BYGGE OG BO FREMTIDENS BY 5TIPS SLIK SKAL VI. Nr.1/Des. 09

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Nr.1/Des. 09 Møt årets utfordringer på nye og mer effektive måter. FREMTIDENS BY SLIK SKAL VI BYGGE OG BO De utvalgte: Erling Dokk Holm presenterer Norges fem mest fremtidsorienterte byggeprosjekter. FOTO: ANDERS AA. HAGEN 5TIPS TIL Å SKAPE MER FREMTIDSRETTEDE NORSKE BYER Arkitektur Oppsøkende duo fant egne veier til fremtiden ARKITEKTDUOEN FANTASTIC NORWAY Teknologi Slik vil Trondheim spare 872 GWh energi før 2012 TRONDHEIM ER BLITT SMARTCITY

2 2 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Vårt dagligliv er basert på et forbruk av energi som ikke kan fortsette. Norges utgangspunkt for å gjøre noe med dette, er bortimot det verst tenkelige. Fortett, men ta vare på livskvaliteten VI ANBEFALER SIDENE Tom Edin Ødegaard Avdelingsleder, Multiconsult Det blir stadig viktigere med fl eksibilitet i energiforsyningen. Lenger frem i tiden vil det trolig bli vanlig med bygg som både kan eksportere og importere varme. Vi bor spredt, og i vårt tynt befolkede land utgjør eneboliger 60 prosent av boligbestanden. Vi har dessuten skapt et oppstykket bymønster, med småhusene lagt til omkringliggende åser og ufruktbare områder. Dette er fornuftig sett utfra jordvernhensyn, men ille for vår energibruk. Eneboliger krever, på grunn av ytterflatene, over 50 prosent mer energi til oppvarming enn en like store blokkleiligheter. Og de norske småhusene er jo ikke akkurat små. Boligformen ligger dessuten dårlig til rette for oppvarming med fjernvarme. I tillegg er eneboligområdene kostbare å betjene med alt fra snømåking til hjemmetjenester. Det spredte bebyggelsesmønsteret, kombinert med jevnt voksende arbeidsmarkeder og sentralisering av tjenester, tilsier transport over store avstander til jobb, skole, handel og rekreasjon. Dagliglivet i det norske eneboliglandskapet kan bare tenkes basert på bilen som transportmiddel. Til sammen skaper dette en særnorsk hodepine på veien mot lavenergisamfunnet. Fortett med kvalitet Fornuftig nok er 70- og 80-tallets feltutbygging blitt avløst av fortetting, til å begynne med som en markedsdrevet tendens, etterhvert også stimulert av stat og kommune. Dette er en nødvendig og riktig utvikling, forutsatt at fortettingen skjer med bibehold av alminnelige kvalitetskrav. Det har dessverre i liten grad vært tilfellet: Å bygge i jomfruelig terreng er en enkel øvelse sammenlignet med bygging i den eksisterende byen. Når tettheten økes drastisk samtidig som tidligere kvalitetskrav forsvinner, stilles planleggere og saksbehandlere overfor en bortimot umulig faglig oppgave. At byplanmyndighetene samtidig har lagt vekk sin oppgave som aktiv pådriver, og istedenfor har inntatt en tilbaketrukket tilsynsrolle, gjør ikke saken enklere. Jon Guttu Dr.ing., forsker ved Norsk institutt for byog regionforskning; MY BEST TIPS Krev kvalitet for barn Sett grenser for tetthet i 1 kommunedel- og områdeplaner. Still krav om solinnfall, utearealer og tilgjengelighet. Styrk planleggerne Færre dispensasjoner og 2 prutningsmonn til utbyggere. Lovfest Husbankens tidligere minstestandard. Bygg robuste stasjonsbyer 3 Senterområder med blanding av boliger, butikker og service. Tett smutthull for utbygging av bilbaserte kjøpesentra. Tenk over konsekvensene Markedslogikken har ført til at tettheten er sluppet løs sentralt i byene, der folk allerede bor tettest. Vi har liten oversikt over følgene for beboernes, særlig barnas, livskvalitet. Hva med uterommene, sol og lys i boligene og hva med tilgjengelighet til parker og friområder? Uten sterke restriksjoner på bilhold og -bruk, slik at gater og parkeringsareal kan brukes til lek og opphold, går dette galt. Bygg robuste stasjonsbyer Man kan hevde at fremtidens byer allerede er bygd. Materielle strukturer som boligtyper og bymønstre, er vonde å vende. Et godt grep er å ta utgangspunkt i den senterstrukturen vi har og sørge for at utbyggingen skjer nær kollektive transportmidler og eksisterende service. Det er dette vei- og planmyndighetene har satset på med sitt arbeid i 13 byregioner og programmet for Framtidens byer. Dersom staten gjennom dette greier å styre utbyggingen til regionale knutepunkter, er vi inne på riktig spor. Men farer lurer: De regionale sentrene bør utvikles som fullstendige bysamfunn, fremfor terminaler og kjøpesteder. Hvis folk kan dekke sine daglige behov i nærområdet, kan vi håpe på at reiselysten dempes. Med utviklingen av robuste stasjonsbyer vil vi stå bedre rustet overfor en energifattig, uoverskuelig fremtid. Velg riktig energi s Det fi nnes mange grønne energikilder, hvilken passer best til ditt formål? Slik blir fremtiden s Dette bør du vite om fremtidens store utfordringer for norske byer. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY, 1. UTGAVE, DESEMBER 2009 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Espen Meland Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. HRTB arkitekter har gjennom årene gjennomført en rekke komplekse byggeoppgaver, og har erfaring og kompetanse innen en rekke arkitektfaglige områder: - programmering og rådgivning i tidligfase - analyser, utredninger og mulighetsstudier - regulering, areal- og planoppgaver - prosjektering bygg og anlegg - illustrasjonsarbeid - prosjektledelse og prosjektstyring Referanse innen følgende områder: - næringsvirksomhet - kontor/administrasjon - kultur - undervisning - helse/omsorg - samferdsel - kulturminne Ola Mowé Kjell Beite Harald Lone arkitekter MNAL HRTB AS arkitekter MNAL St. Olavsgate Oslo Silo/Studentboliger Oslo Telenor Arena Byporten og Postgirobygget Rådhus/bibliotek/kino Tromsø Boliger Tjuvholmen

3

4 4 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER NORSKE 1TIPS BYGG FOR FREMTIDEN LÆR AV DEM SOM LYKKES FOTO: ANDERS AA. HAGEN 1 2 FOTO: FOTOFLIGHT.NO Spørsmål: Hvordan sikre at byutviklingsprosjekter blir en suksess? Svar: Lær av Erling Dokk Holms favoritt-eksempler på fremtidsrettede løsninger. Vi står nå ved begynnelsen av 2010 og det skal i årene fremover bygges mye i mange norske byer. Stadig flere flytter inn til byene og spennende boligprosjekter blir svært viktig for hvordan våre byer vil se ut i fremtiden. Erling Dokk Holm er forsker ved Markedshøgskolen og Arkitekturog designhøgskolen i Oslo. Han har plukket ut noen av de prosjektene han synes er mest spennende for tiden, og som være et eksempel til etterfølgelse for andre. Hausmanns gate 16 i Oslo Hausmannsgate 16 består av 1 flere teglsteinsbygninger oppført i en trinnvis utvikling og plassert i et svakt skrånende terreng fra Hausmannsgate ned mot Akerselva. - Dette er et veldig interessant prosjekt fordi det er et gammelt industriområde som har fått nytt liv. Her har man beholdt det gamle og bygget på uten at det har oppstått problemer med antikvariske myndigheter. Dette prosjektet bidrar til å berike en del av byen som har vært nedslitt. Arkitektene har her klart å transformere bygget på en veldig bra måte. Det hele er flott gjort. ARKITEKTER: MARLOW RAMFELT A38 ARKITEKTUR OG DESIGN AS Årvollskogen i Oslo Prosjektet består av 320 blokk- 2 og rekkehusleiligheter. Boligene har til sammen et bruttoareale på kvm. I tillegg er det bygget garasjeanlegg og parkanlegg, samt barnehage for området. - Prosjektet har blitt veldig bra og mange synes det er utrolig fint å bo her. Det har blitt populært blant annet fordi det er et godt sted for barn. Prosjektet består av sammenhengende strukturer hvor det er et fellesrom i midten. Det har klart å gi folk stedsfølelse. Det er en interessant og veldig røff arkitektur, samtidig som de funksjonelle sidene ved prosjektet er veldig bra. Bygningene hadde nok Erling Dokk Holm Forsker ved Markedshøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ikke vunnet noen skjønnhetspris, men det er allikevel vellykket fordi det viser at man kan bygge tett. Det er en måte som moderne boligbygging kan fungere på. ARKITEKTER: JENSEN & SKODVIN ARKITEKTKONTOR Løvåshagen i Bergen Prosjektet har satsa på tre områder; energi, universell utfor- 3 ming og framtidsrettet arkitektur. - Dette er leiligheter med utrolig lavt energibehov, og god bokomfort. Dette er de mest avanserte leilighetene i landet energimessig. De er godt isolerte, og det er blitt jobbet med de beste miljøene i Norge for å få til dette. Arkitekturen er ikke verdens peneste, men det er et prosjekt som har mange gode arkitektoniske løsninger. ARKITEKTER: ABO PLAN & ARKITEKTUR. Storelva ved Tromsø Prosjektet i Storelva i Tromsøbestår av syv boenheter i 4 rekke. Boarealet er fordelt på tre plan med en privat takterrasse. På bakkeplan finnes felles leke- og oppholdarealer. - Dette er rekkehus som er bygget i massivtre. Leilighetene bruker veldig lite energi. Bygget har blant annet solvarmekollektor. Arkitektene har benyttet massivtre på en måte som gjør at prosjektet blir veldig estetisk fint. ARKITEKTER: STEINSVIK ARKITEKTKONTOR 5 BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR Vårt arkitektmiljø er opptatt av å skape de beste bærekraftige løsninger gjennom fremtidsrettet design. Miljøet består av 90 kreative mennesker fra 18 forskjellige land. Vår holdning gjennomsyres av en sterk energibevissthet, hvor de nye energikravene oppfattes som spennende utfordringer. Som generalister tilbyr vi et bredt spektrum av tjenester, fra rehabilitering av eksisterende bygninger til stedsutvikling og store byplanoppgaver. Illustrasjon fra nye Gardermoen Terminal 2. NSW Sivilarkitekter MNAL Rådhusgaten 27, 0158 Oslo / ark@nsw.no NSW Arkitekter + Planleggere Sørkedalsveien 6, 0306 Oslo / ark@arkitekthuset.as NSW Sivilarkitekter Nord Torget 2, 8305 Svolvær / ark@nsw.no

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 09 5 FOTO: KNUT EGIL WANG 3 4 FOTO: STEINSVIK ARKITEKTKONTOR FREMTIDSFAVORITT Forsker Erling Dokk Holm mener Egenes Park i Stavanger er ett av Norges mest fremtidsrettede byggeprosjekter. FOTO: NAL ECOBOX Egenes Park i Stavanger Egenes Park er Nord-Europas 5 største boligblokk i massivtre. Egenes Park består av 55 leiligheter og en fireavdelings barnehage. Boligene ble ferdigstilt på våren Dette er et prosjekt som er blitt bygget opp der det gamle fotballstadionet lå i Stavanger og som utnytter området på en fin måte, sier Erling Dokk Holm. Boligene varierer i størrelse med et gjennomsnitt på ca. 80 kvm for å gi mulighet til variasjon av beboere når det gjelder alder, livssituasjon og behov. I den lavere bebyggelsen på bakkeplan er alle boliger tilrettelagt for livsløpsstandard. Alle boligene overholder energiklasse A. Dette er leiligheter med et veldig lavt energibehov, slik som fremtidens leiligheter må være. I uteområdet er det konstruert en meget fin trapp. I hele prosjektet har det vært en aktiv bruk av massive trekonstruksjoner. Det har alltid vært bygget mye i tre i Norge, og Egenes Park viser på en fin måte hvordan denne tradisjonen kan videreutvikles. Stavanger er en by med mange lave trehus, og Egenes Park både tilpasser seg de historiske forutsetningene og utvikler moderne bygg som er i takt med tiden. De ulike bygningsvolumene er samlet i en beskyttende energikåpe med hette, som åpner seg mot syd og beskytter mot nord. Hoveddelen av hagearealet er felles, og det er lagt vekt på å finne en løsning som både ivaretar den enkeltes behov for en skjermet uteoppholdsplass og fellesområder med gode kvaliteter. Prosjektet er også radikalt annerledes enn det som er rundt, og arkitektene har vært flinke til å lage gode fellesarealer. Egenes Park bidrar til moderat fortetting av byen på en riktig måte. Den lager en mer bymessig kvalitet ved området, sier Dokk Holm. ARKITEKTER: HLM ARKITEKTUR & PLAN AS RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com 5 BYUTVIKLINGSTIPS Under finner du Erling Dokk Holms beste tips til gode byutviklingsprosjekter: Alle i byen må eie prosjektet Prosjektet må tilhøre helebyen og inkludere den. Det er viktig at bygget ikke lukker seg for byen. Lag liv og røre i første etasje Det bør foregå ting i første etasje. Dette kan gjerne være næringsvirksomhet som en berikelse for gaten. Første etasje er den viktigste etasjen for byen. Ikke kopier omgivelsene Prosjektet må inneholde interessant arkitektur. Arkitekturen må være bra i seg selv. Det er ikke nødvendig å kreve at bygget må tilpasses det som allerede finnes i området rundt. Advarsel: Tilpasningsarkitektur blir ofte veldig dårlig. Tenk proporsjoner Volumet på prosjektet må ta hensyn til området der det bygges. Størrelsen på bygget må stå i forhold til det som er rundt. De ytre kvaliteter teller med Det må være høy kvalitet i alle elementer som offentligheten får tilgang til. Det gjelder for eksempel fortau, sykkelstier og benker. Selv om byggene er fine, er det altfor ofte stygt utenfor. ARKITEKTER

6 6 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS Plant fl ere trær i byen, unngå miljøproblemer GÅ FOR GRØNT SPØRSMÅL & SVAR Ola Mowé Partner/daglig leder i HRTB AS Arkitekter MNAL Spørsmål: Tas det nok hensyn til grønne arealer ved byutvikling i Norge? Svar: Utviklingen har gått feil vei i mange år. Grønne områder i byene blir bygget ned. Det bygges altfor tett i norske byer. Det var mye mer grøntareal i byene for 50 år siden. Det har vært en kultur i Norge for at vi har så mye natur at man ikke har tenkt nok på de grønne områdene i byene, sier Arvid Ekle, styreformann i organisasjonen Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører. Han mener at befolkningen i byene har økt raskere enn byplanleggerne hadde tenkt seg, og at det har medført at man mange steder har bygget for raskt og ikke tenkt over at byene trenger mange grønne flater. Arvid Ekle mener at politikerne har vært veldig korttenkte de siste tiårene. De har hatt altfor korte horisonter og bare sett til nesetippen sin. Man kan bare se på barnehageutbyggingen som dagens regjering har gjennomført. Hva har skjedd her? Jo, de har tatt av kommunale grønne flater, og dette har ført til at byene har fått enda flere tette flater. Oppnå helsegevinst Bare i Oslo har det de siste tolv årene blitt bygget ned grøntarealer tilsvarende 20 slottsparker. Dette er TIPS Ta naturen tilbake Byplanleggere må ta naturen 1 tilbake til byen. Det er god samfunnsøkonomi å ha tilstrekkelig med grønne flater i byene. Dette gir helsegevinster. Se sammenhengene Man må se på lengre horisonter for å løse problemene med 2 fortetting av byene. Byplanleggere må se sammenhengene i hva grøn- ne rom gjør for luftkvalitet, energi, vannhåndtering og renere miljø. Bruk gode verktøy Det er viktig å få et plan- 3 verktøy som fungerer og som sikrer byene tilstrekkelig med grønne løsninger. Et alternativ Blant annet binder grønne tak svevestøv og renser luften. Arvid Ekle Styreformann i Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører. er Biotope area factor, som er et planleggingsverktøy som brukes en del i Europa. Legg tilrette Private eiendomsbesittere 4 må stimuleres til å bygge grønne tak, slik det gjøres i en del land i Europa. Det bør gis fradrag på selvangivelsen for etableringskostnader og fradrag i eiendomsskatt i ettertid for eiendommer med grønne tak. Gå for brukervennlighet Grøntanlegg må ha en stor 5 grad av brukervennlighet og tåle bruk samt tilstrekkelig med muligheter til å stoppe opp og bruke parken. mye mer dramatisk enn folk flest er klar over, mener Ekle. Han hevder at mange av dagens miljøproblemer i byene kan reduseres sterkt ved grønne løsninger. Blant annet binder grønne tak svevestøv og renser luften. Ekle påpeker at det finnes mange studier som viser at helsegevinstene er store ved å satse på grønne rom i byene. I USA viste en stor studie blant pasienter på sykehus at de som lå i grønne områder hadde færre innleggelsesdøgn og brukte mindre medisiner enn de som ikke hadde et grønt miljø rundt seg. Anleggsgartnere er fremtidens helsearbeidere, smiler Ekle. Stress ned Han viser også til viktigheten av at barn kan bruke naturen og grønne rom i sin oppvekst. De skal kunne klatre i trær og lignende for å utvikle motorikken. I døde uterom blir mennesker mer stresset og knyter skuldrene. I grønne rom senker de skuldrene og slapper mer av. Grønne rom blir stadig viktigere nå som klimaet er i ferd med å endres. Klimaendringene fører til mer styrtregn i byene. Vi får stadig flere tiårsflommer. Før hadde byene mange grønne flater som tok unna vann, men nå går det meste til slukene. Bruk grønne tak Grønne tak er en god løsning for håndtering av dagvann, og de kan forbruke og fordampe 50 prosent av dagvannet. Resten av dagvannet holdes tilbake en tid før det når avløpsrøret. Resten av Europa har kommet mye lenger i bruk av grønne tak. Det fører blant annet til at mye av avløpsnettet avlastes veldig mye. I Tyskland får man billigere lån på hus som bygges med grønne tak. I den nylig vedtatte klimaplanen for København er det besluttet å bygge minst kvm grønne tak innen Grønne arealer i byene er viktig for at vannet skal kunne trekke ned i grunnen. I Oslo er det tettet så mye grønne flater at grunnvannsstanden er i ferd med å synke, og det vil gi setningsskader på spesielt den eldre bygningsmassen. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com Hvordan vil det økte miljøfokuset påvirke fremtidens arkitektur? Fremtidens arkitektur er for det meste bygget! Vi skal leve med bygningsmassen som omgir oss i mange år, og ressursvennlig gjenbruk vil være en av de viktigste utfordringene og vil kunne gi spennende arkitektoniske løsninger i møtet mellom gammelt og nytt, eksempelvis Siloen på Grünerløkka. Jeg tror ikke på rare, høyteknologiske strukturer. Fremtidens miljøvennlige byggeri vil bygge på det bestående og ta opp i seg tradisjonelle kvaliteter som omsorgsfull plassering i forhold til gunstig soleksponering og skjerming for vind. Transport og produksjon av byggematerialer er energikrevende og er allerede i dag med i beregningen av bygningers økologiske fotavtrykk. Vi vil ventelig se mer av arkitektur basert på ordentlige og kortreiste materialer som f.eks. norsk trevirke. ARKITEKTER Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgata Trondheim Tlf pka@pka.no

7 Illustrasjoner:SpaceGroup/Luxigon Rom Eiendom bygger Norges mest moderne knutepunkt Oslo S skal bygges om til å bli Norges mest moderne kollektivknutepunkt mennesker vil passere gjennom Nye Oslo S hver dag. Store deler av dagens Oslo Sentralstasjon skal rives og bygges nytt, mens det historiske Østbanebygget skal bevares og gis nytt liv. Om Rom Eiendom Rom Eiendom står for fi nansiering og utbygging av Nye Oslo S i perioden , og bidrar gjennom store og synlige prosjekter til å skape gode byrom der mennesker møtes. Rom er et av Norges største eiendomsselskap. Rom eier og forvalter bygg rundt om i Norge, til en samlet verdi av 7 milliarder kroner. Eiendomsporteføljen er på kvadratmeter. I tillegg har Rom et utbyggingspotensial på to millioner kvadratmeter. Rom Eiendom jobber blant annet systematisk med å forvalte og revitalisere NSBs mange stasjonsbygninger og bidrar gjennom det til å skape et levende forretningsliv i lokalmiljøene. Gjennom sitt arbeid som knutepunktutvikler i en rekke norske byer skaper Rom funksjonelle, effektive og fleksible løsninger som fungerer både i dag og i fremtiden. Et kollektivknutepunkt hvor mange hundretusen mennesker passerer hver dag er en viktig del av folks hverdagsliv. Nye Oslo S skal bli et spennende knutepunkt for handel, reiser, opplevelser og kultur. Nye Oslo S blir portalen til Bjørvikas kulturinstitusjoner som Operaen, Munch/Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek. En bærekraftig by- og tettstedsutvikling gjennom fortetting rundt knutepunktene vil bli stadig viktigere for fremtidens byer. Rom Eiendom bidrar til å skape gode og hensiktsmessige byrom, trivelige bomiljøer, utvikling av arealeffektive arbeidsplasser og fremtidsrettede energiløsninger. Det er også svært viktig å få de ulike kollektivaktørene som tog, buss, taxi og T-bane til å samarbeide, og her har Rom en viktig koordinerende rolle. Med felles kollektivknutepunkt får kunden et bedre tilbud, byen et bedre byrom samtidig som miljøet ivaretas på en bedre måte. Selve Oslo S vil fremstå som nytt og helt annerledes og blir igjen synlig i bybildet, med karakteristiske innganger fra nord, syd og vest. En stasjonsakse fra nord til syd skal binde sammen byen og fjorden. Over dagens Flytogterminal er det foreslått et spennende høybygg. Østbanehallens opprinnelige arkitektur skal bringes tilbake og hallen skal fylles med spennende handels- og kulturtilbud. En del av det gamle Østbanebygget vil bli omgjort til hotell, noe som vil bidra til et enda bedre tilbud til de reisende. Oslo S vil være i full drift under ombyggingen; passasjerer og besøkende skal berøres minst mulig.

8 8 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS TENK NYTT - SPAR ENERGI Knut Helland-Hansen Rådgiver i Bellona, Energi og klima Slik reduserer du energibruken i bygg Spørsmål: Hvordan realisere et forbildeprosjekt? Svar: Sørg for at det offentlige og privat næringsliv spille på samme lag. I PRAKSIS Fokuset på energieffektivitet har blitt mye større i eiendomsbransjen, sier eiendomsutvikler Svein Ellingsen i Porsgrunn næringspark AS. På den gamle slippen til Porsgrunn mekaniske verksted, reises for tiden det nye kontorbygget i Porsgrunn næringspark. Selv om bygget ikke er riktig ferdig ennå, er det allerede utpekt som et regionalt forbildeprosjekt av Enova. Det innebærer at bygget skal være et såkalt referansebygg hva energibruk angår, forklarer Ellingsen. Reduser energibruken Med tittelen fulgte også 1,7 millioner kroner i støtte. Å bygge forbilledlig er forbundet med merkostnader, men vil alltid lønne seg over tid, forteller Ellingsen. Han fremhever også tendensen til at bedrifter søker seg mot bygg de ønsker å identifisere seg med. Energigrepene som er gjort beløper seg til omtrent 8 millioner kroner. Men sammenliknet med et tilsvarende kontorbygg, vil energiforbruket reduseres til en tredel. Investeringskostnaden blir med andre ord fort tjent inn igjen, sier han. Vann fra Porsgrunnselva er et av elementene som gjør det mulig. Fra elva hentes varmt vann til radiatorer og varmtvannsberedere og kaldt vann til å kjøle kontorer og datarom. Når det er varmt i været, vil varmepumpen fungere som kjølemaskin, sier Ellingsen. Itillegg vil det FAKTA Investeringskostnaden blir med andre ord fort tjent inn igjen. Svein Ellingsen Porsgrunn næringspark Bidra til reduksjon av globale utslipp Ifølge Det internasjonale energibyrået vil energieffektivisering være den viktigste mekanismen for å redusere de globale utslippene fremover. SINTEF byggforsk påpeker i sin årsrapport for 2009, at energieffektivisering i byggesektoren kan bidra til følgende: Vi kan spare 12 TWh innen 2020, der i underkant av 10 TWh er frigjort elektrisitet. Dette tilsvarer årlig energibruk i boliger. Sparepotensialet er estimert å tilsvare en forretningsmulighet på om lag 80 milliarder kroner i perioden 2010 til Dette forretningspotensialet på ca. 80 milliarder er estimert å kunne generere om lag nye arbeidsplasser den neste fireårsperioden, og opp mot nye arbeidsplasser innen Det vil være viktig for en næring som er rammet av finanskrisen. Basert på et nasjonalt scenario der frigjort energi i byggsektoren blir brukt til elektrifisering av transportsektoren og offshorevirksomhet og total utfasing av oljefyring, vil Norges klimagassutslipp kunne reduseres med 6 millioner tonn. Dette utgjør i underkant av 40 prosent av klimaforlikets målsetning om innenlandsk klimagassreduksjon innen VÆR SMART SPAR PENGER Det regionale forbildeprosjektet Slippen i Porsgrunn henter energi fra elva til både oppvarming og nedkjøling. Energimålet er på kun 83 kwh/m 3 / år. Landsgjennomsnittet for kontorbygg ligger på 250 kwh/ m 3 /år. FOTO: ARKITEKTKONTORET BØRVE & BORCHSENIUS være mer solavskjerming. Veggene og vinduene blir dessuten bedre isolert. Miljøprofilen blir dyrket på parkeringsplassen også, der ni ladepunkter for el-bil er satt opp. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lenge arbeidet med å innføre en energimerkeordning. I praksis betyr forskriften at alle bygg skal merkes med en bokstav som forteller hvor mye energi de trenger. Energimerking skal føre til større bevissthet om energiforbruk i bygninger. Boliger og yrkesbygninger skal ha en energiattest når de er nye, ved salg og utleie. Yrkesbygg over 1000 kvm skal alltid ha gyldig energiattest. Forskriften om dette planlegges gjennomført fra januar 2010, sier seniorrådgiver Olav Karstad Isachsen i NVE. Spill på samme lag Vårt utgangspunkt er at energimerking vil gi et viktig incentiv til aktørene i markedet for eiendom, varer og tjenester til å planlegge og investere for høyere energieffektivitet. NVE vil videreutvikle denne tjenesten slik at det blir lettere å få informasjon om hva som kan gjøres for å øke energieffektiviteten. Svein Ellingsen forteller at samspillet mellom det offentlige og det private næringsliv har vært avgjørende for realiseringen av Slippen. Det er viktig at det offentlige legger til rette med initiativordninger og gode rammebetingelser, og så kan private aktører stå for selve utførelsen. Spesielt i en tid hvor markedet har vært tøft, både i forhold til finansiering og det å finne leietakere, mener jeg at dette er helt avgjørende. HÅVARD NYHUUS redaksjonen@mediaplanet.com ENERGIEFFEKTIVISERING Oppgrader gamle bygg, spar energi Europas energibruk skal ned på 1990-nivå. Det betyr en reduksjon på 20 prosent sammenlignet med til fremskrivninger av energiforbruket i Idag forsvinner om lag 40 prosent av Norges sluttforbruk av energi i bygningsmassen. Det internasjonale energibyrået (IEA) oppmuntrer derfor til oppgradering av gamle bygg for å bremse den globale oppvarmingen. Norske myndigheter ser også at energieffektivisering i eldre bygg må spille en sentral rolle i årene fremover, sier Knut Helland-Hansen, rådgiver i Bellona. Han jobber spesielt med energieffektivisering i bygg. EU-kommisjonen har som målsetting å stabilisere Europas netto sluttforbruk av energi på 1990-nivå. Dette innebærer en reduksjon på 20 prosent i forhold til fremskrivninger av energiforbruket i Følg de nye kravene Som et ledd i dette, ble de nye energikravene i TEK07 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) gjort gjeldende fra 1. august Den nye forskriften stiller strengere krav til energibruken i bygg, og er starten på myndighetenes mål om å gjøre lavenergiog senere passivhusstandard til standard for norske bygg. TEK07 skal fungere som en ny standard på hva energiforbruket i bygg bør være gamle som nye, forklarer Helland- Hansen. Han forteller at det i Fyllingsdalen utenfor Bergen nå bygges 52 lavenergihus og 28 passivenergihus. Om lag 40 prosent av Norges sluttforbruk av energi forbrukes i bygningsmassen. Dette tilsvarer nærmere 82 TWh i året. En betydelig del av energiforbruket er knyttet til pensjonsklar teknologi. For å fjerne dagens skattefavorisering av gammel teknologi, har derfor departementet fra 2009 skilt ut faste tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg som egen saldogruppe med avskrivningssats på 10 prosent, sier Helland- Hansen. HÅVARD NYHUUS redaksjonen@mediaplanet.com

9 NEWMARKETING Foto: MIR, Vi planlegger fremtidens by i dag Mange av de viktigste og mest synlige endringsprosessene i samfunnet skjer der folk bor og arbeider. Langsiktig planlegging og utvikling er en forutsetning for at disse endringene skal oppleves som positive - både for innbyggere, arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Et av Norges ledende miljøer innen byutvikling består av tre selskaper som med hvert sitt perspektiv utgjør et helhetlig kompetansesenter innen by- og samfunnsutvikling: LINK signatur, Analyse&Strategi og Multiconsult jobber nært sammen for å tilby offentlige og private aktører et bredt spekter av tjenester fra planer for tettstedsutvikling, transportanalyser, reguleringsplaner, prosjektering og livsløpsanalyser til ressursgjenvinning. For mer informasjon om oss, se link-signatur.no, analysestrategi.no og multiconsult.no

10 10 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 387 GWh 378 GWh Boliger Trønderne har det enda triveligere med lyset av Spørsmål: Hvordan skal Trondheim klare å nå sitt mål om å spare 872 GWh før 2012? Svar: Innbyggerne skal bli med på teknologisk dugnad. SLIK GJORDE VI DET TRONDHEIM Næringsbygg Trondheim bryter nytt land i arbeidet for å påvirke de globale klimaendringene. Ikke ved hjelp av storpolitikk eller revolusjonerende teknologiske gjennombrudd, men ved å engasjere innbyggere og bedrifter i en unik, kollektiv dugnad, sier Trondheim-ordfører Rita Ottervik (Ap). En SmartCity er en by som tenker og handler smart når det gjelder energibruk og som tar i bruk eksisterende teknologi på en smart måte for å begrense energiforbruket, utdyper Hans Einar Lundli, klimarådgiver i Trondheim kommune. Kan kutte 22 prosent Trondheim SmartCity ble initiert av Siemens, og er et samarbeidsprosjekt mellom Siemens, kommunen og Bellona. Målet er å gjøre Trondheim til et forbildeprosjekt for smart energibruk. Hvis prosjektet utvikler seg som ønsket, håper Siemens å videreføre konseptet til andre deler av verden. Flere land i Europa og Asia har allerede meldt sin interesse for prosjektet, og tyve ledende embedsmenn fra Nordvest-Russland er allerede blitt kurset i prosjektet Slik skal Trondheim spare 872 GWh energi før 2012 Energi-begreper 1000 kwh (kilowattimer) = 1 MWh (megawattime) 1000 MWh = 1 GWh (gigawattime) 1000 GWh = 1 TWh (terrawattime) Tilsvarer bydelen Øya- Singsaker 52 GWh 5 GWh Industri Gatelys Bedre strømnett KILDE: ENERGIEFFEKTIVISERING/TRONDHEIM SMARTCITY 50 GWh Effektiviseringspotensial Flere land i Europa og Asia har allerede meldt sin interesse for prosjektet. Hans Einar Lundli Klimarådgiver, Trondheim kommune gjennom Nordisk Ministerråd, sier Lundli. Fra før er Trondheim én av tre europeiske byområder som er med i det EU-finansierte ECO-City-prosjektet. Dette prosjektet har også som mål å ta i bruk smarte teknologiløsninger for å forbedre bysamfunnets energisystem. I Energieffektiviseringsrapporten, utarbeidet av Siemens, Bellona og Trondheim kommune i høst, ble det påvist at Trondheim kan redusere sitt stasjonære (transport unntatt) energiforbruk med opptil 22 prosent. FAKTA Styringstiltak i husholdningene Trondheim kommune kan spare MWh på å iverksette disse el-styringstiltakene i private husholdninger. Tilsvarende styringstiltak for næringingslivet har et samlet potensial på MWh MWh Redusere innetemperatur til 21 C 2200 MWh Individuell måling av varme og varmtvann MWh Termostat- og tidsstyring av el-varme 9500 MWh Automatikk for tidsstyring av vannbåren varme FOTO: J.ADDE/TRONDHEIM KOMMUNE Smarte tiltak kan være automatisk regulering av lys, varme og ventilasjon i bygg, smartere bruk av strømnettet, styringssystemer for industrien og overgang til mer energieffektive elektriske apparater, forklarer Knut Helland-Hansen, rådgiver innen energieffektivisering i Bellona. Setter seg nye mål Ved å ta i bruk ny teknologi som allerede er tilgjengelig, kan store mengder energi frigjøres. Trondheim har nesten 3500 næringsbygg med til sammen 4,1 millioner kvm under tak. Det betyr at næringsarealene tilsvarer størrelsen på 540 fotballbaner mer enn det samlede arealet som er brukt til leiligheter. Potensialet er med andre ord stort, mener Helland-Hansen. Dersom alle kontorlokaler i Trondheim hadde installert styringssystemer for lys, varme og ventilasjon, ville besparelsene tilsvare strømforbruket til nesten 4000 husstander i Trondheim. Energieffektiviseringspotensialet vil dermed være et viktig bidrag til å nå kommunens vedtatte målsetning om å kutte klimagassutslippene med 20 prosent før Iløpet av de to tre neste årene satser vi på å ta ut ytterligere en del av det sparingspotensialet som vi kartla i Energieffektiviseringsrapporten, sier Lundli. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com MILJØ Byutvikling er et lagspill hvor alle må delta FutureBuilt skal skape bedre kommuner å bo i og gode, grønne ideer som lar seg eksportere. FutureBuilt er et ledd i Oslo og Drammens ambisjoner om å bli et utstillingsvindu for fremtidsrettet byplanlegging, forteller Erik Hammer, daglig leder i Grønn Byggallianse. Prosjektet er et ti-årig program, og visjonen er å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Lær av hverandre FutureBuilt er del av et nasjonalt utviklingsprosjekt, Framtidens byer, for staten og de 13 største byene i Norge. Målet er enkelt og greit å gjøre byene bedre å bo i. For vår del handler det jo også om å motivere og engasjere våre medlemmer, sier Hammer Ifølge FN s klimapanel må CO 2 -utslippene reduseres med 85 prosent innen Et pionerprosjekt som den tyske byen Freiburg, er ett eksempel på hvor langt man kan nå ved å satse på en bærekraftig byutvikling på kommunalt nivå. Freiburg er på god vei til å redusere sitt klimagassutslipp med 40 prosent innen Frankfurt er en annen by vi kan lære av, forteller Hammer. Han sier at FutureBuilt opererer etter de samme ideologiske prinsippene: Skjønt klimaet legger opp litt andre rammebetingelser her til lands. Send ideer ut av landet På landsbasis er målsettingen å realisere mellom forbildeprosjekter. I beste fall springer det ut i ideer og løsninger som kan eksporteres. Utstillingsprosjektet har i tillegg initiert en omfattende idékonkurranse: En by å leve i, som skal belyse hvordan det kan legges til rette for menneskevennlige bysamfunn med lite transportbehov. Tanken er at konkurranseforslagene skal virke inspirerende på utbyggere og bidra til å få frem nye forutsetninger for utviklingen av området, forklarer Hammer. Gjør om trafikkmaskin Et pregnant uttrykk for omvendelsen er trafikkmaskinen som snart forvandles fra omdreiningspunkt til et møtested for byens befolkning. Strømsø torg, som i dag er Drammens viktigste kollektivknutepunkt, skal derfor fremstå i helt ny drakt allerede i 2011, sier Hammer i Grønn Byggallianse. Les mer! på nett: framtidensbyer.no futurebuilt.no byggalliansen.no

11 First in Traffic Solutions. Sanntidsinformasjon og signalprioritering til Sør-Trøndelag i 2010 SWARCO ble valgt som leverandør av system for sanntidsinformasjon og signalprioritering i Trondheim. Systemet vil bli det mest moderne i Norden, og vil ytterligere styrke kvaliteten på kollektivtilbudet i Trondheimsregionen. Hans Petter Ødegaard, Adm.dir. Swarco Nordic og Ada Myhren, Adm.dir. AtB Det mest moderne systemet i Norden Leveransen omfatter sentralsystem, utstyr og programvare til totalt 260 busser og 35 holdeplasser i Trondheim og Trondheimsregionen. Systemet vil besørge sanntidsinformasjon på holdeplasser, web og wap, samt om bord i bussene. Systemet inneholder dessuten funksjoner som gir statistikk og planleggingsdata både for trafikkselskap og offentlige myndigheter. Leveransen vil også omfatte funksjonalitet for avansert prioritering av busser og trikker i signalanleggene, og vil være i full drift innen utgangen av Kontrakten har en verdi på totalt 26,5 millioner NOK inkl. opsjoner, og det er også inngått en avtale om 10 års drift og vedlikehold av systemet. Åpent anbud Anskaffelsen ble gjennomført i form av et åpent anbud. Totalt 9 aktører valgte å levere inn tilbud på leveranse og vedlikehold av systemet. Vi hadde en omfattende evaluering av de ulike tilbyderne og totalt sett fant vi SWARCO som den som den som best oppfylte våre kriterier med hensyn til pris, funksjonalitet og gjennomføring. Vi ser nå frem til å få systemet i drift, som vil være en synlig og effektiv forbedring av kollektivtilbudet vårt sier Ada Myhren Adm. dir. AtB. Vi er naturligvis meget fornøyd med å bli valgt som leverandør i dette prosjektet, sier Hans Petter Ødegaard, SWARCO NORGE AS SWARCO har spesialisert seg på utvikling av smarte løsninger innenfor samferdsel og infrastruktur, og er en ledende aktør i markedet for intelligente transportsystemer. Løsningene benyttes i dag innenfor vei, jernbane og parkeringsanlegg over hele Norden, og er basert på et bredt spekter av produkter, systemer og tjenester. Adm.dir, Swarco Nordic. Det viser også at vi har innovative og konkurransedyktige løsninger til rett pris. Dette passer dessuten godt sammen med vår strategi om å være en betydelig aktør også i kollektivtrafikk-markedet og vi ser frem til å åpne vårt nye kontor i Trondheim i 2010, legger Ødegaard til. Les mer på Å lykkes krever kompetanse Belegningsstein og heller Dimensjonering og utførelse av dekker med betongog naturstein på veier og plasser Lysteknikk Innføring i lystekniske begreper og lover, prosjektering av lysanlegg, og praktisk bruk av lys inne og ute Lavenergiboliger og passivhus og passivhus Kommunal eiendomsforvaltning Godt vedlikehold kan spare kommunene for store utgifter. Dette kurset lærer deg hvordan du kan kommunisere behov og konsekvenser av et utsatt vedlikehold til beslutningstakere/eiere. Og du får en innføring i praktiske verktøy og metoder som kan gi bedre utnyttelse og bedre økonomi Masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning/facilities Management Eiendommer og bygninger representerer betydelige verdier. Det ligger store økonomiske muligheter i god strategisk utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Masterprogrammet i eiendomsutvikling og -forvaltning/facilities Management gir deg solid kunnskap innen arkitektur og teknikk, økonomi og jus, personal- og prosjektledelse for å kunne drive til en profesjonell eiendomsutvikling. Jobbnorge.no Foto: Jøran Wærdahl Ytterligere kursinformasjon Telefon E-post: videre@adm.ntnu.no NTNU VIDERE

12 12 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan skal du unngå å kjøre deg fast i gamle spor når du utvikler nye, banebrytende prosjekter? Svar: Flytt kontoret ned på gaten, lytt til folket og bytt ideer. Flytt, lytt og skap nytt De var unge, nyutdannede og med hodene fulle av ideer om hvordan arkitekter kan praktisere bedre gjennom en mer åpen kommunikasjon med både oppdragsgivere og vanlige folk. Derfor tok de med seg en rød campingvogn og kjørte i tre år rundt i NordNorge. Campingvognen ble et åpent og lett synlig kontor, der folk kunne komme innom og diskutere arkitektur. Vi så at arkitekter generelt var for passive. Det var en mangel på interesse for å kommunisere med brukerne, sier Erlend Blakstad Haffner. Det vi raskt forsto, var at vi kunne utvikle et verktøy som andre arkitekter ikke brukte. Vi gikk billedlig ned fra 12. etasje til bakkenivå, sier Håkon Matre Aasarød. Sats på tett dialog Da Haffner og Aasarød startet arkitektkontoret Fantastic Norway i 2004, hadde de allerede kommet på ideen om å kjøre rundt i Nord-Norge med en rød campingvogn. De neste tre årene jobbet de i 14 forskjellige byer med utgangspunkt i campingvognen. Tro på egen filosofi Haffner og Aasarød betegner tiden i den røde campingvognen som et eventyr på godt og vondt. Det var mye konstant jobbing og slit, men de lærte veldig mye og ville ikke vært tiden foruten. Vi har jo gjort det motsatte av det som er vanlig i bransjen. De fleste begynner hos en mester og jobber seg opp, eller de gjør en konkurranse eller to på si og satser på seier. Vi måtte ta tak selv og skaffe oss oppdrag der det i utgangspunktet ikke var noen etterspørsel. Filosofien som ble utarbeidet i disse årene følges fortsatt av Fantastic Norway. De har utviklet Fantasticmetoden som innebærer et opplegg for planlegging av prosjektet som aktivt involverer alle aktører offentlige aktører, partnere, kunder, borgere og sluttbrukere i utviklingsprosessen. Dette gjøres for å sikre at design og innhold møter deres behov på en best mulig måte og at prosjektets gjennomføring står stødigere fordi løsningen er skreddersydd til den enkeltes situasjon. PROFIL Erlend Blakstad Haffner og Håkon Matre Aasarød Alder: Født I hhv og Utdannelse: Utdannet arkitekter fra Bergen arkitektskole. Karrière: Startet arkitektfirmaet Fantastic Norway i Fantastic Norway har allerede oppnådd et internasjonalt renommé, og de var eneste norske deltaker ved Veneziabiennalen i Øk kunnskapen Arkitektfirmaet er nå vel etablert med fem arkitekter og fire praktikanter. De holder til i Oslo sentrum. Selv om arkitektene ønsker å bidra til bedre arkitektur rundt om i landet, har det hele tiden også vært en forretningsidé bak det hele. Selv i oppstarten jobbet vi aldri gratis. Selv om vi brant for det vi jobbet for,var vi veldig opptatt av også å tjene penger. Fantastic Norway tar på seg oppdrag i hele Norge, og har idag store klienter som Oslo Areal og Sektor eiendomsutvikling. De to arkitektene ønsker å få folk til å bli mer opptatt av arkitektur og forstå mer av den. Iløpet av tiden i Nord-Norge skrev de om lag 60 artikler i ulike lokalaviser. Vi fikk plantet en del begreper slik at folk kunne være med å diskutere arkitektur i lokalsamfunnet. Slik ble det en toveis kommunikasjon. Vi kunne veilede og samtidig få økt kunnskap om lokale forhold. De har oppnådd et internasjonalt renommé, og var eneste norske deltager ved Veneziabiennalen i Der plasserte de den røde campingvognen utenfor hovedinngangen og fikk mye oppmerksomhet og presseomtale i utlandet.som følge av dette har de nå jobber i både Japan, Kina og Brasil. Går nye veier Nå lager Haffner og Aasarød et program om arkitektur som skal gå på NRK 1 neste vinter. Vi skal være programledere.det blir en fortsettelse av filosofien i campingvognen der vi skal kommunisere arkitektur. Det kan fort virke kjedelig for mange, men vi skal vise samfunnsaspektet og vi skal være underholdende. Vi skal vise at våre omgivelser er i evig forandring, og at det ikke er noen selvfølgelige svar på utfordringer. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com Jernbanestasjon OSLO Det er ikke den fysiske vognen som var viktig, men den er et bilde på nær dialog og tilstedeværelse, på det å oppsøke og foreslå prosjekter. De oppsøkte potensielle klienter og parkerte vognen på torget i byer og tettsteder slik at lokalbefolkningen lett kunne ta kontakt og bidra til prosjektene. Vi ville få med oss den lokale kunnskapen.vi ville få frem den skjulte informasjonen som lå latent i prosjektene og som kunne gjøre dem bedre. Boliger Boliger Parkering Parkering Bussterminal LEDER TIL LEDER Konsert/ Teater/ dans Bibliotek Varehus Kulturtorg Kulturgate Kino Bolig på tak Parkering Kino/ konsert Kunst Rådhus Varehus Varehus Varehus Varehus P-hus P-hus

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER TIPS Her er Fantastic Norways beste tips til utvikling av fremtidens byer: 1 KONTOR I CAMPINGVOGNEN 1. I tre år kjørte Erlend Haffner (t.v.) og Håkon Aasarød rundt i Nord-Norge med den røde campingvognen. Den ble et åpent og lett synlig kontor. 2. Fantastic Norway Architects på Den røde plass i Moskva forskjellige byer ble besøkt på de tre nord-norske årene. Et eventyr på godt og vondt, sier gutta. ALLE FOTO: FANTASTICNORWAY.NO 2 3 Gå tett innpå Ta dialogen alvorlig ved hvert 1 prosjekt. Inkluder også lokalbefolkningen og lær av alle som kjenner til historien til området hvor det skal bygges. Da vi kjørte rundt i Nord-Norge, ønsket vi at folk skulle bli hørt, og vi ønsket å kommunisere bedre. Vi ville få frem den skjulte informasjonen som lå latent i prosjektene og som kunne gjøre dem bedre. Start tidlig Bruk mer tid på planlegging i den tidlige fasen. Det 2 er for mye cowboymentalitet i Norge. Prosjektene må utvikles grundig, og man må involvere alle aktører og offentlige myndigheter fra første dag for å få til fantastiske prosjekter. Utfordre det etablerte Det er aldri en fasit for hva 3 som skal lages. Se etter noe som ikke er en selvfølge, noe som ikke alle andre ser med en gang. Prøv å se etter noe som utfordrer etablerte tanker og bidrar til utvikling. Se etter det unike Let etter det unike og fantastiske ved hvert prosjekt. 4 Der ligger identiteten til prosjektet og det som kan sikre gjennomføringen. Alle skal med! Ikke glem den menneskelige skala og kroppen. Pro- 5 sjektet skal ha verdi og funksjon for alle brukere, fra bestemor i rullestol til pappa med barnevogn eller junior på sykkel. arkitekter gjennom 120 år vi former byer for fremtiden PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN Slippen - Enovastøttet regionalt forbildeprosjekt NAV for Veidekke Eiendom AS Ny bydel for Jernverkstomta AS: Delt seier i prosjektkonkurranse, for Porsgrunn Næringspark AS i samarbeid med Dronninga Landskap AS arkitektkontoret Børve og Borchsenius as besøksadresse: Storgata 171, 3915 Porsgrunn tlf: porsgrunn@ark-bb.no

14 :: SKØYEN Drammensveien Telefon

15 Fredag 19. februar på Rica Hell Hotel i Stjørdal PROGRAM Konferansier: Klaus Joacim Sonstad Kl 0900 VELKOMMEN! Kl 0920 FREMTIDENS BYER Om merkevarebygging. Kan du styre ditt omdømme? Om identitet. Paal Fure, trendanalytiker og adm. dir. i Vizeum Norge AS Kl 1000 DRAMMEN EKSTREMT OPPUSSET Om samarbeid, vilje og evne. Gode grep i byutvikling. Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen Kl 1040 VISJONER FOR STJØRDAL Vanskelige valg. Om ambisjoner, vett og verdier. Torbjørn Skei, adm. dir. Trondos Kl 1115 Benstrekk, kaffe og mingling Kl 1145 Parallellseminar 1 FREMTIDENS BYGNINGER ET SVAR PÅ KLIMAUTFORDRINGENE? Om energi, miljø og klima. Anne Grete Hestnes, professor NTNU Parallellseminar 2 PARKERING OG TRAFIKKVEKST Vi kjører debatt! Aud Perly Døsvik, styreleder Husfliden AS og leder i SNFs fagråd handel og Rune Hegge, gruppeleder Stjørdal SV Parallellseminar 3 TENKE DET, VILLE DET, MEN GJØRE DET? Når store tanker skal realiseres. Sigrid Ekran, eventyrer og hundekjører Parallellseminar 4 HA DOKK UT, MEN HUT DOKK HEIM! Til Ungdommen! Per Erik Skogan, lærer og stand-upkomiker Parallellseminar 5 DANNELSENS VILKÅR I INFOR- MASJONSSAMFUNNET Om identitet og demokrati. Torbjørn Skjerve, adm. dir. NTE Kl 1300 Lunsj Kl 1400 LANSERING AV ÅRETS ARTISTER OG AKTØRER til Blues in Hell og Opera Nord-Trøndelag Steinvikholm Musikkteater Kl 1415 KULTURENS PLASS I BYBILDET Om meningsutveksling og dannelse. Tom Remlov, adm. dir. Den Norske Opera & Ballett Kl 1455 UTDELING AV OLE VIG-PRISEN 2009 Intervju med prisvinner Maria Parr Kl 1515 FRIVILLIGHET I ENDRING Fra bygd til by og ut på bygda igjen. Hvordan skape frivillighet både i senter og utkant. Karen Espelund, tidl. generalsekretær Norges Fotballforbund Teknisk arrangør SNF Arrangement Pb 312, 7501 Stjørdal Konferanseavgift kr 995,- + mva. Prisen inkluderer lunsj og to kaffepauser. Ungdom/studenter deltar gratis. Påmeldingsfrist 15. januar 2010 Påmelding til konferansen er bindende. Meld deg på via Tretti plasser settes av til ungdom/ studenter/ repr. fra Frivillighetssentralen. Vi tar forbehold om endringer i programmet STJØRDALSKONFERANSEN pb Stjørdal - tel , post@stjordalskonferansen.no - KUNNSKAP - DANNELSE - KULTUR - SAMFUNNSUTVIKLING

16 16 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hvordan skal vi forsyne fremtidens byer med energi, men samtidig være miljøvennlige? Svar: Ved fortsatt bruk av miljøvennlig vannkraft, supplert med andre miljøvennlige energikilder. VÆR KRESEN VED I dag genereres 98 prosent av elektrisiteten i Norge fra vannkraft. Siden mange fossefall fører til at dette er en svært naturlig energikilde her i landet, vil vi beholde vannkraften i mange år fremover. Dette er en fornybar energikilde, og den vil i lang tid fremover fortsatt være hovedenergikilden i Norge, sier avdelingsleder Tom Edin Ødegaard i Multiconsult. Han mener imidlertid at vi må bli flinkere til å utnytte forskjellige typer energi. Vi må bli mer selektive med hvilke type energi som brukes til oppvarming og kjøling. Jeg mener også at stadig mer varmeenergi og kjøleenergi vil bli produsert i sentrale enheter som distribuerer varmt eller kaldt vann til boliger og næringsbygg. Solvarme, jordvarme og resirkulert avfall vil bli stadig viktigere. Dette må vi bli flinkere til å utnytte i fremtiden. Bruk strøm riktig Ødegaard håper at det i årene fremover blir satset skikkelig på gjenvinning av avfall. Han mener det Tom Edin Ødegaard Avdelingsleder i Multiconsult Vi må bli mer selektive med hvilke type energi som brukes til oppvarming og kjøling. er mange fordeler ved å gjøre dette. Resirkulert avfall er en ressurs som også er svært miljøvennlig og gir oss muligheten til å få kontroll på avgassene. VALG AV ENERGI 4TIPS BRUK MILJØ- VENNLIG KRAFT e-forbruk i TWt/år Han mener at strøm først og fremst bør benyttes på områder hvor annet ikke kan brukes. Strøm bør primært gå til maskiner, transport og lys som vanskelig kan benytte andre energikilder. Den store og stabile tilgangen vi har på vannkraft i Norge vil også gagne Europa i større grad ved at den kan brukes som en balanserende energikilde i kombinasjon med vind og andre ustabile energikilder. Sats på alternativ energi I fremtiden vil man eksportere og importere strøm i mye større grad enn nå. Men strømprisen har i mange år vært lavere i Norge enn i stort sett hele resten av Europa. Derfor kommer et åpnere marked for strøm til å føre til at prisene i Norge kommer til å stige og nærme seg europeisk nivå. Dette sammen med introduksjon av grønne sertifikater vil gjøre bruken av alternativ energi og gjenvinning mer attraktivt og lønnsomt, sier Ødegaard. I Europa bygges det ut vindkraft i stor skala. Norske selskaper er også aktive på denne fronten, og da spesielt i Storbritannia. Vær energifleksibel Imidlertid tar det lang tid å utvikle nye energikilder til bruk i stor skala og til akseptable priser. Derfor vil kull og atomkraft trolig fortsatt være viktige energikilder i Europa om år. Men vi kan ikke lenger kun satse på å produsere mest mulig energi til bruk; vi må også tenke i mye større grad på å sløse mindre med den energien vi allerede har tilgjengelig. I fremtiden blir det stadig viktigere med fleksibilitet i energiforsyningen. Og lenger frem i tiden vil det trolig bli vanlig med bygg som både kan eksportere og importere varme, sier Ødegaard. Kullkraftverkene er fortsatt miljøverstinger, så for miljøets del er trolig det viktigste som vil skje de neste årene at det ved kullkraftverkene blir utviklet CO 2 -fangst. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com Kull KILDE: Olje 3

17 DENNE TEMAAVISEN ER ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER Gass Fossilene dominerer Det internasjonale energibyrå (IEA) slår fast at fossile brensler vil dominere den internasjonale energiforsyningen iallfall frem til Ifølge IEA vil vannkraft og biomasse være de viktigste fornybare energiressursene også i årene fremover. Verdens energiforbruk Søylene viser en prognose for verdens samlede energiforbruk. Tallene er hentet fra referansescenariet i IEAs World Energy Outlook Alle tall er i TWt/år Kjernekraft Vannkraft GRAFIKK. ERLEND LANS PEDERSEN Biomasse og -avfall Øker mest Andre fornybare ØKER MEST Vindkraft bygges ut i stor skala i hele Europa. FOTO: STATKRAFT NORSK SATSNING Heimdal varmesentral er den største varmesentralen til Trondheim Energiverk. I fjernvarmenettet er det lagt totalt 150 km med rørnett over hele Trondheim. FOTO: STATKRAFT FORTSATT VIKTIGST Fossile brensel vil fortsatt dominere energiforsyningen i årene som kommer. FOTO: ISTOCK ENERGIBRUK Begynn å planlegge allerede i dag I fremtidens byer er det viktig at både næringsbygg og boliger reduserer sin energibruk. Dette må hele byggenæringen ta hensyn til ved planlegging av nye og oppgradering av eksisterende bygninger. Vi vil i årene fremover få stadig strengere forskrifter som vil kreve mer av næringen enn det som er tilfelle i dag, sier seksjonsleder Anders Fylling i Multiconsult. Norge er på vei mot passivbyggstandard som forskriftskrav innen Passivbyggkonseptet er utviklet i Tyskland, og forutsetter et svært lavt energibehov sammenliknet med vanlige bygninger. Passivbygg skal kun bruke ca. 25 prosent av energien i forhold til normalen i dag, noe som oppnås gjennom blant annet ekstra isolasjon, tetthet og varmegjenvinning. For å komme til dette nivået, vil byggenæringen måtte håndtere flere utfordringer i forhold til hvordan prosjekter gjennomføres i dag. Det vil være behov for et helhetlig syn på energiforsyning og energibruk i bygg gjennom alle fasene av et prosjekt, fra planlegging, prosjektering og bygging til hvordan energien blir brukt i bolig og næringsbygg, sier Fylling. Multiconsult er som eneste rådgivningsfirma med i ZEB, Norges største forskningssenter innen lavenergibygg. Her utvikles og vurderes produkter og løsninger for å oppnå bygg med ekstremt lavt energibruk. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com FOTO: STATKRAFT, FRA STORGLOMVASS DAM MARLOW A38 Vi har fokus på design, kvalitet og miljøriktig prosjektering a rkitektur RAMFELT og design a s

18 18 DESEMBER 09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Signe Horn Direktør samfunnskontakt og kommunikasjon, ROM Eiendom Trygve Sivertsen Direktør og leder for kommunal sektor, PricewaterhouseCoopers Jørn Narud Daglig og faglig leder, Narud, Stokke Wiig Sivilarkitekter Spørsmål 1: Hva er den største fremtidsutfordringen til norske byer? Spørsmål 2: Hva skal vi gjøre for å få folk til å trives bedre i fremtidens byer? Byenes største utfordring er paradoksalt nok deres egen suksess: Stadig flere ønsker å bo i by, og flere virksomheter etablerer seg i sentrumsområdene. Dette fører til arealknapphet og økte miljøutslipp. Derfor blir det viktigere å utnytte arealene godt, samtidig som trafikken overføres fra vei til bane. Gode og effektive kollektivknutepunkter kter er det viktigste byutviklingsgrepet byene kan gjøre for å skape gode byrom og for å bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling. I fremtidens byer må vi tenke helhetlig og langsiktig. Vi vil alle være individualister med større krav til gode og tilpassede løsninger. Aktivitet og tempo øker, men plassen er den samme. Derfor blir det viktig å skape effektive kollektivknutepunkter. Her er ikke bare gode overganger mellom buss, trikk, tog og taxi; du skal også ha mulighet til å handle, ta en kopp kaffe, leie et møterom, og kanskje trenger du også å overnatte. Knutepunktet skal dekke alle behov, som du ellers måtte ha brukt bil for å nå. De fleste byene, og særlig de største, må forholde seg til en stadig sterkere internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg innbyggere og besøkende som vil investere i byen, sikre attraktive kompetansemiljøer og håndtere migrasjon av mennesker med mangfoldig kulturell bakgrunn. Samtidig må byene sikre seg god lokal styring av sin egen utvikling, både som samfunn og organisasjon. Nøkkelen for å lykkes ligger særlig i et visjonært og aktivt veivisende politisk lederskap og dets evne til strategisk ledelse og profilering av byen både nasjonalt og internasjonalt. Byene bør styrke sin sosiale kapital og sine åpne byrom gjennom nye og trygge møteplasser. Byene må fokusere på begrepet mellom mellom menneskene, mellom hus, mellom institusjoner, mellom klynger osv.. Det er i dette spenningsfeltet at grunnlaget for trivsel, utvikling og kreativitet skapes. Trivselen må sikres gjennom helhetlig planlegging og samspill mellom a) kulturelle opplevelser basert på byens historie, hendelser og særegenheter, b) attraktive bygningsmiljøer basert på gjennomtenkt estetikk, arkitektur og design, og c) spennende offentlige byrom som sikrer opplevelse av allsidighet, frihet og trygghet. Urbane kvaliteter med samlings- og møtesteder, byene, er viktigere i dag med vårt økende mangfold og multikulturelle samfunn. Byens grunnlag er under press, fra senteretableringer i periferien, som suger liv og kraft ut av sentrum, inklusive kjøp og salg på internett. Forutsetningen for at byen skal være interessant, spennende, harmonisk og trygg, er at det er folk der til å utvikle liv og mangfold, slik at byene (for)blir et bærekraftig og utviklingsdyktig sted og å være. Slik øker du by-trivselen! Fremtidens byer må basere seg på en inkluderende arkitekturpolitikk: stedets plekse, sammensatte te kjerne og kom- fysiske form, dets identitet og bærekraftige kvaliteter med alternative møtesteder, torv og parker. Bygningsmessig kvaliteter, flerkulturelle tiltak, sosial infrastruktur og estetikk er samlebegreper. Gode og spennende omgivelser med miljøeffektiv og variert bygningsmasse samt redusert transportbehov (bruk sykkel!), vil øke trivselsfaktoren. Spørsmål 3: Hva er de største hindringene for bygging av flere energieffektive bygg? Undersøkelser viser at kundene er blitt mer miljøbevisste. Selv om vi ser en dreining av holdninger og vilje til å betale for miljøet, så kommer ofte økonomien først. Skal vi få mer energieffektive bygg, er vi avhengig både av riktige holdninger hos utbyggere og entreprenører og av bevisst bruk av reguleringsplaner og offentlige pålegg hos myndighetene. I tillegg er det svært viktig med gode støtteordninger som stimulerer både utbygger og den som kjøper eller leier, til å tenke miljøvennlig. Sannsynligvis ligger de største hindringene indirekte i kommersialiseringen og dereguleringen av selve energisektoren. Prisene på energiforbruk, som avgjør om energieffektivisering skal lønne seg, er ikke helt åpenbare. Foreløpig er det for få og for snevre virkemidler er som stimulerer til å satse på energieffektive bygg. Den totale økonomiske gevinsten for byggherren knyttet til investering og drift av slike bygg er for liten, alternativt for lite kjent. Mulighetene for å skape energieffektive bygg er begrenset av kostbare tilleggsinvesteringer som allikevel, over tid, gir lavere driftskostnader. Det må satses på forskning, videreutvikling og optimalisering av (ny) teknologi som kan nå et bredere publikum, og derigjennom redusere investeringskostnadene. For å kunne oppnå et mål om mer energieffektive bygg, er det imperativt med større innsikt og kunnskap i bærekraftige problemstillinger blant byggherrer og andre aktører i byggebransjen. NCC FORMER NORGE NCC er et av Nordens største bygg- og eiendomsutviklingsselskaper. Vi bygger og utvikler bolig - og næringseiendommer, bygger infrastruktur, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. NCC i Norge består av de fire selskapene NCC Construction, NCC Bolig, NCC Property Development og NCC Roads. LES MER OM OSS PÅ NCC LEDER UTVIKLINGEN AV FREMTIDENS MILJØ FOR ARBEID, BOLIG OG KOMMUNIKASJON! VI HAR BYGGET OSLOS 1. PASSIVHUS Med fremtidsrettede løsninger Ved å bygge passivhus fra oss får du: et vakkert og moderne trehus 70 % lavere strømregning behagelig inneklima mulighet for alternative energikilder reduserte klimautslipp Det er rimeligere enn du tror! medplan as arkitekter tlf: Norsk massivtre AS tlf:

19

20 Når du skal pusse opp kan det dukke opp mange spørsmål. Da er det godt å ha noen å spørre, siden ikke alle kan være; Meld deg inn i Huseiernes Landsforbund i dag og få tilgang til gratis juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning