SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS REGULERINGSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS REGULERINGSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Søndre Follo renseanlegg IKS (SFR) ligger sentralt i Vestby kommune. Foreslått planområde omfatter i hovedsak SFRs egen eiendom, hvor eksisterende virksomhet er plassert. Tiltakshaver: Søndre Follo Renseanlegg IKS Planprogram utarbeidet av forslagsstiller OEC Gruppen as, Lysaker Versjon: 1.0 / OEC Gruppen as s. 1/28

2 INNHOLD 1 Innledning Formål og bakgrunn Formålet med planarbeidet Formålet med planprogrammet Bakgrunn Visjon, mål og føringer Visjon Mål Viktige interessenter og aktører Planprosess Stadier i reguleringsprosessen Tidsplan Medvirkning Om nytt renseanlegg Virksomhet og funksjoner Alternative løsninger PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Beskrivelse av planområdet og tilliggende områder Eierforhold PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Overordnede planer og føringer Gjeldende reguleringsplaner Pågående planarbeid Problemstillinger og forslag til utredninger Generelt Referansealternativet Forholdet til overordnede planer og mål Barn og unge Næringsliv og sysselsetting Trafikk Støy og annen forurensning OEC Gruppen as s. 2/28

3 Støy Forurensning til luft Forurensning til terreng og vann Biologisk mangfold og naturressurser Friluftsliv Kulturminnevern Kulturlandskap og estetikk Landbruk Teknisk infrastruktur Sikkerhet og beredskap GRUNNFORHOLD ANLEGGSPERIODEN MILJØOPPFØLGINGSPLAN Kommunens økonomi Offentlige virkninger Privatrettslige og privatøkonomiske virkninger Energibruk og klima Universell utforming Metode FIGURLISTE Figur 1 - SFR lokalisering i Akershus fylkeskommune. Kilde: Akerhus fylkeskommune Figur 2 - Dagens kommuner tilknyttet renseanlegget. Kilde kartunderlag: Kartverket Figur 3 - Panorama øst-vest Figur 6 - Renseanleggets administrasjon mot syd og vest Figur 4 Dagens renseanlegg sett fra Hauerveien, omtrentlig plassering av nytt anlegg (rød ring) Figur 5 - Avkjørsel fra Hauerveien Figur 7 - Mulige (skraverte) fremtidige kommuner tilknyttet renseanlegget. Kilde kartunderlag: Kartverket.. 14 Figur 8 - Grønt indikerer at avløpsvann for Frogn og Nesodden samles i Skiphelle. Avløpsvann fra Ås og Vestby samles i SFR. Rødt indikerer mulig sjøledning fra Skiphelle til SFR, som er under utredning. Kilde kartunderlag: Kartverket Figur 9 - Flyfoto hybrid over planområdet (kilde: Kommunekart.com) Figur 10 - Kart over planområdet med fremtidig lokalisering av renseanlegg. Kilde: grunnkart fra Vestby kommune Figur 11 - Kart over planområdet med tomtegrenser. Kilde: grunnkart fra Vestby kommune Figur 12 - Kartutsnitt fra kommuneplan Vestby kommune. Kilde: Vestby kommune OEC Gruppen as s. 3/28

4 TABELLISTE Tabell 1 - Kartlagte aktører... 8 Tabell 2 - Kartlagte interessenter... 8 Tabell 3 - Foreløpig tidsplan. Tabellen viser foreløpig antatt prosess og fremdrift. Den vil kunne vil revidert. De lyse feltene i tabellen viser offentlige høringsperioder, som er tilrettelagt slik at berørte parter og andre interessenter kan uttale seg Tabell 4 - Eiendommer helt eller delvis innenfor foreslått planområdet Tabell 5 - Eiendommer i nærheten eller i direkte kontakt med planområdet OEC Gruppen as s. 4/28

5 1 INNLEDNING Søndre Follo Renseanlegg IKS (SFR) har engasjert OEC Gruppen til å utarbeide planprogram for et nytt renseanlegg på eksisterende eiendom. OEC Gruppen er forslagsstiller på vegne av tiltakshaver Søndre Follo Renseanlegg IKS. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Høringsperioden er seks uker. Frist for å gi merknader til planprogrammet er Det er anledning for alle interesserte å oversende skriftlig merknad til planprogrammet og forhåndsuttalelse til varslet oppstart av planarbeidet. Det er særlig relevant å sende innspill knyttet til den foreslåtte prosessen for medvirkning og forslag til utredningstemaer. I tillegg vil informasjon som forslagsstiller og tiltakshaver bør kjenne til i det videre planarbeidet, være viktig å motta. Plandokumentene og innkomne merknader kan sees på nettsidene: Bemerkninger og spørsmål til planprogrammet sendes skriftlig til: Mottaker: OEC Gruppen as Adresse: postboks 173 Postnr/sted: 1325 Lysaker Epost: kjersti.bakkejord@oec.no Epost eller brev merkes: «Planprogram Søndre Follo Renseanlegg» 2 FORMÅL OG BAKGRUNN 2.1 Formålet med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av Søndre Follo Renseanlegg IKS. Planen er å bygge et nytt renseanlegg vest for dagens anlegg og deretter rive det eksisterende. Dagens eksisterende tomt og lokalisering er definert til formålet i kommuneplanen. Det er derfor ikke aktuelt med alternative lokaliseringer ettersom det er nok plass på dagens tomt. 2.2 Formålet med planprogrammet Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, for behov for utredninger og analyser av mulige virkninger av anlegget for miljø og samfunn. Planprogrammet skal være grunnlag for etterfølgende konsekvensutredning av tiltaket, samt beskrive fremdrift og opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før det sendes til planmyndigheten Vestby kommune for godkjenning. OEC Gruppen as s. 5/28

6 2.3 Bakgrunn Søndre Follo Renseanlegg eies av Ås kommune (62 %) og Vestby kommune (38%). Representantskapet i Søndre Follo Renseanlegg IKS (SFR) har tidligere støttet styrets vedtak om utredning av et forprosjekt med detaljprosjektering for et renseanlegg med kapasitet på Pe (personekvivalent). Pr i dag foreligger det et krav fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å inneha utvidet rensekapasitet innen utgangen av SFR har som mål å kunne presentere et forprosjekt for renseprosess for SFRs styrende organer i november / desember Søndre Follo Renseanlegg står overfor en utbygging og utvikling av dagens anlegg på grunn av økt befolkning. Dagens anlegg har en kapasitet på Pe. Nytt anlegg for Vestby og Ås er beregnet til Pe. Styret i Søndre Follo renseanlegg IKS har vedtatt å planlegge og regulere for et nytt og større renseanlegg for Pe for kommunene Nesodden, Frogn, Ås og Vestby, i det tilfelle at Nesodden og Frogn også vil levere avløpsvann til anlegget. SFR planlegger for en sirkulær økonomi og et grønt skifte, noe som innebærer å levere energi for salg laget av avløpsvannet som kommer inn på anlegget. Driftsoverskudd til SFR vil komme innbyggerne til gode i form av lavere avgifter. Det planlegges et samarbeid med NMBU om et forprosjekt på en forskningscamp inne på SFRs område, hvor hensikten er forskning og innovasjon. I brev fra Fylkesmannen datert heter det blant annet: «Kommunene har et renseanlegg hvor både tilført avløpmengde og stoffmengde tilsier at SFR har nådd/er i ferd med å nå dimensjonerende kapasitetsgrense. SFR har heller ikke overholdt utslippstillatelsens rensekrav verken for 2014 eller i Befolkningsveksten og næringsutvikling i Ås og Vestby kommuner belaster renseanlegget med stadig økende mengder avløpsvann. Økt etablering av handel og servicenæring, befolkningsvekst m.v de neste årene viser at kommunene Ås og Vestby ikke har en renseløsning som kan ivareta denne økte belastningen fremover i regionen om kort tid. Det er derfor kritisk viktig at en får ferdigstilt beslutningsprosessene og kommer i gang med detaljprosjektering av valgt løsning. Det er uakseptabelt at en skal komme på etterskudd i behandlingskapasitet når restkapasiteten på SFR har vært tatt opp flere ganger av Fylkesmannen de senere år.» MOVAR er et interkommunalt selskap i Mosseregionen og leverer vann-, avløps-, renovasjons- og branntjenester til innbyggerne i kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler. MOVAR har tidligere utredet sjøledning fra Fuglevik Renseanlegg til SFR. En kvalitetssikring av resultatet bestilt av Ås kommune og utført av Norconsult datert , viste at kostnader og foreslått løsning ikke var hensiktsmessig. Sjøledning fra Fuglevik til SFR er derfor ikke en aktuell løsning. Politikerne i Ås, Vestby, Frogn og Nesodden ønsker å få utredet muligheten for en samlet løsning ved å kunne kjøre SFR og Frogn kommunes hovedrenseanlegg på Skiphelle i parallell ved hjelp av pumpestasjon v/ Emmerstad og sjøledning til Skiphelle (se figur 8). Denne utredningen pågår og ledes av Teknisk Sjef i Ås Kommune. Politikerne får således to valgmuligheter ut fra kostnader og samfunnsnytten. OEC Gruppen as s. 6/28

7 3 VISJON, MÅL OG FØRINGER 3.1 Visjon SFRs visjon er «For et bedre miljø og en grønnere hverdag». 3.2 Mål I henhold til SFRs Strategiplan er selskapets mål: Vi skal bygge Norges mest energieffektive renseanlegg Vi tar del i det grønne skiftet med innovativ tankegang og fremtidsrettede løsninger Den viktigste ressursen vår er kreative og motiverte medarbeidere 4 VIKTIGE INTERESSENTER OG AKTØRER Det er kartlagt interessenter knyttet til tiltaket og det er avholdt møter med flere av disse. Aktør defineres her som personer eller enheter som medvirker til eller har direkte innflytelse over en investering. Interessenter er definert som personer eller enheter som direkte eller indirekte kan bli påvirket av en investering, men som kun har innflytelse gjennom en aktør. Aktører SFR som eier av prosjektet og eier av (og ansvarlig for) driften av ferdig anlegg Kommunene som eiere av SFR Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune Vestby kommune NMBU Rolle, posisjon Eier. Tar beslutninger om investering. Vil inneha administrativt ansvar, oppfølging av økonomi, ledelse i styringsgruppe for prosjektet. Vil samarbeide tett med eierkommuner. Eierkommuner leverer innbyggernes avløpsvann for rensing. Har planer om vekst i kommuner noe som tilsier økt kapasitet på renseanlegget. Politisk avgjørelse, oppfølging og innkreving av avgifter, overføringer til SFR. Myndighet i flere saker. Planleggere og investorer i den regionale infrastruktur, herunder også renseanlegg. Vertskommune; skal behandle byggesøknad, regulering av tomt samt andre kommunale tjenester som bygger opp om avløpsrensing. Tett og nært samarbeid med NMBU og plass til studenter og lærerkrefter hos SFR. Avstanden til NMBU er kort og det er god offentlig kommunikasjon. SFR ønsker å invitere NMBU på et tidlig stadium slik at nødvendig tilrettelegging kan gjøres for fremtidsrettet innovasjon, samt forsøkskjøring i større skala. Forskningsvirksomhet vil ha positiv innvirkning på lokalt næringsliv, som hotell, drosjenæring, handel osv. OEC Gruppen as s. 7/28

8 Media, spesielt Vestby avis, Østlandets blad, Moss avis, NRK Østlandet. Kan påvirke opinion og beslutningstakere gjennom sine artikler og reportasjer. Tabell 1 - Kartlagte aktører Interessent Naboer, publikum Hvitsten Vel Høgskolen i Sørøst Norge Andre skoler og opplæringsinstitusjoner Servicenæring lokalt (Vestby) Entreprenører og leverandører Private selskap/offentlige selskaper som har interesse av SFRs produksjon Follorådet Regionalt planleggingsforum Frivillige organisasjoner Rolle, posisjon Som grunneiere og boligeiere på selveide og festede tomter. Vil kunne bli berørt i stor eller liten grad under byggeperiode. Hvitsten Vel er en interesseorganisasjon først og fremst i Hvitsten. En av to adkomster til Hvitsten går forbi tiltenkt tomt, denne vil i en anleggsperiode få noe økt trafikk. SFR har opprettet et samarbeide med Høgskolen i Sørøst Norge ved Fakultetet for teknologiske fag/ Institutt for prosess, energi og miljøteknologi. Det foreligger formelle vedtak fra styret og Representantskap om å inngå samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner som Ås videregående skole, NMBU og HSN. Kan få økt aktivitet, deler av næringslivet kan tilby kost og losji. Et tenkt nytt renseanlegg vil gi økt behov for drosjenæring, overnatting, bespisning, mm. Leverandører generelt i lokalmiljø kan få oppdrag. Kan påvirke kostnad og løsninger, avhengig av markedet/interessen for SFR. Via Ski Kommune har SFR og Biogass Oslofjord blitt utfordret til å se på mulighet for mottak av matavfall fra region Follo. SFR har også et samarbeid med Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet i Ås som har utviklet en ny Biogassreaktor. Her kjøres det for tiden forsøk med slam fra SFR. Follorådet er et regionalt samarbeidsorgan for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune. Regionalt planforum er en arena for dialog mellom kommuner og regionale myndigheter. Kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner kan meldes inn for å få innspill fra fylkeskommunen og statlige fagetater. Planen bør ha interesse for mer enn én regional aktør. Kan ha meninger for eksempel om kvaliteter i natur og landskap, mm nær SFR. Tabell 2 - Kartlagte interessenter OEC Gruppen as s. 8/28

9 5 PLANPROSESS Planlegging av nytt renseanlegg i Hauerveien 175 i Vestby kommune (gnr 60/ bruksnumrene 7 og 10) skal skje med utarbeidelse av et privat reguleringsplanforslag i henhold til plan- og bygningsloven 12-1 og Søndre Follo Renseanlegg IKS (SFR) er tiltakshaver, mens OEC Gruppen er forslagstiller på vegne av SFR. Vestby kommune er planmyndighet og har det overordnede ansvaret for planprosessen. Vestby kommune fastsetter også planprogrammet og vedtar reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal avklare rammer for bruk og utforming av området. For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides en konsekvensutredning som en del av planforslaget. Bestemmelsene om konsekvensutredning har som formål å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt både under utarbeidelse av planen og ved gjennomføring av tiltaket. Planarbeidet for nytt renseanlegg i Hauerveien 175 i Vestby er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2, med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. 5.1 Stadier i reguleringsprosessen Prosessen vil følge ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Planarbeidet omfatter to hovedfaser: Planprogram Reguleringsplan med konsekvensutredning Planprogram Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og høring i seks uker. Innkomne merknader og kommentarer skal gjennomgås og det skal redegjøres for hvordan de er hensyntatt og vurdert før forslaget oversendes til Vestby kommune. Plan- og miljøutvalget skal godkjenne planprogrammet, evt. med endringer. Reguleringsplan med konsekvensutredning Reguleringsplan og konsekvensutredning utarbeides i henhold til planprogrammet og oversendes til Vestby kommune. Plan- og miljøutvalget vurderer deretter om og når saken skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter inviteres til å komme med synspunkter på planen innen en frist på minimum 6 uker før den legges frem for Plan- og miljøutvalget til ny behandling. Kommunestyret godkjenner endelig plan. OEC Gruppen as s. 9/28

10 5.2 Tidsplan En foreløpig tidsplan for perioden frem til reguleringsplanvedtak ser slik ut: Prosess detaljregulering med konsekvensutredning Forventet fremdrift Kunngjøring av oppstart planarbeid 03. oktober 2017 Planprogram høring 03. okt. 17. nov Informasjonsmøte 16. oktober 2017 Plan og miljøutvalget fastsetter planprogram Januar 2018 Utarbeidelse av konsekvensutredning November 2017 februar 2018 Utarbeidelse av reguleringsplan Januar mars 2018 Første gangs behandling av reguleringsplan med konsekvensutredning før høring og offentlig ettersyn Mai 2018 Reguleringsplan med konsekvensutredning til offentlig ettersyn og høring Juni juli 2018 Behandling av merknader og eventuell justering av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning Behandling i plan- og miljøutvalget av forslag til reguleringsplan md konsekvensutredning Kommunestyret vedtar reguleringsplan med konsekvensutredning. August september 2018 September - oktober 2018 Oktober - november 2018 Tabell 3 - Foreløpig tidsplan. Tabellen viser foreløpig antatt prosess og fremdrift. Den vil kunne vil revidert. De lyse feltene i tabellen viser offentlige høringsperioder, som er tilrettelagt slik at berørte parter og andre interessenter kan uttale seg. 6 MEDVIRKNING Plan- og bygningsloven har generelle bestemmelser om medvirkning i planprosesser ( 5-1) og spesielle bestemmelser om medvirkning og prosess i reguleringsplanarbeid ( 12-8 m.fl.). Hensikten med medvirkningen er å sørge for dialog og informasjonsutveksling med berørte parter, både offentlige myndigheter og andre. Offentlig informasjonsmøte om planprogrammet arrangeres av forslagsstiller OEC Gruppen på vegne av tiltakshaver Søndre Follo Renseanlegg IKS. Allmennheten, naboer, berørte parter og myndigheter orienteres om planarbeidet og planlagte utredninger samtidig med varsel om oppstart. Det blir varslet gjennom annonser i alminnelig leste aviser (Vestby avis og Moss avis) og direkte varsling per brev til myndigheter, institusjoner og særlig berørte. En liste over hvem som skal tilskrives direkte utarbeides i samråd med planmyndigheten Vestby kommune. Allmennheten og berørte parter gis anledning til å komme med innspill til både planprosessen og utredningsprogrammet. Planprogrammet kan bli endret som følge av merknader som kommer i høringsperioden. Når tiltakshaver og forslagsstiller har vurdert innkomne merknader og foreslått eventuelle endringer i planprogrammet, oversendes planprogrammet til Vestby kommune for endelig fastsettelse. OEC Gruppen as s. 10/28

11 Når forslag til reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn vil det blir avholdt ett nytt åpent møte og muligheter for å gi kommentarer til planforslaget. Dato for dette møtet settes på et senere tidspunkt i planprosessen og kunngjøres likeverdig med møtet for planprogrammet. I prosessen med utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning legges det opp til medvirkningsprosesser. 7 OM NYTT RENSEANLEGG 7.1 Virksomhet og funksjoner Anlegget skal omfatte en rensedel for avløpsvann, slambehandling og biogassanlegg. Målsettingen er å levere sluttprodukter, som bearbeidet slam/ gjødsel, biogass og varme, direkte til kunde uten videre ekstern behandling. Nytt renseanlegg skal ikke benytte kommunalt levert vann i prosessen, kun filtrert avløpsvann skal benyttes som prosessvann. Virksomhet vil tilpasses kommunenes befolkningsvekst og kommunenes planer om boliger. Prognoser tilsier at de fire kommunenes befolkning vil øke fra dagens ca til nærmere innbyggere i 2040 (ref. SSB.no/kommunefakta). 7.2 Alternative løsninger Relevante og realistiske alternativer for rensemetode vil bli vurdert og fremkomme av reguleringsplanforslaget. Anleggets størrelse med hensyn til tilknyttede kommuner vil også avklares (alternativ med dagens kommuner på Pe kontra alternativ med tillegg av Nesodden og Frogn vil bli på ca Pe). En dobling av Pe gir ikke en dobling av areal på anlegget. Dette vil forklares nærmere i planforslaget. Ett 0-alternativ (det vil si opprettholdelse av dagens anlegg) anses ikke som aktuelt, fordi dagens anlegg er umoderne og rensekapasiteten ikke er tilstrekkelig til tross for flere ombygginger utført de siste 20 årene. OEC Gruppen as s. 11/28

12 8 PLANOMRÅDET 8.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger i Vestby kommune, ca 6 km fra Vestby sentrum i retning Hvitsten og Oslofjorden. Figur 1 - SFR lokalisering i Akershus fylkeskommune. Kilde: Akerhus fylkeskommune Figur 2 - Dagens kommuner tilknyttet renseanlegget. Kilde kartunderlag: Kartverket OEC Gruppen as s. 12/28

13 Figur 3 - Panorama øst-vest Omtrentlig plassering av nytt anlegg Figur 5 Dagens renseanlegg sett fra Hauerveien, omtrentlig plassering av nytt anlegg (rød ring) Figur 6 - Avkjørsel fra Hauerveien Figur 4 - Renseanleggets administrasjon mot syd og vest OEC Gruppen as s. 13/28

14 Figur 7 - Mulige (skraverte) fremtidige kommuner tilknyttet renseanlegget. Kilde kartunderlag: Kartverket Figur 8 - Grønt indikerer at avløpsvann for Frogn og Nesodden samles i Skiphelle. Avløpsvann fra Ås og Vestby samles i SFR. Rødt indikerer mulig sjøledning fra Skiphelle til SFR, som er under utredning. Kilde kartunderlag: Kartverket OEC Gruppen as s. 14/28

15 Nytt renseanlegg planlegges plassert i dette området Figur 9 - Flyfoto hybrid over planområdet (kilde: Kommunekart.com) OEC Gruppen as s. 15/28

16 Figur 10 - Kart over planområdet med fremtidig lokalisering av renseanlegg. Kilde: grunnkart fra Vestby kommune. 8.2 Beskrivelse av planområdet og tilliggende områder Planområdet eies i hovedsak av Søndre Follo renseanlegg. Eksisterende renseanlegg befinner seg i østre del av planområdet. Den vestre delen av planområdet er ikke i bruk og tenkes brukt til nytt renseanlegg. Planområdet faller svakt fra øst til vest. Den nordlige delen av planområdet ligger i den sydvendte delen av en øst/vestgående åsrygg. Planområdet er omkranset av dyrket mark og skogsområder brukt til friluftsliv. Hauger gård ligger like øst for planområdet. Nord for planområdet ligger flere hytter. Vest for planområdet ligger dyrket mark og deretter følger boliger. Bekken er lagt i rør gjennom SFRs eiendommer. Skogsområdet i nord består av rik edelløvskog, som er klassifisert som en viktig naturtype. Planområdet ligger i henhold til kommuneplanen i et svært viktig friluftslivsområde. OEC Gruppen as s. 16/28

17 8.3 Eierforhold Figur 11 - Kart over planområdet med tomtegrenser. Kilde: grunnkart fra Vestby kommune Det varslede planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 60/7 og 60/10. Eiendommen gnr/bnr 60/1 kan bli berørt på grunn av eventuell ny og tryggere utkjørsel fra området. Planområdet er ca 3 daa. Ved eventuell ny utkjørsel ser SFR for seg et makeskifte med grunneier gnr 60 / bnr 1 slik at SFRs eiendom ikke økes. Følgende eiendommer (gnr/bnr) ligger helt eller delvis innenfor foreslått planavgrensning: 60/10 60/7 60/1 Tabell 4 - Eiendommer helt eller delvis innenfor foreslått planområdet Følgende eiendommer (gnr/bnr) ligger i nærhet av eller i direkte kontakt med planområdet: 56/434 56/1 56/358 56/285 56/284 56/403 56/375 56/402 56/ /26 56/360 Tabell 5 - Eiendommer i nærheten eller i direkte kontakt med planområdet OEC Gruppen as s. 17/28

18 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 9.1 Overordnede planer og føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging De statlige planretningslinjene tilstreber å oppnå samordning av areal- og transportplanlegging, slik at løsningene fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Planen ble vedtatt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i desember Den skal bidra til at Osloregionen er en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa, at utbyggingsmønsteret er arealeffektivt basert på flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur, samt at transport bidrar til å knytte den flerkjernete regionen sammen. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Planens retningslinje R9 sier at hensyn til viktige arealverdier, herunder jordbruksareal, kulturminner og kulturmiljø, og regional grønnstruktur for biologisk mangfold og friluftsliv, som ligger utenfor de prioriterte vekstområdene skal prioriteres foran utbygging. Hensynet skal kun avvikes dersom infrastrukturutbygging har avgjørende betydning for utvikling av regionalt kollektiv- eller godstransportsystem. Regional plan for vannforvaltning Planen fastsetter miljømål for alle vannforekomster i fylket, elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Regional plan for klima og energi for Akershus (under utarbeidelse) Hensikten med den regionale planen er å utforme langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i fylket. Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens viktigste plandokument og skal inneholde en samfunnsdel og en arealdel. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Planen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn (jfr. plan- og bygningsloven 11-1). Planen skal legges til grunn ved videre planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. På denne måten vil kommuneplanen være førende for blant annet kommunens fireårige handlingsprogram som rulleres hvert år. Denne inneholder måltavle, økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplan for klima og energi Vestby kommune Vestby kommunestyre egengodkjent kommunedelplan for klima og energi. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planen omfatter en beskrivelse av situasjonen med hensyn til klimagassutslipp og energibruk i Vestby kommune, samt en tiltaksplan for innsatsområdene energi, klima og kommunal drift. Vestby kommunes prioriterte planoppgaver for Prioriterte planoppgaver er omtalt i vedtak om Prioriterte planoppgaver for OEC Gruppen as s. 18/28

19 Kommunedelplan for friluftsliv Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv vil være en tematisk plan, og har derfor ingen juridisk bindende virkninger når det gjelder disponering av areal. Vurderingen i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner før det får virkning på faktisk arealbruk. Planen vil allikevel legge føringer for fremtidig planlegging, og være et verktøy i arbeid med kommuneplanens arealdel, andre arealplaner og enkelt saksbehandling. På sikt planlegges det å slå kommunedelplan for friluftsliv sammen med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, slik at det blir lettere å se disse fokusområdene i sammenheng. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune Planen skal være et styringsverktøy for å få til en helhetlig strategi for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunedelplanen omhandler primært idrett og fysisk aktivitet, men vil på enkelte områder tangere folkehelse og friluftsliv. Kulturminneplan Vestby kommune Formålet med kulturminneplanen er å gi en oversikt over kommunenes kulturminner, peke på og prioritere de viktigste kulturminnene, samt øke kunnskapen og bevisstheten om disse verdiene i Vestby. Kulturminneplanen skal være et verktøy og gi et solid grunnlag for å følge opp regjeringens, fylkeskommunens og kommunens egne mål om bruk og vern av kulturminner. Kulturminneplanen inneholder en oversikt over kjente kulturminner som allerede er registrert, samt en verdivurdering av disse. Bevaringsområdene Hvitsten, Hølen og Son har fått en sentral plass. Bygninger i Garder og i Vestby sentrum er også inkludert. Videre inneholder planen en oversikt over viktige kulturlandskap, krigsminner, samt andre enkeltminner. I tillegg består planen av et plankart og en handlingsdel. Plankartet viser bevaringsområdene for kulturmiljøer, kulturlandskap og enkeltminner. Handlingsdelen er en oversikt over tiltak som kan gjøres i årene fremover. Det følger ingen juridisk bindende bestemmelser med kommunedelplanen, men det er utarbeidet et forslag til bestemmelser som kan tas inn i kommuneplanen ved neste rullering. Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser i planleggingen Formålet med retningslinjene er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging etter Planog bygningsloven. Den skal bl.a. gi grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. Retningslinjene tar utgangspunkt i nasjonale mål om å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som er i samsvar med deres generelle behov. Retningslinjene stiller krav om at konsekvenser for barn og unge skal vurderes i planleggingsprosessen, at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram, og at barn og unge gis anledning til å bli hørt. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Formålet med loven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. T-1442 Støy i arealplanlegging Retningslinjene, med tilhørende veileder M-128/2014, gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av boliger og annen bebyggelse med støyfølsomme formål. Videre gis anbefalte støygrenser ved etablering av nye støykilder, som veganlegg og næringsvirksomhet. OEC Gruppen as s. 19/28

20 9.2 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er i dag uregulert og det er kommuneplanen som er gjeldende. I kommuneplanen er området satt til «offentlig eller privat tjenesteyting». Figur 12 - Kartutsnitt fra kommuneplan Vestby kommune. Kilde: Vestby kommune 9.3 Pågående planarbeid Det er ikke kjent at det pågår annet planarbeid i eller nær området. 10 PROBLEMSTILLINGER OG FORSLAG TIL UTREDNINGER 10.1 Generelt Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. Planen skal behandles i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kfr. forskriftens 3. ROS-analysen skal sikre at utredningen belyser og ivaretar alle temaer som berøres av prosjektets fysiske påvirkning på omgivelsene. Konsekvensutredningen skal fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap om konsekvensene av planforslaget. Konsekvensutredningen skal redegjøre for positive og negative virkninger av planforslaget for de ulike utredningsteamene. Konsekvensutredningen skal gi grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak og vilkår for å fastsette planen. Konsekvensene av tiltaket skal vurderes opp mot fastsatte mål og overordnede rammer for prosjektet, samt viktige nasjonale og kommunale mål relevant for den aktuelle problemstillingen. Det skal tydelig fremgå hvilke mål prosjektet vurderes opp mot. OEC Gruppen as s. 20/28

21 Aktuelle utredningstemaer er de som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I det følgende gjennomgås foreløpig kjente problemstillinger, hvordan reguleringsforslaget og virkningene av forslaget skal belyses, og hvilke utredninger det er behov for. I den grad det allerede foreligger utredninger som kan sies fortsatt å være relevant, vil materialet bli benyttet som grunnlag for konsekvensutredningen. Følgende tema antas som vesentlige å utrede i forbindelse med tiltaket: 10.2 Referansealternativet I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere planen. Dagens renseanlegg blir dermed ette referansealternativ som nytt tiltak måles opp mot. Referansealternativet defineres derfor som områdets alternative arealbruk Forholdet til overordnede planer og mål Overordnete nasjonale og kommunale planer er beskrevet i kap Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planforslaget forholder seg til disse Barn og unge Aktuelle utfordringer / dagens situasjon Friluftsområdene, boligbebyggelsen og trafikksikkerhet på vei forbi renseanleggets tomt er viktige momenter for barn og unge. Potensialet for barn og unges engasjement i og læring av en miljøriktig løsning for renseanlegget er godt. Konsekvenser for områder benyttet av barn og unge skal vurderes spesielt, kf. Retningslinje T-1513 Barn og unge i planlegging etter plan- og bygningsloven og T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Videre skal renseanleggets kunnskapsverdi utredes med tanke på besøk av skoler og barnehager Næringsliv og sysselsetting Dagens situasjon Det er i dag 8 ansatte på anlegget. Planens virkninger for næringsliv og sysselsetting skal utredes. Nytt anlegg er beregnet å gi direkte sysselsetting til 8 ansatte, slik som i dag. SFR har som mål at anlegget brukes til undervisning og forskning i et samarbeid med NMBU. Dette og annen virksomhet kan generere mer næring enn tilfellet er i dag, for eksempel i form av økt behov for drosjer, hotell og matservering. OEC Gruppen as s. 21/28

22 10.6 Trafikk Dagens situasjon Hauerveien, som går forbi anlegget, er en kommunal vei. Det er i dag tre biler per uke som henter slam fra anlegget. Det er ikke gang- og sykkelvei langs Hauerveien. Planens virkninger for trafikk skal beskrives. Spørsmålene om hvilke veier som skal være offentlige, hvilke tverrprofiler som skal velges og forholdet til avkjørsler skal avklares. For regulering av riks- og fylkesveier skal det alltid foreligge detaljplaner godkjent av Statens vegvesen som grunnlag for reguleringsplanen. Kommunen kan stille tilsvarende krav for kommunale veier. Eventuelle råd fra Statens vegvesen skal vurderes. Antall biler som henter slam ved anlegget vil kunne øke til fem-seks biler per uke. Med en modernisering av anlegget til å tilfredsstille krav til grønt skifte og sirkulær økonomi 1, kan antall slambiler gå ned. Renseanlegget vil istedenfor produsere verdifulle sluttprodukter i form av gjødsel, biobrensel, mm. Trafikk ellers vil øke noe pga. økt størrelse på anlegget og eventuelt samarbeid med NMBU. Konsekvenser av dette vil utredes. Det foreslås en forbedret lokalisering av utkjørsel fra anlegget, for å gi bedre overgang for tungtransport mellom utkjørsel og helning/stigning på den kommunale veien, samt gi en mer trafikksikker løsning for alle trafikanter Støy og annen forurensning Virkninger for støy og annen forurensning skal utredes Støy Dagens situasjon / problemstillinger Dagens anlegg produserer damp. Testing av anlegget produserer støy ca 1 gang per måned. Nytt anlegg med hetvann på 75 grader Celius produserer ikke damp og vil ikke gi støy ved testing. Tiltaket kan medføre en endring av støysituasjon på grunn av endret rensemetode og noe økt trafikk til anlegget. Det vil bli vareleveranser med bil til renseanlegget. Planens virkninger for støyforurensning skal utredes. Kommuneplanens bestemmelser om støy er gjeldende for denne planen. Gjennom detaljreguleringen kan kommuneplanens bestemmelser fravikes dersom det gjennomføres avbøtende tiltak. Om nødvendig må støysonekart og utredninger om vibrasjon utarbeides. 1 Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp, energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål. (Kilde: Wikipedia) OEC Gruppen as s. 22/28

23 Forurensning til luft Dagens situasjon Luftforurensning og lukt kommer fra dagens anlegg på grunn av åpne bassenger. Spredningsomfanget vil variere med vind og vindretning. Planens virkninger for eventuelle forurensning til luft skal utredes. Alle basseng blir lukket inn. Avgasser fra basseng renses i kullfilter eller brennes i gassturbin som primærluft. Med lukkete bassenger i planlagt anlegg vil dette bli eliminert, ved at H2S gass utgår Forurensning til terreng og vann Dagens situasjon Det vil alltid være en risiko for forurensning til terreng som følge av utslipp/lekkasje fra anlegget. Alle krav fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og relevant lovverk etterleves i dag. Planens virkninger for forurensning til terreng og vann skal utredes. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom må utredes i tråd med kravene fra Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Tilstrekkelig sikkerhet mot skred (kvikkleireskred) må utredes i tråd med kravene fra NVE Biologisk mangfold og naturressurser Dagens situasjon / problemstillinger Vestre del av planområdet består av dyrkbar jord som i kartleggingen (kartleggingsår 1994) utført av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) er definert som å være «av svært god jordkvalitet». Området for eventuell ny utkjørsel består også av dyrket mark definert i kartleggingen å være «av svært god jordkvalitet». I nordre del av området er det i 2003 registrert rik edelløvskog beskrevet som viktig. Likeså er fuglen dvergspett registrert og definert som en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Dette området vil imidlertid ikke bli direkte berørt av nytt anlegg. Per dags dato er det ikke registrert rød- eller svartlistede arter på planområdet. Planens virkninger for biologisk mangfold og naturressurser skal beskrives. Om nødvendig må en kartlegging gjennomføres. Forholdet til Naturmangfoldloven skal kommenteres. Det skal ikke plantes svartlistede arter inkludert parklind og sølvlind eller andre arter som kan ha negative miljøkonsekvenser. Det skal planlegges for en størst mulig massebalanse innenfor områdereguleringens planområde. Det skal redegjøres for hvordan man hindrer spredning av frø fra fremmede arter. Dersom det er behov for deponering utenfor dette planområdet skal det foreligge en detaljregulering som tillater mottak av den aktuelle massen. OEC Gruppen as s. 23/28

24 10.9 Friluftsliv Dagens situasjon Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet/idrett i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Det overordnede målet for friluftsliv, idrett og aktivitet i Vestby kommune er at alle innbyggerne skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet i sitt nærmiljø. Utfordringer i dag er: Planområdet ligger i et område som er markert som et svært viktig friluftslivsområde i kommuneplanen. I kommuneplanens samfunnsdel trekkes det fram at kommunens friluftsområder skal utvikles og beholdes på bærekraftig måte også for kommende generasjoner og der forholdene legges til rette for økt utnyttelse av marka. Det går skiløype og turstier forbi anlegget og i nærområdet. Det går i dag ingen turstier eller skiløyper over SFRs eiendom, som er gjerdet inn på grunn av sikkerhet. Dagens anlegg gir tidvis uheldig lukt til omgivelsene. Den kommunale veien forbi anlegget har ikke gang- og sykkelvei. Dette begrenser i noen grad tilgangen for barn og unge til områdene rundt planområdet. Områdene rundt Pepperstad, som ligger i nærhet av planområdet, blir brukt svært mye av befolkningen (ref. kommunedelplan for friluftsliv). Området er trukket frem som et viktig friluftslivsområde. SFR er kjent med at gang- og sykkelvei parallelt med Hauerveien fra strandsone ved Emmerstad til Pepperstad skog og videre inn til Bygdeborgen kulturminne i nærheten av renseanlegget, kan bli ivaretatt i framtidig planarbeid i kommunen. SFR støtter en slik mulig etablering av gang- og sykkelveien, og ønsker å bli informert om planer for å kunne legge til rette for dette. Kommunedelplan for friluftsliv setter fokus på tilrettelegging for friluftsliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det skal beskrives hvilke konsekvenser tiltaket har for friluftslivet, blant annet knyttet til tilgjengelighet for gående og syklende, barrierevirkning og ivaretakelse av turstier og skiløyper forbi planområdet. Konsekvenser for områder benyttet av barn og unge skal vurderes spesielt, jf. Retningslinje T-1513 Barn og unge i planlegging etter plan- og bygningsloven og T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. For å sike at utredningen bygger på oppdatert og tilstrekkelig kunnskap, vurderes det å gjennomføre en medvirkningsprosess med ulike brukergrupper av nærmiljøet. Medvirkningen vil ha til hensikt å innhente informasjon om steder og traseer i influensområdet som anses som verdifulle for friluftslivet Kulturminnevern Dagens situasjon / problemstillinger Det er ingen registrerte kulturminner som berøres av det aktuelle planområdet (ref.: kommuneplan og den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden). Det automatisk fredete kulturminnet Krambuåsen (bygdeborg) ligger nordøst for området, men blir ikke påvirket av tiltaket. Planens virkninger for fredete kulturminner og nyere tids kulturminner skal beskrives. Evt. råd og krav fra Akershus fylkeskommune tas med. Kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 skal gjennomføres i det omfang som Akershus fylkeskommune krever. OEC Gruppen as s. 24/28

25 10.11 Kulturlandskap og estetikk Dagens situasjon / problemstillinger Planområdet omfatter et lavereliggende jordbrukslandskap som heller mot syd (Hauerveien) og mot vest (jordbrukseiendom), samt en skogkledd åsrygg i nord. Tiltaket har behov for store og flate arealer. Reguleringsplanen må sikre minst mulig terrenginngrep og uheldig eksponering av landskap. Dagens landskapsformer, vegetasjonsstruktur og naturelementer på tomten skal kartlegges, og det skal beskrives hvordan planområdet forholder seg til omkringliggende landskap. Planens virkninger for kulturlandskap og estetikk skal beskrives. Vestby kommune legger vekt på stedsutvikling ved at det enkelte bygg i seg selv og i sammenheng med bygningsmessige og landskapsmessige omgivelser, gis en god estetisk utforming. Kommuneplanens bestemmelser om skilt og reklame skal følges. Tiltakets plassering, høyder og skala skal beskrives og det skal redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar krav om å redusere omfang av terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. I dette inngår redegjørelse for tiltakets fjernvirkning. I tillegg kan det være aktuelt med relevante temakart Landbruk Dagens situasjon / problemstillinger Området brukes i dag til renseanlegg. Ny situasjon vil i all hovedsak ikke endre denne situasjonen. Anleggets lokalisasjon vil følge kommuneplanen og dagens bruk, hvor området er markert som «offentlig eller privat tjenesteyting». Eventuell ny utkjørsel fra anlegget vil utredes for konsekvenser for dyrket mark. Det skal vurderes behov og muligheter for en erstatning av dyrket mark som går tapt som følge av tiltaket. Dette vil i så fall bli beskrevet i miljøoppfølgingsplanen. Planens virkninger for landbruk skal beskrives. Det skal utarbeides et arealregnskap som viser hvor store areal (daa) som skal omdisponeres. Dyrka mark, dyrkbar mark, ulike kvaliteter på skog skal vises hver for seg. Tidligere omdisponerte areal/regulerte areal, skal ikke være med i oversikten. Områder til utbygging i kommuneplanens arealdel skal normalt ikke regnes som omdisponert. SFR har som mål å ikke benytte dyrket mark, dette gjøres ved makebytte av området. En mulig løsning for spillvarme kan være å levere denne til naboer Teknisk infrastruktur Dagens situasjon / problemstillinger Dagens anlegg er koblet til vannledning langs Hauerveien. Denne tilkoblingen berøres muligens ved en eventuell ny ut- og innkjørsel. Hafslund planlegger å legge ny forsyningslinje, med økt kapasitet - fra 220 til 400 volt. OEC Gruppen as s. 25/28

26 Det skal i samråd med Vestby og Ås kommuner utredes mulige behov for nye tilknytningspunkter for vann- og avløpsnett for å sikre tilfredsstillende vannforsyning, spesielt med tanke på brannvern. SFR har brannkum på utsiden av port samt brannuttak inne på området. Uttakene flyttes over i nytt anlegg Sikkerhet og beredskap Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for utbygging skal det i henhold til Plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Den skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. Analysen avgrenses til uønskede hendelser. Risiko for mennesker, miljø og materiell skal beskrives. Veileder utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) legges til grunn for arbeidet. Aktuelle tema er: Utslipp til vann og grunn, flom, ras og kvikkleire, brannsikkerhet og eksplosjonsfare (spesielle soner som må ivaretas innenfor planområdet), grunnforhold, utslipp til luft, lukt, støy, og fare for akutt forurensning. ROS-analysen skal sikre at utredningen belyser og ivaretar alle temaer som berøres av prosjektets fysiske påvirkning på omgivelsene. Eventuelle skadeforebyggende eller skadebegrensende tiltak skal innarbeides i planforslaget. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse er, samt foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. Årsaken til uønskede hendelser kan være menneskelig eller organisatorisk svikt, eller ulike former for ytre påvirkning fra mennesker eller naturkrefter. Før framkommeligheten eller trafikksikkerheten reduseres på grunn av anleggsarbeid, skal det vurderes avbøtende tiltak for best mulig å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet både for gående, syklende og kjørende. I tilknytning til risiko- og sårbarhetsanalysen skal det utarbeides en flomlinjeberegning som avklarer risiko for flom i planområdet GRUNNFORHOLD Dagens situasjon / problemstillinger Det er tidligere (2015) gjort undersøkelser om grunnforholdene i planområdet. Deler av området har berg rett under terreng, andre deler har løsmasser inntil 10 og 20 m dypt før berg, og for øvrig er det kvikkleire i noen områder. Det ble kun gjort undersøkelser og ikke særskilte anbefalinger for fremtidig bruk av området. Det må utføres ytterligere geologiske undersøkelser med rapport fra geolog ANLEGGSPERIODEN Aktuelle problemstillinger Anleggsvirksomheten vil i tillegg til nybygging, omfatte riving av deler eller alle eksisterende bygg og anlegg, endring av terreng og transport av masser og byggevarer. Anleggsarbeidet vil føre til økt trafikk på offentlig veinett, trafikkstøy, anleggsstøy og støv. Anleggsarbeiderne må ha et definert område for rigg og parkering. Det skal redegjøres for anleggsdriften med hensyn til omfang, tid og varighet. Dette inkluderer konsekvenser av riving av anlegg og fjerning og oppfylling av terreng innenfor planområdet. OEC Gruppen as s. 26/28

27 Det skal redegjøres for anleggsstøy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning, samt utarbeides et enkelt klimagassregnskap for utbyggingen. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes. Plassering av rigg og parkering skal vurderes og beskrives MILJØOPPFØLGINGSPLAN Miljøoppfølging vil være en integrert del i alle faser av prosjektet. Ved å gjøre ytre miljø til et gjennomgående tema, vil en sikre en systematisk prosess som sørger for at det blir tatt nødvendige miljøhensyn, og at føringer som finnes i lover, forskrifter og planer blir ivaretatt/videreført. Problemstillinger som blir identifisert gjennom reguleringsprosessen og konsekvensutredningen vil bli fulgt opp med konkrete tiltak og virkemidler for å ivareta miljøhensyn og bidra til at miljømålene nås. Planen skal legges til grunn for det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket Kommunens økonomi Dagens situasjon / problemstillinger Generelt betales rensing av avløpsvannet av den enkelte bruker via spesifisert avgift, ikke av kommuneøkonomien. SFR er et selvstendig IKS selskap. Kommunens økonomi berøres ikke direkte. Kommunen påføres ikke kostnader av nytt anlegg. Faste driftskostnader, lån og renter vil bli dekket av selvkostprinsippet Offentlige virkninger Planens virkinger for offentligrettslige forhold skal beskrives. Her beskrives hvilke rettslige virkninger planen får for bruken av området som ikke er omtalt andre steder. Her tas også med virkninger på arealbruken som styres etter annet lovverk. Det kan for eksempel være byggeforbudsbelte etter forskrift om elektriske forsyningsanlegg eller begrensninger på arealbruken etter kulturminneloven Privatrettslige og privatøkonomiske virkninger Planens virkninger på privatrettslige og privatøkonomiske forhold skal beskrives Energibruk og klima Dagens situasjon / problemstillinger Utslipp av klimagasser og annen luftforurensning er en vesentlig konsekvens av energibruk. Vestby kommune har utarbeidet en kommunedelplan for klima og energi (se kap 9.1) som beskriver kommunens mål og forslag til tiltak. Søndre Follo Renseanlegg vurderer mulighetene for leveranser av Biogass til kjøretøy. SFR ser også på mulighet for å kunne benytte Biogass for leveranse av grønn hydrogen og CO2. OEC Gruppen as s. 27/28

28 Tiltakets planlagte energiforsyning skal redegjøres for. Tilkobling, behov for tilført energi og kapasitet på strømnettet skal beskrives. Det skal redegjøres for hvordan planforslaget bidrar til å nå mål om energieffektive løsninger, mulighet for gjenbruk av energi fra avløpsvannet og renseprosess/forråtnelse, eventuell produksjon av strøm og produksjon av fjernvarme til Hauger gård og planlagte boliger i Vestby sentrum (sentrumsplanen) Universell utforming Det skal legges vekt på tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede innenfor planområdet, både for ansatte og besøkende. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan dette er ivaretatt i planforslaget Metode Konsekvensutredningen skal: Redegjøre for positive og negative virkninger av planforslaget innenfor de aktuelle utredningstemaer. Temaene sammenlignes med referansesituasjonen/dagens situasjon. Redegjøre for aktuelle avbøtende tiltak. Gjøre en vurdering av behov for nærmere undersøkelser før og etter gjennomføring av planforslaget. Redegjøre for hvordan planforslaget vil bidra til å nå nærmere spesifiserte miljø- og samfunnsmål. Innenfor hvert fagtema vil det bli utarbeidet et notat som beskriver dagens situasjon ut fra tilgjengelig informasjon, observasjon, samt eventuelle målinger og beregninger. Temakart og/eller illustrasjoner skal inngå i notatet. Konsekvenser av planforslaget skal utredes gjennom faglige vurderinger og skjønn, ut fra eksisterende informasjon, målinger, beregninger, kartstudier, samt nye undersøkelser der dette er aktuelt. Så langt det er hensiktsmessig vil metodikk i Statens vegvesens håndbok V712, konsekvensanalyser, bli benyttet. Denne deler utredningen i følgende trinn: 1. Verdivurdering 2. Omfangsvurdering 3. Fastsettelse av konsekvens Anvendt metodikk og grunnlag skal beskrives, samt usikkerhet i forutsetninger og sluttresultat. Konsekvensene beskrives i forhold til om forslaget, eventuelt alternative løsninger: Gir negative eller positive virkninger Tilfredsstiller lov- og forskriftsfestede krav Bidrar til å oppnå spesifiserte miljø- og samfunnsmål. Avbøtende tiltak vurderes løpende underveis og innarbeides i planforslaget. Der det ikke er funnet hensiktsmessig med innarbeiding i planforslaget, redegjøres det i temanotatene for forslag til avbøtende tiltak. OEC Gruppen as s. 28/28