torsdag 11. september kl på Solstrand Hotell, Os

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmann i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet torsdag 11. september kl på Solstrand Hotell, Os Då vert føre: Sak 38/14 Godkjenning av referat frå møte 19 juni 2014 Sak 39/14 Skriv og meldingar a) Dato for studietur Innovasjon i offentleg sektor b) Samrådingsmøte med landbruket 17. oktober c) Kommunereform d) Nedlegging av lokalkontor Haugesunds Avis e) E 134 dag f) Føreslegne endringar i Sorenskrivarembetet i Sunnhordland g) Byregionprogrammet tildeling av oppdrag h) Ferjemateriell i) Bussen i Sunnhordland MCTW j) Møte med fylkespolitikarane frå Sunnhordland 3. oktober k) Hordaland Olje og Gass Sak 40/14 Uttale regional plan for attraktive senter i Hordaland Sak 41/14 Nye nettsider for Samarbeidsrådet Sak 42/14 Storhamn på Vestlandet Sak 43/14 Sunnhordland Kammerorkester Sak 44/14 Omorganisering av reiselivsarbeidet Sak 45/14 Ymse Eventuelle forfall vert å melde til administrasjonen snarast. Sunnhordland, 4. september 2014 Gro Jensen Gjerde (s) Dagleg Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 39/14 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Dato for studietur Innovasjon i offentleg sektor AU drøfta i møte 22. august dato for ein mogeleg studietur til Danmark med fokus på Innovasjon i offentleg sektor. Dato er sett til januar Det er søkt Fylkesmannen om skjønsmidlar til turen. Denne søknaden har ein ikkje fått svar på enno. Administrasjonen avventer difor med å bestille billetter og hotell til dette er avklart. b) Samrådingsmøte med landbruket 17. oktober Administrasjonen har vore i kontakt med fylkesmannen si landbruksavdeling vedr planlegging av eit samrådingsmøte med landbruket i regionen. Dato for samlinga vert 17. oktober. Dagleg leiar skal i førebuande møte med fylkesmannen si landbruksavdeling for å førebu eit program. c) Kommunereform Kommunestruktur vert sett på agendaen i fleire møter, og ordførarar vert ofte invitert med. I Au vart ein samde om at ordførarar som vert invitert til slike møter bør føreslå at alle ordførarane vert invitert til desse møte. d) Nedlegging av lokalkontor Haugesunds Avis Styret i Haugesunds avis har vedteke å leggja ned lokalkontoret på Stord. Ordførar Liv kari Eskeland og Ordførar Petter Steen Jr. har sendt brev til styret der dei oppmodar om at kontoret vert oppretthalde. I AU 22. august vart ein samde om å be om eit møte med leiinga i avisa for ei drøfting av saka. e) E 134 dag Samarbeidsrådet har i sin handlingsplan sagt at rådet skal arbeida for at E134 vert ein hovudtrase aust-vest. Det vert lagt opp til ein E134 konferanse fredag 28. november i samband med Samarbeidsrådet sitt julemøte. Det bør setjast ned eit lite utval som utarbeider fram eit program for dagen.

3 f) Føreslegne endringar i Sorenskrivarembetet i Sunnhordland Styreleiar Kjetil hestad har hatt samtalar med representant frå Soreneskrivarembetet i Sunnhordland er føreslege lagt til Haugesund. Samarbeidsrådet har tidlegare laga ein uttale der rådet advarer mot denne løysinga. Styreleiar Kjetil hestad har hatt samtalar med representant frå Domstoladministrasjonen, og konklusjonen no er at det ikkje vert endringar i Sorenskrivarembetet i Sunnhordland. g) Byregionprogrammet tildeling av oppdrag Det kom inn to tilbod innan fristen 15. august. Dette var frå Telemarksforsking og Akvator AS. Administrasjonen har tildelt oppdraget til Akvator AS. Oppstartsmøte var 29. august. h) Ferjemateriell Det nærmar seg anbodsrunde for nytt anbod på ferjene. Samarbeidsrådet har sendt eit brev til Samferdselsdepartementet om krav til materiell i komande anbod. Departementet har svara at dette ligg hjå Hordaland fylkeskommune og Samarbeidsrådet må difor be om eit møte der dette er tema. i) Bussen i Sunnhordland MCTW Næringsklynga Maritime CleanTech West lanserte våren 2014 eit hurtiggåande og grønt konsept for kollektivtransport til sjøs. Arbeidsutvalet drøfta i møte 22. august å koma med ein førespurnad til Maritime Clean Tech West om mogelegheit for å nytta Urban Water Shuttle som bussen i Sunnhordland. Urban Water Shuttle kan samanliknast med et T-banenett til sjøs, drive av nullutslepps energi. MCTW er ein maritim og grøn næringsklynge med bedrifter og forskingsmiljø frå Sunnhordland, Bergens- og Haugesundsregionen. j) Møte med fylkespolitikarane frå Sunnhordland 3 oktober I tilknyting til AU møte 3. oktober vil fylkespolitikarane frå Sunnhordland verta invitert til nytt fellesmøte. Det er mange viktige regionale saker, men administrasjonen meiner det er viktig å prioritere nokre få tema. Det er opp til Samarbeidsrådet å setja agenda for møte. k) Hordaland Olje og Gass På AU møte 22. august gav representantar frå Hordaland Olje og Gass ei orientering om selskapet og deira planar om eit prosjekt med fokus på kartlegging av situasjonen i leverandørindustrien. HOG ynskjer eit tettare samarbeid med Samarbeidsrådet og ein vart samde om å følgje dette opp.

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 40/14 GJG/rr REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE SENTER I HORDALAND - Senterstruktur, tenester og handel Hordaland fylkeskommune har sendt Regional plan for attraktive senter på høyring med høyringsfrist 22. august. Seinare er denne fristen utsett til 1. oktober. Planen har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilrettelegga for vekst i heile fylket. Kapittel 1. i planen definerer mål, strategiar og ein langsiktig senterstruktur i Hordaland. Fire underpunkt under hovudmålet er overordna mål for eit temakapittel. Dei fire temakapitla i planen tar opp følgjande problemstillingar: Kapittel 2 Korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde Kapittel 3 Kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket Kapittel 4 Lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod Kapittel 5 Korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behovet for planrevisjon blir vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. Det er utarbeida eit handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, med ein hovudrevisjon kvart 4.år. Planen blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga ligg som vedlegg til plandokumentet. Rammer og verknad Planen er ein regional plan etter plan og bygningslova 8-1. Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Mål retningslinjer og handlingsprogram skal vera førande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket. Når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Planen inneheld retningsliner for arealbruk og retningsliner for forvaltning. Dei regionale føresegnene i planens kapittel 4 Handel og kjøpesenter, erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Regionale føresegner er juridisk bindande for kommunane og private utbyggjarar. Tiltak kan ikkje gjennomførast i strid med føresegnene. Om

5 gode grunnar likevel talar for gjennomføring kan Fylkesutvalet gi samtykke til tiltak som bryt med føresegnene, dersom dette kan sameinast med mål- og retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Hovudmål i planen: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilrettelegga for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel mv. som fungerer som eit knutepunkt for eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. Strategiar a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. Tiltak i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og

6 spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektivtransport. Senterstruktur i Hordaland omhandlar sentrale omgrep og premissar for å fastsetje ein senterstruktur i Hordaland. Eit viktig bidrag til å nå målet om attraktive senter i alle delar av Hordaland er å fastsetja ein senterstruktur. Senterstrukturen skapar føreslegne rammer og felles grunnlag for avgjerd om lokalisering og investering, og er eit verktøy for å leggje til rette for berekraftig senterutvikling. Prinsipp for senterstruktur Tydeleg satsing i uvalde senter vil gjere dei attraktive sin lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Tilbod av handel gir grunnlag for trivsel og livskvalitet. Samstundes treng ulike funksjonar ein viss befolkningsstorleik for å kunna svarast for økonomisk. I delar av fylket skal senterstrukturen leggje til rette for at innbyggjarane kan nå funksjonar og tenester innan rimeleg reisetid. Senterstrukturen skal og leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogleg tilbod for innbyggjarane. Ved å samle tilbod i sentrumsområda vil sentera bli attraktive for omlandet. Dette vil og gje eit meir effektivt og miljøvenleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringane vert konsentrert. Arbeidsdeling mellom senternivå Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonane mellom dei ulike sentera. Senterstrukturen i Hordaland opprettheld same hierarkiske struktur om tidlegare fylkesdelplan for senterstruktur, med følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter fastsett i regional plan Kommunesenter fastsett av kommunen Bydelsenter i Bergen fastsett av kommunen Lokalsenter kan fastsetjast i kommuneplan Nærsenter kan fastsetjast i kommuneplan Denne planen fastsett dei regionale hovudsentera kalla regionsenter og legg rammer for ei arbeidsdeling mellom fylkessenter, regionsenter og kommunesenter. Kriteria for utveljing av regionsenter i Hordaland Eksisterande regionsenter ligg fast Alle innbyggjarane skal kunna nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring Regionsentera skal ha eit omland på minimum innbyggjerar Nye regionsenter rundt Bergen må ha eit omland med meir enn innbyggjerar Planen opprettheld alle regionsentera frå fylkesdelplan, men endra kriteria for regionsenter. Det er ikkje lenger lagt til grunn at regionsenter må vere senter for fleire kommunar, men ein kommune kan ha eit regionsenter dersom folketalet tilseier det. Det er med andre ord grunnlaget for oppgåver i senteret som er i fokus. I Sunnhordland er Stord regionsenter. I tillegg vert Husnes lagt til som regionsenter.

7 Haugesund Etne og Sveio har kort veg til Haugesund og desse vil i stor gard trekkjast mot tenester i Haugesund som regionsenter. Retningsliner for forvaltning 1.1 Kommunane skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeida ein senterstruktur i samsvar med regional plan: fylkessenter, regionsenter, bydelssenter i Bergen, kommunesenter og eventuelle lokalsenter og kommunesenter ved behov. 1.2 Senterstrukturen skal leggjast til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. Handlingsprogram Tiltak 1.1 Samspel mellom regionsenter og omland - Status og mogleg framtidig utvikling i høve bruk og tilknytning. Relevante moment i analysen kan vere funksjonsinnhald, identitet, attraktivitet, vekstpotensiale og konsekvensar av endringar i innbyggjartal og transportnett. 2. Attraktive sentrumsområde Dette kapitelet seier noko om korleis ein gjennom planlegging jan bidra ril å skapa attraktive sentrumsområde i Hordaland. Mål: Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å ver, bu og drive æring i. Delmål Sentrum skal ha god balansen mellom handel, privaate og offentlege tenester, kulturrilbod og bustader Sentrumsområde skal ver tett utbygd innafor ein gangbar kjerne Sentrumsutvikling skal byggje på stadens historie, særpreg og landskapstrekk Sentrum skal ha høg arkitektonisk kvalitet ig inkluderande møteplassar Sentrum skal ha gode parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet Kapitelet går meir i detalj på kvart delmål og konkluderer med at skal dette arbeidet lukkast vil det krevjast eit godt samspel mellom offentlege organ og private utbyggjerar. Retningslinjer for arealplanar i sentrumsområde Planen seier og noko om retningslinjer for planprosessar og for arealbruk og for forvaltning. Retningsliner for forvaltning Statlege og fylkeskommunale økonomiske verkemiddel skal prioritera samfinansiering ac til tak i sentrumsområdet. 2.4 Handlingsprogram Det er sett opp innhald, ansvar, samarbeidspartnara, finansiering, oppstat og framdrift op følgjande tiltak: 2.1 Fastsetje sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelsenter 2.2 Modellar for offentleg og privat samarbeid i sentrum 2.3 Retningslinjer Dette kapittelet set oppretningslinjer fir arealplanar i sentrumsområder. Det er utarbeidd tre tiltak: 2.3 Attraktive regionsenter sentrumskvalitet

8 2.4 Rådgiving i by- og tettstadsutvikling 2,5 Tilskot til by- og tettstadutvikling 3. Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Kapittelet tek opp kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggast til sentera i fylket. Overordna mål Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt novå i senterstrukturen. Delmål I sentera i Hordaland skal det leggast til rette for Publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenster Arbeidsplassintensive verksemder Opne arenaer for fritids- og kulturaktivitetar Planen gjer ei drøfting på kva som ligg innafor kvart tema. 3.3 Retningslinjer for forvaltning 3.1 Nyetablering av statlege, fylkeskommunale og kommunale tenester som er besøksintensive skal planleggjast i eller nært sentrum av senter definert i regional plan eller kommuneplan. 3.2 Statlege fylkeskommunale tenester bør i størst mogleg grad organiserast i samsvar med fylkesgrenser, omland for regionale senter og kommunegrenser. 3.3 Fylkessenter, regionsenter og bydelssenter skal leggje til rette for større arbeidsplassintensive verksemder og større spesialiserte kompetanseverksemder. 3.4 Sentera skal vere tilrettelagt for nyetablering og vekst i nye næringar. 3.5 Sentera skal ha god digital infrastruktur. 3.6 Prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester. Det er og utarbeidd prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester. Dette er delt inn på dei ulike nivåa mellom fylkessenter til nærsenter. 4. Handel og kjøpesenter Kapittelet omhandlar lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod. Dei regionale føresegnene erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Mål Overordna mål: Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen.

9 Delmål: Dekningsgrad for detaljvarehandel skal balanserast mot folketal i handelsomlandet definert av kommunen Ny detaljvarehandel skal i hovudsak lokaliserast i senter og innanfor sentrumsområdet Daglegvarehandel skal lokaliserast i senter eller nære bustadområde 5. Transport Kapittelet tar opp korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem. 5.1 Mål Overordna mål: Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum Delmål: Sentrum skal ha god framkome for kollektivtransport og vere eit attraktivt bytepunkt mellom ulike transportformer Sentrum skal vere svært godt tilrettelagd for gåande og syklande Viktige aksar mellom målpunkt skal vere universelt utforma Sentrum skal ha god tilgjenge for naudsynt varetransport Framlegg til uttale Framlegg til Regional plan for attraktive senter i Hordaland er ein svært omfattande plan, som tek føre seg mange av dei problemstillingar kommunane står overfor når det gjeld handel og planlegging/lokalisering av bustader, arbeidsplassar, næringsverksemd, tenestefunksjonar og fritidstilbod. Forslaget er utforma slik at det kan brukast ved så vel planlegging av fylkessenteret Bergen så vel som for regionsentera, kommunesentera og mindre lokal-/nærsentera. Forslaget framstår som ein god rettleiar for framtidig planlegging av attraktive senter i Hordaland og er lett for kommunane å ta til seg og å bruke. Det er sett fram retningsliner for korleis kommunane skal/bør forvalte og utvikle sentrum samtidig som det går klart fram av planforslaget at det er kommunane som har ansvaret for planlegginga og forvaltninga av areala. Det er ikkje for mange restriksjonar som i framtida kan medføre unødvendige konfliktar mellom kommunalt sjølvstyre og regionale intensjonar. Samtidig vil planen vera med på å sikre auka fokus på sentrumsplanlegging og tilrettelegging for meir attraktive sentrum. Planen legg opp til at distriktskommunane fortsett kan leggja til rette for utvikling i kommunesentera så vel som å sikre eit desentralisert butikktilbod for daglegvarer/nærhandel i distrikta. Dette er ei viktig avklaring for kommunane, då planen ikkje må føra til auka sentralisering. Sunnhordland Kriteria for å definera regionsenter er fastsett i planen og for Sunnhordland inneber dette at Husnes vert definert som regionsenter. Samarbeidsrådet støttar opp om dette, men ser at det kan koma ein del utfordringar når det kjem til kanalisering av midlar for utvikling av regionsentera. Då er det viktig at dei to regionsentera i Sunnhordland ikkje vert sett opp i mot kvarandre, men får utvikla seg i tråd med sin eigenart og sine føresetnader. Regional transportplan seier noko om at det skal vera gode samband mellom regionsentera i fylket. Difor må utbetring av sambandet mellom regionsentera Husnes og Leirvik ha høg prioritet i dette planarbeidet.

10 Området mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden utgjer i større og større grad en naturleg eining. Nord-Rogaland og Sunnhordland har viktig felles statleg infrastruktur som Høgskulen Stord/Haugesund, Helse Fonna og Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt. For denne regionen har det vore svært positivt å ha slike institusjonar som dekker ein naturleg geografisk region på tvers av formelle fylkesgrenser. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil difor be Hordaland fylkeskommune om å støtta opp om fortsatt integrering mellom Nord-Rogaland og Sunnhordland, slik at fylkesgrensa vert minst mogeleg til hinder for å finna fornuftige løysingar for samfunnsutviklinga. Grensekommunane Framlegg til plan kan koma i konflikt med dei føresegner og retningsliner for handelsetableringar som kjem i samband med utforming av Regional plan for Areal og Transport på Haugalandet som Rogaland fylkeskommune no utarbeidar. Då Etne kommune og Sveio kommune er omfatta av begge desse regionale planarbeida som delvis tek føre seg senterstruktur og som begge vil ha juridisk bindande føresegner for handel, ber vi om at Hordaland fylkeskommune tek aktiv rolle for å sikra at det vert samsvar mellom planane. Dette gjeld i første hand dei regionale planføresegnene for etablering og utviding av handelsetablering med tilhøyrande retningsliner, og at desse samsvarar med kvarandre og ikkje innsnevrar det kommunale sjølvstyret sett opp mot det planforslag Hordaland fylkeskommune no har utarbeida. Handlingsprogram Tiltak 1.1 Samspel mellom regionsenter og omland I dette tiltaket skal det gjerast ein analyse mellom regionsenter og omland. Planlagt oppstart Sunnhordland med Stord kommune som A eigar er med i fase 1 i Byregionprogrammet i regi av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. I Regional næringsplan for Hordaland er eit av tiltaka at det skal arbeidast for å få kommunar med i dette programmet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at det vil vera ein styrke for alle desse tre tiltaka om desse vert sett i samanheng og at Byen og regionsenteret Stord- lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland? vert pilot, med oppstart tidleg i 2015, då Byregionprogrammet går inn i fase 2. Det kan i tilknyting til dette prosjektet også gjerast eit arbeid i Leirvik sentrum i høve til tiltak 2.2 med ein pilot i eit BIS-prosjekt (Business impovment Districts). Handlingsprogrammet har mange ulike tiltak og Samarbeidsrådet støttar opp om desse. Skal ein lukkast i gjennomføringa er ein avhengig av brei involvering, og at ein del av tiltaka bør gjennomførast i fleire område. Dette er og avgjerande for å nå planen sitt hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylke. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner framlegg til uttale med dei endringane som kom i møtet

11 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 41/14 GJG/rr NYE NETTSIDER FOR SAMARBEIDSRÅDET I starten av 2014 sette administrasjonen i gong eit arbeid for å få ei oppgradering av dagens nettsider. Dette oppdraget vart gjeve til IBOX som har hatt ansvar for sidene. Innanfor ei mindre ramme skisserte dei ei ny og tilfredstillande løysing. Arbeidet skulle vera ferdigstilt innan 1. mars. Arbeidet vart ikkje ferdigstilt før administrasjonen i Samarbeidsrådet tidleg i juni fekk melding om at IBOX var gått konkurs. Samarbeidsrådet for Sunnhordland sine nettsider er lite funksjonelle og er utdatert. AU drøfta difor på møte 22. august at rådet må få utarbeidd nye nettsider og ba administrasjonen om å laga ei sak til neste møte i Samarbeidsrådet. Administrasjonen har sendt førespurnad til fire ulike leverandørar med førespurnad om tilbod på utarbeiding av nye sider. Frist for å gje tilbod er sett til 15. september. Kostnadane med nye nettsider er ikkje lagt inn i driftsbudsjettet. Med utarbeiding av heilt nye sider må ein rekna med ein kostnad på ca. kr ,-. Dersom Samarbeidsrådet vel å gå vidare med utarbeiding av nye sider har ein ulike modellar å finansiera arbeidet. 1. Ta kostnadane over drifta. Kostnadane er ikkje lagt inn i drifta og vil gje eit negativt resultat. 2. Starta arbeidet i slutten av 2014, slik at kostnadane kan fordelast i 2014 og Finansiera deler av kostnadane med midlar frå tiltakspotten. Administrasjonen meiner at sidene er ein viktig kommunikasjonskanal utad, og bør vera tilrettelagd for nye sosiale media, og tilpassast nettbrett og smarttelefonar. Difor bør arbeidet starta opp no. Administrasjonen rår difor til at arbeidet vert finansiert med 50% over drift og 50% over tiltakspotten. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland rår til at arbeidet med nye nettsider startar hausten Det vert sett av kr frå tiltakspotten til prosjektet. Resterande kostnadar vert teke over drift.

12 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 42/14 GJG/rr Ny storhamn på Vestlandet Karmsund Havnevesen IKS og Karmsund Bulk Terminal AS har inngått ein avtale om bygging av ein større bulkterminal og kaianlegg i Karmsund Trafikkhavn på Husøy. Kostnaden er kalkulert til ca. 82 millionar kroner og er eit av dei største hamneprosjekta i Norge. Hamna vil på sikt bli den største bulk terminalen i landet. Anlegget ligg sentralt plassert på Vestlandet og har store areal til næringsutviking. Denne satsinga inngår i ein langsiktig plan for å utvikla Karmsund Hamn til ein transittstad også for varer og produkt i enkelte segment som skal til Stavanger og Bergen. For Sunnhordland er planane og etablering av ei storhamn på Husøy svært bra, og administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet for Sunnhordland bør signalisera dette ved å gje eit tydeleg signal til Karmsund hamnevesen om at rådet støttar opp om denne satsinga. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet for Sunnhordland ynskjer planane om ei ny storhamn på Husøy velkomne. Satsinga på Husøy ligg strategisk til i høve til E39 og E134 og synleggjer kor viktig det er at E134 vert ei hovudferdselsåre aust-vest og at E39, Hordfast og Rogfast, vert realisert snarast råd. Samarbeidsrådet vil be om ei orientering frå om planane frå Karmsund Hamnevesen ved eit seinare høve.

13 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 43/14 GJG/rr Kulturskulane i Sunnhordland - Sunnhordland kammerorkester I møte 22. august vart arbeidsutvalet orientert om Kulturskulane i Hordaland Etter møte har Samarbeidsrådet motteke følgjande søknad frå kulturskulane i Sunnhordland: Sunnhordland kammerorkester er et orkestertilbud for de viderekomne strykeelevene i Sunnhordland. Orkesteret er det eneste orkestertilbudet for denne gruppen i regionen vår. Medlemmene i orkesteret kommer fra Stord, Kvinnherad, Bømlo, Etne og Sveio. Sunnhordland kammerorkester er for de elevene som trenger et tilbud utover det orkestertilbudet som den enkelte kulturskole kan gi, og fungerer i dag som et talentutviklingstilbud. Dette klarer vi bare gjennom et samarbeid på tvers av kommunegrensene i Sunnhordland. Orkesteret kan vise til flere profesjonelle musikere og dirigenter fra Sunnhordland som startet sin karriere i Sunnhordland kammerorkester. Bl.a Eivind Gullberg Jensen fra Stord som nå turnerer rundt i verden med de store orkestrene. Sunnhordland kammerorkester består også av strykelærerne i regionen. Disse lærerne er vi helt avhengig av for å holde kontinuitet og nivå i orkesteret. Samtidig er det både lærerikt og inspirerende for de unge musikerne å få spille sammen med profesjonelle utøvere. Orkesteret har hvert år normalt to prosjekt, og konsertene går på omgang rundt i kommunene. (Vi klarer ikke nå alle kommunene hvert år) Hvert 3. år er det samarbeid med musikklinja på Stord der vi setter opp et stort kor og orkesterverk. Sist var det en flott oppsetting av Händel's Messias som ble framført i Nysæter kirke på Stord og i Bremnes kirke på Bømlo. Denne høsten (2014) arrangerer orkesteret en Orkesterfestival for alle strykeorkestrene i Sunnhordland. Dette skjer på Stord i 25. oktober. 26. oktober skal orkesteret ha egen konsert i nye Etne kyrkje. For å holde orkesteret i drift kreves det: 1) at lærerne i regionen deltar i orkesteret. Noen av lærerne har en liten ressurs i kulturskulen, noen klarer vi å gi litt godtgjøring, noen gjør det som dugnad, men dette er veldig ulikt. Vi ønsker at lærerne skal få en lik avlønning, at kulturskolene gir 2 årstimer til de lærerne som er med. Det vil dekke antall øvetimer i orkesteret. (ligger på ca 80 timer)

14 Å ha en utøvende del i stillingen vil gjøre undervisningsstillingene mer attraktive. Lærerne får møte kolleger og det styrker samarbeidet i Sunnhordlandsregionen. 2) administrasjon Dette er den største utfordringen. Orkesteret er i dag drevet helt på frivillig basis. Det å skaffe penger nok, sende søknader, skaffe sponsorer, skrive rapporter etc. er så omfattende at selv om vi har foreldre med i styret så er det ingen som vil ta på seg lederjobben. Skal vi kunne drive orkesteret videre er vi helt avhengig av å få en administrasjonsresurs på min15% slik at noen kan ha det som jobb. Da kunne evt. denne resursen vært lagt til en av kulturskolene slik at noen kunne få det inn i jobben sin. To kommuner bidrar i dag med tilskudd (en på og en på 5000 ) Selv om medlemstallet varierer fra år til år i de ulike kommunene hadde det vært ønskelig at alle var med på finansieringen hele tiden, for å holde orkesteret i sving, slik at orkesteret er der når man trenger det. - At det blir et interkommunalt samarbeid også på driftsiden. Orkesteret har ikke noe fast tilskudd fra fylke men søker hvert år på midler gjennom tiltak for barn og unge. Der har vi fått fra 5000,- til pr prosjekt. I tillegg søker vi stiftelser og bedrifter om støtte. Mange tilskuddsordninger går til utstyr - skal ikke være til lønn - og da faller vi igjennom. Orkesterets hovedutgifter er til å lønne dirigent (som vi henter fra Oslo) og til leiemusikere i forbindelse med prosjekt. Vi vil gjerne be Samarbeidsrådet v/ ordførere og rådmenn om å hjelpe oss til å finne en løsning for finansiering av orkesteret spesielt om det er mulig å sette av midler til administrasjon og komme fram til en lik avlønning av de lærerne som er med. Orkesteret vil likevel være avhengig av å søke om sponsorer og andre tilskudd til resten av driften bl.a. dirigent, leiemusikere, prosjekter etc Sunnhordland kan være stolt av å ha et orkester på dette nivået i regionen orkestret ble stiftet i 1984 og har holdt det gående som en viktig del av musikklivet i Sunnhordland i 30 år! Vi håper det kan fortsette. Kostnader: Orkesteret sine utgifter i 2013 var ,- Dette er da inklusive utgifter til dirigent og noe godtgjøring til noen av lærerne. Vår dirigentutgift ligger på ca i honorar og ca i reise/overnatting/hotell - totalt ca pr. år. En administrasjonsressurs på 15 % vil med sosial utgifter vil ligge på ca Delt på 8 kommuner blir det på hver kommune En lærer ville med to årstimer få ca 8 % av stillingen sin i orkesteret. Dette er en utgift på ca pr lærer avhengig av lønnsplassering. (da er det ikke tatt med tid til reise til/fra øvingene på Stord, bare selve øvingstimene) Med 7 lærere i orkesteret ville dette blitt en utgift på ca for orkesteret. Dersom alle 8 kommunene hadde gitt hver ville vi hatt en fast sum på Da ville det kunne dekke administrasjon og dirigentutgifter. Da kunne vi kanskje klart å finansiere lærerutgiftene selv - evt. i samarbeid med kulturskolene

15 Vurdering: Sunnhordland kammerorkester er svært viktig for utviklinga av vidarekomne strykeelevar i regionen. Orkesteret som har eksistert i over 30 år fungerer som eit talentutviklingstilbod og har elevar frå heile regionen. Orkesteret har små økonomiske rammer, og ein stor del dugnadsinnsats. Utgiftene i 2013 var på ca ,-. I søknaden skisserer dei at dersom kvar kommune går inn med kvar vil dette dekka administrasjon og driftsutgifter. Då kan orkesteret klara å finansiera lærarutgifter sjølv. Administrasjonen meiner at dette er ein søknad som ikkje høyrer til hjå Samarbeidsrådet, men at Samarbeidsrådet tek ei kort drøfting på korleis ein tek saka vidare. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet meiner at Sunnhordland kammerorkester er svært viktig for talentutviklinga i regionen. 2. Søknaden om støtte bør sendast kvar einskild kommune.

16 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 44/14 GJG/rr OMORGANISERING AV REISELIVET Den førre regjeringa la i 2012 fram eit forslag til ny reiselivsstrategi Destinasjon Norge. Strategien tok føre seg korleis ein kan omorganisera dei ulike nivåa innan reiselivet til å verta meir effektivt med klarare oppgåvefordeling. I Hordaland har det hausten 2013 og våren 2014 blitt gjennomført ein prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapa. Konsulentselskapet Kaizen la i august fram sin rapport til framtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Denne rapporten ligg som vedlegg. I rapporten peiker Kaizen på at Hordaland har tre sterke geografiske merkenamn nasjonalt og internasjonalt, Voss, Hardanger og Bergensregionen. Med bakgrunn i desse merkevarenamna vert det føreslege å organisera reiselivet i tre destinasjonsselskap, knytt til desse. Rapporten føreslår at marknadsføringsaktivitetane i Sunnhordland og i Kysteventyret vert avvikla. Vidare vert det føreslege at merkevara Hardanger vert styrka ved at Kvinnherad inngår eit samarbeid med Reisemål Hardangerfjord AS. Ein hovudgrunn for dette framlegget er at Rosendal er den viktigaste reiselivstaden i Kvinnherad og naturleg høyrer inn under merkevara Hardangerfjord og vil sannsynlegvis ikkje passa like godt inn som ein del av kystområda. I rapporten vert merkevara Bergen styrkja gjennom at kystområda blir eit nytt produktområde beståande av kommunane i Nordhordland, på Sotra og kommunane i Sunnhordland unntatt Kvinnherad, Etne og Sveio. Samtidig kan bedriftene og stadane langs kysten utnytta den sterke merkevara som Bergen representerer. Kaizen skriv i sin rapport at dei ikkje har faglege argument for å anbefala kva løysingar ein bør velga i Etne og Sveio. Desse kommunane og bedriftene har difor eit val om dei vil vera ein del av Destinasjon Haugesund og Haugalandet eller om Etne vel samarbeid rundt Folgefonna/ Hardanger og Sveio inngår som ein del av kystområda som vert knytt til Bergen. Kaizen føreslår i sin rapport følgjande: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune ein 5 årig avtale med Reisemål Hardangerfjord om eit årleg tilskudd til drift og profilering. Utfordringa her blir samordning av finansieringsavtalen då Hardanger kommunane i dag betaler meir for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom Samarbeidsrådet. 2. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for Naturarven har kommunane og aktørane rund Folgefonnhalvøya etablert eit samarbeid for forretningsmessig utvikling. For å vidareutvikla dette og plassera den reiselivsmessige utviklinga i et selskap, foreslår vi at det settes i gang

17 et utviklingsprosjekt for ytterligere å styrke Folgefonna sin produkt og markedsområde. Dette ledes av Reisemål Hardangerfjord AS i nært samarbeid med Folgefonna Nasjonalparksenter i Rosendal. 3. Regionrådet for Nordhordland, Gode Sirkler og Samarbeidsrådet for Sunnhordland ( på vegne av Austevoll, Tysnes, Stord, Fitjar og Bømlo) inngår 5-årig samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag om et årlig tilskudd til drift og profilering. De tre førstnevnte stopper egen markedsføringsaktiviteter. De årlige driftstilskuddene bør harmoniseres med tilsvarende tilskudd frå Bergen kommune målt. pr. innbygger. Dette er om lag på samme nivå som i dag og bør derfor ikke by på store problemer. 4. Bergen Reiselivslag, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Gode Sirklar og Regionrådet Nordhordland etablerer et 3- årig utviklingsprosjekt eller program førløpig kalt Bergen Coast. Hovedførmålet med dette skal være å løfte frem kystområdet mellom Sognefjorden og Bømlafjorden både produkt og markedsmessig. Ledelsen bør skje gjennom Bergen Reiselivslag. Samtidig som bedriftene og stedene langs denne kysten kan utnytte merkevaren Bergen, får Bergen også et nytt fantastisk produkt som kan styrke deres merkevare. For å sikre tett på relasjoner bør ressurspersonene i Kysteventyret, Samarbeidsrådet og regionrådet engasjeres i et slikt prosjekt/ program. 5. Bedriftene i de respektive kommunen bør inngå medlemskap med henholdsvis Reisemål Hardangerfjord AS og Bergen Reiselivslag. 6. I forbindelse med denne nye organiseringen i Hordaland bør det settes i gang prosesser med å videreutvikle de lokale vertskaps-og verdiskpingsnivåene med nye kostnadseffektive løsninger. Dette bør igjen tilpasses både dagens lokale besøksstruktur og næringens og kommunenes ambisjonsnivå mht. reisemålsutviklingen. Ressursbruken på dette nivået kommer i tillegg til driften av fellesfunksjoner som de tre destinasjonsselskapene vil få ansvar for. 7. Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå igjennom Samarbeidsrådet for ikke å svekke regionssamarbeidet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres. Vurdering Analysen gjort av Kaizen viser at dei fem eksisterande destinasjonsselskapa i Hordaland driv på ein effektiv og god måte og at kompetansen i selskapa er god. Rapporten viser dermed at påstanden som ligg til grunn i Destinasjon Norge om at destinasjonsselskapa i Norge ikkje fungerer, ikkje er ei god skildring av situasjonen i Hordaland. Samstundes seier destinasjonsselskapa sjølve at dei likevel ser at det ligg eit potensiale i å samarbeida endå tettare enn dei allereie gjer, og at dei er svært positive til ein struktur med færre selskap. Kaizen si faglege vurdering, som kjem til uttrykk i rapporten er at ein i Hordaland bør samla seg om tre merkevarer, Bergen, Hardanger og Voss, og at marknadsføringa av heile regionen bør skje gjennomført av og knytt til desse merkevarene. Rapporten seier og at det ligg stort potensiale i produktutvikling, kvalitetsheving og tilrettelegging av pakkar. Dette arbeidet bør samlast i eigne tiltak, anten i ein region, eller på tvers av dei ulike regionane. Destinasjonsselskapa i Hordaland har allereie kultur for samarbeid gjennom ei felles prosjektleiarstilling.

18 Rapporten går langt i å definera kva områder som bør inngå i dei tre ulike selskapa. Hordaland fylkeskommune og destinasjonsselskapa meiner avgjerda om kva bedrifter og kommunar som høyrer til kvar, må takast på lokalt nivå. Rapporten vert difor oversendt til kvar kommune, som må vurdera og avgjera kva som er ynskjeleg i høve til vidare satsing. Vurdering Sunnhordland VisitSunnhordland vart starta i 2003 og har samla reiselivsaktørar og kommunar i ei felles reiselivsatsing gjennom produktutvikling og marknadsføring av Sunnhordland. Etne og Sveio er begge medlem i Destinasjon Haugesund og Haugalandet i tillegg til VisitSunnhordland. Rapporten legg opp til ei splitting av reiselivssatsinga i Sunnhordland ved å føreslå at kommunane går i ulike retningar, men flest til Bergen. Administrasjonen meiner at det er ein del logiske bristar i tilrådinga frå Kaizen når det gjeld Sunnhordland si framtidige organisering. Dette går kanskje ikkje direkte på det reiselivsfaglege, men på finansering: o Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune ein 5 årig avtale med Reisemål Hardangerfjord om eit årleg tilskudd til drift og profilering. Utfordringa her blir samordning av finansieringsavtalen då Hardanger kommunane i dag betaler meir for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom Samarbeidsrådet. o Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå igjennom Samarbeidsrådet for ikke å svekke regionssamarbeidet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres. o Bedriftene i de respektive kommunen bør inngå medlemskap med henholdsvis Reisemål Hardangerfjord AS og Bergen Reiselivslag. Kaizen rapporten legg opp til at marknadsaktivitetane i Samarbeidsrådet skal leggjast ned, og finansierast og gjennomførast i Bergen. Samarbeidsrådet skal betala for Kvinnherad sin medlemskap i Reisemål Hardanger og event. for Sveio og Etne i andre destinasjonar. Bedriftene skal teikna medlemskap i Bergen Reiselivslag og Reisemål Hardanger. Dette inneber at det nesten ikkje er midlar igjen til drift av andre aktivitetar i Sunnhordland ut i frå Kaizen sin modell. Rapporten manglar eit bedriftsøkonomisk perspektiv. Det rapporten ikkje seier er at ein konsekvens av dette er at reiselivssatsinga VisitSunnhordland vert lagt ned. Det er opp til kommunane å avgjera kva destinasjonsselskap dei ynskjer å høyra til. På årsmøte og styringsgruppemøter i VisitSunnhordland er det kome tydelege signal om at dersom ein må velga så ynskjer bedriftene eit samarbeid med Bergen.

19 Medlemsbedriftene og styringsgruppa er ikkje blitt framlagt alternativet der organiseringa kan vera som i dag. Fylkeskommunen betaler i dag ca. kr ,- i driftsmidlar til VisitSunnhordland. Dersom ein vel å ikkje gå inn i ein større destinasjon, har fylkeskommunen vore tydeleg på at desse midlane vil falla vekk. Administrasjonen har med bakgrunn i dette starta eit arbeid for å sjå på korleis ein kan samarbeida meir med Bergen. I dette arbeidet har Bergen Reiselivslag utarbeidd eit notat i samarbeid med dei andre regionane. I dette notatet vert det lagt opp til at heile Sunnhordland er med, under arbeidsnamnet Bergen coast and fjords. Alternativ 1. Bergen coast and fjords Bergen, Sund, Fjell og Øygarden, Nordhordland og Sunnhordland NOTAT FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» En invitasjon til å ta del i en felles organisering av reiselivet i «Region Bergen» Fra reiselivsbedrifter organisert i NHO Reiseliv og gjennom Statens sin nåværende strategiplan for reiselivet «Destinasjon Norge», har det vært et mål å gjennomføre en prosess for å effektivisere drift av reisemålselskapene i Norge. Det siste året har det vært ført en prosess i 6 landsdeler i Norge med utgangspunkt i at det skulle opprettes 6 konsernselskap. Ved vedtak fra den nye regjering besluttet man at tanken om konsernselskap ikke lenger var et felles mål. Likeså fikk man bekreftet at tanken om en «grunnfinansiering» fra Staten til reisemålselskaper, ikke lenger var gjennomførbar. Regjeringen ville likevel motivere reiselivsnæringen og reisemålselskapene til å foreta organisatoriske grep som fremmet effektivisering. Man har derfor stilt visse incentivmidler til disposisjon for at hver region kan føre sin prosess. På Vestlandet vil det ikke være en landsdels drevet prosess i denne sammenheng. For hver at de 4 fylkene føres det midlertidig prosesser hvor man ser på fusjoner og nye måter å samhandle på. I Hordaland har det vinter og vår 2014 blitt gjennomført en prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapene. Konsulentselskapet Kaizen la i august frem sin rapport til fremtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Rapporten gjøres tilgjengelig for de grupperinger som ønsker å se på innspill og som vil benytte den i sin egen planlegging. Føringer fra dette arbeid gir en fremtidig tanke om at man kan se for seg 3 regioner i Hordaland; Voss, Hardanger og Bergensregionen. Dette dokument inneholder et utkast for hva som vil kunne være en fremtidig organisering av reiselivet i «Region Bergen» Samtalene er foretatt etter initiativ fra sentrale aktører innen fylkeskommune, regionråd, næringsorganisasjoner og destinasjonsselskap i Sunnhordland, Nordhordland, Kysteventyret og Bergen. Business Region Bergen som har et overordnet ansvar for næringsutvikling i regionen har også gitt sine kommentarer.

20 Målet med en større region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. 1. Historikk Hordaland har vært det ledende fylke innen reiselivet på hele Vestlandet. Historisk har det vært mange reiselivslag og destinasjonsselskaper. Frem til 2008 hadde man også organet «Hordaland Reiseliv» som spilte en rolle, spesielt mellom fylkeskommunen, større næringsaktører og reiselivslagene. De siste 5 årene fordelte fylket tilskuddet på ca. kr på følgende vis: a. Til «Prosjektleder Hordaland», kr ,-. En felles stilling som er plassert hos Bergen Reiselivslag med formål å arbeide for alle destinasjonene med felles markedsføring på det norske markedet og produktkoordinering/utvikling av viktige felles produkter. Arbeid med utvikling av web og nå senere innen møte- og arrangementsmarkedet b. Til 5 destinasjonsselskaper, kr ,-. Til utøvelse av avtalefestede oppgaver 2. Føringer fra stat, fylke og eventuelt kommuner I regjeringens nye reiselivsmelding som kom i april 2012 er det hovedfokus på 3 områder; a. Reisemålsutvikling b. Salg og markedsføring c. Organisering av reisemålsselskaper Oppgaven «organisering av reisemålsselskaper» er også kommet etter et initiativ fra reiselivsnæringens bedrifter i en egen «strukturmelding» fra NHO Reiseliv. Regjeringens egen strategimelding nevner også innledningsvis erfaringer fra en rekke rapporter som retter seg mot fellesskapets bruk av midler. Vi anbefaler alle å lese disse. 21 kommuner og fylkeskommunens felles organ Business Region Bergen og deler av dens region har videre hatt føringer på hvordan ulike næringer geografisk bør organisere seg i en større region. Vestlandsrådets arbeid med en felles reiselivsstrategi for de 4 Vestlandsfylkene gir også føringer på at regjeringens melding om organisering vil bli tatt opp og gjennomført. 3. Ulike organisasjoner ulike oppgaver Bergen Reiselivslag Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedet samt MICE markedet. Utøver også vertskapsoppgaver, herav også drift av Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv - Turistinformasjonen og koordinering av produktutvikling i regionen. Er også en aktiv utøver gjennom andre virkemiddelapparater som Norway Convention Bureau, Cruise Norway AS, Bergen Sentrum AS, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Nytt er også et Arrangementsprosjekt som er initiert fra Bergen og nå blitt en landsdekkende satsing. Reiselivslaget er også førende i andre sentrale prosjekter som har en overgripende betydning i hele regionen /fylket med relativt store budsjetter; - Barnas Bergen - NCE Norwegian Centre of Expertice Fjord Norway - Fly BGO, ruteutviklingsprogram - Prosjektleder Hordaland

21 - Cruise Destination Bergen - Fergeprosjektet Newcastle Bergen - Bergenskortet (kultur/opplevelser) Bergen Reiselivslag har 24 årsverk Kysteventyret med kommunene Sund, Fjell og Øygarden Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale ferie- og fritidsmarkedet gjennom næringsselskapet Gode Sirklar AS. Utøver også vertskapsoppgaver og koordinering av produktutvikling i regionen. Flere bedrifter i denne regionen er medlem i Bergen Reiselivslag. Kysteventyret er en egen destinasjon i Hordaland, men i påvente av ny organisering, så har den vært organisert som et prosjekt. Kysteventyret har ivaretatt reiselivsaktørene i det man også kan kalle region Vest. Foruten de tre andre kommunene som allerede er nevnt her, så er Askøy også representert, men kun med noen få medlemmer. Askøy kommune er ikke med i Gode Sirklar AS. Sentrale prosjektet eller nettverk som har sitt utgangspunkt i reiselivsprosjektet, eller som er blitt videreført, administrert og/eller med deltakelse av Kysteventyret er: - Perler i nordsjøløypa - Vestlandsforteljingar - Fiskarbondens Marknad - Kajakk prosjektet: Nordsjøåra (ikke ferdigstilt) - Vandring i Hordaland (deltakelse i styringsgruppa) Med avgrensede ressurser har reiselivsarbeidet i tillegg vert rettet mot videreføring av Kysteventyret som prosjekt for å sikre en langsiktig satsing, til beste for aktørene. Her har samlokalisering med Vest Næringsråd være et avgjørende steg i en offensiv reiselivssatsing, tett på byutviklingen av Sotra Kystby. Med tanke på utviklingen av Sotra Kystby, så er et tettere samarbeid mellom reiselivs- og handelsnæringen naturlig. Derfor har man også etablert en bransjegruppe for handel og reiseliv i Vest Næringsråd. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Reiselivet i Sunnhordland er organisert gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Gjennom VisitSunnhordland er reiselivsbedriftene knyttet til denne satsingen gjennom treårige samarbeidsavtaler. Det er en styringsgruppe på ni personer med representanter fra bedriftene og kommunene som legger føringer for satsingen. Denne er knyttet til reiselivsstrategi som er vedtatt av bedriftene og kommunene i regionen. Reiselivssatsingen er finansiert av bedriftene og de åtte kommunene Austevoll, Etne, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Sveio, Stord og Tysnes. Gjennom VisitSunnhordland er det sidan 2004 arbeid for å utvikla temasatsinger innan vandring, sykkel og båtturisme. Organisasjonen har lang erfaring med å gjennomføre prosjekt, men og bedriftsetablering / bedriftsutvikling. Andre satsingsområder i Sunnhordland som har et stort potensial er: padling, fiske og kultur (festivaler, lokal mat). Personalressurser er fordelt på en 100% stilling som reiselivsansvarlig og en 20% stilling knyttet opp til web. I tillegg blir en stor del av økonomien og annet merkantilt arbeid gjort av andre tilsette i Samarbeidsrådet. Fyrtårn i Sunnhordland er: Baroniet Rosendal, Haaheim Gaard, Hardangerfjordekspressen (mellom Bergen og Rosendal), Folgefonna Nasjonalpark, Moster Amfi, Bekkjarvik Gjestgiveri, Ryvarden kulturfyr, Langfoss, festivaler Reiselivssatsingen i Sunnhordland har følgende oppgaver: