PLANPROGRAM DETALJREGUERING FOR SJØBYGDVEGEN 191 MED KONSEKVENSUTREDNING SWECO. Bjørn Stubbe. Sweco

Transkript

1 DETALJREGUERING FOR SJØBYGDVEGEN 191 MED KONSEKVENSUTREDNING SWECO Bjørn Stubbe Sweco

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 DEL 1: MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET Innledning Formål med planarbeidet Begrunnelse for utredningsplikt PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Regional plan Kommuneplan Lover og forskrifter Retningslinjer og veiledere Statlige planretningslinjer / Rikspolitiske retningslinjer 7 2 DEL 2: PLANFAGLIGE ANBEFALNINGER OG PLANALTERNATIV Vurdering og anbefaling av alternativ Alterantivet Alternativ Alternativ Anbefalt alternativ Plantema Utbyggingsmønster og transportsystem Menneske Miljø 10 3 UTREDNINGSPROGRAM 12 4 ORGANISERING OG MEDVRIKNING Organisering av planen Medvirkning Fremdriftsplan 13

3 1 DEL 1: MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 1.1 Innledning Sweco AS er engasjert av KV4 Utvikling AS for å regulere eiendommen for boligutvikling. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i april 2011, avsatt til LNFR med spredt boligbebyggelse. Det er ønskelig å regulere et område på ca. 2,8 daa til boligformål Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligutvikling, med tilhørende adkomst i Sjøbygdveien. KV4 Utvikling AS ønsker å bygge inntil seks eneboliger på området, tilpasset barnefamilier og deres behov. Planprogrammet utarbeides for å fastsette hvilke temaer som skal belyses og konsekvensutredes, og også for å sikre et helhetlig syn på miljø, naturressurser og samfunn ved det aktuelle tiltaket Begrunnelse for utredningsplikt Tiltaket medfører krav om utarbeiding av planprogram og gjennomføring av konsekvensutredning etter kravene til plan- og bygningslovens 4-2 andre ledd; for reguleringsplaner som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn og etter kravene i forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift om konsekvensutredninger 6 b), punkt 25 i vedlegg l sier at alle reguleringsplaner som omfatter nye bolig- og fritidsområder som ikke er i samsvar med overordnet plan, alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram. 1(13)

4 1.2 PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Figur 1 områdets beliggenhet, markert med rødt Området omfatter eiendommen gnr/bnr 12/9 som ligger i Sjøbygda, ved Fv. 173 Sjøbygdvegen. Eiendommen har en størrelse på 2,8 daa. I tillegg til denne eiendommen skal adkomstveg fram til Fv. 173 tas med i planområdet. Vegen berører også gnr/bnr 12/4, 12/5, 12/6 og 12/11. Eiendommen ligger ca. 2 km fra barne- og ungdomsskole og ca. 4 km fra Verdal sentrum. Det er opparbeidet egen gang- og sykkelveg langs fylkesveg 173 til skoler og sentrum. Figur 2 eiendom gnr 12 bnr 9 markert med rødt 2(13)

5 1.2.2 Eierforhold Gnr/bnr Eier 12/4 Ole Anders Grande 12/5 Annar Norum 12/6 Bjørn Johan Morten Selnes Aud Frøydis Hybertsen 12/9 K4 Utvikling AS 12/11 Ole Anders Grande Janne Stenbakk Grande Figur 3 - liste over grunneiere Dagens situasjon Slik situasjonen er i dag kan eiendommen deles i tre deler, med noe forskjellig størrelse på de ulike delene. Ifølge gårdskart fra NIBIO (norsk institutt for bioøkonomi), er disse tre delene kategorisert som bebygd område, fulldyrka jord og uproduktiv skog. Figur 4 Dagens situasjon hentet fra gårdskart NIBIO. Rosa farge viser området som er kategorisert som bebygd område, gul farge som fulldyrka jord og grønn farge som uproduktiv skog. 3(13)

6 Figur 5 Flyfoto viser også en tydelig oppdeling av eiendommen i tre. Dette viser situasjonen før bebyggelsen ble revet. Bebygd område: Det bebygde området har en størrelse på 1,2 daa. I dag finnes det imidlertid ingen bygningsmasse på eiendommen. Etter at nåværende grunneier kjøpte eiendommen er det kun grunnmurene fra et gammelt småbruk som står igjen på tomta. Bildet under viser det som gjenstår etter bebyggelsen på området. Figur 6 Rester etter tidligere bebyggelse på eiendommen. 4(13)

7 Fulldyrka jord: Området som er kategorisert som fulldyrka jord har en størrelse på 0,6 daa. Området er adskilt fra et større jordbruksareal som ligger utenfor eiendommen med et gjerde, og er på denne måten ikke en del av noe større jordbruksareal. Området kan ha blitt benyttet til litt privat potetdyrking, men ut over dette har ikke området blitt dyrket opp på mange år, og har i praksis mer eller mindre blitt benyttet som hage/uteareal. Bildet under viser den reelle situasjonen for området. Figur 7 Faktisk situasjon for den dyrkbare marka på eiendommen. 5(13)

8 Uproduktiv skog: Den siste delen av eiendommen er kategorisert som uproduktiv skog, og har en størrelse på 1 daa. NIBIO benytter betegnelse myr om området, og det består av løvskog. Bildet under viser noe av området. Figur 8 Barskogen på eiendommen. I tillegg til eiendommen, er også adkomstveien en del av planområdet. Adkomstveien er en smal grusvei, som det vil være nødvendig å oppruste / utvide ved en utvikling av området. Det er også blitt etablert nytt kommunalt VA-anlegg i området. Det må gjennomføres en grenseoppgang i forbindelse med planarbeidet, da grensene på kartgrunnlaget ikke har tilstrekkelig nøyaktighet. 6(13)

9 1.3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Regional plan Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt , omhandler ulike temaområder i henhold til bruk og vern av arealer i fylket. Planen skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft Kommuneplan Området er i kommuneplanen satt av til LNFR-formål. Dette gjelder for hele området, både eneboliger, småbruk og gårdsbruk Lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven sist endret LOV ) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven, sist endret LOV ) Lov om kulturminner (kulturminneloven, LOV ) Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven(for ) Retningslinjer og veiledere Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ( ) Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ) T-2/08 Om barn og planlegging (rundskriv ) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen ( ) FOR T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Håndbok N100 Veg- og gateutforming, Statensvegvesen (sist endret ) Statlige planretningslinjer / Rikspolitiske retningslinjer Plan og bygningsloven 6-2. Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her, 7(13)

10 b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (FOR ) Retningslinjen skal legges til grunn ved Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR ) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (FOR )/Rundskriv Om barn og planlegging (T-2/ ) Viktige nasjonale mål er å: a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. 8(13)

11 2 DEL 2: PLANFAGLIGE ANBEFALNINGER OG PLANALTERNATIV Området er tenkt regulert til bolig med tilhørende lekeplass og adkomstveg. 2.1 Vurdering og anbefaling av alternativ Det vurderes flere løsninger med tanke på antall boliger Alterantivet Hvis området ikke blir regulert til bolig slik det er tenkt, vil eiendommen forbli ubebygd. Husene som sto på tomta er fjernet, og bare murene står igjen Alternativ 1 Det forslås en utbygging med to grupper av kjedede eneboliger. Med tre enheter i hver. Det forslås også et sentralt felles lekeareal mellom de to boliggruppene. Det er ønskelig å etablere gangsti rundt hele området, som også kan bidra til aktivitet og brukes til for eksempel sykkelområde for beboerne. Mellom boligeiendommene og adkomstveien avsettes plass for intern gangforbindelse. Figur 9 Skisse av tiltaket Inngangene til hver boenhet vil bli tilbaketrukket og overdekt. Og for å unngå at husrekken blir en skjerm mot det åpne kulturlandskapet i sør, er det variert med tette garasjer og åpne carporter for gjennomsyn. Foran hver bolig er det også avsatt plass til parkering. 9(13)

12 Figur 10 Skisse av fasade med carport og garasje Alternativ 2 Alternativ kan det bygges ut med mindre antall boliger, dette vil styres av markedet Anbefalt alternativ Det jobbes med alternativ 1 i det videre planarbeidet. 2.2 Plantema Utbyggingsmønster og transportsystem Undertema: Plantype, planavgrensning, infrastruktur, kollektivtrafikk. Hvorfor: Utbygger ønsker å benytte denne eiendommen til å bygge nye boliger for familier utenfor sentrum, men likevel så nært sentrum at man kan sykle eller gå til skole og andre sentrumsfunksjoner. Hvordan: Området er i dag ikke regulert, og hensikten med planen er få tillatelse til å bygge boliger, det må avklares om området kan endres fra LNFR til boligformål Menneske Undertema: Boligforhold, folkehelse, barn og unge sine interesser, hensyn til naboer, trafikksikkerhet Hvorfor: Området ligger landlig til, samtidig som det er relativt kort vei til sentrum. Det er viktig å få koblet seg på gang- og sykkelveinettet som ligger like ved, samtidig som det er viktig med fokus på trafikksikkerhet, spesielt for barna som vil bo i området. Hvordan: Det gjøres en vurdering av dagens situasjon sammenlignet med planlagt situasjon Miljø Undertema: Landskap og estetikk, kulturminne og kulturmiljø, naturmangfold, overvann Hvorfor: Det er viktig, både for eiendommen og for området generelt at det blir tatt hensyn til disse temaene. Eiendommen er omringet av fine jordbruksområder og kulturlandskap, som det er viktig å ta hensyn til ved en utvikling. 10(13)

13 Hvordan: Det må foretas nødvendige vurderinger i forbindelse med planarbeidet. Det må velges miljøvennlige og bærekraftige løsninger på ny bebyggelse og området for øvrig. 11(13)

14 3 UTREDNINGSPROGRAM Det er foreslått følgende tema som skal utredes og belyses i planforslaget. Konsekvensutredningen skal redegjøre for temaer som kan ha konsekvenser for miljø og samfunn og andre temaer som en del av planbeskrivelsen. Under følger en tabell over de ulike temaene. Hvert tema er delt inn i tre underavsnitt, jfr. KU-forskriften 14. Utredningstema Aktuelle problemstillinger Vurderinger Fremgangsmåte Planbeskrivelse/KU Landbruk Deler av området (0,6 daa) er kategorisert som fulldyrka jord. Vurdere dagens- og de siste års bruk av arealet Avklare bruken av området som fulldyrka mark Planområdet ligger nært et stort landbruksområde Naturressurser Deler av området (1 daa) består av barskog og myr Vurdere hvordan en utbygging kan ivareta områdets jordbruksressurser Vurdere verdien av skogs-/myrområdet Gjøre vurderinger av driftsmessige konsekvenser for tilgrensende landbruk Del av KU Avklare verdien av skogs-/myrområdet via nettbaserte karttjenester Del av KU Adkomst Området har i dag adkomstvei i form av en smal grusvei Vurdere adkomst for ulike brukergrupper Overordnet opplysninger om vegsystem og trafikkbelastning Del av planbeskrivelse Barn og unges interesser Etablering av felles uterom og sikker fremkomst til gang- og sykkelveg Vurdere om arealene er gunstige for brukerne, sikret mot farer og samhandling mellom ulike aldersgrupper Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag Del av planbeskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse skal i henhold til PBL alltid følge planbeskrivelsen Vurdere risiko og sårbarhet for hendelser som kan skje i forbindelse med planforslaget ROS-analyse utarbeides på bakgrunn av ROS-sjekklisten Del av KU 12(13)

15 4 ORGANISERING OG MEDVRIKNING 4.1 Organisering av planen KV Utvikling AS har engasjert Sweco for å bistå med å utarbeide reguleringsplan med tilhørende utredninger. 4.2 Medvirkning Planprosessen vil følge plan- og bygningslovens krav til medvirkning ved planprosesser (kapittel 5). Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: - Varsel av oppstart - Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram - Offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning - Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil være tilgjengelig på kommunens nettsider - Planvedtak annonseres og kan påklages innen 3 uker 4.3 Fremdriftsplan Nedenfor er listet opp tidspunkt for ulike trinn i planprosessen. Det er knyttet noe usikkerhet til fremdriftsplanen. - Varsel om oppstart av planarbeid juni Høring av planprogram (6 uker) juni juli Vedtak planprogram september Utarbeidelse av konsekvensutredning september oktober Utarbeidelse av planforslag september november Innsending planforslag november desember Planforslag til offentlig ettersyn januar Vedtak av planforslag februar (13)