Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Rapport IS-2679 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Rapport 2017

2 Publikasjonens tittel: Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Utgitt: November 2017 Bestillingsnummer: IS-2679 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling spesialisering og etterutdanning Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Ansvarlig: Forfattere: Silje Anine Bell, avdelingsdirektør Live Korsvold, seniorrådgiver Christopher N. Tønnessen, rådgiver Erik Sirnes, rådgiver Magnus Høsøien Vemundstad, rådgiver

3 INNHOLD INNHOLD 2 Oppsummering 3 1 Innledning Bakgrunn Årets rapport Datagrunnlag 7 2 Turnusleger og LiS Utvikling i perioden 2013 til 2017 søkere og tilsatte turnusleger/lis1 9 3 Leger i kommunehelsetjenesten Årsverksutvikling i kommunehelsetjenesten Fastleger Legespesialiteter med behov for strategisk oppmerksomhet i kommunehelsetjenesten: allmennmedisin og samfunnsmedisin Rekrutteringstiltak rettet mot leger i kommunehelsetjenesten 28 4 Leger i spesialisthelsetjenesten Leger i de regionale helseforetakene (RHF) Legers alders- og kjønnsfordeling i spesialisthelsetjenesten Fordeling av LiS og overleger i spesialisthelsetjenesten Leger i de regionale helseforetakene fordelt på helseforetak Avtalespesialister Antall nye spesialistgodkjenninger for sykehusspesialiteter Legespesialiteter med behov for strategisk oppmerksomhet i spesialisthelsetjenesten 45 5 Sammenligning av utviklingen i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 57 6 Vurdering av fremtidig behov for leger 59 2 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

4 OPPSUMMERING Helsedirektoratet har i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å levere en årlig rapport som analyserer sentrale elementer i utviklingen i legeårsverk og antall leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Siden 2013 har kommunene og de regionale helseforetakene (RHF ene) frihet til selv å opprette stillinger for leger. Helsedirektoratet skal ved de årlige rapportene følge med på hvordan legemarkedet utvikler seg etter at reguleringen av stillingene ble avviklet. Turnusleger og LiS1 I denne rapporten ser vi overordnet på utviklingen for søkere og tilsatte turnusleger/lis1 1 de siste fire årene. Helsedirektoratet skriver også egne statusrapporter for hver søknadsrunde, og det henvises til de enkelte statusrapportene for mer detaljer. Det er opprettet omkring 950 turnusstillinger (nå LiS1-stillinger), og det har blitt tilsatt rundt leger ved hver halvårlige utlysning. I de tre siste søknadsrundene har det vært et økende antall søkere til de utlyste stillingene. Søkere med norsk medisinutdanning blir i større grad tilsatt enn andre søkere. Utviklingen i kommunehelsetjenesten Det ble utført legeårsverk i kommunehelsetjenesten i Antallet har økt med 15,5 prosent fra 2011 til Økningen i legeårsverk har vært sterkere enn befolkningsveksten, og mens det i 2011 var 9,7 årsverk per innbyggere i 2011, var tallet økt til 10,6 i De siste tre årene har den årlige veksten ligget rundt 2,5 prosent. Det har vært en betydelig prosentvis vekst i årsverk tilknyttet institusjoner for eldre og funksjonshemmede, herunder sykehjem. Fastleger utgjør de fleste legene i kommunehelsetjenesten. Det var fastleger ved utgangen av andre kvartal Det har vært en relativt jevn økning i antall fastleger hvert år siden etableringen av fastlegeordningen. Veksten i antall fastleger har vært større enn pasientveksten, og dette har resultert i at det gjennomsnittlige antall pasienter på fastlegenes lister har gått ned. Det siste året har økningen i antall fastleger kun vært 0,9 prosent, og dette er den laveste årlige økningen siden Som de benevnes i den nye spesialistutdanningen f.o.m. høsten Noen stillinger reserveres ved hver tildeling for kandidater som kommer tilbake fra permisjon 3

5 Det har vært mye fokus på den aldrende fastlegestanden. Hver tredje fastlege er 55 år eller eldre. Denne andelen har vært relativt stabil de siste syv årene, men de eldste fastlegene, gruppen over 67 år, utgjør nå en større andel. Samtidig har andelen av fastlegene som er under 39 år økt over flere år. Dersom denne sistnevnte gruppen fortsetter å øke vil det kunne bidra til å imøtekomme avgangen av eldre fastleger i den nærmeste tiårsperioden. Andelen av fastleger i 40-årene og starten av 50-årene ble mindre gjennom fastlegeordningens første ti år, men har ligget stabilt de siste fem årene. Det er regionale forskjeller når det gjelder fastlegelister uten fast lege og vikarbruk. Særlig er det utfordringer i de tre nordligste fylkene og Sogn og Fjordane, fylker med mange små og mindre sentrale kommuner. Det er fortsatt en økning i andelen av kvinnelige fastleger, og ved utgangen av 2. kvartal 2017 var andelen 42 prosent. Kvinnelige fastleger rapporterer om en noe lavere gjennomsnittlig arbeidstid og noe lavere pasienttid enn mannlige fastleger. Kvinnelige leger virker også å være mindre positive til et aktivitetsbasert inntektssystem, og den økende andelen kvinnelige fastleger kan medføre at etterspørselen etter at fastlønnsordninger eller hybridssystemer vil øke. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten Utviklingen i legeårsverk i spesialisthelsetjenesten viser en økning på om lag årsverk fra 2011 til Det er kvinner som utgjør den største andelen av leger i spesialisering i spesialisthelsetjenesten, omtrent 60 prosent. Samtidig er omtrent 40 prosent av overlegene kvinner. Det betyr at det etter hvert vil bli en overvekt av kvinner blant ferdige spesialister/overleger. Det forventes en ytterligere økning i kvinneandelen basert på kjønnsfordelingen på medisinstudiet og nyutdannede leger. Statistikk om turnustjenesten viser at rundt 60 prosent av søkerne og de tilsatte legene er kvinner. Kvinneandelen i turnustjenesten er altså tilnærmet lik andelen for leger i spesialisering. Kvinnelige overleger og leger i spesialisering i spesialisthelsetjenesten rapporterer om en noe lavere samlet arbeidstid, men at pasienttiden per uke bare er minimalt kortere enn for de mannlige legene. I 2017 var det en LiS-andel på 38,2 prosent for spesialitetene i spesialisthelsetjenesten. Dette er en liten prosentvis økning fra tilsvarende oversikt i For de to spesialitetene der vi har inkludert grenspesialiteter, indremedisin og generell kirurgi, er andelen LiS høy. I tillegg til disse var det høy LiS-andel blant barne- og ungdomspsykiatri, øre-nese-halssykdommer, ortopedisk kirurgi og nevrologi. Blant spesialitetene med lav LiS-andel finner vi anestesiologi, patologi, medisinsk biokjemi og klinisk nevrofysiologi. De to siste spesialitene er små og derfor er fagmiljøene sårbare for lav rekruttering. Blant regionene var det Helse Nord RHF som har den høyeste andelen LiS, mens Helse Midt-Norge RHF hadde den laveste andelen. 3 Økningen har vært stor selv om vi tar i betraktning at endringer i SSBs register kan ha ført til at økningen fremstår større enn den reelt var mellom 2014 og Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

6 I kapittel 4.7 foretar vi en gjennomgang av hvilke legespesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet i spesialisthelsetjenesten. RHF ene har levert analyser til rapporten, og Helsedirektoratet har gjennomført en samlet analyse og vurdering. Basert på RHF ene innspill, en vurdering av demografisk utvikling, befolkningens sykdomsutvikling samt organisatoriske endringer i helsetjenesten har Helsedirektoratet vurdert at utviklingen gir særlig behov for strategisk oppmerksomhet innenfor store spesialiteter som radiologi, patologi, nevrologi og onkologi. Samtidig vurderer vi at det er behov for strategisk oppmerksomhet innenfor mindre spesialiteter som medisinsk genetikk, medisinsk mikrobiologi, gastroenterologisk medisin og geriatri. Sammenligning av utviklingen i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Kapittel 5 sammenligner utviklingen i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Med en årsverksøkning for leger i kommunehelsetjenesten på 15,5 prosent i perioden fra 2011 til 2016, var veksten lavere enn veksten for leger i spesialisthelsetjenesten, som var 21,7 prosent i samme periode. I 2012, da Samhandlingsreformen ble innført, var den årlige prosentvise årsverksøkningen for leger høyere i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. I 2013 vokste legeårsverkene i kommunene og spesialisthelsetjenesten med samme prosentandel, men hvert av de tre siste årene har den årlige prosentvise veksten vært størst i spesialisthelsetjenesten. Legeårsverkene i spesialisthelsetjenesten fortsetter altså å vokse mer enn i kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratet vurderer at denne forskyvningen ikke i samsvar med Samhandlingsreformens intensjoner. Fremtidig behov for leger Helsedirektoratet vurderer at Norge totalt sett har tilfredsstillende legedekning, men at fordelingen ikke er optimal. Innen enkelte fag og i enkelte regioner er behov for flere legespesialister. Vi er spesielt bekymret for den fortsatte veksten i spesialisthelsetjenesten i forhold til kommunehelsetjenesten. 5

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Nasjonal kvotefordeling av legestillinger ble avviklet 1. juli I forbindelse med avviklingen informerte Helse- og omsorgsdepartementet samtidig om at oppretting av legestillinger i spesialisthelsetjenesten fortsatt skal skje i tråd med behovene innen helseregionenes sørge foransvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Med tanke på utilsiktede virkninger, ble de regionale helseforetakene bedt om å tett følge utviklingen etter at kvotetildelingen ble avviklet, herunder medvirke til forsvarlig legedekning i lokalsykehus og i kommunene. Helsedirektoratet fikk i oppdrag, i samarbeid med de regionale helseforetakene, å etablere et modernisert og bedret system for monitorering, framskrivning og analyse av utviklingen i legestillingene i kommunene og sykehusene, for å få riktig utdanningskapasitet og bruk av legeressursene. I henhold til oppdraget skal det særlig legges vekt på å overvåke og analysere: 1. Forholdet i legedekning mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 2. Utviklingen i regional fordeling, herunder legedekningen i distriktskommuner og ved lokalsykehus 3. Utvikling innen de ulike spesialitetene, herunder utdanningsstillinger i sårbare spesialiteter Helsedirektoratet skal også utvikle Legestillingsregisteret (LSR) for å holde løpende oversikt over etablerte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Direktoratet ble i tillegg bedt om å vurdere om også andre legestillinger kan registreres, for eksempel avtalespesialister og legestillinger i institusjoner med drifts- eller kjøpsavtale. På grunnlag av LSR og andre informasjonskilder skal Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene og relevante aktører, utarbeide analyser av utviklingen i legemarkedet og av framtidig behov. Helsedirektoratet skal også etablere gode analyseredskaper og systemer for dette i samarbeid med KS og helseregionene. De medisinske fakultetene skal involveres når det er relevant. Av oppdraget fremgår det at: 6 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

8 Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utvikle LSR for å holde løpende oversikt over etablerte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og kommunene. De regionale helseforetakene har et spesielt ansvar for at direktoratet til enhver tid skal kunne ha et oppdatert legestillingsregister. På bakgrunn av analysene som gjøres, skal Helsedirektoratet gi innspill til departementets styringsbudskap i oppdragsdokumentene hvert år og til foretaksmøter. Departementet har påpekt at de vil følge utviklingen fortløpende for å vurdere om endringen har utilsiktede effekter. Ved behov kan det iverksettes nødvendige styringstiltak overfor de regionale helseforetakene. 1.2 Årets rapport Årets rapport inneholder statistikk for turnusleger, leger i kommunehelsetjenesten, leger i spesialisthelsetjenesten inkludert avtalespesialister, basert på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Fastlegeregisteret og Legestillingsregisteret. For kommunehelsetjenesten vises utviklingen for leger ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fordelt på virkeområde, med et særlig fokus på fastleger. For spesialisthelsetjenesten gjøres det rede for leger i spesialisering (LiS) og overleger, fordelt på RHF og HF. Det gjøres rede for avtalespesialister som har avtale med RHF ene og det gjøres en vurdering av spesialiteter som krever strategisk oppmerksomhet. Rapporten omfatter ikke leger i privat virksomhet uten avtale med RHF, og inneholder heller ikke en fullstendig oversikt over leger i offentlig helseforvaltning. Rapporten har et eget kapittel som sammenligner utviklingen i de to deltjenestene, kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt et kapittel som ser på det fremtidige behovet for legespesialister. 1.3 Datagrunnlag Helseadministrative registre er en samling av felles registre som benyttes av en rekke konsumenter og produsenter i helse- og omsorgssektoren. De er opprettet til hvert sitt spesifikke formål, men har til felles at de understøtter prosesser som involverer flere aktører. Helsedirektoratet har eierskap og fagansvar for disse registrene. Registerløsningene driftes av Norsk helsenett (NHN) og dataene er tilgjengelig for aktørene i sektoren gjennom helsenettet. Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetenes register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven (og dyrehelsepersonell etter dyrehelsepersonelloven). Innholdet vedlikeholdes av Helsedirektoratet, og har en rekke konsumenter. 7

9 Fastlegeregisteret (FLR) er NAV/HELFO sitt sentrale register for å administrere fastlegeordningen. Registeret har bl.a. oversikt over fastleger i de ulike kommunene og hvilke pasienter de har på sine lister. Legestillingsregisteret (LSR) inneholder i dag en oversikt over leger i den offentlige spesialisthelsetjenesten, samt fastleger i kommunehelsetjenesten. Helseadministrative registre (grunndata) er tilknyttet hverandre i nettverk. LSR henter data fra bl.a. Helsepersonellregisteret, Fastlegeregisteret, register for enheter i spesialisthelsetjenesten og personregisteret (PREG). Den nære sammenhengen og utveksling av data mellom registrene tilsier at det er nødvendig med god datakvalitet i alle ledd for å oppnå riktige og pålitelige data. Formålet med Legestillingsregisteret (LSR) er å gi en nasjonal oversikt over legefordeling og spesialistutdanning av leger. LSR skal danne grunnlag for overvåking, framskrivning og analyse av utviklingen i legemarkedet. Målet er at registeret skal omfatte alle leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og privat virksomhet, samt leger i offentlig forvaltning. 4 Pr. i dag er leger i spesialisthelsetjenesten (herunder private og ideelle med driftsavtale med RHF ene), fastleger (hentes fra Fastlegeregisteret) og avtalespesialister inkludert i registeret. Kommunalt ansatte leger som ikke er fastleger, leger i offentlig forvaltning og leger i helprivat virksomhet er ikke inkludert. Denne rapporten baserer seg på flere ulike datakilder. I kapittel 2 hentes data fra Helsedirektoratets statusrapporter for turnusordningen og LIS1-stillinger. I kapittel 3 brukes data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Fastlegeregisteret. Statistikk fra Fastlegeregisteret oppdateres hvert kvartal, og statistikken som benyttes i denne rapporten er oppdatert per 30. juni I kapittel 4 benyttes data fra Legestillingsregisteret og SSB. Som nevnt i tidligere rapporter har vi hatt til dels store utfordringer med datakvaliteten i Legestillingsregisteret. Fra og med 2016 har alle de regionale helseforetakene automatisk integrasjon med Legestillingsregisteret slik at alle ansettelser blir registrert. Datakvaliteten er forbedret og RHF ene har arbeidet mye med å få dette på plass. Det er imidlertid fortsatt en del duplikater i registeret og noen leger kan være registrert med flere årsverk. For å kunne vise utviklingen for legeårsverk innen spesialisthelsetjenesten har vi derfor benyttet data fra SSB. Det er i tillegg en fordel å bruke SSBs tall ettersom de også har data fra kommunehelsetjenesten. Dette gjør det mulig å sammenligne utviklingen i kommune- og spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med omlegging av innhentingen av data har SSB også hatt noen utfordringer med datakvalitet fordi SSB har lagt om systemet for innhenting av registerbasert sysselsettingsstatistikk. Denne endringen er en samordning med NAV og Skatteetaten. Den nye innrapporteringen førte til bedre statistikk for flere områder, men spesielt for lønns- og registerstatistikk. Data for 2015 ble bedre enn tidligere år, men i denne overgangen ble det mer krevende å beregne årsverkstall for 2015, og det blir et brudd i tidsserien. Dette gjør at man må være oppmerksom på at økningen fra tidligere år til 2015 kan være noe høy. 4 Prop.1S ( ) Helse- og omsorgsdepartementet 8 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

10 Det finnes ikke en automatisk integrasjon mellom de forskjellige avtalespesialistene og LSR og derfor har vi benyttet SAMDATA-tall for avtalespesialister i kapittel TURNUSLEGER OG LIS1 De første stillingene i turnusordningen som nå avvikles, ble lyst ut gjennom Helsedirektoratets turnusportal våren 2013, og hadde oppstart i september Turnusstillingene har siden blitt utlyst i en runde om høsten og en runde om våren. Den åttende og siste utlysningsrunden ble gjennomført høsten 2016 med oppstart i mars Dette blir de siste legene som starter i turnus etter denne ordningen, ettersom turnustjenesten fra og med høsten 2017 avvikles, og det innføres en felles del 1 for alle spesialistutdanningene (kalt LiS1). Spesialistutdanningens første del omfatter 12 måneders tjeneste i sykehus og 6 måneder i kommunehelsetjenesten. Første utlysningsrunde for LiS1-stillinger fant sted våren 2017, med oppstart høsten Helsedirektoratet har publisert statusrapporter for de åtte utlysningsrundene til turnusstillinger, og statistikk for det første kullet med LiS1 publiseres også i en egen rapport. Vi vil i dette kapitlet oppsummere utviklingen når det gjelder søkere og tilsatte i de åtte utlysningsrundene, samt første søknadsrunde for LiS1-stillinger. For mer detaljer om turnusleger, inkludert oversikt over søkere som ikke blir tilsatt, og utlysninger og mottatte søknader fordelt på helseforetak, viser vi til de enkelte statusrapporter. 2.1 Utvikling i perioden 2013 til 2017 søkere og tilsatte turnusleger/lis1 Tabell 1 viser hvordan antall søkere på turnusstillinger har utviklet seg i perioden. Tabellen inneholder også LIS1-stillinger for vår Søkertallet har gjennomgående vært høyere på utlysninger i vårsemesteret fordi flere potensielle søkere er ferdig med medisinstudiet på våren. Søkertallet har ligget mellom 920 og 1139 i vårsemestrene, og mellom 669 og 808 i høstsemestrene. Søkertallene i 2014 og 2015 var lavere enn i 2013, men i 2016 var det flere søkere enn tidligere år både i vår- og høstsemesteret. Det desidert største søkertallet, 1139, var våren 2017, som var den første runden med LIS1-tilsettinger. Det er etablert 950 turnusstillinger, og det innebærer at det i utgangspunktet kan utlyses 475 stillinger hvert halvår, men noen stillinger utlyses ikke fordi de må reserveres turnusleger i lovhjemlet permisjon. Tabell 1 viser hvor mange av søkerne som har blitt tilsatt, og hvor stor andel av søkerne dette utgjør i den aktuelle utlysningsrunden. Fordelingen mellom tilsatte turnusleger/lis1-leger og 5 Registering av avtalespesialister i LSR viser stor grad av likhet med registeringen i SAMDATA. 9

11 ikke-tilsatte søkere vises grafisk i figur 1. Antall tilsatte turnusleger og LIS1-leger har ligget stabilt mellom 438 og 463 ved hvert opptak. Andelen av søkerne som har blitt tilsatt har vært relativt stabil i vårsemestrene , på mellom ca. 46 og 49 prosent. Andel LIS1-tilsatte vår 2017 falt til 41 prosent fordi det var så mange søkere. Ettersom utlysninger i høstsemesteret gjennomgående har hatt færre søkere, har det vært en større andel av søkerne som blir tilsatt; mellom 56 prosent på det laveste (høst 2016) og nærmere 66 på det høyeste (høst 2014 og 2015). Kvinneandelen blant søkerne har økt i perioden, og har ligget mellom 57 prosent (vår 2013) og 62 prosent (høst 2016). Våren 2017 var det en marginal reduksjon i kvinneandel til 61 prosent. Tabell 1. Søkere, tilsatte og ikke-tilsatte. Første til åttende søknadsrunde for turnusstillinger og første søknadsrunde for LiS1-stillinger. Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Tilsatte Ikke-tilsatte Søkere, totalt Andel tilsatt 47,5 % 60 % 48,5 % 65,9 % 48,6 % 65,6 % 45,7 % 55,7 % 40,6 % Kilde: Helsedirektoratets statusrapporter for de åtte søknadsrundene. Figur 1. Tilsatte turnusleger og ikke-tilsatte søkere, første til åttende søknadsrunde for turnusstillinger og første søknadsrunde for LiS1-stillinger Ikke tilsatte 400 Tilsatte Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Kilde: Helsedirektoratets statusrapporter for de åtte søknadsrundene Søkere og tilsatte - utdanningsbakgrunn Ifølge Database for høyere utdanning (DBH) lå antall fullførte grader innen medisin ved norske universiteter 526 i Dette er under Kunnskapsdepartementets fastsatte kandidatmåltall for 10 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

12 medisin på 546, som har vært uendret siden måltallene ble innført i Kandidatmåltallene for medisin øker i 2018 fra 546 til 562 og dette gir først utslag i uteksaminerte studenter i Dette skyldes studieplasstildeling gjennom revidert nasjonalbudsjett Antall studieplasser ble økt fra 606 til 636 i I tillegg til søkere med utdanning fra norske universiteter, er det en betydelig andel med utdanning fra andre EØS-land, og en liten andel med utdanning fra land utenfor EØS. Figur 2 viser antall søkere på turnusstillinger og LIS1-stillinger gruppert etter om søkeren har utdanning fra Norge, et annet EØS-land eller fra et land utenfor EØS. Figur 2. Søkere fordelt på utdanningsland. Første til åttende søknadsrunde for turnusstillinger og første søknadsrunde for LiS1-stillinger Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Norsk utdanning EØS-utdanning Utenfor EØS-utdanning Kilde: Helsedirektoratets statusrapporter for de åtte søknadsrundene. Tabell 2 viser at andelen av søkerne som har norsk utdanning har sunket i perioden, fra omkring 44 prosent i første utlysningsrunde våren 2013 til i overkant av 37 prosent i vår- og høstsemestrene i For den første runden med LIS1-tilsettinger vår 2017 var denne andelen omtrent uendret (36 prosent). Andelen søkere med utdanning fra et annet EØS-land har ligget relativt stabilt rundt halvparten av søkerne. Den laveste andelen (46,4 prosent) og den høyeste andelen (53,3 prosent) forekom i to påfølgende semestre, henholdsvis høst 2015 og vår 2016, slik at dette fremstår som en del av tilfeldige variasjoner i perioden. Andelen søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS er relativt lav, og har i perioden variert mellom 6,4 prosent av søkerne til 15,2 prosent av søkerne. Andelen har vært høyest i høstsemestrene, som har hatt færre søkere med utdanning fra Norge og EU/EØS. Tabell 2 viser også at søkere med norsk utdanning i større grad blir tilsatt enn søkere med utdanning fra andre land. Omkring prosent av søkerne med norsk utdanning har blitt tilsatt i vårutlysningene, og mellom 75 og 86 prosent i høstutlysningene. Tilsvarende tall for søkere med utdanning fra EU/EØS er mellom 32 og 38 prosent for vårutlysningene, og mellom 48 prosent og 60 11

13 prosent for høstutlysningene. For søkere med utdanning fra utenfor EU/EØS er andelen som blir tilsatt mellom 11 og 20 prosent i vårutlysningene, og mellom 21 og 31 prosent i høstutlysningene. Søkere som har sin utdanning fra et EØS-land med integrert praksis kan søke seg direkte inn i en stilling som LiS. Etter 1. mars 2019 må også denne gruppen søke på LiS1-stillinger, og gjennomføre del 1 av spesialiseringen før de kan fortsette til del 2. Det er usikkert hvor mange flere søkere til LiS1 denne endringen vil innebære. Det er relevant å se til at våren 2017 hadde 155 av de 463 tilsatte sin utdanning fra et EØS-land med integrert praksis, og var ikke pålagt å gjennomføre del 1 for å starte sin spesialisering. Det er altså en betydelig del av denne gruppen søkere som allerede ønsker å gjennomføre del 1 selv om det ennå ikke er pålagt. Tabell 2. Søkere, tilsatte og ikke-tilsatte, fordelt på utdanningsland. Første til åttende søknadsrunde for turnusstillinger og første søknadsrunde for LiS1-stillinger. Norsk utdanning Fra EU/EØS Utenfor EU/EØS Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Tilsatt Ikke-tilsatt Søkere, totalt Andel tilsatt 68,5 % 82,9 % 69,5 % 83,0 % 67,7 % 86,4 % 67,5 % 75,5 % 65,2 % Andel av 44,1 % 42,5 % 41,7 % 40,5 % 41,3 % 38,4 % 37,2 % 37,4 % 36,1 % søkere Tilsatt Ikke-tilsatt Søkere, totalt Andel tilsatt 33,6 % 47,7 % 35,0 % 58,8 % 37,9 % 59,6 % 36,3 % 51,2 % 31,5 % Andel av 49,4 % 46,8 % 51,8 % 50,4 % 50,6 % 46,4 % 53,3 % 47,6 % 50,7 % søkere Tilsatt Ikke-tilsatt Søkere, totalt Andel tilsatt 11,1 % 23,1 % 20,3 % 29,5 % 17,1 % 31,4 % 12,6 % 20,7 % 8,6 % Andel av søkere 6,6 % 10,7 % 6,4 % 9,1 % 8,1 % 15,2 % 9,5 % 15,0 % 13,3 % Kilde: Helsedirektoratets statusrapporter for de åtte søknadsrundene Søkere og tilsatte - nasjonalitet En betydelig andel av søkerne har utdanning fra andre land enn Norge. Blant disse er det mange norske studenter som gjennomfører sin grad i utlandet, primært i andre EØS-land, og de aller fleste søkerne er norske statsborgere. I de åtte turnus-utlysningsrundene har mellom 78 og 85 prosent av søkerne hatt norsk nasjonalitet. Det samme er tilfellet for LIS1-utlysningen vår Mellom 6 og Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

14 prosent har hatt nasjonalitet fra et annet EU/EØS-land, mens mellom 4 og 13 prosent har hatt nasjonalitet fra land utenfor EU/EØS. Tabell 3 viser at andelen av søkerne med nasjonalitet fra et annet EU/EØS-land som blir tilsatt har økt i perioden, fra mellom 12 og 16 prosent i de tre første rundene til over 20 prosent i samtlige av de neste fire utlysningsrundene. For vår 2017, som var den første runden med LIS1-tilsettinger, var denne andelen på omtrent 19 %. Søkere med nasjonalitet fra utenfor EU/EØS er en liten gruppe, og prosentandelen av disse som blir tilsatt varierer derfor stort, mellom ingen tilsatte på det minste til en tredjedel på meste. Tabell 3. Søkere og andel tilsatt fordelt på statsborgerskap. Første til åttende søknadsrunde for turnusstillinger og første søknadsrunde for LiS1-stillinger. Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Antall Norsk søkere Andel av 83,9 78,5 % 84,9 % 82,8 % 85,1 % 79,5 % 83,5 % 79,6 % 83,0 % søkere % Andel tilsatt 54,7 % 71,0 % 53,6 % 74,0 % 53,4 % 75,3 % 51,2 % 63,8 % 46,7 % Antall EU/EØS søkere Andel av 9,4 % 11,1 % 8,3 % 8,7 % 10,4 % 7,6 % 8,7 % 8,3 % 6,3 % søkere Andel tilsatt 12,2 % 16,0 % 14,5 % 20,7 % 29,6 % 23,5 % 23,0 % 25,4 % 19,4 % Antall Utenfor EU/EØS søkere Andel av 6,7 % 10,4 % 6,8 % 8,5 % 4,5 % 12,9 % 7,8 % 12,1 % 10,7 % søkere Andel tilsatt 6,3 % 23,7 % 25,4 % 33,3 % 0,0 % 31,0 % 11,5 % 23,5 % 6,6 % Kilde: Helsedirektoratets statusrapporter for de åtte søknadsrundene. 13

15 3 LEGER I KOMMUNEHELSETJENESTEN Samhandlingsreformen legger opp til at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal reduseres ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene skal leveres i kommunene. Dette øker behovet for flere fastleger i kommunene. Økte krav til legebemanning i sykehjem og i skole- og helsestasjon, samt behov for legebemanning på øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD)/kommunale akutte døgnplasser (KAD), påvirker også behov for leger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Pasienter og brukere i kommunale helse- og omsorgstjenester har i økende grad sammensatte lidelser og komplekse behov for tjenester. For å sikre disse pasientene legetjenester av god kvalitet må blant annet allmennlegetjenesten styrkes. NAV har i sin årlige bedriftsundersøkelse estimert en mangel på omkring 50 allmennpraktiserende leger på landsbasis hvert av de tre siste årene. I 2017 har det vært en offentlig debatt om rekruttering til fastlegeordningen. Det er kjent at det i flere distriktskommuner har vært vanskelig å rekruttere fastleger, men i media har det nå kommet fram tilfeller der det har vært utfordrende å rekruttere fastleger også for bykommuner. I dette kapitlet vil vi først beskrive årsverksutviklingen for leger i kommunehelsetjenesten, fordelt på virkeområde. Deretter vil vi se særlig på utviklingen når det gjelder fastleger, blant annet antall fastleger, fastlegenes listelengde, fastlegelister uten fast lege og aldersfordeling. Vi vil også se nærmere på spesialister i allmennmedisin og samfunnsmedisin, i lys av det nye kravet om at leger i kommunene skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering, og eksisterende krav om samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Avslutningsvis vil vi beskrive aktuelle tiltak for å bedre rekrutteringen av leger til kommunehelsetjenesten. 3.1 Årsverksutvikling i kommunehelsetjenesten Tabell 4 viser at antall årsverk i kommunehelsetjenesten har økt fra i 2011 til i Dette er en økning på 748 legeårsverk eller 15,5 prosent. De siste tre årene har den årlige økningen ligget på rundt 2,5 prosent. Årsverksøkningen er større enn befolkningsveksten. Mens det i 2011 var 9,7 legeårsverk i kommunehelsetjenesten per innbyggere, hadde tallet økt til 10,6 årsverk i Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

16 Tabell 4 viser årsverkene fordelt på virkeområde (virkeområdene er definert i fotnoter til tabellen). Legeårsverk i virkeområdet diagnose, behandling og rehabilitering har økt med 14,2 prosent i perioden 2011 til 2016, og de siste tre årene har den årlige økningen ligget rundt 2 prosent. Mesteparten av årsverkene i dette virkeområdet utføres av fastleger. Fastleger omtales nærmere i kapittel 3.2. Antall legeårsverk i skole- og helsestasjonstjenesten har knapt økt noe i perioden fra 2011 til For miljørettet helsevern og annet forebyggende arbeid, et lite virkeområde i utgangspunktet, har det vært en reduksjon på femten årsverk i perioden fra 2011 til I perioden 2011 til 2016 har legeårsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede økt med hele 38,1 prosent. Den årlige økningen fortsatte fra 2015 til 2016, men økningen var noe lavere enn tidligere år. Økningen har trolig sammenheng med innføring av samhandlingsreformen, som stilte økte krav til blant annet høyere kompetanse ved sykehjem, og kommunenes plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven. Legeårsverk som er kategorisert som administrasjon utgjør en svært liten del av legeårsverkene, 115 i 2016, men vi har sett en liten økning på 32 årsverk de siste fem årene. 15

17 Tabell 4. Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde, Kommunehelsetjenesten totalt Diagnose, behandling og rehabilitering 1) Skole/ Helsestasjon 2) Årsverk Endring +3,8 % + 3,5 % + 2,5 % + 2,5 % + 2,4 % Årsverk per 9,7 9,9 10,2 10,3 10,5 10, Årsverk Endring +3,3 % + 3,7 % + 2,2 % +2,0 % +2,2 % Årsverk per 7,9 8,1 8,3 8,4 8,5 8, Årsverk Endring -1,9 % +0,3 % +0,9 % +0,7 % +1,7 Miljørettet helsevern/annet forebyggende 3) Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Årsverk per 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0, Årsverk Endring +2,8 % -2,5 % -1,5 % +0,9 % -7,3 % Årsverk per 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0, Årsverk Endring +10,5 % +6,3 % +6,0 % +7,0 % +3,7 % Årsverk per ,9 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 4) Årsverk Administrasjon Endring 5) Årsverk per 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0, Kilde: SSB Statistikkbanken. Kommunehelsetjenesten, tabell 3807, «legeårsverk etter virkeområde og avtaleform». 1) Diagnose, behandling, og (re)habilitering av personer med helseproblemer. Dersom en fastlege eksempelvis jobber én dag i uken på et sykehjem, registreres 7,5 timer i kategorien for institusjoner, mens øvrige 30 timer registreres under «diagnose, behandling og rehabilitering». Timeverk til fengselshelsetjeneste og legevakt er ikke inkludert i denne kategorien. 2) Omfatter all helsestasjonstjeneste og all skolehelsetjeneste (grunn- og videregående skole). Dette innbefatter også foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. 3) Årsverk i kategorien «Miljørettet helsevern» er fra og med 2016 inkludert i kategorien «annet forebyggende arbeid». Tallene for tidligere år er slått sammen. Inkluderer miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. 4) SSBs definisjon: «Ved plassering av personell under denne funksjonen brukes definisjonen av administrative funksjoner som er etablert i KOSTRA. Funksjonen skal kun omfatte sektorledelse, altså ledelse av flere etater, avdelinger, institusjoner 16 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

18 bydeler osv. Et eksempel på sektorledelse er helsesjef inklusiv vedkommendes kontorstab. Dette innebærer at hele eller deler av årsverk som er knyttet til administrering av tjenestested (f.eks. et legekontor) ikke defineres som administrasjon, men som en del av den funksjonen som administreres». 5) Årsverkstallene for leger innen administrasjon er så lave at vi har valgt ikke å vise den prosentvise endringen Geografiske variasjoner Tabell 4 over viser at det var 10,6 legeårsverk i kommunehelsetjenesten per innbyggere i 2016 på nasjonalt nivå. Figur 3 viser at det er stor variasjon mellom fylkene. Vi ser at Akershus, Sør- Trøndelag, Rogaland og Oslo har færrest årsverk sett opp mot innbyggertallet, med mindre enn 10 leger per innbyggere. Oppland, Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene har flest leger relativt til innbyggertall. Søylen til venstre av de tre søylene figur 3 viser legedekningen i 2014, søylen i midten 2015 og søylen til høyre 2016 (tallet over søylen viser antall leger per innbyggere i 2016). De fleste fylkene har som vi ser fått flere leger per innbyggere over de siste årene, med noen unntak. Fylkene med tettest legedekning har mange små kommuner, og det må forholdsvis mange leger til for å dekke alle legefunksjoner i en liten kommune. Vi vil komme tilbake til dette i kapitlet om fastleger. Oversikten sier ingenting om hvorvidt hele fylkets befolkning i praksis har god tilgang til legetjenester. Det er ikke tatt hensyn til forhold som geografiske utfordringer, for eksempel spredt bosetning og små kommuner, organisering av helsetjenesten, for eksempel knyttet til organisering av legevakt, og ulikheter i befolkningens behov. Et eksempel på ulikhet i befolkningens behov for helsetjenester er vist i Helseatlas Kols. Her vises antall personer med kols som har vært hos fastlege eller legevakt per innbyggere i de ulike opptaksområdene. Det laveste antallet er i opptaksområde Diakonhjemmet med 91, mens Finnmark har det høyeste tallet med 249 pasienter

19 Figur 3. Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, per innbyggere, fordelt på fylker ,2 9,6 9,8 9, ,3 10,6 10,9 10,9 10,9 11,2 11,3 11,5 12,2 12, ,3 16, Kilde: SSB, tabell 3807, «legeårsverk i kommunehelsetjenesten». 3.2 Fastleger Tabell 5 og figur 4 viser utviklingen for fastlegene fra fastlegeordningen ble etablert i 2001 og frem til 30. juni I juni 2017 var det registrert fastleger i Norge. Dette er omkring flere enn i fastlegeordningens første år, en økning på 30,7 prosent. Befolkningsøkningen i tilsvarende periode var omkring 16,7 prosent. Det siste året har økningen i antall fastleger kun vært 0,9 prosent, den laveste årlige økningen siden Figur 4 viser at antall mannlige fastleger kun har hatt en svak økning siden ordningen ble etablert, og at det er de kvinnelige fastlegene som utgjør det aller meste av økningen. Kvinnelige fastleger utgjør nå nesten 42 prosent av fastlegene, mot omkring 29 prosent i fastlegeordningens første år. Kjønnsfordelingen på medisinstudiet innebærer at kvinneandelen trolig vil fortsette å øke. Tabell 5. Antall fastleger, med prosentvis økning fra året før, kvinneandel og gjennomsnittlig listelengde Fastleger Økning % - +1,8 +1,9 +1,8 +3,7 +2,0 +1,8 +0,9 Kvinne-andel 28,8 36,0 36,9 37,9 39,4 40,1 41,4 41,9 Kilde: Fastlegeregisteret. Målepunktet er 30. juni hvert år. 18 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

20 Figur 4 Antall fastleger , fordelt på kjønn Fastleger totalt Mannlige fastleger Kvinnelige fastleger Kilde: Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde De aller fleste nordmenn deltar i fastlegeordningen. Kun omkring innbyggere, tilsvarende omkring 0,7 prosent av befolkningen, deltok ikke i ordningen per andre kvartal Når vi i dette kapitlet om fastleger bruker begrepet «innbyggere», refererer vi til innbyggere som deltar i fastlegeordningen. Ved utgangen av andre kvartal 2017 var det gjennomsnittlig innbyggere på hver fastlegeliste. Det er det lavest antallet siden fastlegeordningen startet. Figur 5 viser at gjennomsnittlig listelengde stort sett har gått ned etter toppen i desember 2005, da gjennomsnittet lå rundt innbyggere per liste. Gjennomsnittlig listelengde er siden redusert med 89 personer, eller 7,4 prosent. Kvinnelige fastleger har i gjennomsnitt kortere listelengde enn menn. Mens kvinnelige leger i snitt har innbyggere på sine lister, har mannlige leger innbyggere på sine lister. Som vi har sett er det en økende andel kvinnelige fastleger. 19

21 Figur 5. Gjennomsnittlig antall innbyggere per fastlegeliste Kilde: Fastlegeregisteret. Målepunkter hvert kvartal, dataetiketter per 30. juni hvert år. Siste tilgjengelig data fra 30. juni Merk at y-aksen starter på Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder gjennomsnittlig antall innbyggere per fastlegeliste. Figur 6 viser at fastlegene i de tre nordligste fylkene og Sogn og Fjordane hadde færrest innbyggere på listen. I både Finnmark og Troms var gjennomsnittet under 900, mens snittet var under innbyggere i Sogn og Fjordane og Nordland. I den andre enden av skalaen finner vi Oslo, Akershus og Vestfold, med over innbyggere på en gjennomsnittlig liste. Antall innbyggere per fastlegeliste sier ingenting om hvorvidt hele fylkets befolkning i praksis har god tilgang til fastlege. I likhet med i statistikken over leger per innbyggere i kommunehelsetjenesten, er det ikke tatt hensyn til forhold som geografiske utfordringer, organisering av helsetjenesten og deltidspraksis i tillegg til andre kommunale oppgaver, som f.eks. legevaktstjeneste, tjeneste ved sykehjem, enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold, helsestasjon og så videre. Fylkene med lavest antall innbyggere per liste, er også fylkene der det er størst forekomst av fastlegelister uten fast lege, som vi vil se nærmere på i kapittel Figur 6. Gjennomsnittlig antall innbyggere per fastlegeliste, fordelt på fylker, pr. 30. juni Kilde: Fastlegeregisteret/styringsdata for fastlegeordningen. 20 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

22 3.2.2 Fastlegelister uten fast lege og bruk av vikarer Noen innbyggere har plass på en liste, men listen er uten fast lege. Ved utgangen av andre kvartal 2017 var det på landsbasis 83 fastlegelister uten fast lege. Dette utgjør 1,7 prosent av fastlegelistene. Antall lister uten fast lege har økt fra 46 på samme tidspunkt i innbyggere (ca. 0,8 prosent av deltakerne) er tilknyttet en liste uten fast lege. Hvis vi slår sammen gruppen som ikke har plass på en liste og gruppen som har plass på en liste uten fast lege, ser vi at til sammen ca. 1,1 prosent av innbyggerne som deltar i fastlegeordningen står uten en fast lege. På landsbasis utgjør altså de 83 fastlegelistene uten fast lege 1,7 prosent av det totale antallet lister, men det er store geografiske variasjoner. Det er i Nordland (7,6 prosent), Finnmark (5 prosent), Troms (4,8 prosent) og Sogn og Fjordane (4,7 prosent) at en størst andel av listene i fylket er uten fast lege. Nesten halvparten av de 83 listene uten fast lege var å finne i ett av disse fylkene, og de samme fylkene har skilt seg ut over mange år. Samtidig har disse fylkene mange legeårsverk per innbygger og dette tyder på at legeårsverk per innbygger ikke er et godt mål på legedekning i disse fylkene. På den motsatte enden av skalaen har ikke Vestfold og Østfold noen lister uten fast lege, mens Oslo, Buskerud og de to Agder-fylkene har én liste hver uten fast lege. I en undersøkelse av fastlegeordningen i kommuner med under innbyggere fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) fra 2016, fant de at det var en signifikant sammenheng mellom forekomsten av lister uten fast lege og kommunens sentralitet 7, altså at det var flest lister uten fast lege i de minst sentrale kommunene. Lister uten fast lege var ikke signifikant korrelert med kommunestørrelse. Undersøkelsen viser at blant fastlegestillingene i undersøkelsen som sto ledig per 1. januar 2015, hadde nær to av tre stillinger stått ledig i mer en tre måneder, og nær tre av ti i mer enn et år. 8 Denne trenden har bestått over tid. I løpet av andre kvartal 2017, har 16,7 prosent av fastlegepraksisene vært betjent av vikar. I 2016 ble registreringen av vikariater forbedret, og i den nye statistikken er også kortere vikariater (minst én måned) inkludert. Dette innebærer at det ikke er sammenlignbare tall fra før og etter omleggingen, og det er for tidlig å si noe om utviklingen. Ifølge den nevnte NSDM-undersøkelsen var mer enn halvparten av de kommunalt innleide legene som vikarierte i fastlegetjenesten for å dekke opp lister uten fast lege, rekruttert fra et vikarbyrå og mer enn halvparten var fast bosatt i utlandet. 9 Bruk av vikar i de minste og minst sentrale kommunene tyder på en vedvarende rekrutteringssvikt til små og mindre sentrale kommuner. Fylkene som har flest lister uten fast lege, er fylker med mange små og mindre sentrale kommuner. 7 Abelsen, Birgit, Brandstorp, Helene, Gaski, Margrete (2016). «Fastlegeordningen i kommuner med under innbyggere». Nasjonalt senter for distriktsmedisin. 2016: 28, 36 8 ibid: 31, 38 9 ibid: 31, 38 21

23 Styringsdata for fastlegeordningen viser at åtte kommuner ikke hadde fastlege ved utgangen av andre kvartal Dette gjaldt én kommune i Hordaland, én kommune i Sør-Trøndelag, og tre kommuner i både Nordland og Troms. Noen av disse kommunene har vært uten fastlege over lenger tid. Innbyggerne i disse kommunene vil som regel være tilknyttet lister uten lege. Antall kommuner uten fastlege har stort sett variert mellom fire og åtte de siste seks årene, og også enkelte kommuner i Nord-Trøndelag har i kortere perioder vært uten fastlege i denne perioden. 10 Ved utgangen av andre kvartal 2017 var det 35 kommuner uten åpne fastlegelister, mens 96 kommuner hadde én fastlege med åpen liste. 27 av disse 96 kommunene er kommuner som kun har én fastlege, altså små kommuner. Noen innbyggere deltar i fastlegeordningen, men har ikke plass på en fastlegeliste. Det foreligger ikke helt oppdaterte tall på denne gruppen, men ved utgangen av første kvartal 2016 utgjorde disse 0,3 prosent av deltakerne, og denne andelen hadde da holdt seg relativt stabil i mange år Konsultasjoner og bruk av fastlegen Tabell 6 viser at det var i overkant av 14,1 millioner konsultasjoner 11 hos fastlegene i 2016, og ifølge SSB-statistikk har 7 av 10 vært hos fastlegen en eller flere ganger det siste året 12. Det er en sterk økning i legebruk etter alder. Personer over femti år besøker fastlegen oftere enn yngre, og personer i alderen besøker fastlegen dobbelt så hyppig som gjennomsnittet 13. Den aldrende befolkningen vil medføre større behov for fastleger framover dersom de eldre aldersgruppene vil besøke fastlegen i tilnærmet samme omfang som i dag. 14,1 millioner konsultasjoner gir et gjennomsnitt på konsultasjoner per fastlege og konsultasjoner per innbygger, altså ca. 2,6 konsultasjoner per innbygger. Antall konsultasjoner har økt med ca. 4,4 prosent i perioden , men dette kan først og fremst tilskrives befolkningsveksten, og tabell 6 viser at konsultasjoner per innbyggere er relativt lik som i Økningen i antall fastleger medfører at antall konsultasjoner per fastlege har sunket noe i perioden til tross for at totalt antall konsultasjoner har økt, men i 2016 snudde nedgangen i konsultasjoner per fastlege. Styringsdata for kommunene 14 viser en tydelig økning i andre kontaktformer enn konsultasjon i perioden Det er særlig en betydelig økning i kontaktformen «enkel kontakt per telefon eller brev». Statistikken sier ingenting om årsaken til økningen, men endringer i pasientrollen og forbedrede løsninger for elektronisk kommunikasjon kan være mulige forklaringer på dette. Statistikk 10 Styringsdata for fastlegeordningen Statistisk sentralbyrås definisjon av konsultasjon: «En konsultasjon innebærer et fysisk møte mellom lege og pasient og at legen foretar en utredning.» Det vil si at enkle pasientkontakter hos fastlege, inkludert enkle forespørsler og rådgivning ved personlig fremmøte, brev eller telefon, skriving av resepter og sykemeldinger uten konsultasjon, prøvetaking uten konsultasjon og hjemmebesøk er holdt utenfor. 12 SSB, Allmennlegetjenesten SSB, tabell «konsultasjoner hos fastlegen». 14 Helsedirektoratet: Styringsdata for kommunene - kommunenes bruk av fastleger og legevakt ( 22 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

24 for bruk av e-konsultasjoner ble innført i Foreløpig utgjør e-konsultasjoner en svært liten andel av kontakten mellom pasient og fastlege. Tabell 6. Fastlegekonsultasjoner og konsultasjoner per fastlege Konsultasjoner Konsultasjoner per innbyggere Konsultasjoner per fastlege 1) Kilde: Fastlegeregistret og SSB, tabell 10141, «konsultasjoner hos fastlegen» er første tilgjengelige år. 1) Basert på antall fastleger ved utgangen av det aktuelle året Fastlegenes arbeidstid og tid til pasientarbeid Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av fastlegenes arbeidstid og hvilke pasientgrupper de bruker tid på. Kartleggingen vil trolig være klar i begynnelsen av Rapporten «Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden » 15 viser at den selvrapporterte arbeidstiden for fastleger var i gjennomsnitt 48,6 timer i 2014, opp fra 47,8 timer i Det gjennomsnittlige antall timer per uke til direkte pasientarbeid ble i 2014 oppgitt til 33,7 timer, en nedgang på en drøy time sammenlignet med Mannlige fastleger har noe lenger arbeidsuker enn kvinnelige fastleger, og bruker noe mer tid til direkte pasientarbeid. Fastleger har fått en rekke nye oppgaver etter at fastlegeordningen ble etablert i 2001, blant annet knyttet til inkluderende arbeidsliv, sykmeldingsoppfølging og dialogmøter med NAV, dialogmeldinger til pleie- og omsorgstjenestene og funksjonskravene i fastlegeforskriften. Samhandlingsreformen har medført utvidede oppgaver, blant annet knyttet til oppfølging av kronisk syke. Primærhelseteam skal piloteres i norske kommuner fra Pilotprosjektets mål er å finne ut om denne typen organisering kan gi et bedre tilbud til pasienter og innbyggere. Sykepleiere skal bidra i pasientbehandling, rådgivning og oppfølging, mens helsesekretærer skal avlaste med administrativt arbeid. Ledere i primærhelseteam skal være spesialister i allmennmedisin og deltakende leger skal være spesialist eller under spesialisering Endringer i aldersfordeling blant fastlegene 15 Rosta, J. og Aasland, O.G. Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden Tidsskrift for Den norske legeforening, nr ;

25 Fastlegenes gjennomsnittsalder er 48,3 år, og har gått opp fra 46,2 år ved etableringen av fastlegeordningen i Figur 7 viser en utvikling der alle øvrige aldersgrupper har økt sin andel på bekostning av gruppen år, som har blitt betydelig mindre. Antall fastleger under 39 år har sett en relativt jevn økning siden 2001, og denne gruppen utgjør 28 prosent av fastlegene, en økning på 4 prosentpoeng fra fastlegeordningens første år. I de kommende år må denne gruppen fortsette å øke for å imøtekomme avgangen av fastleger innenfor den nærmeste tiårsperioden. Antall fastleger i aldersgruppen år sank fra 2002 og til Selv om det har vært en svak økning i antall igjen de siste årene, utgjør denne aldersgruppen nå kun 38 prosent av fastlegene, mot 59 prosent i Leger som har begynt i praksis som fastlege har i stor grad fortsatt å jobbe som fastlege gjennom karrieren, og nedgangen i denne aldersgruppen henger trolig sammen med at de som etablerte sin allmennpraksis på og 1990-tallet har gått over i den eldre aldersgruppen. Fastleger i aldersgruppen år utgjør 29 prosent av fastlegene. Denne gruppen utgjorde 17 prosent i 2001, men andelen økte hvert år fram til Denne økningen har i stor grad fulgt nedgangen i aldersgruppen år i tilsvarende periode, noe som er naturlig ettersom fastlegene som var i denne gruppen tidlig på 2000-tallet har blitt eldre. Andelen har siden gått ned med ett prosentpoeng i året siden 2013, og dette ser ut til å henge sammen med tilsvarende økning i den eldste aldersgruppen. Det har vært en svak, men jevn økning av antall fastleger over 67 år fra 2001 til De siste par årene har antallet økt raskere, og andelen fastleger over 67 år utgjør nå 4,8 prosent, mot knapt én prosent fram til Økningen i denne aldersgruppen indikerer at fastlegene står lenger i jobb enn tidligere. Tallene tilsier også at fastleger står lenger i jobb enn andre arbeidstakere; ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB utgjorde andelen av arbeidsstyrken på år 1,8 prosent i Slår vi sammen de to eldste gruppene, ser vi at andelen fastleger over 55 år har steget fra drøyt 17 prosent i 2001 til 34 prosent i Over en tredjedel av fastlegene er altså over 55 år, men som figur 7 har viser andelen holdt seg relativt stabil fra 2010, og det er den eldste gruppen som øker. Disse vil måtte erstattes når de går av med alderspensjon i den kommende årsperioden. 24 Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten