STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar.

Transkript

1 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

2 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål Helse og omsorg... 3 Eiendom... 3 Spørsmål Tilskudd til partigrupper:... 5 Helse og Omsorg:... 5 Diverse økonomi... 6 Eiendom... 9 Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Tiltak som uteblir Budsjett Tidligere bevilgninger Andre saker og forhold:...14 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

3 3 Spørsmål Helse og omsorg Spørsmål fra Per Manvik (FRP): «Hvor stort er overforbruket og hva er dekt inn i det foreslåtte budsjettet?» Helse og omsorg ligger pr oktober an til et merforbruk i størrelsesorden millioner kroner. Det er tilført budsjettet 10 millioner kroner i rådmannens budsjettforslag for Differansen er på 7 millioner. På bakgrunn av situasjonen i 2017 er det igangsatt flere tiltak for å dembe det rapporterte merforbruket, jf også rapporteringen i 2. kvartalsrapport. Det stillesi 2018 fortsatt store krav til omstilling og endring i tjenestene for å oppnå balanse i økonomien i Eiendom Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Hvor går grensen mellom investering og drift (nybygg, tilbygg, rehabilitering, opprustning (f.eks. ENØK), vedlikehold? (dette kan blant annet gjelde skolebygg og sykehjem).» Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler er derfor fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv, men også immaterielle eiendeler som lisenser, patenter, programvare mv. så langt de oppfyller kravene til varige driftsmidler gjengitt nedenfor. Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anskaffelseskost omfatter kjøpsprisen for anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggs omkostninger som påløper for å kunne ta anskaffelsen i bruk eller i besittelse. Med andre ord skal anlegget aktiveres/balanseføres til det beløpet som er bokført som investeringsutgift i investeringsregnskapet på det aktuelle objekt og prosjektnummeret det aktuelle året. Vedlikehold av anlegg er en driftsutgift, og skal ikke aktiveres/balanseføres. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddel i samme standard som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en høyere standard, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet. Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet, mens

4 4 påkostninger skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Den endelige aktiveringen i balansen skjer pr hvert år. Dette er de generelle reglene i lov, forskrifter og standarder. Virksomhetene bør i tillegg dokumentere de vurderingene som er gjort i forhold til om det er vedlikehold ( drift) eller en påkostning som kan defineres som investering. Revisjonen lokalt er også opptatt av denne problemstillingen og gjør sine egne vurderinger av dette.

5 5 Spørsmål Tilskudd til partigrupper: Spørsmål fra Olav Nordheim (SP): «Hvor finner jeg kronebeløpet til hver enkelt partigruppe? Og hvor finner jeg «20 prosent av totalt bevilget beløp?» Dette fremkommer ikke direkte av det fremlagte strategidokumentet. På ansvar 1777 Støtte til partigruppene er det for 2017 budsjettert og fordelt ut kr i Larvik kommune. For 2018 er også midler til politisk virksomhet i Lardal, med ca 1,9 mill kr, lagt inn under «folkevalgte styringsorganer». I løpet av detaljbudsjetteringsprosessen blir midlene fordelt til de enkelte driftspostene. Støtte til partigruppene må da budsjetteres i tråd med vedlagt reglement og i tråd med det antallet partigrupper og medlemmer som finnes fra Helse og Omsorg: Spørsmål fra Espen Hethy Carlsen (AP): 1. «Kan dere sende ut presentasjonene som ble gjennomgått i HOK vedr. strategidokumentet 8. november til komiteens medlemmer, og gjøre presentasjonene tilgjengelig for publikum.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Hvilke kriterier har Rådmannen lagt til grunn i sin vurdering av ønskede tiltak fra virksomhetene i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til strategidokument i Helse og omsorg? Hva er vurderingen for hvert av tiltakene i "ønskelisten" som oppsummeres til NOK 24,6 mill, og som da ikke er prioritert i perioden?» Jfr. Se vedlegg 1 og 2. «Kan Rådmannen gi sin vurdering av hvilken effekt hvert av tiltakene i "ønskelisten" kan gi i lys av Pasientsikkerhet Økt tjenestekvalitet Eventuelle kostnadsbesparelser» Jfr. Se vedlegg 1 og «Kan Rådmannen for hvert tiltak i ønskelisten orientere om konsekvensen av at tiltaket ikke iverksettes og/eller gjennomføres.»

6 6 Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som er lovpålagte tjenester og uansett må gjennomføres selv om de ikke er tatt med i budsjettet?» Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som Rådmannen uansett planlegger å gjennomføre, og vil søke dekning på annen måte?» Jfr. Se vedlegg 1 og «To av tiltakene i "ønskelisten" er satt opp med en kostnad på kr. 1' og kr. 0', dette er henholdsvis Vaskeri oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16 Erfaringskonsulent Kan Rådmannen bekrefte og/eller avkrefte om postene skal stå på listen og om beløpene er riktige.» Jfr. Se vedlegg 1 og «Hvilke ønskede tiltak fra virksomhetene i Helse- og omsorg har Rådmannen funnet plass til i forslag til Strategidokument » Jfr. Se vedlegg 1 og 2. Diverse økonomi Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. «Kan dere publisere presentasjonene som ble gjennomgått av strategidokumentet 8. november, eventuelt sende dem ut til kommunestyrets representanter m.v.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Listen over ønskede tiltak som ikke kom med i budsjettet er summert til NOK 73,995 mill., og listen er publisert som pdf. Kan dere sende ut dokumentet som et excel regneark.»

7 7 jfr. Se vedlegg «Larvik kommune hadde betydelige merinntekter i 2016 og det er antydet at kommunen oppnår betydelige merinntekter i 2017 også. Det ble kommunisert at det var en vanskelig pedagogisk øvelse å formidle at inntektsstrømmen ikke vil vedvare i Fint om det kan redegjøres for dette skriftlig, henvis gjerne til presentasjonen og den enkelte slide med en forklaring.» I regnskap 2016 og i årsrapporten for 2016 er det redegjort for årsakene til kommunens positive resultat dette året på 67,3 mill kr. Hovedårsakene til dette er enhetenes gode økonomiske styring og effektive utnyttelse av statlige inntektsmuligheter. Dette ga merinntekter innenfor den ordinære driften. Videre hadde Primæroppgavefondet en avkastning på ca 20 mill kr over det som var lagt inn i budsjettet for 2016 og skatteinntekter/rammetilskudd viste en merinntekt samlet på 31 mill kr. For 2017 har veksten i skatteinntekter fortsatt å ligge over det som ble forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Pr utgangen av oktober er merinntektene her ca 25 mill kr. Primæroppgavefondet er budsjettert med en inntekt på null kroner i 2017, men har hatt en god avkastning så langt. For 2018 er statsbudsjettets vekstforutsetninger begrenset til 3,8 milliarder kroner for hele kommunesektoren. Slide nr 3 fra presentasjonen i Sliperiet viser det reelle handlingsrommet for kommunesektoren på ca 400 mill kr. Rådmannen viser også til bildet nedenfor, fra presentasjonen av statsbudsjettet. Som det fremgår her er inntektene i 2018 forutsatt å ligge svakt under anslaget på regnskap for Rådmannen er i sitt budsjettforslag mer eller mindre bundet til å bruke de forutsetninger som er lagt i statsbudsjettet hva gjelder skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er i forslaget derfor budsjettert tilnærmet lik det som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kun mindre avvik aksepteres, og da som følge av mindre korreksjoner i modellens grunnlagsdate (f.eks. hva gjelder folketall, oppdaterte skatteanslag osv). Inntektsanslag som i vesentlig grad avviker fra regjeringens forslag i statsbudsjettet vil kunne føre til at Fylkesmannen tar budsjettet opp til lovlighetskontroll og deretter underkjenner dette.

8 8 4. «Det ble under møtet 8. november antydet at Larvik Kommune kunne hatt inntekter rundt NOK 150 Mill pr år ved innføring av eiendomsskatt, hvilke beregninger og satser har blitt lagt til grunn?» Tallet på 150 mill kr er et svært forsiktig anslag basert dels på tidligere beregninger gjort av skattegrunnlaget i kommunen og dels gjort ut fra hvilke inntekter nabokommunene Skien og Porsgrunn har fra eiendomsskatt. I Skien og Porsgrunn utgjør eiendomsskatten hhv 3,2% og 4,7% av brutto driftsinntekter i For Larvik kommune i 2018 ville en inntekt fra eiendomsskatten på 4,7% av brutto driftsinntekter utgjøre ca 156 mill kr. Opptrappingen er imidlertid nå slik at det tar 7 år å komme opp på full skattesats (7 promille). Skien har i ,5 promille som sats for eiendomsskatten. 5. «Det ble antydet at kommunens disposisjonsfond (frie midler) ville være >100 mill ved årets slutt, kan dere lage et oppsett som viser utviklingen av disposisjonsfondet(frie midler) de siste 4 årene med en uforbindtlig prognose for 2017.» Samlet disposisjonsfond, slik dette er ført i regnskapet pr er som følger (i kr): I 2017 har det vært avsetninger til fondet slik at dette pr dags dato totalt er på 175 mill kr. Midlene er i utgangspunktet tilgjengelige for kommunestyret i sinhelhet, men det er i praksis knyttet bindinger til deler av beløpet i fondet. Det vises til spesifikasjon av de ulike delene av fondet i regnskapet for 2016, side 23. Rådmannens argumentasjon har knyttet seg til den frie, disponible delen av fondet. Denne delen av fondet var i regnskapet for 2016 på 68,8 mill kr og

9 9 har i løpet av 2017 så langt vokst til ca 113,4 mill kr som følge av flere avsetninger ved disponeringen av regnskapsresultatet for Dersom regnskapsresultatet for 2017 også fører til en avsetning i disposisjonsfondet, vil dette igjen kunne øke i løpet av våren. Rådmannen har tidligere, basert også på sentrale anbefalinger, argumentert for at kommunen bør ha et fritt, disponibelt disposisjonsfond på ca 5% av driftsinntektene. Dette betyr et fond på ca mill kr. 6. «Kan dere informere om hvilken avkastning som POF har oppnådd pr. dags dato, og hvilken størrelse av dette som eventuelt er lagt inn i prognosen i pkt. 5 over.» Primæroppgavefondet har ved utgangen av oktober en avkastning på 6,5%, dvs ca 45 mill kr. Dersom denne avkastningen holder seg ut året, vil beløpet inngå i kommunens samlede regnskapsmessige resultat for Størrelsen på disposisjonsfondet pr dags dato er ikke påvirket av dette. Rådmannen regner med at 2017 vil gi et godt regnskapsmessig resultat, men vil ikke gi noen prognose for dette pr i dag. Det er fortsatt godt over en måned igjen av 2017 og november er en stor skattemåned med usikkerhet knyttet til seg og fondsavkastningen er usikker helt til 1. januar. Dersom resultatet for 2017 gir rom for en avsetning til disposisjonsfond på høyde med det som ble gjort i regnskapsavslutningen for 2016, dvs ca 30 mill kr, vil disposisjonsfondets disponible del etter behandlingen av regnskapet for 2017 kunne være på godt over 140 mill kr. Et mål på 5% av driftsinntektene, ca mill kr, synes derfor innen rekkevide i løpet av ikke for lang tid. Eiendom Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): «Jfr. Pkt. 8 i vedtak om rammesaken Punktet omfatter ubenyttet eiendomsmasse som skal legges fram for kommunestyret med info om mulig salgsverdi. Etter dette vedtaket har kommunestyret vedtatt at f.eks. Nanset skole skal selges. Spørsmål: Kan midler fra dette salget øremerkes utbedring/vedlikehold av f.eks. Østre Halsen skole, Langestrand skole osv.» Inntekter fra et eventuelt salg av Nanset skole skal føres i investeringsregnskapet. Disse midlene kan da vedtas øremerket til å finansiere nye tiltak innenfor investeringsregnskapet. Dog innenfor de rammer som regelverket setter når det gjelder påkostninger på bygninger. Se også rådmannens svar fra utsendelse den side 3.

10 10 Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Spørsmål fra Morten Riis Gjertsen (H): 1. «Når et tiltak ikke står på oversikten «Ønskede tiltak fra virksomhetene som ikke er lagt inn i Rådmannens forslag til Strategidokument » betyr det da at tiltaket er med? (og med ønskede tiltak mener man? At det er vedtatt i kommunestyret?) Helt konkret er jeg her på reguleringen av gang- og sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (sak KST 139/17). Jeg ser ikke at den ikke er med i budsjettet. Betyr det at den er det?» «Ønskede tiltak» er tiltak som virksomhetene ønsket å ha med i økonomiplanen utover det som allerede er vedtatt. Disse ønskede tiltakene ble spilt inn til rådmannen for vurdering. Ønskede tiltak som rådmannen ikke har funnet økonomisk handlingsrom til å inkludere i strategiplanen har derfor blitt listet i et eget dokument med tittelen «Ønskede tiltak som ikke kom med» som er dokumentet du referer til. Dette dokumentet er publisert på Larvik kommunes hjemmeside under «Strategidokument». Når det gjelder sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (KST 139/17) så er denne ikke behandlet i budsjettet og derfor heller ikke inkludert i listen over ønskede tiltak da planprosessen for strategidokumentet var avsluttet da saken ble fremmet. 2. «Rentebindingsavtaler på lån. Er det slik at kommunen har en vedtatt gjeldende strategi på rentebinding av en %-andel av låneporteføljen og i tilfelle hvor stor er denne. Vil gjerne ha en oversikt over rentebindingsavtalene og når disse forfaller, samt en vurdering fra økonomisjefen om hva økonomiavdelingen vurderer som klokt fremover ift. dette spørsmålet.» Ja, kommunen har en vedtatt gjeldene stratetgi på rentebinding. (Pkt. 5.2 i Reglement for Finansforvaltning i Larvik kommune. Vedtatt av kommunestyre i sak 155/02) Utklipp av gjeldende strategi er vist nedenfor. Det arbeides med nytt finansreglement som vil gjelde nye Larvik kommune. Dette vil komme til kommunestyrebehandling tidlig i 2018 og også omfatte forvaltningen av midlene i Primæroppgavefondet. Nedenfor viser utklipp av rentebindingsavtaler vi har per nå, og når disse forfaller.

11 11 I tillegg til rentebindingsavtaler har kommunen lån med fast rente. Det er nylig refiansiert et obligasjonslån på 480 mill NOK på 5 års løpetid med fast rente. Pr. dato ligger vi noe for høyt på rentebinding mindre enn 1 år, men er godt innenfor gjeldende strategi på bindinger mellom 1 år og 5 år. Sammenlignet med gjeldende strategi ligger vi lavt på rentebinding lengre enn 5 år, slik at det er rom for å binde mer fastrente på lengre sikt enn 5 år. Rentenivået er historisk svært lavt, og det forventes ikke å stige på kortere sikt. De billigste rentene får man på korte sertifikatlån. Larvik kommune har en høy og stigende gjeld. Ved en fremtidig renteøkning er kommunens økonomi utsatt for en økning i rentekostnaden. For å sikre betalingene av fremtidige rentebetalinger,slik at det ikke rammer tjenestetilbudet i for stor grad, må det foretas rentebindinger. Sammenlignet med gjeldede strategi bør det vurderes å binde renten på litt lengre sikt ( over 5 år) på en del av porteføljen. Tiltak som uteblir Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Jeg viser til presiseringen fra Norder der vi får vite hva som vil bli dekket gjennom den gitte rammen for virksomheten (i fet skrift) og det som ikke vil bli gjennomført (normal skrift). I sammenheng med budsjettarbeidet er det nødvendig å få samme presiseringen fra de tre andre enhetene. Jeg ber samtidig at eventuelle lovpålagte oppgaver som har havnet på listene markeres særskilt.» For kultur og oppvekst vises det til utsendt materiale fra Kommunalsjef Norder.

12 12 For helse og omsorg vises det til vedlegg 1. Budsjett Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): 1. «På side 7 i dokumentet står det at kr 4,4 mill. Er fordelt på enhetene som konsekvenser av kommunesammenslåingen. Hvor mye av dette beløpet rammer vår enhet og hva innebærer det av reduksjoner.» Vedtatt budsjett i Lardal er framskrevet og fordelt ut på enhetene i nye Larvik kommune. Etter gjennomgang av alle stillingene og innplassering i ny kommune er det noen ansatte som endrer arbeidssted, noen går inn i ledige stillingshjemler og noe slutter. Disse endringene har samlet gitt en besparelse på ca 4,4 mill kroner. Budsjettmidlene til disse stillingene er allerede fordelt på tjenesteområdene i vedtatt budsjett. Når det nå ikke skal belastes lønnskostnader til disse stillingene der budsjettmidlene er videreført, er dette trukket ut i denne justeringen. Fordelt per tjenesteområde:

13 13 2. På Side 187 i dokumentet står det noe om bevilgning og framdriften av ny Stavern skole. Det er tidligere. Bevilget kr 62 mill. Det legges inn 162 mill kr i tillegg. Totalkostnad kr 224 mill kr og ferdigstillelse i Det gjelder fortsatt? Det er korrekt at den totale summen for samlokaliseringen av Stavern og Brunla skoler er 224 mill kr (62 mill kr mill kr). Tidspunkt for ferdigstillelse er derimot ikke fastslått og denne delen av teksten på side 187 er derfor ikke korrekt da det her skulle vært skrevet «etter 2021». Det er lagt inn i investeringsbudsjettet (siste linje av tabellen på side 182), som her er førende, at startpunktet for samlokaliseringen er foreslått til Rådmannen kommer tilbake til dato for ferdigstillelse ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Tidligere bevilgninger Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Har ikke fått finlest hele boka, spør derfor: Er de bevilgningene som ble lagt til ved vedtak av strategidokument for hhv og , f.eks. økt Investering og vedlikehold av gang- og sykkelveier, ladestasjoner for elbiler, ENØK-tiltak kommunale bygninger m.m.» videreført i alle årene ? ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i GS investering (20 mill pr år) er redusert i 2018 til 2 (planlegging) og deretter til 20 mill i og 0 i 2021 GS vedlikehold er videreført Ladestasjoner investering (1 mill) i og 0 i 2021 gjennomført i 2016 og 2017? ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i I 2017 er det hittil planlagt benyttet kr 4 mill av de budsjetterte 5 mill. EPC prosjektet: Ble startet i 2016 og det ble da brukt kr ,- og det er planlagt forbruk på kr i Tiltakene under areal og teknikk er såpass omfattende og mange at rådmannen ikke har mulighet til å sette opp en komplett oversikt nå. Dette skal gjøres ifm fremlegging av årsrapport for planlagt/prosjektert i nødvendig grad for gjennomføring i ?

14 14 Dette er gjort innenfor Eiendom og det er lagt inn planmidler for kommunale sykkelveier innenfor budsjettet til areal og teknikk. sykkelplan» og ladestasonsplan revidert/ajourført, slik at investeringene kan skje etter en politisk godkjent plan? Tiltaket er i prosess innenfor areal og teknikk. «likeså plan for utskifting av kommunale kjøretøyer til 80% fossilfrie?» Det jobbes fra rådmannens side med å forsøke å oppfylle dette. Det er imidlertid en rekke utfordringer her som rådmannen må komme tilbake til. Andre saker og forhold: Ingen registrerte saker/forhold.