STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar.

Transkript

1 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

2 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Spørsmål Helse og omsorg... 4 Eiendom... 4 Spørsmål Tilskudd til partigrupper:... 6 Helse og Omsorg:... 6 Diverse økonomi... 7 Eiendom Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Tiltak som uteblir Budsjett Tidligere bevilgninger Spørsmål Interne funksjoner (NAV) Eiendom (investering) Løypemaskin vindfjellsamarbeidet Barnefattigdom Realvekst i inntekter Lisenser (IT) Lardal skole og Lardal s inndelingstilskudd Kultur og oppvekst Plan og Byggesak Sentrumsplan Arealplan Bilprosjekt Areal og teknikk Helsehjelpen Barnetrygd og livsopphold Investeringer Bredbånd Andre saker og forhold:...42

3 3 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

4 4 Spørsmål Helse og omsorg Spørsmål fra Per Manvik (FRP): «Hvor stort er overforbruket og hva er dekt inn i det foreslåtte budsjettet?» Helse og omsorg ligger pr oktober an til et merforbruk i størrelsesorden millioner kroner. Det er tilført budsjettet 10 millioner kroner i rådmannens budsjettforslag for Differansen er på 7 millioner. På bakgrunn av situasjonen i 2017 er det igangsatt flere tiltak for å dembe det rapporterte merforbruket, jf også rapporteringen i 2. kvartalsrapport. Det stillesi 2018 fortsatt store krav til omstilling og endring i tjenestene for å oppnå balanse i økonomien i Eiendom Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Hvor går grensen mellom investering og drift (nybygg, tilbygg, rehabilitering, opprustning (f.eks. ENØK), vedlikehold? (dette kan blant annet gjelde skolebygg og sykehjem).» Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler er derfor fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv, men også immaterielle eiendeler som lisenser, patenter, programvare mv. så langt de oppfyller kravene til varige driftsmidler gjengitt nedenfor. Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anskaffelseskost omfatter kjøpsprisen for anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggs omkostninger som påløper for å kunne ta anskaffelsen i bruk eller i besittelse. Med andre ord skal anlegget aktiveres/balanseføres til det beløpet som er bokført som investeringsutgift i investeringsregnskapet på det aktuelle objekt og prosjektnummeret det aktuelle året. Vedlikehold av anlegg er en driftsutgift, og skal ikke aktiveres/balanseføres. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddel i samme standard som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en høyere standard, eller bedre standard enn det var i da

5 5 det opprinnelig ble anskaffet. Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Den endelige aktiveringen i balansen skjer pr hvert år. Dette er de generelle reglene i lov, forskrifter og standarder. Virksomhetene bør i tillegg dokumentere de vurderingene som er gjort i forhold til om det er vedlikehold ( drift) eller en påkostning som kan defineres som investering. Revisjonen lokalt er også opptatt av denne problemstillingen og gjør sine egne vurderinger av dette.

6 6 Spørsmål Tilskudd til partigrupper: Spørsmål fra Olav Nordheim (SP): «Hvor finner jeg kronebeløpet til hver enkelt partigruppe? Og hvor finner jeg «20 prosent av totalt bevilget beløp?» Dette fremkommer ikke direkte av det fremlagte strategidokumentet. På ansvar 1777 Støtte til partigruppene er det for 2017 budsjettert og fordelt ut kr i Larvik kommune. For 2018 er også midler til politisk virksomhet i Lardal, med ca 1,9 mill kr, lagt inn under «folkevalgte styringsorganer». I løpet av detaljbudsjetteringsprosessen blir midlene fordelt til de enkelte driftspostene. Støtte til partigruppene må da budsjetteres i tråd med vedlagt reglement og i tråd med det antallet partigrupper og medlemmer som finnes fra Helse og Omsorg: Spørsmål fra Espen Hethy Carlsen (AP): 1. «Kan dere sende ut presentasjonene som ble gjennomgått i HOK vedr. strategidokumentet 8. november til komiteens medlemmer, og gjøre presentasjonene tilgjengelig for publikum.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Hvilke kriterier har Rådmannen lagt til grunn i sin vurdering av ønskede tiltak fra virksomhetene i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til strategidokument i Helse og omsorg? Hva er vurderingen for hvert av tiltakene i "ønskelisten" som oppsummeres til NOK 24,6 mill, og som da ikke er prioritert i perioden?» Jfr. Se vedlegg 1 og 2. «Kan Rådmannen gi sin vurdering av hvilken effekt hvert av tiltakene i "ønskelisten" kan gi i lys av Pasientsikkerhet Økt tjenestekvalitet Eventuelle kostnadsbesparelser» Jfr. Se vedlegg 1 og «Kan Rådmannen for hvert tiltak i ønskelisten orientere om konsekvensen av at tiltaket ikke iverksettes og/eller gjennomføres.»

7 7 Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som er lovpålagte tjenester og uansett må gjennomføres selv om de ikke er tatt med i budsjettet?» Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som Rådmannen uansett planlegger å gjennomføre, og vil søke dekning på annen måte?» Jfr. Se vedlegg 1 og «To av tiltakene i "ønskelisten" er satt opp med en kostnad på kr. 1' og kr. 0', dette er henholdsvis Vaskeri oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16 Erfaringskonsulent Kan Rådmannen bekrefte og/eller avkrefte om postene skal stå på listen og om beløpene er riktige.» Jfr. Se vedlegg 1 og «Hvilke ønskede tiltak fra virksomhetene i Helse- og omsorg har Rådmannen funnet plass til i forslag til Strategidokument » Jfr. Se vedlegg 1 og 2. Diverse økonomi Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. «Kan dere publisere presentasjonene som ble gjennomgått av strategidokumentet 8. november, eventuelt sende dem ut til kommunestyrets representanter m.v.» Jfr. Se vedlegg 4 og 5.

8 8 2. «Listen over ønskede tiltak som ikke kom med i budsjettet er summert til NOK 73,995 mill., og listen er publisert som pdf. Kan dere sende ut dokumentet som et excel regneark.» jfr. Se vedlegg «Larvik kommune hadde betydelige merinntekter i 2016 og det er antydet at kommunen oppnår betydelige merinntekter i 2017 også. Det ble kommunisert at det var en vanskelig pedagogisk øvelse å formidle at inntektsstrømmen ikke vil vedvare i Fint om det kan redegjøres for dette skriftlig, henvis gjerne til presentasjonen og den enkelte slide med en forklaring.» I regnskap 2016 og i årsrapporten for 2016 er det redegjort for årsakene til kommunens positive resultat dette året på 67,3 mill kr. Hovedårsakene til dette er enhetenes gode økonomiske styring og effektive utnyttelse av statlige inntektsmuligheter. Dette ga merinntekter innenfor den ordinære driften. Videre hadde Primæroppgavefondet en avkastning på ca 20 mill kr over det som var lagt inn i budsjettet for 2016 og skatteinntekter/rammetilskudd viste en merinntekt samlet på 31 mill kr. For 2017 har veksten i skatteinntekter fortsatt å ligge over det som ble forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Pr utgangen av oktober er merinntektene her ca 25 mill kr. Primæroppgavefondet er budsjettert med en inntekt på null kroner i 2017, men har hatt en god avkastning så langt. For 2018 er statsbudsjettets vekstforutsetninger begrenset til 3,8 milliarder kroner for hele kommunesektoren. Slide nr 3 fra presentasjonen i Sliperiet viser det reelle handlingsrommet for kommunesektoren på ca 400 mill kr. Rådmannen viser også til bildet nedenfor, fra presentasjonen av statsbudsjettet. Som det fremgår her er inntektene i 2018 forutsatt å ligge svakt under anslaget på regnskap for Rådmannen er i sitt budsjettforslag mer eller mindre bundet til å bruke de forutsetninger som er lagt i statsbudsjettet hva gjelder skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er i forslaget derfor budsjettert tilnærmet lik det som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kun mindre avvik aksepteres, og da som følge av mindre korreksjoner i modellens grunnlagsdate (f.eks. hva gjelder folketall, oppdaterte skatteanslag osv). Inntektsanslag som i vesentlig grad avviker fra regjeringens forslag i statsbudsjettet vil kunne føre til at Fylkesmannen tar budsjettet opp til lovlighetskontroll og deretter underkjenner dette.

9 9 4. «Det ble under møtet 8. november antydet at Larvik Kommune kunne hatt inntekter rundt NOK 150 Mill pr år ved innføring av eiendomsskatt, hvilke beregninger og satser har blitt lagt til grunn?» Tallet på 150 mill kr er et svært forsiktig anslag basert dels på tidligere beregninger gjort av skattegrunnlaget i kommunen og dels gjort ut fra hvilke inntekter nabokommunene Skien og Porsgrunn har fra eiendomsskatt. I Skien og Porsgrunn utgjør eiendomsskatten hhv 3,2% og 4,7% av brutto driftsinntekter i For Larvik kommune i 2018 ville en inntekt fra eiendomsskatten på 4,7% av brutto driftsinntekter utgjøre ca 156 mill kr. Opptrappingen er imidlertid nå slik at det tar 7 år å komme opp på full skattesats (7 promille). Skien har i ,5 promille som sats for eiendomsskatten. 5. «Det ble antydet at kommunens disposisjonsfond (frie midler) ville være >100 mill ved årets slutt, kan dere lage et oppsett som viser utviklingen av disposisjonsfondet(frie midler) de siste 4 årene med en uforbindtlig prognose for 2017.» Samlet disposisjonsfond, slik dette er ført i regnskapet pr er som følger (i kr): I 2017 har det vært avsetninger til fondet slik at dette pr dags dato totalt er på 175 mill kr. Midlene er i utgangspunktet tilgjengelige for kommunestyret i sinhelhet, men det er i praksis knyttet bindinger til deler av beløpet i fondet. Det vises til spesifikasjon av de ulike delene av fondet i regnskapet for 2016, side 23. Rådmannens argumentasjon har knyttet seg til den frie, disponible delen av fondet. Denne delen av fondet var i regnskapet for 2016 på 68,8 mill kr og har i løpet av 2017 så langt vokst til ca 113,4 mill kr som følge av flere avsetninger ved

10 10 disponeringen av regnskapsresultatet for Dersom regnskapsresultatet for 2017 også fører til en avsetning i disposisjonsfondet, vil dette igjen kunne øke i løpet av våren. Rådmannen har tidligere, basert også på sentrale anbefalinger, argumentert for at kommunen bør ha et fritt, disponibelt disposisjonsfond på ca 5% av driftsinntektene. Dette betyr et fond på ca mill kr. 6. «Kan dere informere om hvilken avkastning som POF har oppnådd pr. dags dato, og hvilken størrelse av dette som eventuelt er lagt inn i prognosen i pkt. 5 over.» Primæroppgavefondet har ved utgangen av oktober en avkastning på 6,5%, dvs ca 45 mill kr. Dersom denne avkastningen holder seg ut året, vil beløpet inngå i kommunens samlede regnskapsmessige resultat for Størrelsen på disposisjonsfondet pr dags dato er ikke påvirket av dette. Rådmannen regner med at 2017 vil gi et godt regnskapsmessig resultat, men vil ikke gi noen prognose for dette pr i dag. Det er fortsatt godt over en måned igjen av 2017 og november er en stor skattemåned med usikkerhet knyttet til seg og fondsavkastningen er usikker helt til 1. januar. Dersom resultatet for 2017 gir rom for en avsetning til disposisjonsfond på høyde med det som ble gjort i regnskapsavslutningen for 2016, dvs ca 30 mill kr, vil disposisjonsfondets disponible del etter behandlingen av regnskapet for 2017 kunne være på godt over 140 mill kr. Et mål på 5% av driftsinntektene, ca mill kr, synes derfor innen rekkevide i løpet av ikke for lang tid. Eiendom Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): «Jfr. Pkt. 8 i vedtak om rammesaken Punktet omfatter ubenyttet eiendomsmasse som skal legges fram for kommunestyret med info om mulig salgsverdi. Etter dette vedtaket har kommunestyret vedtatt at f.eks. Nanset skole skal selges. Spørsmål: Kan midler fra dette salget øremerkes utbedring/vedlikehold av f.eks. Østre Halsen skole, Langestrand skole osv.» Inntekter fra et eventuelt salg av Nanset skole skal føres i investeringsregnskapet. Disse midlene kan da vedtas øremerket til å finansiere nye tiltak innenfor investeringsregnskapet. Dog innenfor de rammer som regelverket setter når det gjelder påkostninger på bygninger. Se også rådmannens svar fra utsendelse den side 3. Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Spørsmål fra Morten Riis Gjertsen (H): 1. «Når et tiltak ikke står på oversikten «Ønskede tiltak fra virksomhetene som ikke er lagt inn i Rådmannens forslag

11 11 til Strategidokument » betyr det da at tiltaket er med? (og med ønskede tiltak mener man? At det er vedtatt i kommunestyret?) Helt konkret er jeg her på reguleringen av gang- og sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (sak KST 139/17). Jeg ser ikke at den ikke er med i budsjettet. Betyr det at den er det?» «Ønskede tiltak» er tiltak som virksomhetene ønsket å ha med i økonomiplanen utover det som allerede er vedtatt. Disse ønskede tiltakene ble spilt inn til rådmannen for vurdering. Ønskede tiltak som rådmannen ikke har funnet økonomisk handlingsrom til å inkludere i strategiplanen har derfor blitt listet i et eget dokument med tittelen «Ønskede tiltak som ikke kom med» som er dokumentet du referer til. Dette dokumentet er publisert på Larvik kommunes hjemmeside under «Strategidokument». Når det gjelder sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (KST 139/17) så er denne ikke behandlet i budsjettet og derfor heller ikke inkludert i listen over ønskede tiltak da planprosessen for strategidokumentet var avsluttet da saken ble fremmet. 2. «Rentebindingsavtaler på lån. Er det slik at kommunen har en vedtatt gjeldende strategi på rentebinding av en %-andel av låneporteføljen og i tilfelle hvor stor er denne. Vil gjerne ha en oversikt over rentebindingsavtalene og når disse forfaller, samt en vurdering fra økonomisjefen om hva økonomiavdelingen vurderer som klokt fremover ift. dette spørsmålet.» Ja, kommunen har en vedtatt gjeldene stratetgi på rentebinding. (Pkt. 5.2 i Reglement for Finansforvaltning i Larvik kommune. Vedtatt av kommunestyre i sak 155/02) Utklipp av gjeldende strategi er vist nedenfor. Det arbeides med nytt finansreglement som vil gjelde nye Larvik kommune. Dette vil komme til kommunestyrebehandling tidlig i 2018 og også omfatte forvaltningen av midlene i Primæroppgavefondet. Nedenfor viser utklipp av rentebindingsavtaler vi har per nå, og når disse forfaller.

12 12 I tillegg til rentebindingsavtaler har kommunen lån med fast rente. Det er nylig refiansiert et obligasjonslån på 480 mill NOK på 5 års løpetid med fast rente. Pr. dato ligger vi noe for høyt på rentebinding mindre enn 1 år, men er godt innenfor gjeldende strategi på bindinger mellom 1 år og 5 år. Sammenlignet med gjeldende strategi ligger vi lavt på rentebinding lengre enn 5 år, slik at det er rom for å binde mer fastrente på lengre sikt enn 5 år. Rentenivået er historisk svært lavt, og det forventes ikke å stige på kortere sikt. De billigste rentene får man på korte sertifikatlån. Larvik kommune har en høy og stigende gjeld. Ved en fremtidig renteøkning er kommunens økonomi utsatt for en økning i rentekostnaden. For å sikre betalingene av fremtidige rentebetalinger, slik at det ikke rammer tjenestetilbudet i for stor grad, må det foretas rentebindinger. Sammenlignet med gjeldede strategi bør det vurderes å binde renten på litt lengre sikt (over 5 år) på en del av porteføljen. Tiltak som uteblir Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Jeg viser til presiseringen fra Norder der vi får vite hva som vil bli dekket gjennom den gitte rammen for virksomheten (i fet skrift) og det som ikke vil bli gjennomført (normal skrift). I sammenheng med budsjettarbeidet er det nødvendig å få samme presiseringen fra de tre andre enhetene. Jeg ber samtidig at eventuelle lovpålagte oppgaver som har havnet på listene markeres særskilt.» For kultur og oppvekst vises det til utsendt materiale fra Kommunalsjef Norder.

13 13 For helse og omsorg vises det til vedlegg 1. Budsjett Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): 1. «På side 7 i dokumentet står det at kr 4,4 mill. Er fordelt på enhetene som konsekvenser av kommunesammenslåingen. Hvor mye av dette beløpet rammer vår enhet og hva innebærer det av reduksjoner.» Vedtatt budsjett i Lardal er framskrevet og fordelt ut på enhetene i nye Larvik kommune. Etter gjennomgang av alle stillingene og innplassering i ny kommune er det noen ansatte som endrer arbeidssted, noen går inn i ledige stillingshjemler og noe slutter. Disse endringene har samlet gitt en besparelse på ca 4,4 mill kroner. Budsjettmidlene til disse stillingene er allerede fordelt på tjenesteområdene i vedtatt budsjett. Når det nå ikke skal belastes lønnskostnader til disse stillingene der budsjettmidlene er videreført, er dette trukket ut i denne justeringen. Fordelt per tjenesteområde:

14 14 2. «På Side 187 i dokumentet står det noe om bevilgning og framdriften av ny Stavern skole. Det er tidligere. Bevilget kr 62 mill. Det legges inn 162 mill kr i tillegg. Totalkostnad kr 224 mill kr og ferdigstillelse i Det gjelder fortsatt?» Det er korrekt at den totale summen for samlokaliseringen av Stavern og Brunla skoler er 224 mill kr (62 mill kr mill kr). Tidspunkt for ferdigstillelse er derimot ikke fastslått og denne delen av teksten på side 187 er derfor ikke korrekt da det her skulle vært skrevet «etter 2021». Det er lagt inn i investeringsbudsjettet (siste linje av tabellen på side 182), som her er førende, at startpunktet for samlokaliseringen er foreslått til Rådmannen kommer tilbake til dato for ferdigstillelse ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Tidligere bevilgninger Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Har ikke fått finlest hele boka, spør derfor: Er de bevilgningene som ble lagt til ved vedtak av strategidokument for hhv og , f.eks. økt Investering og vedlikehold av gang- og sykkelveier, ladestasjoner for elbiler, ENØK-tiltak kommunale bygninger m.m.» «videreført i alle årene ?» ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i GS investering (20 mill pr år) er redusert i 2018 til 2 (planlegging) og deretter til 20 mill i og 0 i GS vedlikehold er videreført. Ladestasjoner investering (1 mill) i og 0 i «gjennomført i 2016 og 2017?» ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i I 2017 er det hittil planlagt benyttet kr 4 mill av de budsjetterte 5 mill. EPC prosjektet: Ble startet i 2016 og det ble da brukt kr ,- og det er planlagt forbruk på kr i Tiltakene under areal og teknikk er såpass omfattende og mange at rådmannen ikke har mulighet til å sette opp en komplett oversikt nå. Dette skal gjøres ifm fremlegging av årsrapport for «planlagt/prosjektert i nødvendig grad for gjennomføring i ?» Dette er gjort innenfor Eiendom og det er lagt inn planmidler for kommunale sykkelveier innenfor budsjettet til areal og teknikk.

15 15 «sykkelplan» og ladestasonsplan revidert/ajourført, slik at investeringene kan skje etter en politisk godkjent plan?» Tiltaket er i prosess innenfor areal og teknikk. «likeså plan for utskifting av kommunale kjøretøyer til 80% fossilfrie?» Det jobbes fra rådmannens side med å forsøke å oppfylle dette. Det er imidlertid en rekke utfordringer her som rådmannen må komme tilbake til.

16 16 Spørsmål Interne funksjoner (NAV) Spørsmål fra Birgitte Gulla Løken (H): 1. «Jeg ønsker en oversikt over hvor mange som i dag p.t går på introduksjonsprogrammet, hvor de befinner seg i løpet og hvor mange som har blitt ferdige med programmet de to-tre siste årene.» Per 17.november er det 154 deltakere på Intro. I tillegg er 5 i permisjon. Vi beregner at 20 nye deltakere får Introduksjonsprogram i løpet av november og desember Iht. vedtak som er fattet vil avslutning av program skje slik: Måned Januar 8 3 Februar 6 6 Mars 8 8 April 7 1 Mai 5 8 Juni Juli 2 3 August 18 3 September 14 2 Oktober 2 2 November 8 3 Desember 4 5 SUM Deltakere kan avslutte tidligere hvis de oppnår målet i programmet. Flere har behov for år 3 i program for å nå sin målsetting. Dette åpner Introduksjonsloven for. I 2016 avsluttet 28 personer programmet. Resultat: arbeid/utdanning 10 grunnskole 2 KVP (kvalifiseringsprogram) 3 AAP 1 Arbeidssøker i NAV tiltak 1 Sosialhjelp 2 Avbrutt helsemessige årsaker 4 Avbrutt andre årsaker 5 Hittil i år har 44 personer avsluttet programmet

17 17 Resultat: Arbeid/utdanning 28 grunnskole 1 KVP (kvalifiseringsprogram) 4 AAP (arbeidsavklaringspenger) 1 Arbeidssøker i NAV tiltak 4 Sosialhjelp 3 Alderspensjon 1 Avbrutt 2 2. «Hvor mange årsverk er knyttet til introduksjonsprogrammet. Dersom det ikke er mulig å oppgi helt eksakt ønskes et anslag.» 6, 5 programveiledere arbeider med oppfølging av introduksjonsprogrammet, 1 av dem arbeider spesielt med tilbudet og tilskudd til funksjonshemmede. I tillegg er en person ansvarlig for informasjonsprogram i IntroAktive uker, 6 uker pr. år i skolens ferier. Det er 2 personer som er ansvarlig for bosetting i tillegg har NAV 1 avdelingsleder for dette. (I tillegg er, i henhold til Vertskommuneavtalen, 1,5 årsverk knyttet til avdelingen for å følge opp 12 introdeltakere og bosette nye flyktninger i Lardal). 3. «Hva er forskjellen på brukere som mottar "ordinær" sosialhjelp og de som er inne i kvalifiseringsprogrammet? Er det knyttet noen form for aktivitetsplikt til sistnevnte»? Alle brukere under 30 år som mottar sosialhjelp er vurdert opp mot plikten eller retten til aktivitet. De fleste brukere over 30 år som mottar sosialhjelp får eller har fått arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Brukere som mottar sosialhjelp eller står i fare for å skulle motta sosialhjelp og som fyller de lovmessige inngangsvilkårene til KVP (kvalifiseringsprogram) får et kvalifiseringsprogram. Disse brukerne har nedsatt arbeidsevne, men har ikke rett til arbeidsavklaringspenger hvor sykdom, skade eller lyte er inngangsvilkåret. Kvalifiseringsprogrammet er arbeidsrettet og alle brukere har et individuelt utarbeidet program hvor de er i aktivitet 37,5 timer pr. uke. 4. «Fra og med 1. januar 2017 ble det innført en nasjonal aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere. En ordning som i mange kommuner har ført til en reduksjon i utbetalingene til sosialhjelp.

18 18 Hvor finner jeg NAV Larviks forventede effekt av aktivitetsplikt i Strategidokumentet?» I strategidokumentet har vi følgende måltall: Overgang til arbeid og utdanning ved avslutning av introduksjonsprogram Overgang til arbeid og utdanning ved avslutning av kvalifiseringsprogram Stønadslengde for ungdom Den statlige delen av NAV har følgende hovedmåltall: Overgang til arbeid for ordinære brukere Overgang til arbeid for de med nedsatt arbeidsevne Rådmannen har valgt å ha måltall for NAV på et overordnet nivå. Dette er årsaken til at det ikke er satt mål i strategidokumentet på det området som etterspørres. Det vises for øvrig til saken om aktivitetsplikt i kommunestyret i oktober. Eiendom (investering) Spørsmål fra Elin Nyland (AP): «Rådmannen forslår å legge inn 10 millioner årlig til oppgradering av skolebygg. I hvilken grad kan vi politisk påvirke disponeringen av disse midlene? Foreligger det helhetlige planer for oppgradering av skolene våre? Jeg ser dette i sammenheng med vedtaket kommunestyret gjorde i skolestruktursaken, der vi ba om at det skal legges fram planer for oppgradering av Østre Halsen, Sky, Langestrand og Hedrum i juni Når det gjelder Østre Halsen, sier vedtaket at det skal oppgraderes/ utvides med møterom og arbeidsrom for lærere og elever. Hvis de 10 millionene spres ut over alle skolene, vil det jo ikke bli rom for større og nødvendige oppgraderinger på noen skoler. Setter pris på mer info rundt dette.» Dette er en videreføring av investeringsrammen som Eiendom første gang fikk tilført ved behandlingen av strategidokumentet for perioden Rammebevilgninger er normalt gitt for at Eiendom skal kunne fordele disse midlene til tiltak der hvor det til enhver tid er størst behov. Dette gjør at Eiendom slipper å søke kommunestyret om budsjettmidler hver gang det oppstår behov for tiltak. Dette sparer det politiske for saker og gjør at Eiendom kan iverksette tiltak raskere enn om det måtte søkes om midler i hvert tilfelle. Det er fullt mulig at det politiske kommer med vedtak om bruk av disse midlene. Rådmannen ønsker imidlertid å fordele disse bevilgningene ut fra et faglig begrunnet behov for vedlikehold som baserer seg på kommunens eiendomsforvaltningssystem og lokal kunnskap om det enkelte bygg.

19 19 Eiendom fikk i strategidokumentet for bevilget 2 mill kr i 2017 og 2 mill kr i 2018 til utarbeidelse av en tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan for alle kommunens formålsbygg. Denne jobben pågår nå for fullt. Når jobben er utført vil det bli utarbeidet en komplett vedlikeholdsplan for alle byggene. Denne planen vil da bli lagt frem for politisk behandling. Eiendom har som mål å få ferdig vedlikeholdsplanene for disse skolene innen den fastsatte fristen, slik at det kan bli lagt frem planer for oppgradering i juni måned Eiendom planlegger å starte på dette tiltaket i 1. kvartal Tiltaket vil bli få midler fra rammebevilgningen på 10 mill kr til oppgradering av skolebygg. Det som midlene nå brukes til er å ta de meste nødvendige tiltakene. Midlene strekker ikke til noen store oppgraderinger/ombygginger av skoler. Vedlikeholdsplanen som skal utarbeides vil gi en total oversikt over hvilke midler som trengs både på kort og lang sikt. Vedlikeholdsplanen vil være delt opp i fire faser Fase 1 Straks tiltak 0-1 år Fase 2 Anbefalte tiltak 1-5 år Fase 3 Anbefalte tiltak 6-10 år Fase 4 Langsiktige anbefalte tiltak 11+ år Kalkylene vil være to delt. En vedlikeholds-del og en utviklings-del. Utviklingsdelen vil ivareta oppgradering til Tek-17 på aktuelle bygningsdeler. Løypemaskin vindfjellsamarbeidet Spørsmål fra Knut Olav Omholt (ordfører i lardal): «Har du oversikt over hvordan det har gått med søknaden fra Vindfjellsamarbeidet om støtte til ny løypemaskin? Er den inne i budsjettet eller ligger den et annet sted?» Søknaden er lagt inn sammen mad andre søknader om tilskudd ifm strategidokumentet I rådmannens forslag er det ikke foreslått bevilget tilskudd. Barnefattigdom Spørsmål fra Dorthe Kyvik Bårnes (KRF): «Er det lokalt eller sentralt at en kan styre det med sosialhjelp og barnetrygd? Altså; Jeg tenker at det hadde vært et godt tiltak for fattige familier og holde barnetrygden utenom det økonomiske grunnlaget når sosialhjelp skal regnes ut. Kan det ordnes lokalt eller er det sentralt-styrt? Hva gjør vi i Larvik?» Barnetrygd benyttes i Larvik som en del av familiens inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette er en lokal beslutning som er tatt i Larvik, det er også slik de fleste kommunene vi kjenner til har organisert det.

20 20 Rundskrivet til lov om sosiale tjenester i NAV sier følgende: «Barnetrygd gis uavhengig av inntektsforhold og er ikke øremerket bestemte formål. Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage med statsstøtte. Den er ikke øremerket kostnader knyttet til barnepass. Hvis barnetrygd og kontantstøtte medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet og eventuell barnepass på utgiftssiden.» NAV Larvik gjør i praksis dette. Vi legger inn barnetrygd som inntekt, og utgifter til barnepass og evt. andre utgifter knyttet til barnet som utgifter. I tillegg dekkes fritidsaktiviteter for barn etter søknad. Vi mener at dette er den mest riktige måten å gjøre det på. Dersom barnetrygd ikke skulle legges inn som en del av inntekten vill dette øke sosialhjelpsutgiftene med minimum 2,5 mill kr. (Dette er et forsiktig anslag uten at det er gjort en reel telling). Realvekst i inntekter Spørsmål fra Bjørn Walle (H): «I saksforelegget til strategidokumentet står det at realveksten i de frie inntekter budsjetteres for 2018 i tråd med signaler gitt i kommuneproposisjonen osv. Konkret, hva betyr dette i i % og i kroner og øre?» Veksten i de frie inntektene, skatt og rammetilskudd, budsjetteres slik disse beregningene er satt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for Kommunenes sentralforbund setter Regjeringens opplegg inn i en relativt avansert modell (KS-prognosemodell), som er tilgjengelig for alle kommuner på Larvik kommune benytter også denne modellen og gjør bare mindre endringer i forutsetningene, ut fra bl.a oppdaterte tall for skatteinngang i 2017 og utvikling i folketallet. Regjeringens opplegg er presentert slik fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

21 21 Veksten i de frie inntektene har, på makronivå, følgende disponering: I vårt forslag er alle satsinger lagt inn på «riktig» sted i organisasjonen og med de virkningene for Larvik som departementet har beregnet. Dette er også gjennomgått av Telemarksforskning som analyserer dette grundig. Den konkrete virkningen av veksten i frie inntekter er vist i tabellen under:

22 22 Dette bildet viser nominell vekst fra anslag på regnskap altså etter at skatteanslaget for 2017 er justert opp. Deflatoren for 2018 er beregnet til 2,6 %. Det kan da hevdes at deflator spiser opp nesten hele veksten. På landsbasis er den nominelle veksten 2,2 %, for Vestfold 2,7 % og for Larvik ligger den på 2,2 %, altså under den beregnede deflatoren. Larvik kommune får dermed en overføring neste år, som prisjustert, ligger under beregnet nivå etter pris- og lønnsøkning. Ytterligere spesifikasjon på beregningen av skatt, rammetilskudd og grunnlagsdata for øvrig, finnes i departementets beregningstekniske dokumentasjon, «Grønt hefte 2018». Denne er tilgjengelig her: Lisenser (IT) Spørsmål fra Ole Martin Holthe (H): Jeg ser det totalt er 2, som det ikke er funnet plass til i budsjettet i manglende lisensbetaling til Microsoft. Hva innebærer dette? I listen for innspill interne funksjoner er det snakk om 2,225 mill kr som «kjøp av lisenser», en engangsutgift i Men «økte ÅRLIGE lisenskostnader» er i tillegg ført opp under flere virksomheter i tjenesteområdet Kultur og oppvekst. - Skole Barnehage Larvik læringssenter 100 = 810

23 23 Samlet blir dette da 3,035 mill kr i 2018 og 810 for Dersom en tar utgangspunkt i at spørsmålet dreier seg kun om kjør av lisenser beregnet til 2,225 mill kr i 2018 kan svaret være; Larvik kommune gikk over fra å lease lisenser fra Microsoft til å kjøpe lisenser for et gitt antall år. Denne perioden går nå ut, og dette omhandler kjøp av lisenser for en ny periode. Denne ordningen er valgt fordi den er langt rimeligere for kommunen over tid, men medfører da en utfordring det året kjøp for ny periode skal finansieres. 1/3 av denne kostnaden er så langt belastet budsjettet i 2017, og rådmannen vil også forsøke å dekke en større del av kostnaden over budsjettet for Dette ut fra at det gjenstår noe midler som kan benyttes til dette, blant annet fra vakanser og andre driftsposter der det fortsatt er mulig å gjøre omprioriteringer innenfor rammen av 2017-bevilgningen til kompensasjon for arbeid utført fra prosjekt «kommunesammenslåing». Det gjenstående må en da dekke innen rammen for interne funksjoner i 2018 og ev de siste kjøp i Alle kjøp av lisenser må være ferdig i løpet av 2019 for at en ikke skal stå i en situasjon uten support fra Microsoft, da heller ikke sikkerhetsoppgraderinger. Lardal skole og Lardal s inndelingstilskudd Spørsmål fra Knut Olav Omholt (SP): Spørsmål 1. «Lardalskolen hadde flere elever pr lærer en det som var gjennomsnittet i Larvik. Hvordan utvikler dette seg nå?» Gjennomsnittet i nye Larvik kommune kan endres når en ny skole kommer inn i beregningene. Dersom Lardal skole har flere elever per lærer enn gjennomsnittet i Larvikskolen, vil snittet i Larvikskolen i nye Larvik kommune øke. Endringene på skolenivå er likevel avhengige av budsjettrammene som legges i strategidokumentet i desember. Budsjettrammene som tildeles til Virksomhet Skole fordeles til alle skolene, basert på en rekke budsjettkriterier som elevtall, klasser mm. Antall elever per lærer på hver skole avhenger av endringer i elevtallet og endringer i budsjettrammene. Det er med andre ord vanskelig å si noe om endringer i antall elever per lærer i Lardal skole før budsjettet er tildelt. 2. «I forbindelse med kommunereformen er det sagt at den nye kommunen beholder Lardals inndelingstilskudd (ca 13,5 mill) i 15 år deretter ei nedtrapping i løpet av 5 år. Er det mulig å si noe om hvordan disse midlene er fordelt i årets budsjett?» Det er riktig at kommunen beholder inndelingstilskuddet i 15 år og at dette deretter nedtrappes over 5 år. Dette vil også være tilfelle med de distriktspolitiske virkemidlene som

24 24 var i kommunene før sammenslåing. For våre kommuner var dette småkommunetilskudd i Lardal med 2,772 mill kr i Etter en sammenslåing vil disse midlene bli regnet inn i det nye rammetilskuddet sammen med andre faktorer som bidrar til økning eller reduksjon av dette. I rammesak til Fellesnemda, sak 042\17, er det redegjort grundig for disse endringene. For 2018 er ikke strategidokumentet satt opp slik at det er mulig å identifisere den detaljerte oppbyggingen av rammetilskuddet. Dette kan ses i «Grønt hefte», vedlegg til statsbudsjettet, der forutsetningene for kommunenes inntekter er dokumentert. Det er i strategidokumentet heller ikke lagt inn noen «sporing» som viser hvilke midler som benyttes til hvilke formål. Kultur og oppvekst Spørsmål fra Elin Nyland (AP): «Viser til spørsmålet mitt i siste komitémøte, der jeg ba om en oversikt over hva de kr vi bevilget over budsjettet til tiltak for vanskeligstilte barn og unge er brukt til. Er det mulig å få en slik oversikt i løpet av kommende uke?» Det er blitt bevilget 1.1 mill kr til tiltak for vanskeligstilte barn og unge i Larvik kommune. Denne summen har blitt fordelt til bl.annet, klær og utstyr til barnefamilier ( kr), sommerjobb for ungdom ( kr), foreningen julaften i Larvik (på vei til utbetaling), opplevelsesuke ( kr), frivillighetssentralen ( kr), foreldrekurs støtt barnet ditt ( kr), fargespill ( kr), tidlig innsats BUT og barnehage ( kr) Plan og Byggesak Spørsmål fra Olaf Holm (KRF): «Kan vi få en oversikt over behandlede saker innen plan- og byggesak i perioden Det er ønskelig at sakene deles inn etter kategori. Eksempelvis rammetillatelser, dispensasjoner, søknad ett-trinn, fradelinger mv. Fint også å få opplyst totalt antall årsverk i avdelingen.» Antall søknader behandlet på byggesak i perioden til Søknadstype Antall Søknad uten ansvar ( 20-2/ 20-4) 273 Søknad med ansvar ( 20-1/ 20-3) 323 Rammesøknad ( 20-1/ 20-3) 114 Delingssøknad ( 20-1,m/ 20-4) 145 Dispensasjonssøknad ( 19-1) 46 Seksjoneringssak 0 Endringssøknad 65 Klagesak 108 Forhåndskonferanse 79

25 25 Avklaringssak 57 Igangsettingstillatelse 91 Midlertidig brukstillatelse 74 Ferdigattest 324 Utslippssak 28 Oppfølging av ulovligheter 3 Henvendelse uten sak 110 Tiltak uten søknadsplikt ( 20-5) 31 Totalt 1871 Søknad uten ansvar og søknad med ansvar = søknad ett-trinn. Delingssøknad = søknader om fradeling. Årsverk pr november 2017 = 13,8 14 ansatte. Sentrumsplan Spørsmål fra Turid Bergene (SV): 1. «Verd. Sentrumsplan for Larvik By: Hva slags planstatus har denne planen?» Denne er ikke startet opp ennå. Kommer en oppstarts sak på denne våren «Verd. emnet Utenforskap: I sak nr. 69/17 ble det bevilget 5 mill.kr. Til et fond for å utjevne leverkårsforskjeller. Hvordan er disse midlene disponert?» Disse midlene er pr i dag ikke brukt. Midlene vil, dersom de ikke benyttes i 2017, bli overført til Arealplan Spørsmål fra Gunnar Eliassen (SV): 1. Martineåsen «Er det mulig å skyve på de to intensjonsavtalene (?) for kjøp av tomteareal i Martineåsen områderegulering til lenger ut i handlingsplanperioden? Utgjør disse avtalene at vi blir 1/3- eller 1/4- parts eier i sameiet og er det sannsynlig med mer tomtekjøp som det antydes? Vedtak om tomtekjøp er ikke gjort? Hvordan framgår garantibeløpet på 150 mill kr i Strategidokumentet og hvor er det gjort vedtak om det. Det framkommer i KS-sak 218/16 at det totale kostnadsoverslaget for

26 26 grunnlagsinvesteringer for områdereguleringen er 450 mill kroner, har dette virkninger i årsbudsjett/handlingsplanperioden?» Det er inngått en intensjonsavtale om kjøp av tomteareal med 2 grunneiere. Avklaringen om kjøp må ikke skyves på. Avklaringen er avgjørende i forhold til etablering av sameiet. Garantier fremgår ikke av Strategidokumentet, det er ikke vanlig at spørsmål om garantier tas opp i dette dokumentet. Garantier oppstår etter vedtak i enkeltsaker og kommunens samlede garantiansvar fremgår av egen note i regnskapet. Det vises til melding i kommunestyrets møte den 18. oktober Vedtaket er gjort i kommunestyresak 218/16. De omtalte grunnlagsinvesteringene på 450 mill.kr har ikke noe med kommunens forskutteringsvedtak å gjøre, se vedlegg til sak 218/ Arealplaner «Områderegulering for Indre havn er oppført i planstrategien, hvordan er Detaljregulering for Larvik gjestehavn i denne sammenheng, hvilken prioritet har disse planene i Strategidokumentet?» Detaljregulering av Larvik gjestehavn sluttbehandles i kommunestyret på nyåret Områderegulering av Indre havn vil bli drøftet i en oppstartsak til kommunestyret om Sentrumsplanen som også er oppført i kommunal planstrategi fra «Til presentasjonen i Sliperiet/ materialet fra rådmann Det er under utfordringer ang demografi vist «stygge» grafer for antall innbyggere over 80 år i Larvik. Er det bevisst at de er framstilt med ujevne årssprang på tidsaksen fra 2026/2027 og utover til 2042?» Dette er enkelt sagt den måten statistikken kommer ut av SSB-systemet på? De siste intervallene på hhv 6 og 10 år i figur 16 bryter mot fremstillingen i 2-års intervaller og gir figuren en brattere kurve mot slutten av perioden. Bilprosjekt Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Er vurderingen av overgang fra leasing til eie kommet så langt at det bør legges inn midler for investering i nye kjøretøyer i perioden ? Leasing er etter vurdering i bl.a. Bærum kommune en relativt kostbar måte å "kamuflere" gjeld på, som fører til unødvendig store belastninger på driftsbudsjettet.»

27 27 I korte trekk så er det ofte mer lønnsomt å eie kjøretøy fremfor å leie de så lenge det er ressurser til å følge opp forvaltningen av kjøretøyene. Det å ta opp større lån for å kjøpe kjøretøy for Larvik Kommune er en utfordring når gjeldsgraden er så høy og det ikke er en etablert ordning for å forvalte kjøretøyene. Hvilken løsning Larvik Kommune bør gå for skal en arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen se på i starten av 2018 og komme med forslag til en modell for biladministrasjon. Et grovt overslag på kjøretøy (unntatt redningsbiler) antyder et behov for perioden på rundt mill kr dersom alle kjøretøy i perioden skal kjøpes nye. Samtidig er det økende behov for investering i infrastruktur (gass-stasjon/ladepunkter) for å kunne oppfylle andre vedtak knyttet til sammensetting av bilparken. Disse to sakene må ses på i sammenheng. Rådmannen har altså ikke lagt inn midler til kjøretøyer (kjøp) i perioden Resultatet av arbeidet i den nedsatte arbeidsgruppen vil være et innspill i forhold til hva som skal gjøres fremover. Dette er imidlertid en problemstilling som vil komme til politisk behandling i form av egen sak i 2018 eller som en del av f.eks. strategidokumentet for Areal og teknikk Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): 1. 2 årsverk på Arealplan og 1 årsverk på Byggesak. Rådmannen har tidligere opplyst at det arbeides med arbeids- og kvalitetssikringsrutiner i disse to enhetene. Kommunerevisjonen/Kontrollutvalget har også funnet at det er ønskelig med kvalitetsforbedringer. Kommunen tar i bruk nytt saksbehandlingssystem fra nyttår. Har Rådmannen/administrasjonen vurdert om dette (i tillegg til forbedringer både for "kunder" og saksbehandlere) kan gi økt saksbehandlingskapasitet uten å øke bemanningen? Et nytt saksbehandlingssystem er et resultat av en lengre prosess der kravene i arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven osv skal ivaretas. Samtidig skal systemet legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker saksgang. Denne typen endringer i verktøy er først og fremst begrunnet med faglige årsaker og økte krav til kvalitet. Økt mulighet for effektivitet som følge av denne typen bytter blir derfor ofte erstattet av økt kvalitet. For øvrig vil økt effektivitet som følge av denne typen bytter bli vekslet inn i økt produktivitet som gjør at kapasiteten økes med samme antall ansatte. 2. Det er opplyst at gebyrfinansieringen på Arealplan bare er 15% av kostnadene. Er det da skilt ut kostnader knyttet til kommuneplaner, kommunedelplaner og områdereguleringer (som det ikke kan kreves behandlingsgebyr for)? Det er opplyst at en ekstra saksbehandler koster ca ,- per år. Ut fra arbeidsmengde og gebyrsatser kan det synes som om et slikt årsverk "kan finansiere seg selv". Redusert tid fra en sak er klar til behandling til administrasjonen kan starte saksbehandlingen vil gi en stor forbedring i servicen overfor "kundene".

28 28 Det som er orientert om er at beregnet dekningsgrad på selvkost for Arealplan er 16%. Det er kun på gebyrfinansierte tjenester som faller inn under denne ordningen. 3. Landbruk har fått tilført oppgavene som tidligere krevde ca. 1,5 årsverk i Lardal, uten at det fulgte med personalressurser. Kan en ny stilling dekke disse oppgavene, arbeidet med Vannmiljøregioner (som visstnok skal overføres til Landbruk) og økt satsing på lokalmat/økologisk jordbruk/"urbant jordbruk"/parsellhager, som har vært etterspurt av innbyggerne? "Ønskelista" inneholder 1 nytt årsverk Landbruk og Miljø. Landbruk har gjennom innplasseringsprosessen fått 1 årsverk. Vannarbeidet er ikke overført til Landbruk, er pt i Sentraladministrasjonen. Svaret på spørsmålet er derfor nei ut fra hvordan det er stilt. 4. Miljøvernsjefen har svært stor arbeidsbelastning. Det er også avsatt midler til gjennomføring av Klima- og energiplanen. Det vil ventelig foreligge statistikk/metoder for utarbeidelse av klimabudsjett/regnskap i løpet av/tidlig i Dette arbeidet er helt nødvendig hvis vi skal nå de målene vi i har satt oss i Klima-og energiplanen i snart 10 år. Kan dette løses ved 1 nytt årsverk på klima/miljø? "Ønskelista" inneholder 0,5 nytt årsverk miljøforvaltning. Ut fra behovet for overordnet ledelse og prioritering av alle oppgaver under et fagområde, er det en fordel at leder, i dette tilfellet kommunalsjef, kan prioritere og disponere ressursene fritt. En styrking er derfor å foretrekke uten faste bindinger til et avgrenset fagområde. 5. Kommunalsjefen antyder at enkelte saker på "ønskelista" må/vil innarbeides innenfor de foreslåtte budsjettrammene, men vil ikke opplyse noe om hvilke "ønsker" dette gjelder (hvilket er gjort for andre budsjettområder). Spørsmålet vil bli besvart i neste utsendelse. 6. I MTK-saken om Klimabudsjett/-regnskap opplyser Rådmannen at det per i dag ikke er formålstjenlig å gjennomføre kommunestyrevedtaket om å sette i gang dette arbeidet. Saksframlegget opplyser ikke noe om sammenhengen med Mulighetsanalysen for transport eller kommunens arbeide med en Byvekstavtale. Rådmannen peker også på at staten åpner mulighetene for kjøp av klimakvoter. Det er lite som tyder på at vi når målet om 30% reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 gjennom lokale tiltak. Har Rådmannen vurdert mulighetene for kjøp av klimakvoter, dersom Kommunestyret ikke kan/vil nå målet ved lokale tiltak? Det er ikke vurdert kjøp av klimakvoter for Larvik kommune.

29 29 Økonomi sentralt Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. I Paul Hellenes sin presentasjon, slide 5 se under, vises både vekst og gapet mellom årlige brutto driftsinntekter og driftsutgifter. Det har vært en relativ stor vekst i kommunens inntekter og utgifter i perioden sammenliknet med , og en videre vekst i Spørsmål: Hvordan har brutto driftsutgifter utviklet seg i samme periode som vist i figuren innenfor virksomhetsområdene Interne funksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Areal og teknikk Eiendom Illustrer dette gjerne grafisk. 2. Forstår fra materiell og svar vi har mottatt, at forventninger til inntekter for 2018 medfører et stramt budsjett, og begrenset vekst i rammebudsjettene til virksomhetsområdene. Spørsmål gjeldene Helse- og omsorg: a) Det er pågående politisk og administrativt arbeid med en eventuell etablering av Et nytt sykehjem Lokalmedisinsk senter Responssenter Hva er Rådmannens vurdering vedr. organisasjonens kapabilitet til å omstille seg til disse nye tiltakene uten å tilføre nye midler. Hvis det er behov for nye midler som ikke ligger i budsjettet , når vil eventuelle behov oppstå? b) Er det pågående aktiviteter i Helse- og omsorg som vil kreve vedtak om økte budsjettrammer, og som ikke på nåværende tidspunkt ligger i budsjettet eller på «ønskelisten».

30 30 c) Pr. oktober lå virksomhetsområdet an til å ha et merforbruk på 17 mill kr. Av merforbruket, er det for 2018 lagt inn i budsjettet NOK 10 mill i økte rammer for å dekke opp økte behov for tjenester. Således er det for 2018 budsjettert med å «redusere» kostnadene med kr. 7 mill. sammenliknet med Rådmannen har også orientert om at det er behov for ytterligere kostnader på tjenester som må ivaretas på NOK 5,3 mill, se tabell under Er det riktig å forstå Rådmannens budsjett slik at ved inngangen til 2018 vil organisasjonen måtte tilpasse seg et kostnadsnivå som relativt sett er 12,3 mill (5,3 +7 )lavere enn i 2017? d) «Det forventes økt etterspørsel etter helsetjenester i kommunen bla. pga effekter av samhandlingsreformen og demografisk utvikling. Det er for 2018 lagt inn 10 mil i økte rammer på basis av merforbruket i 2017» a. «Hva er Rådmannens vurdering av ytterligere behov for tjenester i 2018 sammenliknet med 2017»? b. «Hvis behovene i 2018 øker utover tjenestebehovet for 2017, hva er da organisasjonens kapabilitet til å omstille seg denne økningen uten tilføring av nye midler»? 1. (Pga en intern missforståelse er ikke dette spørsmålet blitt besvart til denne runden. Rådmannen beklager dette og kommer tilbake med et svar her til neste utsending.) 2. a) Et nytt sykehjem Utredning av 48 nye sykehjemsplasser jamfør vedtak i helse- og omsorgskomiteen sak 131/17 Vedtak: 131/17: Utredning av 48 nye sykehjemsplasser jamfør vedtak i helse- og omsorgskomiteen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det gjennomføres en utredning om utvikling av fremtidig sykehjemstruktur i nye Larvik kommune mot Dimensjonering og lokalisering vurderes ut fra et overordnet mål om faglig gode og økonomisk bærekraftige sykehjem. Utredningen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Utredning for nytt sykehjem med 48 plasser videreføres. Flere tomtealternativ utredes, og saken vurderes i et større planfaglig perspektiv og samordnet med føringene i pkt.1, i det blant annet en vurdering av mulighet til senere utbygging av antall plasser og kobling mellom

31 31 sykehjemmet og nærliggende andre omsorgstilbud. Utredingen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Nytt sykehjem, jfr. pkt2, planlegges bygget innen Rådmannen vurderer finansiering av utredning av sykehjemstruktur, jfr. pkt.1, og videreføring av utredning av sykehjem med 48 plasser, jfr. pkt.2, i forbindelse med Strategidokumentet for KST- 131/17Vedtak: Pkt 1. som rådmannens. Pkt 1 b. Framtidas Sykehjemsstruktur legges frem som egen sak. Pkt 2.Utredning av nytt sykehjem med 48 plasser gjennomføres jfr vedtak HOK sak 019/17. Flere tomtealternativ utredes. Utredingen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Pkt 3. Nytt sykehjem, jfr. pkt2, planlegges bygget innen Pkt 4. Rådmannen innarbeider finansiering av nytt sykehjem med 48 plasser i strategidokumentet Pkt. 5 Rådmannen gir innspill og reflekterer rundt - Kostnadsbesparelser/kapasitetsøkning som 48 nye sykehjemsplasser vil gi ifht øvrige tjenestetilbud i helse og omsorg - Inndekning ved at helse og omsorg får relative større andeler av inntektsveksten i kommunen i årene som kommer - Inndekning ved at det gjøres besparelser på andre kommunale tjenesteområder som kommer helse- og omsorgstjenesten til gode - Nye inntektskilder Rådmannen vil følge opp vedtaket i 2018 parallelt med en revisjon av helse og omsorgsplanen. Det er avsatt kr til dette formålet. Finansiering av drift for nytt sykehjem jamfør kommunestyrets vedtak vil bli tatt med i dette arbeidet og lagt frem i strategidokumentet Lokalmedisinsk senter: I vedtatt Strategidokument står det «Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens krav til standard, hygiene og sikkerhet. Det er behov for omfattende oppgradering og ombygging for å få en funksjonell standard. Det ble bevilget kroner i 2017 til prosjektering.» Det ble gitt en muntlig orientering i Helse og omsorgskomiteen høsten 2017 og blant annet redegjort for forsinkelser i fremdriften på grunn av uventede begrensninger i eksisterende bygg. Komiteen besluttet at det skulle legges frem en skriftlig underveisrapport om arbeidet våren De økonomiske konsekvensene ved ombyggingen vil bli lagt frem når saken er ferdig utredet.