FORSLAG TIL PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN DETALJREGULERINGSPLAN FOR KLEIVA

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN DETALJREGULERINGSPLAN FOR KLEIVA Høringsversjon: 10. november desember 2017

2 Dokument: Forslag til planprogram - høringsversjon Utarbeidet: Oktober - november 2017 Høringsperiode: Forslagsstiller: Haw eiendom AS Plankonsulent: Norgeshus AS Kontaktperson: Ragnhild Hoff Fagansvarlig: Vidar Julian Grovassbakk

3 Veiledning til planprogrammet Hva er konsekvensutredning og planprogram? Etter oppstartmøte med Klæbu kommune er det avklart at planforslaget krever konsekvensutredning og planprogram. Når en plan har vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides en konsekvensutredning sammen med planen. Hensikten med konsekvensutredningen er å få oversikt over hvilke muligheter, utfordringer og konsekvenser ulike løsningsalternativer kan gi, og hvordan disse skal håndteres. konsekvensutredningen bidrar til at det ovennevnte blir systematisert og blir kjent både under arbeidet med planen og når det fattes vedtak. Kravet om konsekvensutredning innebærer at det skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses som viktige å undersøke i forhold til miljø og samfunn. Planprogrammet skal beskrive hvilket grunnlagsmateriale som må lages for at planforslagets relevante temaer kan vurderes tilstrekkelig, beskrive relevante og realistiske plan- og utredningsalternativer og beskrive aktuelle samarbeids- og medvirkningsprosesser. Hva kan du komme med innspill til? Vi ønsker innspill til vurderingen av hvilke temaer og utredninger konsekvensutredningen og undersøkelsene skal inneholde. Et viktig grunnlag for vurderingen av innholdet vil være uttalelser fra berørte myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre aktører, som belyser hva som er relevante utredningsbehov ut i fra sin kjennskap til området og egne ansvarsområder. Hvis berørte regionale eller statlige myndigheter mener at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen Hvordan er prosessen? Norgeshus AS utarbeider forslag til planprogram på vegne av forslagsstiller Haw-eiendom AS og står for høringen av det. Etter at planprogrammet har vært på høring, skal det bearbeides med relevante innspill fra høringen og sendes til planavdelingen i Klæbu kommune. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Det fastsatte planprogrammet ligger så til grunn for videre reguleringsplanlegging. Høringsperioden er fra 10. november 2017 til 22. desember Bemerkninger i høringsperioden sendes til Norgeshus AS ved Ragnhild Hoff på e-post: ragnhild.hoff@norgeshus.no eller post: Norgeshus AS v/ragnhild Hoff, postboks 161, 7223 MELHUS Varsel om oppstart og planprogrammet kan sees på Klæbu kommunes hjemmeside: Side 3 av 18

4 Side 4 av 18

5 INNHOLD Veiledning til planprogrammet Bakgrunn for planarbeidet Planområdet... 8 Beliggenhet og avgrensning... 8 Dagens situasjon... 9 Eierforhold Rammebetingelser og overordnede planer Nasjonale og regionale føringer for planarbeid Kommuneplan Gjeldende regulering ALTERNATIVET OG PLANALTERNATIV alternativet Planalternativ Planalternativ Utredningstema Planprosess og fremdrift Informasjon og medvirkning Side 5 av 18

6 1 Bakgrunn for planarbeidet Haw eiendom AS har engasjert Norgeshus AS til å utarbeide planprogram i forbindelse med regulering av et større boligområde på Tanem i Klæbu kommune, kalt Kleiva. Etter ønske fra Klæbu kommune omfatter det varslede planområdet hele området som i gjeldende kommuneplanen er satt av til aktuelt framtidig boligområde. Størrelsen er på rundt 430 daa og omfatter 7 store grunneiendommer og noen eksisterende boligeiendommer. Hele planområdet er vist med grønn farge i figuren under. På eiendommene Haw eier/har opsjon på ønskes det å legge til rette for ulike boligtyper med hele spennet fra frittliggende eneboliger til blokkbebyggelse. Arealet er på ca. 430 daa og det planlegges god utnyttelse, samtidig som det vil bli lagt vekt på å få til gode uteoppholdsarealer, både private og fellesanlegg. Det skal tilstrebes å få etablert gode gangforbindelse internt i området, ned til Tanemskrysset og til Tanem oppvekstsenter (barnehage og barneskole). Illustrasjonen under viser første utkast til utbygging av området med veier, boliger og lekearealer. Det er ca. 210 boenheter i illustrasjonen fordelt på eneboliger, rekkehus, flermannsboliger og blokker. Tanem oppvekstsenter Tanemskrysset Figur 1. Første utkast til utbygging av området (etter planalternativ 2). Grønn farge viser hele planområdet. Side 6 av 18

7 Det ble avholdt oppstartsmøte med Klæbu kommune den Haw eiendom la frem sine intensjoner med planarbeidet og Klæbu kommune ga tilbakemelding om forutsetninger for videre planarbeid. Det ble i oppstartsmøte gjort klart at det må utarbeides planprogram og konsekvensutredning (KU) i forbindelse med planarbeidet. Bakgrunnen for kravet om KU er at området ikke er tegnet inn som fremtidig boligområde (vist med gul farge) i gjeldende kommuneplan. I henhold til plan- og bygningsloven 4-1, 4-2 og 12-9, samt forskrift om konsekvensutredning 6 1. ledd pkt. b. er det derfor krav om konsekvensutredning. Klæbu kommune opplyser om at Planprogrammet utarbeides for å fastsette hvilke temaer som skal utredes og konsekvensutredes. Målsettingen er å sikre at det tas et helhetlig hensyn til miljø, naturressurser og samfunn under utarbeiding av planen og når det tas stilling til om (og eventuelt på hvilke vilkår) planen kan gjennomføres. Side 7 av 18

8 2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på Tanem i Klæbu kommune. Herifra er det 4 km til Klæbu sentrum og 16 km til Trondheim sentrum. Den foreløpige planavgrensningen omfatter hele området som i kommuneplanen er markert som fremtidig boligområde, eksisterende boligeiendommer i nord (tatt med etter ønske fra kommunen) og nødvendig areal til avkjørsel og gangveg. Det foreløpige planområdet er ca. 430 daa stort. Figur under viser foreløpig avgrensing. Figur 2. Planområdets beliggenhet og foreløpig plangrense er vist med sort stiplet linje. Side 8 av 18

9 Dagens situasjon Store deler av planområdet består av barskog. I nord er det et gårdsbruk og noen eneboliger. Det går også noen stier i området. Markslagskart fra NIBIO viser at størstedelen av skogen i området har middels bonitet. Resten av arealet er skog med lav bonitet eller uproduktiv skog. Figur 3 Ortofoto over planområdet. Foreløpig plangrense er vist med rød stiplet linje. Figur 4 Markslagskart. Kilde: NIBIO Side 9 av 18

10 Eierforhold Planområdet består av store ubebygde eiendommer, et gårdsbruk og eksisterende boligeiendommer. I figuren under er det en oversikt over eiendommene i planområdet. Tabell 1 Oversikt over hjemmelshavere i planområdet. Nummer Gårdsnr./Bruksnr. Hjemmelshaver 1 40/2 Arvid M Hovsten 2 40/37, 40/33, Eksisterende boligeiendommer 40/29, 40/42, 40/18, 40/19, 40/43, 41/4 3 40/4 Atle Tanemsmo 4 40/45 Svein Tanemsmo, Jan Ivar Tanemsmo, Marit Tanemsmo 5 41/1 Statkraft Energi AS 6 40/1 Leif Håvard Tanem 7 39/4 Kjell Ramlo 8 39/1 Håvard Grenstad Side 10 av 18

11 Rammebetingelser og overordnede planer Det er en rekke føringer fra statlig, regionalt og kommunalt hold som skal tas hensyn til ved utarbeiding av reguleringsplanen. Viktigst er plan- og bygningsloven som blant annet stiller krav til hvordan planprosessen skal være, hvilke hensyn som skal tas, hvilke utredninger som skal gjøres, og hva planen skal inneholde. I tillegg til plan- og bygningsloven finnes det også andre lover, statlige planretningslinjer, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer samt regionale- og kommunale planer som legger føringer for planarbeidet. 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Figur 5. Plan- og bygningslovens formålsparagraf legger føringer for planarbeidet. Nasjonale og regionale føringer for planarbeid Det er utarbeidet nasjonale føringer og regionale planer som det skal tas hensyn til ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. De mest relevante for dette planarbeidet vil være: Nasjonale Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer/strategier for Sør-Trøndelag Regional Strategi for Arealbruk Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Regional plan for kulturminner Side 11 av 18

12 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Klæbu er planområdet markert som aktuelt framtidig boligområde. Området ligger inne som landbruks-, natur- og friluftsområde, med hensynssone «gjennomføringssone» aktuelt fremtidig boligområde. I bestemmelsene til planen jf. pkt 6 bokstav 5. står det at Kleiva, H800_26 området skal vurderes til boligformål ved neste revisjon av kommuneplanen. Planavdelingen i Klæbu kommune har opplyst at området har vært skravert som «mulig framtidig boligområde» i kommuneplanen i 1987, 1991, 1995 og På grunn av kommunesammenslåing med Trondheim kommune som vil bli gjennomført i 2020 har det ikke blitt gjennomført rullering av kommuneplanen i Klæbu. Det vil derfor gå lang tid fra eksisterende plan er vedtatt og rullering av kommuneplan for arealene i Klæbu kommune. Figur 6. Utsnitt av kommuneplanen for Klæbu Etter ønske fra Haw eiendom ble spørsmålet om regulering av arealer i Kleiva-området lagt fram for formannskapet i møte Formannskapet fattet følgende vedtak: «Framlagt vurdering av reguleringsspørsmålet tas til orientering. Formannskapet er imidlertid positiv til utbygging av Kleiva, og har ikke merknader til at det igangsettes arbeid med reguleringsplan og tilhørende utredninger. Formannskapet ber om at rådmannen går i dialog med utbygger om gjennomføringen av planarbeidet, og legger følgende forutsetninger til grunn: Det må utvikles en helhetlig plan som omfatter hele Kleiva-området. Behovet for barnehage- og skolekapasitet og annen offentlig infrastruktur, samt god adkomst til området må ivaretas. Kostnader og risiko knyttet til planarbeidet er utbyggers ansvar. Formannskapet vil ikke forskuttere resultatet av behandlingen av reguleringsplanen.» Side 12 av 18

13 Gjeldende regulering Området er uregulert med unntak av en liten del i nord der reguleringsplan for FV 704 Røddekrysset Tanem går inn i planområdet. Figur 7. Eksisterende reguleringsplaner (oktober 2017). Foreløpig planavgrensning vist med rød stiplet linje. Side 13 av 18

14 3 0-ALTERNATIVET OG PLANALTERNATIV Planalternativer er de alternativene som forslagsstiller eller plan- og bygningsmyndighetene mener det kan være realistisk å fremme som planforslag til offentlig ettersyn. Et planalternativ kan oppstå eller justeres etter innspill i planprosessen. Planalternativene skal vurderes opp mot et 0-alternativ, som er en framskriving av dagens situasjon. 0-alternativet De aktuelle planalternativene (under) skal vurderes opp mot et 0-alternativ. 0-alternativet vil være å ikke utvikle området, men å la det forbli ubebygget slik dagens situasjon er. Planalternativ 1 Planalternativ 1 går ut på å regulere hele området som ligger inne som mulig fremtidig boligområde i kommuneplanen samt eksisterende boliger og nødvendig vegareal i nord. Behov for barnehage i planområdet vurderes samt gangforbindelse til Tanem oppvekstsenter (eksisterende barnehage og barneskole). Aktuelle formål vil være bolig, barnehage, grønnstruktur og vei - inkludert gang- og sykkelveg. Planalternativ 2 Planalternativ 2 går ut på at en mindre del av det varslede området reguleres. Forslag til utbygging etter planalternativ 2 er vist i figur 1 på side 6. De samme formålene som i planalternativ 1 er aktuelle. Det er flere grunneiere i planområdet og sannsynligheten for at alle grunneierne ønsker at deres eiendom blir regulert på dette tidspunktet er liten. Det kan derfor være vanskelig å få laget en plan som omfatter hele området som i kommuneplanen er markert som framtidig boligområde. Figur 8 Mulig avgrensing for planalternativ 2 er vist med rød strek. Side 14 av 18

15 4 Utredningstema Formålet med å velge utredningstema er å konsentrere seg om de temaer og problemstillinger som er relevant for planarbeidet. Hensikten er å synliggjøre konsekvensene av planen og gi et sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvensene ved gjennomføringen av de ulike planalternativene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke temaer som skal undersøkes. Planbeskrivelsen vil beskriver alle nødvendige plantemaer, mens konsekvensutredningen går mer i dybden på aktuelle problemstillinger. Utredningene skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering hvor det trengs. Der hvor det ikke foreligger kunnskap om viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. I konsekvensutredningen skal konsekvensene av planalternativene belyses og det skal vurderes og presenteres avbøtende tiltak der det er aktuelt. Konsekvensutredningen vil bli presentert i et eget dokument som vedlegg til reguleringsplanen når den blir lagt ut til offentlig ettersyn. Planbeskrivelsen vil inneholde en oppsummering av konsekvensutredningen. Tabellen under gir en oversikt over hvilke tema som skal konsekvensutredes. Tabellen vil kunne endres etter innspill som kommer i høringsperioden. Tabell 2 Utredningstema til konsekvensanalysen Utredningstema Problemstilling Framgangsmåte Landskap Naturmangfold Grunnforhold Tilkomstveg. Vegsystem. Gang- og sykkelveger Utbygging i området vil endre landskapet. Finnes det naturverdier i eller ved området som vil bli påvirket av utbyggingen? Området består av tykk morene og myr. Det må etableres adkomst og gang og sykkelveg i planområdet. Dagens landskap kartlegges og beskrives. Hvordan utbyggingen best mulig kan ivareta nær- og fjernvirkning ved plassering av ny bebyggelse vurderes. Planens påvirkning visualiseres gjennom 3D-analyser og terrengsnitt. Innhente kunnskap om naturmangfold i eksisterende databaser. Beskrive planforslagets virkning på naturområder, arter, vilt og vilttråkk. Konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives. Det gis en overordnet vurdering av de viktigste geotekniske problemstillingene knyttet til utbyggingen. Flere alternative adkomstveier konsekvensutredes. Vegsystem internt utredes i planbeskrivelsen. Side 15 av 18

16 Transport Et nytt boligområde vil generere mer trafikk. Hva er konsekvensene for omkringliggende bebyggelse og miljø? Det må tilrettelegges for universel utforming i planområdet. Utbyggingen krever utvidelse av eksisterende vann og avløpsnett. Området er i dag ubebygd. Utbyggingen vil kunne påvirke eksisterende friluftsverdier. Transportøkning som følge av et nytt boligområde utredes. Kollektivdekning undersøker. Universell utforming Hvordan det kan tas best mulig hensyn til personer med funksjonsnedsettelse utredes. Vann, avløp og Behov og trasè for vann og overvann avløpsledninger utredes i forbindelse med planarbeidet Friluft og Avklare dagens bruk av rekreasjon. og tilgang til området i frilufts- og nærmiljøsammenheng. Vurdere behov for turveger og nærmiljøanlegg i området. Skogbruk Området består av barskog. Konsekvenser for skogbruket Barn og unges oppvekstsvilkår Skole og barnehage Planområdet kan være benyttet av barn og unge. Etter utbygging skal området være godt tilrettelagt for barn og unge. Utbygging av området vil føre til flere barn. Hvordan er kapasiteten på eksisterende barnehager og skoler? Hva er konsekvensene både under og etter utbygging. Utbyggingsmønster Er planlagt utbyggingen på Kleiva i tråd med tettstedsutvikling som kommuneplanen forutsetter? Vil Klæbu sentrum svekkes? beskrives. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen benyttes. Det undersøkes om planområdet blir benyttet av barn og unge. Det tas kontakt med Tanem barneskole og Tanem barnehage som kan hjelpe til å gi svar på om og hvor barn leker i området. Reguleringsplanen vurderes opp mot barn og unge. Det gjøres prognoser på hvor mange barn som vil kunne komme i planområdet etter utbygging. Kapasiteten på eksisterende barnehager, barneskole, ungdomsskole undersøkes. Utbyggingen på Kleiva vurderes opp mot kommunale- og nasjonale føringer med tanke på samordnet areal- og transportplanlegging. Side 16 av 18

17 5 Planprosess og fremdrift I figuren under er det gjort rede for planprosessen i korte trekk. Rød ring viser hvor i planprosessen vi er nå. Forslag til planprogram er på høring og det er nå mulighet til å komme med innspill som er relevant for planarbeidet før planprogrammet blir fastsatt av kommunen. Figur 9. Tre hovedtrinn i reguleringsplanprosessen. Figuren viser en oversikt over den samlede planprosessen i tre hovedfaser. De formelle prosesskravene ligger i de mørkegrønne boksene. I de lysegrønne boksene ligger arbeidstrinnene i planprosessen. Den gule boksen angir samarbeid, medvirkning og informasjon. KILDE: Reguleringsplanveileder 2017, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikt over forventet fremdrift finnes på neste side. Side 17 av 18

18 Tabell 3. Oversikt over forventet fremdrift: Fremdriftsplan Varsel om oppstart og forslag til planprogram sendes på høring og offentlig ettersyn Planprogram revideres og sendes til Klæbu kommune Planprogram fastsettes av Klæbu kommune Planforslag og konsekvensutredning utarbeides og sendes til Klæbu kommune Kommunen vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn og den sendes på høring. Offentlig ettersyn Merknadshåndtering Planforslag med konsekvensutredning vedtas 4. Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal Kvartal 2018 Informasjon og medvirkning Høring av planprogrammet gir anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige å undersøke i planprosessen. Varsel om oppstart og forslag til planprogram blir sendt til grunneiere, naboer, offentlige instanser og berørte parter. Planarbeidet vil også bli annonsert i Adresseavisen. Samtlige innspill og merknader vil bli behandlet i planprosessen. Ved utarbeidelse av konsekvensutredning og planbeskrivelse vil plankonsulent kontakte ulike organisasjoner for å innhente lokalkunnskap om ulike tema som naturmangfold, friluftsliv, barn og unge m.m., dersom det ikke kommer god informasjon om dette i høringsperioden. Planprogrammet vil bli lagt ut på Klæbu kommune sine nettsider: Side 18 av 18