Utviklingen for leger og legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingen for leger og legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 Rapport IS-2252 Utviklingen for leger og legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten Rapport 2014

2 Publikasjonens tittel: Utviklingen for leger og legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten Rapport 2014 Utgitt: November 2014 Bestillingsnummer: IS Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling utdanning og personell Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS Forfattere: Seniorrådgiver Cathrine Welle-Watne Seniorrådgiver Inger Elisabeth Østraat Rådgiver Christopher Nicolai Tønnessen Seniorrådgiver Hans Christian Sundsfjord Seniorrådgiver Randi Moen Forfang Utgitt i samarbeid med en partssammensatt analysegruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene, KS, Legeforeningen og Helsedirektoratet: Seniorrådgiver Kjell Solstad - Helse Midt-Norge RHF Ass. HR-direktør Tobias Bøggild-Povlsen - Helse Sør-ØST RHF Konsulent HR- System Magne Midttun - Sykehuspartener Rådgiver Haakon Eichler - Helse Nord RHF Pers.- og org. direktør Hilde Brit Christiansen - Helse Vest RHF Statistikksjef Anders B. Taraldset - Den norske legeforening Rådgiver Rune Soleng KS Rådgiver Line Vraalsen Hauger - Helsedirektoratet 1

3 Innhold 1 Innledning Oppdraget Organisering av arbeidet Avgrensninger i årets rapport Definisjoner Legestillingsregisteret (LSR) Bakgrunn Legestillingsregisterets innhold Endringer i legestillingsregisteret Status integrasjon Årsverksutviklingen til under kvotefordelingssystemet Utviklingen i legeårsverk i perioden til Legedekning pr innbyggere i perioden til Utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten Legestillinger pr stillingstype Utvikling i legestillinger pr spesialitet/spesialitetsgruppe Legestillinger pr RHF Sammenligning av data fra flere registre i perioden til Utviklingen i legestillinger i spesialisthelsetjenesten Utviklingen i legestillinger i primærhelsetjenesten Utviklingen i primærhelsetjenesten i perioden til Utvikling i antall fastleger fra til Andre legestillinger i primærhelsetjenesten Utviklingen i spesialisthelsetjenesten i perioden til Utvikling i ansatte leger ved landets helseforetak Leger fordelt på spesialitet Utvikling i årsverk for avtalespesialister Alders- og kjønnsfordeling Legedekning i spesialisthelsetjenesten Relevante analyser og rapporter om legebehov på kort og lang sikt Utvikling i prioriterte og sårbare spesialiteter Spesialiteter med stor avgang pga. alder

4 6 Tilgang på godkjente legespesialister Oppsummering og vurdering Vedleggsoversikt

5 1 Innledning I forbindelse med avviklingen av legefordelingssystemet ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å gi årlige vurderinger av legemarkedet. Første rapport om utviklingen i legemarkedet ble avgitt Dette er rapport nummer to for perioden til I denne rapporten er det også inkludert en oversikt over utviklingen i legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten for perioden fra til , for å vise utviklingen under legefordelingssystemet. 1.1 Oppdraget I brev av hvor departementet informerte om avviklingen av legefordelingssystemet og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, ble det samtidig informert om at oppretting av legestillinger i spesialisthelsetjenesten fortsatt skulle skje i tråd med behovene innen helseregionenes sørge-for ansvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Helsedirektoratet ble i samme brev av gitt i oppdrag å etablere et modernisert og bedret system for monitorering, framskrivning og analyse av utviklingen i legestillingene i kommunene og sykehusene for å få riktig utdanningskapasitet og bruk av legeressursene. I henhold til oppdraget skal det særlig legges vekt på å overvåke og analysere: 1. Forholdet i legedekning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 2. Utviklingen i regional fordeling, herunder legedekningen i distriktskommuner og ved lokalsykehus 3. Utvikling innen de ulike spesialitetene, herunder utdanningsstillinger i sårbare spesialiteter Helsedirektoratet skal også utvikle Legestillingsregisteret for å holde løpende oversikt over etablerte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. På grunnlag av LSR og andre informasjonskilder skal Helsedirektoratet utarbeide analyser av utviklingen i legemarkedet og av framtidig behov. Helsedirektoratet skal etablere gode analyseredskaper og systemer for dette i samarbeid med KS og helseregionene. De medisinske fakultetene skal involveres når det er relevant. Av oppdraget fremgår det at: Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utvikle legestillingsregisteret (LSR) for å holde løpende oversikt over etablerte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og kommunene. De regionale helseforetakene har et spesielt ansvar for at direktoratet til enhver tid skal kunne ha et oppdatert legestillingsregister. 4

6 På bakgrunn av analysene som gjøres skal Helsedirektoratet gi innspill til departementets styringsbudskap i oppdragsdokumentene hvert år og til foretaksmøter. Departementet har påpekt at de vil følge utviklingen fortløpende for å vurdere om endringen har utilsiktede effekter. Ved behov kan det iverksettes nødvendige styringstiltak overfor de regionale helseforetakene. Det skal foretas en oppsummering og totalvurdering av endringen etter fire år Organisering av arbeidet Som det er redegjort for i Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i legemarkedet etter avviklingen av kvotefordelingssystemet for legestillinger» for 2013 er det etablert en analysegruppe og en referansegruppe for arbeidet med monitorering, fremskrivning og analyse av legestillinger. Referansegruppen er sammensatt av autoriteter og fagpersoner innen de ulike fagfelt som prosjektet har fokus på og har representanter fra de regionale helseforetakene, KS, de medisinske fakultetene, Legeforeningen og Helsedirektoratet. Gruppen deltar i drøftinger og gir innspill til arbeidet i analysegruppen. Deres hovedoppgave er å sørge for at rapportens innhold er relevant, faglig forankret og riktig prioritert. Analysegruppen består av representanter fra de regionale helseforetakene, KS, Legeforeningen og Helsedirektoratet. Alle de fire regionale helseforetakene og kommunehelsetjenesten skal være representert slik at både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ivaretas Avgrensninger i årets rapport Årets rapport omfatter en oversikt over fastleger og ansatte leger i kommunene, samt leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på leger i spesialisering (LiS), overleger og avtalespesialister. Med endringen av Legestillingsregisteret fra vil det fra ikke bli rapportert på overlege- og utdanningsstillinger og heller ikke ubesatte legestillinger, jf. kapittel 2. Rapporten omfatter ikke leger i turnustjeneste (turnusstillinger), leger i offentlig helseforvaltning, leger i institusjoner med drifts- og kjøpsavtaler eller leger i helprivat virksomhet. Det er ikke foretatt fremskrivninger av fremtidig behov for leger, se for øvrig kapittel Definisjoner En liste med definisjoner av ulike begreper som er benyttet i denne rapporten er vedlagt, se vedlegg 1. 5

7 2 Legestillingsregisteret (LSR) 2.1 Bakgrunn Helsedirektoratet ble i tildelingsbrevet for 2007, gitt i oppdrag i å utvikle et nytt legestillingsregister: «SHdir bes, i samarbeid med RHFene, videreutvikle NRs database, slik at denne i større grad kan utgjøre et verktøy for de regionale helseforetakenes planlegging og tilrettelegging og de nasjonale myndigheters behov for å følge med i legemarkedet. Spørsmål knyttet til organisering av databasen, forholdet til foretakenes lønns- og personalsystem, men også spørsmål knyttet til innhold, bearbeiding, statistikk, prognoser og formidling er sentrale.» Oppdraget ble også omtalt i HODs oppdragsbrev 2007 og i direktoratets rundskriv til de regionale helseforetakene (RHFene) for Det nye legestillingsregisteret (LSR) ble satt i drift fra Omtale LSR i Statsbudsjettet for 2015: «Formålet med legestillingsregisteret er å ivareta nasjonal oversikt over legefordeling og spesialistutdanning av leger. Målet er at registeret skal omfatte alle leger i spesialist- og primærhelsetjeneste, kommunal og privat virksomhet samt leger i offentlig forvaltning. I tillegg skal registeret inneholde oversikt over utdanningsinstitusjoner og utdanningsstillinger for de ulike spesialitetene. Legestillingsregisteret danner grunnlag for monitorering, framskrivning og analyse av utviklingen i legemarkedet.» Legestillingsregisterets innhold Per november 2014 inneholder LSR: ansatte overleger i spesialisthelsetjenesten ansatte LiS i spesialisthelsetjenesten ansatte leger i private institusjoner med driftsavtale private avtalespesialister fastleger Helsepersonell Autorisasjoner Rekvisisjonsrett Spesialitet Utdanning Lisenser Suspensjoner Leger Stillinger Ansettelser Spesialitet Leger Pasienter Pasientlister Legepraksiser Spesialitet Figur 1. Sentrale variabler Helsepersonellregisteret (HPR), Legestillingsregisteret (LSR), Fastlegeregistertet (FLR). 6

8 Det arbeides med å inkludere alle leger i spesialist- og primærhelsetjenesten inkludert private virksomheter, samt leger i offentlig forvaltning i LSR. I denne rapporten benyttes data fra Helsepersonellregisteret (HPR), Legestillingsregisteret (LSR), Fastlegeregistertet (FLR) og Register over enheter (RESH). Registrene er knyttet sammen og utveksler informasjon Endringer i legestillingsregisteret Som følge av avviklingen av kvotefordelingssystemet, har deler av formålet med Legestillingsregisteret (LSR) endret seg. LSR har blitt et verktøy for monitorering, analyse og framskrivninger og av utviklingen i legemarkedet, jf tabell 1. For å tilpasse LSR til det endrede formålet, er det gjort modifikasjoner i registeret. I opprinnelig versjon (LSR v1) var ansettelser knyttet til forhåndsopprettede stillinger med unike LSR-ID nummer, mens ny versjon (LSR v2) er basert på ansettelser av leger, og er en speiling av tjenestenes lønns- og personaldatasystem (LP-systemer). Tabell 1. Oversikt over forskjellene mellom LSR v1 og LSR v2. LSR v1 LSR v2 Fokus Stilling Ansettelse Formål Verktøy for: - kvotefordeling av stillinger - dimensjonering av utdanningsstillinger Analyse/beslutningsgrunnlag for fordeling av legestillinger. Oversikt over godkjente utdanningsinstitusjoner. Verktøy for monitorering, framskrivning og analyse av legemarkedet. Oversikt over godkjente utdanningsinstitusjoner. Stillingsnummer/ LSR-nummer LSR-nummer (stillinger) opprettes manuelt på forhånd i LSR. Permanent og kan brukes om igjen. ID-nummer opprettes automatisk i LSR ved ansettelse. Avsluttes når ansettelsesforholdet avsluttes. Teknisk sett er det fortsatt mulig å benytte både LSR v1 og v2. Helsedirektoratet har i brev til HOD og RHFene av anbefalt å benytte LSR v2, for å minske manuelle trinn i prosessen, og for å oppnå så god datakvalitet som mulig. 7

9 2.1.3 Status integrasjon Det har vært betydelige forsinkelser i arbeidet med å videreutvikle LP-systemene og etablere den automatiske integrasjonsløsningen. Pr november 2013 er det kun Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF som har etablert integrasjon, mens Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF fortsatt registrerer ansatte manuelt i web-grensesnittet. Status for integrasjonen er: Helse Vest RHF har etablert integrasjon, men det er fremdeles enkelte feil med løsningen. De benytter en kombinasjon av modell LSR v1 og LSR v2. Helse Sør-Øst RHF har etablert integrasjon, men det er fremdeles enkelte feil med løsningen. De benytter modell LSR v1, men ønsker å gå over til LSR v2. Helse Midt-Norge RHF er i ferd med å innføre integrasjon og er i en test-fase. De vil benytte LSR v2. Helse Nord har ikke etablert integrasjon, men har påbegynt utviklingsarbeidet. De vil sannsynligvis starte med integrasjon etter modell LSR v1 med overgang til LSR v2 senere. Det er et mål at integrasjonsløsningen skal være i drift i alle RHFene i løpet av høsten 2014 eller på nyåret NHN og Helsedirektoratet har for denne perioden satt av ressurser dedikert til dette arbeidet for å gi støtte til RHF i integrasjonsprosessen. Utfordringer med datakvaliteten i LSR I rapporten fra 2013 ble det skissert en del utfordringer med LSR og integrasjonen med LP-systemene. Disse utfordringene eksisterer fortsatt. De vanligste feilene er dobbeltregistreringer og ulik registreringspraksis hos RHFene i forhold til bruk av vikarer ved lange fravær. En systemfeil har generert dobbeltregistreringer ved oppdateringer av data gjennom integrasjonsløsningene. En annen systemfeil er ulik koding av dato i LSR og LP-systemene. Det er også en utfordring for datakvaliteten at de to RHFene som fortsatt registrerer manuelt, ikke har ajourført ansettelser i LSR. Rapporterings- og uttrekksmulighetene i LSR er ikke gode nok. Det pågår et forbedringsarbeid for dette, og forbedringene ventes rundt årsskiftet 2014/2015. De fleste ressursene har i 2014 vært knyttet til arbeidet med å etablere og kvalitetssikre integrasjonsløsningene, for å få best mulig datakvalitet som grunnlag for analysene. Erfaring viser at det trengs tett oppfølging og kontakt mellom Helsedirektoratet, RHFene og NHN. Helsedirektoratet har etablert ukentlige samarbeidsmøter med disse vedrørende integrasjon, feilrettinger, endringsbehov, utfordringer og oppdatering av status. Konsekvenser ved endret LSR-modell Som en konsekvens av endret modell til LSR v2, vil monitorering, analyse og framskrivning vise ansatte leger, ikke opprettede legestillinger. Man vil kunne følge endring i antall ansatte, ikke endring i antall stillinger. Det vil ikke være mulig å følge en legestilling over tid eller få oversikt over ubesatte legestillinger. En følge av dette vil være at informasjon vedrørende rekrutteringsproblemer vil måtte hentes inn via data fra rekrutteringsportal eller ved manuell innhenting av opplysninger fra tjenestene. 8

10 Publisering av statistikk og data Helsedirektoratet har igangsatt et prosjekt for «publisering og tilgang til data, statistikk og analyser» Formålet er å gjøre data og statistikk lettere tilgjengelig for brukere og interessenter. LSR er valgt ut som ett av de først registrene i en ny publiseringsløsning. Prosjektet er foreløpig i startfasen og vil fortsette i Årsverksutviklingen til under kvotefordelingssystemet Referansegruppen ønsket at rapporten skulle vise data noe bakover i tid. Rapporten begynner derfor med en deskriptiv analyse av utviklingen i legestillinger under legefordelingssystemet. Veksten i stillingstildelinger i denne perioden kan belyse og forklare de senere års utvikling, herunder aldersutviklingen for leger i LiS- og overlegestillinger innen flere av de sårbare og høyest politisk prioriterte spesialitetene. I dette kapitlet som viser utviklingen for perioden til for henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten vises utviklingen kun i ansettelser (i årsverk). Bakgrunnen for å sette dette tidsskillet, er de store endringene i registreringspraksis i 2013, både som følge av overgangen til nytt legestillingsregister (LSR) med mulighet for å registrere data for ansatte leger, og avviklingen av kvotefordelingssystemet som medførte en omlegging fra registrering av godkjente legestillinger og bruken av stillingene (ansettelser), til kun å registrere ansatte leger. Da legefordelingssystemet ble avviklet , hadde legefordelingssystemet fungert i nærmere 15 år. Totalt ble det innvilget 3562 nye stillinger (i hele årsverk) i perioden til slik at det samlede antall årsverk ble økt til Dette antallet inkluderer alle legestillinger som var omfattet av legestillingssystemet både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vedlegg 2 viser stillinger tildelt gjennom legefordelingssystemet med kommentarer. Data for legestillinger i spesialisthelsetjenesten er hentet fra den tidligere NRdatabasen og supplert med data fra LSR for perioden til Data fra primærhelsetjenesten er basert på Helsedirektoratets oversikt over tildelte legestillinger til kommunehelsetjenesten. Data for ubesatte legestillinger er hentet fra NRs oversikter over ubesatte stillinger og fra Fastlegeregisteret. 3.1 Utviklingen i legeårsverk i perioden til I dette kapitlet vises utviklingen i totalt antall legestillinger (i hele årsverk) fra årsskiftet 19998/99 til Datagrunnlaget for spesialisthelsetjenesten er de offisielle tall fra SSB pr og data fra NR-databasen og LSR. Stillinger for turnusleger er ikke medregnet. Datagrunnlaget for primærhelsetjenesten er offisielle tall fra SSB og Propp 1S og innvilgede stillinger i henhold til Helsedirektoratets oversikter. 9

11 Tabell 2. Utviklingen i legestillinger (i årsverk) i primærhelsetjenesten (PHT) og spesialisthelsetjenesten (SPH) i perioden, til Kilde: NR-databasen, LSR, SSB og vedtak om tildelte legestillinger (Helsedirektoratet). Årsverk\ År Endring Endring i % Årsverk PHT ,5 Årsverk SPH ,7 Årsverk totalt ,8 Andel PHT 28,73 % 29,95 % 28,88 % 29,35 % 0,62 Andel SHT 71,27 % 70,05 % 71,12 % 70,65 % -0,62 Tabell 2 viser av det ble tildelt flest nye stillinger til spesialisthelsetjenesten, men den relative veksten var høyest for primærhelsetjenesten (30,5 %). Fordelingen av legeårsverk mellom primær- og spesialisthelsetjenesten var forholdsvis stabil i hele perioden, med en minimal økning i favør av primærhelsetjenesten (0,62 %). 3.2 Legedekning pr innbyggere i perioden til I dette kapittelet vises legedekningen pr innbyggere basert på godkjente legestillinger (omregnet i hele årsverk) jf. kapittel 3.3. Befolkningstall er innhentet fra SSB. Det er gjort en beregning for primær-, en for spesialist- og en for hele den offentlige helsetjenesten. Det er valgt fire måletidspunkter; , , og Tabell 3. Utviklingen i legedekning pr innbyggere i primær- og spesialisthelsetjenesten og totalt for hele landet. Kilde: NR-databasen, LSR, SSB og vedtak om tildelte legestillinger (Helsedirektoratet). Årsverk\ År Endring Endring i % Befolkning ,2 Legedekn. PHT. 0,83 0,90 0,91 0,95 0,12 14,3 Legedekn. SPH. 2,06 2,11 2,23 2,28 0,22 10,9 Legedekn. totalt 2,89 3,02 3,14 3,23 0,34 11,9 Tabell 3 viser at legedekningen totalt har økt med 12 % fra 2,9 legeårsverk pr innbyggere i 1999 til 3,2 legeårsverk pr innbyggere i Legedekningen i primærhelsetjenesten har økt fra 0,83 til 0,95 fra 1999 til 2013, og legedekningen i spesialisthelsetjenesten har økt fra 2,06 til 2,28 fra 1999 til Dette viser at spesialisthelsetjenesten, som har hatt høyest vekst i antall årsverk, har hatt høyest vekst i legedekning. Samtidig viser dette at primærhelsetjenesten har hatt den høysete relative veksten, med en relativ vekst i legedekning på 14 %. 10

12 Tabell 4. Legedekning pr innbyggere pr totalt og i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt endring og prosentvis økning i perioden Kilde: NR-databasen, LSR, SSB og vedtak om tildelte legestillinger (Helsedirektoratet). Totalt Primærhelsetj. Spesialisthelsetj. Region\ År Økn. Økn. i Økn. Økn Økn. Økn. i % i % % Helsereg. Nord 3,98 0, ,15 0,2 21 2,83 0,77 37 Helsereg. Midt 3,37 0, ,95 0, ,42 0,54 29 Helsereg. Vest 3,09 0, ,96 0, ,13 0,32 18 Helsereg. Sør-Øst 3,15 0,13 4 0,92 0, ,23 0,04 2 Hele landet 3,24 0,36 11,9 0,95 0,12 14,3 2,29 0,24 10,9 Tabell 4 viser at alle helseregionene hadde en total legedekning på over 3 leger pr innbyggere pr I 1999 var det kun helseregion Nord og Sør-Øst som hadde en legedekning på over 3 leger pr innbyggere. Helse Nord og Helse Midt- Norge har hatt størst økningen i legedekning pr innbyggere i perioden 1999 til Helse Sør-Øst hadde den laveste veksten med kun 4 %. Innen primærhelsetjenesten er det kun helseregion Nord som har en legedekning på over 1 lege pr innbyggere pr Helseregion Sør-Øst har hatt den laveste relative veksten med kun 12 % økning i perioden, til tross for at de fikk tildelt 51 % av alle nye legestillinger i primærhelsetjenesten. Helseregion Nord og Midt-Norge har hatt den høyeste relative veksten i legedekning i primærhelsetjenesten med henholdsvis 21 % og 24 % økning i perioden til Innen spesialisthelsetjenesten har Helse Sør-Øst RHF kun hatt en vekst i legedekningen pr innbyggere på 2 % i hele perioden, mens Helse Nord og Helse Midt-Norge har hatt en vekst på henholdsvis 37 % og 29 % i perioden. 3.3 Utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten Legestillinger pr stillingstype Tabell 5. Utviklingen i legestillinger (i årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på stillingstype i perioden til , samt beregning av vekst i tildelte stillinger og prosentvis økning i tildelte stillinger i perioden. Kilde: NR-databasen/LSR. Stillingstype \ År Endring i perioden Endring i % LiS Overlege Avtalespes (ikke bestemt) Totalsum

13 Tabell 5 viser at antall LiS-stillinger økte med 36 % i perioden til , og antall overlegestillinger økte med 25 %. Dette er i samsvar med den ønskede politiske utviklingen Utvikling i legestillinger pr spesialitet/spesialitetsgruppe Tabell 6. Utviklingen i legestillinger i spesialisthelsetjenesten fordelt på fagområder (spesialitet) i perioden til , samt beregning av vekst i tildelte stillinger og prosentvis økning i tildelte stillinger i perioden. Kilde: NR-databasen/LSR. Årsv. Tildelt Tildelt Tildelt Årsv. Økning Øknin % av Spesialitet \ År g % totalen Psyk. og BUP % 23 Kreft % 15 % Laboratoriespes % 4 % Andre sårbare spes % 4 % Kirurgi inkl. grenspes % 6 % Allmenmed.og arbeidsmed % 1 % Indremedisin inkl. grenspes % 16 % Annet % 31 % Totalt % Merknad til tabellen: I tabellen over er følgende spesialiteter prioritert innen kreftomsorgen: onkologi, patologi og radiologi. Gruppen «Andre sårbare spesialiteter» inkluderer plastikkirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering. «Andre spesialiteter» inkluderer: Anestesiologi, Barnesykdommer, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Hud- og veneriske sykesommer, Mixillofacial kirurgi, Nevrokirurgi, Nevrologi, ortopedi, revmatologi, ØNH-sykdommer og Øyesykdommer. Tabell 6 viser årsverksutviklingen pr gruppe av spesialiteter. I den første perioden fra 1999 til 2003 ble tildelt flest stillinger innen de politisk prioriterte områdene: psykiatri og kreft, laboratoriespesialitetene og andre sårbare spesialiteter. Fra 1999 til 2003 fikk disse fagområdene tildelt 68 % av alle nye stillinger. Andelen sank til 46 % i perioden fra 2004 til 2008, og var kun på 35 % i siste periode fra 2009 til Da RHFene fra 2004 fikk større valgfrihet til å fastsette spesialitet på de nye legestillingene ble satsningen på kreft, psykiatri og sårbare spesialiteter videreført, men ikke med like høy andel av en tildelte kvoten som i den første perioden. Andelen av stillinger til «ikke prioriterte spesialiteter» økte kraftig fra 2004 til De prioriterte områdene psykiatri og kreft hadde en vekst i antall stillinger med henholdsvis 36 % og 41 % i perioden 1999 til Samlet er 54 % av alle nye legestillinger fordelt innen de prioritert områdene; rus, rehabilitering, psykiatri, geriatri, kreft, små og sårbare spesialiteter og høyteknologi. 12

14 LiS- og overlegestillinger inkl. avtalespes (andel årsverk av legestillinger pr kategori) Psykiatri (inkl. BUP) Kreft (onk., pat., rad.) 39 % 17 % 10 % Andre laboratoriespesialiteter Andre sårbare spesialiteter 17 % 1 % 4 % 2 % 10 % Kirurgi (inkl. gren) Primærhelse spes. og arbeids.med. Indremedisin (inkl. gren) Alle andre spesialiteter Figur 2. Andelen legestillinger (i årsverk) i ulike kategorier av spesialiteter pr Kilde: NR-databasen/LSR. LiS- og overlegestillinger inkl. avtalespes (andel årsverk av legestillinger pr kategori) Psykiatri (inkl. BUP) 37 % 17 % 18 % 1 % 9 % 11 % 4 % 3 % Kreft (onk., pat., rad.) Andre laboratoriespesialiteter Andre sårbare spesialiteter Kirurgi (inkl. gren) Primærhelse spes. og arbeids.med. Indremedisin (inkl. gren) Alle andre spesialiteter Figur 3. Andelen legestillinger (i årsverk) i ulike kategorier av spesialiteter pr Kilde: NR-databasen/LSR. Figur 2 og 3 viser at satsningen innen kreft og psykiatri har endret andelen stillinger innen disse områdene med ett prosentpoeng fra 17 % til 18 % innen psykiatrien og fra 10 % til 11 % innen kreftomsorgen. Psykiatri er den største spesialiteten innen spesialisthelsetjenesten. Det er opprettet 407 nye psykiatri stillinger i perioden 1999 til 2013, slik at det pr var 1698 legestillinger i psykiatri. 17 % av det totale antallet nye stillinger ble psykiatri. Størst prosentvis økning hadde spesialitetene onkologi med 91 % og nukleærmedisin med 113 %. Geriatri, som ligger under kategorien indremedisin, fikk tildelt 62 nye stillinger, som er en økning på 77 %. En oversikt over utviklingen innen de ulike spesialitetsgruppene pr RHF er vedlagt, jf vedlegg 2. 13

15 3.3.3 Legestillinger pr RHF Tabell 7. Utviklingen i legestillinger (i årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på RHF i perioden til , samt beregning av vekst i tildelte stillinger og prosentvis økning i tildelte stillinger i perioden. Kilde: NR-databasen/LSR. Stillingstype \ År Endring i perioden Endring i % Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Totalsum Tabell 7 viser at Helse Nord og Helse Midt-Norge har hatt den den høyeste prosentvise veksten i perioden til med henholdsvis 42 % og 41 % vekst. Helse Sør-Øst hadde en vekst på 18 %, og helse Vest hadde en vekst på 37 %. 3.4 Sammenligning av data fra flere registre i perioden til For å undersøke om det er samsvar mellom departementets tildeling av årsverk for nye legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten og data for antall leger og legeårsverk fra øvrige registre, er det foretatt sammenligninger med data for fastleger og fastlegelister fra Fastlegeregisteret, data for yrkesaktive leger under 70 år fra Legeforeningens (Dnlf) legeregister og data for yrkesaktive leger fra SSB. Data fra SSB for spesialisthelsetjenesten omfatter både antall sysselsatte og sum av årsverk med og uten lange fravær. Alle datasettene inkluderer kun overleger og LiS. Turnusleger er ikke tatt med. Datasettene er ikke direkte sammenlignbare siden de inneholder ulike variabler. Det er derfor foretatt individuelle sammenligninger mellom datasettene og stillinger tildelt gjennom legefordelingssystemet Utviklingen i legestillinger i spesialisthelsetjenesten I NR-databasen og LSR har man praktisert en ordning hvor alle legestillinger kan nyttes fullt ut i henhold til stillingens stillingsbrøk. En 100 % stilling kan således benyttes av to personer hvis begge kun jobber 50 %, og vikarer kan tre inn i ledige stillinger ved permisjoner og lengre fravær. Derfor er SSBs data for legeårsverk eksklusiv lange fravær det mest sammenlignbare datasettet. 14

16 Antall Spesialisthelsetjenesten - utviklingen i legesårsverk, og antall leger i perioden 1999 til År Antall sysselsatte leger (ekskl. turnusleger). Data fra SSB Årsverk leger (ekskl. turnusleger). Data fra SSB. Årsverk leger ekskl. lange fravær (ekskl. turnusleger). Data fra SSB Antall leger i spes.helsetj. Data fra DNLFs medlemsregister Godkjente legestillinger i NR-databasen (i årsverk) Figur 4. Utviklingen i legestillinger og legeårsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til Data fra Legeforeningen er lagt inn for 1999, 2004, 2009 og 2014 og er vist i de grønne trekantene. Kilde: NR-databasen/LSR, SSB og Dnlf. Figur 4 viser at data for antall leger i Legeforeningens database (grønne trekanter) og data for sysselsatte leger fra SSB (gule søyler) viser omtrent lik utvikling. Data fra SSB viser at det er flere sysselsatte leger enn registrerte legeårsverk (blå søyler), og hvis en justerer for lange fravær (røde søyler) reduseres sum årsverk ytterligere. Helt frem til år 2007 lå kurven for godkjente legestillinger (orange kurve) høyere enn både Legeforeningens tall og årsverkstallene fra SSB. Den reduserte differansen mellom NR-basen og de øvrige kurvene, kan være et tegn på nedgang i ubesatte stillinger, men kan også være et signal om at det er opprettet nye «ikke godkjente» stillinger. Kurven for legeårsverk ekskl. lange fravær (røde søyler), som er den kurven fra SSB som er mest sammenlignbar med NR-databasen, møter kurven for legestillinger først i Dette betyr at det ikke kan dokumenteres at det er opprettet flere legestillinger i spesialisthelsetjenesten enn det RHFene har fått tildelt gjennom kvotefordelingssystemet. 15

17 3.4.2 Utviklingen i legestillinger i primærhelsetjenesten Antall 5250 Primærhelsetjenesten - utvikling i legeårsverk, fastlegelister og antall leger Fastleger Nye legeåresverk tildelt fra gjennom legefordelingssystemet Årsverk leger i primærhelsetj. (ekskl. turnusleger). Data fra SSB Fastlegelister Antall leger i primærhelsetjenesten (Dnlf) Figur 5. Utvikling i tildelte legestillinger gjennom legefordelingssystemet, fastlegelister, antall fastleger, legeårsverk i primærhelsetjenesten (SSB) og data fra Legeforeningens medlemsregister i perioden 1999 til Data fra Legeforeningen er lagt inn for 1999, 2004, 2009 og 2014 og er vist i de grønne trekantene. Kilde: NR-databasen/LSR, SSB, Fastlegeregisteret og Dnlf. År Figur 5 viser at alle kurvene, med unntak av data fra Legeforeningen, følger hverandre relativt jevnt gjennom hele perioden. Tildelte legestillinger (orange kurve) ligger noe over både data for fastleger (røde søyler) og fastlegelister (lilla kurve) gjennom hele perioden. Dette kan forklares med kommunale legestillinger utenfor fastlegeordningen, blant annet stillinger innen eldreomsorgen. Antall fastleger (røde søyler) nærmer seg gradvis kurven for fastlegelister (lilla kurve) i perioden 2001 til Dette viser at problemet med ledige stillinger ble betydelig redusert i løpet av noen få år. Den lille differansen mellom disse to, som vedvarer gjennom hele perioden, kan forklares med en liten andel lister uten lege, og at noen fastleger har mer enn en liste. 16

18 Avviket mellom dataene fra SSB (blå kurve) og data for tildelte legestillinger (orange kurve) kan forklares med kommunale legestillinger som ikke registreres hos SSB (fengselsleger og legevaktsleger), og en liten andel ubesatte stillinger. Data fra Legeforeningens legeregister viser en helt annen trend enn de øvrige datakildene. I 1999 er de i samsvar med SSBs tall. I 2004 er Legeforeningens data noe høyere enn SSBs tall, og i 2009 og 2014 er det store avvik. Legeforeningens medlemstall følger også kurven for nye legestillinger tildelt fra departementet frem til 2009, men det er en betydelig differanse i Veksten i nye stillinger gjennom legefordelingssystemet er på ca 31 % fra til Data fra fastlegeregisteret viser at antall fastleger har økt med ca 26 % og antall fastlegelister har økt med ca 16 % fra til Data fra SSB viser en vekst i legeårsverk på ca 32 % fra til Antall yrkesaktive medlemmer i Legeforeningens register har økt med ca 57 % fra til Sammenligningen viser at det er relativt store avvik mellom data fra SSB, Dnlf og tildelte legestillinger, men ved bruk av offisielle tallene fra SSB kan det ikke dokumenteres at det er opprettet flere legestillinger i primærhelsetjenesten enn det som er tildelt gjennom legefordelingssystemet. 4 Utviklingen i primærhelsetjenesten i perioden til Årets rapport inkluderer data fra LSR, Fastlegeregisteret, Legeforeningen og PAIregisteret. De stillingstyper som inkluderes er fastleger (selvstendig næringsdrivende og kommunalt ansatte fastleger), andre kommunale legestillinger og leger i annet offentlig legearbeid. 4.1 Utvikling i antall fastleger fra til Data fra Legestillingsregisteret viser at det pr var 4316 fastleger, mens det pr var Dette gir en økning på 159 fastleger på landsbasis i perioden til I tabellene under har vi gjort forskjell mellom fastleger og fastlegelister. De første tabellene handler om fastlegene, mens i de siste tabellene, som viser geografisk fordeling, blir fastlegelister benyttet. Vi har ingen informasjon om hvor mange årsverk dette utgjør. En fastlege kan ha forskjellige arbeidsforhold i forskjellige kommuner og til og med fylker. Derfor benytter vi arbeidsforhold i figurene

19 Tabell 8. Kjønnsfordeling fastleger, Kvinne Mann Totalt Kilde: Fastlegeregisteret Tabell 9. Gjennomsnittsalder fastleger, Gjennomsnittsalder kvinner 45,8 45,4 Gjennomsnittsalder menn 50,7 50,5 Gjennomsnittsalder totalt 48,8 48,5 Kilde: Fastlegeregisteret De fleste fastlegene er menn, men veksten i kvinnelige fastleger er høyere. Av den totale veksten på 159 fastleger er 125 kvinner. Hvis vi ser på aldersprofilen ser vi at snittalderen har gått ned fra 48,8 til 48,5. Kvinnene har en betydelig lavere gjennomsnittsalder enn mennene. I 2014 er gjennomsnittsalderen for kvinnelige fastleger over 5 år lavere enn for mannlige fastleger. Hvis vi i tillegg deler opp fastlegene i aldersgrupper utgjør aldersgruppen 55 år og eldre 35 % av alle fastlegene i Dette er en nedgang på om lag et prosentpoeng fra Hvis vi i tillegg ser nærmere på de 1578 fastlegene er hele 74 % menn. Blant den yngste aldersgruppen, 34 år og yngre er kjønnsfordelingen derimot utlignet. I denne gruppen er det i utgangen av juni kvinnelige fastleger og 250 mannlige. Figur 6. Antall fastlegelister i distriktskommuner/små kommuner etter SSBs sentralitetsmål 2013 og Kilde: Fastlegeregisteret og SSB. 18

20 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I figuren over ser vi at kommunene er delt opp etter SSBs sentralitetsmål. Målet med en slik oppdeling er å kunne sammenligne små og store kommuner uavhengig hvor de ligger i landet. Sentralitet er en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse. De fire hovednivåene er definert etter reisetid til de forskjellige tettstedene. Vi ser at økningen blant fastlegene har fordelt seg jevnt over i kommunene i de forskjellige sentralitetsmålene. Den største endringen i absolutte tall er naturlig nok blant de mest sentrale kommunene : Under innbyggere 2: innbyggere 3: innbyggere 4: innbyggere 5: innbyggere 6: eller flere innbyggere Figur 7. Antall fastleger etter kommunestørrelse pr og Kilde: Fastlegeregisteret og SSB. En annen måte å se på fastlegefordelingen i de forskjellige kommunene er å fordele fastlegestillingene på kommuner etter innbyggertall. Innbyggertallene er pr. 1. januar 2014 og derfor endrer ikke stillingene seg fordi en kommune har endret befolkningstall fra det ene året til det andre Figur 8. Antall fastlegestillinger pr fylke 2013 og 2014 Kilde: Fastlegeregisteret 19

21 Det er ingen fylker hvor det er færre fastlegestillinger i 2014 enn i Den største veksten har skjedd i Rogaland, Oslo og Sør-Trøndelag. In Finnmark er det ingen økning. Fastlegelister uten lege Fastlegeregisteret viser at antall lister uten lege har gått ned fra 72 ledige liste pr til 58 ledige lister i på samme tid i Antall leger med spesialistgodkjenning i allmennmedisin I vedlegg 5 ligger en tabell med spesialistgodkjenninger for fastlegene. Av de 4475 fastlegene innehar ca fastleger en eller flere spesialistgodkjenninger. I overkant av 2600 fastleger er spesialister i allmennmedisin. 4.2 Andre legestillinger i primærhelsetjenesten For å kunne beskrive andre legestillinger i primærhelsetjenesten har vi brukt uttrekk fra PAI-registeret til KS. Registeret består av data om kommunalt ansatt personell. De nyeste data fra PAI-registeret er fra 1. desember 2013, som ikke er så lenge etter kvotefordelingssystemet opphørte. For å kunne sammenligne har vi her også fått en oversikt over de kommunalt ansatte leger året før ( ). Som vi ser i tabellen under er det mange leger som har et ansettelsesforhold i en kommune, men ikke så mange som har full stilling. Dette betyr at det mange leger ikke utfører et helt årsverk i kommunen, men f.eks. utfører «annet offentlig legearbeid» som del av sin fastlegepraksis. Tabell 10. Kommunalt ansatte leger. Stillinger, ansatte og årsverk, Tidspunkt Stillinger Ansatte Årsverk Per 01.des Per 01.des Kilde: PAI-registeret Vi kan se at antall årsverk har økt med 73 årsverk fra 2012 til Antall stillinger og ansatte har også økt i gjeldende tidsperiode. Vi kan se at det er et betydelig større antall med ansatte enn årsverk. Det skyldes, som tidligere nevnt, at mange av de kommunalt ansatte legene har flere arbeidsforhold. 20

22 Årsverk Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Årsverk Figur 9. Årsverk kommunalt ansatte leger Kilde: PAI-registeret Det er ikke store endringer i årsverk i noen av fylkene. Det kan være verdt å merke seg nedgangen i Finnmark. Der minker antall årsverk fra 70,4 i desember 2012 til 61,9 året etter. I Rogaland har derimot økningen vært stor, fra 115,7 årsverk i 2012 til 125,7 årsverk i : Minst sentrale kommuner 1: Mindre sentrale kommuner 2: Noe sentrale kommuner 3: Sentrale kommuner Sentralitetsmål Figur 10. Årsverk kommunalt ansatte leger etter SSBs sentralitetsmål Kilde: PAI-registeret Ser vi på de forskjellige kommunene utfra SSBs sentralitetsmål ser vi at det har vært en økning i årsverk for kommunene i tre av gruppene, men at det for de mindre sentrale kommunene er situasjonen uendret. Kommunene er gruppert på ett tidspunkt slik at ingen av kommunene har endret sentralitet pga. av befolkningsvekst mellom de to tidspunktene. 21

23 Tabell 11. Årsverk fordelt funksjonskode Årsverk Endring Funksjon Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste % Annet forebyggende helsearbeid % Diagnose, behandling, re-/habilitering % Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede % Annet % Kilde: PAI-registeret Tabell 11 viser en økning av legeårsverk i funksjonsgruppen «bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede». Økningen er en stor økning på hele 11 prosentpoeng. Dette betyr at det blant annet har vært en økning i legeårsverk i sykehjemmene, noe som har vært en ønsket utvikling. Gruppene «diagnose, behandling, rehabilitering/habilitering» og «annet forebyggende helsearbeid» ligger stabilt med henholdsvis en økning på to prosentpoeng og ingen forandring. Legeårsverk innen «forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste» har hatt en nedgang på 6 årsverk. Funksjonskategorien som øker mest i prosentpoeng er samlekategorien «Annet». Det opplyses fra KS at de fleste legene som er gruppert i denne kategorien jobber i administrasjon, akutt helse- og omsorgstjenester og interkommunalt samarbeid. 5 Utviklingen i spesialisthelsetjenesten i perioden til Utviklingen av legeårsverk i spesialisthelsetjenesten er vanskelig å beskrive på grunn av problemene med datakvaliteten. Det har ikke fullt ut vært mulig å benytte seg av Legestillingsregisteret, jf. redegjørelsen i kap. 2. Derfor har vi i samarbeid med de regionale helseforetakene innhentet data direkte fra deres lønns- og personalsystemer. I årets rapport presenteres utviklingen i ansatte leger og årsverk for leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på leger i spesialisering (LiS) og overleger og fordelt på helseforetak, samt avtalespesialister. Leger i institusjoner med drifts- eller kjøpsavtale er ikke med i årets rapport. Vi bruker likevel data fra Legestillingsregisteret, bl.a. for å vise kjønns- og aldersfordeling. Selv om dataene er ufullstendige vil utvalget som presenteres gi et bilde av situasjonen. 22

24 5.1 Utvikling i ansatte leger ved landets helseforetak Dette kapitlet viser utviklingen i årsverk og ansatte leger i spesialisthelsetjenesten basert på innrapportering direkte fra RHFene og fra Legestillingsregisteret (LSR). De første dataene er fra lønns- og personalsystemene til de regionale helseforetakene. Dette gir et godt bilde av legeutviklingen det siste året. I tabell 12 vises antall ansatte og tabell 13 viser endring i brutto årsverk/månedsverk. Disse dataene er også presentert på HF-nivå i vedlegg 6 og 7. Tabell 12 nedenfor omfatter antall ansatte leger i de regionale helseforetakene. Registrering av ansatte gir ikke informasjon om størrelsen på ansettelsesforholdet. Tabell 13 derimot viser lønnsutbetalinger målt i antall årsverk/månedsverk. Dette er brutto årsverk/månedsverk. Det betyr bl.a. at tallene også inkluderer leger i permisjon, sykdom og annet lønnet fravær, samt vikarer. Ettersom disse gruppene er med, viser tallene størrelsen og utviklingen på hele arbeidsstyrken. En svakhet ved å bruke data for brutto månedsverk er at tallene er høyere enn det antall årsverk som faktisk utføres. Det var imidlertid enighet om å benytte brutto årsverk i analysegruppen, da dette var data som RHFene kunne bidra med. I vedlegg 8 vises forskjellen mellom brutto og netto månedsverk for Helse Vest, og dette viser hvor store forskjeller det kan være mellom antall ansatte, brutto og netto månedsverk. Det er ikke innhentet tilsvarende data fra de øvrige RHFene. Tabell 12. Antall ansatte i RHFene og endringen Absolutte tall og prosent. Ansatte Endring LiS Overlege Totalt LiS Overlege Totalt LiS Overlege Totalt Helse SørØst ,1 % 2,5 % 2,3 % Helse Midt ,3 % 3,1 % 2,4 % Helse Nord ,7 % 3,8 % 2,2 % Helse Vest ,0 % 3,3 % 2,8 % Totalt ,7 % 2,9 % 2,4 % Kilde: Lønns- og personalsystemene til de regionale helseforetakene Det har vært en økning for de tre RHFene i antall ansatte etter at kvotefordelingssystemet ble opphevet. Den totale økningen har vært størst i Helse Midt-Norge med en endring på 2,4 prosentpoeng i perioden. Når vi ser på ansatte LiS er det en økning i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. I begge tilfellene er økningen i prosentpoeng likevel lavere enn den tilsvarende økningen for overlegene. Helse Nord har hadde en nedgang i ansatte LiS, men har til gjengjeld hatt den største prosentvise økningen i ansatte overleger. Denne økningen er på hele 3,8 prosent. I neste tabell ser vi endringen i årsverk/månedsverk av disse ansatte legene. 23

25 Tabell 13. Årsverk/månedsverk for leger fordelt på RHF og endring Absolutte tall og prosent. Årsverk/månedsverk 1 Endring LiS Overlege Totalt LiS Overlege Totalt LiS Overlege Totalt Helse SørØst ,2% 3,3% 4,1% Helse Midt ,6% 3,0% 3,2% Helse Nord ,4% 5,6% 2,8% Helse Vest ,1% 4,6% 4,8% Totalt ,2% 3,8% 3,9% Kilde: Lønns- og personalsystemene til de regionale helseforetakene Vi kan se den samme tendensen i tabell 13, som tabell 12. Det er en liten nedgang for LiS i Helse Nord, mens de øvrige RHFene har en økning både i LiS og overleger. Økningen i årsverk/månedsverk er større enn økningen i antall ansatte. Dette er en utvikling bl.a. Helse Sør-Øst har kommentert. Dette kan være et uttrykk for at stillingsprosenten øker når enkelte legegrupper jobber mer som følge av økt aktivitet, ventelistetiltak, endrede vaktordninger og lignende. Veksten for Helse Sør-Øst har et samlet omfang på 267 månedsverk sett opp mot ansettelsesvekst på 174 personer. Vi kan se en lik utvikling for de tre andre regionale helseforetakene. Alle RHFene har hatt en høyere vekst i månedsverk/årsverk enn i antall ansatte. Helse Vest har økt månedsverkene med 112, mens de har 74 nye ansatte. I Helse Vest har alle fire HFene hatt en relativ vekst. Både Helse Fonna og Helse Førde har økt med 11 månedsverk hver. Helse Førde har like mange ansatte i juni 2014 som juni 2013, mens Helse Fonna har én mindre. I tillegg har både Helse Stavanger og Helse Bergen hatt en høyere vekst i månedsverk enn i antall ansatte. Helse Nord har 37 nye ansatte, mens økningen i årsverk har vært på 41. Universitetssykehuset i Nord-Norge står for en vekst i årsverk på 34, mens de har fått 29 flere ansatte leger. Finnmarkssykehuset HF har ikke hatt vekst i årsverk, men har derimot en relativ vekst ettersom de har hele 14 færre ansatte i 2014 enn i Nordlandssykehuset og Helgelandssykehust har ikke hatt en relativ vekst. For Helse Midt-Norge er det rapportert 50 nye ansatte leger, mens 59 flere månedsverk ble produsert hvis man sammenligner 2014 med I Helse Midt-Norge har økning vært størst på St. Olavs Hospital, hvor økningen i månedsverk er 32, mens antall nyansatte er kun Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt har hentet ut månedsverksdata fra sine lønns- og personalsystemer, mens Helse Nord har hentet ut årsverksdata. Dette gjør at man må være forsiktig når man tolker resultatene, men forholdet innenfor hvert RHF vil selvfølgelig være sammenlignbare. 24

26 5.1.1 Leger fordelt på spesialitet Figur 10 viser leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på spesialitet. Her vises innsats målt i antall ansatte og årsverk innenfor de ulike spesialitetene. Oversikten er basert på ansettelsesforhold per fra Legestillingsregisteret, og inkluderer overleger, leger i spesialisering og avtalespesialister. Da LSR ikke er oppdatert for alle RHFene vil disse tallene ikke være eksakte, men vil likevel kunne vise et bilde av situasjonen. Figur 10: Ansatte og årsverk for ansatte overleger, LIS og avtalespesialister fordelt på spesialitet pr Kilde: Legestillingsregisteret Figur 11 viser kjønnsfordelingen blant leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på de ulike spesialitetene. Oversikten er basert på ansettelsesforhold per fra Legestillingsregisteret, og inkluderer overleger, leger i spesialisering og avtalespesialister. Disse tallene er som nevnt ikke korrekte, men vil likevel vise en tendens. I spesialitetene anestesiologi, generell kirurgi og de kirurgiske grenspesialitetene ser vi at det over 50 % flere menn enn kvinner. I hovedspesialiteten indremedisin og i grenspesialitetene fordøyelsessykdommer og hjertesykdommer er det også stor overvekt av menn, men noen av disse grenspesialitetene er små som vi ser av figuren. Spesialitetene barne- og ungdomspsykiatri, barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, psykiatri har en overvekt av kvinner. Kvinnene er i flertall i et økende antall av de øvrige spesialitetene også. 25

27 Figur 11. Kjønnsfordeling leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på spesialitet. Kilde: Legestillingsregisteret 5.2 Utvikling i årsverk for avtalespesialister Dette kapitlet viser utviklingen i årsverk for avtalespesialister basert på innrapportering fra de regionale helseforetakene. Tabell 14. Årsverk for avtalespesialister fordelt på RHF Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Avtalespesialister Vest , , ,7 Avtalespesialister Nord 56 41, , ,0 Avtalespesialister Sør-Øst , , ,9 Avtalespesialister Midt ,8 Kilde: Legestillingsregisteret Som vi ser er det tilnærmet ingen endring i antall avtalespesialister. I Helse Vest og Helse Sør-Øst går antall avtalespesialister marginalt ned. 2 Vi har pr november 2014 ikke utførte årsverk for avtalespesialister i Helse Midt-Norge i Legestillingsregisteret, men har fått tilsendt oversikt for avtalespesialister pr direkte fra Helse Midt. 26

28 5.3 Alders- og kjønnsfordeling Tallene i figur 11 er hentet fra Legestillingsregisteret. Disse er som tidligere nevnt ikke komplett og oppdaterte, men viser et bilde av situasjonen. Figur 11. Aldersprofil på LiS og overleger i spesialisthelsetjenesten pr Kilde: Legestillingsregisteret Figur 12 viser kjønnsfordelingen blant leger i spesialisthelsetjenesten fordelt på LiS og overleger. Oversikten er basert på ansettelsesforhold per fra Legestillingsregisteret. Avtalespesialistene er ikke tatt med. Figur 12. Kjønnsfordeling LiS og Overlege. Kilde: Legestillingsregisteret 27

29 Figur 13 viser alders- og kjønnsfordeling for avtalespesialister. Oversikten er basert på Legestillingsregisteret og antall avtalespesialister innmeldt fra RHFene, per Den største andelen av avtalespesialistene er i aldersgruppen mellom 57 og ca. 70 år. Dette bildet viser at det vil bli stor avgang av avtalespesialister i de nærmeste årene. Hovedtyngden av avtalespesialistene er menn. Figur 13. Alders- og kjønnsfordeling avtalespesialister. Kilde: Legestillingsregisteret 5.4 Legedekning i spesialisthelsetjenesten Tabellen viser spesialister, medregnet leger i spesialisering, med ansettelsesforhold i spesialisthelsetjenesten fordelt på helseregionene. Tabellen angir også dekningsgraden av spesialister i forhold til befolkningen i hver region, angitt i spesialister pr innbyggere. Vi har valgt pr i denne tabellen for at dekningsgraden skal bli lettere å lese. Kilde for spesialiteter er ansettelsesforhold som overlege eller LiS per i Legestillingsregisteret. Kilde for befolkningstall er SSB per Da LSR ikke er oppdatert må tallene for dekningsgrad tolkes med forsiktighet. Tabell 15. Antall ansatte pr spesialitet fordelt på RHF og dekningsgrad pr innbyggere. Midt-Norge Nord Sør-Øst Vest Spesialitet Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Anestesiologi 138 1, , , ,66 Arbeidsmedisin 7 0,10 7 0, ,09 6 0,06 Barne- og ungdomspsykiatri 63 0, , , ,73 Barnesykdommer 82 1, , , ,88 28

30 Midt-Norge Nord Sør-Øst Vest Spesialitet Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Fysikalsk medisin og rehabilitering 34 0, , , ,25 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 68 0, , , ,70 Generell kirurgi 52 0, , , ,73 Generell kirurgi: brystog endokrinkir. 3 0,04 3 0,06 7 0,02 3 0,03 Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. 35 0, , , ,27 Generell kirurgi: karkir. 11 0,16 5 0, ,12 9 0,08 Generell kirurgi: thoraxkir. 9 0,13 8 0, ,10 9 0,08 Generell kirurgi: urologisk kir. 25 0, , , ,25 Generell kirurgi:barnekirurgi 6 0,09 0 0, ,05 0 0,00 Hud- og veneriske sykdommer 17 0, , , ,32 Immunologi og transfusjonsmedisin 6 0,09 5 0, , ,10 Indremedisin 90 1, , , ,79 Indremedisin: blodsykdommer 12 0,17 9 0, , ,11 Indremedisin: endokrinologi 14 0,20 7 0, ,09 9 0,08 Indremedisin: fordøyelsessykdommer 27 0, , , ,23 Indremedisin: geriatri 22 0, , , ,19 Indremedisin: hjertesykdommer 49 0, , , ,39 Indremedisin: infeksjonssykdommer 10 0,14 7 0, , ,12 Indremedisin: lungesykdommer 30 0, , , ,40 Indremedisin: nyresykdommer 16 0, , , ,16 Klinisk farmakologi 7 0,10 2 0,04 8 0, ,14 Klinisk nevrofysiologi 4 0,06 0 0, ,06 5 0,05 Maxillofacial kirurgi 3 0,04 0 0, ,04 0 0,00 Medisinsk biokjemi 8 0,11 4 0, , ,09 Medisinsk genetikk 0 0,00 5 0, ,06 7 0,07 Medisinsk mikrobiologi 16 0, , ,21 9 0,08 29

31 Midt-Norge Nord Sør-Øst Vest Spesialitet Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Antall Dekning Nevrokirurgi 17 0, , , ,19 Nevrologi 45 0, , , ,70 Nukleærmedisin 5 0,07 5 0, ,10 8 0,07 Onkologi 50 0, , , ,51 Ortopedisk kirurgi 103 1, , , ,08 Patologi 31 0, , , ,50 Plastikkirurgi 6 0,09 9 0, , ,17 Psykiatri 174 2, , , ,35 Radiologi 97 1, , , ,15 Revmatologi 23 0, , , ,26 Samfunnsmedisin 0 0,00 1 0,02 1 0,00 0 0,00 Øre-nese-halssykd. 35 0, , , ,64 Øyesykdommer 37 0, , , ,74 Sum Kilde: Legestillingsregisteret og SSB 5.5 Relevante analyser og rapporter om legebehov på kort og lang sikt I henhold til oppdraget skal Helsedirektoratet i samarbeid med KS og de regionale helseforetakene og utarbeide analyser av utviklingen i legemarkedet og fremtidig legebehov, samt utvikle gode analyseredskaper og -systemer. Følgende tilbakemeldinger om tidligere, pågående eller planlagt arbeid med analyse og fremskrivning av behovet for leger/legespesialister er mottatt fra RHFene: Helse Sør-Øst RHF gjennomfører løpende overvåking og analyse av utviklingen for leger og andre personellgrupper. Basert på regionale HR-systemer utarbeides månedlig et faktagrunnlag som vurderes av Helse Sør-Øst RHF, og som distribueres og følges opp av helseforetakene. Siden avvikling av hjemmelssystemet, har det vært særlig fokus på legegruppen og utviklingen i forholdet mellom turnusleger, LiS og overleger. Det følges med på antall månedsverk og antall ansatte pr. HF for disse gruppene. Helse Sør-Øst gjennomfører også regelmessig mer omfattende analyser av fremtidige behov, herunder kompetanse og bemanning i henhold til oppdragsdokumentet. Dette arbeidet inkluderer blant annet et prosjekt for strategisk kompetanseutvikling. Det innhentes vurderinger fra fagmiljøene ved helseforetakene som kombineres med analyser av aldersprofiler, turnover, antall ansatte og månedsverk på spesialitetsnivå. I 2013 og 2014 har innsatsen vært fokusert på leger og spesialsykepleiere. Gjennom dette prosjektet er det identifisert sårbare fagmiljøer og spesialiteter hvor det forventes økt legebehov. Analysearbeidet legges til grunn for tiltak som skal sørge for tilstrekkelig legedekning. I kapittel gis en oversikt over hvilke spesialiteter Helse Sør-Øst RHF har pekt på som særlig sårbare basert på de ovennevnte vurderingene. 30

32 I tillegg har SINTEF på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en aktivitets- og kapasitetsanalyse. Rapporten «Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030» 3 ble avgitt 15. september Analysene omfatter bl.a. fremskrivning av aktivitet som bygger på en «Modell for fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus» som SINTEF utarbeidet for Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene gjennom Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Helse Vest RHF Helse Vest har innført en rutine i samarbeid med helseforetakene for å følge utviklingen nøye i forhold til sørge-for ansvaret. Helseforetakene skal i forbindelse med budsjettprosessene vise behov for nye legestillinger. Dette skal stå i forhold til faglig prioriterte fagområder. Ved behov for nye legestillinger meldes dette på en enkel måte til fagavdelingen som følger utviklingen tett. I tillegg til denne løpende oppfølgingen er det gjennomført omfattende analyser av balansen er mellom LiS leger og overleger i de respektive spesialitetene. Et forhold er om en skal ha strategier for å beholde kapasitet eller om en må ha strategier både for å beholde kapasitet og bygge opp kapasiteten i de respektive fagområdene. Basert på framskrivinger der ulike dimensjoner blir vurdert i en helhet, må det planlegges og settes i verk tiltak for å nå målforutsetningen. Det kan innebære vekst i antall LiS stillinger i noen fag utover å beholde kapasitet for å ivareta framtid behov. Planleggingen må skje med relativt mellomlange tidshorisonter, (tiden det tar for å oppnå spesialistgodkjenning). Det er også laget framskrivinger av utviklingen. En omfattende gjennomgang ble lagt frem for styret for alle faggrupper juni Det pågår en prosess for oppdatering av alt kunnskapsgrunnlag for perioden frem til Styret i Helse Vest vil bli forelagt et analyseunderlag som vil være et viktig underlag for revisjon av Helse2020 til Helse2030 desember Helse Midt-Norge RHF foretok en fremskrivning og sårbarhetsanalyse av legebehovet i helseregionen Det ble avlagt en rapport: «Kompetanse og kapasitet - Styring og koordinering av legeressursen 4». Rapporten viser framskrivninger og behovsscenarier frem mot 2020 og 2030 basert på forbruksrater og forskjeller, aldersutvikling, krav til bærekraftige fagmiljøer, robusthet i vaktordninger, konsekvenser av samhandlingsreformen mv. Helse Nord RHF har utarbeidet to rapporter: Strategisk kompetanseplan rapport fase 1 og Rapport strategisk kompetanseplan fase 2. Disse kompetanseplanene ser på behovet for leger og annet personell frem mot Fra Helse Nord RHF påpekes det følgende: «Ut fra en samlet analyse av befolkningsframskrivninger, sykdomsutviklingen og de politiske føringene som ligger i samhandlingsreformen, perspektivmeldingen og Magnussenutvalget (NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak), ser Helse Nord store 3 SINTEF A26321 Rapport Analyse og aktivitet og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst RHF 4 Strategi 2020 Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen 31

33 utfordringer knyttet til fremtidig kompetanseutvikling, rekruttering og stabilisering av kompetente fagpersoner og fagmiljøer i årene som kommer. Utviklingen i helseforbruket generelt og flere pasienter i gruppen kronisk syke, øker presset på helsetjenesten. Fremtidens pasient har kunnskap om egne rettigheter og muligheter i behandling, og forventningene til tjenestetilbudet øker». Bildet er komplisert, det er en fordelingsproblematikk nord sør, sentrale strøk distrikt, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Utfordringene for Helse Nord RHF blir å rekruttere og stabilisere arbeidstakere til våre enheter både i sentrale og mer perifere deler av Nord-Norge. Samhandlingsreformen ventes å påvirke kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten i to retninger: Økt behov for spesialkompetanse på store sykehus, og samtidig økt behov for breddekompetanse på mindre sykehus. Behovet for arbeidskraft er en mengdeutfordring, i tillegg vil vi stå overfor en like stor innholdsutfordring, dvs. at kompetansen vi har i dag ikke er den riktige for å møte morgendagens utfordringer. Mengdeutfordringen henger sammen med den aldrende befolkningssammensetningen, sykdomsutviklingen samt krav i regionale og nasjonale fagplaner. Det har fremkommet at det kommer til å bli særlig behov for enkelte typer legespesialister i denne helseregionen i tiden fremover. Blant legespesialistene fremheves særlig fysikalsk medisin og rehabilitering og fødselshjelp og kvinnesykdommer. Geriatere er en særlig utfordrende i gruppe både regionalt og nasjonalt. I Helse Nord er 85 prosent av geriaterne over 50 år. Det er en massiv utfordring med tanke på den økning i aldersrelaterte lidelser, samt kroniske og sammensette lidelser, som man venter som følge av den demografiske utviklingen. Flere av fagmiljøene er også så små at de må anses som sårbare av den grunn, eksempelvis øyesykdommer og hudsykdommer. Innholdsutfordringen vil tilsi et økt behov for kompetanse i behandling av aldersrelaterte lidelser, og særlig eldre med akutte og sammensatte lidelser. Dette gjelder kompetanse i diagnostisering og behandling av hjerte- og karlidelser, kreft, muskel- og skjelettsykdommer, luftveissykdommer (eksempelvis KOLS) og Diabetes type 2. Det anses å bli økt behov for spesialister innen «eldremedisin» og/eller geriatri og alderspsykiatri. Ut fra sykdomsutviklingen ser vi at spesialisthelsetjenesten vil få økt behov for kompetanse innen anestesi og intensivbehandling, samt behandling av antibiotikaresistente infeksjoner. Kompetanse innen kosthold og ernæring vil måtte få økt betydning, også innen spesialisthelsetjenesten, både som følge av økning i livsstilsykdommer og av økt oppmerksomhet på forebygging. Ny teknologi vil også påvirke innholdsutfordringen. Behovet for enda flere innenfor noen av de medisinske og ikke-medisinske fag som allerede er å finne i sykehusene som radiologer, radiografer, infeksjonsmedisinere, sykehushygienikere, perfusjonister, IKT-eksperter og ingeniører. Genteknologi og mikro/nano-teknologi gir endrede kompetansebehov ved 32

34 at man flytter den medisinske kjernen fra anatomien og organnivå til det cellulære nivå (Fosse 2007). I tillegg ser vi at aktørene vil endre seg, og at det blir behov for andre faggrupper/annen kompetanse. Som et eksempel vil fysikere i langt større grad ta hånd om bildediagnostikk. Helsedirektoratets status-, trend- og behovsanalyse I forbindelse med HODs oppdrag knyttet til ny spesialitetsstruktur og innhold for leger foretok Helsedirektoratet i 2011 en status- trend og behovsanalyse frem mot Rapporten IS-1966 «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten» omfatter behovet for kompetanse fra flere yrkesgrupper, bl.a. leger/legespesialister. Analysen ser på faktorer som vil virke inn på behovet for spesialisert kompetanse, som demografiske endringer, endret sykdomsbilde, organisatoriske endringer og reformer i helsetjenesten, medisinsk teknologisk utvikling og økt innføring av IKT i helsetjenesten Utvikling i prioriterte og sårbare spesialiteter Vurdering av sårbare spesialiteter/fagmiljøer Spesialiteter og fagmiljøer kan defineres som sårbare ut fra flere kriterier/forhold. Dette kan bl.a. være: lav utdanningskapasitet større avgang enn tilgang pga. alder (pensjonering) økning i etterspørselen etter spesialister på området av ulike årsaker Det vil ofte være en kombinasjon av disse og andre faktorer som gjør at forholdet mellom behov og legedekning ikke balanserer. De regionale helseforetakene har som nevnt i kapittel 7.5 foretatt analyser/behovsvurderinger med fokus på særlig sårbare fagmiljøer og spesialiteter. Helse Sør Øst har bl.a. benyttet følgende kriterier som helseforetakene har benyttet for å vurdere sårbarhet: a) Krav til kompetanse - jf. nasjonale og regionale føringer og planer, herunder faglige krav til volum, vaktdekning og mulighetene for utvikling og vedlikehold av kompetanse m.m. b) Kontinuitet og stabilitet i tjenesten (rekrutteringsforhold, aldersprofil, utdanningskapasitet) c) Krav til at vaktordninger og arbeidsplaner er innenfor de rammer som gis i arbeidsmiljølov og tariffavtaler d) Økende etterspørsel/volum e) Mulighet for å tilrettelegge utdanningsløp som sikrer bærekraftig rekruttering med tanke på langsiktige behov og erstatningsrekruttering f) Behov for å kunne løse oppgaver knyttet til forskning og fagutvikling. I tillegg kan en indikator på sårbarhet være antall måneder en stilling står ubesatt. 33

35 Helse Midt-Norge har utført sårbarhetsanalyser basert på noen av de samme kriteriene. Helse Nord har også gjort en analyse av fremtidig legebehov og gitt en oversikt over sårbare spesialiteter. Nedenfor gis en oversikt over de spesialitetene RHFene har meldt inn som sårbare. Samlet omfatter dette over 20 spesialiteter. Helse Vest avventer revisjonen av Helse2020 til Helse2030, før de kan fremlegge liste over sårbare spesialiteter. Helse Sør-Øst RHF: Patologi Psykiatri Radiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Medisinsk genetikk Lungesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Helse Midt-Norge RHF: Barne- og ungdomspsykiatri Endokrinologi Radiologi Bryst- og endokrin kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Geriatri Onkologi Nevrologi Patologi Plastisk kirurgi Infeksjonsmedisin Blodsykdommer Pediatri Helse Nord RHF: Patologi Radiologi Plastisk kirurgi Anestesiologi Øyesykdommer Hud og veneriske sykdommer Psykiatri Barne- og ungdomspsykiatri flere kirurgiske grenspesialiteter 34

36 Blant disse spesialitetene er patologi, onkologi, radiologi, psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri utpekt av flere av RHFene som sårbare. Som vist i kapittel 4 har noen av disse også vært blant de prioriterte spesialitetene i perioden med kvotefordeling av legestillinger. Disse var bl.a. spesialiteter relatert til kreftområdet, som onkologi og patologi, samt psykiatri, fysikalsk medisin og rehabilitering i tillegg til andre sårbare spesialiteter. Disse fem spesialitetene vises i figurene 14 til 23. Patologi Figur 14. Antall LiS og overlege i patologi fordelt på helseregion. Kilde: Legestillingsregisteret. Figur 15. Antall LiS og overleger i patologi fordelt på alder. Kilde: Legestillingsregisteret. 35

37 Onkologi Figur 16. Antall LiS og overlege i onkologi fordelt på helseregion. Kilde: Legestillingsregisteret. Figur 17. Antall LiS og overleger i onkologi fordelt på alder. Kilde: Legestillingsregisteret. 36

38 Radiologi Figur 18. Antall LiS og overlege i radiologi fordelt på helseregion. Kilde: Legestillingsregisteret. Figur 19. Antall LiS og overleger i radiologi fordelt på alder. Kilde: Legestillingsregisteret. 37

39 Psykiatri Figur 20. Antall LiS og overlege i psykiatri fordelt på helseregion. Kilde: Legestillingsregisteret. Figur 21. Antall LiS og overleger i psykiatri fordelt på alder. Kilde: Legestillingsregisteret. 38

40 Barne- og ungdomspsykiatri Figur 22. Antall LiS og overlege i barne- og ungdomspsykiatri fordelt på helseregion. Kilde: Legestillingsregisteret. Figur 23. Antall LiS og overleger i barne- og ungdomspsykiatri fordelt på alder. Kilde: Legestillingsregisteret. 39

41 5.5.2 Spesialiteter med stor avgang pga. alder Legeforeningens legeregister omfatter bl.a. data som viser aldersfordeling på legene delt inn i kvartiler. Tredje kvartil for alder betyr den alderen som er grensen for den eldste firedelen av disse spesialistene, og er dermed et godt mål for forventet avgang med alderspensjon de nærmeste 5-10 årene. Listen nedenfor er en oversikt over spesialiteter i prioritert rekkefølge med stor forventet avgang pga. alder, og derav stort erstatningsbehov de nærmeste årene. 1. Maxillofacial kirurgi 2. Samfunnsmedisin 3. Medisinsk biokjemi 4. Medisinsk mikrobiologi 5. Lungesykdommer 6. Arbeidsmedisin 7. Karkirurgi 8. Fordøyelsessykdommer 9. Bryst- og endokrinkirurgi 10. Thoraxkirurgi 11. Fysikalsk medisin og rehabilitering 12. Generell kirurgi 13. Endokrinologi I figurene nedenfor viser vi aldersfordelingen blant LiS- og overleger for de 5 spesialitetene med størst avgang pga. alder basert på data fra Legestillingsregisteret. De fem spesialitetene innen spesialisthelsetjenesten med forventet størst pensjonsavgang de nærmeste årene er maxillofacial kirurgi, medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, lungesykdommer og arbeidsmedisin. Derfor er samfunnsmedisin ikke tatt med her. For å følge med på pensjonsavgang og tilvekst innen de ulike spesialitetene er det utarbeidet en aldersprofil for hver enkelt gruppe. Kilde er Legestillingsregisteret, og tallene vil derfor ikke være helt eksakte. Profilen gir et nåtidsbilde over hvordan disse gruppene fordeler seg med hensyn alder Maxillofacial kirurgi Data fra Legeforeningens legeregister viser at tredje kvartil for alder er 65,8 år, noe som er klart høyest av samtlige spesialiteter. Gjennomsnittsalderen er 56,7 år og medianalderen 55,5 år. De siste ti årene har det vært godkjent bare totalt 7 spesialister etter norske regler, hvorav én pr. november Det kan ventes at 11 spesialister vil gå av med alderspensjon i løpet av de nærmeste 7-10 årene (avhengig av om de går av med pensjon ved fylte 67 eller fylte 70 år). Uten økning i nye spesialistgodkjenninger per år vil det kunne forventes å bli en nedgang i antallet yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge. Figur 24 viser at det er opprettet tre nye LiS-stillinger og ingen nye overlegestillinger de siste 15 årene. Dette er en liten spesialitet med lav utdanningskapasitet som bør følges nærmere opp sammen med de regionale helseforetakene. 40

42 Figur 24. Maxillofacial kirurgi - antall spesialister fordelt på alder og stillingstype Kilde: LSR Medisinsk biokjemi Data fra Legeforeningens legeregister viser at tredje kvartil for alder er 62,6 år. Gjennomsnittsalderen er 54,0 år og medianalderen 54,3 år. De siste ti årene har det vært godkjent totalt 28 spesialister etter norske regler, hvorav 7 pr. november Det kan ventes at 27 spesialister vil gå av med alderspensjon i løpet av de nærmeste 7-10 årene (avhengig av om de går av med pensjon ved fylte 67 eller fylte 70 år). Uten økning i antall spesialistgodkjenninger per år vil det dermed ikke være dekning for noen etterspørselsvekst. I henhold til LSR har spesialiteten høy utdanningskapasitet. Under kvotefordelingsperioden ble det opprettet 9 nye legestillinger (6 LiS-stillinger og 3 overlegestillinger). Figur 25. Medisinsk biokjemi - antall spesialister fordelt på alder og stillingstype Kilde: LSR

43 Medisinsk mikrobiologi Data fra Legeforeningens legeregister viser at tredje kvartil for alder er 62,7 år. Gjennomsnittsalderen er 53,3 år og medianalderen 52,4 år. De siste ti årene har det vært godkjent totalt 39 spesialister etter norske regler, hvorav 6 pr. november Det kan ventes at 39 spesialister vil gå av med alderspensjon i løpet av de nærmeste 7-10 årene (avhengig av om de går av med pensjon ved fylte 67 eller fylte 70 år). Uten økning i antall spesialistgodkjenninger per år vil det dermed ikke være dekning for noen etterspørselsvekst. Data fra LSR viser at antall legestillinger i spesialiteten har økt fra 106 til 133 i løpet av 15 års-perioden med kvotetildeling og har høy utdanningskapasitet. Det er opprettet 15 nye LiS-stillinger og 12 nye overlegestillinger i perioden frem til Figuren under viser en relativt god ettervekst av spesialister. Figur 26. Medisinsk mikrobiologi - antall spesialister fordelt på alder og stillingstype Kilde: LSR Lungesykdommer Data fra Legeforeningens legeregister viser at tredje kvartil for alder er 62,3 år. Gjennomsnittsalderen er 54,1 år og medianalderen 54,7 år. De siste ti årene har det vært godkjent totalt 98 spesialister etter norske regler, hvorav 12 pr. november Det kan ventes at 72 spesialister vil gå av med alderspensjon i løpet av de nærmeste 7-10 årene (avhengig av om de går av med pensjon ved fylte 67 eller fylte 70 år). Uten økning i antall spesialistgodkjenninger per år vil det dermed bare være rom for å dekke inn en svak etterspørselsvekst. Figur 27 viser at grenspesialiteten lungesykdommer har lav utdanningskapasitet. Det har kun vært opprettet 11 nye LiS-stillinger i løpet av de siste 15 årene (frem til ). Det er imidlertid opprettet 21 nye overlegestillinger i samme periode. Det kan tyde på at grenspesialiteten lungesykdommer har vært prioritert. Vi bør følge med på utviklingen i denne spesialiteten i årene fremover. 42

44 Figur 27. Lungesykdommer - antall spesialister fordelt på alder og stillingstype Kilde: LSR Arbeidsmedisin Data fra Legeforeningens legeregister viser at tredje kvartil for alder er 62,5 år. Gjennomsnittsalderen er 57,7 år og medianalderen 58,5 år, begge deler høyest av samtlige spesialiteter, bortsett fra samfunnsmedisin som vi ikke kommenterer i denne oversikten. De siste ti årene har det vært godkjent totalt 43 spesialister etter norske regler, men synkende etter 2008 og bare to pr. november Det kan ventes at 89 spesialister vil gå av med alderspensjon i løpet av de nærmeste 7-10 årene (avhengig av om de går av med pensjon ved fylte 67 eller fylte 70 år). Uten økning i antall spesialistgodkjenninger per år må det dermed forventes å bli en nedgang i antallet yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge. Figur 28 viser at antall legestillinger har økt fra ca. 34 til 54 i perioden Det er opprettet ca. 10 nye LiS-stillinger og 11 nye overlegestillinger. Avviket mellom Legeforeningens tall og LSR-tallene vist i figuren nedenfor skyldes at mange spesialister i arbeidsmedisin arbeider i institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Figur 28. Arbeidsmedisin - antall spesialister fordelt på alder og stillingstype Kilde: LSR

45 6 Tilgang på godkjente legespesialister Figur 29 viser utviklingen i godkjente spesialiseringer de 10 siste år. Oppstillingen er basert på Helsepersonellregisteret og angir antall spesialistgodkjenninger ved inngangen til hvert år. Navnene på spesialitetene må leses fra venstre til høyre (alfabetisk). Figur 29. Utviklingen i legespesialiseringer siste 10 år. Kilde Helsepersonellregistret. 44

46 7 Oppsummering og vurdering Med unntak av fastlegene, har datagrunnlaget i LSR vært utilstrekkelig for å gjøre gode og detaljerte analyser. Det er derfor benyttet andre datakilder som supplement for å belyse utviklingen i spesialisthelsetjenesten fra til Som det fremgår av kapittel 5 har vi innhentet tall for ansatte og brutto månedsverk for hvert RHF fordelt på helseforetak og stillingstype (LiS og overlege), men ikke fått fordeling på spesialiteter. Vi har heller ikke fått en fullstendig oversikt over fordelingen mellom LiS og overleger i institusjoner som har driftsavtaler med RHFene. Dette vil bli fulgt opp slik at vi får oversikt over disse. Hovedfokus for årets rapport har vært monitorering og vurdering av utviklingen av antall ansatte og årsverk for ansatte leger i landets helseforetak, samt fastleger og fast ansatte leger i kommunene. Analysegruppen og referansegruppen har diskutert metoder for fremskrivninger og videre analyse av data. Det vil ta tid å utvikle en god modell for fremskrivninger av legemarkedet, da dette blant annet avhenger av gode rutiner for registrering i LSR og en bedre datakvalitet. Dette arbeidet fortsetter i Det må bl.a. vurderes om SSBs beregningsmodell HELSEMOD kan videreutvikles til å omfatte beregning av behov innen de ulike spesialitetene. Utviklingen i legemarkedet til Utviklingen i primærhelsetjenesten viser en økning på 159 nye fastleger mellom 2013 og 2014, noe som utgjør en økning på 3,7 prosentpoeng. I tillegg til fastlegeveksten har det vært en økning i årsverk utført av leger med kommunal ansettelse. Dette utgjør 123 leger og 73 legeårsverk fra 2012 til En stor andel av disse antas å være fastleger med deltidsstilling for å ivareta annet allmennlegearbeid i kommunene. En stor andel av denne økningen har skjedd blant legene i gruppen «bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede». I denne gruppen tilhører også legeårsverk i sykehjem. Alders- og kjønnsfordeling blant fastlegene viser at fastlegekorpset blir yngre og at kvinneandelen øker. Økningen av fastlegene har fordelt seg over mesteparten av landet. Det er kun Finnmark som ikke har fått nye fastlegestillinger mellom 2013 og Den største økningen har skjedd i Rogaland, Oslo og Sør-Trøndelag. Det er verdt å merke seg at veksten også har vært stor i Oppland, Hordaland og Møre og Romsdal. Det er en nedgang i antall lister uten lege. Det har vært en relativ økning i brutto utførte månedsverk/årsverk sammenlignet med ansettelser for alle fire regionale helseforetak. En av forklaringene kan være at enkelte legegrupper jobber mer som følge av meraktivitet, ventelistetiltak, endrede vaktordninger og lignende. Basert på disse dataene har det ikke vært en stor vekst i spesialisthelsetjenesten. For alle de regionale helseforetakene er økningen av antall ansatte leger på 2,4 prosentpoeng, mens økningen i årsverk/månedsverk er på 3,9. Dersom vi sammenligner dette med antall nye fastleger (3,7 prosentpoeng) ser vi at veksten av fastleger har vært høyere. Vi har ikke tall for antall årsverk utført av 45

47 fastleger, men veksten i primærhelsetjenesten synes å være litt større enn i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med året før. Selv om dataene i årets rapport ikke viser et fullstendig bilde av legemarkedet, ser vi ingen store endringer ett år etter avviklingen av kvotefordelingssystemet. RHFenes sårbarhetsanalyser viser at over 20 spesialiteter er utpekt som sårbare. Vi har også sett på noen av spesialitetene med forventet stor avgang pga. pensjonsavgang de nærmeste 5 20 årene. Samlet er det et stort antall spesialiteter som er pekt på som sårbare. Når datagrunnlaget på spesialitetsnivå er forbedret vil vi bl.a. se på aldersfordeling og utdanningskapasitet innen de ulike spesialitetene. Vi kan derfor ikke peke på noen enkeltspesialiteter som bør prioriteres. 46

48 8 Vedleggsoversikt Vedlegg 1. Vedlegg 2. Definisjoner Oversikt over departementets tildeling av legestillinger fra til a. Tildelte legestillinger i primærhelsetjenesten 2.b. Tildelte legestillinger i spesialisthelsetjenesten 2.c. Fordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 2.d. Ubesatte legestillinger i perioden til e. Nye stillinger for avtalespesialister (i årsverk) tildelt i perioden til Vedlegg 3 Fastlegestillinger pr. fylke og Vedlegg 4 4.a. Kjønns- og aldersfordeling for fastleger pr b. Kjønns- og aldersfordeling for fastleger med spesialistutdanning i allmennmedisin pr Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Oversikt over spesialistgodkjenninger som innehas av leger i primærhelsetjenesten. Antall ansatte i 2013 og 2014 fordelt på HF. Årsverk/månedsverk i 2013 og 2014 fordelt på HF. Ansatte, brutto og netto månedsverk i Helse Vest 47

49 Vedlegg 1 Definisjoner Definisjonslisten er utarbeidet for denne rapporten er i samsvar med forvaltingens bruk av begrepene. Lege: Person med medisinsk embetseksamen og norsk autorisasjon som lege Legestilling: Stilling utlyst utelukkende for lege Stillingsprosent: Avtalt arbeidstid i % av hel stilling Legeårsverk: Arbeid tilsvarende full stilling Legedekning: Antall leger/1 000 innbygger, eller sum legeårsverk/1 000 innbygger (legedekning pr spesialitet er angitt pr innbyggere) Legefordeling: Fordeling av leger mellom 1. og 2. linjetjenesten, mellom ulike spesialiteter, eller stillingstyper (overlege og LiS) LiS: Lege under spesialistutdanning Overlege: Lege med godkjent norsk spesialistutdanning eller tilsvarende LIS-stilling: Utdanningsstilling for lege under spesialistutdanning Overlegestilling: Stilling for overlege Stillingstype: Overlege eller LiS-stilling Fastlege: Allmennlege i kommunehelsetjenesten som har ansvar for en pasientliste Fastlegeliste: Pasientliste med pasientansvar tilsvarende full legestilling Pasientliste: Liste over navngitt personer i befolkningen Fastlegepraksis: Stilling knyttet til en pasientliste i primærhelsetjenesten Legefordelingssystemet: Statlig lovbasert kvotereguleringssystem for nye legestillinger, innført fra for å regulere etterspørselen etter leger Ubesatt stilling: Legestilling en ikke får besatt Stillingskvote: Rammer for hvor mange nye stillinger som kan opprettes pr år, fordelt på stillingstype, spesialitet eller helseregion Spesialitet: Disiplin innen medisin Helseregion: Det er i dag fire helseregioner i Norge: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Frem til 2007 var Sør og Øst egne helseregioner. Regionale helseforetak (RHF): Statseide foretak som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten innen helseregionen. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble sammenslått fra Helseforetak: Virksomheter inne et RHF. Kan bestå av ett eller flere sykehus. Kommunehelsetjenesten/primærhelsetjenesten/ allmennhelsetjenesten: Betegnelser for førstelinjetjenesten Spesialisthelsetjenesten: Andrelinjetjenesten Hernes-amnestiet: Amnesti for «ikke-godkjente» legestillinger, gitt i 1998 av daværende helseminister Gudmund Hernes Sårbare spesialiteter/fagmiljøer, se omtale i kap

50 Vedlegg 2 Oversikt over departementets tildeling av legestillinger fra til I perioden med regulering av nye legestillinger (det lovbaserte legefordelingssystemet), ble nye stillinger til spesialisthelstjenseten tildelt gjennom stillingskvoter gitt i oppdragsdokumentene til RHFene. Kvotene ble gitt med føringer på stillingstype LiS- og overlege- (inkl. avtalespesialister), eller med føringer på spesialitet eller fagområde. De første årene hadde departementet sterke føringer. Etter hvert fikk RHFene en større grad av frihet til selv å bestemme stillingstype og spesialitet på de nye legestillingene. Nye stillinger til primærhelsetjenesten ble tildelt etter enkeltsøknad fra den enkelte kommune. Fra 2002 var det ingen øvre grense for hvor mange nye stillinger som kunne opprettes hvert år. 2.a. Tildelte legestillinger i primærhelsetjenesten I perioden til ble det gjennom legefordelingssystemet tildelt 1147 nye heltids- og deltidsstillinger i primærhelsetjenesten, til sammen 1125 årsverk. Stillinger for turnusleger er ikke inkludert i dette datagrunnlaget. Tabell 1. Departementets tildeling av nye legestillinger (omregnet i hele årsverk) i primærhelsetjenesten for perioden til År Nye legeårsverk til primærhelsetjenesten Tabell 1 viser at det ble tildelt flest nye stillinger (i årsverk) ved innføringen av fastlegeordningen i perioden og i perioden 2008 til Av de mottatte søknadene fra kommunene i de senere år, fremgår det at behovet for nye stillinger er knyttet til legenes eget ønske om å redusere listelengden, kommunenes behov for nye legestillinger til offentlig legearbeid, herunder økt bemanning på institusjoner innen eldreomsorgen, og befolkningens mulighet til å kunne bytte fastlege. Veksten må også ses i sammenheng med samhandlingsreformen og nye stimuleringstiltak som tilskudd til kommuner som oppretter nye legestillinger og tilskudd til leger som tar spesialistutdanning i allmennmedisin. 49

51 Tabell 2. Legestillinger (omregnet i hele årsverk) i primærhelsetjenesten tildelt fra departementet pr 5-årsperiode, i perioden til , fordelt på fylke. Fylke Totalsum Finnmark Nordland Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Akershus Aust-Agder Buskerud Hedmark Oppland Oslo Telemark Vest-Agder Vestfold Østfold Sum hele landet Tabell 3. Regionvis fordeling av nye legestillinger (omregnet i hele årsverk) i primærhelsetjenesten pr 5-årsperiode, fra til %-andel Helseregion \ År Totalsum nye årsverk Helseregion nord ,2 Helseregion midt Helseregion vest ,5 Helseregion sør-øst ,3 Sum hele landet Tabell 3 viser at helseregion sør-øst har fått tildelt flest nye stillinger (i årsverk), og veksten har vært minst i helseregion nord. Region vest har hatt en relativ høy økning, med 24 % av alle nye stillinger. Dette samsvarer med befolkningsutviklingen hvor den største veksten er i sentrale og urbane strøk. Tabell 2 viser at det er de mest folkerike fylkene som har fått tildelt flest nye legestillinger (i årsverk) i primærhelsetjenesten i perioden til

52 2.b. Tildelte legestillinger i spesialisthelsetjenesten I perioden til er det, gjennom legefordelingssystemet, tildelt 2452 nye heltids- og deltidsstillinger i spesialisthelsetjenesten, til sammen 2437 årsverk. Nye stillinger for turnusleger ble ikke tildelt gjennom kvotefordelingsordningen, og er ikke med i tabellene under. RHFene sto fritt til å benytte kvotene for overlegestillinger til nye stillinger for avtalespesialister. Tabell 3. Departementets tildeling av nye LiS- og overlegestillinger (inkl. stillinger for avtalespesialister) i spesialisthelsetjenesten (omregnet i hele årsverk) fra til Type\År Sum LiS Overlege (uspes.) Totalt I tabell 3 var 16 stillinger ikke fordelt mellom LiS- og overlegestilling pr Gruppen for overlegestillinger inkluderer 20 stillinger (i hele årsverk) for avtalespesialister. Sum årsverk for avtalespesialister har imidlertid ikke økt mer enn 5,4 årsverk i hele perioden, da noen «gamle» avtalepraksiser ble avviklet i perioden, og stillingene ble omgjort til overlegestillinger. I vedlegg 2.e og 2.f vises oversikter over nye avtalehjemler fordelt på spesialitet og helseregion. Tabell 3 viser at departementet tildelte relativt små kvoter til spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til Dette kan forklares med behovet for å styre flere leger over mot primærhelsetjenesten ved etableringen av fastlegeordningen, og ønsket om å redusere antallet ubesatte legestillinger som var på over 800 stillinger (i hele årsverk) totalt for primær- og spesialisthelsetjenesten ved årsskiftet 1998/1999. Utviklingen i ubesatte stillinger er omtalt i vedlegg 2.d. Fra 2004 ble RHFene gitt en større grad av frihet til selv å fastsette stillingstype på hele eller deler av den årlige stillingskvoten. I perioden 2004 til 2008 var det lav etterspørsel etter nye stillinger i primærhelsetjenesten og antall ubesatte stillinger var betydelig redusert. Dette ga rom for en økning i kvotene til spesialisthelsetjenesten. I 2009 og 2010 strammet departementet inn på kvotene igjen, både for å bukt med gjenværende ubesatte stillinger, og for å sikre en økt vekst i primærhelsetjenesten for å understøtte samhandlingsreformen. De siste tre årene av kvotefordelingssystemet var tilbud og etterspørsel nærmest i balanse, og man åpnet for en større kvote til RHFene igjen fra

53 En mer detaljert oversikt over departementets vedtak om tildeling av nye legestillinger til spesialisthelsetjenesten, gitt i oppdragsdokumentene til RHFene eller tildeling etter enkeltsøknader, er vist i tabell 4, 5 og 6. Tabell 4. Nye legestillinger tildelt fra departementet til spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til 2013 fordelt på stillingstype. År Ovl LiS Uspes Rus/ rehab. 10 Ekstra Tot Tabell 5. Nye legestillinger tildelt fra departementet til spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til 2013 fordelt på helseregion. År Nord Midt Vest Sør Øst Tot Tabell 6. Nye legestillinger tildelt fra Departementet til spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til 2013 fordelt på spesialitet og prioriterte områder. År Sårbare spes pri. pri. pri. pri. Høyt pri. Høy-tekno Geriatri 10 pri. 12 Psykiatri pri. pri. Rus/ rehab pri. Kreft pri. pri. pri. pri. Annet Uspesifisert Totalt Merknader til tabellen: Mørkere farge betyr hyere grad av føringer fra Departementet. 52

54 Antall nye stillinger omregnet i årsverk tildelt fra departementet til spesialisthelsetjenesten i perioden 1999 til 2013 (ekskl. stillinger tildelt fra NRs sekretariat). Tildelte stillinger fra departementet omfatter både stillinger tildelt direkte fra departementet og stillinger tildelt fra NRs sekretariat. Tabell 7. Stillinger tildelt direkte fra departementet i perioden 1999 til Type tildeling Totalt Tildeling etter enkeltsøknad Midl. tildeling etter enkeltsøknader 6 6 Ekstrakvote dep. gjennom året Årets kvote dep. (gitt i oppdragsdok.) Årets kvote dep. (midl.) (gitt i oppdragsdok.) Årets kvote fra dep. Rus/rehab. (gitt i oppdragsdok.) Totalsum Tabell 8. Stillinger tildelt fra NRs sekretariat i perioden 1999 til Totalt Ekstraord. tild. NRs sekr Erstattninghj. personlig.ordn Totalsum I perioden 1999 til 2006 etter-registrerte NRs sekretariat i nærmere 250 stillinger som var knyttet til «Hernes-amnestiet». I tillegg tildelte NRs sekretariat ytterligere 94,4 nye stillinger til spesialisthelsetjenesten i samme periode, hvorav 62,2 stillinger som ekstraordinære tildelinger og 32,2 stillinger som erstatningsstillinger. Erstatningsstillinger ble tildelt som øremerkede midlertidige stillinger til leger med nedsatt arbeidsevne som en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Stillingene skulle tilbakeleveres når stillingsinnehaver sluttet i stillingen. Kun et fåtall av stillingene er tilbakelevert. «Hernesamnestiet» var et amnesti for «ikke-godkjente» legestillinger, gitt i 1998 av daværende helseminister Gudmund Hernes. De 250 stillingene som ble etterregistrert fra «Hernesamnestiet» er registrert som stillinger som var etablert før og inngår i grunnlaget på ca 9140 stillinger (pr ) ved oppstart av den lovbaserte legefordelingssystemet. 53

55 Tabell 9. Departementets tildeling av legestillinger (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på RHF, pr 5-årsperiode fra til RHF \ År Totalsum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Totalsum Tabell 9 viser at departementet valgte å fordele stillingskvotene relativt likt mellom RHFene. På denne måten ble Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest forfordelt i forhold til befolkningsgrunnlaget. Helse Sør-Øst RHF fikk flest stillinger totalt sett, men dette kan forklares med tildeling av midlertidige stillinger ifm hovedstadsprosessen, og at Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fikk hver sin kvote til og med Helse Nord søkte ikke om nye stillinger i 2010, og søkte om langt færre stilinger enn de øvrige RHFene i 2012 og Helse Vest RHF fikk ett løft i 2008 fordi de hadde en nye lavere legedekning enn de øvrige RHFene. Tabell 10 Legestillinger (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten tildelt fra departementet i perioden til fordelt på spesialitetsgruppe og stillingstype. Spesialitet gr. \ Stillingstype LiS Overlege (tom) Totalsum Psyk. og BUP Kreft Laboratoriespesialiteter Andre sårbare spes Kirurgi inkl. grenspes Allmenmed.og arbeidsmed Indremedisin inkl. grenspes Annet Totalsum Merknad til tabellen: I tabellen over er følgende spesialiteter prioritert innen kreftomsorgen: onkologi, patologi og radiologi. Gruppen «Andre sårbare spesialiteter» inkluderer plastikkirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering. «Andre spesialiteter» inkluderer: Anestesiologi, Barnesykdommer, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Hud- og veneriske sykesommer, Mixillofacial kirurgi, Nevrokirurgi, Nevrologi, ortopedi, revmatologi, ØNH-sykdommer og Øyesykdommer. Tabell 10 og 11 viser at det var relativt sterke føringer om å opprette nye stillinger i «politisk prioriterte» spesialiteter gjennom store deler av perioden. Det var også sterke føringer om å opprette LiS-stillinger for å øke utdanningskapasiteten. 54

56 Tabell 11. Legestillinger (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten tildelt fra departementet i perioden til fordelt på helseregion, spesialitetsgruppe og stillingstype. Stillingstype LiS Overlege (uspes.) Totalsum Helse Midt-Norge RHF Psyk. og BUP Kreft Laboratoriespesialiteter Andre sårbare spes Kirurgi inkl. grenspes Allmenmed.og arbeidsmed Indremedisin inkl. grenspes Annet Helse Nord RHF Psyk. og BUP Kreft Laboratoriespesialiteter Andre sårbare spes Kirurgi inkl. grenspes Allmenmed.og arbeidsmed Indremedisin inkl. grenspes Annet Helse Sør-Øst RHF Psyk. og BUP Kreft Laboratoriespesialiteter Andre sårbare spes Kirurgi inkl. grenspes Allmenmed.og arbeidsmed Indremedisin inkl. grenspes Annet Helse Vest RHF Psyk. og BUP Kreft Laboratoriespesialiteter Andre sårbare spes Kirurgi inkl. grenspes Allmenmed.og arbeidsmed Indremedisin inkl. grenspes Annet Totalsum *Stillinger for avtalespesialister er inkludert i gruppen overleger. 55

57 c. Fordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Departementet tildelte totalt nye legestillinger (i sum av hele årsverk) fra til , hvorav årsverk (32 %) til primærhelsetjenesten og årsverk (68 %) til spesialisthelsetjenesten. Årsverk Nye legestillinger (i årsverk) fra til År Tildelinger primærhelsetjenesten Tildelinger spesialist helsetjenesten Figur 1. Fordelingen mellom nye legestillinger (omregnet i hele årsverk) i primær- og spesialisthelsetjenesten i perioden til Figur 1 viser at det kun var i årene 2000, 2009 og 2010 at det ble tildelt flere nye legestillinger (i årsverk) til primærhelsetjenesten enn til spesialisthelsetjenesten. Andelen legestillinger som er tildelt primærhelsetjenesten var høyest (47 %) i perioden fra 1999 til 2003, 18 % fra 2004 til 2008 og 35 % i perioden fra 2009 til d. Ubesatte legestillinger i perioden til Sykehusene var pålagt å innrapportere ubesatte stillinger pr 31. desember. En stilling skulle rapporteres som ubesatt hvis den hadde stått ledige i minst 6 måneder pga. mangel på kvalifisert søker. Data for ubesatte legestillinger i primærhelsetjenesten er hentet NRs saksdokumenter, fastlegestatistikken og Propp 1 S. Dataene som vises er ledige stillinger fram til fastlegeordningen ble etablert i 2001, og antall ledige fastlegelister fra

58 Antall Ubesatte legestillinger i perioden til År Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Figur 2. Ubesatte/ledige legestillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i perioden til Måletidspunket er pr 1. januar hvert år. I tillegg vises data ved avslutningen av legefordelingssystemet pr for ledige fastlegelister. Figur 2 viser utviklingen i ubesatte legestillinger. Ved årsskiftet 1998/1999 var det registret ca 600 ledige stillinger i spesialisthelsetjenesten. Ved årsskiftet 2000/2001 var antallet ledige stillinger redusert til 244, men holdt seg på over 200 frem til årsskiftet 2006/2007. Ved årsskiftet 2009/2010 var det for første gang registrert under 100 ledige stillinger i spesialisthelsetjenesten, og året etter var antallet ubesatte på ca 50 stillinger. Det er ikke innrapportert ubesatte stillinger de siste årene, da man hadde planer om å hente ut slike data fra LSR. Forsinkelsene i produksjonssettingen av LSR v1 medførte noen år uten registrering av ubesatte stillinger, og med LSR V2 vil man ikke lenger ha muligheten til å hente ut data for ubesatte stillinger. Figur 2 viser at ved årsskiftet 1998/1999 var det registret ca 210 ledige stillinger i primærhelsetjenesten. Økningen i ubesatte stillinger i primærhelsetjenesten pr var en konsekvens av nyopprettede stillinger ved forberedelsen til fastlegeordningen. I løpet av 2001 ble over halvparten av de ledige stillingene i primærhelsetjenesten besatt. Fra 2007 har antallet ubesatte stillinger i primærhelsetjenesten holdt seg konstant på mellom 60 og 80 stillinger pr år. Dette tilsvarer under 1 % ubesatte stillinger. Selv om antallet ubesatte stillinger er betydelig redusert, er det fortsatt rekrutteringsproblemer i primærhelsetjenesten, særlig i mindre urbane strøk. En omfattende bruk av innleide vikarer gjør at ledigheten ikke blir synliggjort. Også sykehusene har en omfattende vikarbruk. 57

59 2.e. Nye stillinger for avtalespesialister (i årsverk) tildelt i perioden til Nye stillinger for avtalespesialister (i årsverk) tildelt i perioden til fordelt på helseregion Tabell 12. Legestillinger, benyttet til nye avtalehjemler (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på helseregion. RHF \ År Totalt Helse Midt-Norge RHF 1 4, ,7 Helse Nord RHF 0, ,2 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF 3 3 Totalsum 0,2 1 6, ,9 Tabell 13. Legestillinger, benyttet til nye avtalehjemler (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på spesialitet. Spesialitet \ År Totalt Barne- og ungdomspsykiatri 1 1 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 1 1 Generell kirurgi: urologisk kir. 1 1 Hud- og veneriske sykdommer 0,5 1 1,5 Indremedisin 1 1 Indremedisin: hjertesykdommer 1 1 Indremedisin: lungesykdommer 0,2 0,2 Nevrologi 0,5 0,5 Psykiatri 1, ,2 Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer 1 1, ,5 Totalsum 0,2 1,0 6,7 1,0 2,0 2,0 2,0 5,0 19,9 I samme periode ble 14,5 avtalehjemler omgjort til overlegestillinger, slik at den reelle veksten kun var på 5,4 årsverk. 58

60 Utvikling i stillinger for avtalespesialister (i årsverk) pr RHF pr og og endring i perioden. Tabell 13. Legestillinger, benyttet til nye avtalehjemler (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på helseregion. Endring i perioden Endring i % RHF \År Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Totalsum Tabell 14. Legestillinger, benyttet til nye avtalehjemler (omregnet i hele årsverk) i spesialisthelsetjenesten fordelt på spesialitet. Endring i perioden Endring i % Spesialitet \ År Anestesiologi Barne- og ungdomspsykiatri Barnesykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gen. kirurgi Gen. kir: gastroenterologisk kir Gen. kir: urologisk kir Gen. kir: barnekirurgi Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Indremedisin: hjertesykdommer Indremedisin: lungesykdommer Medisinsk biokjemi Nevrologi Ortopedisk kirurgi Patologi Plastikkirurgi Psykiatri Radiologi Revmatologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Totalsum

61 Vedlegg 3 astlegestillinger pr. fylke og Absolutte tall Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum

62 Vedlegg 4 4.a. Kjønns- og aldersfordeling for fastleger pr b. Kjønns- og aldersfordeling for fastleger med spesialistutdanning i allmennmedisin pr

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012:

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012: Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Det vises til brev av datert 2.3.2012 hvor helseforetakene/sykehusene ble invitert til å søke tildeling fra regional legekvote for 2012.

Det vises til brev av datert 2.3.2012 hvor helseforetakene/sykehusene ble invitert til å søke tildeling fra regional legekvote for 2012. Helse Sør-Øst R Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus Martina

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn

Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Helse Nord, Strategisk kompetanseplanlegging 7. sept 2009 Seniorrådgiver Hans Petter Hansvik, Helsedirektoratet, avd. for personell og utdanning

Detaljer

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241 Rapport IS - 2241 Turnus for leger Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 214 Publikasjonens tittel: Turnus for leger statusrapport nr. 3: søknadsrunden våren 214 Utgitt: Oktober 214 Bestillingsnummer:

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 26.05.2010 Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Stadig mer spesialisert medisin

Stadig mer spesialisert medisin Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

SPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING EVALUERINGSRAPPORT

SPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING EVALUERINGSRAPPORT Saksbehandler: Finn Henry Hansen, tlf.75 51 29 30 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.8.2005 200400351-4 016 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 87-2005

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Dekanmøte medisin 2. juni 2014 Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Bakgrunn Gammel turnusordning for leger var ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister

Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister Forfatter Dato 2.1.2012 Versjonsnr 06 Godkjent av Trond H Eidet Dato 03.02.12 Innholdsfortegnelse 1 STRATEGISK

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk 5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer