1. FELLES BESTEMMELSER

Transkript

1 1. FELLES BESTEMMELSER 1.1 Orientering Bygget utstyres med nye installasjoner samt nødvendig ombygging av eksisterende anlegg til drift med varmepumpe iht. denne kravspesifikasjon, samt gjeldende forskrifter, regler og normer. Varmepumpe skal installeres i eksisterende energisentral i Fløy C. Varmeanlegget skal bygges om til strengt mengderegulert og utetemperaturkompensert system egnet for drift med varmepumpe. Det skal utføres noen mindre tilpasninger i shuntgruppene til ventilasjonssystemene. Løsninger for varmt tappevannsbereding skal bygges om. Eksisterende oljekjeler og en elkjel skal benyttes som spisslast og back-up. Se bilde med bygningsnummerering. Brønnpark skal etableres i uteareal angitt på kart vedlagt beskrivelsen. Rørene fra brønnparken skal føres frem til fyr rommet. Planlegging og dimensjonering av brønnpark er også en del av denne entreprisen. Bygningsmassen til Kirkenes videregående skole oppvarmes med vannbåren varme som distribueres fra eget energisentral. I eksisterende situasjon er det 1 elkjel og 2 oljekjeler i energisentral. Ny løsning innebærer oppvarming med en varmepumpe med energibrønner som grunnlast og eksisterende kjeler benyttes til spisslast. Bygningsmassen varmes opp med radiatorer, aerotempere og ventilasjon. Varmeleveransen til byggemassen skal opprettholdes så godt det lar seg gjøre i hele byggeperioden. Tekniske installasjoner skal styres, reguleres og overvåkes av ny automatikk levert av byggherre gjennom egen entreprise. Utstrakt koordinering, samarbeid og bistand må påregnes mot endelig SD-leverandør. Funksjonsansvaret mellom SD-anlegg og øvrig anlegg er et fellesansvar for alle parter. Her må hovedentreprenøren være pådriver for å komme i havn innen tidsfristen. Vedlagte tegninger er kun for orientering. Dimensjoner, kapasiteter, rørføringer vist på tegning, må etterkontrollers, prosjekteres og beregnes av entreprenør. Alle prisene skal fylles ut i vedlagt Prisskjema, vedlegg 3. Krav og forutsetningene i dette kapittelet skal være inkludert i alle priser i de andre kapitlene. 4 Norconsult AS Side 4

2 Oversikt over skolen: A Design, handverk og frisør, B Bil/mekanisk, C Gym (her er energisentral plassert), D Byggfag/platte/sveis, E Restaurant og matfag og Elektro V.G 1, F Elektro/mekanisk, G Allmennfag 1.2 Organisasjon Byggherre: Prosjektleder: Rådgiver: Entreprenør Finnmark Fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø Finnmark Fylkeskommune v/ Steinar Hansen Epost: steinar.hansen@ffk.no Norconsult AS v/jarle Olsen Postboks Kirkenes e-post: jarle.olsen@norconsult.com Mobil: Totalentreprenør som også prosjekterer 1.3 Felles Installasjoner utføres iht. Plan- og bygningslov av 2010, Teknisk forskrift TEK 10, Byggherreforskriften, Forurensningsforskriften, Arbeidsmiljøloven og Norsk Kulde- og varmepumpenorm (2007). VVS-anlegget skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420 Beskrivelsestekster for installasjoner. Standardenes tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for planlegging og prosjektering dersom ikke annet er nevnt i denne kravspesifikasjonen. I prosjekteringen benyttes relevante Norske standarder, bransjenormer og byggdetaljblader. 5 Norconsult AS Side 5

3 Det komplette konkurranse grunnlaget med vedlegg er hele grunnlaget for prosjektet. Tilbudet skal minst omfatte de arbeider som er definert i konkurransegrunnlaget for alle fag og kapitler. Entreprenør er ansvarlig for at de leverte løsninger er komplette og funksjonsdyktige. Entreprenøren er selv ansvarlig for alle beregninger. Entreprenør skal ivareta rollene som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og kontrollerende av prosjekterende, ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelse. Det er entreprenørens ansvar å søke om igangsettingstillatelse, samt ferdigattest. Anlegget skal anmeldes av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av entreprenøren. Entreprenør er ansvarlig for å ta hensyn til de krav som stilles i byggeforskriftene med hensyn til brann, rømning etc. HMS er et viktig tema i tiltakshaverens og totalentreprenørens organisasjon, og dette skal vektlegges under prosjekteringen og byggeprosessen. Entreprenøren skal utføre de rollene og krav iht. Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø som beskrevet i SHA-planen (se Vedlegg 3). 1.4 Rigg og drift, avfallshåndtering Alle kostnader for rigg og drift skal inkluderes i prising for hvert kapitel og i enhetspriser. All eksisterende utstyr som skal beholdes dekkes til ved arbeidene i de respektive rom. Ved støvende arbeider eller varmearbeider innendørs skal vaktmester/brannsentral kontaktes for koordinering. Minst 80% av avfallet skal sorteres på byggeplass (kildesortering). Mulighet for materialretur til leverandør skal benyttes for å redusere total avfallsmengde. Entreprenør utarbeider nødvendig avfallsplan for prosjektet. Byggherren stiller WC-rom i Fløy C til disposisjon. 1.5 Prosjektering Entreprenørene skal medta og ha ansvar for prosjektering av alle installasjoner, inkludert å ta over ansvaret for hittil utført prosjektering og skal inkludere alle prosjekteringskostnader i sitt tilbud. Entreprenør skal levere komplett prosjektering 30 dager etter kontraktsinngåelse. Byggherren vil holde seg informert og følge alle faser i prosjekterings- og byggeprosessen. Alt prosjekteringsmateriale og arbeidstegninger legges frem for godkjennelse. Oppdragsgiver skal få tilstrekkelig med tid (minimum 2 uker) til å vurdere og reagere. Entreprenør er ansvarlig for at alle løsninger ligger innenfor kontrakten og har uttrykkelig varslingsplikt dersom han ber om aksept på løsninger som i seg selv, eller i sammenheng med andre løsninger, kan ligge utenfor kontrakt. 6 Norconsult AS Side 6

4 Før bestilling skal spesifikasjoner og bilder/vareprøver for utstyr, armaturer, pumper, varmepumpe, type automatikk og øvrig utstyr legges frem for godkjennelse. Oppdragsgiver skal få tilstrekkelig med tid (minimum 2 uker) til å vurdere. Tegningene skal vise alle installasjoner, dimensjoner, vannmengder, grøfter, rør, bygningstekniske anlegg etc. Her medtas også utarbeidelse av utsparings- og hullboringstegninger, dersom det vil være nødvendig. Det skal uføres lydberegninger som forelegges av totalentreprenøren. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet samt fleksibilitet. Rørledninger skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, innregulering, kontrollmålinger og utskifting av slitedeler og motorer skal kunne foretas på en tilfredsstillende måte. Rørledninger skal ikke være innmurt/innstøpt. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Trykkfallsberegninger for nytt rørnettet skal utføres. Entreprenøren skal løse layout innenfor den angitte plassen med tilstrekkelig serviceplass. Alt prosjekteringsmateriell skal være kvalitetssikret og tverrfaglig koordinert. Entreprenøren skal utarbeide et underlag for installasjoner i energisentral og innvendig areal: Tegningene som viser installasjoner i energisentral skal utarbeides som egen tegning i DWG-format, som skal erstatte eksisterende tegninger. Som et minimum skal følgende arbeidstegninger utarbeides: Systemskjema (flytskjema) for varmeanlegg, tappevannsberedning og brønnkrets i energisentral i Fløy C. Skjemaet skal vise nye installasjon og eksisterende installasjoner som skal beholdes. Plantegning layout av energisentral i Fløy C som viser utstyr og installasjoner. Røranlegg vises med symboler. Tegninger skal vise nye installasjon og eksisterende installasjoner som skal beholdes. Dimensjoner og mengder skal angis. Målestokk 1:50. Systemskjema med oversikt over ombygginger ute på anlegget som er gjort for å oppnå streng mengderegulering. Alle eksisterende elektrofordelingsskjemaer som berøres av arbeidene skal oppdateres. Alle tavle-skjemaer for automatikk som berøres av arbeidene skal oppdateres. For samtlige prosesser forutsettes det at alle parter bidrar aktivt med nødvendig underlag og kompetanse. 7 Norconsult AS Side 7

5 1.6 Dokumentasjon for tilbud Følgende dokumentasjon fremlegges sammen med tilbudsdokumenter: 1) Aktuelle armaturer og utstyr i røranlegg (stengeventiler, innjusteringsventiler, reguleringsventiler, pumper, ekspansjon etc.): datablad med bilder og målsatte tegninger. 2) Aktuelle varmevekslere: datablad med bilder, ytelse/trykktap, temperaturer ved forespurt kapasitet. 3) Aktuell type varmepumpeaggregater 4) Aktuell type sanitærutstyr (beredere, armaturer): datablad, bilder 5) Aktuelle automatikk komponenter skal listes opp i tilbudet. 6) Aktuelle elektrokomponenter: datablad, bilder 7) Forslag til layout med tilbudt utstyr i eksisterende energisentral i Fløy D. 8) Plan for å opprettholdelse av varmen i byggeperioden. 9) Beskrivelse av tilbudt opsjon på service- og vedlikeholdsavtalen. 1.7 Dokumentasjon All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NBI-anvisning fra 16-1 til Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding: 1) Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører 2) Protokoll fra innregulering av varmesystemer 3) Protokoll fra igangkjøring av varmepumpeanlegg 4) Protokoll fra igangkjøring og innregulering av automatikkanlegg 5) Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll 6) Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll av brønnpark 7) Protokoll fra lydmålinger: ute/inne 8) Drifts- og vedlikeholdsinstruks i 3 eksemplarer samt på CD/DVD plater eller minnepenn. 9) Som bygget tegninger (Cd-rom i DWG- og PDF format samt papirkopier) 10) Avstegningsguide for ventiler Arbeidstegninger skal forelegges oppdragsgiver og hans VVS rådgiver i tilstrekkelig tid før utførelsen. 1.8 Elektrisk utstyr og tavler Entreprenøren skal levere komplette tavler basert på programmerbare undersentraler samt sikringer, startutstyr, alarmer m.m. for anlegget. Tavlene skal være ferdig funksjonsprøvet. Motorer og øvrig utstyr skal leveres i overensstemmelse med spesifikasjoner. Bygget har en driftsspenning på 230 Volt og 50 Hz, men motorer og utstyr må tåle en variasjon på +/ 10% uten å bli overbelastet. Alle motorer leveres iht. ERP (energy related products) direktivet. Motorer mindre enn 0,2 kw kan være 1-faset. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll og/eller det stedlige tilsyn. 1.9 Montasje av rør og utstyr Utførelsen skal ha en god håndverksmessig standard og skal monteres slik at den tilsiktede fordeling av medium over de enkelte komponenter oppnås. 8 Norconsult AS Side 8

6 Montasjen av alt som inngår i entreprisen skal gjøres i overensstemmelse med produsentens retningslinjer og anvisninger. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenøren skal derfor påse at rommet rundt utstyr ikke blir Fløyert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer etc. Alle vegg- og dekkegjennomføringer av rør og evt. kanaler tettes forsvarlig slik at lyd- og brannkrav tilfredsstilles. Entreprenøren utfører brann og lydtetting. Alle synlige rørgjennomføringer dekkes med dekkskiver og behandles slik at tilfredsstillende utseende oppnås. Gjennomføringer av radiatorrør gjennom parkett, linoleum og annet gulvbelegg fuges med fugemasse i farge som godkjennes av oppdragsgiver og tettes med dekklokk. For synlige VVS installasjoner gjelder at valg av produkt/element skal avtales med totalentreprenøren. Generelt skal elementer posisjoneres mest mulig diskret og i overensstemmelse med byggets moduler og geometri. Nøyaktige posisjoner skal avtales med oppdragsgiver Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv.1 Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende: All emballasje og forsegling fjernes når anlegget er ferdig. Aggregater, utstyr og rør rengjøres utvendig i forbindelse med rengjøring av bygget før overlevering til byggherren..2 Renhetskrav for renhet i anlegget: Visuelt: Synlige ansamlinger av materialrester etc. skal ikke forekomme i noen del av anleggene. Dersom kravet til renhet ikke tilfredsstilles kan full rensing kreves utført for entreprenørens regning Lydforhold Lyd i anleggsperioden: Grenseverdier for støy i Retningslinjer T-1442 skal overholdes. Entreprenør skal bruke støysvak utstyr og må redegjøre for hvilket støynivå som kan forventes fra utstyr før han setter i gang. Lyd fra anlegget, spesielt varmepumpene og pumper i energisentralen. Lydkrav ihht NS8175-lydklasse C skal tilfredsstilles. Det skal dokumenteres at lydkrav i tilgrensende rom oppfylles. Entreprenøren må ivareta støydemping og vibrasjonsdemping av utstyr montert i teknisk rom og på tak. Det skal leveres vibrasjonsdempere beregnet for å tilfredsstille lydkrav. Entreprenøren skal ha gjennomført protokollerte lydmålinger før overlevering av installasjonene i typiske rom og i rom der det er mistanke om overskridelser av lydkrav. 9 Norconsult AS Side 9

7 2. ANDRE KRAV 2.1 Kontroll Oppdragsgiver skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. Kontroll av komponenter kan utføres så vel i leverandørens verksted som hos dennes eventuelle underleverandører eller på montasjeplassen. Entreprenøren er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere bli utilgjengelig for ettersyn, skal kunne ferdigkontrolleres og prøves, både kvalitetsmessig, funksjonsmessig og montasjemessig, før innbygging. Entreprenøren skal kontakte oppdragsgiver for kontroll før innbygging. For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes temperaturlommer for termometre. 2.2 Funksjonsprøving og sluttfase For sluttfaseperioden skal det foretas test av alle anlegg i samarbeid med byggherrens representant. Det må settes av tid til dette. Etter avsluttet montasje, skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Etter godkjent rengjøring, skal anlegget igankjøres og prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anlegget funksjonerer i henhold til spesifikasjonen. Integrert funksjonskontroll skal utføres. En plan for sluttfasen skal utarbeides og vedlegges tilbudet. 2.3 Innreguleringer målinger De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsk s krav til målenøyaktighet samt kontroll og justering. For igangkjøring, innregulering m.m. skal det benyttes Fellesnordiske retningslinjer, NBIanvisninger 16-1 til Innregulering av vannmengder: 10 %, + 10 % Alle målinger skal være inkl. målefeil. Komplette måleprotokoller iht. anvisning fra NBI/NRL settes opp. Innstillingsposisjon til innreguleringsorganet skal låses og posisjon avmerkes på komponent i protokoll og på tegning. Det kan bli foretatt kontroll av innreguleringen ved stikkprøvekontroll. 2.4 Anleggets igangsetting for normalt drift Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige, tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvet og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. Entreprenøren skal ha ansvaret for prøvedrift av anleggene. 10 Norconsult AS Side 10

8 2.5 Prøvedrift Prøvedrift av alle tekniske anlegg skal være inkludert for periode på 3 måneder. Entreprenør må utarbeide en plan for prøvedriftsperioden og den må vedlegges tilbudet. Det vil bli holdt igjen 15 % av kontraktssummen til prøvedriften er avsluttet. 2.6 FDV dokumentasjon og merking Komplett FDV dokumentasjon for alle fag utarbeides. FDV skal utarbeides iht. krav fra RIF-FDV norm siste utgave for alle fag.anleggene og komponentene merkes etter tverrfaglig merkesystem for bygninger - TFM-systemet fra Statsbygg. ID-nummeret skal også fremkomme på tegninger. Entreprenør skal til en hver tid kunne fremlegge informasjon om alt utstyr/materiell som er levert på byggeplassen. Utkast til FDV-dokumentasjon skal være levert til Byggherren til godkjenning 30 dager før frist for delovertakelse. Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunktet. Materiell/utstyr som bestilles etter dette skal fortløpende legges inn i FDV-dokumentasjon. Dette gjelder også for testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller. Ved delovertakelse skal all overnevnte dokumentasjon være lagt inn i FDV-dokumentasjon. 2.7 Opplæring Opplæring skal medtas i tilbudet og har som overordnet mål å gjøre oppdragsgiverens driftspersonell kjent med systemets oppbygging, funksjoner og virkemåter slik at kunden kan beherske sitt anlegg ved overtakelse. FDV-dokumentasjon skal gjennomgås og benyttes i opplæringen. Gjennomføringen av opplæringen skal utføres i følgende to faser: Fase 1: Generell innføring i anleggets oppbygging, funksjoner, virkemåter og dokumentasjon. Sikre at driftspersonell som skal delta under idriftsettelse, har tilstrekkelig kunnskap til å kunne utføre arbeid med den formelle aksept av funksjoner og utstyr. Denne fasen skal være gjennomført før prøvedriftsperioden. Fase 2: Gjøre byggherrens vedlikeholds-/driftspersonell fortrolig med bruken av utstyr, slik at de kan utføre feilsøkings- og vedlikeholdsarbeider som det er naturlig at driftspersonalet selv har ansvaret for. Gjøre driftspersonalet fortrolig med bruken av styrings- og overvåkningsmidlene slik at systemets egenskaper kan utnyttes fullt ut. Denne fasen skal være gjennomført før overtakelse. 2.8 Reklamasjonsperiode I reklamasjonsperioden på 5 år utføres alle reklamasjonsarbeider. Entreprenøren skal gi tilbud på service- og vedlikeholdsavtale for varmepumpe, varmeanlegg, elektro- og automatikkanlegg ekskl. materiell og deler i 5 år etter overtakelse av anlegget fra entreprenør til 11 Norconsult AS Side 11

9 oppdragsgiver. Prisen oppgis separat som opsjonspris ved innlevering av tilbudet. En beskrivelse av serviceog vedlikeholdsavtalen skal vedlegges pristilbudet. 2.9 Drift av varmeanlegget i byggeperioden I hele byggeperioden må hele Kirkenes VGS få nok varme til oppvarming av byggene, ventilasjon, og, tappevann slik at skolen kan brukes som vanlig. Entreprenør må opprettholde varmeleveransen fra energisentral eller gjennom andre midlertidige løsninger i hele byggeperioden. Kun korte driftsstans etter avtale med byggherrens representant kan godkjennes for omkobling av utstyr etc. 3. KRAV TIL ENERGIBRØNNER 3.1 Brønnpark Dimensjonerende behov for varme gjennom varmepumpe og energibrønnparken er beregnet til 140 kw eller kwh. I dette kapitlet skal det inngå boring av energibrønner komplett med kollektorkrets, fordelingskummer og hovedledninger ført frem til energisentral i fyrrom innenfor området som vist på kartutsnitt i denne beskrivelsen. Antall brønner og deres lengde er totalentreprenørens ansvar basert på ønsket effektuttak. Befaring nødvendig for å bestemme plassering. Kart for omtrentlig plassering av energibrønner 12 Norconsult AS Side 12

10 3.2 Brønnplan Totalt antall brønner skal dimensjoneres av entreprenøren. Entreprenøren må selv utarbeide detaljert brønnplan før oppstart av de endelige borearbeidene. Entreprenøren skal ta hensyn til dette og kan ikke påregne tillegg for at brønnplanen er annerledes enn i tilbudsgrunnlaget der det dreier seg om endringer i plassering. Boringer skal utføres i henhold Svensk Normbrunn-07 så langt det lar seg tilpasse norske forhold og forskrifter. Boreloggene skal rapporteres til NGU. Boreplan skal fremvises for byggherre før boringen etter endelig brønnplan starter. Eventuelle kostnadskonsekvenser som kommer som følge av den endelige planen skal samtidig fremlegges for byggherres godkjenning. 3.3 Opplysninger om grunnforhold, løs masser og overdekning I NGU's database over brønner ligger det registrert 3 brønner i dette området. Det er fjellbrønnene 58710, og Grunnvannsspeilet er ikke kjent Brønnene skal ha innstøpt foringsrør som passerer løsmassedekket, dagfjellsonen og minst 3 m inn i fast fjell. Faktisk mengde foringsrør avregnes til slutt. Dersom testboring avdekker at det kan bli en større samlet lengde foringssrør skal dette synliggjøres på dette tidspunktet. I følge NGU's database fremgår det at tomten ligger i et område med berggrunn av typen kvartsdioritt. Dette er en bergart med forholdsvis god varmeledningsevne. Området har varierende overdekning av løs masser. 3.4 Installasjoner i grunnen Entreprenøren skal før boring starter ha forvisset seg om at det i boreområdet ikke er installasjoner i grunnen som kommer i konflikt med borearbeidene (rørledninger, kraftledninger, brønner etc.). Plassering av brønner forsøkes plassert slik at konflikter minimaliseres. 3.5 Drift, reetablering av området, byggeperioden Entreprenøren må selv fremskaffe nødvendig eksternt utstyr og strøm og vann som han har behov for, for å kunne utføre boringene. Kostnadene for dette skal innkalkuleres i riggposten. Støy fra borearbeidene/hensyn til omgivelsene Entreprenøren skal under arbeidet utvise varsomhet og ta hensyn slik at naboer ikke sjeneres unødvendig. Entreprenøren skal sørge for tilfredsstillende fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper som berøres. Hele anleggsområdet skal gjerdes inn. Arbeidene skal skje iht støykrav fra myndighetene Stikningsarbeider Entreprenørens ansvar omfatter utførelse av all nivellering og innmåling. Opprydding og reetablering av området Etter fullført arbeid skal byggeplassen snarest mulig ryddes for alle materialer og alt utstyr, og terrenget skal planeres slik at spor etter rigg blir minimale. Det tas vare på matjord og den skal plasseres tilbake. Såing og istandsettelse til dagens tilstand inkluderes i prisen. Dette inkluderer asfaltering av det arealet som eventuelt blir berørt. Borevann / Borkaks skal deponeres på godkjent deponi. Vann fra boring kan eventuelt vurderes sluppet ut i det kommunale avløpsnettet hvis kommunen aksepterer dette. Det forutsettes i så fall at partikler etc. sedimenteres i egen konteiner. Entreprenør må sørge før tillatelser til dette. Egnet container må etableres på byggeplass Rapportering Det skal leveres en borelogg etter NGUs mal for energibrønner. Det skal kommenteres for hver meter type fjell og fjellkvalitet. Berggrunnsforhold må komme fram i boreloggen. Det er også påkrevd oppfølging mht. 13 Norconsult AS Side 13

11 grunnvannstand, vannførende slepper og antatt vanngivermengde for hver vannførende sleppe og for ferdig tiltrukket brønn. Entreprenørens krav på dekning av merutgifter Blir entreprenøren påført merutgifter ved forsinkelse som må henføres til oppdragsgivers forhold, kan han kreve utgifter dekket av oppdragsgiver, som må varsles uten ugrunnet opphold til oppdragsgiver. Dersom slik forsinkelse påfører ventetid for mobilisert utstyr og mannskap kompenseres merutgifter etter timerater oppgitt i mengdelisten. Tap av boreutstyr Eventuelt tap av boreutstyr vil ikke bli dekket. 3.6 Tekniske krav til brønnpark Entreprenør skal grave grøfter, levere og montere fordelingskummer, bore brønner, fylle opp utvendig rørnett med varmebærer og legge ut/koble til kollektor kretser samt andre arbeider og leveranser som fremkommer i denne teksten. Kollektor kretsen tilkobles til tilførselsledninger i fyrrom i kjeller. Energibrønner skal ha diameter 5"-6". Brønnene skal plasseres i området som anvist på kart. Alle brønner skal bores vertikalt, men brønner, kan bores med noe vinkling (10 o ) for å øke volumet av det termiske lageret, etter avtale. Ved plassering av brønner må det må tas hensyn til at kummer, trær og annen infrastruktur kan komme i konflikt med foreslått brønnplassering. Hver brønn skal nummereres og loggføres i egnet skjema (FDV-dokumentasjon). Energibrønnene skal meldes til NGU iht Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. Alle brønnene skal innmåles og avmerkes på oversiktstegning med koordinatangivelser (FDV-dokumentasjon). Boring gjennom eventuelle løsmasser skal sikres med foringsrør i stål. Foringsrør avregnes etter medgått lengde. Det antas ca 5 m foringsrør pr brønn i snitt. Foringsrør skal ha godstykkelse på minimum 5 mm. Stålkvalitet og toleranser iht DIN 1626 eller tilsvarende EN/ISO-standard. Foringsrørene skal drives ned minimum 2,5 m i fast berg. Foringsrørene skal gyses fast i fjell med f.eks. sement. Skjøting av foringsrøret skal skje med sveis og være tett. Det skal foreligge en plan for håndtering av borevann. Planen skal omfatte vannmengder < l (størrelse på container til borekaks) og > l hvor borevann vil da renne over containeren. Alle brønnene skal avsluttes med tett kollektor lokk i korrosjonssikkert materiale. Hver brønn skal leveres med tett brønntopp med prefabrikerte helsveiste rørbend. Brønntopp skal beskyttes. Løses enkelt med metode anvis på bildet under. Brønnene avsluttes ca 80 cm under ferdig terreng. Alle brønnene skal samles på felles samlestokk plassert i prefabrikert kum. Entreprenør skal levere samlestokk med stenge- og innjusteringsventil pr brønnkurs samt utluftingsventiler for tur- og returstokk. Videre skal det monteres ett stk innjusteringsventil pr kurs. Boring av supplerende brønnmeter ved evt. ras i brønn som umuliggjør montasje av full kollektror lengde er tilbyders ansvar. 14 Norconsult AS Side 14

12 Kollektor slanger Materialkvalitet: PE80 eller PE100. Kollektor typen skal være av type med innvendige riller i spiralform for bedre varmeovergang, type Turbulence Collector 40x2,4 m SDR17 PE80 eller tilsvarende. Fylles med kollektor væske: HX35 Skjøtemetode ved brønntopp: Elektromuffe Det skal benyttes avstandsholdere på kollektor rørene, minimum hver tredje meter. Kollektor rørene skal leveres med lodd tilpasset røret. Kollektor rørene skal avsluttes med Ø elektromuffe. Lengde på kollektorslanger dimensjoneres av totalentreprenøren. Skjøting med elektromuffer (annet enn for tilkobling til brønnen) skal ikke benyttes uten godkjenning fra byggherren. I så fall skal det benyttes godkjente elektromuffer og sveiseutstyr fra rørleverandøren. Leverandørens anvisninger for sammenføyning med elektromuffer skal følges, og det skal ikke under noen omstendigheter sveises på fuktige rør. Alle elektromuffer skal dokumenteres med følgende informasjon: - Brønnkursnummer - Plassering i antall meter fra samlestokk - Dato/sign. for utført sveis samt annen relevant informasjon fra sammenføyningen. 4. RØR OG GRØFTER FOR ENERGIBRØNNER Fordelingsrørene fra samlestokk i kum frem til brønnene skal legges med preisolerte fordelingsrør i korrugert plastmantling. Isoleringstykkelse tilpasses de lokale frostmengder. Tilførsels- og returledning til kummer skal inkludere avgreninger til kummer med T-stykke. Sammenføyning i grøft med speilsveis evt. elektromuffe. Sammenføyning skal skje med tørre rør, og med elektromuffer og sveiseapparat/prosedyrer fra elektromuffeleverandøren. Alle muffer skal dokumenteres med nummer og innmålt plassering. Skal loggføres og overleveres i FDV-dokumentasjon. Hovedledninger skal avsluttes innenfor kjellervegg med løsflens, krage og spjeldventil (lugget). Ventilspjeld må kunne åpnes 100 %. Utluftingsventiler og påfyllingsventiler skal monteres på alle rør (Ø25, D20 kuleventiler). Bend skal være inkludert i prisen, samt gjennomføringer med pakninger gjennom vegg i energisentral. Grøfter skal graves for alle fordelingsrørene og rør fra samlekummer til fyrrom. Valg av trase skal koordineres med byggherre. Omfylling rundt preisolerte fordelingsrør med pukk 8-12 mm. Omfylling rundt glatte rør avrundet grus (elvegrus eller tilsvarende) 0-12 mm. Omfyllingsmassen skal ikke skade rørene. Det forutsettes minimum 100 mm fundament samt 200 mm overdekning over rørene. Rørleverandørens leggeanvisning skal følges. Grøft tilpasses slik at bilkjøring over rørene ikke skader disse. Nedgravde rør skal ligge minimum 80 cm under nivå for ferdig terreng. Nivå for ferdig terreng vil være lik dagens terrengnivå. Reetablering av ute område Hele det berørte ute-området skal planeres og settes tilbake til dagens tilstand. Matjord fylles tilbake og området såes. Evt. skade på asfalt og kantstein skal rettes. Kummer Samlekummer til kollektorrør skal plasseres i brønnparken. Plassen er orienterende, og det må påregnes justeringer som følge av andre bunnledninger, kummer, trær og annen infrastruktur. Kummene skal ha lokk som kan åpnes for inspeksjon, stengeventiler for tilførselsledninger til kum, utluftingsventiler, stenge- og innjusteringsventiler pr brønn (både tur og retur), samt mulighet for trykkprøving av brønnene lokalt. Innjustert mengde pr brønn dimensjoneres av entreprenøren. Frostsikring av selve kummen skal inngå. Samlekum plasseres utenfor selve brønnparken og mest mulig hensiktsmessig med tanke på minimalt totalt trykktap og lavest mulig totalkostnad. 15 Norconsult AS Side 15

13 Tilførselsledning PE100 PN10 SDR17. Dimensjoner skal tas ut med maksimalt trykkfall 205 Pa/m. Tilkobling til hovedledning fra sentral med T-stykker skal inkluderes. Minimum rørdimensjon er Ø110. Det skal ikke benyttes rør med større godstykkelse enn SDR17. Trykkprøving Alle rørkursene skal trykkprøves før og etter montasje iht. NS-EN 805. All trykkprøving skal dokumenteres og fremlegges i FDV-dokumentasjonen. Merking Alle kurser skal merkes med brønnnummer i kummen. Fordelings/samlestokker i energisentral merkes med hvilken kum som er koblet til stokken. Kart over: Utklipp fra løsmasser fra 5. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER, RIVING OG REETABLERING 5.1 Felles Følgende skal tas med under bygningsmessige arbeider: Åpning av yttervegg for inntransport. Komplette gravings- og reetableringsarbeider. Sikring av området med anleggsgjerde. All riving, bortkjøring og deponering skal prises inn i tilbudsskjema. Bygningsmessige arbeider for VVS og Elektro. 16 Norconsult AS Side 16

14 5.2 Rivearbeider Deler av eksisterende røranlegg i energisentral og andre tekniske rom skal bygges om. Utsyr som ikke er egnet til gjenbruk skal leveres til godkjent mottak eller deponi. Det skal føres et avfallsregnskap for hele prosjektet og det utarbeides en miljøsaneringsplan. 5.3 Åpning av kjellervegg Entreprenør må selv vurdere måte av inntransport av utstyr, derunder varmepumpene. Åpning av kjellervegg for inntransport av varmepumper og evt. annet utstyr. Tilpassing av eksisterende rør og kabelanlegg i energisentral for å få inn utstyret skal inkluderes. Komplett gjenoppbygging av åpnet yttervegg med betong inkl. pussing, maling. 5.4 Reetablering av uteområdet Reetablering av uteområdet til den tilstanden som det er i dag skal inkluderes. 5.5 Bygningsmessige arbeider for VVS og Elektro VVS Entreprenør medtar all bygningsmessige hjelpearbeider for VVS som utsparinger, kjerneboring/saging av hull, tetting hull for gjennomføringer, hulltaking i lettvegger og murte vegger, gjentetting av disse og branntetting. Elektro Entreprenør medtar all bygningsmessige hjelpearbeider for elektriske anlegg som kjerneboring, åpning av eksisterende branntettinger samt branntetting av alle gjennomføringer. Branntetting i vegger med brannkrav. Boring utføres med tiltak for å hindre støv, iht krav for Rent Bygg. Sum pris Bygningsmessige arbeider, riving og reetablering og enhetspriser skrives i prisskjema. 6. SANITÆRANLEGG 6.1 Felles Tappevannsinstallasjoner i energisentral i Fløy C skal bygges om iht. denne kravspesifikasjon, gjeldende forskrifter, regler, normer og Normalreglementet for sanitærinstallasjoner. Sanitæranlegget skal være av alminnelig, solid standard. Det skal installeres vannskadesikre løsninger i hht relevante deler av Håndbok nr. 42 Rør og våtrom og BVN. Alt materiell som er benyttet skal være godkjent av Landsnemnda for godkjenning av sanitærutstyr. Varmtvann forvarmes med byggets varmeanlegg gjennom eksisterende varmeveksler, akkumuleres i 2 eksisterende varmtvannsberedere og ettervarmes i 2 eksisterende beredere som hvor el. kolbene aktiveres (se tegning V100 system V for oppbygging av varmt tappevannsanlegget). For å forebygge legionella skal det i anlegget for varmt forbruksvann installeres et system for oppvarming av alle beredere med 70 C én gang pr uke (tidsintervall og tider skal kunne justeres). Løses enkelt ved at elkolbe i alle beredere aktiveres. Dette skal foregå automatisk gjennom SD-anlegget utenom normal brukstid. Entreprenøren skal i tilbudet vedlegge datablader på tilbudte produkter. Komplett fjerning av en av oljekjelene skal inngå i sin helhet. Dette gjøres for å skape plass til varmepumpe med tilhørende installasjoner. 17 Norconsult AS Side 17

15 6.2 Ledningsnett, vann og avløp innvendig. Ledningsnettet til varmt tappevann i energisentral i Fløy C skal bygges om iht. tegning V100 System All nødvendig rørmateriell og deler for ombygging skal tas med. Vann- og avløpsledninger skal ikke føres gjennom elektro, EF rom, trafo, eller datarom. Innvendige avløpsrør for spillvann og overvann skal være utført i støpejern. Avløpsrør fra de enkelte utstyr i samme rom kan utføres i plast. Varmt- og kaldtvannsledninger skal være utført i kobber eller rustfritt stål. Legging, skjøting m.v. må være utført i henhold til det lokale vannverkets bestemmelser. 6.3 Armatur Foreslått løsning ihht. tegning V100 system V krever ikke installasjon av nye armaturer. Finner entreprenøren det nødvendig med nye armaturer for å opprettholde en funksjonell løsning, skal disse armaturene medtas. 6.4 Utstyr Foreslått løsning ihht. tegning V100 system krever ikke installasjon av nytt utstyr. Finner entreprenøren det nødvendig med nye armaturer for å opprettholde en funksjonell løsning, skal disse armaturene medtas. 6.5 Isolasjon Varm- og kaldtvannsledninger, unntatt koblingsledninger til utstyr, skal være isolert. Isolering av kaldtvannsledninger skal være utført diffusjonstett. 6.6 Merking Graverte skilter. Skilt må koordineres med oppdragsgiver vedrørende skriftstørrelser, farger, etc. Hovedkraner, ventiler, pumper merkes. Alle ventiler montert over himling merkes under himling og på ventil. Alle ventiler montert i sjakter merkes på utsiden og på ventil. 6.7 Instrumentering Iht. skjema V100 system V Sum pris for sanitæranlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 7. VARMEANLEGG 7.1 Felles Eksisterende bygningsmasse oppvarmes med vannbårent varmesystem fra egen energisentral. Radiatorkursene, aerotemperkurs og ventilasjonskursene skal tilpasses ny drift som mengderegulert anlegg. Det er til sammen 9 ventilasjonsanlegg som har vannbårne varmebatterier. Shuntgruppene til disse skal tilpasses. Dette er beskrevet nedenfor, men er ikke vist på tegninger. Varmen skal i ny situasjon produseres med ny varmepumpeanlegg og 1 eksisterende oljekjeler og 1 el. kjeler som bygges opp som vist på vedlagte skjema V100. Varmepumpe og tilhørende pumper, armaturer og annet utstyr tilkobles det eksisterende ledningsnettet. 18 Norconsult AS Side 18

16 7.2 Ledningsnett Eksisterende ledningsnett i energisentral i Fløy C etableres iht. systemskjemaet V100. Ledningsnett for varmedistribusjonsvann for system V skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. Ledninger som støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Før ledninger blir tatt i bruk skal de være renspylte. OPSJON Fordelerstokk fra kjelkurs til spissing av enkelte kurser Som opsjon skal det gis pris på en 2 m lang fordelingsledning fra kjelkursen for spissing av kurser. Fordeler stokken skal være i DN80. Enkelte kurser skal kunne tilknyttes denne fordelerstokken hvis det skulle vise seg at disse kursene krever høyere temperatur enn øvrige kurser. 7.3 Armatur Energisentral Alle nye armaturer vist på tegning V100 System V skal medtas. Nye armaturer er farget, mens eksisterende komponenter er grå. Ventilasjonskurser Det er til sammen 9 ventilasjonssystemer i bygget. Fordelingen fremgår slik: Fløy: Allmennfag Nord: Norshunt FM50 (Innbygd bløder) Fløy: Allmennfag Auditorium: Norshunt FM25 (Innbygd bløder) Fløy: Allmennfag Sør: Norshunt FM50 (Innbygd bløder) Fløy: C Kantine og bibliotek: Norshunt FM 50 DN 40(Innbygd bløder) Fløy: C Gymsal. Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. DN 32 (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy: A Design og håndverk: Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy: B Bilfag: Plassbygde koblinger med by-pass foran 3-veis ventil. Tre shuntkoblinger f or 3 ettervarmebatterier, hvorav ett i selve aggregatet DN 50. (Ingen strupemulighet på bypass).to øvrige batterier DN Fløy: E Restaurant og matfag. Plassbygd kobling med by-pass foran 3-veis ventil. DN 25 (Ingen strupemulighet på by-pass) Fløy F: Teknikk og industriell produksjon. Plassbygde koblinger med by-pass foran 3-veis ventil. Tre shuntkoblinger for 3 ettervarmebatterier, hvorav ett i selve aggregatet 1½". (Ingen strupemulighet på by-pass). To øvrige batterier ¾". De 9 ventilasjonsskursene tilpasses mengderegulering og by-pass strupes ned til minimum vannmengde (bløderfunksjon). Bypassene skal strupes ned til (ca. 2-5% av maks vannmengde). For aggregat er det kun hovedbatteriet i aggeragetet som skal ha bløder. By-pass på ettervarmebatteri stenges/plugges. Gjennomføring av bløderfunksjon på Norshunt-grupper Funksjonskranen(ventil B) kan benyttes som bløder om ønskelig. Funksjonskranen er sannsynligvis helt åpen nå. Denne kan stenges ved hjelp av dreieverktøy om den ikke er utstyrt med 24mm sekskant eller umbrako løsning, da benyttes standard pipenøkkel eller umbrako nøkkel Ønsker man å stenge tilnærmet 100 % vrir man kranen 90. Ønsker man en bløderfunksjon åpner man kranen igjen 3-5. En vil da kunne måle trykkfallet over by-pass(b-ventil) ved å sette et måleinstrument på målenipler på shuntgruppens primærside når shuntventil er stengt. Et annet alternativ er å ta ut hele funksjonskranen å lage en dyse med gitt kvs-verdi av denne før den monteres igjen. Dette gjøres ved å lage et hull i de vegger som normalt ville gitt stengt ventil. Størrelse på hull bestemmes av ønsket kvs-verdi. Et tredje alternativ er å montere en bløder før shuntgruppen. Da må først funksjonskranen stenges. 19 Norconsult AS Side 19

17 Gjennomføring av bløderfunksjon på plassbygd shunt. Plassbygde shuntkoblinger bygges om fra åpen by-pass til blødere ved å kappe by-pass og sveise på rør med strupeventil. Aerotemperkurs I fløy for bygg og anleggsteknikk er det til sammen 4 stk. aerotempere som har konstant vannmengde og termostatstyrt vifte. Foran hver aerotemper skal det monteres en modulerende stengeventil (antatt DN32) som skal styres etter romtemperaturen. Settpunkttemperatur skal kunne styres via SD-anlegget. Alle armaturer skal tilfredsstille NT 6. Alle nye rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at disse kan tømmes. Som avstengningsventiler skal det være benyttet kuleventiler eller spjeldventiler. Innreguleringsventiler skal ha måleuttak. Varmesystemene utformes for mengderegulering. Montasje av motorstyrte ventiler iht. skjema medtas. SB01 er en 3-veisventil i sannsynlig dimensjon DN100. Det skal være en modulerende ventil for tilførsel av kjelvann ved behov for spisslast. Ventilen skal ha en tidsforsinkelse og ikke slippe på kjelvann før temperaturgiveren har gitt undertemperatur i 10 min. -SB02 er en 2-veis ventil i sannsynlig dimensjon DN40. Det skal være en modulerende ventil for begrensing av returtemperaturen. Min temperaturdifferanse mellom tur og retur på kursen skal være 10 C. Sikkerhetsventiler. Utløp for sikkerhetsventiler føres til sluk. Komplett energimåler med M-bus for direkte avlesing i SD-anlegg skal inngå. For varmeanlegget skal det leveres og monteres 1 stk hovedmåler med lavt trykkfall (ultralydmåler, ikke rotasjonsmåler). Stømforsyning og kabling av bus skal inngå. OPSJON Ombygging av enkelte kurser For å unngå at enkelte «problemkurser» begrenser COP og varmeleveranse fra varmepumpen på grunn av for høye temperaturkrav, skal det gis opsjonspris for spissing av enkelte kurser. For eksisterende kurser med shuntkobling bygges shunten om, og for eksisterende kurser uten shunt benyttes en modulerende 2-veis ventil for tilførsel av kjelvann. Eksempel på løsningene er gitt på tegning V100. Utstyr Eksisterende kjel og kjelvelgersystem beholdes. Anlegget bygges om med en bypass iht. systemskjema V100 system V Eksisterende hovedpumpe benyttes for å opprettholde sirkulasjon i kjelkretsen, og justeres ned i forhold til sirkulasjonsbehovet i kjelkretsen. Kjelkretsen skal kun være i drift i fyringssesongen, og opprettholde en temperatur på 80 C. Eksisterende kurspumper stilles inn for å regulere etter konstant differansetrykk. Eksisterende kurspumper er av typen Wilo, og styres etter konstant differansetrykk med funksjonen p-c. Differansetrykket stilles inn etter prosjekterte mengder iht. V100 system V Det lages en enkel brukermanual for personalet slik at de selv kan optimalisere differansetrykket, om enkelte kurser får for mye eller for lite vann. Følgende pumper i system V skal installeres: -JP01 Vannmengde: beregnes etter varmepumpenens dimensjonerende ytelse med en dt= 5 K i vannet. Trykkøkning: som budsjett-trykkfall brukes 50 kpa, men dette må etterregnes i forhold til trykkfallet på vannsiden av varmepumpens kondensator. Frekvensstyrt: Nei, konstant mengde Signal om drift og feil skal kobles mot SD-anlegg. 20 Norconsult AS Side 20

18 Akkumulatortankens størrelsen skal tas ut for minimum 10 minutters drift for varmepumpen på det laveste regulerbare trinnet ved dt=5 K. 1 stk akkumulatortanker a min l med minimum 70 mm mineralullisolering og mantling medtas. Tanker kan være i svart stål. Manuell temperaturføler medtas i bunn og topp på alle tanker. Tanken skal ha lufteventil på toppen og tapping- og bunnspylingsventil i bunn. Akkumulatortank skal ha følerlomme i bunn av tank, for plassering av temperaturføler for varmepumpe. Eksisterende trykkekspansjonsystem kontrolleres i forhold til om det er dilsterkkelig i forhold til det økte vannvolumet på anlegget. Evt. utvidelse av ekspansjonssystem medtas. Det installeres luftutskiller og grovfilter på varmepumpekurs som vist på systemskjema V100 system V Alt nytt utstyr skal i denne eposten skal leveres med Modbus for kommunikasjon mot SD-anlegg, der annet ikke er pressisert. 7.4 Isolasjon Ledninger som fører varm væske skal være isolert. Dersom mineralullskåler benyttes skal mineralullen være beskyttet/tildekket. Synlige rør mantles med plastmantel. Ventiler, beholdere, pumper og filtre over DN 50 isoleres med avtakbare puter og/eller annen tilpasset avtagbar isolasjon. Alle varmerør, isoleres med mineralullskåler i følgende tykkelse. Rørene skal i tillegg plastmantles: Rørets betegnelse Isolasjonstykkelse DN10 - DN15-20mm DN20 - DN25-30mm DN32 - DN50-40mm DN65 DN80-50mm DN100-60mm Det skal benyttes rørskål av mineralull med varmeledningstall 10 C 0,032 W/m K i henhold til NS-EN ISO Krav til isolasjonstykkelse dimensjoneres i henhold til NS-EN Ved utvendig termisk isolering av røranlegg skal det benyttes Glava Tapelock Rørskål eller tilsvarende belagt med aluminiumsfolie og selvklebende overlapp. 7.5 Merking Nye hovedkurser, tur/returledninger, hovedventiler, alle innreguleringsventiler, pumper, varmevekslere, varmepumpe etc. merkes med nødvendige data (nummer, type etc). Alle ventiler montert over himling merkes med skilt under himling. 7.6 Instrumentering Iht. V100-V Sum pris varmeanlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 8. VARMEPUMPE 8.1 Generelt Bygget utstyres med 1 stk. varmepumper for produksjon av varme på til sammen 200 kw. Energikilden skal være energibrønner. Systemet bygges opp som vist på vedlagte systemskjema V100. For øvrig se også kapittel 32 for varmeanlegg. 21 Norconsult AS Side 21

19 Anlegget skal tilkobles SD-anlegg for styring og overvåking, levert av byggherre. Det forutsettes at varmepumpene leveres med Modbus som kommunikasjonsprotokoll mot SD-anlegget. Alle temperaturer, trykk, energidata, feil og driftssignal etc skal kunne hentes ut. Det må påregnes utstrakt koordinering med SD. For varmepumper gjelder NS EN 278 og Norsk Kuldenorm siste utgave. På bakgrunn av myndighetenes miljøkrav vises det spesielt til kapittel 3 i Norsk Kuldenorm med de spesielle begrensninger loven stiller for bruk av klorholdige medier. Det forutsettes bruk av R134a eller R410a. Klorholdige kuldemedier skal ikke benyttes. Skjemaet med varmepumpenes ytelser ved dellast og ulike driftstemperaturer skal fylles ut. Høy effektfaktor under dimensjonerende ytelse og gode dellastegenskaper vil bli vektlagt i tilbudsevalueringen. Dataene vil inngå i en livløpsberegning av energikostnader. Aggregatene skal kunne arbeide med utgående HX35-temperatur ned til 4 C ved samtidig utgående kondensatortemperatur på + 65 C. Varmepumpenes driftsområde skal oppgis (maksimal utgående vanntemperaturer ved samtidig utgående temperaturer på fordampersiden. Hvis varmepumpen ikke kan levere minimum 65 C utgående vanntemperatur, skal årsleveransen av varme justeres iht vedlagte kurve. Det forutsettes at resterende varmebehov dekkes opp med eksisterende spisslastkjeler. Mindre enn 60 C utgående vanntemp. ved 4 C i utgående kollektortemperatur aksepteres ikke. Utstyret skal leveres med støyisolering hvis det er risiko for at støy i naborom er over kravene. Varmepumpene skal plasseres i eksisterende energisentral. Det må påberegnes tilpasning av eksisterende røranlegg og kabelanlegg for å få varmepumpeaggregatene på plass. Åpning av yttervegg for inntransport er beskrevet i kapittel Bygningsmessige arbeider, riving og reetablering. Nødvendig fundament må støpes og tilpasses eksisterende gulv. 8.2 Ledningsnett Hovedledningsnett for brønnkurs (dvs. alle rør fylt med HX35) skal være PE100 SDR17 PN10 eller rustfritt stål (innomhus) og utføres iht. tegning V100. I tilbudet skal det opplyses hvilke type rør som benyttes. Det settes avsettes avgreninger med stengeventil i DN100 for mulig framtidig tilkobling av uteenhet for lading av energibrønnene sommerstid. 22 Norconsult AS Side 22

20 Før ledninger tas i bruk skal de være renspylt. Kursene forsynes med filter, vackumutskiller (Ikke luft- eller microbobleutskiller.). Utløp fra sikkerhetsventiler i vannkretser føres til sluk, i HX35-kretsen til blandekar. Brukt HX35 skal ikke gjenbrukes. Hovedledninger fra energibrønner skal føres frem til innside vegg i energisentral og avsluttes etter ventil. Evt. overgang til rustfritt stål må tas med i denne entreprisen. OPSJON Varmegjenvinningssystem Det skal gis opsjonspris på etablering av varmegjenvinningssystem for interne varmekilder som kjøling av serverrom og kondensatorkjøling av frys- og kjølerom for kantine. Ved direktesystem og bruk av HX35 må bestandig rørmateriale benyttes. Rørledninger må kondensisoleres. Aktuelle rørtyper er kobber, alupex eller rustfritt stål. Ved prisgivning oppgis valgt rørtype og systemløsning. 8.3 Armatur Armaturer utføres iht. systemskjemaet V100 system Alle armaturer skal tilfredsstille NT 6. Alle hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og avstengbare automatiske luftepotter. OPSJON Varmegjenvinningssystem For unngå ispåfrysning på varmegjenvinningskursen må den sikres mot kuldegrader. For forslått løsning med direktesystem løses det med en shunt-ventil og temperaturregulator. For å opprettholde sirkulasjon gjennom brønnene når hovedpumpen ikke er i drift, monteres en tilbakeslagsventil mellom tur og retur på varmegjenvinningskursen. 8.4 Utstyr 1 stk. vannkjølt varmepumpe dimensjonert for 200 kw. Dimensjonerende utgående HX35 temperatur fra sentral skal være -2 C, og utgående temperatur på varmeside på 65 C. Mindre enn 60 C utgående vanntemp. ved -4 C i utgående sprittemperatur aksepteres ikke. Varmepumpene skal være utstyrt med nødvendig automatikk for kapasitetsregulering, slik at stabil drift opprettholdes ved varierende belastningsforhold (NB Modbus mot overordnet SD-anlegg). Varmekapasiteten skal oppgis ved 0/-3 C på brønnkurs og 60/65 C over kondensator. Varmepumpe skal kunne reguleres i minst 2 trinn. Det er ønskelig at varmepumpen reguleres ned til 25 %, dog må den minst kunne reguleres ned til 50%. Brønnkursen skal ha konstantmengdepumpe i tørrløperutførelse og skovl i rustfritt stål. Vannmengden skal være 54,2 m3/h og dimensjoneres for et trykkfall på 130 kpa fra brønnpark. Trykktap i energisentralen må legges til. Varmepumpen skal være utstyrt med nødvendig sikringsautomatikk. Ved feil på én kompressor skal de andre fortsette å gå dersom resten av systemet er i orden. Anlegget skal være utstyrt med flowswitch i rørene som sikrer vannsirkulasjon før oppstart (start/stopp fra flowswitch). Aggregatene skal tilkobles SD-anlegget for styring og overvåking samt varsling ved driftsstans på en kompressor. Varmepumpen skal regulere etter utekompensert settpunkttemperatur i bunn/midt av akkumulatortank. Settpunkt for temperatur justeres fra SD-anlegg. 23 Norconsult AS Side 23

21 Alt utstyr skal starte automatisk etter strømbrudd (strømblink). Lukket ekspansjonsanlegg. Manuell jekkepumpe og kar for HX35-påfylling. HX35 for oppfylling skal lagres på lukkede beholdere. HX35 for oppfylling av rørnett i energisentral medtas. ph i anlegget skal holdes mellom 9 og 10,5. Vakuumutskiller medtas. Grovfilter skal monteres på rørledning inn på varmepumpene på både varm og kald side. Maskevidde maks 0,6 mm. Innsats i rustfritt stål (AISI 304) Isolasjon, mantling, maling Ledninger som fører kjølt væske skal være isolert med diffusjonstett isolasjon. Det skal være isolert fortløpende over ventiler, pumper, flenser, oppheng osv. Ingen kondensdannelse på ledningsnett tillates. Rørene behandles mot korrosjon før isolering med minst 2 strøk korrosjonsbeskyttende maling (gjelder ikke rustfrie rør). Alle synlige rør mantles med plastmantel dersom det ikke benyttes cellegummi-isolasjon. Isolering utføres etter anvisning fra leverandør av isolasjonsmateriell. Krav til isolasjonstykkelse kondensisolering: DN 10 - DN 15: 9 mm DN 20 - DN 100: mm > DN100: mm 8.5 Merking Nye hovedkurser, tur/returledninger, hovedventiler, alle innreguleringsventiler, pumper, varmevekslere, varmepumpe etc. merkes med nødvendige data (nummer, type etc). Alle ventiler montert over himling merkes med skilt under himling. 8.6 Instrumentering Iht. V100-V Sum pris varmeanlegg og enhetspriser fylles ut i prisskjema. 9. ELEKTRO-TEKNISK ANLEGG 9.1 Felles Spesifikasjonene beskriver grunnleggende funksjons-og kvalitetskrav samt utførelsen av anleggene. Alt utstyr og leveranser skal være iht. NS Anmeldelser Elektroinstallasjonen skal anmeldes av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av entreprenøren. Prosjektering Entreprenøren er ansvarlig for all prosjektering og beregninger ifm. de elektriske anleggene. Videre er denne ansvarlig for all dokumentasjon for materialvalg. Alt prosjekteringsmateriell som skjemaer, tegninger og beskrivelser, skal oversendes byggherren for godkjennelse i god tid før tegninger skal benyttes på byggeplassen. Dette fritar imidlertid ikke entreprenøren for det absolutte ansvar for det totale anlegget. 24 Norconsult AS Side 24