N I R K T U S Ø H T S A REGIONAL KLIMA- OG ENERGISTRATEGI FOR TROMS

32

33 Forord Fylkesplan for ble vedtatt av Fylkestinget oktober 2014 (57/14). Fylkesplanen er tydelig på at vi har ansvar og ambisjoner om å gjøre vårt i Troms for at de nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser nåes. Dette krever klare mål og prioriteringer på de områdene fylkeskommunen har ansvar for, men og gjennom fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør i samarbeid med kommuner, næringsliv og Troms-samfunnet for øvrig. I Fylkesplanen legges det til grunn at man skal utarbeide en overordnet klimastrategi med plan for utslippsreduksjon, energieffektivisering, bærekraftig produksjon og bruk av fornybar energi. Videre står det også at klima- og miljøperspektivet er aktuelt i oppfølgingen av alle innsatsområdene i Fylkesplan for Troms Strategien skal erstatte klimastrategien fra 2007, fylkestingsvedtak 58/07. Et hovedtema i klimapolitikken er spørsmål om energikilde og energibruk. Av den grunn er strategien kalt klima- og energistrategi. Det store målet er utvikling mot et lavutslippssamfunn og at gjennomsnittstemperaturen globalt ikke skal øke mer enn 2 grader, det såkalte 2 graders målet. Klima og energistrategien har hovedfokus på energi- og transportsektoren. Hvor energien kommer fra og mengde energi brukt er avgjørende i utslippsproblematikken. Transportsektoren med sitt forbruk av fossil energi bidrar med cirka 25 % av Norges totale utslipp av klimagasser. I Troms er andelen over 50 %. Sektoren fortsetter å øke sin andel. Energi og transport inngår i langt de fleste samfunnsområder og virksomheter. Hovedvekt på disse sektorene bidrar til å sikre at det meste omhandles. Strategien er rettet inn mot områder der fylkeskommunen har muligheter til å gjøre en forskjell og dermed også lykkes med klimatiltak. Det er en utfordring å konkretisere strategier som i samarbeid med andre aktører kan utvikles til kostnads- og klimaeffektive tiltak. Men, det ligger muligheter for utvikling av ny kunnskap og kompetanse, nye næringer og bedrifter ved siden av innsparing og effektivisering. Her finnes et handlingsrom som vi som innbyggere i Troms må se potensialet i, og benytte oss av. God klimapolitikk er også god regional utviklingspolitikk. Vi ønsker innspill fra høringsinstanser om hva fylkeskommunen kan bidra med, hva aktørene kan gjøre og hva vi kan gjøre sammen. Vi legger her fram en del problemstillinger og strategier som kan arbeides videre med. Vi håper høringsrunden bidrar til å få fram mange gode innspill, som kan gjøre klimastrategien best mulig og legge et godt grunnlag for det videre samarbeidet, der vi sammen kan bidra til at de nasjonale klimamålene nåes og der Troms tar sin del av ansvaret. Med vennlig hilsen Fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo Motstående side: Dåp av nye hurtigbåter i Troms. De nye båtene bruker under halvparten av drivstoffet og får dermed redusert utslippene tilsvarende i forhold til de gamle hurtigbåtene. Foto: Jonny Berg.

34 Formål Klima- og energistrategien for Troms er et politisk styringsdokument som forholder seg til nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser, tilpasning til klimaendringene og mål for energieffektivisering. Strategiene skal bidra til reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser regionalt, og bidra positivt til regional bærekraftig utvikling. Klima- og energistrategien retter seg både mot Troms-samfunnet og hva fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tilrettelegger for nærings- og samfunnsutvikling kan bidra til, og hva fylkeskommunen som organisasjon kan bidra til gjennom egen drift. Organisering og gjennomføring Klimautfordringene er mange, sammensatte og komplekse, og angår en rekke aktører og interesser på ulike nivå og samfunnsområder. Det har vært en dialog internt og med regionale samarbeidsparter og andre samfunnsaktører. Det ble 30. oktober 2014 gjennomført et miljøledelsesseminar og høringsmøte for klima og energistrategi med åpen invitasjon til relevant regionalt næringsliv, FoU og offentlige instanser. Cirka 30 deltok. Arbeidet er forankret og medvirkning sikret fra kompetansemiljø, næringsliv og det sivile samfunn. Det har vært behov for innhenting av kunnskap og samordning av ulike prosesser som er i gang. Det vises til COWI rapport 11/14 og NORUT rapport 07/2011. Klimamål Globale klimamål For å nå FNs klimaambisjon i 2050, må utslippene globalt ned med % sammenlignet med 2010 (IPCC 2014). Når framskrivningene også inkluderer befolkningsvekst og velstandsutvikling kreves en reduksjon av energirelaterte utslipp på % på verdensbasis frem mot Nasjonale klimamål Norsk klimapolitikk har som mål å bidra til utslippsreduksjon ute og hjemme slik at økning i global gjennomsnittstemperatur ikke overskrider 2-grader, jamfør St. melding 13 ( ): «Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU». Målsettingen er innen 2030 å kutte minst tilsvarende 40 % av utslippene i Det langsiktige målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i Regjeringa vil i henhold til St.meldingen styrke satsing på forskning og utvikling av miljøteknologi eller lavutslippsteknologi som grunnlag for ny næringsutvikling og framtidsrettet næringsliv. Både energieffektivisering og økt tilgang på fornybar energi er forutsetninger for ei omstilling til lavutslippssamfunnet. I meldingen framheves behovet for å integrere klimahensyn i areal- og transportplanleggingen for at denne skal være framtidsrettet. Eksempler er fortetting og utbygging rundt knutepunkter. Regionale klimamål Overordnet mål for energiforvaltningen i Troms er energieffektivisering, bærekraftig energiproduksjon og økt andel bruk av fornybar energi. En bærekraftig energiforvaltning og redusert totalforbruk forutsetter også mål og strategier for gjenbruk og energigjenvinning. Troms fylkeskommune forholder seg til de nasjonale klimamålene og de nasjonale forventningene til regionalt nivå om at det blir tatt hensyn til klimautfordringene og energimålsettingene i planleggingen. Dette betyr at det legges til rette for redusert energiforbruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. I omstillingen er det viktig å bruke mulighetene til ny næringsutvikling, og skape grønn konkurransekraft, slik St.meld 13 slår fast. En del klimatiltak vil ha positive virkninger utover å redusere utslipp av klimagasser, og bidra til bedre nærmiljø med positiv folkehelseeffekt.

35 Status utslipp i Troms i 2013 I forbindelse med strategiarbeidet ble det laget et klimaregnskap for Troms og for Troms fylkeskommune (COWI rapport 11/14). Rapporten viste at utslipp av CO2- ekvivalenter i Troms i 2013 var på rundt tonn. Dette var i underkant av 2 % av landets totale utslipp. Den viser også at transport er den største kilden til klimagassutslipp i fylket. Transport sto for over halvparten av utslippene. Fra 1990 til 2008 økte utslippene i Troms med cirka 18 % (NORUT rapport 07/2011). Dette viser at ambisjonen om å nå de nasjonale målene for reduksjon i utslipp av klimagasser krever betydelige tiltak. Hva er gjennomført etter 2007? Siden 2007 har fylkeskommunen blant annet JJ I 2011 byttet ut hurtigbåter hvor de nye bruker 40 % av dieselen med tilsvarende utslippsreduksjon sammenlignet med de gamle på tilsvarende strekning. JJ Gjennom krav om 30 hybridbusser i Tromsø redusert utslippene i byen. JJ Gjennom flere prosjekt vist at biogassproduksjon i Tromsøregionen vil være den mest miljøvennlige og økonomisk mest fordelaktige av alternative matavfall- og slambehandlinger i regionen. Det er nå opp til Tromsø kommune å realisere prosjektet. Biogass regnes som det mest miljøvennlige drivstoffet i dag. JJ Tilrettelagt for fylling av det miljøvennlige drivstoffet bioetanol. Fylkeskommunen tester for tiden ut en buss i ordinær drift i Tromsø som kjører med dette drivstoffet. JJ Alle fylkeskommunale bygg har blitt miljøfyrtårnsertifisert. JJ I en treårsperiode fra 2010 ble parkeringsavgiften økt fra 10 til 30 kroner, og økningen i parkeringsavgift ble brukt til tiltak for økt bruk av gange, sykkel og kollektiv (GSK). Parkeringen koster fortsatt 30 kroner, men avgiftsøkningen brukes ikke lenger til GSK-tiltak.

36 Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen har et bredt ansvarsområde, flere roller og betydelig handlingsrom for å kunne påvirke utslipp av klimagasser og energibruk, både i egen drift og i rollen som regional utviklingsaktør: JJ Regional planmyndighet JJ Veieier med ansvar for fylkesveier og transportanlegg samt part i areal- og transportplanlegging i by- og tettsted JJ Ansvar for kollektivtransport på vei og sjø JJ Pådriver for regional utvikling og tilrettelegger for næringsliv JJ Høringsinstans for energiproduksjon og distribusjon JJ Ansvar for videregående opplæring JJ Eier og driver av mange og store bygg JJ Stor innkjøper og forbruker av varer og tjenester samt produsent av mye avfall JJ Over 2000 ansatte som produserer mye utslipp i form av reiser både til og fra arbeid samt i jobbsammenheng Fylkestinget i Troms. Foto: Maarit Markussen.

37 Hovedstrategier Troms fylkeskommune utformer sitt arbeid med klimautfordringene gjennom to hovedstrategier: 1. Reduksjonsstrategier: Redusere utslipp av klimagasser og redusere og effektivisere energiforbruk 2. Tilpasningsstrategier: Tilpasning til klimaendringene Finnfjord AS Verdens mest energieffektive produsent av ferrosilisium, med Norges største industrielle dampturbin. Foto: Gunnar Lund

38 Hovedstrategi 1: Reduksjonsstrategier redusere utslipp av klimagasser Strategiene er drøftet med tanke på reduksjonsmål for utslipp fra ulike kilder som transport, næringsliv og offentlig virksomhet. Gjennom prosessen er strategiene utformet med tanke på hvordan vi kan redusere utslipp av klimagasser for fylket som helhet og for Troms fylkeskommune som aktør. Fylkeskommunen kan være en pådriver for å redusere klimagassutslipp i praksis. Mål for utslippsreduksjon og reduksjon i bruk av fossil energi er derfor sentralt. Redusere utslipp fra transport, næring og husholdning ved enten å endre energikilde eller å redusere forbruket. Redusere utslipp fra avfall gjennom redusert avfallsproduksjon og økt gjenvinning. Reduksjon av energiforbruket kan gjøres på flere måter. Dette kan gjøres innen transport, ved bla. å redusere transportbehov. Metoder kan være gjennom fysisk planlegging, bedre logistikkløsninger eller overgang fra vei til sjø. Innen industri og næringsvirksomhet kan energiforbruket reduseres ved blant annet bedre teknologi, smart-grid og EPC (Energy Performance Contracting) kontrakter. Effektivisere og gjenvinne energi: Øke kunnskapen om regional og lokal energieffektivisering. Delstrategi A: Klimaeffektiv areal- og transportplanlegging Bedre utnyttelse av areal og eksisterende transportmuligheter og annen klimavennlig arealpolitikk, høyere reiseandel med gange, sykkel og kollektivtransport og redusert personbiltrafikk er sterke virkemidler for reduksjon i klimautslipp. Disse virkemidlene rettes i hovedsak mot byer og større tettsteder. Klimaeffektiv arealpolitikk Synliggjøre hva som er utprøvd og iverksatt andre steder og kan tas i bruk, eventuelt med lokale tilpassinger. Strategier 1. Stimulere og bidra til at kommunene reviderer sine klimaplaner, og realiserer handlingsdelen med energimålsettinger. Gjennom å utøve rollen som regional planmyndighet, i tråd med gjeldende plan og bygningslov kan fylkeskommunen bidra til et lavutslippssamfunn. 2. Troms fylkeskommune har og skal ta en aktiv rolle for bedre samordnet areal og transportplanlegging, i tråd med Statlig planretningslinje for bolig-, areal-, og transportplanlegging. Et viktig effektmål er å redusere transportbehov. Øke andelen gange, sykkel og kollektivtransport og redusere personbiltransport Strategier: 3. Troms fylkeskommune skal fortsette å ha et fokus på gang, sykkel og kollektivtransport som eier av fylkesvegnett, som ansvarlig for kollektivtransporttjenester og part i arbeid med bypakker. Det vises til Regional transportplan, handlingsplan for fylkesveg og strategier og tiltak i arbeidene med Harstadpakken og Transportnett Tromsø. Det arbeides etter målsetning om reduksjon i personbilbruk og økt reiseandel på sykkel, gange og kollektivtransport i tett samarbeid mellom stat, fylke og kommune. 4. Andel arbeidsreiser blant ansatte i Troms fylkeskommune med bruk av gange, sykkel eller kollektiv skal økes. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av parkering som virkemiddel og gjennom kampanjer for å stimulere til økt bruk av gange, sykkel og kollektiv. 5. Utarbeide ny reisevaneundersøkelse for ansatte i TFK. Motstående side: Testing av elbuss i Geiranger. Bussen går normalt i rutetrafikk i Stavanger, men var i Geiranger i juni 2015 hvor den kjørte opp mer enn 1400 høydemeter uten problemer. Foto: Liv Cecilie Evenstad.

39

40 Delstrategi B: Overgang til transportmidler med lavere eller null utslipp Regional transportplan gir vesentlige føringer. I møte i energi- og miljøkomiteen på Stortinget ble det vedtatt at kollektivtrafikken som hovedregel skal være utslippsfri innen Fylkeskommunen skal bidra til at busser, ferger og hurtigbåter skal være både miljøvennlige og kostnadseffektive. Strategier 6. Ved framtidige anbud på kollektivtrafikk, ferger og hurtigbåter i Troms skal fylkeskommunen vurdere bruk av fornybar energi. 7. Troms fylkeskommune er positive til å bruke Tromsø som uttestingssted for kjøretøy på nye, fornybare drivstoff og teknologier som reduserer drivstofforbruket. 8. Nye bussanbud skal legge til rette for et godt annenhåndsmarked for våre busser. Dette kan også bety trinnvis innfasing av ny teknologi med tilsvarende utfasing av gamle busser. 9. Det skal legges til rette for å minimere kjøring med tyngre kjøretøy i fylket og bidra til overgang av godstransport fra vei til sjø. 10. Det skal legges til rette for bruk av landstrøm til skip ved større havneanlegg. 11. Ved innkjøp av nye fylkeskommunale kjøretøy skal det mest miljøvennlige alternativet velges. 12. Reisevirksomheten i Troms fylkeskommune skal reduseres og om mulig erstattes med miljøvennlige alternativ som for eksempel video og telefonmøter. Delstrategi C: Redusere energiforbruk totalt, og øke andel fornybar energi Hovedsakelig oppnår en de beste fornybare energiløsninger ved energieffektivisering. Ved eventuell utbygging av ny fornybar energi, bør man etterstrebe de mest mulig skånsomme og naturvennlige løsninger. Strategier 13. Det er behov for å utvikle en regional politikk for produksjon av fornybar energi i Troms. Det regionale potensial for økt produksjon av vindkraft, vannkraft, bioenergi, solenergi og bølgekraft skal kartlegges. Dette skal balanseres mot hensyn til naturverdier og alternativ arealbruk. 14. Potensiale for forbruksreduksjon og energieffektivisering i fylkeskommunale og kommunale bygg skal beregnes og vurderes gjennomført Bidra til utarbeidelse av årlige klimaregnskap for fylkeskommunal og kommunal drift. Redusere avfallsmengde og øke gjenvinning i TFK. Utarbeide klimavennlige krav og rutiner ved innkjøp og drift av fylkeskommunen og kommunene i Troms. Energieffektivisering skal prioriteres som klimavennlig forbruksstrategi. 15. Støtte videreutvikling og ta i bruk SMART GRID

41 Hovedstrategi 2: Tilpasning til klimaendringer Overordnet mål for klimatilpasning i Troms er å bidra til at kommuner, næringsliv og befolkningen er best mulig forberedt på konsekvenser av sannsynlige og uønskede effekter av klimaendringer. Negative effekter vil være naturhendelser som følge av pågående og framtidig klimaendringer, og klimatilpasning handler om å være best mulig forberedt for å unngå skade på mennesker, bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Forberedelsene må skje gjennom strategier og tiltak som reduserer den samfunnsmessige sårbarheten, og øker beredskapen overfor ulike typer naturhendelser som kan inntreffe. Til dette er det et generelt behov for mer naturkunnskap, behov for kartlegging av lokale forhold, og behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet til å møte økte krav til beredskap. Kunnskap om forventede klimaendringer og sannsynlige konsekvenser av disse, må legges til grunn og implementeres både i overordnet planverktøy, i areal- og detaljplaner, og i løpende forvaltning. Fylkeskommunen som planmyndighet og med ansvar for blant annet transportårer og kollektivtrafikk har flere særdeles viktige roller i denne sammenheng. Klimaendringene kan også åpne for nye/ alternative utviklingsmuligheter, med positivt fortegn, f.eks innen primærnæringene der økt temperatur og nedbør kan gi bedre vekstbetingelser for enkelte arter. Klimaprofil Troms (2014) beskriver kortfattet regionale utviklingstrekk og utfordringer som følge av klimaendringene. Denne kunnskapen må holdes oppdatert, formidles utad og implementeres i samfunnsplanleggingen. For klimatilpasning knyttet til fylkesveiene vises til regional transportplan for Troms. Regional transportplan peker på nødvendigheten av å øke innsatsen for vedlikehold av fylkesvegene, utbedring og vedlikeholdstiltak skal ta høyde for forventet endring i klima og ekstremvær. Strategier 16. Øke kunnskap og kompetanse for å møte økte framtidige krav til beredskap overfor sannsynlige konsekvenser av klimaendringer: Dette gjelder innen beredskap, utdanning og FoU. 17. Anvende og oppdatere Klimaprofil Troms og Klimahjelperen som veiledningsmateriale for planlegging. 18. Naturbaserte næringer og reiselivsnæringen skal forberede seg på klimaendringer og foreta nødvendige tilpasninger/ omstillinger. Klimatilpasning handler blant annet om «å forutse» naturhendelser som med stor sannsynlighet vil kunne få alvorlige konsekvenser, og planlegge slik at skadene blir minst mulig. Foto: Tommy Fagerborg

42 Samarbeid for å nå lavutslippssamfunnet i Troms For å realisere klima og energistrategien for Troms og nå målsettingen om utslippsreduksjon, energieffektivisering og klimatilpasning vil samarbeid og dialog ha avgjørende betydning. Kommunesektoren, næringsliv, FoU-miljøer og frivillig sektor representerer alle viktige medspillere for lykkes. 19. Samarbeide om erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling. Videreutvikle samarbeidsfora mellom administrativ og politisk nivå i fylkeskommunen, med KS og kommunene for forankring av og samarbeid om klima og energistrategien. Videreføre arbeidet med energiforum i Troms. Samarbeide med andre fylkeskommuner. Samarbeide med videregående skoler i fylket for å øke elever og ansattes kunnskap om og bevisstgjøre dem om klima og energiutfordringer. Gjennom fylkestinget påvirke nasjonale myndigheter for forutsigbare insentiver for utvikling og implementering av utslippsreduserende tiltak. Samarbeid med og forankre strategien hos frivillige miljø og energi-organisasjoner Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesråd samarbeider med andre ungdommer i Barentsregionen om klima- og miljøspørsmål. Foto: Hanne Sofie Roaldsen

43 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 26/15 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Arbeidsmøte budsjett 2016 for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Saksopplysninger Arbeidspapirene blir delt ut på møtet. Vurdering