Læreverket Matriks og revidert læreplan for samfunnsfag i 2013

Transkript

1 Læreverket Matriks og revidert læreplan for samfunnsfag i 2013 H. Aschehoug & Co Side 1

2 Matriks og revidert læreplan 2013 Den mest markante endringen i læreplanen for samfunnsfaget er det nye hovedområdet Utforskeren. Det tydeliggjør bruk av grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. Intensjonen er at kompetansemålene i Utforskeren skal kombineres med kompetansemål fra historie, geografi og samfunnskunnskap. Utvikling av kompetanse i lesing, skriving, muntlig framstilling, regning og digitale ferdigheter var også tidligere en sentral målsetting i samfunnsfaget, men det at ferdighetene nå er formulert tydeligere i kompetansemålene, gjør at de også i økt grad blir gjort til gjenstand for vurdering med karakter i faget. Når Aschehoug ikke kommer med et nytt verk for ungdomsskolen i forbindelse med læreplanrevisjonen 2013, er det fordi vårt verk Matriks allerede har sterk fokus på oppøving av grunnleggende ferdigheter og de kompetansemålene som nå er lagt til Utforskeren. Det reflekteres særlig i det brede tilfanget av oppgaver og i oppbygging av fagtekstene. Eksemplene i dette heftet viser hvordan du med utgangspunkt i tekst og oppgaver i Matriks kan organisere undervisning som dekker kompetansemål i Utforskeren sammen med kompetansemål i historie, geografi og samfunnskunnskap. I tillegg tar heftet for seg temaet vold i nære relasjoner, som også er styrket i revisjonen av Vi håper eksemplene vil inspirere deg som lærer i gjennomgangen av de andre temaene i Matriks også! Hilsen Forfatterne Juli 2013 H. Aschehoug & Co Side 2

3 Eksempel 1: Utviklingen i Venezuela Fra Matriks Lese: Side i Matriks 10 Geografi Oppgavene 7-21 side 157 og Oppgave 31 side 164 Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder, og diskutere formål og relevans til kjeldene vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentliggjer noko på Internett Historie gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonialisering drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Geografi undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda, og drøfte premissar for berekraftig utvikling undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Samfunnskunnskap gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål, og argumentere for eige syn diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit lovbrot er behandla H. Aschehoug & Co Side 3

4 Utforsk Venezuela! Sidene i Matriks 10 Geografi gir et overblikk over landet Venezuela og berører alle kompetansemålene nevnt over. Sentrale deler av denne kompetansen skal elevene vise at de har i oppgavene Det vil gi dem nødvendig faktakunnskap for etterpå å kunne bruke Venezuela som utgangspunkt for videre arbeid med kompetansemål fra Utforskeren. På side 156 er det innlegg fra to ungdomspolitikere (Sosialistisk Ungdom og Unge Venstre). I oppgave 18 og 19 side 157 skal elevene peke på hvordan de to ungdomspolitikerne beskriver situasjonen helt ulikt. Det kan være utgangspunkt for en klassesamtale som trekker inn kunnskap om partiene fra samfunnskunnskap, slik at elevene kan se at ulikhetene i beskrivelsen av situasjonen i Venezuela henger sammen med hvilket ideologisk perspektiv en har. Dermed dekkes kompetansemålet vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning fra Utforskeren. Det vil være naturlig å følge opp en slik analyse ved å la elevene selv delta i diskusjonen om utviklingen i Venezuela. Dermed dekkes også kompetansemålet bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar fra Utforskeren. Et utgangspunkt for diskusjon kan være oppgave 21 som er en Tren-Tanken-oppgave, der elevene først skal identifisere hvilke av de seks påstandene som gjengis som er fakta og hvilke som er meninger. Deretter skal de diskutere om de er enige i påstandene som blir identifisert som meninger. En av påstandene som kanskje egner seg særlig godt for videre diskusjon, er Det var nødvendig for presidenten å bli upopulær blant de rike i Venezuela for å kunne gi mer til de fattige. I og med at elevene i forkant har arbeidet med kilder som gir forskjellige syn, bør de fleste kunne finne argumenter og delta i debatten. Ved å organisere diskusjonen som en nettdebatt, for eksempel i et forum på skolens læringsplattform, vil det også praktisk bli tilrettelagt for at alle elevene kan delta. Dermed vil de også få dekket første ledd i kompetansemålet identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i nettdiskusjonar og sosiale medium, vurdere dei kritisk, og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentliggjer noko på Internett fra Utforskeren. Ved å klargjøre for elevene at nettdebatten også er en vurderingssituasjon vil forventningene til deltakelse fra alle bli H. Aschehoug & Co Side 4

5 tydelig. Samtidig vil læreren skaffe seg et individuelt vurderingsgrunnlag for alle elevene, uten å behøve å ta i bruk en tradisjonell prøve. Blant temaene som tas opp i teksten fra side er urbanisering og framvekst av slumbebyggelse med dårlige levekår og mye kriminalitet. Beskrivelsen gir elevene kunnskapsmessige forutsetninger for å kunne gjøre oppgave 20 der de skal skrive en oppdiktet historie om hva slags dramatikk som kan utspille seg for en ungdom som lever i barrioen (slummen) i Caracas. Ved å jobbe med denne oppgaven vil kompetansemålet skape forteljingar som viser korleis rammer og verdiar frå ulike samfunn i fortid og notid påverkar tankar og handlingar fra Utforskeren bli dekket i høy grad. Problemstillingene boka tar opp om Venezuela, er fortsatt like aktuelle. Samtidig har det skjedd en god del etter at boka ble skrevet, blant annet at president Hugo Chavez er død, noe som medførte nyvalg. Oppgave 31 side 164 inviterer elevene til å finne oppdaterte kilder om utviklingen i Venezuela. Der skal de også undersøke om problemstillingene knyttet til ideologiske og politiske motsetninger i Venezuela, og ulike synspunkter på dette i Norge, fortsatt er like aktuelle. Når elevene arbeider med denne oppgaven, vil det være en hovedutfordring å finne fram til artikler som belyser disse spørsmålene. Samtidig blir det en utfordring å finne nyere kilder som på samme måte som kildene i boka, gir synspunkter på utviklingen i Venezuela fra ulikt ideologisk ståsted. Når elevene arbeider med denne oppgaven vil de arbeide med kompetansemålet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder, og diskutere formål og relevans til kjeldene fra Utforskeren. H. Aschehoug & Co Side 5

6 Eksempel 2: Den industrielle revolusjon Fra Matriks Lese side i Matriks 8 Historie Oppgaver: Oppgave 7, 8 og 11 på side 63, oppgave 29 på side 72, temaoppgaven på side 71 og temaoppgaven på side 83. Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved å utforske ulike kjelder og diskutere deira formål og relevans vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning skrive samfunnsfaglege tekstar med bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar, og vurdere eigne og andre sine tekstar Historie forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Geografi samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid Side gir en kort oversikt over den industrielle revolusjonen i England. Fokus er på de nye oppfinnelsene og hva de førte til. Dette er et godt utgangspunkt for å drøfte hvordan nye oppfinnelser kan forandre samfunnet også i vår tid. Oppgave 7 og 8 på side 63 går ut på å diskutere det. Her kan altså elevene få trening i å bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar. Oppgave 11 på side 63 ber elevene intervjue eldre mennesker om oppfinnelser som kom mens de vokste opp og om hvordan de holdt kontakt med familie og venner. Hvis H. Aschehoug & Co Side 6

7 elevene gjør dette som et lite prosjekt, er de på vei til å oppfylle et av utforskermålene: formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre undersøkingar av dei, og diskutere funn og resultat i ein samfunnsfagleg tekst. Side handler om endringer i samfunnet, spesielt i Norge, som følge av industrialiseringen. Blant endringene er befolkningsvekst, utvandring og urbanisering beskrevet, både i teksten og i tabeller på side 66 og ulike grafiske framstillinger på side 68. Oppgave 29 på side 72 handler om å tolke tabellen over befolkningsveksten. Den gir altså elevene trening i å bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon (Utforskeren) Når det gjelder utvandringen til Amerika, får elevene mulighet til å sammenligne ulike kilder Amerikabrev som framstiller forholdene i Amerika ulikt. Temaoppgaven på side 71 gir altså trening både i å reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved å utforske ulike kjelder og diskutere deira formål og relevans samt å vise korleis hendingar kan framstillast ulikt. (Utforskeren) Side handler om levekårene for arbeiderklassen og framveksten av arbeiderbevegelsen. Et tema som både er engasjerende og dagsaktuelt, er barnearbeid. Her kan bildene på side 74 og 75 brukes som utgangspunkt for en klassesamtale om barnearbeid på 1800-tallet og i dag, eventuelt kombinert med en aktuell sak fra media. Temaoppgaven på side 83 ber elevene om å analysere fire ulike kilder om barnearbeid (to beretninger og to bilder) og deretter skrive sin egen framstilling på grunnlag av disse kildene. Til slutt skal de sammenligne sin egen tekst med en medelevs tekst. Dette er alstå en oppgave som kan gi elevene trening i å skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar. H. Aschehoug & Co Side 7

8 Eksempel 3: Revolusjon og demokrati Fra Matriks Lese side 10-16, side og side i Matriks 8 Historie Oppgaver: Oppgave 1-9, 11 og 17 på side 17, oppgave 51 og 52 på side 34. Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar og byggje vidare på bidrag frå andre Historie gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og analysere følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv Samfunnskunnskap gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling, og samanlikne dei med institusjonar i andre land Ideene Sidene i Matriks 8 Historie handler om bakgrunnen for den franske revolusjonen og opplysningsfilosofenes ideer som skulle inspirere både den amerikanske og den franske revolusjonen så vel som den norske grunnloven. Her blir elevene introdusert for sentrale fagbegreper som de vil møte igjen i flere av kapitlene framover i historieboka (bl.a. revolusjon, eneveldig, maktfordeling, folkesuverenitet, ytringsfrihet). De møter også begreper som er vesentlige for å forstå den franske revolusjonen spesielt (stendersamfunn, privilegier). Det er derfor lurt å arbeide grundig med begrepsforståelse. Det er også helt grunnleggende for å dekke de to kompetansemålene fra Utforskeren som er nevnt over. Mange av oppgavene på side 17 kan brukes til dette. Oppgave 1-8 handler om å forklare ord utfra teksten, noe elevene med fordel kan jobbe med to og to eller i små grupper. Klassesamtaler med utgangspunkt i oppgave 9 og 11 kan også bidra til elevenes forståelse av begrepene revolusjon og ytringsfrihet. Illustrasjonen på side 13 og makt-o-meteret på side 14 visualiserer begrepene stendersamfunn og eneveldet, og kan også godt kommenteres i en klassesamtale. Oppgave 17 ber elevene selv lage en illustrasjon for å vise maktfordelingsprinsippet. H. Aschehoug & Co Side 8

9 Revolusjon Sidene handler om hva som skjedde under den amerikanske og franske revolusjonen og forklarer hovedprinsippene i den amerikanske uavhengighets-erklæringen og den amerikanske grunnloven av 1787, den franske menneskerettighets-erklæringen av 1789 og den franske grunnloven av Her går boka mer i dybden, og elevene vil kunne få en dypere forståelse av fagbegrepene fra den første delen av kapittelet. Utdrag fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske erklæringen om menneskerettighetene viser hvordan opplysningsfilosofenes ideer ble konkretisert. Oppgave 51 og 52 på side 34 handler om å tolke disse, og er oppgaver elevene gjerne kan gjøre i grupper. Da vil de få trening i å bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar fra hovedområdet Utforskeren. Demokrati Sidene handler om den norske grunnloven av 1814, spesielt om innholdet og hvordan opplysningsfilosofenes ideer ble konkretisert. Begrepene maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet er fortsatt sentrale. Etter å ha gjennomgått og diskutert dette stoffet bør elevene være klare for å gjøre en større oppgave. De kan for eksempel få i oppdrag å skrive en lengre sammenhengende tekst eller å lage en presentasjon der de viser hvordan den amerikanske frihetskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnloven alle var påvirket av de samme ideene fra opplysningsfilosofene. De vil da bli nødt til å bruke fagbegrepene de har jobbet med gjennom kapittelet. H. Aschehoug & Co Side 9

10 Eksempel 4: Lov og rett Fra Matriks Lese: Side Matriks 9 Samfunn Oppgaver: Finn svaret side 46 Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon. Samfunnskunnskap Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere årsaker til og føljer av kriminalitet, forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit lovbrot er behandla Hva tror du 14 side 46 Oppdrag 17 side 47 Sidene i Matriks 9 Samfunn ønsker å fremme diskusjonen om når mennesker er i stand til å ta ansvar for egne handlinger. Dette er et vanskelig spørsmål som det i utgangspunktet ikke finnes noe fasitsvar på. Den videre diskusjonen blir om det er riktig å staffe barn, og man kan sammenligne den kriminelle lavalder i Norge og Storbritannia. Holdningen til den kriminelle lavalder er forskjellige i ulike land, hva som er årsaken til dette og hvilke endringer som diskuteres i Norge i dag kan være en aktuell diskusjon med elevene. Det er lenge siden James Bulger-saken fikk store oppslag i media, det er en sterk historie som må behandles med stor varsomhet selv nå, mer enn tjue år senere. Saken er fremdeles aktuell i og med at den kriminelle lavalder stadig er oppe til diskusjon her i Norge. I tillegg kan man trekke inn hva som skal til for å få hemmelig identitet, hvem skal man verne? Oppgavene til emnet Lov og rett setter fokus på at elevene skal lære mer om hvilke typer kriminalitet som er vanligst blant unge lovbrytere i Norge, og de skal i tillegg gi god trening i å lese og tolke statistikk. H. Aschehoug & Co Side 10

11 Finn svaret side 46 I disse oppgavene er det viktig å gjennomgå fagbegrepene før elevene setter i gang med å jobbe med tallene i diagrammet. Elevene skal lese ut tall direkte fra tabellene, de skal kunne vise til ulike variabler og de skal kunne reflektere over resultatene. Det vil også være naturlig å se på hvilke kilder som er brukt, og eventuelt gå inn på for å finne tallene for de seneste år og legge dem inn i tabellen. Det er viktig at man i etterkant bruker tid til å diskutere de svarene elevene har kommet fram til. Hva tror du 14 side 46 Denne oppgaven fordrer at elevene etter å ha sett på statistikken skal kunne diskutere/drøfte årsaker til og konsekvenser av ulike typer kriminalitet. Her vil man også kunne trekke inn om det er andre elementer en statistikk kan/bør belyse, for eksempel forskjellen på gutter/jenter, geografiske forhold osv. H. Aschehoug & Co Side 11

12 Eksempel 5: Rus Fra Matriks Lese: Side Matriks 9 Samfunn Oppgaver: Hva tror du side 108 Oppdrag 37 og 38 side 108 Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon Samfunnskunnskap Mål for opplæringen er at eleven skal kunne analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over haldningar til rusmiddel Hensikten med temaet Rus er å få eleven til å reflektere over egne og samfunnets holdninger til rusmidler. Det er også viktig at elevene forstår at det å bruke rusmidler kan medføre store konsekvenser som de selv må ta ansvar for videre i livet. Det vil være naturlig å bruke tid på å diskutere temaet i klassen før man starter med arbeidet som omhandler statistikk. I læreveiledningen på side 300 (9.trinn) finnes en kopioriginal av en plakat Alle fulle små de er (Utgitt av Rusmiddeldirektoratet) som skal brukes for å løse Oppdrag 104. Oppgaven skal gjøres sammen med voksne hjemme. At foresatte og elever sammen reflekterer over holdninger til rusmidler kan bidra til en konstruktiv diskusjon videre i klasserommet. På sidene skal elevene analysere utviklingen når det gjelder bruk av rusmidler. Det er mye tallmateriale som eleven skal gripe fatt i og bearbeide. H. Aschehoug & Co Side 12

13 Hva tror du side 108 Elevene skal ved å se på statistikk kunne se tendenser og variasjoner i unge menneskers alkoholforbruk. Her er det mye fokus på forskjellen på gutter og jenters forbruk, noe som bør gi en interessant diskusjon i klassen i etterkant. Oppdrag 37 side 108 Oppgaven ber elevene om å utarbeide et kurvediagram av et søylediagram som viser alkoholforbruk blant gutter og jenter. Man kan i etterkant ha en samtale om hvilken type grafisk framstilling man synes er mest lesbart. Oppdrag 38 side 108 Her blir elevene bedt om å gå inn på nettsiden til Statens institutt for rusmiddelforskning. Før eleven skal se på nyere statistikk og lage nye tabeller for ungdoms alkoholforbruk, vil det være interessant å be dem om å tegne tabellen slik de antar den vil se ut før de går inn og finner de reelle tallene. I dette oppdraget skal elevene diskutere mulige feilkilder når man utarbeider statistikk, og de blir også bedt om å se hva SIRUS selv skriver på sine nettsider om dette. Ved å gå inn kan det være at elevene finner andre interessante statistikker som omhandler rusmidler. H. Aschehoug & Co Side 13

14 Eksempel 6: Vold i nære relasjoner Fra Matriks Kompetansemål som dekkes helt eller delvis Utforskaren Lese: Side 9-16 Matriks 10 Samfunn Oppgaver: Hva tror du? 5 side 16 formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon skrive samfunnsfaglege tekstar med bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar, og vurdere eigne og andre sine tekstar presentere historiske og notidige samfunnsspørsmål, drøfte spørsmåla og formulere argument for ulike syn. Oppdrag 9 på side 16 Lese: Samfunnskunnskap: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne gje døme på korleis oppfatningar om tilhøvet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep Side Matriks 10 Samfunn Oppgaver: Hva tror du? side 103 H. Aschehoug & Co Side 14

15 Det er et generelt ønske fra myndighetene om å styrke skolens rolle i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. For den som utsettes for vold i nære relasjoner, blir hjemmet et farlig sted. Den eller de som skulle gi støtte og nærhet, blir en trussel. Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem. Basert på spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Hvert år oppsøker anslagsvis mennesker krisesentertilbudene og/eller anmelder forholdet til politiet (Vista Analyse, 2012). Det er viktig å formidle at alle har et ansvar når det gjelder å si fra dersom man har mistanke om at noen ikke har det bra. Elevene skal vite at det ikke er lov med det noen kan kalles oppdragervold. Elevene må få kunnskap om at vold i nære relasjoner er utbredt i dagens samfunn, men at det er noe det blir snakket lite om. Det er derfor viktig å klare å bryte tabuer. Her kan man blant annet vise til statistikk. Elevene skal være trygge på at det er mulig å få hjelp, enten via skole/helsesøster/utekontakt/andre. Redd barna har en nettside med mange nyttige lenker: Denne lenken til justis- og beredskapsdepartementet gir oversikt over alle aktuelle nasjonale strategier og handlingsplaner i tillegg til andre aktuelle pressemeldinger: H. Aschehoug & Co Side 15

16 Gjennomgang av sidene 9-16 i Matriks Samfunn 10 er én tilnærming til å snakke om vold i nære relasjoner. Her er temaet barneoppdragelse og familiens rolle i et historisk perspektiv, noe som gir et godt utgangspunkt for å kunne snakke om hvilke normer som skal gjelde i en familie. Hva tror du? nr. 5 side 16 i Samfunn 10 I denne oppgaven skal elevene drøfte barneoppdragelse. Her bør man i forkant snakke om hva som ligger i begrepene mild og streng barneoppdragelse. Hvor går grensen for for streng oppdragelse? Det gir anledning til å understreke at fysisk og psykisk vold er forbudt. Oppdrag 9 på side 16 i Samfunn 10 Her skal elevene reflektere over egne forventninger til voksenlivet, med oppdragelse og opplæring som utgangspunkt. Det vil være naturlig å snakke om egne og foreldres forventninger. Er det slik at man ofte følger i foreldrenes fotspor når det gjelder oppdragelse og utdanning? Hva vil man velge å gjøre likt, hva ønsker man å gjøre annerledes og hvorfor? Et viktig budskap til elevene blir at de selv kan ta ansvar for sin egen framtid. Hva tror du? Nr side 103 i Samfunn 10 Oppgaven omhandler seksuelle overgrep. Det vil være naturlig å samarbeide med andre ressurspersoner når temaet skal behandles. Det er et utrolig viktig tema å sette på agendaen, ved åpent å snakke om det fjerner en kanskje i noen grad tabuene. H. Aschehoug & Co Side 16

17 Andre måter å tilnærme seg temaet på: Kenneth Holt og Hakan Pandul utgjør rap-duoen Tonna Brix. Begge har vokst opp med rus og vold hjemme. De ønsker å bruke musikken til å hjelpe ungdommer som har opplevd det samme, og har derfor reist rundt på skoler og fritidsklubber og spilt og fortalt om det de har opplevd. Musikkvideoen Vendepunkt av Tonna Brix har fått støtte fra Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet. Vendepunkt handler om vold i nære relasjoner. vendepunkt.html?id= Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt på voksnes læring På deres nettside finner man undervisningsopplegg på 18 språk som skal gjøre det enklere for lærere å ta opp temaet vold i nære relasjoner i undervisningen. Temaet omfatter mishandling av kvinner og barn, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. UNICEF (FNs barnefond) i Norge tatt initiativet til prosjektet Du kan være den ene ( Målet er å inspirere voksne til å ta et aktivt ansvar for barn i sitt nærmiljø, og å rette søkelyset mot hvordan enkeltmennesker kan gjøre en forskjell i barns liv. Sinna mann er en film basert på den prisbelønte boken med samme navn, skrevet av Gro Dahle og Svein Nyhus. Det er en samtalebok for små og store som er vitne til familievold. Historien om Boj bygger på autentiske fortellinger fra barn som vokser opp i familier med vold. Da boken kom ut i 2003, skapte den diskusjoner. Noen mente budskapet ble for sterkt for barn som ikke har opplevd noe slikt på nært hold. H. Aschehoug & Co Side 17

18 Innvendingene ble imøtegått av pedagoger, helsepersonell og fagfolk fra ulike behandlingsmiljøer. Boken dannet også grunnlaget for en teaterforestilling. I november 2009 mottok filmen 1. pris for beste animerte kortfilm (voksenjury) på Chicago International Children s Film Festival. Sinna mann formidler et klart budskap til alle som har vært i nærheten av slike opplevelser: Du er ikke alene. Det er ikke din skyld. Du må si fra til noen du stoler på, for det behøver ikke være slik! Faglig rådgiver for filmen og familierådgiver Øivind Aschjem, sier: Sinna Mann er et verdifullt bidrag til folkeopplysning både for barn og voksne i tillegg til at den både berører og engasjerer. Barn som lever med vold i familien, er ofte overlatt til seg selv og trenger venner og andre voksne som gjennom fortellingen om Boj kan bidra til at tausheten brytes og at barn kan få hjelp. Ofte er det slik at barn som opplever utrygghet i eget hjem, først forteller det til en jevnaldrende venn eller venninne. Sinna Mann er derfor også i en slik sammenheng et verdifullt bidrag i arbeidet med og oppdage, beskytte og hjelpe redde barn. Vår anbefaling er på denne bakgrunn at filmen trygt kan vises for alle elever og at også foreldre bør anbefales å se filmen. Skolens forberedelse, samarbeid med andre hjelpeinstanser og veiledningen som følger filmen gir også trygghet for at Sinna Mann kan vises for alle elever. Les mer om dette på H. Aschehoug & Co Side 18