PLAN AVLASTNING I LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript

1 Lillehammer Kommune Avlastningstjenesten PLAN FOR AVLASTNING I LILLEHAMMER KOMMUNE

2 Innledning Dette dokument beskriver den avlastning som tilbys barnefamilier i Lillehammer-regionen som er tildelt avlastning på bakgrunn av vurdering i tilrådingsteam (se retningslinjer for dette) Det er Lov om sosiale tjenester som regulerer denne tjenestens drift. Tiltakene er hjemlet i 4-2 som sier: De sosiale tjenester skal omfatte: b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Søknader om avlastning og støttekontakt saksbehandles og tildeles fra Tjenesteområde Tildeling. Tjenesteområde Avlastning funksjonshemmede, har ansvaret for driften av tilbudene. Tjenesten ledes av avlastningsleder. Denne planen er ikke en beskrivelse av dagens situasjon, men skal danne basis for en utvikling mot de mål og tilbud som er skissert UTGANGSPUNKT FOR ARBEIDET. God avlastning i Lillehammer Kommune skal utvikles gjennom forståelse for samspillet mellom familien, barnet og kommunen, samt respekten for disses behov og rutiner. De skal sammen utvikle trygge individuelle og fleksible løsninger for barn og familie LILLEHAMMER KOMMUNE Personalpolitikk Inspirerende ledelse Positiv kultur Løsningsorientert personale Planlegging (forutsigbarhet) Økonomi/ressurser Rutiner SAMSPILLMODELL FAMILIEN Kontinuitet koblet med Fleksibilitet Individuelle løsninger Trygghet Avlastning er ikke merbelastning Kriseavlastning

3 Reell brukermedvirkning Informasjonsutveksling Dialog Hjemmebesøk God faglig standard Kompetanse Frigjøring Kontinuerlig prosess Forberedelser BARNET Trygghet Aktivitet Stabilitet Kjente fjes Forutsetninger og tiltak BARNET STIKKORD FORUTSETNING TILTAK Trygghet Barnet opplever avlastning som en del av sitt naturlige nettverk med basis i trygghet Stabilt og kompetent personale Fysiske sikring innendørs og utendørs Riktig medisinering til rett tid. Skjerming i forhold til støy, utagering og konflikter. Dagsplaner.

4 Føle seg velkommen God tid og god kommunikasjon Aktivitet Avlastning er gøy! Attraktive aktiviteter Selvstendighetstrening Leker Kartlegging/Tiltaksplaner/Evaluering Sansestimulering Stabilitet Barna har opparbeidet god kjennskap til sin form for avlastning og treffer så langt det er mulig det samme personale og andre barn under avlastning. Holdninger Kjente fjes gjennom planlegging av barnegrupper. Rutiner og dermed forutsigbarhet. Forutsetninger og tiltak, forts. FAMILIEN STIKKORD FORUTSETNING TILTAK Kontinuitet Familien har en grunnavlastning som er forutsigbar og godt planlagt Årsplaner som konkret forteller når og hvor tilbudet skal finne sted. Planer for sommerer/sommertilbud sendes ut før 1.mai Vedtak (tildeling) om avlastning sendes ut før 1. februar. Ansvarsgruppa (evt. andre) bør utarbeide habiliteringsplan som beskriver behov for avlastning Vedtak kan skrives for lengre periode enn ett år, for eksempel tre år. Men med mulighet for ny søknad hvis behovene Fleksibilitet Det skal åpnes for fleksible avlastningsmuligheter, slik at familien kan føle størst mulig grad endrer seg. Opprettelse av akuttbehovsplasser med mulighet for en flytende avlastningtidskonto-fleksitid som for eksempel til

5 Individuelle løsninger Trygghet av frihet og selvstendighet rundt egen fritid. Det er opparbeidet forståelse for at familien selv vet hva som er god avlastning. Individuelle løsninger kommer frem gjennom kreative tiltak Familien har full tillit til at deres barn har det bra under avlastning. familiens skitur på godværsdager, weekendturer. Personal/assistenter som er primærkontakter følger barnet i dets tilfeldige avlastningstimer. Ulike former for avlastning, hytteturer, saltvannsturer, rafting, opplevelser. Kompetent fagutdannet personell ved behov. Ulike former for avlastning, identifisering av familiens behov, så som praktikant, rengjøringshjelp o.a.. Veiledning av og samtaler med familien i frigjøringsprosess. Forberedelser til avlastning Informasjon om endringer Personalet får grundig opplæring og informasjon om hvert enkelt barn. Kontinuerlig veiledning. Gode rutiner på skriftlig informasjon Forutsetninger og tiltak, forts. LILLEHAMMER KOMMUNE STIKKORD FORUTSETNING TILTAK Personalpoliti kk Planlegging Personalet ledes og administreres på en slik måte at de trives med sitt arbeide, og inspireres til positivitet og kreativitet. Personalet skal ha tilstrekkelig kompetanse og høy faglig standard. Personalet skal ha gode arbeidsforhold og sikre ansettelsesforhold Det skal så langt det er mulig være god oversikt over behov for avlastning i kommunen, slik at tjenesten kan planlegges til forutsigbarhet. God lederutvikling gjennom passende fora i kommunen, f.eks boveiledere. Opparbeide god struktur basert på kommunens personalreglement. Finne ressurser til ansettelse av fagutdannet personell. Sikre kvalitet og dermed trivsel gjennom interne planleggingsdager og seminarer, samt eksterne kurs. Medarbeidersamtaler Arbeide for å finne god balansegang mellom familienes individuelle behov og personalets ansettelsesforhold. Redusere antall småstillinger / oppdragstakere gjennom tverrsektorielt samarbeide og dannelse av team etter behov. Ansvarsgrupper og habiliteringsplaner Det skal alltid være plasser til rådighet for nye barn, nye behov og akutte tilfeller, slik at disse behov ikke medfører belastninger/endringer for de

6 Økonomi/ ressurser Rutiner Planlegge virksomheten på en slik måte at ressurser, mål og kvalitet harmonerer. Det er utarbeidet gode og enkle rutiner for alle typer avlastning. Rutinene legger vekt på reell brukermedvirkning og faste informasjonsrutiner. familier som allerede benytter avlastningen. Det må etableres langsiktige avtaler med samarbeidende kommuner. God budsjettstyring Sikre opplæringsmidler Rutiner for informasjon til og dialog med foreldrene. Brukermedvirkning som basis for samarbeidet med familiene. Informere familiene om interne rutiner, dagsplaner, aktiviteter osv.. De forskjellige avlastningstilbud Her er forsøkt å strukturere de tilbud Lillehammer Kommune mener vil dekke forutsetninger og tiltak som er nevnt ovenfor. Det er ment som en synliggjøring av de muligheter familiene har for avlastning og ikke en detaljert beskrivelse eller gjennomgang av tilbudet. Dette vil bli ivaretatt AVLASTNINGSBOLIG av det videre arbeid som er: nedlegges og gjennom de rutiner og reglementer som tjenesten finner nødvendig. Tilbud om opphold i tilrettelagt bolig for hjemmeboende barn/unge. Oppholdet Den enkelte skjer etter familie faste velger tidsbestemte en kombinasjon avtaler mellom av flere bolig tilbud, og men familie det synes i henhold riktig til å anbefale å prioritere vedtak. med bakgrunn i behovet for trygghet og stabilitet. Helg, døgn, aftenavlastning, samt døgnavlastning i ferier. Avlastningstjenesten Boligen skal så skal langt gjennom det er mulig disse tilbud tilfredsstille fokusere veiledende på en mest retningslinjer mulig normalisert for oppvekst boliger og legge med til heldøgns rette for et omsorgstjenester innhold som er i for tråd barn med og dette. unge Attraktive (se vedlegg), og positive men opplevelser tilpasses med det nødvendig forhold at omsorg. barn er på avlastning og som hovedregel ikke bor der fast. Boligen skal være et attraktivt sted for barna og legge til rette for aktiviteter tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Boligen har et fast ansatt personale hvor avlastningsleder har ansvar for veiledning og opplæring og ledelse Oppholdet i boligen er gratis, men familien er økonomisk ansvarlig for innkjøp av personlige eiendeler og lommepenger. BARNEBOLIG er: Opphold i bolig utover 60 % forutsetter at barnet har eget rom/seksjon, i boligen eller nær tilknytning, som ikke benyttes til ordinær avlastning. Slike plasser defineres som barnebolig og det skal inngås spesielle avtaler med de familier som har slikt behov. Barneboliger kan etableres og drives fram til barnet fyller 18 år.

7 INDIVIDUELL AVLASTNING er: Avlastning i hjemmet eller annet hjem for familier med hjemmeboende barn/unge. Helg, kveld, døgnavlastning, samt ferieavlastning. Deler kan også tilbys som fleksibel avlastning (ad-hoc) i henhold til vedtak. Avtales med avlastningsleder ved behov og når det er praktisk mulig. Fortrinnsvis i det tilbud barnet har sin faste avlastning. Individuell avlastning passer best for familier med små barn. Individuell avlastning legger vekt på den enkelte families behov og skal således kunne tilby hjelp i hjemmet, f.eks i form av praktisk arbeid, rengjøring, praktikant, o.s.v.. Arbeidsgiver for avlastere er kommunen, mens familien har arbeidslederansvaret. Ansvar for opplæring av avlastere: Generelt: kommunen. Spesielt og individuelt: Familien Individuell avlastning omfatter også organisering av akutte behov, dvs tilfeller der familien opplever situasjonen som kritisk. Slike plasser avtales med avlastningsleder og begrenses til 14 dager. Fortrinnsvis i avlastningsboligen Individuell avlastning kan skje ved at ressursene som er tildelt overføres til familien i form av en ressurspakke og at familien organiserer og dokumenterer avlastningen selv. Det skal inngås spesielle avtaler om slike løsninger. GRUPPEAVLASTNING er: Avlastning for barn/unge i form av deltakelse i grupper sammensatt etter funksjonsnivå, alder og interesser. Tilrettelagte helgetilbud i form av turer og aktiviteter etter fast oppsatt plan. Varighet fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Hyppighet og sted etter behov. Hver gruppe har sin gruppeleder, samt fast personale så langt det er mulig. For å sikre attraktive grupper bør tilbudet gå ut til andre kommuner.

8 VEIEN VIDERE (i samsvar med ovennevnte): 1. Finne eller bygge en egnet bolig for avlastning/barnebolig. 2. Sikre et fast og godt kompetent personale i bolig. 3. Etablere gode søke- og tildelingsrutiner som ivaretar de individuelle behov. Tilrådingsteam. 4. Lage nødvendige rutiner. 5. Etablere gruppetilbud Vedlegg: VEILEDENDE RETNINGSLINJER OM BYGNINGER OG UTSTYR, BEMANNING M V I BOLIGER MED HELDØGNS OMSORGSTJENESTER FOR BARN OG UNGE Retningslinjene gis med hjemmel i lov om sosiale tjenester 7-8. Retningslinjene gjelder for boliger som nevnt i 7-2 bokstav b i forskrift av 4. desember 1992 til sosialtjenesteloven. Med nødvendige tilpasninger er retningslinjene i samsvar med dem som tidligere er gitt i rundskriv I (De midlertidige reglene om tilsyn som også stod i dette rundskrivet, er erstattet av tilsynsreglene i kap. 3 i forskriften til sosialtjenesteloven.) 1. Retningslinjenes formål 1.1 Å sikre psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede barn og ungdom som trenger heldøgns omsorgstjenester gode og trygge boforhold i kommunene. 1.2 Å legge forholdene til rette for at barna/ungdommene kan gis gode oppvekstvilkår med muligheter for å bevare integriteten og utvikle selvstendighet. 1.3 Å fremme et godt samarbeid mellom kommunen, beboerne, deres foreldre, andre pårørende og verger og tjenesteyterne, både under planlegging av boligen og etter at den er etablert. 2. Bygninger og utstyr 2.1 Boligen bør være mest mulig lik et vanlig hjem, men med nødvendige tilpassinger for de barn eller unge som skal bo der, jf pkt Boligen må planlegges og etableres i samråd med de framtidige tjenesteyterne, beboerne, deres foreldre eller nærmeste pårørende og verger. Eventuelle endringer i boligen gjøres i samråd med de samme personene. 2.3 Boligen bør ligge gunstig til i forhold til skole, leke- og fritidsmuligheter og trafikkforhold. Boligen bør være enebolig, rekkehus eller leilighet i den vanlige boligmassen, og det bør være utearealer knyttet til boligen. 2.4 Det bør ikke etableres boliger som skal brukes av mere enn 4 barn eller unge. De som bor i samme bolig bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder, interesser og behov, og det bør unngås å flytte beboere som trives godt i boligen og fellesskapet. Det bør ikke etableres avlastningsplasser i boliger der barn og unge bor fast. 2.5 Det forutsettes at den enkelte har eget værelse, med mindre det foreligger et uttrykkelig ønske om å dele værelse. Fellesrom forutsettes å være tilpasset beboernes behov for lek og andre aktiviteter, alt etter alder og interesser. 2.6 Det forutsettes at boligen har eget rom for tjenesteyter om natten. Rommet må ligge slik til at tjenesteyteren kan føre nødvendig tilsyn og lett kan tilkalles av barna/ungdommene, jf pkt Boligen, utstyr og inventar forutsettes å være utformet slik at det tas hensyn til de enkeltes spesielle behov og funksjonshemmingen, og slik at hjemmeulykker forebygges best mulig. 2.8 Boligen bør ha tilstrekkelig med leke- og sysselsettingsmateriell, avpasset etter barnas/ ungdommenes alder og ferdigheter. Likeledes bør det på utearealet være passende utstyr for lek og annen aktivitet. 3. Bemanning

9 3.1 Bemanningen bør være tilpasset barnas/ungdommenes alder og funksjonsnivå. 3.2 Personalet bør organiseres slik at det er stabilt og at den enkelte kan forholde seg til få faste og kjente personer. Hver beboer bør ha en fast primærkontakt blant tjenesteyterne. 3.3 Personalet bør ha nødvendig fagutdanning og kompetanse til å yte beboerne tjenester i samsvar med retningslinjenes formål. Det vil være behov for vernepleiere, hjelpepleiere i vernepleie, barnevernspedagoger og andre som har spesielle kunnskaper om barn og ungdom. 3.4 Det bør legges vekt på at tjenesteyteme skal ha et godt samarbeid med foreldre, andre pårørende og verger. 3.5 Det forutsettes at det alltid er til stede nattevakt i boligen som lett kan tilkalles av barnalde unge, og som kan føre nødvendig tilsyn med den enkelte og kontroll bi a med at uvedkommendeikkefåradgang. 4. Forhold under oppholdet 4.1 En av de tilsatte i boligen forutsettes å ha et overordnet ansvar for boligens drift. Dersom vedkommende mener at barna/ungdommene mangler tiltak og tjenester, eller at disse ikke er tilfredsstillende, må vedkommende ta manglene opp med den rette instans i kommunen, eventuelt fylkesmannen. Fylkesmannen, eventuelt også tilsynsutvalg, har tilsynsansvar etter sosialtjenestelovens 7-9. For tilsynet gjelder reglene i kap. 3 i forskrift av 4. desember 1992 til sosialtjenesteloven Det forutsettes at bama/ungdonunene får regelmessig helsekontroll og nødvendige tjenester fra lege/legespesialist, psykolog, tannlege, fysioterapeut, PP-tjenesten og lekotektjenesten. 4.3 De daglige rutiner og aktiviteter i boligen bør innrettes mest mulig slik dagliglivet er i et vanlig hjem. Det forutsettes at foreldre eller andre som kommer på besøk har mulighet for å være alene med den de besøker, og at de har anledning til å delta i hans eller hennes daglige gjøremål. 4.4 Barnas/ungdommenes integritet skal vernes og det skal tas hensyn til den enkeltes og foreldrenes livssyn. Videre må barna/ungdommene ikke på en utilbørlig måte utsettes for påtrykk av livssynsmessig, politisk eller ideologisk art, jf pkt Barna/ungdommene, deres nærmeste pårørende og verger bør holdes orientert og tas med på råd når det gjelder de daglige rutinene i boligen, tilbud og tjenester til de enkelte og andre spørsmål vedrørende deres daglige liv. Dersom en av beboerne blir syk, skal foreldre/verger eller andre nære pårørende varsles snarest, jf pkt Det forutsettes at barna/ungdommene har anledning til å oppbevare personlige eiendeler og penger på betryggende måte. Dersom vedkommende ikke selv kan ha ansvar for sine eiendeler eller penger, forutsettes det at han/hun får nødvendig hjelp fra vergen eller personalet til å oppbevare dem på forsvarlig måte. Det bør snarest inngås avtale med de enkelte og deres foreldre/verger om hvordan oppbevaringen skal ordnes. 4.7 Det er ikke tillatt å refse noen fysisk, bruke innelåsing i enerom eller andre tvangsmidler, jf sosialtjenestelovens 7-11 tredje ledd. I nødsituasjoner gjelder forskrift om bruk av tvang i slike situasjoner, jf kap. 4 i forskrift av 4 desember 1992 til sosialtjenesteloven. 5. Foreldreansvaret Det vil fortsatt være foreldrene som skal ta de fleste viktige avgjørelser om barnet eller den unge. Dette følger av foreldreansvaret og vergemålet, jf lov om barn og foreldre kap. 5 og lov om vergemål for umyndige kap. 4 og 5. Foreldreansvaret vil f eks gjelde i livssynsspørsmål, ved valg av utdanning inntil den unge kan velge selv og ved medisinske inngrep av en hver art. Foreldrene har også medansvar for mer hverdagslige spørsmål som kjøp av klær, kontakt med skolen, spørsmål om fritidssysler m m. Unntak gjelder her som ellers hvis foreldrene er fratatt foreldreansvaret etter reglene i barnevernloven, jf denne lovens Klageadgang For klager/henvendelser gjelder 3-10 i forskrift av 4. desember 1992 til sosialtjenesteloven.