KOMMUNAL 12/2009 TEKNIKK. Energi. HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 12/2009 TEKNIKK God jul og Godt nytt år! Energi HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Leder KOMMUNAL 12/2009 TEKNIKK 102. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 500, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x Av Torbjørn Vinje direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening Reisen til ledestjernen! Hvor vil vi at organisasjonen skal være om 10 år, og hvordan kommer vi dit? Det vi vet er at 2010 blir et spennende år; lokalavdelingene skal integreres økonomisk i organisasjonen fra 1. januar, det skal arrangeres årsmøte den 13. juni og det skal velges ny visjon. Integrering av lokalavdelingene er et organisatorisk viktig grep for å framstå mer helhetlig. Overgang fra representantskapsmøte til årsmøte gir en mer demokratisk forening. Og ikke minst den nye visjonen skal være vår ledestjerne i årene framover. Hvor på himmelen vil den kommunaltekniske stjernen dukke opp og blinke forlokkende? Har foreningen ambisjoner utover å være en kunnskapsleverandør? Ønsker foreningen å påvirke de mer grunnleggende samfunnsstrukturene? Og hvis den ønsker det, hva må til for å lykkes i praksis? I NKFs foreningsidé står det blant annet: NKF skal være den ledende og samlende forening for alle som arbeider innen de kommunaltekniske fag. Men hva når rekrutteringen til utdanningen svikter, og utdanningsinstitusjonene reduserer tilbudene? Hva når kommunene ikke klarer å rekruttere fagfolk? De kommunale vegfolka pleier å si at gjennomsnittsalderen øker med ett år for hvert år. Dette handler om organisasjonens eksistensberettigelse det handler om kjærligheten til faget! Skal vi fortsette som før, eller skal vi aktivt bidra til at det kommunaltekniske helhetssynet også får innpass i morgendagens Norge. MILJØMERKET Det første grepet vi må gjøre er økonomisk: NKF er en selvstendig organisasjon; det gir frihet og fleksibilitet til å tilpasse oss behovene. Selvstendigheten gjør oss samtidig sårbare. Markedet vårt består i stor grad av kommunesektoren, og når kommunene blir rammet av finanskrisa, reelt eller psykologisk, så merkes det godt også i NKF. Sammen med hovedstyret tar vi grep, og legger grunnlaget for et økonomisk fundament som skal bære organisasjonen i årene framover. Et fundament vi, ikke minst, vil trenge hvis vi ønsker å bruke ressurser på samfunnspolitisk påvirkning. Forsidefoto: Morguefile.com Trykksak Så hvor er vi om 10 år? Det avhenger av hvilken ledestjerne organisasjonen tegner på himmelen. Det avhenger av en forening som er villig til å satse. Og det er avhengig av en velfungerende administrasjon med topp motiverte medarbeidere. Det siste kan jeg garantere sekretariatet vil bidra til at visjon og strategi omformes til praktisk handling. Vil du være med på å tegne stjernen vår, og vil du bli med på reisen dit etterpå? Hvis vi vet hvor vi vil så kommer vi dit sammen! INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Akkreditert prøvetaking mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Vi ønsker våre kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold Aktuelt... 6 Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning Avfallshåndtering krever mer oppfølging...10 Miljøsanering og rapportering i bygg- og anleggsprosjekter...12 Energioppfølging i Tromsø kommune...18 Toppsystem i Tromsø kommune Avfall og gjenvinning Følger kommunene opp avfallshåndteringen i bygge- og anleggsbransjen? Kommunene må øke innsatsen mot farlig avfall Ekstrem forvandling Trondheim Energi Merverdiavgift i vegsektoren Blir du lurt? Veg, samferdsel og trafikk Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

6 Aktuelt Karmøy Skal bli Fairtrade-kommune Da kommunestyret i Karmøy vedtok å bli en Fairtrade kommune og inviterte innbyggerne til oppstartsmøte, møtte femten frivillige fram! Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig handel med varer som blant annet garanterer en minstepris til produsentene, som de kan klare å leve av. Det finnes 21 Fairtrade-kommuner i Norge, og 60 kommuner har startet arbeidet for å bli godkjent. I Karmøy ønsker de blant annet at det skal serveres Fairtrade-produkter i den sentrale forvaltningen og i politiske møter. De vil også at Fairtradeprodukter skal inngå i rammeavtaler for offentlig innkjøp der dette er relevant. Styringsgruppen, som nå er etablert, består av to politikere, to fra administrasjonen og en person fra fagforbundet. De skal jobbe for å utvide bruken av Fairtrade-produkter i næringsliv og foreninger. Kommunen får et informasjonstorg og nettsider hvor folk kan bli kjent med Fairtrade og Karmøy som Fairtradekommune. Kilde: Litt mer av avfallsbegeret gjenvinnes Dersom farlig avfall holdes utenfor, går 71 prosent av avfallet med kjent behandling til gjenvinning. Norske bedrifter og husholdninger sørget for 10,9 millioner tonn avfall i Andelen gjenvunnet avfall nådde 71 prosent i 2008 etter å ha ligget stabilt rundt 70 prosent siden Materialgjenvinning utgjorde 3,4 millioner tonn og hadde en omsetning på 6,7 milliarder kroner. Den resterende andelen omfattet gjenvinning gjennom energiutnytting, kompostering og lignende eller som fyllmasse og dekkmasse. Kilde: Foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå for Rettelse: I saken "Tilbake til lovlig tilstand", Nr. 11, side 6 er desverre bilde og tekst forbyttet. Vi beklager så mye! Manglende kunngjøring ga kroner i bot Klagenemnda for offentlige anskaffelser ilegger en kommune et gebyr på kroner for en ulovlig direkte anskaffelse. Det skjedde i tilknytning til at kontrakter vedrørende kommunes anskaffelse av gang- og sykkelvei, ikke ble kunngjort. Klagenemnda fant at kommunen hadde opptrådt grovt uaktsomt ved beregningen av anskaffelsens verdi, og at det etter en totalvurdering var grovt uaktsomt av innklagede å inngå kontrakt med valgte leverandør, uten å utlyse konkurranse for hele anskaffelsen. Les hele saken på 6

7 Den første glødelampen gjorde visjon til virkelighet. Den første pumpen med premium virkningsgrad gjør visjon til virkelighet når det gjelder håndtering av avløpsvann. 2009AC003no1 den første glødelampen førte til utviklingen av energieffektiv belysning. Verdens første nedsenkbare avløpspumpe drevet av en motor med premium virkningsgrad, lansert av ABS gjør visjon til virkelighet når det gjelder kostnadseffektiv behandling av avløpsvann. ABS EffeX-serien med nedsenkbare avløpspumper tilbyr overensstemmelse med kommende lovgivning og yteevnefordeler som: Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av tekstiler/papir o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for å få hele bildet og be om en demonstrasjon. Nå kan du foreta det riktige valget hvis du vil være først eller, langt viktigere, det første valget hvis du vil gjøre noe riktig!

8 Aktuelt Vannskader på norske hytter har økt med nesten 44% Etter første halvår i år har disse skadeerstatningene passert rekordhøye 80 millioner kroner, noe som er en økning på hele 43,9 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det var 1484 vannskader i hytter i første halvår 2009, noe som er en økning på 23,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Gjennomsnittserstatningen har altså økt. Mange av disse skadene er dyre å utbedre, blant annet fordi hyttene blir stadig flottere med kostbart interiør, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon. De fleste skader koster mer for hytter enn for boliger. Grunnen til dette er at vannet får stå og renne lenger, siden hytter gjerne står uten tilsyn store deler av året. Men med litt omtanke kan de fleste vannskader unngås, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk. For å unngå frostsprengte rør er det nødvendig å stenge hovedvanntilførselen og lukke alle lufteventiler og vinduer. Ved frostfare skal man fylle alle vannlåser, sluk og toalettskåler med frostvæske og helst ikke senke temperaturen i hytta lavere enn til ca 10 ºC. Bruk av lekkasjevarsler kan være en god investering. I tillegg bør man unngå uheldig plassering av rør og sanitærutstyr i kalde kryperom, yttervegger, golv og tak. SINTEF har laget en liten borsyre om hvordan man kan unngå vannskader på hytta. Brosjyren som kan lastes ned gratis fra Kilde: SINTEF Vær kreativ og bruk kartene våre til å utvikle nye spennende tilleggstjenester, oppfordrer kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup. Gratis karttjenester Nå får alle tilgang til de ferskeste kartene døgnet rundt. Sammen med sine samarbeidspartnere frigir Statens kartverk en rekke av sine karttjenester. Ved å klikke deg inn på Statens kartverks nettsider får du direkte tilgang til digitale karttjenester helt gratis. Tjenesten vil være tilgjengelig 1. desember. Karttjenestene som frigis, dekker både sjø og land. Det er også fritt fram å utvikle egne funksjoner knyttet til kartene, og på sikt kan dette gi en rekke nye muligheter. På nettsidene til Statens kartverk vil man finne en enkel kokebok og vilkår for bruk. Hvis tjenestene fungerer som planlagt, etter en seks måneders prøveperiode, er planen å gjøre tilbudet permanent. 8

9

10 Avfall, renovasjon og gjenvinning Avfallshåndtering krever mer oppfølging Som kjent står byggebransjen for 40 prosent av verdens ressursbruk. Mye av dette er knyttet til materialbruk. Heldigvis kan vi entreprenører gjøre noe med dette. Skanska Norge prioriterer høyt å sortere avfall på våre byggeplasser. For 2009 har selskapet satt som mål å oppnå en sorteringsgrad på 75 prosent. Av Arnt Olav Hønsvik, kommunikasjonsrådgiver, Skanska Norge AS Formålet med sorteringen er å sikre at mest mulig av avfallet på en byggeplass går til gjenvinning, og dermed til produksjon av nye materialer eller til energiproduksjon. Slike tiltak har selvsagt en miljømessig fordel, men det er også økonomisk gunstig. Usortert avfall er dyrt å levere. Det viktigste er uansett at prosjektene, kunder og andre involverte parter, evner og er villige til å tenke minimering av avfall. I bunn for dette arbeidet må det ligge en godt planlagt avfallsplan og helhjertet oppfølging. Erfaringer I all hovedsak er det våre byggherrer som er ansvarlig for innsending av avfallsrapport og sluttrapport. Men stort sett er det vi som tar dette ansvaret på deres vegne. Våre prosjekter har forskjellige erfaringer med dette arbeidet, men noen utfordringer går igjen; dokumentasjon fra leverandører og underentreprenører, og avsetting av ressurser til å følge opp avfallshåndteringen. - Vi slet med å få godkjent sluttrapporten vår på grunn av manglende dokumentasjon fra en leverandør som ikke kunne dokumentere god nok håndtering av asbest i vinduskitt. Det er så enkelt at manglende dokumentasjon fører til at rapporten ikke blir godkjent. Jeg kan ikke presisere nok, hvor viktig det er å ha all dokumentasjon på plass, og at det settes av nok ressurser til å følge opp dette. Det kan lønne seg å trekke inn spesialkompetanse på dette feltet. Det sparer oss både tid og penger, og øker kvaliteten på prosessene, sier prosjektleder Øyvind Nilsen som blant annet har ledet Skanskas arbeid med Hotell 33 i Oslo. Prosjekteringsleder Yngve Jacobsen fra Skanskas Hydro E prosjekt på Vækerø, er enig i mye av dette. - For vår del brukte vi mellom 4-8 timer i måneden på rapportering og oppfølging av avfallssortering. Jeg har inntrykk av at andre prosjekt kan bruke mye mer tid enn dette. Vi har hatt en veldig grei prosess på dette, der Plan og bygningsetaten har godkjent alle avfallsrapporter. Vi sendte inn disse som en del av månedsrapportene. Vi sendte også inn revidert avfallsplan når større endringer ble gjort. Men det er viktig at man setter inn nok ressurser til å følge opp avfall og mengder. Utfordringer Jacobsen har ikke opplevd utfordringer i forhold til leverandører og underentreprenører, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte selskap er flinkere enn andre til å følge gjeldende regelverk. Skanska som en ledende entreprenør vil gjerne gå opp stien, og en av utfordringene er å få andre til å følge etter. Et av virkemidlene kan være bedre oppfølging og kontrollvirksomhet fra de respektive kommunenes side. En del prosjekter rapporterer inn til Skanskas miljøavdeling at det er vanskelig å finne korrekte erfaringstall som kan brukes når avfallsplanen skal sendes inn, ulike verktøy finnes, men disse gir av og til sprikende svar. Dette kan føre til at unødvendig mange prosjekter må sende inn revidert avfallsplan i løpet av byggeperioden. En god erfaringsdatabank basert på sluttrapporter vil kanskje kunne gi prosjektene de tallene de trenger. John Skaar er HMSrådgiver i Region Agder, og jobber mye med avfallsrelaterte oppgaver og har ideer til forbedringer. - Generelt synes jeg systemet med avfallsplan er OK. Kommunene ser ut til å bli flinkere og flinkere til å følge opp på dette feltet. Det er viktig at de gjør dette og setter krav til oss entreprenører. Generelt sett bør kommunene sette strenge krav og følge disse tettere opp enn i dag. Hvis ikke er det kun de beste entreprenørene i klassen som blir gode, sier Skaar Og fortsetter: - Farlig avfall og deklarasjonsskjema er veldig tungvindt slik det er i dag. Her burde det være rom for forbedringer. Kanskje en gratis utgave av digitalt skjema kan være en ide? Han mener det er bra at det er stort fokus på antall fraksjoner. Hvis også kommunen kan hjelpe bransjen med å få et enda større fokus på å redusere antall kilo avfall som genereres på byggeplass, ville det gitt ytterligere miljøgevinst. 10

11 Strekkfaste pakninger med gripeklør i stål Unngå ekstra miljøbelastninger, tidsforbruk og kostnader. Du kan nå forankre trykksatte ledninger til og med DN 600 med vår pakning STANDARD Vi. NYHET Denne pakningen erstatter 20 tonn med betong! 20 tonn. Det er massen som må til for å motvirke de hydrauliske skyvekreftene som oppstår ved et prøvetrykk på 16 bar i et bend i DN 400. Som et alternativkan betongklossen erstattes ved bruk av vår strekkfaste pakning STANDARD Vi. SAINT-GOBAIN VANN OG AVLØP AS Brobekkveien 84, 0582 Oslo. Tlf: E-post: pamline.no@saint-gobain.no -

12 Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning Miljøsanering og rapportering i byggog anleggsprosjekter Veolia Miljø Entreprenør gjennomfører årlig mange hundre rivnings- og miljøsaneringsoppdrag over hele landet. Vi samarbeider med en lang rekke store og små byggherrer, større entreprenører, rådgivere og myndigheter på ulike nivåer knyttet til rive, rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter. På bakgrunn av dette opplever vi også de store forskjellene mellom de ulike prosjektene. Av Arne Hugo Elde miljø- og kvalitetssjef, Veolia Miljø Entreprenør AS I prosjekter som omfatter riving eller rehabilitering stiller avfallsforskriften krav til at det skal gjennomføres en miljøkartlegging av bygget dersom berørt areal er over 100 m 2, og det skal utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse basert på resultater fra kartleggingen. Forskriften stiller også krav til kompetansen til den som skal gjennomføre miljøkartlegging og til innhold i miljøsaneringsbeskrivelsen. Den skal blant annet inneholde informasjon om forekomster og mengder 12

13 av farlig avfall i bygget, samt plassering av dette avfallet. Avfallsplanen og miljøsaneringsbeskrivelsen skal sendes inn til kommunen for godkjenning før man kan starte opp arbeider. Dette ble det redegjort grundig for av Steinar Amlo, Norconsult i et tidligere nummer av kommunalteknikk. Det er også i forskriften spesifikke krav til minimum sorteringsgrad på avfall på 60%. Litt tidligere i sommer var det som blir et av Norges største riveprosjekt, ute på anbud. I dette prosjektet var det ikke gjennomført miljøkartlegging, og miljøsaneringsbeskrivelse var dermed ikke en del av anbudsgrunnlaget. Miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse skulle imidlertid alle entreprenører som ga tilbud også prise inn i tilbudet på sanering og rivning. Som en del av tilbudet på rivningen skulle entreprenørene også prise sanering og fjerning av alt som måtte kunne befinne seg i bygget av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer, og som den samme entreprenøren i ettertid skal miljøkartlegge. Det er i anbudsgrunnlaget ikke gitt rom for reguleringer i pris eller mengder av noe slag i forhold til det som måtte framkomme på grunnlag av miljøkartleggingen. Alt dette blir således entreprenørens risiko, selv om byggherre har lagt opp til en samspillsfase tidlig i prosjektet. Det er lett å forestille seg at man derved har lagt opp til en Veolia Miljø Entreprenør AS er en del av Norges største miljøkonsern Veolia Miljø. Vi er en av Norges ledende rivnings- og miljøsaneringsentreprenører med hovedkontor i Oslo. Våre hovedarbeidsfelt er innvendig rivning, helrivning, kjerneboring, betongsaging og miljøsanering av asbest, PCB og en rekke andre stoffer. I tillegg tilbyr vi rådgivningstjenester innen utarbeidelse av miljøsaneringsrapporter, avfallsplaner og søknadspapirer i forbindelse med rive- og rehabiliteringsoppdrag systematikk i prosjektet som ikke fremmer de beste løsningene knyttet til å redusere risikoen og fremme incentiver for å oppdage og senere sanere helse- og miljøfarlige stoffer på en best mulig måte. Ved et annet tilfelle ble en rekke entreprenører bedt om å gi tilbud for et par uker siden på et mulig oppdrag hvor et av Norges største rådgiverselskap hadde gjennomført en miljøkartlegging og utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse på oppdrag fra en stor kommune. Denne lå til grunn som en del av anbudsgrunnlaget. I beskrivelsen framkommer ikke mengder, ikke konsentrasjoner og ikke plasseringer i bygget. Likevel ble alle entreprenører bedt 13

14 Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning om å prise og planlegge miljøsanering og rivning basert på denne, med faste låste menger. Man kan derfor spørre seg følgende: Hvordan kan det ha seg at både tiltakshavere/byggherrer, rådgivere og entreprenører fremdeles kan fortsette å operere på en måte knyttet til miljøkartlegging, miljøsanering og rapportering som åpenbart ikke er i tråd med intensjonene i avfallsforskriften, Norsk Standard 3420-del C, Nasjonal Handlingsplan for Bygge og anleggsavfall, RIFs veileder for miljøkartlegging og det som er etablert som beste praksis i bransjen? Det kan av og til virke som om en del store, både private og offentlige tiltakshavere med stort ansvar, ønsker å stille klokken og kalenderen tilbake til tiden der hvor rivningsbransjen opererte under helt andre former og forutsetninger. Det hjelper lite at man i miljøpolicyer og i glansede årsmiljørapporter skriver at man er blitt flink til å slå av lysene i kontorlokalene om kveldene, hvis man samtidig organiserer prosjekter hvor det er fare for at noen av de verste miljøgiftene som finnes, ikke håndteres riktig og spres til omgivelsene. I gode prosjekter hvor tiltakshaver fra starten har gjort de riktige tingene på riktig tid vil man oppleve at de miljømessige resultatene blir svært mye bedre. I tillegg vil de budsjettmessige overraskelsene i prosjektet bli redusert, fare for stans eller heft i prosjektene reduseres og arbeidsmiljøet i bygge- og anleggsbransjen 14

15 bedres. Videre vil de aktørene i bransjen som opererer seriøst og innen de riktige rammer lykkes, og de som opererer i en gråsone eller verre vil ikke lenger ha livets rett. På denne måten sikrer man profesjonalisering og reduserer risikoen for negativ eksponering, og i disse tider hvor omdømmebygging har høyt fokus burde dette interessere mange. Miljøsanering og rapportering knyttet til byggeog anleggsprosjekter behøver ikke være vanskelig, hvis man ønsker en god systematikk omkring dette. Det er en rekke profesjonelle byggherrer som får dette til på en utmerket måte. Men hva er miljøsanering egentlig? Kort fortalt vil miljøsanering være å fjerne alt av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter fra øvrige materialer som betegnes som rene eller mindre farlig. Etter hvert som bransjens kompetanse stiger blir det mer og mer klart at materialer og produkter som vi tidligere har karakterisert som rent avfall, eller avfall som kunne kastes i restavfallscontaineren blir færre og færre. Gode eksempler på dette er for eksempel rørisolasjon av typen cellegummi som ofte inneholder farlige flammehemmere, og gulvbelegg/banebelegg som ofte inneholder farlige mykgjørere. En lang rekke andre isolasjonsmaterialer kan også inneholde KFK/ Freon og flammehemmere. Takbelegg, andre plastprodukter og ulike typer impregnerte materialer kan inneholde en lang rekke miljøgifter. Malte eller på annen måte overflatebehandlede materialer er en tilsvarende gruppe med problemer. Det kan være både trebaserte produkter, betong eller stål/metaller. Betong i seg selv er heller ikke nødvendigvis ren slik at den kan deponeres eller gjenbrukes uten videre. Den siste tiden har man blitt mer og mer fokusert på forurensinger i betongen, både eksterne forurensninger, men også i betongen selv. Dette gjør både kartleggingen komplisert og at løsninger knyttet til håndtering/sanering av betong kan bli både vanskelige og kostbare for prosjektene. Videre stilles det også høyere og høyere krav til kompetansen til de entreprenører som skal utføre denne type arbeider, selv om det kun er for Asbestarbeider hvor det er krav til egen tillatelse/godkjenning fra Arbeidstilsynet. For øvrig kan vi vise til Miljøsaneringsveilederen utarbeidet av Norges Miljøvernforbund. Muggsopp i bygninger kan også være et problem, først og fremst i forbindelse med arbeidsmiljø. Forurenset grunnproblematikk er også et annet område som blir mer og mer aktuelt i mange prosjekter, men som jeg ikke kommer nærmere inn på her. Alle bygg som rives eller rehabiliteres inneholder en rekke produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Listen er så lang at den ikke kan gjengis i denne artikkelen. Det er ikke så mange år siden man i hovedsak hadde fokus på bare Asbest og etter hvert litt PCB i armaturer og vinduer. Til tross for dette er bransjen kommet relativt kort i utviklingen. Dårlige rutiner og systemer for mottakskontroll av avfall hos en rekke av avfallsmottakene rundt om i landet er med på å forsinke denne utviklingen. Det samme er fravær av rutiner for å be kunder med bygg- og anleggsavfall om dokumentasjon på det avfallet som leveres, og dokumentasjon på for eksempel at det er utarbeidet miljøsaneringsrapport for det aktuelle prosjektet eller at man har gjennomført miljøsaneringer etc. Noen typer materialer og produkter finnes det etablert gode bransjebaserte returordninger for. Dette gjelder bla PCB-vinduer og EE-avfall. På denne måten har man lagt til rette for at ingen har incentiver for ikke å levere inn disse til godkjent mottak. Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljøet generelt på rive- rehabiliteringsprosjekt kan bli kritikkverdige og helsefarlige ved for eksempel man- 15

16 Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning glende eller feilaktig håndtering av farlige materialer eller stoffer som Asbest, PCB, Bromerte flammehemmere, ftalater og tungmetaller. Ikke bare de som arbeider med disse spesifikke aktivitetene vil kunne berøres, men og så alle andre som er på byggeplassen vil kunne berøres. Når man ved et tilsyn eller kontroll fra myndigheter eventuelt skulle oppdage avvik vil eksponeringen allerede ha funnet sted. Både Byggherreforskriften, Internkontrollforskriften og arbeidsmiljøloven har grensesnitt som også skulle regulere overnevnte forhold. Rapportering I avfallsforskriften hjemler, som tidligere nevnt, krav til innsending av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse før oppstart av rive, rehab- og ombygging. I NS 3420 del C er det lagt opp til en strukturert kommunikasjonsform mellom tiltakshaver og entreprenør. Etter at tiltakshaver har fått gjennomført miljøkartlegging og en rapport som danner grunnlag for kontrahering av en entreprenør. Etter at man starter opp vil det nesten alltid være nødvendig med en supplerende kartlegging, spesielt hvis bygget har vært i drift på kartleggingstidspunktet. I Norsk Standard er det utarbeidet beskrivelsestekster for dette slik at kostnader og tid til dette blir avsatt og konkretisert. Videre er det utarbeidet beskrivelsestekster for utførelse av alle typer miljøsanering basert på kartlagte forekomster i miljøkartleggingsrapporten. Det er også utarbeidet standard beskrivelsestekster for felles gjennomgang av hele eller deler av bygget etter hvert som man gjennom de ulike fasene i prosjektet skrider fram før man går løs på neste fase. Spesielt fasene som etter gjennomført miljøsanering og etter fasen ferdig med rensk av ikke bærende konstruksjoner. På denne måten får man inn prisbærende poster i kontraktene for også dette og da blir det gjennomført. Byggherrene får dermed også et godt verktøy for å kunne kontrollere kvaliteten på utførte arbeider, noe som ofte kan være vanskelig. Miljøsaneringsrapporten bør være bygd opp med sjekklister som den som skal utføre miljøsaneringen kan benytte. Sjekklistestrukturen bør være basert på egnet inndeling som rom, akser, etasjer, bygningsdel etc. Bruk av disse som kontrollpunkt bør også framkomme som element i kontrollplanene for prosjektene. Kontrollen med at man har fått med seg de påviste helse- og miljøfarlige forekomster blir dermed relativt enkel. I mange av de største prosjektene har man den senere tid etablert rutiner for månedsrapportering av en rekke parametere knyttet til framdrift, helse og sikkerhet og også avfallsmengder og fraksjoner. Dette er slik vi ser det en fin måte å sørge for kontroll og struktur Leverandørguiden - gjennom oss når du innkjøperne i offentlig og privat sektor. Kr. 320* Kr. 300* * En annonse på 4 linjer pr. utgave pr. bransje. 16

17 gjennom hele prosjektet. Byggherre får også da en mulighet til å kontrollere at entreprenøren leverer avfall som står i forhold til den fremdrift og øvrige aktiviteter som rapporteres utført i siste periode. Entreprenøren på sin side vil være nødt til å samarbeide med seriøse avfallsaktører som kan sørge for dokumentasjon og rapportering fortløpende. Hvis man ved månedsrapporteringen sammenholder med avfallsplan har man en systematikk for å følge opp denne og kontroll på eventuelle avvik fra planen. En del byggherrer har også egne krav til for eksempel sorteringsgrad for avfallet som overstiger det som ligger som et forskriftskrav på minimum 60% kildesortering, eller for eksempel gjenvinningsgrad som må følges opp i prosjektet. På mange av Veolia Miljø Entreprenørs rivningsog miljøsaneringsprosjekter oppnår vi mellom 95-98% sorteringsgrad. Farlig avfall skal deklareres spesielt ved levering til godkjent mottak. Som avslutning på avfallshåndteringen i prosjektene skal en sluttrapport for avfallshåndtering sendes inn til kommunen for godkjenning før ferdigattest gis fra kommunen. Det er viktig å merke seg at det er kvaliteten på miljøsaneringsbeskrivelsen og avfallsplanen som er utarbeidet i forkant av prosjektet som danner grunnlaget for om sluttrapporten blir et dokument som egner seg for kontroll av kvaliteten på avfallshåndteringen og miljøsaneringen på prosjektet. En vesentlig og viktig forskjell knyttet til miljøsanering og håndtering av både vanlig avfall og farlig avfall i et prosjekt i forhold til mange øvrige forhold i et byggeprosjekt er at mange av skadene av feilaktig opptreden på disse områdene er vanskelig å oppdage. Videre er denne typer feil eller skader samt oftest ikke mulig å rette opp i i etterkant, når for eksempel PCB er kastet på vanlig deponi eller gått til forbrenning i et fjernvarmeanlegg. Dette håper vi myndighetene tar hensyn til ved den forestående revideringen av plan og bygningsloven med forskrifter i

18 Bygg og eiendom Energi Energioppfølging i Tromsø Energibildet i Esave viser byggets energibruk i fire diagrammer. Av Stig Johansen SD ansvarlig, Tromsø kommune Av Vibeke Hammervold, Enøk ingeniør, Tromsø kommune Av Svein Karoliussen, Rådgiver Bygg, Tromsø kommune Dokumentasjon av energi- og miljøstatus blir særs viktig i møte med morgendagens miljøutfordringer. Tromsø kommune har jobbet målrettet når det gjelder å ha løpende og detaljert oversikt over energibruken i bygningsmassen. Dette arbeidet foregår i tett samarbeid med kraftleverandør Troms kraft og Norsec, leverandør av energiovervåkningssystemet Esave. Eiendom har installert energiovervåkning på 121 kommunale bygg. Dette er en viktig innsats, ikke bare for å ha oversikt over energi- og miljøstatus for kommunes bygg, men systemet gir også løpende informasjon om hvordan vi drifter byggene når de gjelder bruken av energi. Et høyt energibruk kan også gi indikasjoner på mangler ved bygget eller de tekniske anleggene. Det web-baserte energiovervåkningssystemet Esave tilpasses det enkelte bygg ned i minste detalj og viser løpende forbruk av alle energibærere som olje, gass, varme, elektrisitet og vann. Esave gir en enkel og oversiktlig presentasjon over byggenes energistatus, time for time. Systemet håndterer målerdata fra 202 energimålere med timeverdi og 128 manuelle målere. For bare få år siden var energiovervåkingen hos Eiendom basert på manuelle og tidkrevende rutiner hvor vaktmesterne brukte flere timer per uke til avlesning og registrering av målere. Med dagens teknologi går dette automatisk og vaktmesterne får oversikt over energibruken ved noen enkle tastetrykk. Energioppfølging i seg selv gir ikke innsparinger, 18

19 kommune Læringstabellen i Esave er viktig for å samle informasjon om aktuelle driftsforhold. Både brukerinformasjon og teknisk feil/ tiltak noteres. Senere kan denne informasjon være avgjørende for å kunne forklare avvik i energibruken. men det gir innsikt i driften og bedre forståelse for betydningen av riktig drift av bygningene. Esave frigjør mer tid for driftspersonalet til å foreta tilpasninger av bygningens drift til brukernes behov samt mer tid til vedlikehold av bygning og de tekniske anleggene. Med 120 bygg og et 50-talls vaktmester har kommunen mulighet til å redusere kostnader gjennom den effektiviseringen som Esave gir. Eiendom kontrollerer så langt ca m 2 bygningsmasse via energiovervåkningssystemet. Skolene utgjør omtrent halvparten av dette arealet. Skolene har en særs aktiv bruk av byggene, også utenom skoletid. Med Esave vil vi kunne trekke ut rapportdata som viser hva ulike aktivitetsområder genererer av kostnader. God energiforvaltning forutsetter også læring. Kunnskap som ikke deles, men blir borte og må tilegnes på nytt koster tid og penger. Gjennom en egen tilrettelagt læringsmodul deler energiansvarlige sin Effektkurver som avslører feilfunksjon med nattsenkingen. Effekten øker på natten, stikk motsatt av hva systemet egentlig skulle bidra med. 19

20 Bygg og eiendom Energi Energiveksling innebærer å veksle mellom energikilder som olje/elektrisitet. Esave beregner en prognose på energibruk pr. uke med basis i historisk forbruk ved gitte utetemperaturer og temperaturprognose kommende uke fra DNMI. Etter en del tekniske beregninger fremkommer det et anslag på hva kommende uke vil koste med fyring av olje eller elektrisitet. En velger den fyringsform som gir lavest pris. Differansen kan i store bygg utgjøre flere tusen kroner pr. uke. I enkelte tilfeller er oljekjelen for liten til å dekke forbruket alene. I slike tilfeller må en vurdere å øke kjelstørrelsen. Esave gir indikasjoner på dette. Jf. Alfheim svæmmehall. kunnskap med hverandre og kunnskapsnivået i hele organisasjonen heves som følge av dette. Moderne bygg tar i bruk moderne styringssystemer. Dette bidrar til god kontroll over energibruken. Grafen "Fastkraft" nederst på forrige side, viser avsløringen av feil ved et helt nytt anlegg i kommunen. Denne omvendte energikurven viser klart at her er det en feil i anlegget som ikke har noe med feildrift av anlegget å gjøre. For å få økonomiske resultater gjennomføres tiltak på grunnlag av det Esave forteller. Det er viktig å ha kontroll på energibruken dersom man ønsker å ha kontroll med energikostnadene. Dette gjelder både antall kwh og hvilken energikilde som brukes, siden disse varierer over tid. Oljepriser, gasspriser, fjernvarmepriser, kraftpriser, Nord Pools spottpris, nettleie og forbruksavgift er med å bestemme de endelige energikostnadene. Esave håndterer alle disse faktorene, og dette muliggjør løpende oversikt og kontroll med faktureringer fra leverandørene. Esave bidrar også med råd om valg av energibærer, olje eller el. Ny teknologi muliggjør effektiv og nøyaktig energiovervåkning. Regjeringen arbeider med planer om at alle energimålere skal være fjernavlest innen I Sverige blir dette gjennomført innen Foreløpig er det innledet en studie av hvordan Esave kan vise løpende miljøutslipp fra kommunens bygningsmasse. Eiendom vil se nærmere på disse mulighetene i tiden som kommer. Kanskje kan systemet også utvides til å skaffe mer kunnskap om energibruk til transport, som er en stor kilde til miljøutslipp. Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser en RIKTIG GOD JUL & ET GODT NYTT ÅR! Tlf

21 Velkommen som utstiller Onsdag fredag oktober Norges Varemesse Lillestrøm

22 Bygg og eiendom Energi Toppsystem i Tromsø kommune Av Stig Johansen SD ansvarlig, Tromsø kommune Av Vibeke Hammervold, Enøk ingeniør, Tromsø kommune Generellt Tromsø kommune Eiendom har i dag et sentralt driftskontrollanlegg av typen ClearSCADA. Serveren er plassert på datarom på Rådhuset. Systemet er web-basert og driftspersonell gis tilgang fra kontor, hjemme-pc, PDA/mobil, vakt-pc, etc. via webleseren Internet Explorer. Sikker pålogging tilrettelegges gjennom krypterte sider (SSL-sertifikat Systemet er levert av Spider Industrier as. Rask oversikt over alle Bygg Systemoppbygging Nye bygg og bygg under renovering skal leveres i hht. Tromsø kommunens byggeprogram. Byggeprogrammet gir leverandører en nøyaktig beskrivelse av integrasjon av deres undersentraler mot det sentrale driftskontrollanlegget. Ute i byggene er undersentralene koblet opp mot lokale OPC servere eller mot sentralt plasserte OPC-servere i datarommet på Rådhuset. Det er ingen lokale sd-anlegg ute i byggene. Den enkelte vaktmester/driftsleder gis tilgang til sitt bygg via det webbaserte driftskontrollanlegget ClearSCADA. Programvaren Clear- SCADA kan settes opp med opptil 3 redundante servere. Hvis en server går ned så står en annen klar til automatisk å ta over. Små bygg integreres gjennom en felles OPCserver plassert inne på hovedsentral, mens det i større bygg plasseres OPC-servere ute i det enkelte bygg. Vi har krav til at kommunikasjon Av Svein Karoliussen, Rådgiver Bygg, Tromsø kommune Rask oversikt over alle Bygg. 22

23 Eksempel på integrasjon av forskjellige typer undersentraler mot BACnet controllere Løsningen med en felles plattform på en felles server gir betydelige besparelser på flere områder. Driftspersonell/vaktmestere får felles opplæring på samme system og kan dermed enkelt drifte flere bygg samtidig samt overta andre bygg ved fravær/sykdom, effektivisering osv. Drift og vedlikehold av sd-anlegget blir også forenklet siden alt er sentralisert til en server. Oppgraderinger og vedlikehold av sd-anlegget gjøres i stor utstrekning med server i full drift med brukere pålogget og systemene online. 23

24 Bygg og eiendom Energi Toppsystem/driftssentral SD arbeidsoppgaver Følgende arbeidsoppgaver må ivaretas av driftssentralpersonell: 1. Energioppfølging med avvikshåndtering. 2. Energireduksjoner gjennom optimalisert overvåkning og styring. 3. Maksimaleffektreduksjon. 4. Driftsovervåkning. 5. Alarmberedsskap dag og evt. ettermiddag. 6. Systemstatus. 7. Annet. Hver av arbeidsoppgavene forklares nærmere i det etterfølgende: 1. Energioppfølging med avviks-håndtering Avvik registreres ved ukentlig/månedlig bruk av rapport-verktøy. Avvik registreres gjennom daglig driftsovervåkning. Når avvik registreres foretas det en analyse for å finne årsak slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Rapportering av enkeltbygg og gruppe av bygg. Fremskaffe nødvendige nøkkeldata til byggherre internt. Bestille/innhente energidata der målere ikke er montert. Avvikskontroll på logget forbruk og fakturert forbruk. 2. Energireduksjoner gjennom optimalisert overvåkning og styring Energiovervåkning totalt forbruk. Parameter- og settpunktjusteringer på enkeltbygg Parameter- og settpunktjusteringer på grupper eller alle bygg Bruk av årsur/kalender på et bygg eller grupper av bygg. Kontrollere energipåvirkende utstyr som airc, vannbaserte batterier, AC-ventiler, programvare, etc. 3. Maksimaleffektreduksjon Eget makseffektprogram må tilpasses og følges opp på hvert enkelt bygg. Gjennom effektregulering av effekt-krevende utstyr sørger vi for at maksimaleffekter, og dermed kostnadene, reduseres. 4. Driftsovervåkning Daglig bruk av alarmhistorikk viser hvilke bygg som har kritiske alarmer. Disse byggene sjekkes ut umiddelbart. Informere bygg om evt feil som må rettes. Løse problemer uten at servicefolk trenger å møte i bygg. Fremskaffe nødvendige nøkkeldata til byggherre internt. Sørge for at byggene fungerer slik som tiltenkt. Reduserer antall faste servicer. 5. Alarmberedsskap Mottak og håndtering av alarmer med eventuell videreformidling til bygg, driftspersonell, entreprenører eller vaktselskap. Løse problemer uten at servicefolk trenger å møte i bygg. Dag- og evt. kveldsberedskap. 6. Systemstatus Daglig kontroll om følere leverer data. Sjekke om byggene har kommunikasjon mot driftssentral. Motta daglig 1-2 SMS for kontroll om SMSserver er aktiv. 7. Annet Kvalitetssjekke nye leveranser. Fortløpende opplæring og support av nytt driftspersonell. Følge opp entreprenører og driftspersonell. Evt. utbygging av nye grupper/enkeltvis med bygg. 8: Linker Programvare Importør Systemintegrator mellom Integrators sdanlegg og automatikkleverandørens undersentraler for VVS og elektro, osv skal ivaretas via OPCservere. Disse skal leveres komplett ferdig installert og konfigurert på kommunens rack-pc som blir gjort tilgjengelig for leverandørene i byggets datarom/dataskap. I dag er mer enn 30 bygg fra alle virksomhetsfelt integrert. I tillegg vil det bli integrert 5-6 barnehager med Siemensautomatikk og 8-9 skoler og helsesenter med Trendautomatikk innen kort tid (avventer kun dokumentasjon). Ytterligere bygg integreres straks kommunikasjon gjennom det kommunale nettet er opprettet. I dagens 30 bygg er det hovedsakelig automatikk av typen SAIA, TAC, Honeywell via Bacnet, Lon, Profibus og EIB/KNX. Det benyttes OPC-servere som grensesnitt mellom automatikkutstyr i bygg og ClearScada toppsystem. Det eneste kravet til undersentraler er at de skal leveres med OPC-server(e) som skal være godkjent og registrert i OPC Foundations lister. På denne måten blir det full konkurranse mht. automatikkleveransen i prosjektene. IT-utfordringer Hvordan vi i samarbeid med kommunens IT kan bygge/videreutvikle nett for intelligente bygg opptar oss. Å dele på kostnader gir en gevinst for alle slik at vi slipper å bygge doble nett. Alle våre bygg skal fortrinnsvis inn på fibernett. Her setter vi av et eget IP-range slik at vi også har adresser nok for framtidige bygg. 24

25 Det perfekte valg i ventiler God jul Vi støtter UNICEF Derfor finner du ingen julehilsen fra Norsk Kommunalteknisk Forening i postkassen din i år. AVK Norge AS Hågasletta Sandefjord Tlf: Fax: avk@avk.no God Jul! Stilling ledig på nett Nyhet! Regnvannsoverløp Fordrøyningsmaskin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannshåndtering Best tilgjengelig teknologi kr 900,- pr. innrykk en opplevelse for den interesserte i avløpsteknikk laaby@mft.no tlf:

26 Avfall og gjenvinning Følger kommunene opp avfallshåndteringen i bygge- og anleggsbransjen? Bygg- og anleggsavfall utgjør omtrent 15 % av Norges totale avfallsmengde årlig, og flere tusen tonn av dette er farlig avfall. Kommunene har en nøkkelrolle for å fremme miljømessig riktig håndtering av dette avfallet, både som myndighet og tiltakshaver. Stadig flere kommuner følger opp regelverket i kapittel 15 i avfallsforskriften, men det er ennå rom for forbedringer. Av Kari Aa, seksjonssjef, seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall, Statens forurensningstilsyn (SFT) Kravene i avfallsforskriften Regelverket for bygg- og anleggsavfall (byggavfall) finnes i dag i avfallsforskriften kapittel 15, og setter krav til utarbeidelse av avfallsplan ved: oppføring av bygninger over 300 m² bruksareal riving og rehabilitering av bygninger over 100 m² bruksareal oppføring, riving og rehabilitering av konstruksjoner og anlegg hvor det oppstår over 10 tonn byggavfall. For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Minimum 60 vektprosent av avfallet skal sorteres på byggeplass. Farlig avfall Kravene i kapittel 15 bidrar til å nå de nasjonale målene om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. I 2005 ble det generert minst 7000 tonn farlig avfall i bygg- og anleggsbransjen. De største mengdene farlig avfall stammer fra rehabilitering og riving, fordi mange miljøskadelige stoffer ikke lenger er tillat brukt i produkter. Allikevel vil det nesten alltid genereres noe farlig avfall i byggeprosjekter. En oversikt over de vanligste typene er vedlagt i dette nummeret av Kommunalteknikk. Ved vurdering av miljøsaneringsbeskrivelser og avfallsplaner bør saksbehandler kontrollere at avfallsprodusenten har fått utført nødvendige analyser av bygningsdeler som kan være farlig avfall. Kommunens oppfølging Kommunene skal etterspørre og behandle avfallsplan, og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse, før det gis igangsettingstillatelse for et omsøkt tiltak. Dette er viktig blant annet for å gjøre aktørene oppmerksom på regelverket i en tidlig fase. Det er særlig små entreprenører og uerfarne tiltakshavere som trenger veiledning. Tilsyn med avfallshåndteringen er også en viktig oppgave, spesielt i rive- og rehabiliteringsprosjekter, hvor det kan finnes mye farlig avfall. For å øke kompetansen hos kommunale saksbehandlere kan det være nyttig å samarbeide med andre kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunale og interkommunale avfallsselskap. 26

27 jan.09 høsten 09 jan.09 andel kommuner (%) andel innbyggere (%) følger opp regelverket følger ikke opp regelverket 0 kjenner ikke regelverket Figur 1: Omtrent 8 av 10 kommuner sier at de følger opp regelverket om byggavfall per dags dato. kommunen følger opp regelverket kommunen følger ikke opp regelverket kommunen kjenner ikke regelverket Figur 2: De fleste av de innbyggere som ble omfattet av undersøkelsen i januar 2009, bor i en kommune som sier de følger opp regelverket. De fleste kommunene håndhever regelverket I januar 2009 ble 60 tilfeldig utvalgte kommuner over hele landet kontaktet for å undersøke om reglene om byggavfall ble fulgt opp. Omtrent 70 % svarte at de følger opp kravene i avfallsforskriften. To tredjedeler av disse presiserte at de også formelt har plassert ansvaret i kommunen gjennom lokal forskrift. Ansvaret ligger vanligvis hos byggesaksavdelingen, men noen har også plassert ansvaret hos andre fagavdelinger med miljøkompetanse. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført av Fylkesmannen i åtte fylker høsten 2009 (figur 1). Det ser ut til at andelen kommuner som følger opp regelverket har økt noe på et halvt år, og ingen kommuner svarer at de er ukjent med regelverket høsten Det er positivt! De fleste store kommunene svarte at de følger opp reglene om byggavfall, og omtrent 90 % av innbyggerne som ble omfattet av undersøkelsen i januar, bor i en kommune hvor regelverket er tatt i bruk (figur 2). Bare kommuner med mindre enn 4000 innbyggere oppga at de ikke kjente til regelverket. Det må understrekes at kvaliteten på kommunens oppfølging ikke er undersøkt. Med tanke på kommunenes ressurssituasjon og tilsynshyppighet, er det god grunn til å tro at det er rom for forbedringer. Kommunen som tiltakshaver Det er viktig at kommunene og andre offentlige tiltakshavere tar sitt miljøansvar som tiltakshaver. Det gjelder material- og produktvalg og tekniske løsninger, men også oppfølging av avfallshåndteringen i prosjektet. Det bør være et mål å produsere minst mulig avfall. Sist, men ikke minst er det avgjørende at offentlige tiltakshavere går foran med et godt eksempel og foretar miljøkartlegging av bygg som skal rives eller rehabiliteres før de innhenter anbud på rivearbeidene. En miljøsaneringsbeskrivelse er en nødvendig del av et seriøst anbudsgrunnlag. Dersom miljøsaneringsbeskrivelsen mangler, legger man til rette for underprising av miljøsanering og avfallshåndtering, som igjen øker sjansen for feil håndtering av miljøskadelig avfall. Nye forskrifter i planog bygningsloven I 2010 vil regelverket i kapittel 15 i avfallsforskriften flyttes til teknisk forskrift og byggesaksforskriften til plan- og bygningsloven. Forskriftene er ikke vedtatt ennå, men det ser ut til at kravene fra kapittel 15 i avfallsforskriften i hovedsak blir bevart. I forslaget til nye forskrifter er det nedfelt at kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de to første årene etter ikrafttredelse. Hva skjer fram mot 2020? EUs rammedirektiv om avfall krever at medlemslandene skal materialgjenvinne minst 70 vektprosent av byggavfallet innen For å oppfylle kravet er det nødvendig at trykket på kildesortering blir enda sterkere enn i dag, og at det føres kontroll med at farlig avfall ikke kommer inn i materialstrømmene som skal materialgjenvinnes. Nyttig stoff og veiledningsmateriell:

28 Avfall, renovasjon og gjenvinning Kommunene må øke innsatsen mot farlig avfall Det er nødvendig med økt innsats i kommunene for å nå de nasjonale målene om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og at mengden ulike typer farlig avfall som oppstår skal reduseres. Av Kari Aa, seksjonssjef, seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall, Statens forurensningstilsyn (SFT) Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det er viktig at farlig avfall leveres til godkjente mottak for farlig avfall, slik at avfallet får en sikker og miljømessig riktig håndtering og behandling. Det meste av det farlige avfallet samles i dag inn i godkjente systemer, men det er fremdeles noe farlig avfall med ukjent håndtering. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Kommunene har et betydelig ansvar for å sikre innsamling og forsvarlig håndtering av farlig avfall. I tillegg til god informasjon og høy kompetanse hos egne ansatte, er det viktig å sikre et brukervennlig tilbud om innlevering av farlig avfall både fra husholdninger og virksomheter. SFT ber kommunene rette oppmerksomheten mot følgende områder: 1. Informasjon om farlig avfall Det er behov for å øke kunnskapsnivået om farlig avfall hos små og mellomstore virksomheter og husholdninger. Kommunene bør jevnlig informere om hva som er farlig avfall og hvordan dette avfallet skal håndteres og leveres. Oppmerksomheten bør rettes mot de typene farlig avfall det er 28

29 Farlig avfall som det er spesielt viktig å samle inn småelektronikk (små elektriske apparater) bygg- og anleggsavfall med PCB isolasjon fra bygg og anlegg (bromerte flammehemmere og KFK/ HKFK) utvalgte organiske løsemidler (PER-holdig avfall fra renserier) PFOS-holdig brannskum impregnert trevirke oljeholdig avfall Avfallsplaner skal utarbeides ved: oppføring av bygninger over 300 m² bruksareal riving og rehabilitering av bygninger over 100 m² bruksareal oppføring, riving og rehabilitering av konstruksjoner og anlegg hvor det oppstår over 10 tonn byggavfall For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Minimum 60 vektprosent av avfallet skal sorteres på byggeplass. Kommunene skal etterspørre og behandle avfallsplaner og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelser før det gis igangsettingstillatelse for omsøkte tiltak Kommunen har ansvar for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og fra virksomheter med opptil 400 kg farlig avfall per år. spesielt viktig å samle inn. Det er viktig å informere husholdningene om at de kan levere sitt farlige avfall gratis. Mange virksomheter har behov for informasjon og bistand til korrekt utfylling av deklarasjonsskjema. Ny veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall (2009) er tilpasset små og mellomstore bedrifter, og kan være nyttig i kommunenes informasjonsarbeid. Gjenpart av deklarasjonsskjema er dokumentasjon på at bedriften har levert sitt farlige avfall i henhold til regelverket. avfall fra bygg og anleggsbransjen må økes. Eksempler på farlig avfall i et rehabiliterings- eller riveprosjekt er trykkimpregnert treverk fra kledning eller terrasser, eternittplater fra tak og vegger, isolerglassruter fra før 1980 eller gamle lysarmaturer (kan inneholde PCB). Det er viktig at byggesaksbehandlerne i kommunen har kunnskap om farlig avfall, og om hvilke typer farlig avfall som kan oppstå i bygge-/rehabiliteringsprosjekter fra ulike tidsperioder. Det er nødvendig at kommunene fører tilsyn på byggeplass ved nybygg og rehabiliterings-/rivningsarbeider for å sikre at regelverket overholdes. Det er mange små aktører innenfor bygg- og anleggsbransjen som totalt har store mengder byggog anleggsavfall. God informasjon, et brukervennlig og tilgjengelig tilbud og spesielle målgrupperettede 2. Økt innsamling av bygg- og anleggsavfall Innsamlingen av farlig Figuren viser utviklingen i mengde farlig avfall tilgodkjent håndtering og andel som går til ukjent håndtering. Kilde: 29