TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

Transkript

1 TEKNISK JORDBRUKSAVTALE juni 2012

2 INNHOLD: 1. INNLEDNING PRISBESTEMMELSER Produkter med målprisregulering Generelle bestemmelser Melk og melkeprodukter Lam- og svinekjøtt Egg Korn Grøntsektoren Referansepris kylling Storfekjøtt FONDSAVSETNINGER Landbrukets utviklingsfond (LUF) TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk Omsetning av melkekvoter Melkekvote til rovdyrutsatte områder Avsetningstiltak Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen PRISTILSKUDD Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Distriktstilskudd melk Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd egg Tilskudd til norsk ull Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Definisjoner Grunnlag for tilskudd Satser Frakttilskudd Prisnedskriving av norsk korn Tilskudd til matkorn Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og potetstivelse i avrensordningen PRODUKSJONSTILSKUDD M.V Produksjonstilskudd Søknadsfrist og registreringsdato Reduksjon i produksjonstilskuddet Deltakere i prosjektet Friskere geiter Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til husdyr Satser Dyreslag m.v

3 7.4.3 Tilskuddsberettigede områder Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd Satser Vekstgrupper Tilskuddssoner Definisjoner av jordbruksareal Arealgrunnlag Virkemidler knyttet til husdyrgjødsel Regionale miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk UTVIKLINGSTILTAK Tilskudd til dyreavl m.m Tilskudd til frøavl m.m Tilskudd rådgivning Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak Tilskudd til fruktlager VELFERDSORDNINGER Definisjoner Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket Andre velferdstiltak Tilskudd til landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen for jordbrukere Driftskostnader VEDLEGG 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret VEDLEGG 2: Soner for distriktstilskott for mjølk VEDLEGG 3: Soner for distriktstilskudd for kjøtt

4 4 1. INNLEDNING Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hovedavtalens 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler. Det ble ikke oppnådd enighet om ny jordbruksavtale mellom avtalepartene ved jordbruksoppgjøret På forhandlingsmøtet ble partene enige om å utarbeide en teknisk jordbruksavtale på grunnlag av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. For målpriser gjelder avtalen fra For det samlede bevilgningsnivå, over kap og kap. 4150, gjelder avtalen kalenderåret Det kan imidlertid bestemmes tilpasninger i avsetninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen. Resultatet av jordbruksforhandlingene blir lagt fram for Stortinget i vårsesjonen, og gjelder med forbehold om Stortingets godkjenning. Budsjettmessige konsekvenser av avtalen for 2013 er vist i vedlegg. For overslagsbevilgningene (post 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de avtalte satser, faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende, og Landbruks- og matdepartementet kan justere de avtalte satser for å holde forbruket innenfor bevilgningen. Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 ( ), vedlegg 2). Endringer i importbestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens 2-2 og 2-4. Forskriften for de enkelte tilskuddsordningene / reguleringer fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 2. PRISBESTEMMELSER 2.1 Produkter med målprisregulering Generelle bestemmelser Bestemmelsene i kapittel gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kapittel Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Målprisene er avtalt for representantvarer av definerte kvaliteter for kjøtt, korn, grønt og egg, og til råvarenivå for ku- og geitmelk, slik det framgår av kapittel Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning (SLF). Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke overstige målprisen. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal SLF fastsette en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene. Dersom overnotering ift. målpris skyldes høye priser internasjonalt med null-toll på importert vare, skal det ikke fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret.

5 Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tollnedsettelser jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. Ansvarlig markedsregulator for de enkelte sektorene skal rapportere til Statens landbruksforvaltning den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris. Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris Melk og melkeprodukter Tabell 2.1Målpris for avtaleperioden for ku- og geitmelk Varegruppe Representantvare Endret fra Målpris, kr per l Endring Endret til Ku- og geitmelk Melk som oppfyller kravspesifikasjon for rå melk i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer ,73 0,09 4,82 Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk passerer, eller der melk ved direkte viderelevering til annet meieri normalt ville passert basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av Tine SA og melk som Tine SA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene. For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetningsloven 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Statens landbruksforvaltning som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av føringer fra departementet og etter høring av berørte parter. Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Statens landbruksforvaltning gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra Tine SA skal Statens landbruksforvaltning fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris). For å sikre at uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i Tine (Tine Råvare), jfr. egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning og Tine SA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.

6 Lam- og svinekjøtt Tabell 2.2 Målpriser for avtaleperioden for lam- og svinekjøtt Målpris, kr per kg Varegruppe Representantvare Endret fra Endring Endret til a. Lam Lam 1) 61,20 1,80 63,00, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter 31,21 0,43 31,64 b. Gris og alle varegrupper under 85 kg 1) Unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt gammelnorsk sau og dielam. Prisgrunnlaget for lammekjøtt er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Prisgrunnlaget for svinekjøtt er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Steinkjer, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter ukentlige tilførsler av henholdsvis lam og slaktegris Egg Tabell 2.3 Målpris for avtaleperioden for egg Målpris, kr per kg Vare-gruppe Representantvare Endret fra Endring Endret til Egg Egg kl A over 53 g 18,90 0,20 19,10 Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for representantvaren egg sortert på brett. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Hå. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter de ukentlige tilførsler Korn Målprissystemet Målprisene for korn er produsentpris på mathvete, matrug, bygg til fôr, havre til fôr og oljefrø av basis kvalitet levert til et utvalg mottaksanlegg definert av Statens landbruksforvaltning.

7 7 Målprisene for korn og oljefrø er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.4 nedenfor: Tabell 2.4 Art Basiskvalitetskriterier for noteringsvare Vanninnhold % Hektolitervekt kg Fremmede bestanddeler % Protein ved matkvalitet % Falltall ved matkvalitet i sekunder Hvete ,0 12,0 200 Rug ,0 120 Bygg ,0 Havre ,0 Oljefrø 8 1,0 For kornsesongen 2012/2013 er det fastsatt følgende målpriser (tabell 2.5): Tabell 2.5 Målprisene for korn Målpriser, kr per kg Kornslag Endret fra Endring Endret til Hvete, matkorn 2,65 0,08 2,73 Rug, matkorn 2,49 0,08 2,57 Bygg, fôrkorn 2,25 0,07 2,32 Havre, fôrkorn 2,03 0,07 2,10 Oljefrø 5,04 0,14 5,18 Prisnotering Prisgrunnlaget for målprisvarene er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpet Agris anlegg i Larvik, Kambo, Drammen og Holmestrand, samt Felleskjøpet Agris anlegg i Trondheim for bygg, slik disse mottaksanleggene er definert av Statens landbruksforvaltning. Noteringspris på disse anleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til mat- og fôrkvalitet for målprisvarene av korn og oljefrø. Prisene noteres hver uke. Ved notering av ukespris på oljefrø og korn skal produsentprisene vektes sammen med tilført mengde til prisnoteringsanleggene for oljefrø og de respektive kornslag i den aktuelle uken. Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler av målprisvarene til mottaksanleggene som tilhører andelseierne i Norske Felleskjøp, samt de mottaksanlegg der disse har avtale om å være kornkjøper fra produsent. Øvre prisgrense er til enhver tid definert som målpris + 10 prosent. Statens landbruksforvaltning gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer. Prisnoteringene for mathvete, som gjennomsnitt for avtaleåret , gir en begrenset overskridelse på 0,87 øre per kg av vektet målpris på 2,64 kr per kg for perioden, jamfør målprisendringene hhv til 2,63 kr per kg og til 2,65 kr per kg. Spesielt problematiske innhøstingsforhold, kombinert med vesentlig mindre mathveteavling enn normalt i kornsesongen 2011/12, ga vanskeligheter for markedsregulator mhp. planlegging og oppfølging av noteringspris i forhold til målpris for mathvete. Det fastsettes derfor ikke særskilt styringspris for målprisåret , jf. kap. 2.1.

8 2.1.6 Grøntsektoren Bestemmelsen i kapittel om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren. 8 Tabell Poteter Gjennomsnittlig målpris for matpoteter. Målpris, kr/kg Representantvare Endret fra Endring Endret til Poteter klasse 1 over 42 millimeter 1) 3,59 0,20 3,79 1. Poteter levert som sams bulkvare til utvalgte pakkerier fra produsent, ikke justert for frakt til Oslo. Målprisen er knyttet til 8 feilenheter. Øvre prisgrense er 12 prosent over den til enhver tid gjeldende målpris. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet Når markedsaktørene rapporterer oppgjort pris til produsent til SLF, skal antall feilenheter på salgsvaren ut fra pakkeri oppgis. SLF skal regne om hva denne prisen tilsvarer ved et feilenhetsnivå på 8 ved å nytte en omregningsfaktor tilsvarende 1,3 prosent per feilenhet, av oppgitt pris. SLFs registrerte pris ved 8 feilenheter nyttes i forbindelse med administreringen av tollvernet. Prisene noteres hver tirsdag Grønnsaker og frukt Av tabell 2.7 framgår prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt som skal fordeles med virkning fra Tabell 2.7 Prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt Endring med virkning fra Grønnsaker og frukt 1,4 Målpriskurver og øvre prisgrenser for de enkelte plantekulturene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Øvre prisgrense er 12 prosent over den til enhver tid gjeldende målpris. Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter fastsettes av Statens landbruksforvaltning, herunder type emballasje, pakningsstørrelse m.m. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse cif Oslo. Prisene noteres hver tirsdag. 2.2 Referansepris kylling For produkter uten markedsreguleringstiltak fastsettes referansepris som grunnlag for administreringen av tollvernet. Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel uoppbundet kylling i bulkemballasje oppgitt fra utvalgte slakterier i vektklassene gram. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.

9 9 Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå. Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av referansepris. Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med referansepris. Noteringsprisen for fjørfekjøtt beregnes på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse rapporterer til Statens landbruksforvaltning med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer. Markedsaktørene skal ukentlig rapportere produsert mengde og engrospris fordelt på ulike vektklasser, som grunnlag for Statens landbruksforvaltnings beregning av noteringsprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til SLF, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at SLF kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, uoppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget. 2.3 Storfekjøtt Markedsregulator Nortura skal fastsette og informere om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Den fastsatte engrosprisen er bindende oppover. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av storfe ved representantvaren Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+), ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Egersund. Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrenseprosent to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til planlagt prisløype knyttet til planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsatt av markedsregulator. Øvre prisgrenseprosent er 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris på engrosprisnivå. Øvre prisgrense fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i perioden fra i foregående år til i året forhandlingene gjennomføres. Dersom midlertidig overproduksjon har presset innenlandsk prisnivå, kan det tas hensyn til dette ved fastsetting av øvre prisgrenseprosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere til Statens landbruksforvaltning oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris og øvrig dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.

10 10 3. FONDSAVSETNINGER 3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per en egenkapital på 2 021mill. kroner. Av dette var mill. kroner innestående i Norges Bank inkl. a konto Innovasjon Norge og 706,6 mill. kroner var utestående investeringslån. Tabell 3.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. For 2012 tilføres fondet 111 mill. kroner gjennom omdisponering av udisponerte midler over jordbruksavtalen i For 2013 tilføres fondet 275 mill. kroner som en engangsbevilgning til styrking av fondet. Innvilgningsrammen økes med 121,4 mill. kroner. Innvilgningsrammen for tilskudd for 2013 settes til totalt 1343,5 mill. kroner ekskl. rentestøtte. Tabell 3.1 viser fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for perioden , og tabell 3.2 viser innvilgningsrammen med fordeling for Tabell 3.1 Fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for med basis i faktisk fremlagt regnskap for 2011 og prognoser over fremtidige utbetalinger. Tall i mill. kroner Bevilgning 1045,2 1038,7 1158,7 Engangsmidler 137,1 111,0 Engangsbevilgning til styrking av fondet 275,0 Renteinntekter 34,2 35,8 40,0 Andre inntekter 11,9 6,0 6,0 Sum tilførsel 1228,4 1191,5 1479,7 Utbetaling av tilskudd 1197,8 1290,2 1261,9 Økning innvilgningsramme 121,4 Rentestøtte 58,8 61,8 41,8 Sum utbetalinger 1256,6 1352,0 1425,1 Resultat- endring i egenkapital -28,2-160,5 54,6 Egenkapital LUF per ,0 1860,5 1915,1 Likviditet, Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN 1316,0 1261,8 1420,6 Utestående investeringslån 706,6 598,7 494,5 Kortsiktig gjeld 1,3 Tilførsel 1228,4 1191,5 1479,7 Netto tilførsel av kapital i forbindelse med inv.lån 115,2 107,9 104,2 Disponibel likviditet 1343,6 1299,4 1583,9 Utbetalinger inkl. rentestøtte 1256,6 1352,0 1425,1 Endringer i likviditet 87,0-52,6 158,8 1) Tall for 2012 er basert på SLFs regnskapsrapport for LUF 2011 samt økt prognose for utbetaling av tilskudd til prosjektet Friske føtter på 5 mill. kroner, 2 mill. kroner til evaluering av yrkesutdanningstilbudet innen landbruks- og gartnerfagene, og 3 mill. kroner til områderettet satsing innenfor arktisk landbruk. 2) Den økte innvilgningsrammen for 2013 vil mest sannsynlig ikke komme til utbetaling i sin helhet i 2013.

11 11 Tabell 3.2 Oversikt over innvilgingsramme for LUF Omdisp. midler Endring Matmerk 48,5 52,0 3,5 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket 1 26,0 2,0 26,0 0,0 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Bedriftsrettede midler 2 443,0 508,0 65,0 Utviklings- og tilretteleggingsmidler 60,0 60,0 0,0 Sentrale bygdeutviklingsmidler tilskuddsmidler til nasjonale prosjekt (IN) 3,0 8,0 5,0 omdømmemidler (LMD) 9,0 9,0 0,0 Områderettet innsats- arktisk landbruk 3 0,0 3,0 7,0 7,0 Inn på tunet 4 9,0 0,0-9,0 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 5 84,0 70,0-14,0 Bioenergiprogrammet 6 50,0 22,0-28,0 Skogbruk 194,0 204,0 10,0 Helse- og utviklingstiltak sau og geit 7 22,0 5,0 17,0-5,0 Forskning 48,0 53,0 5,0 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift 8 3,4 1,5-1,9 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 120,0 220,0 100,0 Investeringsstøtte til organisert beitebruk 9,0 11,0 2,0 Klima- og miljøprogram 16,0 18,0 2,0 Støtte til leveranse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon 0,0 1,0 1,0 Støtte til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap 11,0 11,0 0,0 Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen 1,0 1,0 0,0 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 44,0 44,0 0,0 SUM innvilgningsramme LUF 1200,9 10,0 1343,5 142,6 Rentestøtte 63,0 41,8-21,2 SUM innvilgningsramme inkl. rentestøtte 1263,9 10,0 1385,3 121,4 1) Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket omfatter i mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), 20 mill. kroner til fylkeskommunenes tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. I tillegg settes det av inntil 2 mill. kroner til evaluering av yrkesutdanningstilbudet innen landbruks- og gartnerfagene og kartlegging av samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene i 2012, gjennom omdisponering av udisponerte midler for ) Økningen i de bedriftsrettede BU-midlene skyldes økning i ramme på 10 mill. kroner, samt overføring av bedriftsrettede midler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv og Bioenergiprogrammet. For 2012 utgjør 30 mill. kroner av rammen administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av BU-ordningen. I tillegg utgjør forvaltningskostnader knyttet til lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen 1,46 mill. kroner av rammen. 3) Satsingen på områderettet tiltak - arktisk landbruk omfatter 3 mill. kroner i 2012, gjennom omdisponering av udisponerte midler for Midlene fordeles mellom de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene og videreføres på det nivået i 3 år. I tillegg overføres 4 mill. kroner til Sametingets midler til næringsformål til styrking av jordbruket i det samiske virkemiddelområdet. 4) Nasjonale prosjekt innen Inn på tunet vil fra 2013 støttes innenfor de sentrale BU-midlene som Innovasjon Norge forvalter.

12 12 5) Rammen økes med 8 mill. kroner til 92 mill. kroner i mill. kroner av rammen overføres til de bedriftsrettede midler innenfor de fylkesvise BU-midlene. 9,5 mill. kroner av den totale rammen utgjorde Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader med satsingene i I tillegg er i overkant av 8 mill. kroner avsatt til nasjonale omdømmeprosjekter. 6) Rammen foreslås økt med 5 mill. kroner til 55 mill. kroner i mill. kroner av rammen overføres til de bedriftsrettede midlene innenfor de fylkesvise BU-midlene. 6,1 mill. kroner av den totale rammen utgjør Innovasjon Norges administrasjons- og gjennomføringskostnader med programmet i ) Se Prop. 122 S ( ) tabell 7.6 for satsingene innenfor Helse- og utviklingstiltak sau og geit For 2012 avsettes det 5 mill. kroner fra omdisponerte midler til prosjektet Friske føtter. 8) 1,5 mill. kroner avsettes til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift i Avsetning til Sametingets midler til næringsutvikling er fra 2013 lagt under områderettet innsats- arktisk landbruk. Stiftelsen Matmerk Avsetningen til Matmerk økes med 3,5 mill. kroner til 52 mill. kroner i Økningen skal styrke revisjonsarbeidet i KSL, kompensere for lønns- og prisvekst og dekke behovet for kommunikasjons- og markedsføringsarbeid knyttet til Inn på tunet, herunder utvikling av nettportal. Til markedsføringen av Nyt Norge forutsettes det at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra fondene for omsetningsavgiftene. Rekruttering, likestilling og kompetanse Avsetningen til fylkeskommunenes arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket, videreføres med 20 mill. kroner i Det avsettes 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Gjennom omdisponering av udisponerte midler fra 2012 settes det av inntil 2 mill. kroner til evaluering knyttet til yrkesutdanningstilbudet innenfor landbruks- og gartnerfagene og kartlegging av samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Det vises til omtale av opprettelse av regionale næringsprogram i kapittel i prp S ( ). Fra 2013 vil BU-ordningen utvides i omfang til også å inkludere nye bedriftsrettede midler til bioenergi, samt bedriftsrettede midler innenfor satsingen på mat og reiseliv. Det vil bli gjort en revidering av eksisterende forskrift for forvaltning av BU-midlene i Avsetningen til de fylkesvise BU-midlene til bedriftsrettede tiltak økes med 65 mill. kroner til totalt 508 mill. kroner. Økningen inkluderer 55 mill. kroner som flyttes fra Bioenergiprogrammet og Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Utviklings- og tilretteleggingsmidlene som Fylkesmannen forvalter, videreføres med 60 mill. kroner. Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med mill. kroner også i Nivået for rentestøtteordningen er 50 prosent av "ST4X" (risikofri rente 3 år stat) i foregående kalenderår. Maksimalsats for rentestøtte videreføres på 4 pst. Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene. Sentrale bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Ansvaret for de sentrale BU-midlene er delt mellom Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet. Innovasjon Norge har ansvar for tilskuddsmidler til prosjekt og satsinger av overordnet nasjonal karakter, mens Landbruks- og matdepartementet har ansvar for omdømmemidler til diverse, satsinger, utredninger og evalueringer. Avsetningen til omdømmemidler videreføres med 9 mill. kroner. Avsetningen til Innovasjon Norge økes med 5 mill. kroner til 8 mill. kroner. Økningen ses i sammenheng med behovet for å følge opp nasjonal strategi for Inn på tunet, og for en avsetning til nasjonale prosjektere innenfor BU-ordningen generelt.

13 13 Områderettet innsats - arktisk landbruk Som et ledd i en mer områderettet innsats settes det av 3 mill. kroner i 2012 fra omdisponerte midler til satsing på arktisk landbruk. Midlene fordeles mellom de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene. Det foreslås at satsingen videreføres på dette nivået i 3 år. Avsetningen til Sametingets midler til næringsformål styrkes med 2 mill. kroner til 4 mill. kroner i 2013, og ses i sammenheng med den øvrige satsingen på arktisk landbruk. Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Dagens Lokalmatprogram, Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv og Utviklingsprogrammet for innlandsfiske slås sammen til en ordning på nasjonalt nivå - Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Det vises til Prop. 122 S ( ) for videre omtale av dette. Den samlede innsatsen innenfor Utviklingsprogrammet for lokalmat- og grønt reiseliv økes fra 84 til 92 mill. kroner for Som et ledd i opprettelsen av regionale bygdeutviklingsprogram vil 22 mill. kroner av rammen blir overført til bedriftsrettede tiltak innefor BU-ordningen. Det nye utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv vil omfatte nasjonalt arbeid med kompetanse og regionale kompetansenav, omdømmebygging, vekstsatsing for matbedrifter og tilskudd til forpliktende produsentnettverk. Inkubatorprogrammet i regi av SIVA, og prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av Matmerk videreføres og inngår også som en del av utviklingsprogrammet. Satsingen på grønt reiseliv omfatter markedsføring, temasatsinger og støtte til overordnede utviklingsprosjekter med vekt på produktutvikling, kompetanseheving og samarbeid. Videre vil en del temarettet innsats ligge i nasjonal ordning, for eksempel satsing på innlandsfiske, Mat langs nasjonale turistveier mv. Bioenergiprogrammet Avsetningen til Bioenergiprogrammet økes med 5 mill. kroner til 55 mill. kroner. I forbindelse med opprettelsen av regionale bygdeutviklingsprogram overføres 33 mill. kroner av den totale rammen til de fylkesvise BU-midlene gjennom en egen fordelingsnøkkel. Den nasjonale rammen for programmet settes til 22 mill. kroner. Skogbruk Avsetningen til skogbruk økes med 10 mill. kroner til 204 mill. kroner i Fordelingen av midlene til skogbruk vil gjøres etter drøftinger mellom partene i jordbruksoppgjøret, slik det er gjort de siste årene, i tråd med føringen i prp. 122 S ( ). Helse- og utviklingstiltak sau og geit Avsetningen til prosjektet Friskere geiter videreføres i 2013 med 15 mill. kroner. 4 mill. kroner av avsetningen er øremerket kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid. Det legges til grunn at prosjektet med dette sluttføres v/prosjekteier TINE og at 2013 er siste år prosjektet får støtte til sanering over jordbruksavtalen. Det legges ellers til grunn at kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd på 4 mill. kroner likevel kan videreføres. Avsetningen til prosjektet Friske føtter videreføres i 2013 med 2 mill. kroner. I tillegg avsettes det 5 mill. kroner til prosjektet i 2012 fra omdisponering av udisponerte midler i Forskning Avsetningen til forskning økes til 53 mill. kroner. For 2013 skal særlig forskning innen agronomiske fagområder for økt matproduksjon prioriteres.

14 14 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Midlene til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Innovasjon Norge. Avsetningen økes med 0,1 mill. kroner til 1,5 mill. kroner i Avsetningen er da justert opp i tråd med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Avsetningen til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) økes med 100 mill. kroner til totalt 220 mill kroner. Økningen på 100 mill. kroner er forbeholdt tilskudd til grøfting, mens bevilgningen til øvrige SMIL-tiltak videreføres med 120 mill. kr. Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter. Det kreves Miljøplan trinn 2 for å søke grøftetilskudd. Midlene forbeholdt grøfting fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Klima- og miljøprogram Avsetningen til nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak og informasjons- og utviklingstiltak slås sammen til et program, Klima- og miljøprogrammet. Temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer, skal inngå i programmet. Midlene skal gå til utredningsprosjekter og til informasjonstiltak på miljøområdet. Forvaltningen av programmet legges til SLF og fylkesmannen, og avtalepartene avtaler fordelingen i eget møte. Det settes av 18 mill. kr for Investeringsstøtte til organisert beitebruk Investeringsstøtte til organisert beitebruk kan, i tillegg til tradisjonelle fellestiltak i beitelagene, gå til støtte til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr eller tilsvarende utstyr for beitelag. Beitelagene må ha en helhetlig strategi for å redusere tap. Rammen økes med 2 mill. kroner til 11 mill. kroner i Elektronisk overvåkingsutstyr prioriteres i områder med store tap. Energieffektivisering i veksthusnæringen Det etableres et oppfølgingsprosjekt til Prosjektet Energirådgiving i veksthus, gjennom nytt 3-årig prosjekt i regi av Norsk Gartnerforbund. Det avsettes 1 mill. kroner per år i 3 år til prosjektet Energieffektivisering og redusert klimagassutslipp i veksthusnæringen, over LUF. Øvrige miljøvirkemidler over LUF Det innføres et pilotprosjekt på biogass med ramme på 1 mill. kroner i Satsingen i Verdensarvområdene videreføres med 3 mill. kroner i Midler til ordningen Utvalgte kulturlandskap videreføres med 8 mill. kroner for Midlene til utviklingstiltak innen økologisk landbruk videreføres med 44 mill. kroner i TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M. Tilskuddet omfatter følgende ordninger: 1. Som følge av klimabetinget svikt i plante- og honningproduksjon: Erstatning ved avlingssvikt Tilskudd etter vinterskader på eng Erstatning ved tap av bifolk og svikt i honningproduksjon 2. Erstatning for tap av sau på beite 3. Tilskudd ved kvalitetstap i epler grunnet rognebærmøll

15 15 Erstatningen ved avlingssvikt gis per vekstgruppe og foretak. Utbetalingene beregnes med grunnlag i en egenrisikoandel på 30 pst. per vekstgruppe. Samme egenrisiko gjelder også ved erstatning i honningproduksjon og for tap av bifolk. For alle delordningene er minsteutbetalingen kroner. Maksimal utbetaling for ordningen med avlingssvikt er kroner per vekstgruppe. Satsene fastsettes i forskrift og de årlige utbetalingene over ordningen vil variere med skadeomfanget. 5. MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. I situasjoner med overproduksjon kan det være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan tas ut. I slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene, med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet, iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen. Tiltakene utformes slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig, og at regulering skjer på billigste måte. Herunder forutsetter avtalepartene en nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsreguleringstiltak. Tiltakene skal virke konkurransenøytralt mellom samvirkemessige og ikke-samvirkemessige markedsaktører. Reguleringseksporten begrenses av WTO-bestemmelsene. Reguleringseksport bør, med unntak for meierisektoren, bare benyttes ved tilfeldige overskudd. Reguleringseksport kan bare unntaksvis benyttes for storfekjøtt. Det legges videre vekt på at mulighetene for økt markedsrettet eksport utvikles innenfor rammen av WTO-bestemmelsene. Det gis ikke anledning til å bevilge investeringstilskudd til reguleringsanlegg. 5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet. Markedsreguleringsansvaret er tillagt: TINE SA for melk Norske Felleskjøp BA for korn Nortura SA for kjøtt og egg I grøntsektoren omfatter markedsreguleringen epler og poteter, og ansvaret er tillagt Grøntprodusentenes Samarbeidsråd Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket Markedsregulator innen de enkelte sektorene, jf. kap. 5.1, skal framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent for avtalepartene før jordbruksforhandlingene, herunder bl.a.: Prisdifferensiering ut fra struktur- og distriktsmessige forhold. I hvor stor grad prisdifferensieringen er basert på kostnadsbetingede eller andre hensyn. Om prisfastsettingen bygger på tilstrekkelig oppdaterte kostnadskalkyler. En vurdering av om prisbetingelsene overfor produsent er transparente. Redegjørelsen må omfatte alle jordbruksråvarer som omfattes av markedsreguleringen, uavhengig av om det fastsettes målpriser eller ikke for råvarene.

16 5.2 Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk Omsetning av melkekvoter 16 Vedtak om inndragning av melkekvoter og prisfastsetting for den sentralt administrerte omsetningsordningen, fastsettes gjennom den tekniske jordbruksavtalen. Inndragning av melkekvoter finansieres med omsetningsavgift. For all ku- og geitmelkkvote omsatt gjennom den statlige omsetningsrunden for 2012, er prisen for salg av kvote til staten satt til kr 3,50, mens prisen for kjøp av kvote fra staten er satt til kr 2,50 per liter. For omsetningsrunden 2012, vil differansen som følger av ulike priser på salg og kjøp finansieres med omsetningsavgift. Ved omsetningsrunden høsten 2012 vil geitmelkkvote solgt til staten ikke bli solgt ut igjen Melkekvote til rovdyrutsatte områder Den eksisterende ordningen med tildeling av kumelkkvote ved omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder avvikles og erstattes av et nytt tiltak i den årlige omsetningsordningen. Det holdes av liter kumelkkvote årlig for kjøp av kvote knyttet til omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder. Prioriterte produsenter får gjennom tiltaket mulighet til å kjøpe kvote til prisen for statlig omsatt kvote, innen fristen 1. desember. Kvote som ikke blir solgt gjennom tiltaket, gjøres tilgjengelig for andre kjøpere samme år. Den videre utformingen av tiltaket ses i sammenheng med oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen oppnevnt av LMD og MD om Driftsomstilling grunnet rovvilt (2011). Behov for ytterligere regelverk for statlig salg av melkekvote til prioriterte produsenter vurderes høsten 2012 og fastsettes av LMD som et tillegg til denne avtalen. 5.3 Avsetningstiltak Tabell 5.1 Avsetningstiltak (Mill. kroner) Ordning Budsjett 2012 Budsjett 2013 Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk inkl. 12,0 21,5 rådgivning Andre avsetningstiltak for hagebruk og potet 3,9 3,9 Tilskudd til kadaverhåndtering 5,0 5,0 SUM 20,9 30,4 Tilskudd til kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk økes fra 12,0 mill. kroner i 2012 til 14 mill. kroner i Tilskudd til opplysningsvirksomhet for frukt, grønt og poteter og produsentrettet rådgivning potet på 7,5 mill. kroner slås sammen med kollektiv dekning av omsetningsavgift, og samlet bevilgning til kollektiv dekning omsetningsavgift for 2013 utgjør etter dette 21,5 mill. kroner. Bevilgede midler over delordningene avsetningstiltak hagebruk og potet og kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk tilføres Fondet for omsetningsavgifter, for å kunne bygge opp kapital til å gjennomføre ekstraordinære avsetningstiltak på epler og potet. Departementet kan foreta overføringer mellom de tre delordningene innenfor bevilgningen på underpost

17 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen Bevilgningen til underpost Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen m.v. økes med 9 mill. kroner fra 170 til 179 mill. kroner for PRISTILSKUDD 6.1 Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Driftssenteret stedfestes som hovedregel til den eiendommen der driftsbygningen ligger. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom. Dersom plasseringen av foretakets driftssenter i henhold til hovedregelen, ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, legges driftssenteret til driftsbygningen på den eiendommen der den produksjonen med størst andel av foretakets omsetning er plassert. Dersom det fortsatt ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket, skal driftssenteret legges til den landbrukseiendommen som har størst jordbruksareal. I tilfeller der plasseringen av foretakets driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger, eller plasseringen ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette annet driftssenter. 6.2 Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Grunntilskuddet for geitemelk videreføres uendret med 3,11 kroner per liter Distriktstilskudd melk Sonene for distriktstilskudd melk er fastsatt i Vedlegg 2. Foretak gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som beskrevet i kapittel 6.1.

18 18 Tabell 6.1 Distriktstilskudd for melk. Soner i henhold Sats 2012, kr/l Endring Sats 2013, kr/liter til vedlegg 2 A 1) 0,0 0,00 0,00 B 0,11 0,01 0,12 C 0,28 0,02 0,30 D 0,39 0,03 0,42 E 0,49 0,03 0,52 F 0,62 0,03 0,65 G 0,87 0,03 0,90 H 1,08 0,03 1,11 I 1,66 0,03 1,69 J 1,75 0,03 1,78 1) omfatter landet utenom sone B-J Omsatt foredlet melkeprodukt regnes om til melk nyttet i foredlingsprosessen etter omregningsfaktorer fastsatt i forskrift om kvoteordningen for melk. Mengde liter omregnet melk er grunnlag for beregning av tilskudd. Det kan gis tilskudd for inntil mill. liter melk. 6.3 Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Tabell 6.2 Grunntilskudd for kjøtt. Dyreslag Sats 2012, kr/kg Endring Sats 2013, kr/kg Sau og lam 3,81 0,0 3,81 Geit 5,15 0,0 5,15 Det skal ikke gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg. Fastsettingen av variasjonen i satsene skal gjøres én gang per år. Satsene for grunntilskudd fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon til avvik fra den fastsatte variasjonen av tilskuddet, ved store endringer i markedet for eksempel grunnet utbrudd av alvorlige dyresykdommer m.m Distriktstilskudd kjøtt Sonene for distriktstilskudd kjøtt er fastsatt i Vedlegg 3. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som beskrevet i kapittel 6.1.

19 19 Tabell 6.3 Distriktstilskudd for kjøtt Soner i henhold til vedlegg 3 Dyreslag Sats 2012, kr/kg Endring Sats 2013, kr/kg 1 Storfe, sau og geit 0,00 0,00 0,00 2 Storfe, sau og geit 4,55 0,00 4,55 3 Storfe, sau og geit 7,05 0,30 7,35 4 Storfe og geit 11,00 0,30 11,30 4 Sau 13,00 0,30 13,30 4 Gris 5,10 0,00 5,10 5 Storfe og geit 11,60 0,30 11,90 5 Sau 13,50 0,30 13,80 5 Gris 5,40 0,00 5,40 Agder-fylkene, Gris 1,10 0,00 1,10 Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Kylling og kalkun 0,20 0,00 0,20 For utbetaling av distriktstilskudd med grunnlag i sone 4 og 5, er det et krav at både produsenten og slakteriet har sin beliggenhet i Nord-Norge. Det kan likevel utbetales distriktstilskudd etter satsene i disse sonene dersom transport av slaktedyr til slakteri i Nord-Norge ville være i strid med Mattilsynets regelverk for transport av levende dyr. Dersom en produsent har mottatt gris, små- eller storfe fra en sone med lavere tilskuddssats, beregnes distriktstilskuddet ut fra den laveste tilskuddssonen, med mindre tilskuddsmottakeren senere har disponert og fôret fram mottatt gris og småfe i minst to måneder, kalv i minst tre måneder og øvrig storfe i minst seks måneder før slakting. Det kan gis tilskudd for inntil 186 mill. kg kjøtt Distriktstilskudd egg Tabell 6.4 Distriktstilskudd for egg Område Sats 2012, kr/kg Endring Sats 2013, kr/kg Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og 0,45 0,00 0,45 Hordaland Nord- og Sør-Trøndelag 0,22 0,00 0,22 Nordland, Troms og Finnmark 1,05 0,00 1,05 Det kan gis tilskudd for inntil 44 mill. kg egg. 6.4 Tilskudd til norsk ull Statens landbruksforvaltning skal etter forslag fra Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund fastsette kvalitetsklasser for klassifisering av norsk ull. Grunnlaget for tildeling av tilskudd til ull omfatter også ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for differensiering av satsene mellom kvalitetsklasser. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet til norsk ull videreføres med 31,00 kr per kg for 2013.

20 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Vilkårene for å kunne motta tilskudd til grønt- og potetproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Definisjoner Frukt: Epler, pærer, plommer, kirsebær og moreller til konsum og konservesmarkedet. Bær: Jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær til konsum og konservesmarkedet. Veksthusgrønnsaker: Tomat, slangeagurk og salat til konsummarkedet (inkl. salat på friland). Poteter: Matpotet: rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frembys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking. Tilskuddsberettigede områder: Soner for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. kapittel Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge gis for poteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Omsetningsledd: Fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning. Godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Jordbruksforetak kan godkjennes som omsetningsledd for epler/pærer til press etter forskrift om tilskudd til fruktlager og godkjenning av omsetningsledd. Bestemmelsene omfatter både press av egen frukt og epler/pærer fra andre jordbruksforetak Grunnlag for tilskudd Grunnlaget for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, er produkter som er levert i perioden året før utbetalingsåret. Det er en forutsetning for utbetaling at kvantumet i årsoppgave fra omsetningsleddene samsvarer med eller er større enn kvantumet i søknaden. Foretak som søker om distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og som samlet leverer under følgende minstekvantum, er ikke tilskuddsberettiget: Tabell 6.5 Minstekvantum distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker Produkt Minstekvantum Frukt kg Bær kg Samlet for tomat og slangeagurk kg Salat stk Satser Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge er kr 1,20 per kg matpotet. Distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker differensieres mellom grupper av produkter og soner, og er satt lik null over maksimalt kvantum for den enkelte produktgruppe. Tilskuddet til tomat, slangeagurk og salat avgrenses i tillegg av et maksimalt beløp per foretak. Maksimalbeløpet er differensiert mellom soner, og gjelder produksjon av grønnsaker sett

21 under ett. Ved ulike satser innenfor en produktgruppe med felles maksimalkvantumsavgrensing, prioriteres produkter med høyeste sats først ved tilskuddsberegningen. Tabell 6.6 Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker 1 Intervall 21 Arealsoner og sats i kroner per kg/stk. Produksjon Fra Til Epler 1,62 2,17 2,17 2,17 4,75 Pærer 1,62 2,17 2,17 2,17 4,75 Plommer kg 1,62 2,17 2,17 2,17 4,75 Kirsebær 1,62 2,17 2,17 2,17 4,75 Moreller 2,55 3,09 3,09 3,09 5,71 Epler/pærer til press ingen avgrensing 1,62 1,62 1,62 1,62 1,62 Bær kg 1,37 1,37 1,37 3,15 3,15 5,19 5,19 Tomat kg 1,27 1,27 1,27 2,55 2,55 3,82 3,82 Slangeagurk kg 0,75 0,75 0,75 1,50 1,50 2,25 2,25 Salat stk. 0,47 0,47 0,47 0,93 0,93 1,38 1,38 Maksimalbeløp grønnsaker Maksimalbeløp frukt og bær 1) For utbetaling i ingen avgrensning 6.6 Frakttilskudd Tabell 6.7 Frakttilskudd, mill. kroner 1 Ordning Frakttilskudd for slakt 130,0 130,0 Frakttilskudd for egg 8,0 8,0 Frakttilskudd kraftfôr Frakttilskudd korn 81,0 99,0 119,0 85,5 SUM 318,0 342,5 1. For frakttilskuddene er det fastsatt overslagsbevilgninger, og forbruket over ordningene kan derfor endres i samsvar med endringer i tilskuddsberettiget kvantum. Innfrakttilskudd slakt utbetales til slakteri og utmåles på basis av avstand fra produsent til nærmeste aktuelle slakteri for dyreslaget. SLF fastsetter nærmere bestemmelser om tilskudd for opplastingskostnader knyttet til transporten og innfrakttilskudd for slakterianlegg med mindre årlig slaktekvantum enn tonn.

22 Tabell 6.8 Gjennomsnittlige tilskuddssatser per dyr i 2013 for innfrakttilskudd kjøtt for slakterier med hhv. større og mindre årlig slaktekvantum enn tonn. Tall i kroner per dyr 1). 22 Sats i kr per dyr 2013 Produkt Slakterier med slaktekvantum > tonn Slakterier med slaktekvantum < tonn Sats per gris 10,71 39,58 Sats per småfe 31,76 33,63 Sats per storfe 251,24 394,00 1. I Forskrift om satser for innfrakt av slakt er tilskuddssatsene fastsatt i kr per dyr per dyreslag. Ved leieslakt mellom slakterier utmåles tilskuddet ut fra det anlegg som avregner slaktet. Tilskuddet gis også for innfrakt av dyr som leieslaktes for retur til produsent. Innfrakttilskudd slakt gis ikke for transport innenfor en null-sone på 50 km rundt hvert slakterianlegg for anlegg med årlig slaktevolum større enn tonn. Tilsvarende gis det ikke kompensasjon for ferge- og bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne nullsonen. Tabell 6.9 Tilskuddssatser for frakt av egg fra produsent til nærmeste eggpakkeri (innfrakt egg). Tall i kroner per kg Sone km-avstand 1) Sats 2013, kr/kg Landet Tillegg i Nord-Norge ,00 0, ,08 0, ,13 0, ,17 0, ,23 1, ,28 1,38 6 over 350 0,31 1,58 1) Som grunnlag for utbetaling av tilskudd fastsetter Statens landbruksforvaltning sone for hver enkelt kommune, basert på gjennomsnittlig avstand fra kommunen til nærmeste eggpakkeri som er listeført hos Statens landbruksforvaltning. Strekninger med ferge i fraktruta gis to sonetillegg pr. ferge begrenset til to ferger. For kommuner hvor det nyttes fergetransport bare fra en del av kommunen, kan denne delen legges i en avvikende sone.