Kirkenes videregående skole totalentreprise varmesentral

Transkript

1 VEDLEGG 1 Finnmark fylkeskommune Prosjektnr: Kirkenes videregående skole totalentreprise varmesentral Kravspesifikasjon

2 Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE BESTEMMELSER Orientering Organisasjon Generelt Rigg og drift, avfallshåndtering Prosjektering Dokumentasjon for tilbud Dokumentasjon Elektrisk utstyr og tavler Montasje av rør og utstyr Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv Lydforhold Kontroll Funksjonsprøving og sluttfase Innreguleringer målinger Anleggets igangsetting for normalt drift Prøvedrift FDV dokumentasjon og merking Opplæring Reklamasjonsperiode Drift av varmeanlegget i byggeperioden BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER, RIVING OG REETABLERING Generelt Rivearbeider Åpning av kjellervegg Reetablering av uteområdet Bygningsmessige arbeider for VVS og Elektro SANITÆRANLEGG Generelt Ledningsnett, vann og avløp innvendig Armatur Utstyr Isolasjon Merking Instrumentering VARMEANLEGG Generelt Ledningsnett Armatur Utstyr Isolasjon Merking Instrumentering VARMEPUMPE Generelt Ledningsnett Armatur Utstyr Isolasjon, mantling, maling Merking Instrumentering ELEKTRO-TEKNISK ANLEGG Generelt

3 38.2 Systemer for kabelføringer Jording Hovedfordeling Stigekabler Kursopplegg for drifttekniske installasjoner Frakobling og demontering AUTOMATIKK OG SD ANLEGG Generell orientering: Kirkenes VGS tilpasninger for varmepumpe Funksjonsbeskrivelse automatikk Merking FUNKSJONS-/SYSTEMKRAV

4 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Orientering Bygget utstyres med nye installasjoner samt nødvendig ombygging av eksisterende anlegg til drift med varmepumpe iht. denne kravspesifikasjon, samt gjeldende forskrifter, regler og normer. Varmepumpe skal installeres i eksisterende energisentral i Fløy C. Varmeanlegget skal bygges om til strengt mengderegulert og utetemperaturkompensert system egnet for drift med varmepumpe. Det skal utføres noen mindre tilpasninger i shuntgruppene til ventilasjonssystemene. Løsninger for varmt tappevannsbereding skal bygges om. Eksisterende oljekjeler og en elkjel skal benyttes som spisslast og back-up. Se bilde med bygningsnummerering. Brønnpark skal etableres i ute-areal i en annen entreprise. Rørene fra brønnparken skal avsluttes rett innenfor veggen i energisentralen. Entreprisegrensesnitt er angitt på systemskjemaet. Bygningsmassen til Kirkenes videregående skole oppvarmes med vannbåren varme som distribueres fra eget energisentral. I eksisterende situasjon er det 1 elkjel og 2 oljekjeler i energisentral. Ny løsning innebærer oppvarming med en varmepumpe med energibrønner som grunnlast og eksisterende kjeler benyttes til spisslast. Bygningsmassen varmes opp med radiatorer, aerotempere og ventilasjon. Varmeleveransen til byggemassen skal opprettholdes så godt det lar seg gjøre i hele byggeperioden. Tekniske installasjoner skal styres, reguleres og overvåkes av ny automatikk. Totalentreprenøren innhenter pris på SD-anlegg hos EK Automasjon og EM Systemer. Tilbudt løsning skal ha webgrensesnitt for bruker. Utstrakt koordinering, samarbeid og bistand må påregnes mot endelig SDleverandør. Funksjonsansvaret mellom SD-anlegg og øvrig anlegg er et fellesansvar for alle parter. Her må hovedentreprenøren være pådriver for å komme i havn innen tidsfristen. Vedlagte tegninger er kun for orientering. Dimensjoner, kapasiteter, rørføringer vist på tegning, må etterkontrollers, prosjekteres og beregnes av entreprenør. Alle prisene skal fylles ut i vedlagt Prisskjema. Krav og forutsetningene i dette kapittelet skal være inkludert i alle priser i de andre kapitlene. 4

5 Oversikt over skolen: A Design, handverk og frisør, B Bil/mekanisk, C Gym (her er energisentral plassert), D Byggfag/platte/sveis, E Restaurant og matfag og Elektro V.G 1, F Elektro/mekanisk, G Allmennfag 1.2 Organisasjon Byggherre: Prosjektleder: Rådgiver: Entreprenør Finnmark Fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø Finnmark Fylkeskommune v/ Steinar Hansen Epost: steinar.hansen@ffk.no Norconsult AS v/jarle Olsen Postboks Kirkenes e-post: jarle.olsen@norconsult.com Mobil: Totalentreprenør som også prosjekterer iht. NS 8407:

6 1.3 Generelt Lover, forskrifter og standarder Installasjoner utføres iht. Plan- og bygningslov av 2010, Teknisk forskrift TEK 10, Byggherreforskriften, Forurensningsforskriften, Arbeidsmiljøloven og Norsk Kulde- og varmepumpenorm (2007). VVS-anlegget skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420 Beskrivelsestekster for installasjoner. Standardenes tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for planlegging og prosjektering dersom ikke annet er nevnt i denne kravspesifikasjonen. I prosjekteringen benyttes relevante Norske standarder, bransjenormer og byggdetaljblader. Det komplette konkurranse grunnlaget med vedlegg er hele grunnlaget for prosjektet. Tilbudet skal minst omfatte de arbeider som er definert i konkurransegrunnlaget for alle fag og kapitler. Entreprenør er ansvarlig for at de leverte løsninger er komplette og funksjonsdyktige. Entreprenøren er selv ansvarlig for alle beregninger. Entreprenør skal ivareta rollene som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og kontrollerende av prosjekterende, ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelse. Det er entreprenørens ansvar å søke om igangsettingstillatelse, samt ferdigattest. Anlegget skal anmeldes av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av entreprenøren. Entreprenør er ansvarlig for å ta hensyn til de krav som stilles i byggeforskriftene med hensyn til brann, rømning etc. HMS er et viktig tema i tiltakshaverens og totalentreprenørens organisasjon, og dette skal vektlegges under prosjekteringen og byggeprosessen. Entreprenøren skal utføre de rollene og krav iht. Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø som beskrevet i SHA-planen (se Vedlegg 3). 1.4 Rigg og drift, avfallshåndtering Alle kostnader for rigg og drift skal inkluderes i prising for hvert kapitel og i enhetspriser. All eksisterende utstyr som skal beholdes dekkes til ved arbeidene i de respektive rom. Ved støvende arbeider eller varmearbeider innendørs skal vaktmester/brannsentral kontaktes for koordinering. Minst 80% av avfallet skal sorteres på byggeplass (kildesortering). Mulighet for materialretur til leverandør skal benyttes for å redusere total avfallsmengde. Byggherren stiller WC-rom i Fløy C til disposisjon. Entreprenør utarbeider nødvendig avfallsplan for prosjektet. 1.5 Prosjektering Entreprenørene skal medta og ha ansvar for prosjektering av alle installasjoner, inkludert å ta over ansvaret for hittil utført prosjektering og skal inkludere alle prosjekteringskostnader i sitt tilbud. 6

7 Entreprenør skal levere komplett prosjektering 30 dager etter kontraktsinngåelse. Byggherren vil holde seg informert og følge alle faser i prosjekterings- og byggeprosessen. Alt prosjekteringsmateriale og arbeidstegninger legges frem for godkjennelse. Oppdragsgiver skal få tilstrekkelig med tid (minimum 2 uker) til å vurdere og reagere. Entreprenør er ansvarlig for at alle løsninger ligger innenfor kontrakten og har uttrykkelig varslingsplikt dersom han ber om aksept på løsninger som i seg selv, eller i sammenheng med andre løsninger, kan ligge utenfor kontrakt. Før bestilling skal spesifikasjoner og bilder/vareprøver for utstyr, armaturer, pumper, varmepumpe, type automatikk og øvrig utstyr legges frem for godkjennelse. Oppdragsgiver skal få tilstrekkelig med tid (minimum 2 uker) til å vurdere. Tegningene skal vise alle installasjoner, dimensjoner, vannmengder, grøfter, rør, bygningstekniske anlegg etc. Her medtas også utarbeidelse av utsparings- og hullboringstegninger, dersom det vil være nødvendig. Det skal uføres lydberegninger som forelegges av totalentreprenøren. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet samt fleksibilitet. Rørledninger skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, innregulering, kontrollmålinger og utskifting av slitedeler og motorer skal kunne foretas på en tilfredsstillende måte. Rørledninger skal ikke være innmurt/innstøpt. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Trykkfallsberegninger for nytt rørnettet skal utføres. Entreprenøren skal løse layout innenfor den angitte plassen med tilstrekkelig serviceplass. Alt prosjekteringsmateriell skal være kvalitetssikret og tverrfaglig koordinert. Entreprenøren skal utarbeide et underlag for installasjoner i energisentral og innvendig areal: Tegningene som viser installasjoner i energisentral skal utarbeides som egen tegning i DWG-format, som skal erstatte eksisterende tegninger. Som et minimum skal følgende arbeidstegninger utarbeides: Systemskjema (flytskjema) for varmeanlegg, tappevannsberedning og brønnkrets i energisentral i Fløy C. Skjemaet skal vise nye installasjon og eksisterende installasjoner som skal beholdes. Plantegning layout av energisentral i Fløy C som viser utstyr og installasjoner. Røranlegg vises med symboler. Tegninger skal vise nye installasjon og eksisterende installasjoner som skal beholdes. Dimensjoner og mengder skal angis. Målestokk 1:50. Systemskjema med oversikt over ombygginger ute på anlegget som er gjort for å oppnå streng mengderegulering. Alle eksisterende elektrofordelingsskjemaer som berøres av arbeidene skal oppdateres. Alle tavle-skjemaer for automatikk som berøres av arbeidene skal oppdateres. 7

8 For samtlige prosesser forutsettes det at alle parter bidrar aktivt med nødvendig underlag og kompetanse. 1.6 Dokumentasjon for tilbud Følgende dokumentasjon fremlegges sammen med tilbudsdokumenter: 1) Aktuelle armaturer og utstyr i røranlegg (stengeventiler, innjusteringsventiler, reguleringsventiler, pumper, ekspansjon etc.): datablad med bilder og målsatte tegninger. 2) Aktuelle varmevekslere: datablad med bilder, ytelse/trykktap, temperaturer ved forespurt kapasitet. 3) Aktuell type varmepumpeaggregater: se i kapittel 37 4) Aktuell type sanitærutstyr (beredere, armaturer): datablad, bilder 5) Aktuelle automatikk komponenter skal listes opp i tilbudet. 6) Aktuelle elektrokomponenter: datablad, bilder 7) Forslag til layout med tilbudt utstyr i eksisterende energisentral i Fløy D. 8) Plan for å opprettholdelse av varmen i byggeperioden. 9) Beskrivelse av tilbudt opsjon på service- og vedlikeholdsavtalen. 1.7 Dokumentasjon All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NBI-anvisning fra 16-1 til Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding: 1) Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører 2) Protokoll fra innregulering av varmesystemer 3) Protokoll fra igangkjøring av varmepumpeanlegg 4) Protokoll fra igangkjøring og innregulering av automatikkanlegg 5) Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll 6) Protokoll fra lydmålinger: ute/inne 7) Drifts- og vedlikeholdsinstruks i 3 eksemplarer samt på CD/DVD plater eller minnepenn. 8) Som bygget tegninger (Cd-rom i DWG- og PDF format samt papirkopier) 9) Avstegningsguide for ventiler Arbeidstegninger skal forelegges oppdragsgiver og hans VVS rådgiver i tilstrekkelig tid før utførelsen. 1.8 Elektrisk utstyr og tavler Entreprenøren skal levere komplette tavler basert på programmerbare undersentraler samt sikringer, startutstyr, alarmer m.m. for anlegget. Tavlene skal være ferdig funksjonsprøvet. Motorer og øvrig utstyr skal leveres i overensstemmelse med spesifikasjoner. Bygget har en driftsspenning på 230 Volt og 50 Hz, men motorer og utstyr må tåle en variasjon på +/ 10% uten å bli overbelastet. Alle motorer leveres iht. ERP (energy related products) direktivet. Motorer mindre enn 0,2 kw kan være 1-faset. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll og/eller det stedlige tilsyn. 8

9 1.9 Montasje av rør og utstyr Utførelsen skal ha en god håndverksmessig standard. Utstyret skal monteres slik at den tilsiktede fordeling av medium over de enkelte komponenter oppnås. Montasjen av alt som inngår i entreprisen skal gjøres i overensstemmelse med produsentens retningslinjer og anvisninger. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenøren skal derfor påse at rommet rundt utstyr ikke blir Fløyert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer etc. Alle vegg- og dekkegjennomføringer av rør og evt. kanaler tettes forsvarlig slik at lyd- og brannkrav tilfredsstilles. Entreprenøren utfører brann og lydtetting. Alle synlige rørgjennomføringer dekkes med dekkskiver og behandles slik at tilfredsstillende utseende oppnås. Gjennomføringer av radiatorrør gjennom parkett, linoleum og annet gulvbelegg fuges med fugemasse i farge som godkjennes av oppdragsgiver og tettes med dekklokk. For synlige VVS installasjoner gjelder at valg av produkt/element skal avtales med totalentreprenøren. Generelt skal elementer posisjoneres mest mulig diskret og i overensstemmelse med byggets moduler og geometri. Nøyaktige posisjoner skal avtales med oppdragsgiver Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv.1 Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende: All emballasje og forsegling fjernes når anlegget er ferdig. Aggregater, utstyr og rør rengjøres utvendig i forbindelse med rengjøring av bygget før overlevering til byggherren..2 Renhetskrav for renhet i anlegget: Visuelt: Synlige ansamlinger av materialrester etc. skal ikke forekomme i noen del av anleggene. Dersom kravet til renhet ikke tilfredsstilles kan full rensing kreves utført for entreprenørens regning Lydforhold Lyd i anleggsperioden: Grenseverdier for støy i Retningslinjer T-1442 skal overholdes. Entreprenør skal bruke støysvak utstyr og må redegjøre for hvilket støynivå som kan forventes fra utstyr før han setter i gang. Lyd fra anlegget, spesielt varmepumpene og pumper i energisentralmet og tørrkjøler på tak. Lydkrav ihht NS8175-lydklasse C skal tilfredsstilles. Det skal dokumenteres at lydkrav i tilgrensende rom oppfylles. 9

10 Entreprenøren må ivareta støydemping og vibrasjonsdemping av utstyr montert i teknisk rom og på tak. Det skal leveres vibrasjonsdempere beregnet for å tilfredsstille lydkrav. Entreprenøren skal ha gjennomført protokollerte lydmålinger før overlevering av installasjonene i typiske rom og i rom der det er mistanke om overskridelser av lydkrav Kontroll Oppdragsgiver skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. Kontroll av komponenter kan utføres så vel i leverandørens verksted som hos dennes eventuelle underleverandører eller på montasjeplassen. Entreprenøren er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere bli utilgjengelig for ettersyn, skal kunne ferdigkontrolleres og prøves, både kvalitetsmessig, funksjonsmessig og montasjemessig, før innbygging. Entreprenøren skal kontakte oppdragsgiver for kontroll før innbygging. For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes temperaturlommer for termometre Funksjonsprøving og sluttfase For sluttfaseperioden skal det foretas test av alle anlegg i samarbeid med byggherrens representant. Det må settes av tid til dette. Etter avsluttet montasje, skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Det må også påberegnes koordinering ovenfor annen entreprenør ifm innregulering av energibrønnene. Etter godkjent rengjøring, skal anlegget igankjøres og prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anlegget funksjonerer i henhold til spesifikasjonen. Integrert funksjonskontroll skal utføres. En plan for sluttfasen skal utarbeides og vedlegges tilbudet Innreguleringer målinger De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsk s krav til målenøyaktighet samt kontroll og justering. For igangkjøring, innregulering m.m. skal det benyttes Fellesnordiske retningslinjer, NBI-anvisninger 16-1 til Innregulering av vannmengder: 10 %, + 10 % Alle målinger skal være inkl. målefeil. Komplette måleprotokoller iht. anvisning fra NBI/NRL settes opp. Innstillingsposisjon til innreguleringsorganet skal låses og posisjon avmerkes på komponent i protokoll og på tegning. Det kan bli foretatt kontroll av innreguleringen ved stikkprøvekontroll. 10

11 1.15 Anleggets igangsetting for normalt drift Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige, tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvet og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. Entreprenøren skal ha ansvaret for prøvedrift av anleggene Prøvedrift Prøvedrift tekniske anlegg Prøvedrift av alle tekniske anlegg skal være inkludert for periode på 3 måneder. Entreprenør må utarbeide en plan for prøvedriftsperioden og den må vedlegges tilbudet. Det vil bli holdt igjen 15% av kontraktssummen til prøvedriften er avsluttet FDV dokumentasjon og merking Komplett FDV dokumentasjon for alle fag utarbeides. FDV skal utarbeides iht. krav fra RIF-FDV norm siste utgave for alle fag. Anleggene og komponentene merkes etter tverrfaglig merkesystem for bygninger - TFM-systemet fra Statsbygg. ID-nummeret skal også fremkomme på tegninger. Entreprenør skal til en hver tid kunne fremlegge informasjon om alt utstyr/materiell som er levert på byggeplassen. Utkast til FDV-dokumentasjon skal være levert til Byggherren til godkjenning 30 dager før frist for delovertakelse. Utkastet skal omfatte 100% av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunktet. Materiell/utstyr som bestilles etter dette skal fortløpende legges inn i FDVdokumentasjon. Dette gjelder også for testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller. Ved delovertakelse skal all overnevnte dokumentasjon være lagt inn i FDV-dokumentasjon Opplæring Opplæring skal medtas i tilbudet og har som overordnet mål å gjøre oppdragsgiverens driftspersonell kjent med systemets oppbygging, funksjoner og virkemåter slik at kunden kan beherske sitt anlegg ved overtakelse. FDV-dokumentasjon skal gjennomgås og benyttes i opplæringen. Gjennomføringen av opplæringen skal utføres i følgende to faser: Fase 1: Generell innføring i anleggets oppbygging, funksjoner, virkemåter og dokumentasjon. Sikre at driftspersonell som skal delta under idriftsettelse, har tilstrekkelig kunnskap til å kunne utføre arbeid med den formelle aksept av funksjoner og utstyr. Denne fasen skal være gjennomført før prøvedriftsperioden. Fase 2: Gjøre byggherrens vedlikeholds-/driftspersonell fortrolig med bruken av utstyr, slik at de kan utføre feilsøkings- og vedlikeholdsarbeider som det er naturlig at driftspersonalet selv har ansvaret for. 11

12 Gjøre driftspersonalet fortrolig med bruken av styrings- og overvåkningsmidlene slik at systemets egenskaper kan utnyttes fullt ut. Denne fasen skal være gjennomført før overtakelse Reklamasjonsperiode I reklamasjonsperioden på 5 år utføres alle reklamasjonsarbeider. Entreprenøren skal gi tilbud på service- og vedlikeholdsavtale for varmepumpe, varmeanlegg, elektro- og automatikkanlegg ekskl. materiell og deler i 5 år etter overtakelse av anlegget fra entreprenør til oppdragsgiver. Prisen oppgis separat som opsjonspris ved innlevering av tilbudet. En beskrivelse av service- og vedlikeholdsavtalen skal vedlegges pristilbudet Drift av varmeanlegget i byggeperioden I hele byggeperioden må hele Kirkenes VGS få nok varme til oppvarming av byggene, ventilasjon, og, tappevann slik at skolen kan brukes som vanlig. Entreprenør må opprettholde varmeleveransen fra energisentral eller gjennom andre midlertidige løsninger i hele byggeperioden. Kun korte driftsstans etter avtale med byggherrens representant kan godkjennes for omkobling av utstyr etc. Plan for dette skal utarbeides og beskrives i tilbudet. 12

13 20. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER, RIVING OG REETABLERING 20.1 Generelt Følgende skal tas med under bygningsmessige arbeider: Åpning av yttervegg for inntransport. Komplette gravings- og reetableringsarbeider. Sikring av området med anleggsgjerde. All riving, bortkjøring og deponering skal prises inn i tilbudsskjema. Bygningsmessige arbeider for VVS og Elektro Rivearbeider Deler av eksisterende røranlegg i energisentral og andre tekniske rom skal bygges om. Utsyr som ikke er egnet til gjenbruk skal leveres til godkjent mottak eller deponi. Det skal føres et avfallsregnskap for hele prosjektet og det utarbeides en miljøsaneringsplan Åpning av kjellervegg Entreprenør må selv vurdere måte av inntransport av utstyr, derunder varmepumpene. Åpning av kjellervegg for inntransport av varmepumper og evt. annet utstyr. Tilpassing av eksisterende rør og kabelanlegg i energisentral for å få inn utstyret skal inkluderes. Komplett gjenoppbygging av åpnet yttervegg med betong inkl. pussing, maling Reetablering av uteområdet Reetablering av uteområdet til den tilstanden som det er i dag skal inkluderes Bygningsmessige arbeider for VVS og Elektro VVS Entreprenør medtar all bygningsmessige hjelpearbeider for VVS som utsparinger, kjerneboring/saging av hull, tetting hull for gjennomføringer, hulltaking i lettvegger og murte vegger, gjentetting av disse og branntetting. Elektro Entreprenør medtar all bygningsmessige hjelpearbeider for elektriske anlegg som kjerneboring, åpning av eksisterende branntettinger samt branntetting av alle gjennomføringer. Branntetting i vegger med brannkrav. Boring utføres med tiltak for å hindre støv, iht krav for Rent Bygg. Sum pris Bygningsmessige arbeider, riving og reetablering og enhetspriser skrives i prisskjema. 13

14 31. SANITÆRANLEGG 31.1 Generelt Tappevannsinstallasjoner i energisentral i Fløy C skal bygges om iht. denne kravspesifikasjon, gjeldende forskrifter, regler, normer og Normalreglementet for sanitærinstallasjoner. Sanitæranlegget skal være av alminnelig, solid standard. Det skal installeres vannskadesikre løsninger i hht relevante deler av Håndbok nr. 42 Rør og våtrom og BVN. Alt materiell som er benyttet skal være godkjent av Landsnemnda for godkjenning av sanitærutstyr. Varmtvann forvarmes med byggets varmeanlegg gjennom eksisterende varmeveksler, akkumuleres i 2 eksisterende varmtvannsberedere og ettervarmes i 2 eksisterende beredere som hvor el. kolbene aktiveres (se tegning V100 system V for oppbygging av varmt tappevannsanlegget). For å forebygge legionella skal det i anlegget for varmt forbruksvann installeres et system for oppvarming av alle beredere med 70 C én gang pr uke (tidsintervall og tider skal kunne justeres). Løses enkelt ved at el-kolbe i alle beredere aktiveres. Dette skal foregå automatisk gjennom SDanlegget utenom normal brukstid. Entreprenøren skal i tilbudet vedlegge datablader på tilbudte produkter Ledningsnett, vann og avløp innvendig. Ledningsnettet til varmt tappevann i energisentral i Fløy C skal bygges om iht. tegning V100 System All nødvendig rørmateriell og deler for ombygging skal tas med. Vann- og avløpsledninger skal ikke føres gjennom elektro, EF rom, trafo, eller datarom. Innvendige avløpsrør for spillvann og overvann skal være utført i støpejern. Avløpsrør fra de enkelte utstyr i samme rom kan utføres i plast. Varmt- og kaldtvannsledninger skal være utført i kobber eller rustfritt stål. Legging, skjøting m.v. må være utført i henhold til det lokale vannverkets bestemmelser Armatur Foreslått løsning ihht. tegning V100 system V krever ikke installasjon av nye armaturer. Finner entreprenøren det nødvendig med nye armaturer for å opprettholde en funksjonell løsning, skal disse armaturene medtas. 14

15 31.4 Utstyr Foreslått løsning ihht. tegning V100 system krever ikke installasjon av nytt utstyr. Finner entreprenøren det nødvendig med nye armaturer for å opprettholde en funksjonell løsning, skal disse armaturene medtas Isolasjon Varm- og kaldtvannsledninger, unntatt koblingsledninger til utstyr, skal være isolert. Isolering av kaldtvannsledninger skal være utført diffusjonstett Merking Graverte skilter. Skilt må koordineres med oppdragsgiver vedrørende skriftstørrelser, farger, etc. Hovedkraner, ventiler, pumper merkes. Alle ventiler montert over himling merkes under himling og på ventil. Alle ventiler montert i sjakter merkes på utsiden og på ventil Instrumentering Iht. skjema V100 system V Sum pris for sanitæranlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 32. VARMEANLEGG 32.1 Generelt Eksisterende bygningsmasse oppvarmes med vannbårent varmesystem fra egen energisentral. Radiatorkursene, aerotemperkurs og ventilasjonskursene skal tilpasses ny drift som mengderegulert anlegg. Det er til sammen 9 ventilasjonsanlegg som har vannbårne varmebatterier. Shuntgruppene til disse skal tilpasses. Dette er beskrevet nedenfor, men er ikke vist på tegninger. Varmen skal i ny situasjon produseres med ny varmepumpeanlegg og 2 eksisterende oljekjeler og 1 el. kjeler som bygges opp som vist på vedlagte skjema V100. Varmepumpe og tilhørende pumper, armaturer og annet utstyr tilkobles det eksisterende ledningsnettet Ledningsnett Eksisterende ledningsnett i energisentral i Fløy C etableres iht. systemskjemaet V

16 Ledningsnett for varmedistribusjonsvann for system V skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. For krav til ledningsnett til system kollektor-krets, se kapittel 35. Ledninger som støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Før ledninger blir tatt i bruk skal de være renspylte. OPSJON Fordelerstokk fra kjelkurs til spissing av enkelte kurser Som opsjon skal det gis pris på en 2 m lang fordelingsledning fra kjelkursen for spissing av kurser. Fordeler stokken skal være i DN80. Enkelte kurser skal kunne tilknyttes denne fordelerstokken hvis det skulle vise seg at disse kursene krever høyere temperatur enn øvrige kurser Armatur Energisentral Alle nye armaturer vist på tegning V100 System V skal medtas. Nye armaturer er farget, mens eksisterende komponenter er grå. Ventilasjonskurser Det er til sammen 9 ventilasjonssystemer i bygget. Fordelingen fremgår slik: Fløy: Allmennfag Nord: Norshunt FM50 (Innbygd bløder) Fløy: Allmennfag Auditorium: Norshunt FM25 (Innbygd bløder) Fløy: Allmennfag Sør: Norshunt FM50 (Innbygd bløder) Fløy: C Kantine og bibliotek: Norshunt FM 50 DN 40(Innbygd bløder) Fløy: C Gymsal. Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. DN 32 (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy: A Design og håndverk: Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy: B Bilfag: Plassbygde koblinger med by-pass foran 3-veis ventil. Tre shuntkoblinger for 3 ettervarmebatterier, hvorav ett i selve aggregatet DN 50. (Ingen strupemulighet på by-pass).to øvrige batterier DN Fløy: E Restaurant og matfag. Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. DN 25 (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy F: Teknikk og industriell produksjon. Plassbygde koblinger med by-pass foran 3-veis ventil. Tre shuntkoblinger for 3 ettervarmebatterier, hvorav ett i selve aggregatet 1½". (Ingen strupemulighet på by-pass). To øvrige batterier ¾". De 9 ventilasjonsskursene tilpasses mengderegulering og by-pass strupes ned til minimum vannmengde (bløderfunksjon). Bypassene skal strupes ned til (ca. 2-5% av maks vannmengde). For aggregat er det kun hovedbatteriet i aggeragetet som skal ha bløder. By-pass på ettervarmebatteri stenges/plugges. Gjennomføring av bløderfunksjon på Norshunt-grupper Funksjonskranen(ventil B) kan benyttes som bløder om ønskelig. Funksjonskranen er sannsynligvis helt åpen nå. Denne kan stenges ved hjelp av dreieverktøy om den ikke er utstyrt med 24mm sekskant eller umbrako løsning, da benyttes standard pipenøkkel eller umbrako nøkkel Ønsker man å stenge tilnærmet 100 % vrir man kranen 90. Ønsker man en bløderfunksjon åpner man kranen igjen 3-5. En vil da kunne måle trykkfallet over by-pass(b-ventil) ved å sette et måleinstrument på målenipler på shuntgruppens primærside når shuntventil er stengt. Et annet alternativ er å ta ut hele funksjonskranen å lage en dyse med gitt kvs-verdi av denne før den monteres igjen. Dette gjøres ved å lage et hull i de vegger som normalt ville gitt stengt ventil. Størrelse på hull bestemmes av ønsket kvs-verdi. 16

17 Et tredje alternativ er å montere en bløder før shuntgruppen. Da må først funksjonskranen stenges. Gjennomføring av bløderfunksjon på plassbygd shunt. Plassbygde shuntkoblinger bygges om fra åpen by-pass til blødere ved å kappe by-pass og sveise på rør med strupeventil. Aerotemperkurs I fløy for bygg og anleggsteknikk er det til sammen 4 stk. aerotempere som har konstant vannmengde og termostatstyrt vifte. Foran hver aerotemper skal det monteres en modulerende stengeventil (antatt DN32) som skal styres etter romtemperaturen. Settpunkttemperatur skal kunne styres via SD-anlegget. Alle armaturer skal tilfredsstille NT 6. Alle nye rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at disse kan tømmes. Som avstengningsventiler skal det være benyttet kuleventiler eller spjeldventiler. Innreguleringsventiler skal ha måleuttak. Varmesystemene utformes for mengderegulering. Montasje av motorstyrte ventiler iht. skjema medtas. SB01 er en 3-veisventil i sannsynlig dimensjon DN100. Det skal være en modulerende ventil for tilførsel av kjelvann ved behov for spisslast. Ventilen skal ha en tidsforsinkelse og ikke slippe på kjelvann før temperaturgiveren har gitt undertemperatur i 10 min. -SB02 er en 2-veis ventil i sannsynlig dimensjon DN40. Det skal være en modulerende ventil for begrensing av returtemperaturen. Min temperaturdifferanse mellom tur og retur på kursen skal være 10 C. Sikkerhetsventiler. Utløp for sikkerhetsventiler føres til sluk. Energimåler med M-bus eller annen egnet kommunikasjonsprotokoll for direkte avlesing i SDanlegg. For varmeanlegget skal det leveres og monteres 1 stk hovedmåler med lavt trykkfall (ultralydmåler, ikke rotasjonsmåler). OPSJON Ombygging av enkelte kurser For å unngå at enkelte «problemkurser» begrenser COP og varmeleveranse fra varmepumpen på grunn av for høye temperaturkrav, skal det gis opsjonspris for spissing av enkelte kurser. For eksisterende kurser med shuntkobling bygges shunten om, og for eksisterende kurser uten shunt benyttes en modulerende 2-veis ventil for tilførsel av kjelvann. Eksempel på løsningene er gitt på tegning V Utstyr Varmepumpen er beskrevet i kapittel 35. Eksisterende kjel og kjelvelgersystem beholdes. Anlegget bygges om med en bypass iht. systemskjema V100 system V Eksisterende hovedpumpe benyttes for å opprettholde sirkulasjon i kjelkretsen, og justeres ned i forhold til sirkulasjonsbehovet i kjelkretsen. Kjelkretsen skal kun være i drift i fyringssesongen, og opprettholde en temperatur på 80 C. 17

18 Eksisterende kurspumper stilles inn for å regulere etter konstant differansetrykk. Eksisterende kurspumper er av typen Wilo, og styres etter konstant differansetrykk med funksjonen p-c. Differansetrykket stilles inn etter prosjekterte mengder iht. V100 system V Det lages en enkel brukermanual for personalet slik at de selv kan optimalisere differansetrykket, om enkelte kurser får for mye eller for lite vann. Følgende pumper i system V skal installeres: -JP01 Vannmengde: beregnes etter varmepumpenens dimensjonerende ytelse med en dt= 5 K i vannet. Trykkøkning: som budsjett-trykkfall brukes 50 kpa, men dette må etterregnes i forhold til trykkfallet på vannsiden av varmepumpens kondensator. Frekvensstyrt: Nei, konstant mengde Signal om drift og feil skal kobles mot SD-anlegg. For krav til pumpene til brønnkrets se kapittel 35. Akkumulatortankens størrelsen skal tas ut for minimum 10 minutters drift for varmepumpen på det laveste regulerbare trinnet ved dt=5 K. 1 stk akkumulatortanker a min l med minimum 70 mm mineralullisolering og mantling medtas. Tanker kan være i svart stål. Manuell temperaturføler medtas i bunn og topp på alle tanker. Tanken skal ha lufteventil på toppen og tapping- og bunnspylingsventil i bunn. Akkumulatortank skal ha følerlomme i bunn av tank, for plassering av temperaturføler for varmepumpe. Eksisterende trykkekspansjonsystem kontrolleres i forhold til om det er dilsterkkelig i forhold til det økte vannvolumet på anlegget. Evt. utvidelse av ekspansjonssystem medtas. Det installeres luftutskiller og grovfilter på varmepumpekurs som vist på systemskjema V100 system V Isolasjon Ledninger som fører varm væske skal være isolert. Dersom mineralullskåler benyttes skal mineralullen være beskyttet/tildekket. Synlige rør mantles med plastmantel. Ventiler, beholdere, pumper og filtre over DN 50 isoleres med avtakbare puter og/eller annen tilpasset avtagbar isolasjon. Alle varmerør, isoleres med mineralullskåler i følgende tykkelse. Rørene skal i tillegg plastmantles: Rørets betegnelse Isolasjonstykkelse DN10 - DN15-20mm DN20 - DN25-30mm DN32 - DN50-40mm DN65 DN80-50mm DN100-60mm Det skal benyttes rørskål av mineralull med varmeledningstall λ 10 C 0,032 W/m K i henhold til NS-EN ISO Krav til isolasjonstykkelse dimensjoneres i henhold til NS-EN Ved utvendig termisk isolering av røranlegg skal det benyttes Glava Tapelock Rørskål eller tilsvarende belagt med aluminiumsfolie og selvklebende overlapp. 18

19 32.6 Merking Nye hovedkurser, tur/returledninger, hovedventiler, alle innreguleringsventiler, pumper, varmevekslere, varmepumpe etc. merkes med nødvendige data (nummer, type etc). Alle ventiler montert over himling merkes med skilt under himling Instrumentering Iht. V100-V Sum pris varmeanlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 35. VARMEPUMPE 35.1 Generelt Bygget utstyres med 1 stk. varmepumper for produksjon av varme på til sammen 200 kw. Energikilden skal være energibrønner (annen entreprise). Forslag til brønnplassering i grunnen på nordsiden skolen. Systemet bygges opp som vist på vedlagte systemskjema V100. For øvrig se også kapittel 32 for varmeanlegg. Anlegget skal tilkobles SD-anlegg for styring og overvåking. Det forutsettes at varmepumpene leveres med Modbus/Bacnett som kommunikasjonsprotokoll mot SD-anlegget. Alle temperaturer, feil og driftssignal etc skal kunne hentes ut. Det må påregnes utstrakt koordinering med SD. For varmepumper gjelder NS EN 278 og Norsk Kuldenorm siste utgave. På bakgrunn av myndighetenes miljøkrav vises det spesielt til kapittel 3 i Norsk Kuldenorm med de spesielle begrensninger loven stiller for bruk av klorholdige medier. Det forutsettes bruk av R134a eller R410a. Klorholdige kuldemedier skal ikke benyttes. Skjemaet med varmepumpenes ytelser ved dellast og ulike driftstemperaturer skal fylles ut. Høy effektfaktor under dimensjonerende ytelse og gode dellastegenskaper vil bli vektlagt i tilbudsevalueringen. Dataene vil inngå i en livløpsberegning av energikostnader. Aggregatene skal kunne arbeide med utgående HX35-temperatur ned til 4 C ved samtidig utgående kondensatortemperatur på + 65 C. Varmepumpenes driftsområde skal oppgis (maksimal utgående vanntemperaturer ved samtidig utgående temperaturer på fordampersiden. Hvis varmepumpen ikke kan levere minimum 65 C utgående vanntemperatur, skal årsleveransen av varme justeres iht vedlagte kurve. Det forutsettes at resterende varmebehov dekkes opp med eksisterende spisslastkjeler. Mindre enn 60 C utgående vanntemp. ved 4 C i utgående kollektortemperatur aksepteres ikke. 19

20 Utstyret skal leveres med støyisolering hvis det er risiko for at støy i naborom er over kravene. Varmepumpene skal plasseres i eksisterende energisentral. Det må påberegnes tilpasning av eksisterende røranlegg og kabelanlegg for å få varmepumpeaggregatene på plass. Åpning av yttervegg for inntransport er beskrevet i kapittel Bygningsmessige arbeider, riving og reetablering. Nødvendig fundament må støpes og tilpasses eksisterende gulv Ledningsnett Hovedledningsnett for brønnkurs (dvs. alle rør fylt med HX35) skal være PE100 SDR17 PN10 eller rustfritt stål (innomhus) og utføres iht. tegning V100. I tilbudet skal det opplyses hvilke type rør som benyttes. Det settes avsettes avgreninger med stengeventil i DN100 for mulig framtidig tilkobling av uteenhet for lading av energibrønnene sommerstid. Før ledninger tas i bruk skal de være renspylt. Kursene forsynes med filter, vakumutskiller (Ikke luft- eller microbobleutskiller.). Utløp fra sikkerhetsventiler i vannkretser føres til sluk, i HX35-kretsen til blandekar. Brukt HX35 skal ikke gjenbrukes. Det er en egen entreprise for energibrønner. Hovedledninger fra brønner skal føres frem til innside vegg i energisentral og avsluttes etter ventil av annen entreprise. Evt. overgang til rustfritt stål må tas med i denne entreprisen. OPSJON Varmegjenvinningssystem Det skal gis opsjonspris på etablering av varmegjenvinningssystem for interne varmekilder som kjøling av serverrom og kondensatorkjøling av frys- og kjølerom for kantine. Ved direktesystem og bruk av HX35 må bestandig rørmateriale benyttes. Rørledninger må kondensisoleres. Aktuelle rørtyper er kobber, alupex eller rustfritt stål. Ved prisgivning oppgis valgt rørtype og systemløsning. 20

21 35.3 Armatur Armaturer utføres iht. systemskjemaet V100 system Alle armaturer skal tilfredsstille NT 6. Alle hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og avstengbare automatiske luftepotter. Sikkerhetsventiler. OPSJON Varmegjenvinningssystem For unngå ispåfrysning på varmegjenvinningskursen må den sikres mot kuldegrader. For forslått løsning med direktesystem løses det med en shunt-ventil og temperaturregulator. For å opprettholde sirkulasjon gjennom brønnene når hovedpumpen ikke er i drift, monteres en tilbakeslagsventil mellom tur og retur på varmegjenvinningskursen Utstyr 1 stk. vannkjølt varmepumpe dimensjonert for 200 kw. Dimensjonerende utgående HX35 temperatur fra sentral skal være -2 C, og utgående temperatur på varmeside på 65 C. Mindre enn 60 C utgående vanntemp. ved -4 C i utgående sprittemperatur aksepteres ikke. Varmepumpene skal være utstyrt med nødvendig automatikk for kapasitetsregulering, slik at stabil drift opprettholdes ved varierende belastningsforhold (NB Modbus mot overordnet SD-anlegg). Varmekapasiteten skal oppgis ved 0/-3 C på brønnkurs og 60/65 C over kondensator. Varmepumpe skal kunne reguleres i minst 2 trinn. Det er ønskelig at varmepumpen reguleres ned til 25 %, dog må den minst kunne reguleres ned til 50%. Brønnkursen skal ha konstantmengdepumpe i trørrløperutførelse og skovl i rustfritt stål. Vannmengden skal være 54,2 m 3 /h og dimensjoneres for et trykkfall på 130 kpa fra brønnpark. Trykktap i energisentralen må legges til. Signal om drift og feil skal kobles mot SD-anlegg. Nødvendig informasjon om brønnparken må innhentes fra annen entreprenør i prosjekteringsfasen (Energibrønner). Varmepumpen skal være utstyrt med nødvendig sikringsautomatikk. Ved feil på én kompressor skal de andre fortsette å gå dersom resten av systemet er i orden. Anlegget skal være utstyrt med flowswitch i rørene som sikrer vannsirkulasjon før oppstart (start/stopp fra flowswitch). Aggregatene skal tilkobles SD-anlegget for styring og overvåking samt varsling ved driftsstans på en kompressor. Varmepumpen skal regulere etter utekompensert settpunkttemperatur i bunn/midt av akkumulatortank. Settpunkt for temperatur justeres fra SD-anlegg. Alt utstyr skal starte automatisk etter strømbrudd (strømblink). Lukket ekspansjonsanlegg. 21

22 Manuell jekkepumpe og kar for HX35-påfylling. HX35 for oppfylling skal lagres på lukkede beholdere. HX35 for oppfylling av rørnett i energisentral medtas. ph i anlegget skal holdes mellom 9 og 10,5. Vakuumutskiller medtas. Grovfilter skal monteres på rørledning inn på varmepumpene på både varm og kald side. Maskevidde maks 0,6 mm. Innsats i rustfritt stål (AISI 304) OPSJON Varmegjenvinningssystem Flytting og ombygging av kjølemaskin til kjølerom Kjølerom for kantine har kjølekompressor og luftkjølt kondensator plassert på tak. Kjølemaskinen er av typen Emerson D8-LE-20X. Kondensatorytelsen for maskinen er på 9 kw. For å utnytte seg av denne overskuddsvarmen skiftes den luftkjølte kondensatoren ut med en vannkjølt kondensator (platevarmeveksler) og hele maskinen flyttes inn i energisentralen. Nye kjølerør fra kjølerommets fordamper og frem til kjølemaskinen etableres. Vannkjølt kondensator tilknyttes så varmegjenvinningskursen. Viktig at valgt kondensator er tilpasset bruk av HX35. Flytting og ombygging av kjølemaskin til fryserom Tilsvarende arbeid gjøres for fryserommet som beskrevet for kjølerommet i foregående avsnitt. Denne kjølemaskinen er av typen Emerson B8-KL-15X og har en kondensatorytelse på 4 kw. Etablering av fancoil i serverrom Serverrom i Fløy G har en dataromskjøler med en antatt kjøleeffekt på ca. 10 kw. Den kan erstattes med en fancoil som det kobles mot varmegjenvinning systemet. Fancoilen skal ha temperaturstyrt vifte og stilles inn på en romtemperatur på 18 C. Kondensavløp fra fancoil tilknyttes avløpet fra eksiterende dataromskjøler. Eksisterende dataromskjøler beholdes som back-up og stilles inn på en settpunktemperatur på 28 C Isolasjon, mantling, maling Ledninger som fører kjølt væske skal være isolert med diffusjonstett isolasjon. Det skal være isolert fortløpende over ventiler, pumper, flenser, oppheng osv. Ingen kondensdannelse på ledningsnett tillates. Rørene behandles mot korrosjon før isolering med minst 2 strøk korrosjonsbeskyttende maling (gjelder ikke rustfrie rør). Alle synlige rør mantles med plastmantel dersom det ikke benyttes cellegummi-isolasjon. Isolering utføres etter anvisning fra leverandør av isolasjonsmateriell. Krav til isolasjonstykkelse kondensisolering: DN 10 - DN 15: 9 mm DN 20 - DN 100: mm > DN100: mm 22

23 35.6 Merking Nye hovedkurser, tur/returledninger, hovedventiler, alle innreguleringsventiler, pumper, varmevekslere, varmepumpe etc. merkes med nødvendige data (nummer, type etc). Alle ventiler montert over himling merkes med skilt under himling Instrumentering Iht. V100-V Sum pris varmeanlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 38. ELEKTRO-TEKNISK ANLEGG 38.1 Generelt Spesifikasjonene beskriver grunnleggende funksjons-og kvalitetskrav samt utførelsen av anleggene. Alt utstyr og leveranser skal være iht. NS Anmeldelser Elektroinstallasjonen skal anmeldes av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av entreprenøren. Prosjektering Entreprenøren er ansvarlig for all prosjektering og beregninger ifm. de elektriske anleggene. Videre er denne ansvarlig for all dokumentasjon for materialvalg. Alt prosjekteringsmateriell som skjemaer, tegninger og beskrivelser, skal oversendes byggherren for godkjennelse i god tid før tegninger skal benyttes på byggeplassen. Dette fritar imidlertid ikke entreprenøren for det absolutte ansvar for det totale anlegget. Det skal utarbeides nye skjemaer for alle fordelinger som blir berørt av denne entreprisen. I prosjekteringsfasen og byggefasen skal det legges spesiell vekt på god koordinering mellom VVS og elektro. Lover og forskrifter De elektriske installasjoner skal utføres iht. forskrifter for lavspenningsanlegg FEL, med veiledning til NEK Funksjonsprøving Etter avsluttet montasje skal alt utstyr rengjøres og funksjonsprøves. Etter rengjøring skal anleggene prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og innstillinger kan bli utført, slik at anleggene fungerer i overensstemmelse med spesifikasjonen. Kapasitetsprøving og innregulering Ved igangkjøring av VVS-anleggene skal entreprenøren stille 1 mann til disposisjon for å kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som forutsatt. Igangkjøring og innregulering skal koordineres og entreprenøren skal gi nødvendig bistand under denne fasen. 23

24 Drift- og vedlikeholdsinstuks FDV skal utarbeides i h.t. krav fra RIF-FDV norm siste utgave. FDV dokumentasjon skal legges inn i Plania FDV som Bærum kommune bruker. Videre utarbeides enkel brukerveiledning for alle tekniske installasjoner i bygget for driftspersonell. Opprydding Entreprenøren skal rydde opp og fjerne alt avfall etter egne arbeider. Dette arbeidet skal utføres daglig. Avfallet legges i container, i h.t. retningslinjer for kildesortering Merking Utstyr, maskiner, tavler, tavledører m.v. skal merkes oversiktlig og varig med anerkjent merkesystem (ikke tape). Kodesystemet i h.t. TFM-systemet fra Statsbygg skal brukes. Kabler og ledninger skal merkes ved fordelingsskap og forbrukssted. Kabling merkes med merkeskilt (strips og skilt, ikke tape) som viser kurs og tavleindeks.kurskabler for VVS merkes etter de samme retningslinjer. Merking skal gjøres med solide skilt i et system som enkelt kan endres. Maskinskrevet eller trykt ajourført kursliste med fullstendige data leveres og henges opp i solide plastrammer i fordelingene. Kvalitetssikring Entreprenøren skal ha etablert et kvalitetssikringssystem som skal godkjennes av byggherren før kontrakt underskrives. Kvalitetssikringssystemet skal minst omfatte organisasjonsplan som angir ansvarsforholdet i prosjektet, kontrollplan som bekrefter at det utførte er i h.t. kravspesifikasjonen, kontroll og sjekklister som viser gjennomførte kontroller, samt en plan for avviksbehandling Systemer for kabelføringer 41 Systemer for kabelføringer For fremføring av stigerkabler og kursopplegg i tekniske rom og tørrkjøler på taket skal det leveres og monteres kabelstiger der det ikke finnes eksisterende kabelstiger med tilstrekkelig kapasitet. Kabelstiger benyttes både for horisontal og vertikale føringer. Entreprenøren skal merke all hulltaking for kjerneboring på plassen og på tegninger Jording 412 Jording Det skal leveres og forlegges utjevningsforbindelser til kabelstiger,vann- og avløpsledninger, kanaler og liknende, samt til andre ledende deler. Alle jordingssystemer skal tilknyttes hovedjordskinne i hovedfordeling Hovedfordeling 43 Hovedfordeling Det etableres egen effektbryter for selve varmepumpen inkludert etablering av strømmåler med pulssignal/modbus for kommunikasjon mot SD-anlegget. Øvrig utstyr forsynes fra dagens SD-tavle samt den nye som etableres. I eksisterende SD-tavle etableres en egen effektbryter 3x40A til forsyning av den nye SD-tavlen som monteres inntil eksisterende Stigekabler 4322 Stigekabler Her medtas tilførselskabel inkludert supplerende føringsveier frem til den nye varmepumpe. 24

25 Tilførsel mellom de to SD-tavlene skal også medtas. El.entreprenøren skal foreta selektivitets-kortslutningsberegninger for alt nytt el.anlegg i denne entreprisen. Stigekablene dimensjoner kontrolleres mot VVS-entreprenørens leveranser og kortslutningsberegninger 38.6 Kursopplegg for drifttekniske installasjoner 4342 Kursopplegg for drifttekniske installasjoner Det skal medtas elektrisk anlegg for alle installasjoner som fremkommer av det samlede grunnlag for entreprisen. El. entreprenøren skal medta kursopplegg og tilkobling av pumper, shuntmotorer, følere, trykkfølere, termostater,styrekabler m.v. for komplett anlegg. Det tillates ikke benyttet PT/PTS kabler, anbefaler bruk av PFSK/PFSP eller tilsvarende til VVSkomponenter. Eksist. SD-anlegg skal utvides til ny automatikkfordeling for styring og overvåking av varmepumpeanlegget. Undersentral i energisentral, i ny automatikkfordeling og til varmepumpene samt målere i energisentral. Det må påregnes utstrakt koordinering og samarbeid med SD-entreprenøren. SD-leverandøren vil levere komplett strømløpsskjemaer som viser styrefunksjoner og merke rekkeklemmer for alle utgående kurser. VVS-entreprenøren skal før el. Installasjonene starter merke alle komponenter med system kodenummer som refererer seg til skjemaene. SD-tavlen vil internt i prosjektet bli tiltransporteres elektroinstallatøren som står for mottak, inntransport, montasje og tilkobling av alle kabler. SD-tavlen plasseres slik at design på fyrrommet blir mest mulig optimalt i forhold til eksisterende og nye installasjoner. Eksisterende kabler og føringsveier skal benyttes i den grad det lar seg gjør. Elektroentreprenøren avdekket dette under planleggingen av egne arbeider. Utstrakt koordinering mot SDleverandør og øvrige entreprenører skal inngå. Plantegning utarbeides for godkjenning av byggherre (føringsveier, tavleplassering etc) Omfang av kabler avklares mellom entreprenørene. El.entreprenøren skal anmelde anlegget på vanlig måte. Nødvendig tid for utprøving og igangkjøring av anleggene skal medtas Frakobling og demontering 49 Frakobling og demontering Evt. frakoblinger og demonteringer for gjennomføring av arbeidet medtas. Pris sum elektroteknisk anlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 54. AUTOMATIKK OG SD ANLEGG 54.1 Generell orientering: Hovedentreprenøren skal innhente komplett pris på SD-anlegg til selve fyrrommet fra EM Systemer AS fra Bergene eller EK Automasjon AS. Inkludert i prisen skal det være innkalkulert en pris for en 5 årig serviceavtale, se eget vedlegg. EM Systemer har levert anlegget ved den nye Tannklinikken. Mellom byggene ligger det i dag en egnet kommunikasjonskabel. Systemet her er Web-basert 25

26 EK Automasjon AS har levert dagens fyrroms tavle samt styring av ventilasjon på bygget. Anleggets alder tilsier at det er modent for utskifting. Her er pr i dag ikke Web-løsning. Det medtas pris på det anlegget som hovedentreprenøren finner mest egne. Byggherre forbeholder seg retten til å vurdere den tilbudte løsningen og velge SD-leverandør på fritt grunnlag Kirkenes VGS tilpasninger for varmepumpe Følgende må endres for å oppnå maksimal gevinst av varmepumpen: Rør arbeider: Vannanlegget må bygges om fra konstant vannmengde til variabel vannmengde på hoved sirkulasjonen og de enkelte kursene. 1. Alle by-paser må kuttes og strupeventiler må monteres inn. 2. Alle pumper (bortsett fra sirk. for varmepumpes kondensator og pumper tilkoblet kollektorsiden) må styres på trykk. Automatikk SD: 1. Levere trykkføler for kontroll av ekspansjonssystem. 2. Levere temperaturfølere for styring av reguleringsventiler og varmepumpe samt for avlesning i SDanlegg. 3. Levere regulatorer og motorer for styring av reguleringsventiler. Elektro: 1. Legge nødvendige kabler til trykkfølere, temperaturfølere, varmepumpe og pumper jf. tegninger fra automatikk Funksjonsbeskrivelse automatikk Energisentral Varmepumpe skal opprettholde temperaturen i akkumulatortanken etter en justerbar utekompenseringskurve. Reguleringsventil V SB01 skal sørge for påslipp av kjelvann ved behov. Når varmepumpe ikke har klart å levere ønsket temperatur i 10 min. skal ventilen åpne for påslipp av kjelvann slik at ønsket turtemperatur nås. SD-anlegget skal ha en funksjon for kun å kjøre oppvarming med varmepumpe utenfor skolens driftstid. Dvs. utenfor skolens driftstid skal ikke ventil V SB01 åpne for påslipp av kjelvann (tvunget nattsenking). Det kan gjøres enkelt ved eksempelvis sette turtemperatur for ventil V SB01 til 50 C utenfor driftstiden. Denne temperaturen skal være justerbar og driftsstrategi for funksjonen skal kunne justeres på ur og kalender. Ved varmepumpehavari skal kjelkursen automatisk overta varmeforsyningen (det vil være ivaretatt under turtemperaturen synker under 50 C (under settpunkttemperaturen til ventil V SB-01)). Ventil V SB02 skal styre påslipp av varme til tappevannsberedning. Etter hvert som temperaturen i berederen stiger vil temperaturdifferansen mellom tur og retur synke. Ventil SB02 skal sørge for at temperaturdifferansen mellom tur og retur ikke blir mindre enn 10 C. En bløder over ventilen sørger å opprettholde vannsirkulasjon når SB02 er stengt, slik at signal kan gis når det er behov for at SB02 skal åpne igjen. Energimåler, nye trykk- og temperaturfølere skal tilkobles SD-anlegget for avlesning/overvåking. 26