MØTEBOK. Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os. Sak 44/14 GJG/rr OMORGANISERING AV REISELIVET

Transkript

1 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 11. september kl Solstrand Hotel, Os Sak 44/14 GJG/rr OMORGANISERING AV REISELIVET Den førre regjeringa la i 2012 fram eit forslag til ny reiselivsstrategi Destinasjon Norge. Strategien tok føre seg korleis ein kan omorganisera dei ulike nivåa innan reiselivet til å verta meir effektivt med klarare oppgåvefordeling. I Hordaland har det hausten 2013 og våren 2014 blitt gjennomført ein prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapa. Konsulentselskapet Kaizen la i august fram sin rapport til framtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Denne rapporten ligg som vedlegg. I rapporten peiker Kaizen på at Hordaland har tre sterke geografiske merkenamn nasjonalt og internasjonalt, Voss, Hardanger og Bergensregionen. Med bakgrunn i desse merkevarenamna vert det føreslege å organisera reiselivet i tre destinasjonsselskap, knytt til desse. Rapporten føreslår at marknadsføringsaktivitetane i Sunnhordland og i Kysteventyret vert avvikla. Vidare vert det føreslege at merkevara Hardanger vert styrka ved at Kvinnherad inngår eit samarbeid med Reisemål Hardangerfjord AS. Ein hovudgrunn for dette framlegget er at Rosendal er den viktigaste reiselivstaden i Kvinnherad og naturleg høyrer inn under merkevara Hardangerfjord og vil sannsynlegvis ikkje passa like godt inn som ein del av kystområda. I rapporten vert merkevara Bergen styrkja gjennom at kystområda blir eit nytt produktområde beståande av kommunane i Nordhordland, på Sotra og kommunane i Sunnhordland unntatt Kvinnherad, Etne og Sveio. Samtidig kan bedriftene og stadane langs kysten utnytta den sterke merkevara som Bergen representerer. Kaizen skriv i sin rapport at dei ikkje har faglege argument for å anbefala kva løysingar ein bør velga i Etne og Sveio. Desse kommunane og bedriftene har difor eit val om dei vil vera ein del av Destinasjon Haugesund og Haugalandet eller om Etne vel samarbeid rundt Folgefonna/ Hardanger og Sveio inngår som ein del av kystområda som vert knytt til Bergen. Kaizen føreslår i sin rapport følgjande: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune ein 5 årig avtale med Reisemål Hardangerfjord om eit årleg tilskudd til drift og profilering. Utfordringa her blir samordning av finansieringsavtalen då Hardanger kommunane i dag betaler meir for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom Samarbeidsrådet. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 2. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for Naturarven har kommunane og aktørane rund Folgefonnhalvøya etablert eit samarbeid for forretningsmessig utvikling. For å vidareutvikla dette og plassera den reiselivsmessige utviklinga i et selskap, foreslår vi at det settes i gang et utviklingsprosjekt for ytterligere å styrke Folgefonna sin produkt og markedsområde. Dette ledes av Reisemål Hardangerfjord AS i nært samarbeid med Folgefonna Nasjonalparksenter i Rosendal. 3. Regionrådet for Nordhordland, Gode Sirkler og Samarbeidsrådet for Sunnhordland ( på vegne av Austevoll, Tysnes, Stord, Fitjar og Bømlo) inngår 5-årig samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag om et årlig tilskudd til drift og profilering. De tre førstnevnte stopper egen markedsføringsaktiviteter. De årlige driftstilskuddene bør harmoniseres med tilsvarende tilskudd frå Bergen kommune målt. pr. innbygger. Dette er om lag på samme nivå som i dag og bør derfor ikke by på store problemer. 4. Bergen Reiselivslag, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Gode Sirklar og Regionrådet Nordhordland etablerer et 3- årig utviklingsprosjekt eller program førløpig kalt Bergen Coast. Hovedførmålet med dette skal være å løfte frem kystområdet mellom Sognefjorden og Bømlafjorden både produkt og markedsmessig. Ledelsen bør skje gjennom Bergen Reiselivslag. Samtidig som bedriftene og stedene langs denne kysten kan utnytte merkevaren Bergen, får Bergen også et nytt fantastisk produkt som kan styrke deres merkevare. For å sikre tett på relasjoner bør ressurspersonene i Kysteventyret, Samarbeidsrådet og regionrådet engasjeres i et slikt prosjekt/ program. 5. Bedriftene i de respektive kommunen bør inngå medlemskap med henholdsvis Reisemål Hardangerfjord AS og Bergen Reiselivslag. 6. I forbindelse med denne nye organiseringen i Hordaland bør det settes i gang prosesser med å videreutvikle de lokale vertskaps-og verdiskpingsnivåene med nye kostnadseffektive løsninger. Dette bør igjen tilpasses både dagens lokale besøksstruktur og næringens og kommunenes ambisjonsnivå mht. reisemålsutviklingen. Ressursbruken på dette nivået kommer i tillegg til driften av fellesfunksjoner som de tre destinasjonsselskapene vil få ansvar for. 7. Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå igjennom Samarbeidsrådet for ikke å svekke regionssamarbeidet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres. Vurdering Analysen gjort av Kaizen viser at dei fem eksisterande destinasjonsselskapa i Hordaland driv på ein effektiv og god måte og at kompetansen i selskapa er god. Rapporten viser dermed at påstanden som ligg til grunn i Destinasjon Norge om at destinasjonsselskapa i Norge ikkje fungerer, ikkje er ei god skildring av situasjonen i Hordaland. Samstundes seier destinasjonsselskapa sjølve at dei likevel ser at det ligg eit potensiale i å samarbeida endå tettare enn dei allereie gjer, og at dei er svært positive til ein struktur med færre selskap. Kaizen si faglege vurdering, som kjem til uttrykk i rapporten er at ein i Hordaland bør samla seg om tre merkevarer, Bergen, Hardanger og Voss, og at marknadsføringa av heile regionen bør skje gjennomført av og knytt til desse merkevarene. Rapporten seier og at det ligg stort potensiale i produktutvikling, kvalitetsheving og tilrettelegging av pakkar. Dette arbeidet bør samlast i eigne tiltak, anten i ein region, eller på tvers av dei ulike regionane.

3 Destinasjonsselskapa i Hordaland har allereie kultur for samarbeid gjennom ei felles prosjektleiarstilling. Rapporten går langt i å definera kva områder som bør inngå i dei tre ulike selskapa. Hordaland fylkeskommune og destinasjonsselskapa meiner avgjerda om kva bedrifter og kommunar som høyrer til kvar, må takast på lokalt nivå. Rapporten vert difor oversendt til kvar kommune, som må vurdera og avgjera kva som er ynskjeleg i høve til vidare satsing. Vurdering Sunnhordland VisitSunnhordland vart starta i 2003 og har samla reiselivsaktørar og kommunar i ei felles reiselivsatsing gjennom produktutvikling og marknadsføring av Sunnhordland. Etne og Sveio er begge medlem i Destinasjon Haugesund og Haugalandet i tillegg til VisitSunnhordland. Rapporten legg opp til ei splitting av reiselivssatsinga i Sunnhordland ved å føreslå at kommunane går i ulike retningar, men flest til Bergen. Administrasjonen meiner at det er ein del logiske bristar i tilrådinga frå Kaizen når det gjeld Sunnhordland si framtidige organisering. Dette går kanskje ikkje direkte på det reiselivsfaglege, men på finansering: o Samarbeidsrådet for Sunnhordland inngår på vegne av Kvinnherad kommune ein 5 årig avtale med Reisemål Hardangerfjord om eit årleg tilskudd til drift og profilering. Utfordringa her blir samordning av finansieringsavtalen då Hardanger kommunane i dag betaler meir for sin reiselivssatsing enn Kvinnherad gjør i dag gjennom Samarbeidsrådet. o Enten Etne og Sveio blir en del av Haugalandet, Hardanger eller Bergen, så bør avtalene gå igjennom Samarbeidsrådet for ikke å svekke regionssamarbeidet. Som for Bergen og Hardanger er det viktig at finansieringsmodellene harmoniseres. o Bedriftene i de respektive kommunen bør inngå medlemskap med henholdsvis Reisemål Hardangerfjord AS og Bergen Reiselivslag. Kaizen rapporten legg opp til at marknadsaktivitetane i Samarbeidsrådet skal leggjast ned, og finansierast og gjennomførast i Bergen. Samarbeidsrådet skal betala for Kvinnherad sin medlemskap i Reisemål Hardanger og event. for Sveio og Etne i andre destinasjonar. Bedriftene skal teikna medlemskap i Bergen Reiselivslag og Reisemål Hardanger. Dette inneber at det nesten ikkje er midlar igjen til drift av andre aktivitetar i Sunnhordland ut i frå Kaizen sin modell. Rapporten manglar eit bedriftsøkonomisk perspektiv. Det rapporten ikkje seier er at ein konsekvens av dette er at reiselivssatsinga VisitSunnhordland vert lagt ned. Det er opp til kommunane å avgjera kva destinasjonsselskap dei ynskjer å høyra til.

4 På årsmøte og styringsgruppemøter i VisitSunnhordland er det kome tydelege signal om at dersom ein må velga så ynskjer bedriftene eit samarbeid med Bergen. Medlemsbedriftene og styringsgruppa er ikkje blitt framlagt alternativet der organiseringa kan vera som i dag. Fylkeskommunen betaler i dag ca. kr ,- i driftsmidlar til VisitSunnhordland. Dersom ein vel å ikkje gå inn i ein større destinasjon, har fylkeskommunen vore tydeleg på at desse midlane vil falla vekk. Administrasjonen har med bakgrunn i dette starta eit arbeid for å sjå på korleis ein kan samarbeida meir med Bergen. I dette arbeidet har Bergen Reiselivslag utarbeidd eit notat i samarbeid med dei andre regionane. I dette notatet vert det lagt opp til at heile Sunnhordland er med, under arbeidsnamnet Bergen coast and fjords. Alternativ 1. Bergen coast and fjords Bergen, Sund, Fjell og Øygarden, Nordhordland og Sunnhordland NOTAT FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» En invitasjon til å ta del i en felles organisering av reiselivet i «Region Bergen» Fra reiselivsbedrifter organisert i NHO Reiseliv og gjennom Statens sin nåværende strategiplan for reiselivet «Destinasjon Norge», har det vært et mål å gjennomføre en prosess for å effektivisere drift av reisemålselskapene i Norge. Det siste året har det vært ført en prosess i 6 landsdeler i Norge med utgangspunkt i at det skulle opprettes 6 konsernselskap. Ved vedtak fra den nye regjering besluttet man at tanken om konsernselskap ikke lenger var et felles mål. Likeså fikk man bekreftet at tanken om en «grunnfinansiering» fra Staten til reisemålselskaper, ikke lenger var gjennomførbar. Regjeringen ville likevel motivere reiselivsnæringen og reisemålselskapene til å foreta organisatoriske grep som fremmet effektivisering. Man har derfor stilt visse incentivmidler til disposisjon for at hver region kan føre sin prosess. På Vestlandet vil det ikke være en landsdels drevet prosess i denne sammenheng. For hver at de 4 fylkene føres det midlertidig prosesser hvor man ser på fusjoner og nye måter å samhandle på. I Hordaland har det vinter og vår 2014 blitt gjennomført en prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapene. Konsulentselskapet Kaizen la i august frem sin rapport til fremtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Rapporten gjøres tilgjengelig for de grupperinger som ønsker å se på innspill og som vil benytte den i sin egen planlegging. Føringer fra dette arbeid gir en fremtidig tanke om at man kan se for seg 3 regioner i Hordaland; Voss, Hardanger og Bergensregionen. Dette dokument inneholder et utkast for hva som vil kunne være en fremtidig organisering av reiselivet i «Region Bergen» Samtalene er foretatt etter initiativ fra sentrale aktører innen fylkeskommune, regionråd, næringsorganisasjoner og destinasjonsselskap i Sunnhordland, Nordhordland, Kysteventyret og Bergen. Business Region Bergen som har et overordnet ansvar for næringsutvikling i regionen har også gitt sine kommentarer.

5 Målet med en større region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. 1. Historikk Hordaland har vært det ledende fylke innen reiselivet på hele Vestlandet. Historisk har det vært mange reiselivslag og destinasjonsselskaper. Frem til 2008 hadde man også organet «Hordaland Reiseliv» som spilte en rolle, spesielt mellom fylkeskommunen, større næringsaktører og reiselivslagene. De siste 5 årene fordelte fylket tilskuddet på ca. kr på følgende vis: a. Til «Prosjektleder Hordaland», kr ,-. En felles stilling som er plassert hos Bergen Reiselivslag med formål å arbeide for alle destinasjonene med felles markedsføring på det norske markedet og produktkoordinering/utvikling av viktige felles produkter. Arbeid med utvikling av web og nå senere innen møte- og arrangementsmarkedet b. Til 5 destinasjonsselskaper, kr ,-. Til utøvelse av avtalefestede oppgaver 2. Føringer fra stat, fylke og eventuelt kommuner I regjeringens nye reiselivsmelding som kom i april 2012 er det hovedfokus på 3 områder; a. Reisemålsutvikling b. Salg og markedsføring c. Organisering av reisemålsselskaper Oppgaven «organisering av reisemålsselskaper» er også kommet etter et initiativ fra reiselivsnæringens bedrifter i en egen «strukturmelding» fra NHO Reiseliv. Regjeringens egen strategimelding nevner også innledningsvis erfaringer fra en rekke rapporter som retter seg mot fellesskapets bruk av midler. Vi anbefaler alle å lese disse. 21 kommuner og fylkeskommunens felles organ Business Region Bergen og deler av dens region har videre hatt føringer på hvordan ulike næringer geografisk bør organisere seg i en større region. Vestlandsrådets arbeid med en felles reiselivsstrategi for de 4 Vestlandsfylkene gir også føringer på at regjeringens melding om organisering vil bli tatt opp og gjennomført. 3. Ulike organisasjoner ulike oppgaver Bergen Reiselivslag Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedet samt MICE markedet. Utøver også vertskapsoppgaver, herav også drift av Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv - Turistinformasjonen og koordinering av produktutvikling i regionen. Er også en aktiv utøver gjennom andre virkemiddelapparater som Norway Convention Bureau, Cruise Norway AS, Bergen Sentrum AS, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Nytt er også et Arrangementsprosjekt som er initiert fra Bergen og nå blitt en landsdekkende satsing. Reiselivslaget er også førende i andre sentrale prosjekter som har en overgripende betydning i hele regionen /fylket med relativt store budsjetter; - Barnas Bergen - NCE Norwegian Centre of Expertice Fjord Norway - Fly BGO, ruteutviklingsprogram - Prosjektleder Hordaland

6 - Cruise Destination Bergen - Fergeprosjektet Newcastle Bergen - Bergenskortet (kultur/opplevelser) Bergen Reiselivslag har 24 årsverk Kysteventyret med kommunene Sund, Fjell og Øygarden Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale ferie- og fritidsmarkedet gjennom næringsselskapet Gode Sirklar AS. Utøver også vertskapsoppgaver og koordinering av produktutvikling i regionen. Flere bedrifter i denne regionen er medlem i Bergen Reiselivslag. Kysteventyret er en egen destinasjon i Hordaland, men i påvente av ny organisering, så har den vært organisert som et prosjekt. Kysteventyret har ivaretatt reiselivsaktørene i det man også kan kalle region Vest. Foruten de tre andre kommunene som allerede er nevnt her, så er Askøy også representert, men kun med noen få medlemmer. Askøy kommune er ikke med i Gode Sirklar AS. Sentrale prosjektet eller nettverk som har sitt utgangspunkt i reiselivsprosjektet, eller som er blitt videreført, administrert og/eller med deltakelse av Kysteventyret er: - Perler i nordsjøløypa - Vestlandsforteljingar - Fiskarbondens Marknad - Kajakk prosjektet: Nordsjøåra (ikke ferdigstilt) - Vandring i Hordaland (deltakelse i styringsgruppa) Med avgrensede ressurser har reiselivsarbeidet i tillegg vert rettet mot videreføring av Kysteventyret som prosjekt for å sikre en langsiktig satsing, til beste for aktørene. Her har samlokalisering med Vest Næringsråd være et avgjørende steg i en offensiv reiselivssatsing, tett på byutviklingen av Sotra Kystby. Med tanke på utviklingen av Sotra Kystby, så er et tettere samarbeid mellom reiselivs- og handelsnæringen naturlig. Derfor har man også etablert en bransjegruppe for handel og reiseliv i Vest Næringsråd. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Reiselivet i Sunnhordland er organisert gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Gjennom VisitSunnhordland er reiselivsbedriftene knyttet til denne satsingen gjennom treårige samarbeidsavtaler. Det er en styringsgruppe på ni personer med representanter fra bedriftene og kommunene som legger føringer for satsingen. Denne er knyttet til reiselivsstrategi som er vedtatt av bedriftene og kommunene i regionen. Reiselivssatsingen er finansiert av bedriftene og de åtte kommunene Austevoll, Etne, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Sveio, Stord og Tysnes. Gjennom VisitSunnhordland er det sidan 2004 arbeid for å utvikla temasatsinger innan vandring, sykkel og båtturisme. Organisasjonen har lang erfaring med å gjennomføre prosjekt, men og bedriftsetablering / bedriftsutvikling. Andre satsingsområder i Sunnhordland som har et stort potensial er: padling, fiske og kultur (festivaler, lokal mat). Personalressurser er fordelt på en 100% stilling som reiselivsansvarlig og en 20% stilling knyttet opp til web. I tillegg blir en stor del av økonomien og annet merkantilt arbeid gjort av andre tilsette i Samarbeidsrådet. Fyrtårn i Sunnhordland er: Baroniet Rosendal, Haaheim Gaard, Hardangerfjordekspressen (mellom Bergen og Rosendal), Folgefonna Nasjonalpark, Moster Amfi, Bekkjarvik Gjestgiveri, Ryvarden kulturfyr, Langfoss, festivaler Reiselivssatsingen i Sunnhordland har følgende oppgaver:

7 - Utøve profilering og markedsføring på det internasjonale og nasjonale ferie- og fritidsmarkedet. - Produksjon, trykk og distribusjon av eget brosjyremateriell (Sunnhordlandguide og Sykkelguide). - Oppdatere og videreutvikle websiden og facebook siden til VisitSunnhordland. - Delta i kampanjer gjennom Fjord Norge og Innovasjon Norge (Spesifikt: internasjonal sykkel og vandre kampanje). - Medlemsskap i NCE Tourism - Fjord Norway. - Samarbeid med alle de eksisterende Hordaland destinasjonene og HFK. - Jobbe med prosjekt, samt felles prosjekt for hele Hordaland (bla «Sykkel Sunnhordland», «Sykkel Hordaland» og «Vandring Hordaland»). - Det blir nå arbeidet med to forprosjekt; «Mat i Sunnhordland» og utvikling av «Geopark Sunnhordland». - Ansvar for å arrangere faste samlinger for turistverter i regionen med fokus på informasjonsdeling og internmarkedsføring. - Ansvar for å tilrettelegge for reiselivsfaglig kompetanseheving og kursing for medlemsbedrifter (faste årlige arrangementer,og med fokus på internmarkedsføring). Nordhordland Reiselivslaget i Nordhordland ble lagt ned i Man har i dag ingen organisering i denne regionen. Flere av bedriftene er medlem i Bergen Reiselivslag. Andre organisasjoner i regionen som kan ha en betydning i region Bergen er Businessregion Bergen, NHO Hordaland /Reiseliv, Fylkesmannen ved landbruksavdelingen, SIVA, og ulike næringsråd og regionråd. Innovasjon Norge (sentralt og lokalt) Koordinerer markedsføring og profilering internasjonalt, både på ferie og fritidsmarkedet og på MICE markedet (meeting, incentive, congress, events). Innovasjon Norge Hordaland koordinerer tiltak på produktutvikling og gir tilskudd, lån og garantier Fjord Norge AS Utøver markedsføring og profilering på det internasjonale turistmarkedet på vegne av 4 fjord fylker. Fasiliterer også innovasjonsprosjektet NCE Tourism. 4. Oppgavelevering Destinasjonsapparatet har til hensikt å bidra til at det tilreisende marked øker i volum og lønnsomhet. Oppgavene er tradisjonelt sett fordelt innen 4 områder; a. Markedsføring, salg og profilering nasjonalt, internasjonalt og eventuelt også lokalt b. Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger c. Vertskap. Herav drift av turistinformasjoner og vertskapsoppgaver samt visningsturer for presse, turoperatører og møte/kongressaktører d. Kompetanse, herav også å utvikle gode nettverk

8 5. Utfordringer En felles, større region vil gi en større slagkraft i alle oppgaveleveringer. I dag har man noen selskaper som har en akseptabel økonomi til å løse alle sine oppgaver, mens andre er under «kritisk masse» og utøver bare deler av alle oppgavene. Skal vi se for oss færre, men større regioner, må vi vurdere det følgende; a. Lokalt salg. Flere regioner har også nær-regionen som marked. Eksempelvis så deltar aktører i Nordhordland i aktiviteter som skal få bergensere til å reise til Nordhordland og visa versa. Et større regionalt selskap vil i utgangspunktet ha som hovedoppgave å få flere tilreisende til regionen (gjøre «kaken» større), ikke selge internt i regionen. Dette kan løses ved at; o Man ikke utøver lokalt salg, men overlater det til enkeltbedrifter. Eller; o Man bistår med sekretariatsfunksjoner som bistår aktørene når det er aktuelt, eksempelvis ved å koordinere stands på regionale reiselivsmesser. Og; o Man oppretter en «innenriksminister» som skal bistå aktørene ved fellesoppgaver på salg og markedsføring internt i selve Bergens regionen. b. Desentralisering av oppgaver. Salg, markedsføring og profilering bør utøves fra en sentral enhet. Også kompetanseoppgaver og deler av vertskapsoppgavene. All erfaring tilsier at koordinering og bistand til produktutvikling må skje i nærhet av der hvor aktiviteter utvikler seg. Dette løser man ved å ha medarbeidere som også har delvis desentraliserte kontoradresser og eventuelt kan utøve sekretariatsoppgaver for lokale nettverk innen produktutvikling og koordinering. Hardanger har delvis en slik modell hvor oppgaver er fordelt mellom Reisemål Hardangerfjord og de lokale reiselivslagene hvor noen av dem har egne turistinformasjoner og fungerer som gode nettverk. 6. Regioner i Hordaland I dag har vi 5 regioner med en organisasjonsstruktur som dekker alle eller deler av «oppgaveleveringen» (se punkt 4): - Kysteventyret med kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Kysteventyret og Bergen har for øvrig et meget godt samarbeid på web med subsite, kalender, mm - Voss - Hardanger med 7 kommuner og flere egne reiselivslag i noen av kommunene - Sunnhordland med de 8 kommunene: Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Sveio og Etne. - Bergen hvor også Bergen Reiselivslag har medlemsbedrifter i området Bjørnefjorden, Kysteventyret, Voss, Nordhordland og noe i Hardanger Tidligere Nordhordland Reiselivslag ble lagt ned i En del kommuner uten om de nevnte 5 har ikke egne aktiviteter. Voss, Hardanger og Bergen er de klart største regionene. De største merkevarene i fylket er;

9 - Bergen (innfallsport, fjordenes hovedstad, kultur- og verdensarvbyen) - Hardanger (fjorden og breen) - Voss (outdoor adventure) - Kysten i fylket har et godt potensial til å forsterke sin posisjon, ikke minst fordi det er kort vei til sentrale trafikkårer og knutepunkter. Tematisk så utfyller begrepet kysten også de andre regionene i et helhetlig og mangfoldig reiselivsprodukt i nasjonal og internasjonal sammenheng. 7. Pisk og rose En større region vil kreve «pisk» fra tilskuddsgivere og eiere. Regionen kan også en få en god motivasjon til oppgaveløsing ved at man benytter varslede, økte økonomiske midler fra både stat, fylke, (fylkesmann) og SIVA. Det som er klart er at en gjennomføring av en større og sterkere region og en aktiv bruk av «verktøykassen» vil kreve en årlig økt satsing med en økt pengemengde på 3-4 millioner kroner. Alle andre byregioner i Skandinavia har gjennomført det som en større «Region Bergen» kan få til. Regionene ved Ålesund, Haugesund, Stavanger, Oslo, Tromsø og Kristiansand har gjennomført det med gode resultater. Det ville være unaturlig at man ikke skulle se en lignende utvikling også i vår region. Samlet har vi et antall bedrifter, antall ansatte og en størrelse på økonomien som vil gjøre oss alle både mer attraktive og skape flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Ser vi for oss hele Hordaland, så er det ikke tvil om at den felles økonomi som benyttes i organisasjonsapparatet (samt hos fylkeskommune, kommuner og fylkesmann), kanskje er den største i hele landet. Antall årsverk er ca med en økonomi på ca. 100 millioner kroner (inkludert kommisjonssalg). Vi vil også stå sterkere samlet inn i det nasjonale og internasjonale arbeide med andre større aktører. Vi må derfor alle spørre oss om vi har et bedre potensial å ta ut i forhold til alle oppgavene som forventes levert av oss. 8. Konklusjon og veien videre: Målet med en større organisatorisk region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. Målet er videre å foreta effektiviseringstiltak som kan gi større effekt av det vi allerede gjør, samt gi regionen økt pengemengde som gjør oss i stand til å konkurrere på like vilkår med andre regioner. Vi ser for oss to føringer; A. Opprettelse av en større region «Region Bergen», definert geografisk mot «vestsiden» av fylket hvor reiselivssatsingen i Nordhordland, Sund, Fjell og Øygarden og Sunnhordland går sammen til ett selskap. Regionen blir «todelt» med Bergen som urban destinasjon på den ene siden og kyst- og fjordregionen fra Sunnhordland til Nordhordland (Gulen?) som den tematiske naturbaserte region knyttet til en sterk merkevare som er byen Bergen. Da «fjord» er en naturlig del også av Bergensregionen, som også «kysten» som prioritert satsingsområde er, er det viktig at dette også inkluderes i markedsføring og produktutvikling.

10 B. Et sterkere samarbeid mellom de øvrige regionene Voss og Hardanger i fylket på flere områder. Man kan eksempelvis se for se at man legger visse fellesaktiviteter i fellesprosjekter. I dag har vi «prosjektleder Hordaland» som fungerer utmerket som fasilitator over for felles websasting, visse kampanjeaktiviteter mot det nasjonale marked og fellesaktiviteter innen MICE markedet nasjonalt. Dette kan videreutvikles på flere andre områder, kanskje også organisatorisk. En viktig forutsetning er at man får en god og riktig tilslutning fra de ulike kommunene, regionråd og fra reiselivsaktører i regionen. Vi vet per i dag at alle disse er positive. I det neste steget vil et forpliktende samarbeide måtte konkretiseres og det må skapes et finansielt grunnlag for å skape denne regionen. Dersom de rette partnere gir føringer for å starte neste fase, vil vi sammen raskt kunne lage en plan for hvordan den rette implementering og utvikling skal kunne skje. 8a. Utvikle en felles forretningsplan Det må utvikles en felles forretningsplan som danner grunnlag for visjon, mål, strategier og tiltak for hele regionen. Videre må det fastsettes modeller for finansiering og organisering, herunder nødvendige juridiske føringer samt bemanning. 8b. Finansiering Bergensregionen er en av landets største reiselivsdestinasjoner. Dog er det klart den region i Norge som fra det offentlige bruker minst penger både totalt og per capita til fellesoppgaver innen tenkt oppgaveleveranse. Skal man sikre seg en fortsatt vekst i regionen, så er det viktig at dette forhold bedres. Finansieringen må sikres over lang tid hvor følgende deltagere deltar. - Kommuner forplikter seg på en minst 5 års avtale hvor man gir tilskudd for næringsutvikling, markedsføring og profilering, produktutvikling og vertskap. Satsen må være på mellom kr. 14,- 17,- per capita. Det må i tillegg være en inngangssum på et gitt økonomisk bidrag år per kommune for å initiere fusjonen og utvikle «verktøykassen», (se 8d) som blir ny for hele regionen. Satsene må indeksreguleres. Kommunene må i tillegg kunne benytte midler fra eksempelvis næringsfond til enkeltprosjekter i den videre prosess. Hvorvidt kommunene ønsker et direkte engasjement med sin deltagelse og sin pengestrøm, eller la dette gå via sine regionråd, vil kunne avklares senere og etter behov og fornuft. - Fylkeskommunen må bidra med midler til prosjekter knyttet til HNH. Fylkeskommunen må også gi faste driftstilskudd til regionen som er på nivå med kommunenes bidrag. Herunder også drift av «hele fylkets» vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv som i er i Bergen i Turistinformasjonen. - Reiselivsbedrifter må delta med markedsføringsstøtte / medlemskontingent, kjøp av medietjenester (herav annonsering i publikasjoner) og ved prosjektdeltagelse i kampanjer, markedstiltak og utviklingstiltak. - Kommuner, fylkeskommuner, reiselivsbedrifter og andre må kunne delta i ulike prosjekter med prosjektfinansiering ved behov. - Det er også naturlig at Staten ved sitt incitamentsprogram for effektiviseringsmidler for reisemålselskapene vil kunne bidra i 2014 og Vårt mål er miniumum kr ,-.

11 8c. Organisering, administrasjon og bemanning Per i dag benyttes ca. 25 årsverk i regionen. Dette er fordelt som følger; - Bergen Reiselivslag o Fast administrasjon 11 (Ferie og fritidsmarkedet, Møte og arrangementsmarkedet (MICE og fellesprosjekter som FlyBGO og engasjement i ulike andre virkemiddelselskaper o Prosjektleder Hordaland 1 (felles funksjon for hele fylket) o Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv Turistinformasjonen 12 (herav 4,5 årsverk fast hele året, de andre deltid i sommerhalvåret) - Kysteventyret, 1 årsverk gjennom Gode Sirklar - Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 1,2 årsverk - Nordhordland, 0 årsverk Man kan se for seg følgende oppgavefordeling; - X årsverk som arbeider med fokus på markedsføring, salg og profilering av Region Bergen som reiselivsdestinasjon, nasjonalt og internasjonalt innen de gitte målgrupper, samt vertskap. - 1 årsverk som arbeider med markedsføring, salg og profilering av Region Bergen mot målgrupper i Region Bergen innen de gitte målgrupper. Herav benevnt som «innenriksminister» - 1 årsverk som arbeider med Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger i regionen. Herav benevnt som «kystminister» - 1 årsverks om arbeider med fellesoppgaver for hele fylket. Herav en prolongering av det vi i dag har som er benevnt som «prosjektleder Hordaland». - Den største organisatoriske kraften er Bergen. Den sterkeste merkevaren er også Bergen som destinasjon. Det er naturlig at mange oppgaver legges til Bergen Reiselivslag. Andre oppgaver i relasjon til «kystministeriet» kan foregå desentralisert. Eksempelvis ved tilstedeværelse og kontoradresse i de ulike regionene. Det er også av avgjørende betydning at det er organiserte nettverksgrupper i de ulike regioner som er knyttet til «kystministeriet». 8d. Verktøykassen de operative midlene En felles større enhet betyr også en ny oppdatering av den «operative verktøykassen» som guide, profilbrosjyre, web, sosiale medier, aktivitetskalendre, kart, rundreiser, produktmanual, online booking, billedbank, regionale oppgaveløsninger som båtguide, MICE, tematiserte prosjekter innen vandring, ski, indre farlei, padling, sykling, etc. Vi ser også mulighetene til å benytte gode ressurser på en bedre måte fra både fylket og fellesstillinger. Vi kan også i mange tilfeller når det gjelder «verktøykassen», se for oss at hele fylket i større grad samordner sitt reklamemateriell og utøver felles oppgaver innen markedsføring og salg. Her ligger det store gevinster for alle parter i forhold til distribusjon, mer slagkraft og en større effektivitet i utøvelse og kostnadsreduksjoner. 8e. Tidsplan Rapport for «strukturprosessen», organisering av reismålsselskap ble levert i august Ideelt sett burde alle nødvendige vedtak bli tatt veldig tidlig høsten Dette fordi man trenger høsten

12 for å utvikle og implementere instrumentene i verktøykassen for salg, markedsføring og profilering for Det er også noen viktige tiltak ifm internett og regionale veivalg som burde vært tatt tidlig høst 2014 for å unngå dobbeltarbeid og utløse store økonomiske besparelser. Da en ny region er avhengig av økt finansiering fra det offentlige, er det dog for optimistisk at samtlige kommuner skal kunne vedta dette før høsten Likevel bør vi ha som mål at prosessen er godt forankret i både de ulike regionråd og mange kommuner i løpet av høsten For å kunne gå videre må det gis et førende positivt signal fra næringsaktører, severdigheter og attraksjoner, kommuner og regionråd om at intensjonene i dette planarbeid er bra og at man også vil i fremtiden kunne bidra finansielt. 1. Presentasjon av utkast i de ulike regionråd; September oktober Prospekt klart og presentasjon for kommuner; November Beslutning kommuner om deltagelse November 2014 desember Utarbeidelse av en forretningsplan *) 5. Iverksettelse; Januar Verktøykassen helt ferdig for iverksettelse Januar 2016 Denne organiseringa er i tråd med tilråding frå Kaizen, ved at ein knyter seg opp til merkenamnet Bergen. Bergen er innfallsporten til ein stor del av Vestlandet, og for regionen vil det vera eit stort føremon å arbeide for å få deler av turiststraumen sydover. Det er eit stort potensial å laga pakkar som innheld både kyst og fjord. Forretningsplanen vil avgjere korleis organisasjon og økonomi vil verta, men i dialogen med Bergen er det ei klar forståing av at skal ein lukkast må det vera minst ei stilling med kontor i Sunnhordland som har hovudansvar for produktutvikling, vertskapsoppgåver og koordinering. Alternativ 2. Halda fram som før gjennom VisitSunnhordland Reiselivssatsinga gjennom Samarbeidsrådet vart etablert i Då var det inga felles reiselivssatsing i regionen, verken på produktutvikling eller marknadsføring/profilering. Gjennom satsinga vart det utarbeidd ein strategisk reiselivsplan for regionen, som arbeidet er styrt etter. I planen var det stort fokus på produktutvikling, og gjennom satsinga er det gjennomført fleire store prosjekt i regionen, men og for heile Hordaland. Dette er blant anna satsinga på båtturisme, sykkel og vandring. VisitSunnhordland har 1,2 stillingar, har samarbeidsavtale med 72 reiselivsbedrifter. I tillegg arbeider fleire i organisasjonen med arbeid knytt opp til reiselivssatsinga. Gjennom Forum reiseliv er det eit utstrakt samarbeid med dei andre destinasjonane, i tillegg til destinasjon Haugesund og Haugalandet. Siste halvåret har omorganiseringsarbeidet teke mykje tid og ressursar og har ført til at det har vore lite fokus på felles utvikling av produkt og pakkar mellom destinasjonane. Kommunane betaler no kr. 12,- pr. innbyggjar, bedriftene betalar ut i frå størrelse og bransje og HFK gjev eit bidrag på ca ,- pr år.

13 Det har vore arbeidd mykje med produktutvikling og dette har blant anna vore finansiert gjennom Regionalt næringsfond. Hordaland fylkeskommune har signalisert at dei destinasjonsselskapa som ikkje knytte seg til eit av merkenamna Bergen, Voss eller Hardanger vil missa tilskotet. I tillegg er det stor grunn til å tru at det regionale næringsfondet fell vekk. Å fortsetja som no er ei løysing som regionen godt kan leva med. Men dei økonomiske rammene vert redusert ved at HFK og regionalt næringsfond fell vekk, men ein auke frå kommunane og meir frå bedriftene vil gje betre rammevilkår. Alternativ 3. Tilrådinga frå Kaizen Dette alternativet går på å følgja opp tilrådinga frå Kaizen. Administrasjonen er svært skeptisk til dette framlegget, då det har store logiske bristar i framlegg til finansieringsmodellar og ikkje er tydelege på kva konsekvensar dette får for reiseslivvsatsinga i regionen. Sunnhordland er ikkje like kjent som Bergen, Voss og Hardanger. Likevel har regionen gjennom eit systematisk arbeid utvikla seg frå å vera ein usynleg flekk på reiselivskartet til å verta ein destinasjon som med sine kvalitetar og aktivitetar syner igjen på reiselivskartet. Administrasjonen har klart å kombinera reiselivskompetansen saman med prosjektutviklingskompetanse og har gjennomført fleire produkturviklingsprosjekt for Sunnhordland, men og i heile Hordaland. Difor er det grunn til å stilla spørsmål til Kaizen rapporten som føreslår ei splitting av Sunnhordland. Administrasjonen meiner at regionen i arbeidet vidare bør stå samla uansett kva veg resultatet vert. Kvinnherad si reiselivvsatsing byrjar ved Halsnøy, Sveio er ein del av kysten og Etne har både fjord og fjell. Det er kommunane sjølv som skal vedta kva organisering dei ynskjer å høyra til. Administrasjonen rår likevel med bakgrunn i ovanemde at kommunane samla går mot Bergen. Saman med Bergen vil Sunnhordland kunna samarbeida både med Reisemål Hardangerfjord og Destinasjon Haugesund & Haugalandet, ha ein stilling i regionen som arbeider med utvikling og få ein større del i internasjonal marknadsføring. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek Kaizen rapporten til orientering. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland rår til at kommunane samla ber administrasjonen arbeida vidare med ein forretningsplan basert på eit tettare samarbeid med Bergen. alternativ 1.

14 3. Det er ein føresetnad at det vert ein lokal representant frå eit event. nytt selskap med kontor i Sunnhordland. 4. Kommunane får frist til utgongen av oktober til å gjera vedtak om kva destinasjonsselskap ein ønskjer å høyre til. På møte: Kvinnherad kommune hadde formannskapsmøte og var ikkje tilstades på møte, men hadde bedt om at saka vart utsett slik at dei kunne delta i drøftingane. Samarbeidsrådet utsette saka til kl då ein rekna med at ordførar skulle vera på plass. Diverre var det ein misforståing og ordførar var ikkje på plass til møte. Det vart på møte drøfta viktigheita med å halda på Sunnhordland som eigen destinasjon, og at regionen ikkje vert splitta i ulike destinasjonar. Grunna tidspunkta på dei ulike formannskapa/kommunestyra vart det føreslege å utsette fristen for kommunane til 15 november. Etter ei drøfting vart det sett fram forslag om nytt framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek Kaizen rapporten til orientering. 2. Kommunane får frist til utgongen 15. november til å gjera vedtak om kva destinasjonsselskap ein ønskjer å høyre til. Vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek Kaizen rapporten til orientering. 2. Kommunane får frist til utgongen 15. november til å gjera vedtak om kva destinasjonsselskap ein ønskjer å høyre til.